NO339504B1 - Balanseledd - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører balanseledd for stoler, sofaer og lignende sitteanordninger. Med balanseledd menes et bevegelig ledd som sammenføyer to elementer, slik at disse kan dreies om et balansepunkt eller likevektspunkt i forhold til hverandre.

Det finnes et antall løsninger for å få stoler eller stolseter til å vippe mellom to eller flere posisjoner. Setedelen kan være hengslet i forkant og ligge an mot fjærer, slik at setet vipper nedover når det belastes ved at noen setter seg. Denne løsningen er mest egnet i lenestoler hvor ryggen og armlenene er fast montert og støtter brukeren som vipper bakover og ned i stolen. En slik løsning vil få brukeren til å synke ned i stolen og kan gi en behagelig følelse av å synke ned i stolen. Imidlertid kan den gi problemer når vedkommende skal komme seg opp, siden man da gjerne har en nedoverrettet vinkel på lårene fra knærne mot hoftene.

Imidlertid finnes det andre enklere løsninger som er egnet for lettere stoler, for eksempel brukt i konferansesaler eller på mer eksklusive spisestoler. På slike stoler er setet dreibart festet om en akse som ligger på tvers under setet, slik at brukeren som sitter på stolen, ved vektforskyvning, kan vippe setet fremover eller bakover. For at brukeren ikke vipper ukontrollert frem og tilbake kan innfestingen være for-bundet med en fjæringsinnretning, slik at brukeren presser stolen ut av en like-vektsposisjon hvor setet står hovedsakelig vannrett. Disse stolene må også ha en form for sperre, slik at setet bare vipper ut til en bestemt vinkel og ikke tipper over ende ved et uhell. Slike stoler er relativt behagelige å sitte i, men kan gi ubehage-lige støt hvis man lener seg forover eller bakover så raskt at stolen vil slå mot sper-ren.

Det finnes også løsninger hvor stolen danner likevektspunkt i forskjellige vinkler ved roterende forbindelser mellom elementer av et sentralt stolben. I tillegg finnes det løsninger hvor setet eller setet og ryggen skyves ved hjelp av skinnesystemer og/eller hengslede armer, mellom sittende og mere liggende posisjoner. Slike stoler har gjerne et omfattende system med et antall deler som virker i forhold til hverandre, og vil derfor ofte være kostbare for forbrukeren. Samtidig kan det være en omfattende prosess å bytte ut slitasjedeler i forbindelse med vippefunksjonen, slik at brukeren velger å kaste stolen fremfor å reparere denne, siden reparasjon kan være kostbart.

US 2,184,988 A beskriver et balanseledd omfattende første og andre beslag 5, 30, minst en elastisk pakning 45 og en dreiebolt 25. Den elastiske pakningen er an bragt mellom beslagene slik at disse presses sammen når balanseleddet vippes. Pakningene er anbragt med en avstand til hverandre og til sideflatene på beslag og annet slik at disse har mulighet til å utvide seg når de presses sammen.

WO 88/05276 Al viser også et ledd hvor minst en elastisk pakning 8a, 8b anbragt mellom en stiv plate 2 med monteringsmidler 3 for feste til et stolben og et støtt-ende middel 6 egnet for feste til et stolsete. Platen 2 kan vippes i forhold til det støttende middelet 6, hvorved pakningene 8a, 8b presses sammen. Pakningene kan utvide seg når de presses sammen.

WO 85/05018 viser et ledd hvor elastiske pakninger 3, 4 er anbragt mellom en ski-ve 12 og en plate 1 eller mellom platen 1 og en seteramme 5. Pakningene 3, 4 vil presses sammen og utvide seg sideveis når de forskjellige elementene vippes i forhold til hverandre.

US 4,247,072 viser også et vippeledd hvor tre gummiblokker 29, 30, 31 er anbragt på hver side av en sokkel. Det er lagt inn tilstrekkelig plass mellom blokkene til at de kan utvide seg sideveis når stolen vipper.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et balanseledd som gir en bedre komfort enn kjente dreibare ledd. Det er også en hensikt å tilveiebringe et ledd som gir en behagelig vippebevegelse for brukeren av en stol eller annen sitteanordning forsynt med ledd i henhold til oppfinnelsen, samtidig som det kreves få enkeltdeler i balanseleddet for å oppnå en bevegelse i leddet som kjennes behagelig for forbrukeren.

Dette oppnås med et balanseledd i henhold til det vedlagte krav 1 og en stol, henholdsvis sofa, i henhold til de vedlagte krav 12 og 13.

For ytterligere å forklare oppfinnelsen, vil eksempler på fordelaktige utførelser bli beskrevet mer detaljert med referanse til de vedlagte tegningene hvor: Figur 1 viser et perspektiv ri ss av en første utførelse av et balanseledd i henhold til oppfinnelsen, i passiv posisjon. Figur 2 viser et perspektivriss av utførelsen av balanseleddet i fig. 1, i en belastet eller vippet posisjon.

Figur 3a viser et tverrsnitt sett ovenfra av vippleddet i fig. 1.

Figur 3b viser et sideveis tverrsnitt gjennom A-A i fig. 2a.

Figur 4a viser et sideriss av vippleddet i fig. 1.

Figur 4b viser et sideveis tverrsnitt gjennom B-B i fig. 3a.

Figur 5 viser et tverrsnitt tilsvarende A-A i fig. 2a av det belastede balanseleddet i figur 2. Figur 6 viser et eksempel på en stol med balanseleddet i figur 1, i to forskjellige vippeposisjoner. Figur 7 viser et perspektiv ri ss av en andre utførelse av et balanseledd i henhold til oppfinnelsen, i passiv posisjon. Figur 8 viser et perspektivriss av utførelsen av balanseleddet i fig. 7, i en belastet eller vippet posisjon.

Figur 9a viser et sideriss av vippleddet i fig. 7.

Figur 9b viser et sideveis tverrsnitt gjennom C-C i fig. 8a.

Figur 9c viser et tverrsnitt tilsvarende C-C i fig. 8a av det belastede balanseleddet i figur 8. Figur 10 viser et eksempel på en stol med balanseleddet i figur 7, i to forskjellige vippeposisjoner. Figur 1 viser et perspektivriss av en første utførelse av et balanseledd 1 i henhold til oppfinnelsen, i passiv posisjon. Balanseleddet 1 omfatter to beslag 2,3 som er

dreibart festet til hverandre ved hjelp av minst en dreiebolt 4. Ved å feste setedelen til det ene beslaget 2 og stolbendelen til det andre beslaget 3, vil setet kunne vippe i forhold til stolbenet ved hjelp av vippleddet. Figur 2 viser balanseleddet i en vippet posisjon.

Figur 3a til 4b viser forskjellige riss av utførelseseksempelet på et vippledd i henhold til oppfinnelsen. I tillegg til de to beslagene 2,3 og dreiebolten 4, omfatter balanseleddet minst en elastisk pakning 5 som er anbragt mellom de to beslagene nærliggende til dreiebolten.

Beslagene er utformet med en flat festeplate 21, 31 og to sidevegger 22, 23, 32, 33. Det første beslaget 2 har en bredere festeplate 21 enn det andre beslaget 3, slik at sideveggene 22, 23 til det første beslaget 2 kan anbringes utenpå sideveggene 32, 33 til det andre beslaget 3. Sideveggene 22, 32 og 23, 33 ligger fortrinns-vis an mot hverandre eller inntil hverandre, på en slik møte at det ikke skapes unø-dig friksjon på kontaktflatene mellom de to beslagene.

Den elastiske pakningen ligger an mot beslagenes festeplater 21, 31 og mot sideveggene 32, 33 til det smalere andre beslaget 3 ved dreiebolten 4. I den viste utfø- reisen omslutter pakningen 5 dreiebolten 4, se spesielt fig. 3b og 4b. Når beslagene 2,3 dreies eller vippes i forhold til hverandre, vil pakningen gradvis bli presset sammen på den ene siden av dreiebolten. Når pakningen presses sammen, se fig. 5, vil materialet søke utover i retning sideveggene for å kompensere for manglende plass mellom festeplatene. Siden pakningen hindres i å utvide seg, vil den gradvis gi økende motstand mot å presses sammen, slik at motstanden mot dreie- eller vippebevegelsen gradvis vil øke med økende utslag.

Når noen setter seg i en stol med et balanseledd i henhold til oppfinnelsen vil de merke at det gradvis blir tyngre etter hvert som utslaget i setet øker i stedet for at setet plutselig støter imot en kant eller anleggsflate som hindrer at stolsetet vipper for langt bakover. For å øke vippemotstanden i balanseleddet, kan den elastiske pakningen forspennes ved montering av balanseleddet, slik at det også i likevekts-posisjon er sammenpresset med en forhåndsdefinert spenningsgrad.

Det kan med fordel tilveiebringes et antall hull 24, 34 i festeplatene 21, 31 til beslagene 2, 3 for innfesting av henholdsvis setedel og stolben til balanseleddet, se fig. 1.

Figur 6 viser et sete 6 som er festet på et stolbenarrangement 7 ved hjelp av et balanseledd 1 i henhold til oppfinnelsen. Figuren viser setet i passiv ubelastet posisjon og i vippet posisjon, hvor balanseleddet er sammenpresset i bakkant mot ryggdelen av setet 6. Balanseleddet gir en god og pålitelig vippefunksjon til sittearrangementet 6,7 ved hjelp av få deler, samtidig som den sikrer en myk avslutning på vippebevegelsen. Siden balanseleddet har to festeplater 2,3 som vender mot henholdsvis setedelen og stolbendelen til sittearrangementet er det videre enkelt å oppnå en god og fast forbindelse mellom de forskjellige delene ved hjelp av bolter, skruer eller annet.

Balanseleddet kan med fordel innkapsles i et større beslag, slik at åpningen mellom de to bevegelige beslagene 2,3 ikke er tilgjengelig når balanseleddet er montert på en stol eller et sete i et sofaarrangement. Innkapslingen kan for eksempel skje ved at et av beslagene forlenges eller utvides med et kapselarrangement eller hus som omslutter det andre av beslagene på en slik måte at begge beslagene fortsatt kan festes til hver sin del av en setedel e.l. og en fotdel e.l.

I og med at balanseleddet kan festes ved bolter eller lignende, er det også mulig å demontere balanseleddet ved for eksempel vedlikehold eller hvis det er nødvendig å bytte ut deler av sittearrangementet. Dette gir en stol eller sofa med balanseledd i henhold til oppfinnelsen en lang levetid ved at det er hensiktsmessig å vedlikehol-de stolen eller sofaen fremfor å erstatte den, noe som gir en besparelse både for eieren av stolen eller sofaen og for miljøet ved at stolen eller sofaen får en lengre levetid. Figur 7 og 8 viser en andre utførelse av et balanseledd 101 i henhold til oppfinnelsen i henholdsvis ubelastet posisjon og dreiet belastet posisjon. Balanseleddet omfatter et første beslag 102 med festeplate 121 og sidevegger 122, 123, et andre beslag 103 med festeplate 131 og sidevegger 132, 133, elastisk pakning 105 og dreiebolter 104. For å hindre tilgang til åpningen mellom de to beslagene, kan et av beslagene 102 utvides og forlenges slik at det omslutter den elastiske pakningen 105 og det andre beslaget 103. En vil da ikke kunne se pakningen 105, da denne vil være kapslet inn i det forstørrede beslaget 102. Et slik forstørret beslag 102 vil også kunne omfatte festeorganer i form av hull eller utsparinger feste til et sete eller setearrangement. Fig. 9a viser et delvis tverrsnitt av balanseleddet, mens fig. 9b og 9c viser tverrsnitt langs C-C i fig. 9a i henholdsvis ubelastet og vippet, belastet posisjon. I denne utfø-relsen er det tilveiebragt et gjennomføringshull 125 i festeplaten 121 i tillegg til de mindre hullene 124 egnet for boltfeste av vippleddet til en setedel. Videre er en sokkel 108 ført gjennom gjennomføringshullet 125 og festet til den innvendige overflaten på festeplaten 131 til det andre beslaget 103, på en slik måte at sokkelen rager ut fra balanseleddet og dermed danner en festedel egnet for innfesting i et stolbenarrangement 107, se figur 10. En slik sokkel 108 gir en roterbar kobling til stolbenarrangementet, slik at en stol med et balanseledd som beskrevet her, både kan vippe setedelen og dreie om sin egen akse.

I den viste utførelsen er det tilveiebragt et gjenget hulrom 118 aksielt inn i sokke-lens endedel 119 egnet for å feste sokkelen til et stolbenarrangement 107 ved hjelp av et gjenget festeelement, slik som en bolt, skrue eller lignende. Sokkelen 108 anbringes i det viste eksempelet i stolbensøylen 117 og festes nedenifra til stolben-søylen ved hjelp av festeelementet (ikke vist).

Setearrangementet 106 festes ved hjelp av bolter eller lignende til festeplaten 121 i det første beslaget 102. Fig. 9b og 9c viser tverrsnitt av beslagene 102, 103, hvor man ser hvordan det første beslaget 103 vipper i forhold til det andre beslaget 102 ved belastning. Pakningen 105 vil presses sammen mellom festeplatene 121, 131 og vil dermed forsøke å utvide seg mot sideveggene 132, 133 til det andre beslaget 103. Siden sideveggene hindrer pakningen fra å utvide seg sideveis når den presses sammen, vil motstanden mot vippebevegelsen gradvis øke.

Selv om balanseleddene som er vist er åpne på en slik måte at pakningen anbragt i hulrommet mellom beslagene er tilgjengelig utenfra, er det også tenkelig å forsyne minst et beslag med ytterligere to sidevegger, slik at pakningen sperres inne i alle sideveis retninger. En kan for eksempel se for seg at det første beslaget, hvis to sidevegger vil ligge utenpå det andre beslagets sidevegger, er forsynt med ytterligere to sidevegger, slik at hulrommet mellom beslagene er helt avgrenset av sidevegger. Sideveggene kan også forstørres til å danne en form for hus rundt balanseleddet.

Det første utførelseseksemplet viser en pakning som omslutter en dreiebolt, mens det andre eksempelet viser en pakning som omslutter en sokkel. Det er imidlertid også mulig å anbringe mere enn en elastisk pakning i balanseleddet på en slik måte at hulrommet mellom festeplatene og sideveggene hovedsakelig er fylt av pakninger. For eksempel kan en se for seg en langstrakt pakning på undersiden av dreiebolten og en langstrakt pakning på oversiden av dreiebolten som ligger an mot hverandre og mot hver sin festeplate, korte pakninger som ligger på hver side av bolten eller sokkelen og dermed fyller hulrommet på hver sin side av bolten eller sokkelen, eller en kombinasjon av et antall pakninger som enten ligger an mot hverandre uten ytterligere festemidler eller er festet i hverandre med for eksempel lim, for å optimalisere forholdet mellom elastisitet og stivhet i pakningsarrange-mentet.

Det er også mulig å optimalisere dreiemotstanden i hver retning med å forme den elastiske pakningen med en smalere eller tynnere side og en bredere eller tykkere side.

Selv om det i beskrivelsen er angitt at balanseleddet festes til setearrangement og stolbenarrangement ved frigjørbare festeelementer, som f.eks. bolter, er det også mulig å feste balanseleddet mellom setearrangement og stolbenarrangement på en ikke-frigjørbar måte, slik som ved sveising, liming, lodding eller annet.

Claims (13)

1. Balanseledd (1, 101) egnet for innfesting mellom et setearrangement (6, 106) og et stolbenarrangement (7, 107), balanseleddet omfatter første og andre beslag (2, 3, 102, 103), minst en elastisk pakning (5, 105) og minst en dreiebolt (4, 104), beslagene (2, 3, 102, 103) er dreibart festet til hverandre ved hjelp av den minst ene dreiebolten og den minst ene elastiske pakningen er arrangert mellom beslagene, karakterisert vedat pakningen er arrangert slik at den hindres fra å utvide seg.

2. Balanseledd (1, 101) i henhold til krav 1, hvor beslagene (2, 3, 102, 103) er utformet med festeplate (21, 31, 121, 131) og sidevegger (22, 23, 32, 33, 122, 123, 132, 133) på en slik måte at sideveggene (22, 23, 122, 123) til det første beslaget kan arrangeres utenpå sideveggene (32, 33, 132, 133) til det andre beslaget (3, 103).

3. Balanseledd (1, 101) i henhold til krav 1 eller 2, hvor festeplaten (21, 121) til det første beslaget (2, 102) er bredere enn festeplaten (31, 131) til det andre beslaget (3, 103), på en slik måte at sideveggene (22, 23, 122, 123) til det første beslaget (2, 102) er arrangert utenpå sideveggene (32, 33, 132, 133) til det andre beslaget (3, 103).

4. Balanseledd (1, 101) i henhold til et av kravene 2 til 3, hvor pakningen (5, 105) ligger an mot festeplatene (21, 31) og sideveggene (32, 33).

5. Balanseledd (1, 101) i henhold til et av kravene 1 til 4, hvor pakningen (5, 105) forspennes ved montering i balanseleddet.

6. Balanseledd (1, 101) i henhold til et av kravene 2 til 5, hvor balanseleddet omfatter flere elastiske pakninger som ligger an mot hverandre og mot hver sine festeplater.

7. Balanseledd (1, 101) i henhold til et av kravene 1 til 6, hvor sideveggene (22, 23, 32, 33, 122, 123, 132, 133) er forsynt med sammenpassende hull (25, 35, 125, 135) egnet for gjennomføring av minst en dreiebolt (4, 104).

8. Balanseledd (1, 101) i henhold til et av kravene 1 til 7, hvor minst en festeplate (21, 121, 31, 131) omfatter hull (24, 124) for innfesting i et setearrangement (6, 106) eller et stolbenarrangement (7, 107).

9. Balanseledd (1, 101) i henhold et av kravene 2 til 8, hvor festeplaten (131) til et av beslagene (103) omfatter et gjennomføringshull (125) og hvor det til den innvendige overflaten til det andre av beslagene (102) er festet en sokkel (108) som rager ut gjennom gjennomføringshullet (125).

10. Balanseledd (1, 101) i henhold til krav 9, hvor sokkelen (108) omfatter et hulrom (118) i endedelen (119) egnet for et festeelement.

11. Balanseledd (1, 101) i henhold til krav 9 eller 10, hvor sokkelen (108) omfatter et gjenget hulrom (118) i endedelen (119) egnet for et gjenget festeelement.

12. Stol omfattende et balanseledd i henhold til et av kravene 1-11.

13. Sofa omfattende et antall setearrangement montert til et stolbenarrangement ved hjelp av balanseledd i henhold til et av kravene 1-11.