NO339329B1 - Fremgangsmåte og apparat for å vekke en person - Google Patents

Description

I tilfelle en brann har personer i en bygning bare noen få minutter å unnslippe på uten å skades. På grunn av den korte rømningstiden, er det viktig at personene i bygningen får en tilstrekkelig varslingstid. De fleste innretninger som selges i sikkerhetsindustrien, bruker lydalarmer for å varsle personer i et bolighus. Imidlertid vil ikke disse innretningene hjelpe hørselssvekkede. Det er således et behov for en innretning som gir tilstrekkelig beskyttelse for hørselssvekkede i tilfelle en brannvarsling.

Når det gjelder å oppfylle publikums behov for tilstrekkelig brannvarslingsinnretninger, kan det være nødvendig å vurdere om den vanlige hørbare røkdetektor er mest egnet til å varsle en person om å begynne rømningen. Det er antatt at 17 % av amerikanere over 18 år har en eller annen form for hørselssvekkelse (35 millioner mennesker) og over 3 % av disse menneskene har en alvorlig hørselssvekkelse eller er døve [Lucas, 2004]. Følgelig er et stort antall amerikanere ute av stand til å oppfatte varsling i tilfelle brann i boligen fra den vanlige hørbare røkdetektor og antallet mennesker rundt i verden i tilsvarende situasjon er enda større.

Å vekke personer fra søvn er svært viktig siden de fleste dødsfall som følge av brann i bolighus oppstår under søvnperioden mellom klokken 11 om kvelden og 6 om morgenen. Selv om bare 20 % av brannene rapporteres så ha funnet sted under denne tidsperiode, oppstår nær 50 % av alle dødsulykker under dette tidspunkt [Ahrens, 2003].

Senere lovgivning, f.eks. "Americans with Disabilities Act" (ADA) har erkjent at hørselssvekkede personer har et problem ved varsling med hørbare brannalarmer. Som resultat må mange automatiske branndetekteringssystemer nå også varsle med en strobe i tillegg til en hørbar alarm for også å kunne gi en visuell indikasjon av brannalarmutløsningen.

Innretninger som bruker visuelle signaler for å varsle hørselssvekkede om en brann er kjent i faget. Eksempler på slike innretninger er beskrevet i US patentskrift 4 227 191 og 4 287 504. Disse innretningene kombinerer en detektor og en visuell alarm i en enkelt enhet. En annen visuell varselinnretning er beskrevet i US patentskrift 5 012 223. Denne innretningen påviser lyden fra en fjernrøkdetektor og aktiverer et lys som svar på dette. Visuelle alarminnretninger som disse, lider av den store ulempe ved at de ikke virker tilstrekkelig for å varsle en hørselssvekket person som sover.

Systemer som kombinerer taktil stimulering (f.eks. vibrasjoner og sengeristere) har vært foreslått for å løse dette problemet. En slik innretning er beskrevet i US patentskrift 4 380 759. Denne innretningen omfatter en vibrasjonsføler som er plassert ved siden av en røkdetektor. Når røkdetektoren aktiveres, vil vibrasjonen fra den hørbare alarm utløse en vibrasjon som forårsaker en mild irritering mot huden. Slike innretninger er tungvinte å bruke (spesielt når innretningen bare kan brukes ved et sted midlertidig, som i et hotellrom) ettersom brukeren må plassere senderenheten i fysisk kontakt med røkdetektoren som ofte er på et tak eller forøvrig vanskelig å nå. Andre innretninger for hørselssvekkede (f.eks. innretningen som beskrevet i US patentskrift 5 917 420) innebærer overføring av signaler fra en detektor til en møbelrister eller annen taktil stimmermgsinnretning. Slike innretninger er ganske kostbare og krever spesiell maskinvare. US patentskrift 5 651 070 beskriver en varselsinnretning som "lytter" etter lyder fra innretninger, f.eks. dørklokker og røkdetektorer og aktiverer en taktil stimulermgsinnretning i form av et armbåndsur. Denne innretning registrerer en ønsket audioalarm og sammenligner kontinuerlig den registrerte alarm med omgivelseslyder som registreres av en mikrofon. Irmretningen er tungvint å bruke ved at den krever at brukeren registrerer den ønskede lyd før bruk. Dette kan være et problem, f.eks. når en person ankommer et hotell sent på natten siden aktiveringen av røkdetektoralarmen for å foreta registreringen kan forstyrre andre gjester.

For å løse ovennevnte problem i forbindelse med slike innretninger, har søkeren av nærværende oppfinnelse foreslått et system som beskrevet i den samtidig søkte US 10/676 779, innlevert 2.oktober 2003 og med tittel "Method and Apparatus for Indicating Activation of a Smoke Detector Alarm". Dette system påviser et midlertidig mønster tilknyttet en lydrøkalarm og etter påvisning aktivere en taktil innretning, f.eks. en sengerister for å vekke en person.

Selv om dette systemet har vist seg svært effektivt, har prøvingen av systemet med en standard, konstant vibrerende sengerister som taktil innretning, avslørt at systemet bare er effektivt hos 76 % av de hørselssvekkede personer og bare i tilfelle 92 % av døve personer. På den annen side kunne hørende personer vekkes til sengeristeren med konstant vibrasjon opp til 95 % av tiden. Mangel på respons av hørselssvekkede og døve personer kan skyldes deres betingede respons til sengeristeren som en ikke-nødalarm.

Standard hørbar røkdetektor som er nødvarslingssystemet anbefalt av brannvesenet, viste seg å være effektivt for vekking av 58 % av hørselssvekkede personer og 0 % av døve personer. Den vektede gjennomsnittlige effektivitet per hørselsnivå for US-populasjonen ble funnet å være 84 %. Den visuelle varslmgsinmetning som anbefales av brannvesenet for hørselssvekkede ble funnet å være effektiv bare i 35 % av tilfellene for hørselssvekkede og 60 % for døve personer. Den visuelle varslmgsirmretning hadde en effektiv oppvåkning av mindre enn 35 % av hørselssvekkede og en vektet, gjennomsnittlig effektivitet over alle hørselsnivåer på 35 %. Selv om resultatene rapportert ovenfor er bare et lite statistisk eksempel, anses de uansett å være representative for resultatene som kan oppnås over at større prøvegrunnlag.

Standard hørbar røkdetektor som installeres i de fleste hjem i USA, ble funnet å være bare 84 % effektiv i alle hørselspopulasjoner når vektet over USA-populasjonen på grunnlag av hørselsevnen. Dette innebærer at 32 millioner mennesker ikke vil våkne til den standard hørbare detektor av 204 millioner amerikanere over 18 år. Mange røkdetektorprodusenter har allerede akseptert denne realitet og tar nå med en uttalelse i monteringsinstruksene at en riktig drevet aktivert hørbar alarm ikke vil være tilstrekkelig for å våkne en sovende person selv når den installeres for å oppfylle kravene til 85 dB ved 3 meter eller 15 dB over omgivelses-NFPA 72.

Et lavfrekvens, hørbart horn 400-500 Hz og omtrent på 85 dB ble prøvet med 36 personer med varierende hørselsevne. Av de 5 personer som ikke kunne høre, ble alle vekket av det lavfrekvente hørbare horn. Av de personene som kunne bare høre delvis, ble 92 % vekket av hornet, 35 % oftere enn med standard hørbart horn. Av de helt døve, ble 11 % vekket av hornet. Lavfrekvenshornet vekket effektivt en større andel av personer uansett høreevne enn standard lydhorn.

Det som kreves er en effektiv fremgangsmåte for å vekke døve og hørselssvekkede personer.

Ovennevnte problemer løses i stor utstrekning av et system som omfatter en taktil stimulermgsinnretning som tilveiebringer en ikke-konstant taktil stimulering for å vekke en person. Fortrinnsvis følger den taktile stimulering av taktil stimulermgsinnretningen samme midlertidige mønster som lydalarmen i røk/branndetektorer fremstilt etter 1996 som nevnt i National Fire Protection Association standard NFPA 72. Den taktile stimulermgsinnretning er en sengerister i foretrukne utførelser.

Den taktile stimulermgsinnretning kan brukes for å vekke en person av enhver årsak. I en utførelse kan den taktile stimulermgsinnretning kobles til en røk/branndetektor eller en karbonmonoksiddetektor. I en annen utførelse er den taktile stimulermgsinnretning koplet til en innretning som beskrevet i ovennevnte, samtidig søkte US patentsøknad som påviser en lydalarm fra en røkdetektor. I en annen utførelse kan den taktile stimulermgsirmretning koples til en vekkeklokke for å vekke en person på ønsket tidspunkt. I en annen utførelse kan den taktile stimulermgsinnretning koples til en dørklokke eller en telefon.

Den taktile innretning kan være koplet til et lys (fortrinnsvis en LED) som avtar og øker i intensitet med samme T-3 -mønster som vibratordelen av inmetningen. Selv om lyset dimmes under perioder tilsvarende "av"-delene av T3-mønsteret, vil lyset opprettholde en tilstrekkelig lysintensitet for å gjenkjenne en nødutgang fra rommet som innretningen er plassert i. I en annen utførelse er det tilveiebrakt to lys. Det første lys aktiveres i et T-3-mønster på tidspunktet hvor den taktile innretning er aktiv og det andre lys opprettholder en stabil intensitet som hjelp ved rømningsprosessen.

Den taktile innretning kan også koples til en innretning som produserer en lavfrekvent lyd. Den lavfrekvente lyd har vist seg å være effektiv for vekking av hørselssvekkede ved høyere frekvenser. Lavfrekvenslyden har fortrinnsvis en frekvens under 1500 Hz og mer foretrukket i området 300 Hz-600 Hz og mest foretrukket i området 400-500 Hz og repliserer T-3-mønsteret av den taktile inmetning.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en innretning for å vekke en hørselshemmet person som angitt i krav 1 og en fremgangsmåte som angitt i krav 12. Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende, der: Fig. 1 er et tidsskjema som viser det hørbare alarmmønster for røkdetektorer innstilt ifølge National Fire Protection Association standard NFPA 72. Fig. 2 er et blokkskjema av et system for å vekke en person ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 3 er et skjema av en del av den taktile stimulermgsirmretning på fig. 2. Fig. 4 er et blokkskjema av et system for å vekke en person ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen. Fig. 5 er et flytskjema som viser bruken av en mikrostyreenhet som danner del av systemet på fig. 4. Fig. 6 er et perspektivriss som viser et eksempel på et hus for en del av kretsen av systemet på fig. 4. Fig. 7 er et perspektivriss som viser et eksempel på et hus for en sengerister ifølge en utførelse av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet under henvisning til foretrukne utførelser av den taktile stimulermgsinmetning. Spesifikke detaljer er beskrevet for å tilveiebringe en grundig forståelse av oppfinnelsen. De foretrukne utførelser beskrevet her skal ikke forstås å begrense oppfinnelsen. For å gjøre forståelsen lettere, er enkelte fremgangsmåtetrinn skissert som separate trinn men disse skal ikke forstås nødvendigvis å være atskilt eller ha en bestemt rekkefølge ved utførelsen.

Som nevnt ovenfor har oppfinnerne oppdaget at en konstant vibrerende taktil stimulerende innretning er mindre enn optimal for å vekke personer, især hørselssvekkede eller døve personer, fra søvnen. Som resultat er det bestemt at bruken av en taktil stimulermgsinnretning på en ikke-kontinuerlig måte er bedre egnet for å vekke personer. National Fire Protection Association Standard NFPA 72 krever at røkdetektorer avgir lydalarmer med et gjentatt avbrutt mønster som vist på fig. 1 (fig. 1 viser to repetisjoner av det gjentatte, avbrutte mønster). Dette mønster kalles også her et T-3-mønster og kan beskrives som å bestå av tre korte "på"-perioder som hver er separert av en kort "av"-periode etterfulgt av en lengre "av"-periode. Lengden av de korte på- og av-perioder er angitt som 0,5 sekunder "på" +/- 10 % etterfulgt av 0,5 sekunder "av" +/- 10 %. Den lange "av"-periode er angitt som 1,5 sekunder +/- 10 %. Alternativt kan ovennevnte T3-mønster beskrives som å bestå av et ulikt antall "på"- og "av"-perioder av lik halvsekund (+/- 10 %)-varighet, dvs. en første "på"-periode, en første "av"-periode, et sekund "på"-periode, et sekund "av"-periode, en tredje "på"-periode og tre etterfølgende "av"-perioder.

Som svar på mangelen av effektivitet av den hørbare røkdetektor og den relative positive respons av sengeristeren, ble en ny inmetning brukt i prøvene. I denne innretning vibrerer en sengerister i samsvar med T-3-mønseret. Dvs. at sengeristeren vibrerer under delene av T-3-mønsteret som er "høy" eller "på" og vibrerer ikke under delene av T-3-mønsteret som er "lav" eller "av". Den taktile innretning ble prøvet på 60 personer med forskjellig hørenivå. Hver person, uansett hørselsnivå, våknet av innretningen.

Et blokkskjema over T-3-mønsteret med sengeristesystemet er vist på fig. 2. Et alarmsignal fra en røkdetektor (ikke vist på fig. 2) eller annen innretning blir sendt til en T-3-krets 110. Når alarmsignalet går, sender T-3-kretsen et signal som tilsvarer T-3-mønsteret vist på fig. 1. Signalet fra T-3-kretsen styrer en kraftfelteffekttransistor (FET) 120 (eller annen svitsjeinnretning, f.eks. et relé), slik at effekt blir tilført en sengerister 130 når signalet fra T-3-kretsen 110 er "høy". På denne måte blir sengeristeren 130 vibrert når T-3-mønsteret er "høyt" og ikke vibrerer når T-3-mønsteret er lavt.

Et detaljert kretsskjema av en foretrukket utførelse av systemet på fig. 2 er vist på fig. 3. En sengerister 230 er forbundet mellom den positive terminal av en krafttilførsel 240 og drenering av en kraft-FET 220. Kilden av kraft-FET 220 er koplet til den negative terminal av lo-afrforsyningen 240. Med dette arrangement blir det dannet en krets gjennom kraft-FET 220, slik at kraft blir tilført sengeristeren 230 når et tilstrekkelig positivt signal blir tilført porten av kraft-FET 220.

Porten av kraft-FET 220 reguleres av "messing"-utgangen (10) av en Motorola/Freescale MC 145018 ionerøk detektors integrert krets som typisk brukes for å drive et horn. Denne MC 145018 IC 211 er beskrevet i databladet MC145018/D (fra www.freescale.com/files/sensors/doc/data_sheetMC145018.pdf) hvis innhold det henvises til her. Normalt er utgangssignalet for horndriveren på pinnen 10 en høyfrekvens firkantbølge under "på"-delene av T-3-mønsteret. Ved å tilbakeføre "sølv"-utgangssignalet på pinnen 11 og utgangssignalet fra pinne 10 (via R3) til tilbakeføringsinngangene på pinne 8, holdes utgangssignalet på pinnen 10 i en konstant "på" tilstand under "på"-delene av T3-mønsteret.

I kretsen 210 på fig. 3, blir en aktiveringsinngang 250 fra en røkdetektor eller annen enhet koplet til pinne 2 som er "I/O"-pinnen av MC 154018 IC 211. Denne pinnen blir normalt brukt for å kople sammen flere enheter, slik at en rørpåvisning i en enhet vil utløse en alarm i alle enhetene. Naturligvis er det også mulig å bruke selve MC 145018 IC 211 for røkpåvisnmgsfunksjonen. De gjenværende forbindelser til MC 145018 IC 211 vist på fig. 3 er likefrem. Kraften til IC blir levert fra pinne 6 fra kraftkilden 260 og IC 211 er jordet ved pinnen 9. En tidsmotstand R2 (8,2 MQ anbefales) og en tidskondensator Cl (0,1 uF anbefalt) er koplet til pinne 7. Endelig er pinne 12 koplet til en kondensator C2 (også 0,1 uF anbefalt).

Som nevnt ovenfor blir aktiveringsinngangssignalet 250 fortrinnsvis generert av en røk/branndetektor. Imidlertid er oppfinnelsen ikke begrenset til dette og andre innretninger, f.eks. karbonmonoksiddetektorer, vekkerklokker, dørklokker, telefoner, osv. kan også brukes som kilde for aktivering av inngangssignalet 250. Oppfinnelsen kan også brukes med innretningen beskrevet i ovennevnte felles eide US patentsøknad som påviser lydalarm fra en røkdetektor.

Et blokkskjema over en annen utførelse 400 er vist på fig. 4. Denne utførelse styres av en mikrostyreenhet 410. Mikrostyreenheten 410 mottar et alarmsignal fra en innretning, f.eks. en rørdetektor, en krets for påvisning av en lydalarm fra en røk/branndetektor, f.eks. som beskrevet i ovennevnte felleseide US patentsøknad, en dørklokke, en telefon eller annen innretning (ikke vist på fig. 4). Alarmsignalet blir fortrinnsvis kontinuerlig vurdert når alarmtilstanden finnes. Med andre ord blir alarmsignalet, i tilfelle en røk/branndetektor, kontinuerlig bedømt mens røk eller brann blir påvist snarere enn bare bedømt når lydalarmsignalet genereres. Når det gjelder en telefon blir alarmsignalet kontinuerlig bedømt mens telefonen ringer og også periodene mellom ringesignalene. Når det gjelder en dørklokke blir alarmsignalet kontinuerlig bedømt mens dørklokken ringer.

Mikrostyreenheten 410 er koplet til et relé 420 som er forbundet mellom en krafttilførsel 430 og en taktil stimulermgsinnretning 440. Dette gjør at mikrostyreenheten 410 kan slå den taktile stimulermgsinnretning 440 på og av. Elektrisk styrte svitsjeinnretninger (f.eks. transistorer) utenom releet 420, kan brukes i andre utførelser. En første lysemitterende diode ("LED") 450 og en andre lysemitterende diode 460 kan også koples til mikrostyreenheten 410. Den første LED 450 lyser konstant mens alarmsignalet blir bedømt for å tilveiebringe lys for rømning fra et rom eller hjelpe en bruker i å iverksette andre tiltak (f.eks. ta en telefon, finne en lysbryter osv.). En fagmann vil forstå at også andre lystyper kan brukes i stedet for LED og at, avhengig av krafttilførselskravene for lysene, kople via et relé, en krafttransistor eller en annen elektrisk styrt svitsjeinnretning. Den andre LED 460 er strobet (enten på eller av eller fra en lystilstand til en dimmetilstand) mens alarmsignalet blir bedømt. Fortrinnsvis blir den andre LED 460 strobet i det samme T3-mønsteret hvor den taktile stimulermgsinnretning 440 blir aktivert. Et lavfrekvens lydhorn 470, fortrinnsvis omtrent 500 Hz, er også koplet til mikrostyreenheten 410. Lavfrekvenshornet 470 er også fortrinnsvis aktivert i samme T3 -mønster hvor den taktile stimmermgsinnretning 440 er aktivert.

Bruken av utførelsen 400 vil bli beskrevet under henvisning til flytskjemaet 500 på fig. 5. Mikrostyreenheten 410 bestemmer om et alarmsignal blir påvist ved trinn 510. Hvis det ikke finnes noe alarmsignal, gjentar mikrostyreenheten trinn 510 inntil et alarmsignal blir påvist. Når et alarmsignal blir påvist, slår mikrostyreenheten 410 først LED 450 på ved trinn 520. Deretter aktiverer mikrostyreenheten 410 den andre LED 460, lavfrekvenshornet 470 og den taktile stimulermgsinnretning 440 (ved å styre LED 420) i et ikke-kontinuerlig eller avbrutt mønster, ved trinn 530. Fortrinnsvis er det avbrutte mønster T3-mønsteret beskrevet her. Mikrostyreenheten 410 bestemmer deretter om alarmsignalet fremdeles blir bedømt ved trinn 540. Hvis alarmsignalet blir bedømt, hopper mikrostyreenheten 410 til trinn 530 og fortsetter å aktivere den andre LED 460, lavfrekvenshornet 470 og den taktile stimuleringsinnretning 440 i det ikke-kontinuerlige mønster. Hvis alarmsignalet ikke lenger blir bedømt, slår mikrostyreenheten 410 den første LED 450 av ved trinn 550 og hopper til trinn 510.

I ovennevnte utførelse blir den andre LED 460 og den taktile stimulermgsinnretning 440 alltid aktivert for minst en komplett periode av det ikke-kontinuerlige mønster selv om alarmsignalet avsluttes før fullføringen av den ikke-kontinuerlige mønsterperiode. Imidlertid kan mikrostyreenheten 410 i andre utførelser være programmert for å avslutte aktiveringen av den andre LED 460 og den taktile stimulermgsinnretning 440 så snart alarmsignalet ikke lenger bedømmes. I andre utførelser kan også mikrostyreenheten 410 være programmert for å aktivere første og andre LED 450, 460, hornet 470 og den taktile stimulermgsinnretning 440 i en bestemt tidsperiode eller inntil brukeren deaktiverer inmetningen.

Som nevnt ovenfor er et alternativ til to-LED-utførelsen vist på fig. 4 og 5 en utførelse med en enkelt LED. I en slik utførelse lyser LED sterkt når den taktile stimulermgsinnretningen er aktiv og er dimmet (men fremdeles tilstrekkelig lys for å gi lys for å gjøre det lettere å rømme fra rommet eller iverksette andre tiltak) når den taktile stimulermgsinmetning ikke er aktiv (f.eks. under "av"-periodene av T3 eller et annet ikke-konitnuerlig mønster).

Fig. 6 og 7 er perspektivriss av husene 600, 770 hvor utførelsen beskrevet på fig. 4 kan være omsluttet. Huset 600 er fortrinnsvis tilpasset for plassering på et bord, 610, f.eks. et nattbord. Mikrostyreenheten 410, releet 420, krafttilførselen 430 og lavfrekvenshornet 470 er alle plassert i huset 600. Den første LED 450 er anbrakt bak et plastdeksel 650 for å gi lys i alle retninger for rømning. Den andre LED 460 er anbrakt bak det gjennomsiktige brannsymbol 660 (alternativt kan den andre LED 460 også anbringes i huset 650). Huset 600 omfatter også en klokke 690 og tilhørende styreknappanel 691 og kan følgelig også tjene som en vekkerklokke i enkelte utførelser. Fig. 7 viser et sengeristehus 770 som er koplet til releet i huset 600 av en elektrisk kabel (ikke vist på fig. 6 eller 7).

Ovennevnte utførelser er beskrevet for illustrasjonsformål og skal ikke forstås å begrense oppfinnelsen. Mange modifikasjoner av ovennevnte utførelser vil lett fremgå for en fagmann. F.eks. kan en annen taktil stimulermgsinnretning enn en sengerister brukes. Alternativt kan svitsjeinnretninger som f.eks. releer, solenoider og andre typer svitsjeinnretninger brukes i stedet for effekt FET for å styre aktiveringen av sengeristeren. Lyclinnretninger, f.eks. en lavfrekvens summer kan også brukes i stedet for lavfrekvenshornet nevnt her. Videre kan også andre ikke-kontinuerlige eller avbrutt gjentagende mønstre brukes i stedet for T-3-mønsteret. F.eks. kan et gjentagende, avbrutt mønster som består av flere enn "på"-perioder enn "av"-periodene (eller alternativt korte og lange "på"-perioder avbrutt av korte "av"perioder) også brukes. Det skal forstås at det med støtte i beskrivelsen kan konstrueres andre utførelsesformer, som ikke avviker fra omfanget av oppfinnelsen som definert i de etterfølgende patentkrav.

Claims (17)

1. Irmretning for å vekke en hørselshemmet person, hvor innretningen omfatter: en krets for å generere et drivsignal som svar på et alarmsignal, en elektrisk styrt svitsj einnretning med en styreinngang, en lo-afttilførselsinngang og en krafttilførselsutgang, idet lo-afttilførselsinngangen er koplet til en kraftkilde, styreinngangen er koplet for å motta drivsignalet fra kretsen, og en sengerister koblet til krafttilførselsutgangen av den elektrisk styrte svitsj einnretning , der sengeristeren er konfigurert til å produsere en taktilstimulering korresponderende med drivsignalet, der en person som føler den taktile stimulering vekkes,karakterisert vedat driversignalet har et repeterende avbrutt mønster inkludert flere «på» -perioder og flere «av» -perioder, hvor - en av periodene i «av» -perioden er av en varighet forskjellig fra minst en av periodene i «på» -perioden og minst en av de andre periodene av «av» - perioden; eller - en av periodene i «på» -perioden er av en varighet forskjellig fra minst en av periodene i «av» -perioden og minst en av de andre perioder i «på» -perioden.

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den elektrisk styrte svitsjeinnretning er en transistor.

3. Irmretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den elektrisk styrte svitsjeinmetningeretrelé.

4. Irmretning ifølge krav 1,karakterisert vedat kretsen omfatter en prosessor.

5. Irmretning ifølge krav 4,karakterisert vedat prosessoren er en mikrostyreenhet.

6. Irmretning ifølge krav 1,karakterisert vedat alarmsignalet er kontinuerlig aktivt under et alarmtilfelle.

7. Irmretning ifølge krav 1,karakterisert vedat minst en "av"-periode har en varighet som er forskjellig fra en varighet av minst en annen "av"-periode.

8. Irmretning ifølge krav 1,karakterisert vedat det gjentatte, avbrutte mønster omfatter flere T3-mønstre.

9. Innretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter en lavfrekvensavgiver forbundet til den elektrisk styrte svitsj einmetning, idet avgiveren produserer en hørbar lyd under 1500 Hz.

10. Innretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter et første lys regulert av drivsignalet.

11. Irmretning ifølge krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter et andre lys koplet til kretsen, idet kretsen er videre konfigurert for å slå på det andre lys mens alarmsignalet er aktivt.

12. Fremgangsmåte for å vekke en person, omfattende trinnene: å påvise et alarmsignal som signaliserer nærværet av en hendelse som personen skal varsles om, og å tilveiebringe en taktilstimulering ved bruk av en sengerister for personen ved å detektere alarmsignalet hvorved personen blir vekketkarakterisert vedat taktilstimulering har et repeterende avbrutt mønster inkludert flere «på» -perioder og flere «av» -perioder, hvor - en av periodene i «av» -perioden er av en varighet forskjellig fra minst en av periodene i «på» -perioden og minst en av de andre periodene av «av» - periodene; eller - en av periodene i «på» -perioden er av en varighet forskjellig fra minst en av periodene i «av» -perioden og minst en av de andre perioder av «på» -periodene.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat minst en "av"-periode har en varighet som er forskjellig fra en varighet av minst en annen "av"-periode.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat det gjentatte, avbrutte mønster omfatter flere T3-mønstre.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat den videre omfatter trinnet med å aktivere en lavfrekvens lyclinnretning i et avbrutt mønster ved påvisning av alarmsignalet, idet lavfrekvenslyclinnretningen produserer en lyd ved en frekvens under 1500 Hz.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat den videre omfatter trinnet med å slå på et første lys under en tidsperiode hvor alarmsignalet er aktivt.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat den videre omfatter trinnet med å modifisere en intensitet av et andre lys i et gjentagende avbrutt mønster under en tidsperiode hvor alarmsignalet er aktivt.