NO338456B1

NO338456B1 - Fôringshylse og fremgangsmåte for fremstilling av fôringshylser fra mineralull

Info

Publication number: NO338456B1
Application number: NO20055453A
Authority: NO
Inventors: Harald Ligtenberg; Anton Zysik; Jens Meyer; Volker Albrech
Original assignee: Saint Gobain Isover
Priority date: 2003-04-17
Filing date: 2005-11-17
Publication date: 2016-08-15
Also published as: CA2522981A1; ES2288256T3; RU2335690C2; KR20060010747A; WO2004091910A1; UA85052C2; ATE364502T1; BRPI0409438B1; JP2006525885A; CN1774340A; DE10317937A1; EP1617996A1; NO20055453L; KR101085959B1; BRPI0409438A; EP1617996B1; US20060141177A1; DE602004006986T2; DE602004006986D1; DK1617996T3

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av foringshylser fra mineralull ifølge ingressen i krav 1, og oppfinnelsen angår også foringshylser som inneholder et spolt ikke-vevet flor laget av mineralull med et herdet bindemiddel.

Foringshylser av denne typen anvendes ofte til å isolere rørledninger for å minimalisere energitap, f.eks. i oppvarming og bruksvannledninger. Isolasjonslaget av slike foringshylser produseres generelt ved spoling av et ikke-vevet flor laget av mineralull oppå en dor av en spole, og som forklart i DE 35 36 174 Cl, kan ha en ytterligere ekstern laminering av et tynt metallblikk. Ved hjelp av denne lamineringen, som vanligvis er et tynt aluminiumsblikk, oppnås vanligvis en forbedring i foringshylsens trykkstyrke, særlig i den radielle retningen. Videre tilveiebringer metallamineringen også et dryppvern mot ethvert løst fibermateriale som eventuelt er tilstede i foringshylsen.

Slike vanlige foringshylser for isolering av rørledninger har blitt prøvd og testet, men særlig prosesstrinnene for påføring av metallamineringen medfører relativt stor anstrengelse og er relativt kostbar. Hvis man på den ene siden kan unnvære metall-lamineringen, så er dette forbundet med problemet med en eventuelt økt akkumulering av støv, og samtidig en forverret følelse og styrke av foringshylsen.

I et ytterligere bruksområde anvendes også foringshylser av denne typen for å redusere lydnivået i rørledningssystemer, f. eks. i oppvarmingsinstallasjoner (skorsteinssystemer) eller ventilasjonssystemer. Her gjelder det spesielt i stor grad å oppheve lydenergien av de gjennomstrømmende gassene, av lydbølgene som blir reflektert og absorbert på en egnet måte. Til nå er rørene og rørsystemene som transporterer gass tilveiebragt i området av foringshylsen med normalt empirisk definerte åpninger, hvorigjennom gassen kan ekspandere inn i rommet mellom røret og et eksternt hus. Siden dette rommet er fylt med en pakking av mineralull, er gassvingningene og derfor også lydbølgene effektivt dempet.

Den lydnivåreduserende effekten opprettholdes selvfølgelig bare så lenge mineralullfyllingen er tilstede og fyller stort sett rommet tillagt den fullstendig. Siden mineralull imidlertid består av et stort antall fibre bundet til hverandre ved hjelp av bindemidler, kan denne indre bindingen bli oppløst, spesielt i tilfellet av mekanisk virkning eller ellers av gasstrømmen, slik at enkelte fibre kan vandre ut av bindingen. Dette bør forhindres med hensyn til en reduksjon i lydnivåreduksjonen, men fordi også fiberfragmentene ikke må drives ut med gassene, for å unngå en ukontrollerbar kontaminasjon og forurensning av miljøet og til slutt også helserisikoer.

Ett eksempel på en slik foringshylse er forklart i DE 31 44 193 Al. Denne kjente foringshylsen har et isolasjonslag av mineralull, som er dannet av et ikke-vevet flor som, på den måten som er vanlig i fremstillingen av foringshylser, har blitt spolt over en spoledor som, etter at mineralfiberforingshylsen har blitt fjernet, etterlater en passasjeåpning for røret. For å beskytte foringshylsen og spesielt den ytre periferiske overflaten mot mekanisk ødeleggelse og derfor for å unngå fiberbrudd eller fiberavgivelse, er denne kjente foringshylsen også gitt en kappe av et vevet glasstoff. Denne kappen har også en redusert diameter sammenlignet med isolasjonslaget, slik at isolasjonslaget er tilstede i en noe komprimert tilstand innenfor kappen, som oppnår festing av posisjonen og også fordelaktige fjær-egenskaper og forbedret mekanisk integritet av anordningen. Denne foringshylsen har blitt prøvd og testet i praksis; imidlertid for å produsere denne type foringshylse, bortsett fra de separate produksjonstrinnene for komponentene, er særlig monteringstrinnet for innsettingen av isolasjonslaget inn i kappen også nødvendig, som er komplisert og utgjør problemer, særlig i tilfellet av relativt store antall.

Publikasjonene US 3 346 016 og GB 1 214 330 beskriver en fremgangsmåte i henhold til innledende del av det selvstendige krav 1 i tillegg til en foringshylse i henhold til innledende del av krav 8 og 12.

Oppfinnelsen er basert på formålet med å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av foringshylser som kan utføres kostnadseffektivt med liten anstrengelse og som på den ene siden fører til foringshylser med forbedrede mekaniske egenskaper og/eller på den annen side fører til foringshylser med mekaniske egenskaper som er omtrent konstante sammenlignet med vanlige foringshylser, men har lavere bulktettheter.

Oppfinnelsen beskriver en foringshylse og en fremgangsmåte for fremstilling av en foringshylse slik det er beskrevet i de selvstendige kravene. Ulike utførelsesformer er beskrevet i de tilhørende uselvstendige kravene.

Fra et prosessteknisk synspunkt oppnås dette formålet ved trekkene angitt i krav 1. Dette omfatter de følgende trinnene: tilveiebringelse av et ikke-vevet flor laget av mineralull utstyrt med et uherdet bindemiddel, oppspoling av det ikke-vevede floret på en spoledor av en spole, herding av bindemidlet, minst ett forsterkningslag er tilveiebragt før det ikke-vevede floret går inn i spolen, på en slik måte at under spolingen blir forsterkningslaget en bestanddel av foringshyllen produsert som et resultat.

Således er det mulig ifølge oppfinnelsen å oppnå en forbedring av de mekaniske egenskapene, med en overraskende lav teknisk utgift og uten at man må avbryte den konvensjonelle produksjonsprosessen og særlig spoleoperasjonen. Således kan spesielt den mekaniske styrken av foringshylsen forbedres, som et resultat hvorved risikoen for fiberbrudd, feks. under eksterne mekaniske påvirkninger, kan reduseres i betydelig grad. Prosedyren ifølge oppfinnelsen er også egnet særlig for masse-produksjon i stor skala, som et resultat hvorved foringshylser av denne typen kan produseres mer økonomisk.

Som et resultat av innføring av forsterkningslaget, blir spesifikk kontroll av styrkeegenskapene av foringshylsen som skal produseres mulig, slik at tilstrekkelige tilpasninger med hensyn til bulktettheten til forskjellige anvendelser, osv., kan utføres i prosesstekniske termer med spesielt liten anstrengelse, dvs. bulktetthet kan spares som et resultat av forsterkningseffekten av forsterkningslaget eller lagene, til tross for opprettholdelse av foringshylsenes stabilitet.

Fordelaktige utviklinger av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i krav 2-6.

Således kan det minst ene forsterkningslaget bli påført det ikke-vevede floret på en slik måte at det er oppspolt med det sistnevnte og, etter spoling, er tilstede innenfor foringshylsen. På denne måten kan de mekaniske egenskapene av foringshylsen som skal produseres bli innstilt spesifikt og forbedret uten at den eksterne fremtoningen skiller seg ut fra teknikkens stand. I tillegg til stabiliseringen av foringshylsen er det samtidig mulig å oppnå en reduksjon i bulktettheten ved hjelp av passende valg av forsterkningsmaterialet, slik at en reduksjon i totalvekten av den produserte foringshylsen kan oppnås. Videre kan tilsetningen av forsterkningslaget til det ikke-vevede floret som skal oppspoles utføres uten vanskelighet, selv i stor skala, slik at store forbedringer med hensyn til materialegenskapene kan oppnås med bare minimalt økt anstrengelse av det prosesstekniske.

I dette tilfellet er det ytterligere fordelaktig hvis forsterkningslaget omfatter et stort antall separate strimler, som hver er plassert på det ikke-vevede floret og deretter oppspolt sammen med det sistnevnte. På denne måten kan innførselen av forsterkningsmaterialet kontrolleres på en måte som er spesielt fordelaktig uttrykt prosessteknisk. Disse strimlene kan være avsatt uten vanskelighet ved et ønsket, forhåndsbestemt punkt og i et ønsket forhold til hverandre på det ikke-vevede floret, som normalt er brakt på et transportelement, og er deretter automatisk spolt inn sammen med det ikke-vevede floret.

Som et alternativ eller i tillegg til dette er det mulig å tilsette forsterkningslaget til bakenden av det ikke-vevede floret på en slik måte at den kommer til å ligge på utsiden av foringshylsen med effekten av en laminering, som det siste laget anordnet over hele omkretsen. Derfor kan en ekstern kappe eller laminering bli tilveiebragt, som allerede foreslått i DE 35 36 174 Cl forklart innledningsvis eller DE 31 44 193 Al, men som bare kan være anordnet ved en betydelig innsats uttrykt prosessteknisk. Ifølge oppfinnelsen kan denne innsatsen nå reduseres dramatisk siden det korresponderende forsterkningslaget er spolt rundt automatisk. Siden spolingen vanligvis er forbundet på samme måte med en bestemt kompresjons-mengde av mineralullmaterialet, ifølge oppfinnelsen, kan en bestemt forspenning av mineralullmateriale med hensyn til kappen av forsterkningsmateriale produseres i samme grad som i henhold til teknikkens stand, slik at fordelaktige utfjærings-egenskaper og mekaniske karakteristikker av sluttproduktet kan oppnås. Ved hjelp av forsterkningslaget spolt rundt utsiden av foringshylsen ifølge oppfinnelsen, kan pålitelig dryppbeskyttelse tilveiebringens, og en jevnere overflate blir også produsert. En foringshylse dannet på denne måten kan håndteres på en mer egnet måte. Videre kan en høyere mekanisk styrke av foringshylsen oppnås på kostnadseffektiv måte.

I en ytterligere alternativ eller supplementerende konfigurasjon kan det minst ene

forsterkningslaget påføres spoledoren, før det ikke-vevede floret er oppspolt, på en slik måte at den representerer den indre overflaten av foringshylsen som bestemmer foringshylsens klare innerdiameter. Konfigurering av foringshylsen på denne måten er fordelaktig spesielt i anvendelsen for en lydnivåreduksjon i rørledningssystemer, f.eks. for oppvarmingsinstallasjoner eller ventilasjonssystemer, slik at bindekraften av de bundne mineralullfibrene på sikker måte kan opprettholdes selv under virkningen av en gjennomstrømmende gass, og at en type dryppbeskyttelse mot dannelsen i rørledningssystemet av partikler som likevel har løsnet kan forhindres på sikker måte. Med andre ord er det dermed mulig å forhindre abrasjonen, dvs. fiberabrasjonen, med relativt høye luft- eller gasshastigheter. Denne dannede "indre lamineringen" av foringshylsen kan i dette tilfellet oppnås kostnadseffektivt og med liten innsats uttrykt prosessteknisk.

Det er spesielt fordelaktig hvis et ikke-vevet glass, et vevet glassfiberstoff, f.eks. E-glass eller lignende, anvendes som forsterkningslag. Disse har vist seg å være fordelaktig i praktiske forsøk, i tillegg til sammenlignbart lav bulktetthet, siden de har gode mekaniske egenskaper og kan uten problem spoles sammen med det ikke-vevede floret.

Før det blir gjort klar for spolingen fuktes forsterkningslaget med ytterligere bindemiddel, slik at etter herdingen av bindemidlet kan en forbedret binding i støpingen produsert på denne måten oppnås. Dette ytterligere bindemidlet kan f.eks. enkelt sprøytes oppå det tilførte forsterkningslaget, med spesielt liten innsats prosessteknisk.

Ifølge et ytterligere aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebragt en foringshylse laget av mineralull som angitt i krav 7, som er produsert ved hjelp av

en fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 1-6. En slik foringshylse viser de fordelaktige effektene som nevnt ovenfor med hensyn til fremgangsmåtekravene.

Særlig er det i henhold til krav 8 tilveiebragt en foringshylse laget av mineralull for isolering av rørledninger, som er dannet av et spolt ikke-vevet flor med herdet

bindemiddel og hvor det er minst et forsterkningslag på innersiden av røret og/eller innkapslet på minst den delen av grensen mellom etterfølgende spolte lag.

Fortrinnsvis er det minst ene forsterkningslaget innkapslet innenfor de spolte lagene. Dette kan derfor fungere som en type "forsterkning" innenfor foringshylsen, som betyr at den mekaniske styrken av foringshylsen kan forbedres. Imidlertid er det spesielt fordelaktig å anvende disse forbedrede mekaniske egenskapene til å redusere bulktettheten av foringshylsen og således redusere produksjonskostnadene. Foringshylsen ifølge oppfinnelsen skiller seg således ut ved utmerket forhold mellom volumetrisk vekt og mekanisk styrke, som er i stand til kostnadseffektiv produksjon i stor grad og i stor skala.

I dette tilfellet kan forsterkningslaget omfatte et stort antall separate strimler, som betyr at de mekaniske egenskapene av foringshylsen kan innstilles spesifikt. Særlig kan en passende balanse mellom en reduksjon i bulktetthet og en forbedring i den mekaniske styrken produseres på denne måten.

I en annen utførelsesform kan som angitt i krav 12, et forsterkningslag tilveiebringes i formen av et dryppvern som er spolt periferisk rundt foringshylsen. På denne måten kan en forbedret overflate produseres på den periferiske overflaten av foringshylsen, som gjør det mulig for foringshylsen til å forsterkes med hensyn til de eksterne mekaniske påvirkningene. Derfor kan risikoen for fiberbrudd i tilfellet av upassende håndtering, osv., reduseres i betydelig grad, slik at fiberavgivelse kan unngås i størst mulig grad. I tillegg undertrykker denne kappen, som fungerer som en type "laminering", av forsterkningsmaterialet fiberavgivelsen til en betydelig grad og som man føler er mer behagelig og glattere under håndtering. Dette gjør det lettere å håndtere foringshylsen ifølge oppfinnelsen, f.eks. under installasjon. Sammenlignet med et tynt metallblikk som, på grunn av dens stivhet, automatisk kan tilføres nøyaktig, er dette ikke mulig med ikke-vevede glasstoffer som fungerer som et dryppvern, på grunn av deres manglende latente stabilitet, og som fører til at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utgjør en enkel og effektiv mulig måte for utførelse av dette.

Ifølge et ytterligere aspekt av oppfinnelsen, som angitt i krav 12, tilveiebringes en foringshylse laget av mineralull for lydnivåreduksjon i rørledningssystemer, særlig av lavtemperaturoppvarmingsinstallasjoner (avtrekksinstallasjoner) eller ventilasjonssystemer, hvor foringshylsen er dannet fra et spolt ikke-vevet flor med herdet bindemiddel og som har minst et forsterkningslag, som tilveiebringer den indre overflaten av foringshylsen, som bestemmer foringshylsens klare innerdiameter. Derfor fortsetter ekspansjonsrommet som er nødvendig for dempningen av gassvingninger eller lydbølger til å være tilgjengelig i foringshylsen og samtidig tilveiebringes en type dryppbeskyttelse mot partikler som kan ha løsnet. I praktiske forsøk har denne konfigurasjonen vist seg å være egnet særlig for absorbering av trykktopper i gasstrømningen, slik som normalt forekommer i oppvarming eller ventilasjonsinstallasjoner hovedsakelig under oppstart, siden en del av forbrenningsstøyen overføres til utsiden via avgassen. Særlig kan kravene til forhindring av støy i bygningskonstruksjoner, som angitt i DIN 4109 og Technical Note Noise, derfor tilfredsstilles.

Forsterkningslaget som anvendes er fortrinnsvis et ikke-vevet glasstoff, et vevet glassfiberstoff av E-glass eller lignende, som innbefatter de fordelene som allerede er forklart.

Dessuten kan forsterkningslaget omfatte partikkelmateriale, slik som infrarødt strålingsabsorpsjonsmateriale eller varmebeskyttelsesmateriale for å forbedre egenskapene av foringshylsen ifølge oppfinnelsen.

Videre kan forsterkningslaget omfatte et foliemateriale, slik som varme-reflekterende folie inneholdende et metall som aluminium.

Forsterkningslaget kan behandles med et biocidmiddel.

Dessuten kan forsterkningslaget være utstyrt med midler som muliggjør separasjon av spolte lag for å redusere ekstern eller intern diameter av røret.

Oppfinnelsen vil forklares mer detaljert i utførelseseksempler ved anvendelse av figurene i tegningen hvor: Fig. 1 viser et skjematisk snitt av en spole i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 viser et frontsnitt av en foringshylse ifølge en første utførelsesform produsert ved hjelp av en spole ifølge fig. 1; Fig. 3 viser et frontsnitt av en andre utførelsesform av en foringshylse ifølge oppfinnelsen; Fig. 4 viser detaljene av spolens tilførselsbånd under produksjonen av den andre utførelsesformen av en foringshylse; Fig. 5 viser et frontsnitt av en foringshylse i en tredje utførelsesform; og

Fig. 6 viser et eksempel på anvendelse i en varmeinstallasjon.

Fig. 1 viser, svært skjematisk, et sidesnitt av en spole 1, hvorpå en foringshylse 10 (jfr. fig. 2) ifølge en første utførelsesform produseres. Spolen 1 har en spoledor 2, hvorpå et ikke-vevet flor 11 laget av mineralull, tilført ved hjelp av et første tilførselsbånd 3, er spolt på en intrinsik konvensjonell måte.

I den viste illustrasjonen har det ikke-vevede floret 11 allerede blitt spolt hovedsakelig på spoledoren 2, et indre forsterkningslag 12 har blitt plassert på spoledoren 2 før start av spolingen, og på denne måten under spolingen blir en integral bestanddel av foringshylsen 10 produsert.

I tillegg til dette inneholder spolen 1 et andre tilførselsbånd 4, hvor et ytre forsterkningslag 13 kan tilføres på en slik måte at dens framende overlapper bakendeseksjonen av det ikke-vevede floret 11 slik at det også er spolt inn i coilen. Som et resultat av den ytterligere rotasjonen av spoledoren 2 ledes forsterkningslaget 13 til slutt rundt hele omkretsen av den eksisterende coilen, og dens bakende overlapper dens framende på en måte som kan ses skjematisk i fig. 2. Forsterknings laget 13 kommer derfor til å ligge fullstendig periferisk rundt coilen og danner en ytre kappe eller laminering rundt sistnevnte.

I et følgende herdetrinn herdes bindemidlet i støpingen dannet på denne måten, og den sistnevnte blir således foringshylsen 10, hvorfra spoledoren 2 deretter trekkes tilbake, slik at foringshylsen 10 til slutt er tilstede i formen som kan ses i fig. 2. Fig. 3-5 viser en modifisert utførelsesform av oppfinnelsen, hvor forsterkningslaget er innført i formen av strimler under spolingen. Således viser fig. 3 et frontsnitt av en foringshylse 20 ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen. I dette er et forsterkningslag 22 også spolt inn på innsiden av et ikke-vevet flor 21. For dette formålet plasseres på den måten som kan ses i fig. 4 forsterkningslaget 22 på det ikke-vevede floret 21 tilført spolen 1 av det første tilførselsbåndet 3. Fig. 5 viser en tredje utførelsesform, og i henhold til denne har en foringshylse 30 to integrerte forsterkningslag 32 og 33 i et ikke-vevet flor 31. Disse har blitt plassert på det ikke-vevede floret 31 separat fra hverandre ved bestemte tider før spolingen.

ForingshyIsene 20 og 30 er konfigurert på en slik måte at de kan fortrinnsvis anvendes for isolering av rørledninger. En annen fremgangsmåte for anvendelse av foringshylsen 10 er vist i fig. 6. I denne skjematiske illustrasjonen har en oppvarmingsinstallasjon 40 en varmeblokk 41, et avgassrør 42 og et avtrekk 43, og det er mulig for avgassene fra lavtemperaturoppvarmingsinstallasjonen, dannet f.eks. som et olje- eller gassoppvarmingssystem, til å ledes til avtrekket 43 via avgassrøret 42.

Innkoplet i avgassrøret 42 er en lydnivåreduserende anordning 44 omfattende et hus 45, som innkapsler en foringshylse 50 ifølge en fjerde utførelsesform men som korresponderer med foringshylsen 10 med unntak av et ytre forsterkningslag 13 som eventuelt kan være tilstede.

Foringshylsen 50 inneholder et spolt ikke-vevet lag 51 og også et indre forsterkningslag 52, som tilveiebringer den indre overflaten som bestemmer foringshylsens 50 klare innerdiameter. Dette indre forsterkningslaget 52 er dannet fra et E-glass ikke-vevet stoff og har derfor åpninger hvorigjennom gasstømmen kan ekspandere inn i det spolte ikke-vevede laget 51. Derfor kan trykktoppene som forekommer spesielt under oppstart av oppvarmingsinstallasjonen 40 splittes i anordningen 44, som reduserer lydnivået. Samtidig forhindrer forsterkningslaget 52 i størst mulig grad utføring av partikler løsnet under strømningen inn i avgassrøret 42 eller avtrekket 43. Som en ytterligere beskyttelse mot avgas strømmene er det mulig å anordne en finmasket trådkurv på innsiden av huset 45 og foran forsterkningslaget 52.

Oppfinnelsen muliggjør ytterligere konfigurasjonstolkninger i tillegg til de angitte utførelsesformer.

F.eks. kan forsterkningslaget være tilveiebragt i en slik lengde og som projiserer både utover den fremre enden og utover den bakre enden av det ikke-vevede floret på en slik måte at under spolingen er begge forsterkningslag som danner den indre overflaten av foringshylsen og forsterkningslaget integrert innenfor de spolte lagene, og forsterkningslaget som danner den ytre kappen, tilveiebragt fra ett stykke.

Det er ikke absolutt nødvendig for fremenden av forsterkningslaget 13 til å overlappe bakenden av det ikke-vevede floret 11 i den måten som er vist i fig. 1; istedenfor kan forsterkningslaget 13 også være innført i spolingen umiddelbart etterfølgende det ikke-vevede floret 11. Forsterkningslaget 13 kan videre også være tilført det ikke-vevede floret 11 nedenifra.

Det indre forsterkningslaget 12 eller 52 kan også være plassert på spoledoren 2 separat på forhånd; alternativt er det også mulig at dette på samme måte er tilført av tilførselsbånd og spolt rundt spoledoren 2 på en konvensjonell måte, og deretter følger spolingen av det ikke-vevede floret 11 eller 51.

Lengde- og breddedimensj onene av de respektive forsterkningslagene i alle utførelseseksemplene er valgt i henhold til de ønskede egenskapene av sluttproduktet, slik at f.eks. et forsterkningslag også kan være utformet til å være tilstrekkelig lang at den overlapper seg selv mer eller mindre i betydelig grad i coilen. Imidlertid er bredden av hvert forsterkningslag fortrinnsvis valgt slik at det korresponderer med bredden av det respektive ikke-vevede floret, for på denne måten å muliggjøre at de fordelaktige egenskapene også fremkommer homogent over hele produktet.

Forsterkningslaget kan også omfatte partikkelmateriale slik som infrarødt strålingsabsorpsjonsmateriale. Som beskrevet i WO 02/092538 absorberer og sprer et egnet IR absorberings- og spredningsmateriale infrarød stråling en bølgelengde i området 4-40 \ im. Fortrinnsvis absorberer det IR-absorberende og spredende materialet 6-8 urn (1667-1250 cm"<1>) infrarød stråling. Det IR-absorberende og spredende materialet kan omfatte boratforbindelser, karbonatforbindelser, aluminaforbindelser, nitratforbindelser og nitrittforbindelser. Disse forbindelsene kan være alkalimetallsalter eller jordalkalimetallsalter. Boratforbindelser, karbonatforbindelser og aluminaforbindelser er foretrukne. Egnede borater omfatter litiumborat, natriumborat, kaliumborat, magnesiumborat, kalsiumborat, strontiumborat og bariumborat. Fortrinnsvis er boratet natriumborat (dvs. boraks, Na2B405(OH)4»8H20 eller Na2B407» 10H2O) eller kolemanitt (Ca2B60ii»5H20). Egnede karbonater omfatter litiumkarbonat, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalsiumkarbonat (dvs. kalsitt, CaCCh), dolomitt (CaMg(CC>3)2), magnesiumkarbonat (dvs. magnesitt, MgCCb), strontiumkarbonat og bariumkarbonat. Fortrinnsvis er karbonatet kalsiumkarbonat, dolomitt eller magnesitt. Egnede aluminaforbindelser omfatter hydratisert alumina (A1203*3H20 eller Al(OH)3) og alumina (A12C>3). ALCOA produserer HYDRAL og B-3 03-partikler av hydratisert alumina.

Dessuten kan forsterkningslaget omfatte partikkelmateriale slik som varmebeskyttelsesmateriale. Varmebeskyttelsesmateriale kan velges blant fosfor-forbindelser, slik som jordalkalimetallfosfater spesielt et kalsiumfosfat. Kalsiumfosfater, spesielt ortofosfatet (Ca3(P04)2) og pyrofosfatet (Ca2P207) er kjent å være ildfaste og disse forbindelsene har smeltepunkter på henholdsvis 1670°C og 1230°C. Fosforforbindelsen kan også være en forbindelse valgt fra de følgende forbindelsene: - ammoniumsalter, ammoniumfosfater, spesielt ammoniumhydrogenfosfat (kalt AHP), ammoniumdihydrogenfosfat (kalt ADP) og polyfosfater (spesielt av metafosfat- og pyrofosfattypene). Disse ammoniumsaltene kan være rene eller kan omfatte organiske radikaler; - fosforsyre og dens forskjellige former, spesielt ortofosforsyre (H3PO4), metafosforsyre og polyfosforsyre ([HP03]n); - aluminiumhydrogenofosfater, spesielt aluminiumhydrogenfosfat eller aluminiumdihydrogenfosfat, i seg selv eller blandet med ortofosforsyre.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av foringshylser (10; 20; 30; 50) laget av mineralull for isolering av rørledninger eller for å redusere lydnivået i rørlednings-systemer, som omfatter de følgende trinnene: a) tilveiebringelse av et ikke-vevet flor (11; 21; 31; 51) laget av mineralull som er utstyrt med et uherdet bindemiddel, b) oppspoling av det ikke-vevede floret (ll;21;31;51)påen spoledor (2) av en spole, c) herding av bindemidlet, hvor minst ett forsterkningslag (12, 13; 22; 32, 33; 52) tilveiebringes før det ikke-vevede floret (11; 21; 31; 51) går inn i spolen, på en slik måte at under spolingen blir forsterkningslaget en bestanddel av foringshylsen produsert som et resultat, karakterisert vedat forsterkningslaget (13) tilsettes til bakenden av det ikke-vevede floret (11) på en slik måte at det kommer til å ligge på utsiden av foringshylsen (10) med effekten av en laminering, som det siste laget anordnet rundt hele omkretsen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat minst ett forsterkningslag (22; 32, 33) påføres det ikke-vevede floret (21; 31) på en slik måte at det oppspoles med den og, etter spoling, er tilstede innenfor foringshylsen (20; 30).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert vedat forsterkningslaget omfatter et stort antall separate strimler (32, 33) som i hvert tilfelle er plassert på det ikke-vevede floret (31) og spoles så opp sammen med det sistnevnte.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert vedat det minst ene forsterkningslaget (12; 52) påføres spoledoren (2) før spolingen av det ikke-vevede floret (11; 51) på en slik måte at den tilveiebringer den indre overflaten av foringshylsen (10; 50) som bestemmer foringshylsens klare innerdiameter.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert vedat forsterkningslaget (12, 13; 22; 32, 33; 52) er et ikke-vevet glass, et vevet glassfiberstoff, særlig laget av E-glass eller lignende.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert vedat forsterkningslaget fuktes med ytterligere bindemiddel før det blir gjort klar for spolingen.

7. Foringshylse (20; 30) laget av mineralull for isolering av rørledninger eller for å redusere lydnivået i rørledningssystemer, foringshylsen er dannet av et spolt ikke-vevet flor (21; 31) med herdet bindemiddel produsert ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-6.

8. Foringshylse (20; 30) laget av mineralull for isolering av rørledninger, hvor foringshylsen er dannet av et spolt ikke-vevet flor (21; 31) med herdet bindemiddel, hvor det er minst ett forsterkningslag (22; 32, 33) på innsiden av røret og/eller innelukket på minst en del av grensen mellom etterfølgende spolte lag,k a r a k t e r i sert ved at et forsterkningslag (13) i formen av et dryppvern er spolt periferisk rundt den.

9. Foringshylse ifølge krav 8, karakterisert vedat forsterkningslaget (22; 32, 33) er innkapslet innenfor de spolte lagene.

10. Foringshylse ifølge krav eller 9, karakterisert vedat forsterkningslaget (32, 33) omfatter et stort antall separate strimler.

11. Foringshylse ifølge hvilke som helst av kravene 8-10, karakterisert vedat forsterkningslaget at forsterkningslaget er utstyrt med midler som gjør det mulig å separere spolte lag for å redusere rørets eksterne eller interne diameter.

12. Foringshylse (50) laget av mineralull for lydnivåreduksjon i rørlednings-systemer, særlig av oppvarmingsinstallasjoner (40) eller ventilasjonssystemer, hvor den har minst et forsterkningslag (52) som tilveiebringer den indre overflaten av foringshylsen (50) som bestemmer foringshylsens klare innerdiameter, karakterisert vedat forsterkningslaget er utstyrt med midler som gjør det mulig å separere spolte lag for å redusere rørets eksterne eller interne diameter.

13. Foringshylse ifølge et av kravene 8-12, karakterisert vedat forsterkningslaget (12, 13; 22; 32, 33; 52) er et ikke-vevet glass, et vevet glassfiberstoff eller lignende.

14. Foringshylse ifølge et av kravene 8-13, karakterisert vedat forsterkningslaget omfatter partikkelmateriale, slik som infrarødt strålingsabsorpsjonsmateriale eller varmebeskyttelsesmateriale.

15. Foringshylse ifølge et av kravene 8-14, karakterisert vedat forsterkningslaget omfatter et foliemateriale, slik som en varmerefl ekter ende folie inneholdende et metall som aluminium.

16. Foringshylse ifølge et av kravene 8-15, karakterisert vedat forsterkningslaget er behandlet med et biocidmiddel.