NO338132B1 - Trykklastbart apparat - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en fluidtett kabelføring (1) som benyttes for å føre en kabel (2) inn i et kammer (3) hvilket kan påføres et trykk, og hvilket omfatter et hus (4) og i det minste én kabel og en første og en andre tetning (5a, 5b) hvilke kan trykkbelastes. De to trykkbelastbare tetningene (5a, 5b) og huset (4) definerer et indre hult kammer (4d) og kabelen (2) forløper inn i det indre hule kammer (4a) via den første tetningen (5a) gjennom det indre kammer (4d) og forløper ut fra det indre kammer (4d) via den andre tetning (5b). Det indre hule kammer (4d) omfatter et trykkavlastningsåpning (4d) som fører inn i et ytre kammer (6) som befinner seg på utsiden av kammeret (3) som kan påvirkes av et trykk.

Description

Oppfinnelsen angår en fluidtett ledningsgjennomføring i henhold til innledningen av krav 1.

Det er kjent å føre elektriske ledninger gjennom veggen av en trykkbeholder for å f.eks. tilføre elektrisk energi til drivanordninger anordnet inne i trykkbeholderen fra utsiden eller f.eks. for å muliggjøre utveksling av data ved hjelp av monitoreringsledninger, kontrolledninger eller reguleringsledninger til sensorer og aktuatorer anordnet innvendig i trykkbeholderen. Derfor, f.eks. med turbokompressorer, kan hele kompressoren og også drivapparatet være anordnet inne i en trykkcontainer. For tilførsel av energi og også for kontroll og monitoreringen av turbokompressoren og av motoren er det behov for et flertall av ledninger som strekker seg gjennom veggen av trykkbeholderen, spesielt når de roterende delene skal roteres på en kontaktfri måte ved hjelp av magnetiske lagre. En ulempe ved kjente ledningsgjennomføringer som benyttes med hus som står under trykk er det faktum at lekkasjer kan inntreffe ved ledningsgjennomf ør ingene slik at, feks., gass kan strømme utover på en ukontrollert måte.

Dette er spesielt farlig når en trykkoppbygning inntreffer uten at man merker det i visse deler av anlegget og dette plutselig står under et uventet høyt trykk eller når en fare for eksplosjon øker som en konsekvens av at gassen lekker ut. Dokument GB 2217871 beskriver en slik ledningsgjennomføring hvor man uten å merke det kan ha en trykkoppbygning under drift.

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en pålitelig og kostnadseffektiv ledningsgjennomføring hvilken er passende for rom som kan trykksettes.

Denne hensikten er oppfylt med et trykklastbart apparat som har trekkene i henhold til krav 1. De underordnede kravene 2-17 angår ytterligere fordelaktige utførelser.

Hensikten er spesielt oppnådd med en fluidtett ledningsgjennomføring for å føre en kanal inn i et rom som kan trykksettes, hvor ledningsgjennomføringen omfatter et hus, i det minste én kanal og også en første og en andre trykklastbar tetning, hvor de to trykklastbare tetningene og huset avgrenser et innvendig hult rom, med kanalen som går inn via den første tetningen inn i det innvendige hule rommet, og strekker seg gjennom det innvendige hule rommet og forløper ut fra det innvendige hule rommet via den andre tetningen og hvori det innvendige hule rommet har en trykkavlastningsåpning som åpner mot et ytre rom som befinner seg på utsiden av rommet som kan trykksettes.

Det trykklastbare apparatet i henhold til oppfinnelsen har den fordel at, når en tetning lekker, vil gassen som strømmer ut av det rommet som kan trykksettes gjennom tetningen, strømme inn i det innvendige hule rommet av ledningsgjennomføringen og er avgitt fra dette innvendige hule rommet via trykkavlastningsåpningen på en kontrollert måte til et utvendig rom. På denne måten er det, på én side, sikret at lekkasjegassen som strømmer inn i ledningsgjennomføringen ikke gir en ukontrollert trykkoppbygging i ledningsgjennomføringen. På den annen side, er det sikret at den innstrømmende lekkasjegassen er tilført til et definert ytre rom på en kontrollert måte. Gjennom denne kontrollerte ledningen av gassen, forblir hele ledningsgjennomføringen fluidtett. Dessuten, er en fare for eksplosjon forebygget.

Ledningen i ledningsgjennomføringen er fortrinnsvis designet som en elektrisk kanal, spesielt som en stavformet elektrisk kanal. Kanalen kan imidlertid også designes som en bølgeleder for lys. I en foretrukket utførelse er ledningsgjennomføringen designet som en støpselkobling omfattende en første og en andre husdel som hver har en kanal hvilke, i en sammenført tilstand, er forbundet til hverandre og er spesielt forbundet slik at de leder elektrisitet. Denne støpselkoblingen kan, f.eks., ha en enkel kanal eller også et flertall av samtidig forbundne kanaler. Kanalene kan f.eks. være designet for å overføre forhåndssignaler i området fra mV til V eller mA. Kanalen kan også benyttes for energitilførsel, feks. til motorene anordnet inne i huset og kan derved være designet for å overføre strøm og/eller spenning i området fra kA og kV. Den fluidtette og gasstette ledningsgjennomføringen i henhold til oppfinnelsen er spesielt passende for bruksområder hvor differensialtrykket ligger i området mellom 5 bar og 500 bar. Ledningsgjennomføringen i henhold til oppfinnelsen er f.eks. passende for å benytte i kombinasjon med turbokompressorer, og spesielt med magnetisk opplagrede turbokompressorer hvor hele den elektriske drivmotoren og også alle kompressortrinnene er anordnet i et felles trykkhus. Med en turbokompressor av denne typen vil et flertall av energiledninger og kontrolledninger føres gjennom trykkhuset med ledningsgjennomføringene. Ledningsgjennomføringene i henhold til oppfinnelsen er spesielt passende for langtidsoperasjon av en slik turbokompressor som krever lite service og er driftssikker.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives ved hjelp av figurene og med referanse til de forskjellige utførelsene. Det er vist på;

Fig. 1 et lengdesnitt gjennom en ledningsgjennomføring; Fig. 2 et lengdesnitt gjennom en annen utførelse av en ledningsgjennomføring; Fig. 3 en skisse fra en retning A på et multistavledningsgjennomføringsdesign som en støpselkobling; Fig. 4 et lengdesnitt gjennom en tredje utførelse av en ledningsgjennomføring; Fig. 5 en seksjon (B-B) gjennom en ytre utførelse av en ledningsgjennomføring; Fig. 6 viser skjematisk en trykkbeholder med en ledningsgjennomføring; Fig. 7 viser skjematisk en trykkbeholder med en ytterligere ledningsgjennomføring. Fig. 1 viser en ledningsgjennomføring 1 dannet i ett stykke omfattende et hus 4 med festeflens 4e, indre rom 4d og trykkavlastningsåpning 4c. Ledningsgjennomføringen 1 omfatter videre en elektrisk kabel 2 og også en første og en andre tetning 5a, 5b

gjennom hvilke kabelen 2 passerer. Den andre tetningen 5b vil bli angitt som en primær tetning eller hovedtetning i det følgende. Den første tetningen 5a vil også bli angitt å være en subsidiærtetning i det følgende. Disse to tetningene 5a, 5b er anordnet slik at de avgrenser et innvendig hult rom 4d sammen med veggen av huset 4 hvilket har, som den eneste åpning, en ikke-lukket fluid- eller gassgjennomstrømmende trykkavlastningsåpning 4c som strekker seg gjennom husets vegg (også benevnt "non-sealed" på engelsk). I den illustrerte utførelsen er kanalen 2 designet som en elektrisk kanal, spesielt som en metallisk stav. I denne utførelsen består de to tetningene 5a, 5b av et elektrisk isolert materiale slik som plast eller keramikk. Kanalen 2 kan også være omgitt av et isolerende lag eller designet som en isolert ledende vaier. Kanalen 2 kan feks. også bestå av en bølgeleder av glassfibre for lys. I dette arrangementet kan også de to tetningene 5a, 5b bestå av et elektrisk ledende materiale f.eks. metall. Disse tetningene vil samtidig også danne en trykkbarriere. I det minste tetningen 5b er dannet slik at den kan være trykkbelastet og derved motstå den påførte trykkforskjellen mellom det indre rom 3 og det innvendige hule rom 4d. I en foretrukket utførelse er trykket i det innvendige hule rom 4d korresponderende til omtrentlig 1 bar. Trykket i det innvendige hule rom 4d kan, avhengig av mengden lekkasje som strømmer gjennom den andre tetningen 5b, få verdier opp til trykknivået av det indre rom 3. Som en konsekvens, er den første trykklastbare tetningen 5a fortrinnsvis designet slik at den kan ha mulighet til å ta opp trykket av det indre rommet 3. Trykket i det indre rommet 3 kan være så høyt som opp til 500 bar avhengig av applikasjonen. Om tetningen 5b begynner å lekke av én eller annen grunn, vil fluidet, fortrinnsvis gass, passere fra det indre rommet 3 inn i det indre hule rom 4d og er frigjort derfra via åpningen 4c. Gassen som forsvinner ut fra åpningen 4c strømmer inn i et ytre rom 6 som befinner seg på utsiden av det trykklastbare rommet 3. I en fordelaktig

utførelse er åpningen 4c forbundet til atmosfæren via en fluidførende ledning slik at gassen som slipper ut er rettet inn i atmosfæren slik at, selv med en ikke-tett tetning 5b, eksisterer det en fluidtett ledningsgjennomføring mellom det indre rom 3 og det ytre rom 6 som vist på fig. 1.

Ledningsgjennomføringen 1 er fortrinnsvis benyttet i kombinasjon med et trykkhus 3a. Fig. 1 viser skjematisk et trykkhus 3a med et trykkbelastbart indre rom 3, hvor det trykklastbare huset 3a har en sirkulær åpning hvori den sylindriske ledningsgjennomføringen 1 er anordnet. To tetningsringer 4f tetter gapet mellom trykkhusveggen 3 a og huset 4 slik at kabelen 2 er ført på en fluidtett måte, spesielt en gasstett måte, fra det indre rommet 3 inn i det ytre rom 6 som befinner seg på utsiden av trykkhuset. I en fordelaktig utførelse kan en fluidførende forbindelse 3b til det ytre rom 6, til et annet rom eller til atmosfæren være tilveiebrakt mellom tetningsringer 4f. Denne boringen 3b som bare er vist med brukkede linjer på fig. 1 fungerer som en trykkavlastning for å forhindre et overskuddstrykk i rommet mellom tetningsringene 4f, som kan dannes som et resultat av lekkasje over tetningsring 4f anordnet til høyre. Fluidet som strømmer gjennom boringen 3b er fordelaktig ført vekk på en kontrollert måte slik at boringen åpner mot strømningspåvirkende anordninger slik som ventiler og linjer som tillater en kontrollert trykkavlastning. Huset 4 kan være forbundet på forskjellige måter til trykkhuset 3a, ved f.eks. sveising eller lodding.

Fig. 2 viser et lengdesnitt av en ytterligere ledningsgjennomføring 1 hvilken er i motsetning til utførelsene vist på fig. 1, designet som en støpselkobling. Denne støpselkoblingen omfatter en første støpselkoblingsdel la og en andre støpselkoblingsdel lb hvilke er gjensidig frigjørbare. Den andre støpselkoblingsdelen lb med den andre husdelen 4b er, f.eks. fast forbundet til trykkhuset 3a, f.eks. via flens 4e som vist på fig. 1. Den første støpselkoblingsdelen la omfatter en kvinnelig linjevelger 2a hvilken er forbundet via en første tetning 5a til den første husdelen 4a. En mannlig linjevelger 2b er anordnet i det innvendige hule rommet 4d hvor disse to linjevelgerne 2a, 2b og de to husdelene 4a, 4b har mulighet for å bli forbundet ved at de plugges sammen. Mellom de to husdelene 4a, 4b kan ytterligere, ikke viste, festeelementer slik som gjenger eller fastgjøringselementer være tilveiebrakt for å ytterligere sikre en fast og sikker forbindelse av de to husdelene 4a, 4b.

Støpselkoblingen vist på fig. 2 har en trykkavlastningsåpning 4c slik at, om den trykklastbare tetningen 5b blir noe svak, vil ikke noe ukontrollert trykk bygges opp i det innvendige hule rom 4d. Om den andre trykklastbare tetningen 5b skulle ha en større lekkasje, da vil man få en trykkoppbygging i det innvendige tomme rom 4d, spesielt med en liten trykkavlastningsåpning 4c, slik at i et slikt tilfelle er det spesielt viktig at den første tetningen er belastbar så langt som mulig opp til trykket som eksisterer i det innvendige rom 3.

Denne ledningsgjennomføringen 1 kan, som vist på fig. 2, være designet for gjennomføring av en enkel kanal 2.

Fig. 3 viser, som vist fra retningen A vist på fig. 2, en andre husdel 4b med et total av ni metalliske mannlige linjevelgere 2b som er anordnet og holdt i en elektrisk

isolerende tetning 5b. Den andre husdelen 4b kan fastgjøres ved hjelp av en flens 4e som har boringer 4g til den ytre veggen av trykkhuset 3a. Ledningsgjennomføringen 1, som kan designes som på fig. 2 som en støpselkobling eller som på fig. 1 som en gjennomføring, kan ha én kanal eller mer passende design, et ønsket antall av kanaler 2.

I grunnen kan hver trykkførende ledningsgjennomføring 1 svikte med den konsekvens at man kan få en ukontrollert gasslekkasje under gitte omstendigheter. Med en støpselkobling i den ikke bevegelige støpselkoblingsdelen lb, er det primære pressoverføringstetningselementet 5b fast montert på trykkbeholderen 3a. Hvert tetnings element 5b kan ha én eller flere ledningsgjennomføringen Den bevegelige støpselkoblingsdelen la er forbundet til en kabel som har én kanal eller et flertall av kanaler 2 eller føringer som kan bestå av et flertall av vaiere. Den ubevegelige og den bevegelige delen av støpselkoblingen la, lb er fast og tettende forbundet til hverandre i den operative tilstanden og danner et lukket volum 4d i deres indre.

Ledningsgjennomføringen i henhold til oppfinnelsen unngår at en trykkoppbygning finner sted i det lukkede volum 4d av støpselforbindelsen la, lb skulle det primære trykkbærende tetningselementet 5b svikte. Denne trykkoppbygningen vil ellers føre til en situasjon i hvilken, spesielt med ukorrekt sammenstilling av de bevegelige delene av støpselkoblingen lb, gass kan migrere langs kabelvaierne gjennom kabelen inn i ikke tilstrekkelig sertifiserte soner. For å unngå denne sekundære lekkasjen, er den bevegelige delen av støpselet la utstyrt med en sekundær trykkbærende barriere 5a. Denne ledningsgjennomføringen inn i støpselforbindelsesdelene 2a, 2b er fortrinnsvis formet som solide staver, spesielt for å unngå lekkasje hvilket er mulig når man benytter ståltrådtau som kanaler 2. Svikten av den primære tetningen 5b kan foregå på forskjellige måter. På den ene side, er et gradvis tap av tetningsfunksjonen mulig, forårsaket av f.eks. temperaturvariasjoner og de innvendige spenningene assosiert med dette. På den annen side, kan en direkte destruksjon av tetningsfunksjonen oppstå, f.eks. gjennom påvirkning av eksterne mekaniske krefter. I det første tilfellet, og også i det andre tilfellet, er det sikret, ved hjelp av trykkavlastningsåpningen, at den defekte funksjonen av det trykkbærende tetningselementet ikke fører til unødvendig trykkoppbygning i det indre volum av støpselkoblingen 4d. Ellers vil trykket tilsvarende den faktiske trykkbeholderen sette seg i løpet av en kort periode spesielt med et mindre innvendig volum 4d i støpselet, gitt den forutsetning at huset 4 av støpselkoblingen kan motstå det innvendige trykket.

Ledningsgjennomføringen 1 i henhold til oppfinnelsen, spesielt designet som en støpselkobling, omfatter et innvendig volum 4d hvilket, fra et fluidteknisk standpunkt har et utløp og er spesielt forbundet til omgivelsene. På denne måten, er det sikret at det innvendige volumet av søpselforbindelsen ikke forblir permanent trykkbelastet med defekt tetningselement 5b. I avhengighet av størrelsen på åpningen mot omgivelsene og lekkasjen over det primære tetningselementet 5b vil imidlertid et korresponderende trykk bygge seg opp i det innvendige volum 4d. Denne lekkasjen kan overvåkes ved hjelp av sensorer, feks. en trykksensor eller en gassdetektor og om nødvendig kan en alarm også settes.

Fig. 4 viser skjematisk et hus 4 som omfatter to husdeler 4a, 4b hvilke er skrudd til hverandre på en gasstett måte. Husdelen 4a omfatter en trykkavlastningsåpning 4c. Hver husdel 4a eller 4b omfatter i tilfellet med én tetning 5a og 5b gjennom hvilke i hvert tilfelle fire stive kanaler 2 strekker seg. De stive kanalene 2 er forbundet inne i huset 4 til fleksible kanaler 2d. En koblingsanordning 4h er anordnet i huset 4 for å forbinde de fleksible kanalene 2d sammen og om nødvendig, også for å separere dem igjen. I en foretrukket utførelse er de fleksible kanalene 2b laget av ståltrådtau og koblingsanordningen 4h er designet som en klemring slik at de fleksible kanalene 2d kan fastgjøres ved hjelp av skruer til koblingsanordningen 4h og i tillegg slik at en samtidig elektrisk kontakt er formet mellom fortrinnsvis to kanaler 2d i hvert tilfelle. Kanalene 2d kan imidlertid også designes som bølgeledere for lys. Fig. 5 viser, i et snitt langs linjen B-B vist på fig. 1, en ytterligere utførelse av en ledninggjennomføring 1. Det innvendige hule rommet 4d vist på fig. 1 er delvis fylt i utførelsen på fig. 5 med et fyllmateriale slik som en isolator 4i slik at det innvendige hule rom 4d blir mindre som vist på fig. 5. Det innvendige hule rommet 4d sikrer en fluidtett forbindelse langs rommet mellom den første og andre tetningen 5a, 5b og også langs trykkavlastningsåpningen 4c. Isolatoren 4i er fortrinnsvis designet som en elektrisk isolator og kan være tilveiebrakt i den mest ulike måten med innvendige hule rom 4d for overføring av fluid. Isolatoren 4i består fortrinnsvis av et fast legeme. Imidlertid kan en væske også benyttes som isolatoren 4i, f.eks. olje som delvis fyller det indre hule rom 4d. Fig. 6 viser skjematisk et trykkhus 3a med et trykklastbart indre rom 3 hvor en ledningsgjennomføring 1 er anordnet ved trykkhuset 3a og fører en elektrisk kanal 2 på fluid- og/eller gasstett måte fra det indre rom 3 til det ytre rom 6. Det innvendige hule rom 4d som er avgrenset av de trykklastbare tetningene 5a, 5b er på en fluidoverføringsforbindende måte forbundet til ventilen 7b med utløpsåpningen 7a via trykkavlastningsåpningen 4c og linjen 7. Ventilen 7b har en fjær med et trykknivå ved hvilket ventilen 7b åpner fortrinnsvis ved en justerbar fjærkraft. En gassensor 9 med en elektrisk ledning 9a er anordnet i det ytre rom 6. Gassensoren 9 har mulighet til å gjenkjenne gass som slipper ut fra ventilen 7b. I den viste utførelsen er kanalene 2d, 2e designet som fleksible metalliske kanaler, f.eks. som ståltrådtau.

Disse føringene 2d, 2e er elektrisk overførende forbundet til stavlignende metalliske kanaler 2.

Trykkhuset 3a kan være designet som et trykkhus av en turbokompressor omfattende en turbokompressor og også en elektrisk motor. Det fluidforbindende innløpet og utløpet av turbokompressoren er ikke vist. For energitilførselen til den elektriske motoren kan et flertall av ledningsgjennomføringer som vist på fig. 1 være anordnet ved trykkhuset 3a for å tilføre en energi på f.eks. 1 mV til den elektriske motoren. For kontroll og regulering av turbokompressoren kan det være nødvendig med en bølgeleder for lys eller et flertall av linjer som kan overføre signaler i en rekkevidde på opptil 5 V. Slike kontrollinjer kan, som vist f.eks. på fig. 3, være tilført via en ledningsgjennomføring 1 designet som en støpselkobling og omfatte et flertall av individuelle kanaler 2b.

Fig. 7 viser skjematisk igjen et trykkhus 3a med et trykksettbart rom 3, hvor ledningsgjennomføringen 1 er designet som en støpselkobling med en første og andre støpselkoblingsdel la, lb. En sensor 8 er anordnet i det indre hule rom 4d av ledningsgjennomføringen 1. Denne sensoren 8 kan imidlertid også være anordnet ved utsiden av støpselkoblingen, f.eks. ved at sensoren 8 er forbundet via en fluidoverførende forbindelse til trykket som påføres i det indre hule rom 4d. Sensoren 8 kan også være anordnet i en kontrollkabel ved utsiden av støpselet på et stativ spesielt tilveiebrakt for dette. Trykkavlastningsåpningen 4c er forbundet via fluidledningen 7 og en ventil 7b med utløpsåpningen 7a. Ventilen 7b kan være anordnet inne i trykkavlastningsåpningen 4c. En overvåkningsanordning 8b avleser verdien av sensor 8, f.eks. en trykksensor eller en gassensor, via den elektriske ledningen 8a og regulerer ventilen 7b via en elektrisk ledning 8c. Ventilen 7b er f.eks. åpnet ved overskridelse av et forhåndsbestemt trykk som befinner seg inne i det indre hule rom 4d. Denne ledningsgjennomføringen 1 kan designes som en trefase støpselkobling og kan være designet for overføring av elektrisk energi i rekkevidden av kA og kV. Denne ledningsgjennomføringen 1 kan imidlertid også ha et flertall av støpselforbindelser og kan være designet for å overføre elektriske signaler i rekkevidden fra mV til V eller mA til A. Denne ledningsgjennomføringen 1 i henhold til oppfinnelsen kan være konstruert i mange forskjellige former. Spesielt, når de er designet som en støpselkobling, kan den andre støpselkoblingsdelen lb være designet slik at en normert første støpselkoblingsdel la som kan finnes i handelen kan innføres. Støpselkoblingen vist på fig. 7 har fortrinnsvis en ikke illustrert tetningsring hvilken tetter av rommet mellom den første og andre støpselkoblingsdelen la, lb slik at det indre hule rom 4d er fluidtett i forhold til det ytre rom 6.

Ledningsgjennomføringen 1 vist på fig. 1 og 2 er fortrinnsvis designet som en innebygd del som er fastgjort til et trykkhus 3a. Ledningsgjennomføringen 1 kan være forbundet på forskjellige måter til trykkhuset 3a, f.eks. ved sveising, kjemisk sveising eller lodding. Huset 4 av ledningsgjennomføringen 1 kan f.eks. bestå av metall eller plast. Ved ett eksempel, kan den første støpselkoblingsdelen la også bestå av metall og den andre støpselkoblingsdelen lb kan bestå av et annet materiale slik som plast.

Trykkavlastningsåpningen 4c kan ha et geometrisk design slik at en ytterligere aksjon er utført ved denne på det utstrømmende fluidet, f.eks. at varmen er tatt ut i en økende grad fra fluidet som strømmer gjennom trykkavlastningsåpningen 4c. I et eksempel kan trykkavlastningsåpningen designes som en lang tynn boring eller spalte som har den hensikt å kjøle ned den utstrømmende fluiden eller gassen, slik at gassen som strømmer ut fra trykkavlastningsåpningen 4c har en redusert temperatur.

Dette kan være fordelaktig ved fare for en hurtig forbrenning, også kalt en lav hastighetsdetonasjon eksisterer. Om en slik hurtig forbrenningsprosess skulle inntreffe i det indre hule rommet 4d, da vil den varme gassen produsert derved i tillegg bli kjølt ned når den passerer gjennom trykkavlastningsåpningen 4c slik at den avgivende gassen har en korresponderende redusert eller lavere temperatur. Ledningsgjennomføringen i henhold til oppfinnelsen er passende for benyttelse på plattformer anordnet over vann, og spesielt for plattformer for oljeproduksjon.

Claims (18)

1. Trykklastbart apparat omfattende et trykkhus (3 a) med et trykklastbart indre rom (3), og omfattende et fluidtett trykklastbart apparat (1) for leding av en kanal (2) inn i det trykklastbare indre rommet (3), hvori det fluidtette trykklastbare apparatet omfatter et hus (4), i det minste en kanal (2) og også en første og andre trykklastbar tetning (5a, 5b) med de to trykklastbare tetningene (5a, 5b), og huset (4) hvilke avgrenser et indre hult rom (4d), hvor kanalen (2) går inn via den første tetningen (5a) inn i det indre hule rommet (4d), og strekker seg gjennom det indre hule rommet (4d) og går ut fra det indre hule rommet (4d) via den andre tetningen (5b), og hvori den andre tetningen (5b) er anordnet mot det trykklastbare indre rommet (3),karakterisert vedat det indre hule rommet (4d) har en ikke-tettet trykkavlastningsåpning (4c) som åpner mot et eksternt rom (6) som befinner seg på utsiden av det trykklastbare indre rommet (3).

2. Et trykklastbart apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det er designet som en støpselkobling, med huset (4) omfattende en første og en andre husdel (4a, 4b) hvilke er frigjørbart forbindbare og hvori kanalen (2) omfatter en første koblingsdel (2a) og en andre koblingsdel (2b) hvilke er slik designet og anordnet at støpselkoblingen har en overførende forbindelse mellom de første og andre koblingsdelene (2a, 2b) i den sammenførte tilstanden inne i huset (4).

3. Et trykklastbart apparat ifølge krav 1, karakterisert vedat en koblingsanordning (4h) er anordnet i huset (4) hvilken tillater kanalene (2) å være forbundet og/eller separert.

4. Et trykklastbart apparat ifølge krav 3, karakterisert vedat kanalene (2) er designet fleksible inne i huset (4).

5. Et trykklastbart apparat ifølge et av kravene 3-4, karakterisert vedat koblingsanordningen (4h) er designet på en slik måte at et flertall av kanaler (2) er felles forbindbare.

6. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kanalen (2) er en elektrisk kanal.

7. Et trykklastbart apparat ifølge krav 6, karakterisert vedat den første og andre tetningen (5a, 5b) omfatter en elektrisk isolator gjennom hvilken kanalene (2) passerer.

8. Et trykklastbart apparat ifølge krav 6, karakterisert vedat kanalene består av metall.

9. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav 6-8,karakterisert vedat kanalene (2) har en stavlignende design.

10. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat en sensor (8) er tilveiebrakt på en slik måte at den kan i det minste monitorere trykket som påføres i det indre hule rom (4a).

11. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat trykkavlastningsåpningen (4c) er i fluidoverførende forbindelse med en ventil (7) og at ventilen (7) er i fluidoverførende forbindelse med en utløpsåpning (7a) hvilken åpner mot det ytre rom (6).

12. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående kravene 1-10,karakterisert vedat en ventil (7) er anordnet i trykkavlastningsåpningen (4c) og at ventilen (7) er i fluidoverførende forbindelse med det ytre rom (6).

13. Et trykklastbart apparat ifølge krav 11 eller 12, karakterisert vedat ventilen er kontrollerbar.

14. Et trykklastbart apparat ifølge et av kravene 2-13, karakterisert vedat den har et flertall av sammenførbare kanaler (2).

15. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kanalene (2) består av en lysbølgeleder eller omfatter en lysbølgeleder.

16. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det indre hule rom (4d) er delvis fylt med en væske eller solid isolator (4i).

17. Et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat trykkavlastningsåpningen (4c) er geometrisk designet på en slik måte at varme er trukket ut av fluidstrømningen gjennom trykkavlastningsåpningen (4c).

18. Et trykklastbærende apparat omfattende et trykklastbart apparat ifølge et av de foregående krav.