NO337970B1 - Sliteenhet og dens komponenter, beregnet til maskiner for å forflytte materialer som for eksempel jord og stein - Google Patents

Description

SLITEENHET OG DENS KOMPONENTER, BEREGNET TIL MASKINER FOR Å FORFLYTTE MATERIALER SOM FOR EKSEMPEL JORD OG STEIN

Den herværende oppfinnelse vedrører en sliteenhet og dens forskjellige komponenter, hvilken omfatter et sliteelement eller en tann og et adapterelement eller tannfeste for sliteanvendelser i en maskin for forflytning av materialer som f.eks. jord og stein.

Oppfinnelsen vedrører en sliteenhet og særlig et koplingssystem mellom de ulike komponenter ved hjelp av et karakteristisk koplingssystem og i det minste ett sperresystem som sikrer koplingen og forankringen mellom de ulike komponenter, nærmere bestemt mellom slitedelen og adapteren, hvor sistnevnte i sin tur er sammenføyd med bladet i en fremre kant av en grabb eller skuffe på en maskin for forflytning av materialer, slik som en gravemaskin eller lignende.

Den herværende oppfinnelse vedrører derfor også et sliteelement eller en tann og et adapterelement eller en tannfeste som utgjør en del av nevnte sliteenhet og innbefatter respektive deler av nevnte felles koplings- og forankringssystem.

Maskiner til forflytning av materialer slik som jord og stein, deriblant innbefattet gravemaskiner og lignende samt andre maskiner brukt i offentlig arbeid og gruvedrift, blir brukt for å trekke ut, forflytte og laste jord og stein. Disse maskiner som kan frembys i en rekke forskjellige utforminger, er vanligvis forsynt med én eller flere skuffer som er forbundet med en mekanisk arm. Skuffen er forsynt med en avfaset leppe eller blad i en fremre kant, hvilken/hvilket er beregnet til å presse mot og trenge inn i jord- og steinmassen. Det er vanlig å montere sliteelementer eller tenner i tilknytning til bladet, hvor de rager fremover fra dette for å hindre for sterk slitasje på bladet og for å bidra til inntrengning i jorden. Nevnte blader blir imidlertid også utsatt for slitasje og brudd, hvorved de ofte må skiftes ut, og det kan på den annen side, avhengig av det arbeid som maskinen skal utføre, være ønskelig å endre tennenes type eller fasong. For å gjøre nevnte utskifting lettere blir det brukt en-heter av sliteelement og adapterelement, tann og tannfeste, hvor tannfestene er festet til skuffens blad på en mer eller mindre permanent måte, og tennene er løsbart koplet til tannfestet ved hjelp av respektive forriglingskonfigurasjoner. Koplingen blir holdt sammen ved hjelp av i det minste én bolt eller annet sperreelement.

Det finnes forskjellige typer av koplingssystemer mellom tenner og tannblokker, hvor det er vanlig i de fleste av dem at det, når det blir påført en nedadrettet vertikal kraft på den fremre del av tan nens spiss, på grunn av koplingens oppbygning blir generert reaktive krefter motsatt av retningen til koplingen mellom tannen og tannfestet. Det vil si, det blir generert krefter som er tilbøyelige til å "kople fra" begge elementer, hvilket betydelig øker belastninger både på overflaten av tannfestet og i den bolt som sikrer forriglingen mellom de to elementer.

I tradisjonelle forriglingssystemer mellom en slitedel og et adapterelement til denne, eller en tann og tannfeste, har huset i tannen og tannfestets nese en kilefasong. Denne fasong skaper spen-ninger når en nedadrettet vertikal kraft blir påført (vanlig arbeidsmåte for maskinen) tannens spiss, hvilke er tilbøyelige til å skille tannen fra tannfestet slik at den bolt som holder de to elementer, utsettes for stor belastning (se flg. 9a).

Patentdokument US-B-4,761,900 beskriver en enhet av tann og tannfeste til en gravemaskin, hvor det blir brukt en lett buet bolt for å holde koplingen mellom tannen og tannfestet, og det blir brukt et sperreelement for å låse bolten.

Den benyttede bolt har et rektangulært tverrsnitt med avrundede hjørner og har to motsatte plane flater og to motsatte buede flater med ulike radier, slik at tverrsnittsarealet avtar fra et midtområde mot endende. Omtrent halvveis mellom endene av én av de plane flater finnes det et hulrom som skal huse nevnte sperreelement, hvilket er sammenføyd med en plate, fra hvilken det mot den motsatte del rager ut en stang omgitt av en sammentrykt spiralfjær som er avstøttet på nevnte plate i den ene ende og sammenføyd med en basisskive i den andre ende. Fjæren er innstøpt i et elastomerisk materiale som danner en sylinder mellom platen og basisskiven, hvorved den utgjør et inntrekkbart og samtidig støv-, smuss- og fuktighetsbestandig legeme i ett stykke. Legemet i ett stykke huses i et hulrom som munner ut i en vegg i tannfestet, slik at ved fravær av belastninger, rager sperreelementet ut fra nevnte vegg. Idet bolten blir ført inn i en passasje som blir avgrenset i samvirke av respektive konfigurasjoner av tannen og tannfestet når disse er koplet sammen, virker en avfaset ende av bolten som en kam på sperreelementets hode, slik at det inntrekkbare legeme blir forkortet og sperreelementet blir skjult, hvorved bolten tillates å passere. Når nevnte hulrom i bolten når en posisjon foran sperreelementet, trenger sistnevnte inn i hulrommet, skjøvet av den fjærende kraft fra den fjær som holder bolten på plass.

En ulempe med anordningen i dette patent, US-B-4,761,900, er at innføringen av bolten må utføres ved hjelp av hamring for å oppnå forkortingen av sperreelementet mot fjærens kraft og stramming-en fra boltens midtområde med videre tverrsnitt. Selv om sperreelementet har en konusformet spiss som samarbeider med skrånende vegger på huset i bolten, må det brukes hamring også for fjerning av tannen for å oppnå forkortingen av sperreelementet. I generell forstand er hamring vanligvis upresis med hensyn til kraft og retning og kan skade eller svekke elementer i tannen, tannfestet, bolten og/eller sperreelementet, og en sammenstillingsanordning som ikke krever hamring for gjennomføringen av den, er derfor ønskelig.

For at bolten i dette sperresystem skal bli holdt tilbake i tann/tannfeste-koplingssystemet, blir bolten understøttet i tannen og tannfestet, og det er vesentlig at det ikke er noen klaring mellom tann og tannfeste, slik at bolten holdes på plass, mens det videre er nødvendig med et sperreelement. Selv om klaringen er ikke-eksisterende mellom nye deler, blir klaringen, etter hvert som tenner skiftes ut på tannfestet, større, siden tannfestet til tross for at tannen er ny, er blitt deformert på grunn av de forutgående, utskiftede tenners arbeid. Etter hvert som denne klaring øker, mister sperreelementet effektivitet siden den spenning som øves på bolten, avtar, hvorved det er fare for å miste bolten og følgelig sliteelementet eller tannen.

Patentdokument US-B-5,983,534 beskriver et låsesystem for en festepinne i koplingen mellom en tann og tannfeste, hvilken er roterbar og ikke krever hamring.

I det beskrevne system, innbefatter bolten et fjærende belastet element som er i stand til å øve en kraft mot ett parti av tannen eller tannfestet, med det formål å stramme muffekoplingen mellom de to, og et fjærende belastet sperreelement som rager ut radialt fra en sylindrisk vegg på bolten og vil kunne bli ført inn i et hulrom i tannen eller tannfestet idet bolten, når den er ført inn, blir rotert over en forhåndsbestemt vinkel ved hjelp av tilkoplingen av et verktøy i egnet konfigurasjon tilveiebrakt i en aksial ende av bolten. Et hakk tillater innføringen av sperreelementet når bolten blir ført aksialt inn i en passasje avgrenset i samvirke av respektive konfigurasjoner av tannen og tannfestet når de to er koplet sammen. Når bolten er ført inn, virker en skråflate som en kam for å skyve sperreelementet innover fra bolten når sistnevnte roteres inntil nevnte hulroms vinkelposisjon er nådd, hvor sperreelementet blir skutt inn i hulrommet på grunn av virkningen av nevnte fjærende belastning. Det blir lagt til rette for fjerningen av den enten ved at sperreelementet brytes på grunn av virkningen av slag med en hammer på bolten i aksialretningen eller samvirket mellom skråflater i huset og motsvarende skråflater på sperreelementets hode for å skyve sperreelementet innover, enten ved en aksial kraft øvd på bolten, eller ved et dreiemoment påført den.

Dette arrangement innebærer stor kompleksitet for bolten, siden det innbefatter to bevegelige deler som blir huset og holdt inne i respektive hulrom i boltens legeme og er fjærende belastet ved hjelp av spiralfjærer, hvilket påvirker dets produksjonskostnader negativt. På den annen side svekker nevnte hulrom som finnes i bolten for å huse de bevegelige deler, bolten. Dessuten er de bevegelige deler og elastiske fjærer som huses i bolten, meget ømfintlige for påvirkning av ansamling av støv og jord som i kombinasjon med fuktighet kan danne en leiraktig grøt som, når den tørker, kan låse fjærene og de bevegelige delers bevegelsesmuligheter, hvilket medfører behov for å ødelegge dem ved hamring når det er nødvendig å fjerne tennene. En annen ulempe ligger i at bruken av trykket fra det fjærende belastede element mot tannfestet for å holde bolten på plass, tillater en viss innbyrdes bevegelse mellom tannen og tannfestet. Som et resultat blir sperreelementet utsatt fortannens bevegelser og sperreelementet kan følgelig bli deformert.

US 5956874 A1 beskriver et låsesystem som løsgjørbart forbinder en jordsøkende tannspiss til en holder. Den foroverragende nesen på holderen passer inn i den bakoverrettede hylsen på spissen. Et par motstående sider av hylsa avgrenser koaksiale åpninger. Holderen har et hull gjennom mot stående sider. En låsepinne er satt inn i åpningene og hullet og fester dermed spissen til holderen. Låsepinnen er holdt tilbake av en sperre anordnet i et ringformet spor i en av åpningene.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste en av ulempene ved kjent tek-nikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Den herværende oppfinnelses formål er å tilveiebringe en sliteenhet og særlig et koplingssystem mellom de ulike komponenter i nevnte enhet (adapterelement eller tannfeste og sliteelement eller tann) til gravemaskiner og lignende, hvor det for å optimalisere bruken av slike elementer og gjøre fornying eller utskifting av disse lettere, er tilveiebrakt et system med mekaniske koplinger med innovative løsninger (forriglingskonfigurasjoner og festeelementer av bolttypen).

Dette betyr at når skuffen er gjort klar på fabrikken, kan alle elementer som utsettes for slitasje, erstattes med andre nye elementer på arbeidsstedet, som kan være et dagbrudd beliggende langt fra vedlikeholdsverksteder, uten behov for å bruke loddelamper, sveising eller spesialisert perso-nell. Til dette formål kan alle de nevnte komponenter festes med forriglingselementer og pinner, slik at utskiftingsoperasjonene er enkle, idet det brukes få verktøyer, og bruk av komplisert utstyr fore-bygges.

Gravemaskinstannkoplinger må være i samsvar med følgende trekk:

a) de må tåle mekaniske belastninger fra overføringen av krefter fra skuff e/tan nfeste/ta nn-enhetens kontakt med bakken;

b) selve koplingens økonomiske levetid er begrenset på grunn av fenomenene:

- plastisk deformering av materialet på grunn av reaksjonene for å motvirke de krefter som øves; - tretthet: det er beregnet at en tann med normal varighet utfører mer enn 50 000 arbeidssykluser; på grunn av dette må koplingen være utformet til å hindre at det oppstår defekter som skyldes tretthetsfenomener, slik som sprekker eller andre;

- slitasje, hvor det er nødvendig å skille mellom to typer slitasje:

1. utvendig slitasje på delene på grunn av flyt i

materialet

2. innvendig slitasje på grunn av de fine materialer som

blir ført inn mellom de to elementer (tann/tannfeste),

og en slipende virkning som oppstår med bevegelsene

mellom de to deler, hvilken sliter på elementene.

Et annet formål med den herværende oppfinnelse er å ha, i tillegg til den nevnte sliteenhet, et sliteelement eller tann så vel som et adapterelement eller tannfeste som, på grunn av sin konfigurasjon, tillater en belastningsfordeling som begunstiger holdingen av tannen på tannfestet så vel som reduserer belastningene som sperresystemet og særlig dettes bolt blir utsatt for.

For ideen med tann- og tannfesteenheten ifølge oppfinnelsen, er det tatt hensyn til at innføringen av tannen på tannfestet krever at det utføres en krumlinjet bevegelse for å komme forbi to motstående områder som er karakteristiske for koplingssystemet og tannens og tannfestets konstruksjon. Nevnte motstående områder utgjøres av to forriglingsflater som er bestemt gjennom området som finnes mellom sammenstillingen av de nedre dreieflater på tannfestets nese og de øvre dreieflater på tannfestets nese. Det samme forekommer i tannens fordypning. Det må skje glidning på tannens og tannfestets øvre flater, og når de motsatte områder vender mot hverandre, må skråningen på disse områder være mindre enn snittets inkrementelle reduksjon i den foroverrettede innførings-bevegelse. Det er således mulig å oppnå to legemer med en perfekt hann/hunn-kopling, som når de er innbyrdes forriglet, har motsatte områder uten naturlig frigjøring.

At tannen blir holdt tilbake på tannfestet skyldes kombinasjonen av skråningen til de plan som angir de avgrensede forriglingsflater, og nevnte plans fasong. Alt etter nevnte plans fasong, vil det oppnås en stramme- eller klemvirkning mellom tannen og tannfestet når tannens spiss blir påført en nedadrettet vertikal kraft, hvilket er den vanlige arbeidsbetingelse for maskinen, i tillegg til en sper-revirkning oppnådd på grunn av planenes skråning.

På grunn av dette forriglingssystem blir bolten utsatt for mindre belastninger enn i tradisjonelle forriglingssystemer siden tann/tannfeste-systemet strammer seg selv idet det blir utsatt for nedad-rettede vertikale belastninger på tannens spiss, hvilket frigjør forriglingssystemet og dettes bolt fra belastninger og derfor tillater at boltene i sperresystemet utformes med mindre størrelse og tverrsnitt siden de blir utsatt for færre belastninger.

Når tannen er ført inn på tannfestet, og når det blir påført en normal kraft i en lengderetning når maskinen utfører bakoverrettede flytteoperasjoner, kommer ikke tannen av fra tannfestet siden de to forriglingsflater på begge elementer virker mot hverandre, og således forskyver utdrivningskref-tene som tannen utsettes for i de tradisjonelle forriglinger. Det er nødvendig å påføre en kraft med to komponenter som følger den tidligere beskrevne krumlinjede bevegelse for å trekke ut tannen.

I anvendelser med høy ytelse (gruver og store steinbrudd), hvor jorden er usedvanlig slipende, er det tilveiebrakt et tredelt system, dvs. en mellomværende tannfeste/tann-enhet og utskiftbar reservespiss. Forriglingen mellom mellomtannen og den utskiftbare reservespiss vil være den samme som mellom tannfestet og mellomtann med en konfigurasjon tilpasset geometrien (den vil vanligvis være sammentrykt på langs) for å tillate en utskiftbar forrigling på tannens spiss.

De vesentlige trekk ved oppfinnelsen er angitt i detalj i patentkrav 1 for sliteelementet eller tannen, i krav 13 for adapterelementet eller tannfestet og i krav 24 for sliteenheten dannet av et sliteelement og en adapter.

Andre trekk, og særlig de som vedrører flere konfigurasjoner for delene i enheten så vel som ulike variasjoner i sperresystemet brukt for å feste enhetens deler, er angitt mer detaljert i de underord-

nede patentkrav.

De foranstående og andre fordeler og trekk vil forstås bedre ut fra den følgende detaljerte beskrivelse av flere utførelser med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et adapterelement eller tannfeste ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 viser frontriss, sideriss og planriss ovenfra av tannfestet på fig. 1; Fig. 2a viser et planriss nedenfra av nesen på tannfestet på fig. 1, hvor det legges merke til forriglingsflatene; Fig. 2b fremstiller et sideriss av nesen på tannfestet på fig. 1; Fig. 3 viser et sideriss av tannfestet på fig. 1; Fig. 3a-3e viser tverrsnittsriss tatt henholdsvis langs linje A-A - E-E på fig. 3; Fig. 4 fremstiller et skjematisk sideriss og planriss ovenfra av en forrigling mellom et adapterelement og et sliteelement, hvilke danner en sliteenhet; Fig. 4a-4e viser tverrsnittsriss respektivt tatt langs linje A-A, som fremstiller ulike alternativer for forriglingsflatene frembrakt i tannfestet; Fig. 5 viser et perspektivriss av et sliteelement eller tann; Fig. 6 viser et oppriss av fordypningen, hulrommet eller muffen i tannen på fig. 5; Fig. 6a viser et sideriss av tannen på fig. 5; Fig. 7 viser et planriss ovenfra og et sideriss av sliteenheten dannet av en tann og et tannfeste; Fig. 7a viser en tann og et tannfestes nese i arbeidsposisjon; Fig. 7b viser en tannfestes nese og en tann som ikke kan koples fra hverandre ved forsøk på å trekke tannen ut i overensstemmelse med en horisontal kraft H; Fig. 8 fremstiller et snitt av en sliteenhet, tann/tannfeste, som er gjenstand for den herværende søknad, hvor reaksjonene til kontaktflatene mellom tann og tannfeste på en gitt oppadrettet vertikal kraft iakttas; Fig. 9 fremstiller et snitt av en slitedel, tann/tannfeste, som er gjenstand for den herværende søknad, hvor reaksjonene til kontaktflatene mellom tann og tannfeste på en gitt nedadrettet vertikal kraft iakttas; Fig. 9a fremstiller et snitt av en tradisjonell sliteenhet, tann/tannfeste, hvor reaksjonene til kontaktflatene mellom tann og tannfeste på en gitt nedad rettet vertikal kraft iakttas; Fig. 10 viser et perspektivriss av en tannfeste med en første boltutførelse ført inn i sitt hus, hvor nevnte bolts sperreelementer i tannfestet er synlige; Fig. 11 viser et eksplodert perspektivriss bakfra av enheten av to elementer sammen med en første boltutførelse, hvilken også er gjenstand for denne oppfinnelse; Fig. 12 viser et eksplodert perspektivriss forfra av enheten av to elementer sammen med en første boltutførelse, hvilken ikke er gjenstand for oppfinnelsen; Fig. 13 viser et perspektivriss av sperremidlet i enheten på fig. 10,11 og 12; Fig. 13b viser et eksplodert oppriss av de elementer som utgjør sperremidlet vist på fig. 13; Fig. 14 og 15 viser tverrsnittsriss som viser bolten og sperremidlet henholdsvis i boltens innledende og endelige vinkelposisjon; Fig. 16 viser et perspektivriss av en tannfeste med en andre boltutførelse ført inn i sitt hus, hvor nevnte bolts sperreelementer i tannfestet er synlige; Fig. 17 viser et eksplodert perspektivriss forfra av enheten av to elementer sammen med en andre boltutførelse, hvilken ikke er gjenstand for denne oppfinnelse; Fig. 18 viser et eksplodert perspektivriss bakfra av tannfestet og bolten på fig. 17; Fig. 19 viser et perspektivriss og to sideriss av bolten som er gjenstand for den andre utfø-relse; Fig. 20 viser et side- og snittriss av bolten; Fig. 20a viser et tverrsnitt hvor sperringen av bolten i tannfestet som et resultat av sperreelementets virkning iakttas; Fig. 20b viser et sideriss av en bolt med to ledespor; Fig. 20c viser et sideriss av det andre ledespor i bolten på fig. 20b; Fig. 20d viser et snittriss av bolten på fig. 20b og 20c; Fig. 21 viser et perspektivriss av en utførelse av en sperreanordning hvilken ikke er gjenstand for oppfinnelsen; Fig. 22 viser et perspektiv- og et snittriss av en annen utførelse av sperreanordningen; Fig. 23 viser et perspektivriss av et tannfeste for oppmudringsoperasjoner; Fig. 24 viser frontriss, sideriss og planriss ovenfra av tannfestet på fig. 23; Fig. 25 viser et perspektivriss bakfra av en tann for dennes tilkopling til et tannfeste for oppmudringsoperasjoner slik som den på fig. 24; Fig. 26 viser en fordeling av krefter i tannen på fig. 25 når det påføres en oppoverrettet vertikal kraft; Fig. 27 viser et eksplodert oppriss av en enhet brukt i situasjoner med høy slitasje på tannens spiss, hvor det brukes et tannfeste, en mellomtann og en spiss, hvilke koples sammen ved hjelp av koplingssystemet som er gjenstand for den herværende oppfinnelse; Fig. 28 viser enheten på fig. 27 sammenkoplet; Fig. 29 viser en alternativ konfigurasjon av det nedre parti av et tannfeste hvor forriglingsflatene iakttas.

Sliteenheten som er gjenstand for den herværende oppfinnelse, er sammensatt av et sliteelement eller en tann 1, et adapterelement eller en tannfeste 2 og en bolt 3, 6 som huses i en åpning 23, som enten er gjennomgående eller ikke gjennomgående, i tannfestet 2 og stemmer overens med i det minste én gjennomgående åpning 13 i tannen 1.

Tannfestet 2 som kan anvendes på en maskin for forflytning av materialer som f.eks. jord og stein, i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse, omfatter et legeme 20 og et utragende område eller nese 21 som fortrinnsvis er symmetrisk med hensyn til koplingens eller sliteenhetens vertikale akse idet den rager ut fra det fremre parti for å bli huset i en fordypning, et hulrom eller en åpen muffe 11 i tannen, og i det minste én passasje 23, fortrinnsvis en gjennomgående passasje, som skal huse en bolt. Tannfestets 2 nevnte legeme 20 har festemidler 25, 26 i sitt endeparti for dets mer eller mindre permanente fastgjøring til bladet i skuffen på en maskin for forflytning av jord og lignende.

Nevnte nese 21 på tannfestet 2 har et nærbeliggende parti 21 d med avtakende tverrsnitt som ender i et fjerntbeliggende parti 21b med kontinuerlig tverrsnitt, hvor nevnte avtakende tverrsnitt ut-gjøres av to avtakende snitt 27a, 27b som er lagt oppå hverandre, hvor det ene snitt 27a har en større flate enn det andre snitt 27b, mens de er sammenfallende i størrelse og fasong i nesens 21 fjerntbeliggende parti 21b og fortrinnsvis rager ut i det nærbeliggende parti 21 av snittet 27b med minst flate ved det nedre parti av snittet 27a med størst flate, slik at langs den lengde av tannens fordypning 11 som finnes mellom munningspartiet 11 a og det innerste parti 11c, blir snittet 27b med minst flate, hvilket fortrinnsvis rager ut ved det nedre parti av snittet 27a med størst flate, ført progressivt inn i snittet 27a med størst flate til de danner ett enkelt kontinuerlig tverrsnitt 21b. Når snittet 27b med minst flate rager frem fra snittet 27a med størst flate, idet de to ligger oppå hverandre, dannes det to sammenløpingsområder 22, selv om det også ville kunne tildannes bare ett, hvilke avgrenser respektive forriglingsflater 22. Serien av nevnte snitt utgjør derfor to omdreinings-legemer, fortrinnsvis med fasong som en halv konus, langs sammenløpingsområdet med fortrinnsvis oval fasong, et fortrinnsvis største øvre 21 og et annet fortrinnsvis minste nedre 28. Sammen-slutningen av nevnte legemer er det som gir opphav til nevnte forriglingsflater 22.

De nevnte forriglingsområders profil kan modifiseres i overensstemmelse med tann/tannfeste-enhetens størrelse eller anvendelse, slik det kan iakttas på fig. 4 til 4e. På fig. 4a iakttas en rett forriglingsflate 22a angitt gjennom forbindelsen av snittene 27a med snittene 27b ved hjelp av en rettlinjet linje som danner en vinkel på 0 grader med sliteenhetens symmetriakse. Serien av disse linjer er det som bestemmer det rette plan som utgjør forriglingsflatene 22. På fig. 4b iakttas en forriglingsflate hvor den øvre flate 27a danner en spiss vinkel med den nedre flate 27b, og således danner en vinkel a mellom de to skrånende forriglingsflater. På fig. 4c er nevnte skråningsvinkel dessuten stump i stedet for å være spiss. De to forriglingsflaters skråning vil hovedsakelig bli bestemt av den nødvendige inntrengning, og under hensyntagen til at større inntrengning krever mindre avsmalning, blir det anslått at de nevnte plans skråning med hensyn til den vertikale symmetriakse må være mellom 0 og 60 grader, og for å oppnå likevekt mellom inntrengning og robust-het, må nevnte skråning fortrinnsvis være mellom 10 og 20 grader.

På fig. 4d er sammenløpingsprofilen mellom den øvre flate 27a og nedre flate 27b konveks med en krumning bestemt av en radius R1, slik at snittene er sammenføyd ved hjelp av en krumlinjet linje som vil angi krumme forriglingsflater. På fig. 4e er profilen konkav med radius R2.

Ved hjelp av utførelsene vist på fig. 4b og 4d tillater dannelse av spiss vinkel a mellom forlengelse-ne mot det øvre eller nedre parti av nesen eller fordypningen til de to forriglingsflater 22b og krumme forriglingsflater 22d med radius R1, tannen og tannfestet selv å stramme seg til innbyrdes i tillegg til å oppnå forskyvning av tannens utdrivningskraft når den blir påført en nedadrettet vertikal kraft, hvorved det oppnås en holdeeffekt som ikke oppnås gjennom andre systemer.

Tannen 1 omfatter et legeme 10 som har et hulrom, en tom muffe eller fordypning 11 som fortrinnsvis er symmetrisk med hensyn til den vertikale akse i dens bakre parti, for å ta imot et frem-springsområde eller nese 21 som rager ut fra et fremre parti av tannfestets 2 legeme 20, og i det minste én gjennomgående åpning 13 som forbinder nevnte fordypning 11 i tannen 1 med utsiden, og som skal kunne samvirke med passasjen 23 som finnes gjennom nevnte nese 21 på tannfestet 2 for sammen å danne en passasje for en bolt 3, 6 når tann og tannfeste 1, 2 er koplet til hverandre.

Symmetrien med hensyn til den vertikale akse i legemet til tannfestets 2 nese 21 og i fordypningen 11 i tannen 1, dvs. koplingens symmetri, tillater en enklere fremstilling av tann-tannfeste-forrigling-

en, så vel som bedre fordeling av belastningene når systemet arbeider.

Tannens 1 fordypning 11 har sine overflater motsvarende overflatene på tannfestets 2 nese 21, slik at et munningsparti 11 d med avtakende tverrsnitt ender i et innerste parti 11b med et kontinuerlig tverrsnitt, hvor nevnte avtakende snitt er dannet av to avtakende snitt som er lagt oppå hverandre, hvor det ene har større flate enn det andre, og er sammenfallende i størrelse og fasong i det innerste parti 11b av fordypningen, og i munningspartiet 11 d rager snittet med den minste flate ut ved det nedre parti av snittet med den største flate, slik at langs den lengde 11a av fordypningen som finnes mellom munningspartiet 11d og det innerste parti 11c, blir snittet med minst flate, hvilket rager ut ved det nedre parti av snittet med størst flate, ført progressivt inn i snittet med størst flate til de danner ett enkelt kontinuerlig tverrsnitt. Som på tannfestets 2 nese 21 blir det mellom nevnte snitt frembrakt forriglingsflater 12 som er komplementære til dem på nevnte tannfestes 2 nese 21.

For å gjennomføre koplingen mellom den tidligere beskrevne tann 1 og tannfeste 2 og for å opprette koplingssystemet, som tidligere forklart, omfatter fordypningen 11 i tannen 1 et munningsparti 11 d med avtakende tverrsnitt som fortrinnsvis er i det vesentlige ovalt eller elliptisk formet og ender i et innerste parti 11b med kontinuerlig tverrsnitt fortrinnsvis av i det vesentlige oval eller elliptisk form. Slikt munningsparti 11d og innerste parti 11 b i tannens 1 fordypning 11 er tilpasset for henholdsvis å forrigles på nærbeliggende 21 d og fjerntbeliggende 21c partier av en motsvarende konfigurasjon av tannfestets 2 utragende område eller nese 21, og i det minste én forriglingsflate 12 som omslutter i det minste en del av munningspartiet 11a, er tilpasset for å gå i kontakt med i det minste én forriglingsflate 22 i den motsvarende konfigurasjon som finnes i tannfestets 2 utragende område 21, når tann og tannfeste 1, 2 er koplet til hverandre.

For innføring av tannfestets 2 nese 21 i tannens 1 fordypning 11, er det nødvendig å utføre en krumlinjet bevegelse for å komme over de to motsatte områder, tannens og tannfestets forriglingsflater 12, 22, hvilke er karakteristiske for koplingssystemet og for tannens 1 og tannfestets 2 konstruksjon. Under denne krumlinjede bevegelse må det foregå glidning på tannens og tannfestets øvre flater 11 a, 21 a, og når de motstående områder eller forriglingsflatene 12, 22 vender mot hverandre, må disse områders skråning være mindre enn snittets inkrementene reduksjon i den foroverrettede innføringsbevegelse. Det er således mulig å oppnå to legemer 1, 2 med en perfekt hann/hunn-kopling som når den erforriglet, har motstående områder uten naturlig frigjøring.

I det tilfelle at tenner og tannblokker er tenkt å brukes ved gruvedrift, hvor dimensjonene på disse elementer gjør dem meget vanskelige å håndtere, er det anordnet en føring 21 e på det øvre parti av tannfestets nese 21 for å lette innføringen av tannfestet i tannens fordypning 11, mens nevnte fordypning 11 har et spor eller kanal 11e som er komplementær til tannfestets føring 21 e. Selv om det ikke er vist på figurene, er det innlysende at det er mulig å anordne føringen i tannens fordypning 11 og sporet i tannfestets nese 21.

Når tannen 1 er ført inn på tannfestet 2, kommer tannen, når det blir påført en normal kraft i en lengderetning H, ikke ut av tannfestet siden de to forriglingsplan eller -flater 12 på tannen 1 og på tannfestet 2 står mot hverandre. Det er nødvendig å påføre en kraft med to komponenter som føl-ger den tidligere beskrevne krumlinjede bevegelse for å trekke tannen ut.

De motsvarende konfigurasjoner av de respektive forriglingsflater 12, 22 tillater at en kraft påført på tannens 1 spiss 111 i en nedadrettet tverretning FVS, hvilket er det vanlige arbeid for maskinene, frembringer en reaksjon mellom tann 1 og tannfeste 2 i forriglingsflatene 12, 22, hvilken gjør at de to legemer selv strammer seg mot hverandre, til forskjell fra det som skjer i tradisjonelle koplinger (fig. 9a) hvor komponentene i reaksjonene på nevnte vertikale kraft er tilbøyelige til å skille tannen fra tannfestet. Kontakten mellom forriglingsflatene 12, 22 hindrer likeledes tannen 1 fra å bli trukket ut fra tannfestet 2 i en rettlinjet langsgående uttrekkingsretning.

Den fortrinnsvis ovalformede konfigurasjon av kontaktflatene 11a, 21a på tannen og på tannfestet tillater at når det blir påført en kraft på tannens 1 spiss 111 i en oppoverrettet tversgående bevegelse FVI, frembringer denne reaksjoner mellom tannen 1 og tannfestet 2 i nevnte kontaktflater 11a, 21a.

Forriglingsflatene 22 kan være av ulike dimensjoner alt etter anvendelsene av sliteenheten, de kan til og med være i stand til å oppta hele det nedre parti av det øvre snitt 27a med størst flate, og således nesten fullstendig eliminere det nedre snitt 27 med minst flate, bortsett fra i begynnelsen av munningspartiet eller det nærbeliggende parti. Fig. 29 viser en tannfeste med to forriglingsflater 22a og 22b som er sammenføyd ved sitt fremre parti via en tredje flate 22c, hvor nevnte forriglingsflater utgjøres av et krumt plan og den nedre halve konus er dannet av de nedre snitt 27b med minst flate, idet den har mindre lengde enn nesens nærbeliggende parti 21a. I denne utførelse kan det iakttas hvordan snittet 27b med minst flate er ført helt inn i snittet 27a med størst flate på et punkt beliggende mellom begynnelsen og slutten av det nærbeliggende parti 21a.

For å sikre koplingen mellom den tidligere beskrevne tann 1 og tannfeste 2 er det nødvendig å bruke et sperresystem som blir ført inn i passasjen 23 i tannfestet og åpningene 13 i tannen.

Et sperresystem egnet til systemet som er gjenstand for den herværende oppfinnelse, omfatter på grunn av sin oppbygning og virkemåte en bolt 3, 6 med et fortrinnsvis konusformet langstrakt omdreiningslegeme, selv om det også kan være sylindrisk; middel som tillater dreining av nevnte bolt om dens egen akse 35, 65; føringselementer for innføring av bolten i sliteenheten; og et sperreelement som virker perpendikulært på boltens akse. Ved hjelp av bruken av et sperresystem med disse trekk forenkles påføringen og bruken av tann/tannfeste-forriglingen ved gruvedrift, hvorved det tillater tannutskiftingshandlingen å bli utført tryggere, da det å måtte bruke store klubber blir forhindret.

Det er innlysende at tann/tannfeste-sliteenheten kan forsynes med mer enn ett sperresystem an ordnet vertikalt eller horisontalt, hvor hvert sperresystem videre er i stand til å ha mer enn ett sperreelement.

I betraktning av foranstående og under henvisning til fig. 10 og 15 nedenfor vurderes, ifølge et annet aspekt ved den herværende oppfinnelse, anvendelsen av et sperresystem med nevnte trekk på en forrigling av tann 1 og tannfeste 2 som tidligere beskrevet.

Tannens 1 legeme 10 omfatter i det minste én gjennomgående åpning 13 og fortrinnsvis to innbyrdes motstående åpninger plassert på sidene av nevnte fordypning 11, og tannfestet 2 omfatter et fortrinnsvis gjennomgående hull 23 som fortrinnsvis er plassert slik i nesen 21 at når tann og tannfeste 1, 2 er koplet sammen, er nevnte to gjennomgående åpninger 13 innrettet koaksialt og forbundet med ender av nevnte gjennomgående hull 23, hvorved de sammen angir en passasje for en bolt 3. Når nevnte bolt 3, som har en langstrakt og fortrinnsvis konusformet utforming, er ført fullstendig inn i passasjen, har den endeområder plassert i de respektive gjennomgående åpninger 13 i tannen og et midtområde plassert i det gjennomgående hull 23 i tannfestet 2, hvorved den låser frakoplingsmuligheten for tannen og tannfestet 1, 2.1 utførelsen vist på fig. 10 til 15 er nevnte passasje anordnet i en tverretning T som er i det vesentlige perpendikulær på lengderetningen D og i det vesentlige parallell med nevnte blad.

Nevnte bolt 3 har en generell konusformet ytre flate anordnet mellom to basiser, og når den er ført helt inn i passasjen, kan den rotere i denne mellom en innledende vinkelposisjon og en endelig vinkelposisjon. En sperrehake 30 har en første ende 31, en andre ende 32 og en kant 33 og den er innrettet i en fremføringsretning på nevnte konusformede ytre flate av bolten 3 og fortrinnsvis i et midtområde på denne. Bolten 3 innbefatter én enkelt gripeutforming 35 på den ene av sine basiser eller én gripeutforming 35 på den ene av sine basiser og en annen gripeutforming plassert på den andre av dens motsatte basiser. Gripeutformingene 35 er identiske eller forskjellige og i alle fall egnet for tilkopling av en arbeidsende av et verktøy. Gripeutformingen 35 omfatter fortrinnsvis et hulrom med polygonalt, for eksempel sekskantet eller kvadratisk, tverrsnitt egnet til tilkopling av en arbeidsende på et verktøy med motsvarende polygonal prismefasong.

I tilstøting til det gjennomgående hull 23 i tannfestets 2 nese 21 og forbundet med dette er det anordnet et hus 24 som er åpent ved én av nesens 21 sidevegger ved siden av munningen i det gjennomgående hull 23, for å motta et sperremiddel 4 som er dannet av en rotasjonssperre 40 som samvirker med nevnte sperrehake 30 for løsbart å låse boltens 3 rotasjon i nevnte endelige vinkelposisjon, og en aksial frakoplingssperre 45 som samvirker med sperrehaken 30 for å holde bolten 3 fullstendig innført i passasjen når bolten 3 er sperret i den endelige vinkelposisjon. Huset 24 har en blind bunn 24a, og en åpning 13 av nevnte to gjennomgående åpninger 13 i tannen 1 (nærmere bestemt åpningen 13 på siden motsatt av husets 24 blinde bunn) innbefatter ved siden av sin kant et gjennomgående hakk 13a som, når tannen og tannfestet 1, 2 er koplet til hverandre, er innrettet på linje med et spor 24b som befinner seg i tilstøting til og står i forbindelse med det gjennomgående hull 23 i tannfestet 2. Sporet 24b ender i høyde med husets 24 blinde bunn, idet det vender mot et hulrom i huset 24. Når tann og tannfeste 1, 2 er koplet sammen, tillater dette hakk 13a og dette spor 24b sperrehaken 30 å passere når bolten 3 blir ført inn i passasjen, inntil nevnte første ende 31 av den kommer til anlegg mot en ende av sporet 13a, i hvilken posisjon bolten 3 er ført fullstendig inn i passasjen. Fra denne posisjon tillater husets 24 hulrom dreining av sperrehaken 30 fra dennes innledende vinkelposisjon til den endelige vinkelposisjon.

Som det vises bedre på fig. 13 og 13b, omfatter rotasjonssperren 40 et legeme med to innbyrdes parallelle rygger 41 som seg imellom avgrenser et spor 42. Rotasjonssperrens 40 nevnte legeme er forbundet med fjærende middel 50, og når sperren er i virksom posisjon, er den innrettet med sporet 42 orientert i passasjens aksiale retning og vendt mot denne, og med nevnte rygger 41 i sperrehakens 30 rotasjonsbane, hvilket tillater det å ta imot sperrehakens 30 nevnte kant 33 i sporet 42 på grunn av nevnte fjærende middels 50 forbigående deformering når bolten 3 blir dreid til sin endelige vinkelposisjon. Aksialforskyvningssperren 45 for sin del omfatter et legeme med første og andre sideflater 46, 47 plassert på tvers ved endene av nevnte rygger og spor 41, 42 for å ligge an mot nevnte første og andre aksiale ender 31, 32 av sperrehaken 30 i det minste når bolten 3 er i sin endelige vinkelposisjon. Aksialforskyvningssperrens 45 nevnte legeme avgrenser mellom nevnte første og andre sideflater 46, 47 en kopp som skal ta imot en innsatt kloss av elastomerisk materiale som utgjør rotasjonssperrens 40 nevnte fjærende middel 50. Nevnte kloss av elastomerisk materiale er sammenføyd med en flate på rotasjonssperrens 40 legeme motsatt av ryggene og sporet 41, 42 og har trapesformet snitt, med sin bredeste grunnlinje lengst borte fra rotasjonssperrens 40 legeme, hvilket letter dens fastgjøring til innsiden av nevnte kopp ved enkelt trykk. Aksialforskyvningssperrens 45 legeme angir videre på begge sider konkave flater 49 på den første og andre sideflate 46, 47, hvilke også samvirker med det gjennomgående hull 23 i tannfestet 2 for å avgrense passasjen i noen av de partier hvor det gjennomgående hull 23 står i forbindelse med huset 24.

Når rotasjons- og aksialforskyvningssperrene er satt sammen, som vist på fig. 13, danner de én enkelt del som vil kunne føres glidende inn i huset 24 som finnes i tannfestets nese 21. Aksialforskyvningssperrens 45 legeme har trapesformet tverrsnitt, med sin bredeste grunnlinje lengst borte fra nevnte konkave flater, og huset 24 har motsvarende trapesformet tverrsnitt med sin bredeste grunnlinje lengst borte fra passasjen, for å motta og holde i en radial posisjon tilpasset aksialforskyvningssperrens 45 legeme med rotasjonssperrens 40 legeme påmontert. Lengden til aksialforskyvningssperrens 45 legeme er lik eller litt mindre enn husets 24 dybde, og derfor blir dens aksiale posisjon bestemt av kontakten til enden av aksialforskyvningssperrens 45 legeme med nevnte blinde bunn i huset 24. Siden i fordypningen 11 i tannen 1 rundt den gjennomgående åpning 13 sperrer tannfestets 2 hus 24 når tann og tannfeste 1,2 er koplet sammen, mens åpningen til huset 24 i tannfestet 2 holder sperremidlets 4 rotasjonssperre 40 og aksialforskyvningssperre 45 plassert i riktig posisjon.

Fig. 14 og 15 viser virkemåten til rotasjonssperren 40 i samvirke med boltens 3 sperrehake 30. På fig. 14 er bolten 3 i sin innledende vinkelposisjon, dvs. den vinkelposisjon som den innledningsvis blir ført inn i passasjen i. På fig. 15 er bolten blitt dreid omtrent 90° til sin endelige posisjon hvor kanten 33 på sperrehaken 30 er blitt fanget av sporet 42 i rotasjonssperren 40 ved forbigående deformering av det fjærende middel 50 presset av flankene på kanten 33 på den motsvarende rygg 41.

I et annet eksempel på bruk av nevnte sperresystem, hvilket ikke er vist på figurene, omfatter dette to gjennomgående åpninger i den øvre og den nedre vegg i fordypningen i tannen 1, mens det i nevnte utragende område eller nese på den andre dels legeme er plassert en fordypning som til-veiebringer en vertikal passasje. Det vil si, passasjen for bolten er her angitt gjennom tannens nevnte øvre og nedre vegg, idet den tversgående retning likevel er i det vesentlige perpendikulær på lengderetningen, men den er i det vesentlige perpendikulær på nevnte blad i maskinens skuffe. Når det gjelder sperremidlets konfigurasjon og arrangement, ligner denne utførelse den som er beskrevet ovenfor sammen med fig. 10 til 15, og beskrivelsen av dette vil derfor bli utelatt.

Under henvisning til fig. 16 til 22 blir det nedenfor beskrevet en andre utførelse av et sperresystem ifølge de tidlige nevnte trekk anvendt på tann/tannfeste-enheten som er gjenstand for den herværende oppfinnelse.

Bolten 6, som er vist generelt på fig. 16,17 og 18, og mer spesielt på fig. 19 og 20, har en fortrinnsvis konusformet langstrakt konfigurasjon og er anordnet mellom to basiser. Når den er ført fullstendig inn i passasjen, er bolten 6 endeområder plassert i de respektive konusformede ende-partier av passasjen avgrenset av åpningene 13 i tannen 1, og et midtområde plassert i passasjens midtparti angitt av passasjen 23 i tannfestet 2.

I den viste utførelse har bolten 6 føringsmiddel som utgjøres av et ledespor 61 anordnet i en frem-føringsretning på nevnte konusformede flate av bolten 6, med en første ende som munner ut i én av nevnte basiser og en andre ende i et midtområde av bolten 6. Et låsespor 62 er anordnet i en generell omkretsretning eller lett spiralformet retning på nevnte konusformede flate 60 og har en første ende 63 forbundet med nevnte andre ende av ledesporet 61 og en andre ende 64 i en forhåndsbestemt vinkel fra den første. I nevnte andre ende 64 av låsesporet 62 er det anordnet en forsenkning som skal motta et sperreelement 8. Sperreelementet 8 omfatter en inntrekkbar tapp 82 som er tilpasset til å gli langs nevnte ledespor 61 og låsespor 62 og til å bli huset i nevnte hulrom i bolten. Nevnte bolt 6 har også middel som tillater dreining om dens akse, som f.eks. gripeutformingene 65 som muligens er anordnet i den ene eller i begge basisene på bolten 6, avhengig av om bolten er en gjennomgående bolt eller ikke. Dersom bolten skulle ha ett enkelt ledespor 61 og én enkelt gripeutforming 65, ville sistnevnte være plassert på basisen motsatt av den basis som nevnte første ende 63 av ledesporet 61 munner ut i. Under alle omstendigheter vil gripeutformingen 65 omfatte et hulrom av polygonalt tverrsnitt (sekskantet i det illustrerte eksempel, selv om det ville kunne være kvadratisk eller ha annet snitt) egnet til inngrep av en arbeidsende på et verk-tøy med motsvarende polygonal prismefasong.

Nevnte inntrekkbare tapp 82 er utformet i den ene ende av et legeme 86 som innbefatter fjærende middel 85 konfigurert og anordnet slik at nevnte inntrekkbare tapp 82 vil kunne trekkes inn på grunn av virkningen av en kraft påført nevnte inntrekkbare tapp mot kraften fra nevnte fjærende middel 85. Fig. 22 viser en utførelsesvariant av sperreelementet 8, hvor legemet 86 har et generelt rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt, og nevnte inntrekkbare tapp 82 har et rektangulært eller kvadratisk, prismatisk nærbeliggende parti 81 som er forlenget med et pyramideformet, fjerntbeliggende parti. Under alle omstendigheter vil ledesporet 61 og låsesporet 62 på bolten 6 ha et halvrundt avrundet bunntverrsnitt og parallelle ytre kanter som skal gå i kontakt med nevnte sylindriske eller prismatiske nærbeliggende parti 81 av sperreelementet 8, og boltens 6 hulrom har skrånende ytre kanter forbundet med den skrånende bakside eller baksider i låsesporet 62 for å opprette kontakt med nevnte konusformede eller pyramideformede fjerntbeliggende parti 82 av sperreelementet 8, og for å omforme et dreiemoment som blir øvd på bolten 6, til en kraft som er motsatt av kraften fra det fjærende middel 85 som er forbundet med sperreelementet 8, for å trekke inn tappen 82 og frigjøre boltens 6 hulrom, hvorved bolten 6 er frigjort for å rotere under en fjerne- eller frakoplingsoperasjon mellom tannen 1 og tannfestet 2. Fig. 22 viser et tverrsnitt av sperreelementet 8. Sperreelementets 8 legeme 86 er hult og har en åpen nedre flate som vil kunne være lukket med et deksel, og en øvre flate med en sentral åpning, hvilken har en fasong som motsvarer tverrsnittet til det prismatiske eller sylindriske nærbeliggende parti 81. Tappen 8 har et utvidet indre parti 84 som er tilpasset for å gli på en innervegg i legemet 86. Det finnes et mellomrom mellom nevnte utvidede indre parti 84 av tappen 8 og nevnte åpne nedre vegg i legemet 86 for å huse nevnte fjærende middel 85.1 det illustrerte eksempel omfatter dette fjærende middel en propp 85 av et elastomerisk materiale, som f.eks. gummi, polyuretans-kum osv., som også er sammentrykt eller vil kunne opptas mellom det utspredte indre parti 84 av tappen 8 og nevnte deksel. Med et lignende resultat ville sperreelementet åpenbart kunne innbefat-te én enkelt spiralfjær eller en spiralfjær innstøpt i et elastomerisk materiale, og endatil en spiralfjær med en propp av elastomerisk materiale inni, og dekslet ville kunne erstattes med hvilken som helst avtakbar ring eller permanent kant på den nedre ende av legemets 86 innervegg. Bruken av den ene eller annen type sperreelement vil bli bestemt alt etter anvendelsen som koplingen vil bli underkastet, dvs. dersom anvendelsen er en kald anvendelse, vil enten et sperreelement laget kun av en elastomer eller en fjær med elastomer kunne brukes, mens dersom det arbeides med en varm anvendelse, vil sperreelementet bare ha en fjær.

Sperreelementet kan være huset direkte i spesiallagde hulrom i tannfestets legeme.

For å sikre koplingen mellom tann 1 og tannfeste 2, er det nødvendig å føre inn bolten 6 gjennom åpningen 13, idet den første ende 63 hvor ledesporet 61 begynner, føres inn først, og tappen på sperreelementet 8 blir brakt til å være sammenfallende med nevnte ledespor 61 og tappen 82 blir brakt til å gli gjennom ledesporet 61 til den når låsesporet 62. På dette tidspunkt vil det være nød- vendig å rotere bolten 6 fra dens innledende dreieposisjon plassert hvor ledesporet 61 ender og låsesporet 62 begynner, til en endelig dreieposisjon plassert i enden av låsesporet 62, hvilken er sammenfallende med nevnte spors andre ende 64 hvor forsenkningen som skal ta imot sperreelementets tapp 82, befinner seg. Når tappen 82 inntar hulrommet i bolten 6, er koplingen mellom tannen 1 og tannfestet 2 sikret idet forskyvning av bolten 6 er hindret.

Foranstående er slik fordi, som vist på fig. 20, låsesporets 62 dybde avtar i en skråning fra dets første ende som er sammenfallende med ledesporets 61 ende, til den andre ende 64 som er sammenfallende med boltens hulrom. Nevnte skråflate i bunnen av låsesporet 62 er i stand til å omforme et dreiemoment som øves på bolten 6, til en kraft motsatt av kraften fra det inntrekkbare lege-mes 86 fjærende middel 85, hvilken er i stand til progressivt å trekke tappen 82 tilbake når bolten 6 roterer, inntil boltens 6 forsenkning i i sporets 62 ende 64 er plassert rett overfor sperreelementet 8, på hvilket tidspunkt legemets 86 fjærende middel 85 vil bli frigjort og vil skyte sperreelementet 8 inn i forsenkningen.

Det er mulig at det kan finnes en låsesporforlengelse 62a etter låsesporet 62 og den andre ende 64, og at det da etter en dreining av nevnte spor på omtrent 90 grader, er tildannet et andre ledespor 66 slik at det er mulig å føre bolten 6 inn i huset i den ene eller andre av dens to ender. Ifølge denne utførelse av bolten, ifølge fig. 20b, 20c og 20d, er boltens forsenkning anordnet mellom den første ende og den andre ende av låsesporet 62, og bolten 6 omfatter et andre ledespor 66 anordnet i en fremføringsretning på nevnte sylindriske overflate (siden bolten av konstruksjonsmessige årsaker må være sylindrisk i dette tilfelle og ikke konisk som i de tidligere beskrevne utførelser) med en første ende som munner ut i den andre av nevnte motsatte basiser 65a på bolten 6, og en andre ende som er forbundet med nevnte andre ende 62a av låsesporet 62.1 dette tilfelle avtar også låsesporets dybde i en skråning fra dets andre ende til nevnte hulrom. Det er også mulig å anordne en gripeutforming 65 som er annerledes enn de tidligere, hvilken befinner seg utvendig på bolten 6 i stedet for å være ført inn i denne.

En annen utførelse, hvis arrangement ligner det som er beskrevet ovenfor med unntak av at sper-relegemet i dette, blir huset i et hus i bolten i stedet for i et hus i tannfestet. Sperreelementet er derfor anordnet slik i nevnte hus at den inntrekkbare tapp ved fravær av en kraft utenfra rager ut fra bolten, mens lede- og låsesporene inngår i den i det minste ene av nevnte huskonfigurasjoner som avgrenser passasjen. Ledesporet er anordnet i en fremføringsretning i en indre vegg i den fortrinnsvis gjennomgående åpning i tannfestet. Låsesporet er anordnet i en omkretsretning eller lett spiralformet retning i en indre vegg i den gjennomgående åpning, ved dennes midtpunkt, idet en første ende er forbundet med ledesporets ende og en andre ende ved siden av hulrommet for å motta sperreelementet.

I utførelsene er tverretningen T1 i det vesentlige perpendikulær på nevnte lengderetning D og i det vesentlige parallell med maskinens skjærende blad eller kant. En konstruksjon hvor tverretningen T1 ville være i det vesentlige perpendikulær på lengderetningen D og i det vesentlige perpendiku-

lær på maskinens skjærende blad eller kant, ville imidlertid også være mulig.

En fagmann på området vil være i stand til å utføre forskjellige modifiseringer og variasjoner uten å gå ut over oppfinnelsens ramme slik den er definert i de vedføyde patentkrav. For eksempel samvirker konfigurasjonene angitt i tann og tannfeste til dannelse av to passasjer for to pinner som blir holdt av respektive sperreelementer. I dette tilfelle ville nevnte to passasjer være dannet av to par innbyrdes motstående åpninger gjennom motsatte områder av tannfestets legeme og av par av motstående åpninger anordnet i hver av den øvre og nedre vegg i tannen.

Det er åpenbart at anvendelsen av sperresystemet i tann/tannfeste-forriglingen kan utføres i andre posisjoner i tillegg til den som er beskrevet, muligens ved å plassere den i et vertikalt hus eller ved å bruke to pinner i stedet for én.

Sliteenheten er ikke begrenset til dens bruk i maskiner for forflytning av jord; bruken av den er i stedet også mulig i en oppmudringsmaskin, slik det kan ses på fig. 23 til 26, hvor anordningen av bolten er foretatt vertikalt for konstruksjonsformål.

På den annen side er det mulig, som det kan iakttas på fig. 27 og 28, å bruke det beskrevne koplingssystem i hvilken som helst sammenstilling av to deler som kan koples sammen, slik som en mellomtann 10 med en nese 10a og en spiss 101 med en fordypning, hvor nevnte mellomtann 10 er koplet til en tannfeste 2 via tannfestets 2 nese 21a og mellomtannens fordypning. Tannfestet 2 er i sin tur sammenføyd med bladet i skuffen til en maskin for forflytning av jord eller lignende via sitt bakre parti 25, 26.

Claims (24)

1. Sliteelement (1) for sammenkopling med en adapter (2) som i sin tur er forbundet med et festeelement, av den type som omfatter et legeme med en fordypning, hulrom eller åpen muffe (11) i et bakre parti for å oppta et utragende område eller nese (21) som rager ut fra et fremre parti (20) av et adapterelement (2), og i det minste én åpning (23) som forbinder nevnte fordypning (11) med utsiden for påfølgende innføring av en bolt, hvor fordypningen, hulrommet eller den åpne muffe (11) som motsvarer adapterens (2) utragende område eller nese (21), er symmetrisk med hensyn til den vertikale akse og omfatter et munningsparti (11 d) som avgrenser åpningen (23) i fordypningen (11), idet fordypningen (11) har et avtakende tverrsnitt som ender i et innerste parti (11 b) med kontinuerlig tverrsnitt;karakterisert vedat nevnte avtakende tverrsnitt er utformet av to avtakende snitt som er lagt oppå hverandre, hvor et første snitt har serier av større tverrsnittsflater enn et andre, mens de er sammenfallende i størrelse og fasong i det innerste parti (11b) av fordypningen, og hvor det andre snitt med minst flate ved munningspartiet (11 d) rager delvis ut ved det nedre parti av det første snitt med størst flate slik at langs den lengde av fordypningen (11) som er avgrenset mellom munningspartiet (11d) og det innerste parti (11 b), er det andre snitt med minst flate som rager ut ved det nedre parti av det første snitt med størst flate, ført progressivt inn i første snitt med størst flate inntil et punkt hvor nevnte andre snitt med minst flate er gjemt i det første snitt med størst flate, idet nevnte punkt befinner seg foran eller ved det innerste partiet (11 b); i det minste to forriglingsflater (12) avgrenset av sammenløpingen av serien av tverrsnitt med minst flate med serien av tverrsnitt med størst flate, idet det begynner ved munningspartiet (11d) og strekker seg langs fordypningen (11).

2. Sliteelement (1) ifølge krav 1,karakterisert vedat fordypningen (11) har to forriglingsflater (12) som på grunn av sin konfigurasjon motsvarende overflaten av adapterelementets (2) nese (21) tillater at: en kraft som blir påført sliteelementet (1) i en nedad rettet tverretning, frembringer en kraftkomponent i forriglingsflatene (12) i sliteelementets (1) langsgående for-riglingsretning overfor adapterelementet (2); kontakten mellom de motsvarende forriglingsflater (12) hindrer sliteelementet (1) fra å bli trukket ut fra adapterelementet (2) i en rettlinjet uttrekkingslengde; og sliteelementet (1) blir holdt tilbake av adapteren (2).

3. Sliteelement (1) ifølge de foregående krav,karakterisert vedat snittene med størst flate og snittene med minst flate er i det vesentlige elliptiske eller ovalformede, hvorved de i munningspartiet (11 d) angir et omdreiningslegeme med fasong som en halv konus i fordypningens (11) øvre parti med hensyn til horisontal- eller tverrak sen og et omdreiningslegeme med fasong som en halv konus i det nedre parti av fordypningen (11) med hensyn til nevnte akse.

4. Sliteelement (1) ifølge foregående krav,karakterisert vedat sammenløpingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate er utført ved hjelp av en rettlinjet linje med en variabel helning på mellom 0 grader og 60 grader med hensyn til sliteelementets (1) eller adapterelementets (2) vertikale symmetriakse, idet et rett plan angir serien av de utallige snitt.

5. Sliteelement (1) ifølge krav 4,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate er utført ved hjelp av en rettlinjet linje med en variabel helning på mellom 10 grader og 20 grader med hensyn til sliteelementets (1) eller adapterelementets (2) symmetriakse.

6. Sliteelement (1) ifølge krav 4,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate er utført ved hjelp av en rettlinjet linje med en helning på 0 grader med hensyn til slitelementets (1) symmetriakse.

7. Sliteelement (1) ifølge krav 4,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate er utført ved hjelp av to rettlinjede linjer som danner en spiss vinkel med hverandre i sin forlengelse mot fordypningens (11) øvre og nedre parti.

8. Sliteelement (1) ifølge krav 4,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate blir utført ved hjelp av to rettlinjede linjer som danner en stump vinkel med hverandre i sin forlengelse mot fordypningens (11) øvre og nedre parti.

9. Sliteelement (1) ifølge krav 1 til 3,karakterisert vedat sammen-løpingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate er utført ved hjelp av en rettlinjet linje, idet et buet plan angir serien av utallige snitt.

10. Sliteelement (1) ifølge krav 9,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet med minst flate og snittet med størst flate er utført ved hjelp av en konveks, rettlinjet linje med en gitt krumningsradius.

11. Sliteelement (1) ifølge krav 9,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet med minst flate med snittet med størst flate er utført ved hjelp av en konkav, rettlinjet linje med en gitt krumningsradius.

12. Sliteelement (1) ifølge foregående krav,karakterisert vedat det er en tann til bruk i maskiner for forflytning av materialer slik som jord eller stein.

13. Adapterelement (2) som skal koples til et festelement, av den type som omfatter et legeme (20) med et utragende område eller nese (21) som rager ut fra et fremre parti for å bli huset i en fordypning, et hulrom eller en åpen muffe (11) som finnes i et bakre parti av et sliteelement (1), hvor nevnte adapterelement (2) har festemiddel (25, 26) i et bakre parti og i det minste én passasje (23) gjennom det utragende område (21) for innføring av en bolt, hvor det utragende område eller nesen (21) som motsvarer sliteelementets (1) fordypning (11), er symmetrisk med hensyn til den vertikale akse og omfatter et nærbeliggende parti (21 d) med avtakende tverrsnitt som ender i et fjerntbeliggende parti (21 b) med kontinuerlig tverrsnitt,karakterisert vedat nevnte avtakende snitt er dannet av to avtakende snitt som er lagt oppå hverandre, hvor et første snitt (27a) har serier av større tverrsnittsflater enn et andre (27b), mens de er sammenfallende i størrelse og fasong i nesens (21) fjerntbeliggende parti (21b), og hvor det andre snitt (27b) med minst flate, i det nærbeliggende parti (21 d), rager delvis ut ved det nedre parti av det første snitt (27a) med størst flate, slik at langs den lengde av nesen (21) som er avgrenset mellom det nærbeliggende parti (21 d) og det fjerntbeliggende parti (21 b), blir det andre snitt (27b) med minst flate som rager ut ved det nedre parti av det første snitt (27a) med størst flate, i begynnelsen av det nærbeliggende område (21 d) ført progressivt inn i det første snitt (27a) med størst flate inntil et punkt hvor nevnte andre snitt (27b) med minst flate er gjemt i det første snitt (27a) med størst flate, idet nevnte punkt befinner seg før eller ved det fjerntbeliggende parti (21a); i det minste to forriglingsflater (22) avgrenset av sammenløpingen av serien av andre snitt (27b) med minst flate med serien av første snitt (27a) med størst flate langs nesen (21) fra det nærbeliggende parti (21d) til det fjerntbeliggende parti (21b).

14. Adapter (2) ifølge krav 13,karakterisert vedat det utragende område eller nesen (21) har to forriglingsflater (22) som på grunn av sin konfigurasjon motsvarende overflaten i sliteelementets (1) fordypning (11) tillater at: en kraft påført sliteelementet (1) i en nedadrettet tverretning frembringer en kraftkomponent i forriglingsflatene (22) i sliteelementets (1) langsgående forriglingsret-ning overfor adapterelementet (2); kontakten mellom de motsvarende forriglingsflater (22) hindrer sliteelementet (1) fra å bli trukket ut fra adapterelementet (2) i en rettlinjet uttrekkingslengde, og sliteelementet (1) blir holdt tilbake av adapteren (2).

15. Adapter (2) ifølge krav 13 og 14,karakterisert vedat snittene (27a) med størst flater og snittene (27b) med minst flater er i det vesentlige elliptiske eller ovalformede, idet de i munningspartiet (21a) avgrenser et halvt konusformet omdreiningslegeme i det øvre parti av nesen (21) med hensyn til horisontal- eller tverraksen, og et halvt konusformet omdreiningslegeme i det nedre parti av nesen (21) med hensyn til nevnte akse.

16. Adapter (2) ifølge krav 13 til 15,karakterisert vedat sammenlø-pingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate, hvilke angir forriglingsflatene (22), er utført ved hjelp av en rettlinjet linje med en variabel helning på mellom 0 grader og 60 grader med hensyn til sliteelementets (1) eller adapterelementets (2) vertikale symmetriakse, idet et rett plan angir serien av de utallige snitt.

17. Adapterelement (2) ifølge krav 16,karakterisert vedatsam-menløpingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate er utført ved hjelp av en rettlinjet linje med en variabel helning på mellom 10 grader og 20 grader med hensyn til sliteelementets (1) eller adapterelementets (2) symmetriakse.

18. Adapterelement (2) ifølge krav 16,karakterisert vedatsam-menløpingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate er utført ved hjelp av rettlinjede linjer som danner en spiss vinkel med hverandre i sin forlengelse mot det øvre og det nedre parti av nesen (21).

19. Adapterelement (2) ifølge krav 16,karakterisert vedatsam-menløpingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate er utført ved hjelp av rettlinjede linjer som danner en stump vinkel med hverandre i sin forlengelse mot det øvre og det nedre parti av nesen (21).

20. Adapterelement (2) ifølge krav 13 til 15,karakterisert vedat sammenløpingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate er utført ved hjelp av en rettlinjet linje, idet to forriglingsflater (22) som er dannet av buede plan, angir serien av utallige snitt.

21. Adapterelement (2) ifølge krav 20,karakterisert vedat sam-menløpingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate er utført ved hjelp av en konveks, rettlinjet linje med en gitt krumningsradius.

22. Adapterelement (2) ifølge krav 20,karakterisert vedat sam-menløpingen av snittet (27b) med minst flate og snittet (27a) med størst flate er utført ved hjelp av en konkav, rettlinjet linje med en gitt krumningsradius.

23. Adapter (2) ifølge krav 13 til 22,karakterisert vedat den er et tannfeste til bruk i maskiner for forflytning av materialer som f.eks. jord og stein.

24. Sliteenhet for sammenkopling med et festeelement,karakterisertved at den omfatter et sliteelement (1) ifølge krav 1 til 12; en adapter (2) ifølge krav 13 til 23; og et sperresystem som sikrer fastgjøringen av sliteelementet (1) på adapteren (2).