NO337254B1 - Festelister for ski - Google Patents

Description

Festelister for ski

Beskrivelse:

Festelister for ski er ei innretning som kan erstatte festesmøring av ski, noe som kan være både problematisk og tidkrevende, med bakglatte ski, kladding, og klining med klister. Men de kan også være et godt alternativ til smørefrie ski, og til bruk av feller for fjell- og turski. Festelistene gir bedre feste enn de fleste smurte og smørefrie ski, og ingen festemidler under skia reduserer glien. Festelistene kan brukes på alle typer ski som trenger feste, og ett par kan brukes på mer enn ett par ski. De skal ganske greit kunne tas på og av skia, der skiftende forhold tilsier det.

På et par ski er ei list av tre eller et annet materiale montert langs hver skis ytterside i skiens midtparti/festesone. Lista bør helst monteres tett inntil skien med minst tre festepunkter, ett på listas midtpunkt, og ett ved hver listende. Listas nedre innerkant kan ligge jevnhøyt med skisålen/gliflata (A), eller en aning høyere, for å sikre at listekanten ikke skal skjære ned i underlaget. Listas bredde kan være fra ca 15mm (tilpasset skispor og smale ski), og opp til ca 60mm, avhengig av skibredde og av hvor mye feste somønskes. Lista er høyst jevnhøy med skien over det hele, og omtrent like lang som skiens festesone. Listas underside (B) skrår i bredderetninga fra indre til ytre kant ca 5 grader oppad i forhold til gliflata (A), og på denne undersida (B) festes et stykke skifell. For best mulig beskyttelse av skifellen, så har undersida (B) ei innfelling med dybde på ca 2mm, hvor skifellen passer inn og er festet/limt, hvilken skifell utgjør festeflata (C). De framre, ytre, og bakre kanter av festeflata (C) går da 1-2 mm fra sine tilligende kanter av undersida (B), og indre kant av festeflata (C) går 4-5 mm fra ytre kant av gliflata (A)

På grunn av den beskrevne vinkelen mellom gliflata (A)og festeflata (C), så vil bare festeflata (C) være

i kontakt med og hvile på underlaget for å gi optimalt feste, når denne sida legges flatt mot underlaget. Og bare gliflata (A)vil være i kontakt med og hvile på underlaget for å gi optimal gli, når denne sida legges flatt mot underlaget, på grunn av både den beskrevne avstanden og av vinkelen mellom de to flatene. Man må altså tråkke litt over på ytterkant av foten for å få feste, noe som er lettere enn å tråkke over motsatt vei. Og når festelistene altså sitter på skienes yttersider, så beholdes skienes nedre innerkanter for skøyting, eller for ploging i utforkjøringene. Skienes nedre ytterkanter er nok ikke egnet for bremsing eller svinging, om ikke festelistene tas av, eller monteres i en "friposisjon" på skia. På løsere føre så vil nok skia mer eller mindre synke ned, slik at festeflata tar nedi underlaget og reduserer glien litt. Så en separat del ikke inkludert i denne søknaden, en forpart med tupp er ment å brukes med festelistene, som skal være i kontakt med underlaget i stedet for festeflata (C) i glifasen.

Også tidligere patenter modifiserer langrennsski og bruken av dem.

WO 99/04870 (Int.App.nr. PCT/IB98/01201) beskriver en utbygging av langrennsski/turski i bredden og lengden ved hjelp en forpart og en bakpart. Disse festes på skien henholdsvis foran og bak bindingen, og gjør skiene bedre egnet til utforkjøring i dyp løssnø. De to partene er igjen delt inn i seksjoner som festes til hverandre og til skien. De kan tas på og av skiene etter som forholdene skifter, og kan bæres i en ryggsekk. Dette er nok ingen dårlig ide, men det hele synes vel å være litt kompleks og tungvint i bruk. Og skiene må ha helt rette kanter (ingen innsving) for at seksjonene skal kunne tres innpå skiene på langs.

NO 309928 (søknadsnr. 19994098), har festeflata som en del av selve skien. Den går langs det meste av skiens ytterside, og utgjør ca 1/4 av skiens bredde. Festeflata er litt opphøyd i forhold til gliflata, og i den legges skifell eller andre festemidler inn. Også her er det en tråkk over på fotens ytterside som gir feste i frasparket. En fordel med denne løsninga i forhold til min, er nok at det her ikke legges noe til på skias bredde og vekt, og de vil fortsatt egne seg like godt for skispor. En annen fordel er at skiens nedre ytterkant beholdes til bremsing og svinging i utforkjøringer. Men av gode grunner så er festeflata her parallell til, og ikke skrå i forhold til gliflata. Dette må vel føre til dårligere feste på hardt og isete underlagat, fordi bare ytterste del av festeflata da vil få kontakt med underlaget. Festeflata kan heller ikke utgjøre mer enn ca 1/4 av skiens bredde, for ikke å redusere skiens bæreflate for mye. Dette begrenser muligheten for en større festeflate med mye feste, som kan trenges for fjell- og turski. Skiene må også bearbeides, noe som kan være ubeleilig, i tilllegg til at det jo også koster litt. For ingen større skiprodusent har vært interessert i å lage disse skiene, og bearbeidelsen av fabrikerte ski er et enmannsforetak på oppfinnerens hjemsted.

EP2295120 (App.nr. EP20100173519 20100820) beskriver et børste-lignende eller et kontaktprofil-lignende festemiddel som sitter på undersida av et bærende element, som igjen blir festet inn i en fordypning på skiens underside i midtpartiet. Anordningen er ment for både feste i bratte motbakker og for bremsing i utforbakker, og kan enkelt tas på og av skia. For bremsing har dette kanskje mest for seg, hvis det til dette er mer effektivt og robust enn skifeller. Men for motbakker er vel kanskje bruk av skifeller like greit, selv om disse muligens ikke gir like godt feste.

Figurer:

Fig.l: Ski og festelist sett fra undersida.

Fig.2: Tverrsnitt av ski og festelist.

På begge figurer:

A: Skisåle/gliflate.

B: Festelists underside.

C: Skifell/festeflate.

Claims (3)

1. List montert langs yttersida av skiens midtparti/festesone, hvilken lists bredde kan være fra ca 15mm til ca 60mm, høyde høyst tilsvarende skiens tykkelse, og lengde omtrent tilsvarende lengden på skiens festesone, hvilken lists nedre innerkant ligger omtrent jevnhøyt med skisålen/gliflata (A), og hvilken lists underside (B) har utover i bredderetninga en skrå oppad på ca 5 grader i forhold til gliflata (A), til hvilken underside (B) et stykke skifell/festeflate (C) er festet.

2. List i følge krav 1, hvilken lists underside (B) har ei ca 2 mm dyp innfelling som dekker nesten hele listas underside (B).

3. List i følge krav 1-2, i hvilken innfelling på listas underside (B) et stykke skifell passer inn og er festet, hvilken skifell utgjør festeflata (C).