NO20101477A1 - Ski - Google Patents

Abstract

Ski (1) omfattende en skisåle, en overside (9) og to langsgående sideflater (7). Skien (1) omfatter et friksjonsfelt (13) på i det minste en av skiens sideflater (7). Friksjonsfeltet (13) kan fordelaktig omfatte en type friksjonsdannende middel av typen friksjonsdannende mønster (14) og en overflate innrettet til å motta og bibeholde skismøring.

Description

Ski

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører ski, særlig langrennsski, innrettet for særlig godt feste mot et snøunderlag.

Bakgrunn

Det er kjent å smøre undersiden eller sålen til en langrennsski med festevoks for å tilveiebringe feste mot snøunderlag ved fraspark. Spesielt langrennsski er forsynt med et spenn eller krumning som gjør at den midtre delen av skisålen, som er i området under skibindingen, er i liten eller ingen kontakt med underlaget når skiløperen står med vekten fordelt på begge skiene. Når tyngden legges over på én ski, vil denne midtre delen av skisålen bli presset ned mot snøen og på den måten tilveiebringe friksjon når skiløperen sparker fra.

Tilsvarende er det kjent å forsyne en tilsvarende midtre del av skisålen med et festemønster. Slike ski er kjent som smørefrie ski. Dette mønsteret har et flertall spor (altså et mønster omfattende flere spor) som gir feste mot snøen dersom skien skyves bakover, mens sporene gir sammenligningsvis liten friksjon når de skyves forover.

Videre er det kjent forskjellige mekaniske innretninger for å tilveiebringe feste mot snøen. For eksempel viser tysk utlegningsskrift DE 3112145 A1 en skibinding som er forsynt med et flertall pinner som rager nedover og forbi skisålen når skiløperen løfter hælen opp fra kontakt med skien. Pinnene vil således rage ned i snøen og gi feste mot denne.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en ny teknisk løsning for å oppnå feste mot et snøunderlag ved fraspark med en ski.

Oppfinnelsen

I samsvar med et første aspekt av oppfinnelsen blir dette oppnådd med en ski omfattende en skisåle, en overside og to langsgående sideflater, der skien omfatter et friksjonsfelt på i det minste én av skiens sideflater. På denne måten tilveiebringes en økt friksjon mot underlaget når skiløperen gjennomfører et fraspark ved at skien også kan overføre en kraft fra ski til underlag gjennom sine sideflater.

Friksjonsfeltet kan implementeres på forskjellige måter. Foretrukkete typer friksjonsfelt omfatter typer som friksjonsdannende mønster eller en overflate som er innrettet til å motta og bibeholde skismøring. Friksjonsfeltet kan også omfatte en løsbar festet anordning som er innrettet til å gi friksjon mellom snøunderlaget og siden av skien. Det kan eksempelvis dreie seg om en skifell, tape eller en remse festet på skiens sider eller en tynn plate med hensiktsmessig friksjonsmønster.

Ved foretrukkete utførelsesformer er friksjonsområdet anordnet i området til skiens binding. Dette området kan gjerne tilsvare, i lengderetning, området til smørelommen under skien, altså skismøringsfeltet under skien. Området kan imidlertid også være lengre.

Friksjonsfeltet kan utgjøres av et sålemateriale som er det samme materiale som i skiens nedover vendte såle (i smørefeltet). Dette vil forenkle bearbeidelse av skien før bruk, idet smøreren kan påføre skismøring langs sideflatene på samme måte som langs skiens underside.

Skien i samsvar med det første aspektet av oppfinnelsen egner seg særlig godt ved bruk i faste skispor og i terreng med en helning som går på tvers av fartsretningen. Sistnevnte situasjon kan særlig forekomme ved turer i fjellet eller ved bakkeløp. Skien egner seg også særlig godt ved bruk av fiskebeinteknikken. Det vil si en teknikk der brukeren setter skiene skrått ut fra fartsretningen i en motbakke med skienes bakre ender pekende hovedsakelig mot hverandre, og vekselvis trår ned mot underlaget med den ene skien og løfter den motstående skien et skritt opp bakken/fremover.

I samsvar med et andre aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en ski som fremviser en utforming med utoverhellende sideflater. Med utoverhellende sideflater menes at sideflatene fremviser en helning ut fra skiens kjerne i oppoverrettet retning. Skien vil da gjerne være bredere øverst enn nederst. En slik utforming av skien vil gi bedre kontakt med et skispor som er motsvarende utformet, det vil si med sideflater som er hovedsakelig parallelle med skiens sideflater.

Eksempel

Idet hovedtrekkene ved oppfinnelsen er angitt ovenfor blir det i det følgende gitt et mer detaljert og ikke-begrensende utførelseseksempel. Beskrivelsen gis med henvisning til de medfølgende tegningene, der

Fig. 1 er et perspektivriss av en langrennsski; Fig. 2 er et toppriss av en langrennsski; Fig. 3 er et utsnitt i perspektiv av en langrennsski i samsvar med

oppfinnelsen; og

Fig. 4 er et tverrsnitt av en ski i samsvar med det andre aspektet av den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 1 viser en langrennsski 1 med en fremre oppbøyet del 3 og en bakre ende 5. Under har skien 1 en skisåle og på hver side har den langsgående sideflater 7. Videre har skien 1 en overside 9. På skisålen har skien gjerne et eget smørefelt. Fig. 2 viser en tilsvarende ski 1 sett ovenfra. I denne figuren er det også skjematisk tegnet inn en skibinding 11 for feste til en skistøvel (ikke vist). Fig. 3 viser et utsnitt av en ski 1 i samsvar med oppfinnelsen. På begge sideflatene 7 er det i området ved skibindingen 11 anordnet et friksjonsfelt 13. Friksjonsfeltet 13 kan ha form som et friksjonsdannende festemønster 14 som gir friksjon når skien presses ned og eventuelt til siden, og skyves bakover. Sammenligningsvis oppstår det liten friksjon når skien skyves eller glir fremover.

Friksjonsfeltet 13 vil selvfølgelig kun være i funksjon når det har kontakt med snøen. Dette vil særlig skje på underlag hvor snøen ikke er hardpakket, men derimot har en slik beskaffenhet at skien synker noe ned i den slik at snø rager opp og inntil skiens sideflater 7. Videre vil dette skje når skiløperen går i et skispor og han kommer i kontakt med sideflatene til skisporet. Slik oppfinnelsen er tenkt brukt vil skiløperen aktivt kunne bruke sideflaten i sporet til å forbedre festet sitt i frasparket ved at skien presses ut til siden i tillegg til nedover. Særlig når det er bratt kan en tenke seg at ved å tilpasse motbakketeknikken kan løperen klare å gå brattere bakker i diagonalgang uten å måtte benytte seg av fiskebeinteknikken.

Videre vil friksjonsfeltet 13 til skien 1 ha tendens til å komme i kontakt med snøunderlaget når skiløperen går i et terreng som heller på tvers av retningen skiløperen går i. Når skien holdes hovedsakelig i plan, vil sideflaten 7 til skien som vender mot oppoverbakken bli presset noe ned i snøunderlaget og således danne kontakt med dette.

I tillegg til et friksjonsdannende mønster i friksjonsfeltet 13, kan friksjonsfeltet 13 også omfatte et materiale som er særlig egnet for mottak og bibehold av skismøring. Et slikt materiale kan være det samme materiale som brukes i skiens såle i området til smørefeltet. Således kan sålens smørefelt og friksjonsfeltet 13 fordelaktig ha samme materiale. I en foretrukket utførelsesform kan begge og hovedsakelig hele sideflatene 7 til skien ha samme materiale som skiens såle.

En kan også se for seg en utførelsesform hvor friksjonsfeltet kun er anordnet fremfor og/eller bakenfor området til skibindingen 11.

Videre kan en tenke seg anordninger langs sideflaten av skien 1 som kan monteres og demonteres etter behov. Dette kan være for eksempel materiale av samme type som skifeller eller det kan være av annet og stivt materiale, for eksempel en tynn plate med et friksjonsmønster.

Fig. 4 viser et tverrsnitt av en ski 1' i samsvar med det andre aspektet av

oppfinnelsen. Skien 1' har utoverhellende sideflater 7' som fremviser en vinkel a i forhold til en tenkt loddrett linje. Med slike skråstilte sideflater 7' vil man oppnå mer kontakt med de motstående sideflatene i et vanlig skispor, ettersom skispor som regel utformes med skrå sideflater. Et hensiktsmessig vinkelområde for

vinkelen a kan være mellom 10 og 30 grader. For å oppnå gode kjøreegenskaper på snøen, kan man også se for seg at kun en del av sideflatene 7' fremviser et slikt hellende område. Eksempelvis kan den nedre delen av sideflatene 7' være hovedsakelig vinkelrett i forhold til skiens såle eller underside, mens resten av sideflaten fremviser en helning.

Claims (6)

1. Ski (1) omfattende en skisåle, en overside (9) og to langsgående sideflater (7),karakterisert ved at skien (1) omfatter et friksjonsfelt (13) på i det minste én av skiens sideflater (7).

2. Ski i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat friksjonsfeltet (13) omfatter en type friksjonsdannende middel i samsvar med én av typene i følgende gruppe: - friksjonsdannende mønster (14); - overflate innrettet til å motta og bibeholde skismøring.

3. Ski i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat friksjonsfeltet (13) omfatter en løsbar festet anordning innrettet for friksjon mot siden av skien (1), så som en skifell.

4. Ski i samsvar med patentkrav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat friksjonsfeltet (13) er anordnet i området til skiens binding (11).

5. Ski i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat friksjonsfeltet (13) utgjøres av et sålemateriale som er det samme materiale som i skiens nedover vendte såle i festeområdet.

6. Skikarakterisert vedat den fremviser en utforming med utoverhellende sideflater.