NO336368B1

NO336368B1 - En flens, og en fremgangsmåte for å fremstille en flens

Info

Publication number: NO336368B1
Application number: NO20121405A
Authority: NO
Inventors: Gudmundur Palsson; Tomas Andersson
Original assignee: Flowtite Technology As
Priority date: 2012-11-21
Filing date: 2012-11-22
Publication date: 2015-08-10
Also published as: US9556984B2; AR093583A1; EP2923128A1; SI2923128T1; PL2923128T3; EP2923128B1; ES2638639T3; US9732889B2; US20140138947A1; WO2014081309A1; SA515360464B1; RS56221B1; US20170037988A1; NO20121405A1

Abstract

Fremgangsmåte for å fremstille minst èn flens (1a, 1b) ved først å rotere et rørformet element (30) og to flakelementer (10,20) i forhold til hverandre inntil et radialt forstørret stykke (11) og tilgrensende navseksjon (21a, b) er dannet på det rørformede elementet. Flakelementene er impregnert med en varmeherdende harpiks. Når harpiksen er herdet, kuttes det radialt forstørrede stykket (11) langs en kuttelinje (S), for derved også å dele det rørformede elementet (30) i to deler (30a, 30b) og danne minst en første flens (1a) med en første flensseksjon (11a) og en første navseksjon (21a). Eventuelt dannes en andre flens (1b) med en andre flensseksjon (11b) og en andre navseksjon (21b). I en foretrukket utførelsesform er kuttelinjen (S) anordnet i midten av det radialt forstørrede stykket (11), hvorved to lignende flenser (1a, 1b) dannes.

Description

En flens, og en fremgangsmåte for å fremstille en flens

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører rørflenser og fremstillingen av slike flenser. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen fiberforsterkede flenser og en fremgangsmåte for å fremstille slike flenser, som angitt i ingressen til krav 1 og 12.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Rør, rørdeler, rørspoler og andre sylindriske gjenstander som tanker (heretter samlet kalt rørdeler) forbindes tradisjonelt ved hjelp av flenser. Når to rørdeler forbindes ved hjelp av deres respektive flenser, er flensene faktisk innspente sammenføyninger som overfører aksialbelastninger mellom rørdelene. Disse aksialbelastningene overføres mellom rørdelene via flensnavet, flensen og flensboltene. På grunn av flensboltenes eksentrisitet med hensyn til rørdelenes vegg resulterer denne overføringen av aksialbelastninger i betydelige vribelastninger på flensen og navet.

Det finnes ulike fremgangsmåter for å forbinde fiberforsterkede plastrør. Teknikkens stand inkluderer US 4 619 470, som beskriver hvordan et par med fiberforsterkede plastrørdeler forbindes i en flenskobling. Rørdelene er dannet for å inkludere en indre rørkappe bestående hovedsakelig av et termoplastisk materiale og en ytre rørkappe bestående hovedsakelig av en fibervikling impregnert med en syntetisk harpiks. En gjenget seksjon er dannet i hver av de ytre rørkappene og på enden av hver av rørdelene, en flensforing er tilveiebrakt med en løs flensring i gjenget inngrep med hver av de gjengede seksjonene, og en dekkring som dekker minst enden av hver av rørdelene, er satt inn ved den indre rørkappen.

Teknikkens stand inkluderer også US 3 796 449, som beskriver en støpt plastflens som omgir det ytre endestykket av et rørlegeme av fi be (forsterket plast (eng: fibre-reinforced plastic, FRP). Flensen har et forlenget nav, og en sentralboring går gjennom flensen og navet. Rørlegemet sitter tett i boringen, og et lag med klebemiddel (foretrukket epoksyharpiks med et fyllstoff av f.eks. sand) limer flensens indre diameter til rørlegemets utside. I én utførelsesform gjenges flensens indre diameter på rørlegemet. En serie med periferiske boltehull satt med mellomrom er dannet i flensen, der boltehullene tilveiebringer midler for å feste flensen til flensen på et tilstøtende rør. En forsterkende ring, innebygd i navet, omkranser rørlegemet. Flensen er beskrevet som å være dannet av fi be (forsterket plast, og den forsterkende ringen er foretrukket dannet av et materiale med en høyere E-modul enn den til plastrørlegemet eller plastflensen. Den forsterkende ringen er foretrukket en O-ring av stål i ett stykke, eller kan være dannet av flere stå I wirer.

Teknikkens stand inkluderer også US 4 813 457, som beskriver en flens dannet av fi be (forsterket varmherdende syntetisk harpiks. Flensen omfatter minst én flensseksjon som springer frem i en aksial retning, som er festet, eller kan festes, på en rørformet del som skal tilveiebringes med en flens. Flensseksjonen forbindes til den indre overflaten av flensen, som sammen med en ytre overflate av flensen definerer flensen. Flensen har flere fiberforsterkingslag som er anbrakt rundt hverandre og springer frem i en aksial retning, og som er viklet opp som en spiral. Flensseksjonen som springer frem i den aksiale retningen, består også av fiberforsterkingslag og varmherdende syntetisk harpiks. I området for det vinklede krysningspunktet mellom flensens indre overflate og flensseksjonen som springer frem i den aksiale retningen, er det anordnet et forsterkingslag for å hindre sprekkdanning. Forsterkingslaget strekker seg fra flensens indre overflate til flensseksjonen som springer frem i den aksiale retningen. Forsterkingslaget kan være dannet av et skiveformet fiberforsterkingslag med en åpning i midten, eller kan bestå av et lag med spunnet roving. Flensseksjonen er dannet av en spiralviklet glassfiberremse gjennomvætet i varmherdende syntetisk harpiks. Glassfiberremsen har en større bredde enn bredden på flensvikleformen, og som et resultat av dette er remsen enten tilveiebrakt med korrugeringer eller foldet over ved endene som ligger opp mot flensens indre og ytre overflate.

Teknikkens stand inkluderer også US 4 330 016 A, som beskriver et plastrør med en integrert flens. Flensen dannes ved å vikle et glassfiberbånd på et navparti, mellom to avgrensende flenser som etterpå fjernes. En lignende teknikk er beskrevet i DD 272629 Al.

GB 898085 A beskriver en prosess der et konisk parti for anlegg mot en løs flens vikles på et rør ved å la viklebåndet stuke seg opp ved endepartiene.

Mens mange av de kjente designene og produksjonsfremgangsmåtene for flenser fungerer godt for flenser med mindre diameter, er de ofte kostbare for større diametre. Praktiske begrensninger for plassering og orientering av forsterkninger begrenser også ofte strukturell nytteeffekt, spesielt for de større flensene. Søkeren har funnet opp og utformet oppfinnelsen for å overvinne visse mangler i kjent teknikk og for å oppnå ytterligere fordeler.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er fremsatt ogkarakteriserti hovedkravene, mens de uselvstendige kravene beskriver andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen.

Det er følgelig tilveiebrakt en flens omfattende en rørformet del, en flensseksjon og en navseksjon,karakterisert vedat flensseksjonen omfatter et første flakelement som er viklet et flertall runder rundt den rørformede delen, og minst et første stykke av et andre flakelement som er viklet et flertall runder rundt den rørformede delen; navseksjonen omfatter minst et andre stykke av det andre flakelementet som er viklet et flertall runder rundt den rørformede delen; der flakelementene er impregnert med en varmherdende harpiks.

I én utførelsesform er det første og andre flakelementet viklet alternerende rundt den rørformede delen. Det første og andre flakelementet er i én utførelsesform viklet like mange runder rundt den rørformede delen. Det første og andre flakelementet er foretrukket henholdsvis første og andre fiberforsterkende bånd, og den rørformede delen er foretrukket et rør av fi be (forsterket plast (FRP).

I én utførelsesform omfatter det første forsterkingsbåndet et første sjikt og et andre sjikt, og hvert av disse lagene har rovinger som hver har forskjellige orienteringer. I én utførelsesform har det første sjiktet rovinger i båndets lengderetning, og det andre sjiktet har rovinger på tvers av båndet. Antallet og/eller styrken til rovinger i båndets lengderetning er foretrukket større enn antallet og/eller styrken til rovinger på tvers av båndet. I én utførelsesform omfatter det første båndet en sammenstilling som ikke har andre rovinger enn et flertall av rovinger som strekker seg i båndets lengderetning.

I én utførelsesform omfatter det andre forsterkingsbåndet et første sjikt og et andre sjikt, og hvert av disse sjiktene har rovinger som hver har forskjellige orienteringer.

Det andre forsterkingsbåndet omfatter fordelaktig tråder anordnet i båndets lengderetning langs begge kanter av båndet for slik å tilveiebringe båndstyrke i lengderetningen. Det første flakelementet har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til flensseksjonen, og det andre flakelementet har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til flensseksjonen og navseksjonen kombinert.

Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte for å fremstille minst én flens,karakterisert vedfølgende trinn: a) å rotere et rørformet element og to flakelementer i forhold til hverandre inntil et radialt forstørret stykke og tilgrensende navseksjoner er dannet på det rørformede elementet; der flakelementet omfatter et fibermateriale impregnert med en varmherdende harpiks;

b) å kutte det radialt forstørrede stykket langs en kuttelinje, og derved også dele det rørformede elementet i to deler og danne minst en første flens med en

første flensseksjon og en første navseksjon.

I én utførelsesform omfatter trinn b) i tillegg å samtidig danne en andre flens med en andre flensseksjon og en andre navseksjon. Den varmherdende harpiksen herdes før trinn b) utføres.

I én utførelsesform er flakelementene påført det rørformede elementet i alternerende lag. I én utførelsesform omfatter trinn a) rotasjon av det rørformede elementet. Det første flakelementet har fordelaktig en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til det radialt forstørrede stykket, og det andre flakelementet har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til det radialt forstørrede stykket og navseksjonene kombinert.

Det rørformede elementet er rotert rundt lengdeaksen, og kuttelinjen er foretrukket anordnet vinkelrett på lengdeaksen. I en foretrukket utførelsesform er kuttelinjen anordnet i midten av det radialt forstørrede stykket, hvorved trinn b) danner to lignende flenser.

Flensen som er funnet opp, er dannet av laminerte forsterkingsbånd, viklet på et prefabrikkert rørformet element inntil de ønskede flensdimensjonene er oppnådd. Båndene er impregnert med én eller flere harpikser. Når harpiksene er herdet, splittes blindflensen langs en symmetrisk linje og gir to praktisk talt identiske flenser.

Fremgangsmåten som er funnet opp, sikrer rask, kostnadseffektiv og pålitelig fremstilling av fiberforsterkede flenser, foretrukket to flenser om gangen, med optimalisert fiberplassering og -orientering.

Kort beskrivelse av tegningene

Disse og andre og karakteristiske trekk vil fremkomme ut fra følgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform, gitt som et ikke-begrensende eksempel, med henvisning til de medfølgende tegningene, hvori: Figur 1 er et perspektivriss som illustrerer en utførelsesform av fremgangsmåten for å fremstille en blindflens; Figur 2 er et sideriss av en blindflens fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og illustrert i figur 1; Figur 3 er et sideriss av en utførelsesform av to flenser ifølge oppfinnelsen, etter at blindflensen illustrert i figur to er kuttet; Figur 4 er et sideriss i utsnitt langs snittlinje B-B i figur 3, som illustrerer nøkkelelementene til flensen som er funnet opp; Figur 5a er en skjematisk og delvis gjennomskåret skisse av båndene som brukes til å bygge blindflensen, og figur 5b ligner figur 2, og figur 5a og 5b er anordnet for å illustrere strukturen til blindflensen; og Figur 6 ligner figur 1, men illustrerer en alternativ utførelsesform av det første båndet.

Detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelsesform

Oppfinnelsen vedrører rør og flenser dannet av fiberforsterket, varmherdende syntetisk harpiks. Eksempler på relevante fibermaterialer egnet for produksjon av slike rør og flenser er for eksempel glass, karbon, aramid, basalt; eller naturfibre som jute. Relevant litteratur og kjent teknikk anvender en rekke betegnelser, slik som glassfiberforsterket plast, glassforsterket plast, karbonfiberforsterket plast osv. I den følgende beskrivelsen vil den generelle betegnelsen "fiberforsterket plast (FRP)" bli anvendt.

Figur 1 illustrerer en del av en fremgangsmåte for å fremstille flensen ifølge oppfinnelsen. En rørseksjon 30 roteres rundt lengdeaksen A-A i en retning angitt av pilen R. Rørseksjonen 30 støttes og roteres ved hjelp av utstyr og midler som er velkjent i teknikken og derfor ikke trenger å illustreres her. Rørseksjonen kan for eksempel være en del av et FRP-rør.

Et første bånd 10 og et andre bånd 20 vikles på rørseksjonen og tilveiebringer lag av første og andre bånd og bygger progressivt en laminert struktur på rørseksjonen. Båndene 10, 20 - som foreksempel kan være fiberforsterkingsbånd - impregneres med en harpiks (ikke vist), enten før, under eller etter viklingen på rørseksjonen. Denne harpiksimpregneringen er velkjent i teknikken og derfor ikke beskrevet ytterligere. Båndene vikles fra lagerspoler (ikke vist) på egnede påføringsstasjoner (ikke vist) som grenser opp til rørseksjonen.

Ved å rotere rørseksjonen 30 et ønsket antall runder og anvende riktig dimensjonerte bånd, danner den periferiske akkumulasjonen av de to båndene 10, 20 slik et radialt forstørret stykke 11 og tilgrensende navstykker 21a,b på rørseksjonen 30. Dette er vist i figur 1, der rørseksjonen tydelig er rotert et antall runder for å bygge det forstørrede stykket.

Figur 2 illustrerer det fremstilte produktet når vikleprosessen er fullført. Dette produktet utgjør følgelig en blindflens 1, fra hvilken to flenser kan dannes ved å kutte langs linjen S-S (etterat harpiksen er herdet). Betegnelsen "blindflens" skal i denne beskrivelsens kontekst bety et element som er klargjort for å gjøres om til én eller to flenser ved hjelp av en ytterligere operasjon.

Kutteoperasjonen deler blindflens 1 i to navflenser la, lb, vist i figur 3. I den illustrerte utførelsesformen er linjen S-S en symmetrisk linje, og de resulterende navflensene la, lb er identiske. Det kan imidlertid være ønskelig å fremstille to flenser med ulike flenstykkelser (f.eks. for ulike trykklasser) fra den samme blindflensen; i hvilket tilfelle linjen S-S kan flyttes i rørets aksialretning. Det er også innenfor denne oppfinnelsens omfang å danne en enkelt flens fra blindflensen, f.eks. ved å plassere linjen S-S på kanten av det radialt forstørrede stykket 11, angitt med Ti i figur 2, kutte langs den linjen og kassere det høyre stykket.

Hver navflens la, lb omfatter en flensseksjon lia, 11b og en navseksjon 21a, 21b festet på en rørdel 30a, 30b. Kuttingen kan utføres ved hjelp av ethvert kjent middel, f.eks. en sag egnet for å kutte herdet, fiberforsterket materiale. I figur 3 går boltehull 4 (angitt med stiplede linjer) gjennom begge flensseksjonene. Boltehullene kan være dannet på flere måter, f.eks. ved boring (etter herding) eller ved preging (før herding). Boltehullene kan dannes før eller etter at blindflensen kuttes og deles i to navflenser.

Fremgangsmåten beskrevet over kan følgelig anvendes til å danne navflenser med flensseksjoner med enhver ønsket aksial og radial dimensjon, med eller uten hull, slik som konvensjonelle flenser, van Stone-flenser, puddelflenser, flenser med separate (løse) krager osv.

Mens fremgangsmåten for å fremstille blindflensen er beskrevet med henvisning til en roterende rørseksjon, skal det forstås at blindflensen 1 også kan dannes ved å holde rørseksjonen i ro og rotere (vikle) båndene rundt det ikke-roterende røret. En kombinasjon (roterende rørseksjon og motroterende bånd) er også forutsett.

Det ses derfor at elementet illustrert i figur 2 er en blindflens for å danne de individuelle flensseksjonene lia, 11b vist i figur 3. I den kutteprosessen splittes det radialt forstørrede stykkets 11 første bånd 10 og andre bånd 20 følgelig på langs (dvs. i båndets lengderetning) i respektive deler. I det følgende vil disse delene typisk henvises til som "splittede bånd", som impliserer at de er splittet på langs.

Med henvisning til figur 4 er en flensseksjon lia dannet av et splittet første bånd

10a og et splittet andre bånd 20a, begge viklet et antall ganger rundt rørdelen 30a. I den illustrerte utførelsesformen har det splittede første båndet 10a halve bredden til det første båndet 10, og det splittede andre båndet 20a har halve bredden til det andre båndet 20. Disse trenger imidlertid ikke nødvendigvis å være halvdeler hvis

kuttelinjen S-S er plassert forskjellig fra det som vises i figur 2 (som beskrevet over).

I utførelsesformen illustrert i figur 4 er det splittede første båndet 10a og det splittede andre båndet 20a laminert (dvs. viklet alternerende) rundt rørdelen 30a, som beskrevet over med henvisning til figur 1. De respektive strukturene til de to båndene er beskrevet mer detaljert nedenfor, men figur 4 viser at mens det splittede første båndet 10a tjener til å bygge og definere den flensseksjonens lia rør-aksiale dimensjon, tjener det splittede andre båndet 20a til å bygge både flensseksjonen lia og navseksjonen 21a og definerer navets 21a rør-aksiale dimensjon. Det splittede første båndet 10a strekker seg følgelig fra flensoverflaten 5a til et første overgangspunkt Ti, der flensseksjonen begynner å smalne av inn i navseksjonen. Det splittede andre båndet 20a strekker seg også fra flensoverflaten 5a, men fortsetter forbi det første overgangspunktet Ti og til et navseksjon-endeområde E. Det skal forstås at helningsgraden til de første avsmalnende områdene Ni avhenger av båndets tykkelse og forholdet mellom tykkelsen til de to båndene.

Figur 4 indikerer også et første forsterkingslag 7 mellom rørdelens 30a ytre vegg og de splittede båndene. Dette forsterkingslaget 7, som er valgfritt, kan for eksempel være et CSM-forsterket laminat (CSM = chop-strand mat).

De splittede båndene 10a, 20a er impregnert med en harpiks (ikke vist), som beskrevet over, på en måte som er velkjent i teknikken.

Sammensetningen av båndene som anvendes til å bygge flensen, vil nå bli beskrevet mer detaljert. Det henvises til figur 1, 5a og 5b.

Det første båndet 10 (som danner basisen for det splittede første båndet 10a som beskrevet over) omfatter i den illustrerte utførelsesformen et første sjikt 12 som har langsgående rovinger 121, og et andre sjikt 13 som har tverrgående rovinger 131. De første og andre lagene kan sys sammen med en tråd (ikke vist) på en måte som er kjent i teknikken, eller lagene kan også påføres som separate bånd som sammenføyes idet de vikles rundt rørseksjonen 30. Viktige og ønskede flensegenskaper som tilveiebringes av det første båndet 10, er en høy ring-E-modul i flensen og torsjonsmotstand. Én måte å oppnå disse egenskapene på er - som angitt av linjetettheten i figur 5a - å utforme det første båndet 10 med et høyere antall rovinger orientert i båndets lengderetning enn i dets tverrgående retning. En annen, ikke illustrert, måte å oppnå slike flensegenskaper på, er å øke vekten til hver av de langsgående rovingene 121. En kombinasjon av disse to måtene er tenkelig.

Det følgende ikke-begrensende eksempelet illustrerer en utforming der det første sjiktet har færre, men sterkere rovinger enn det andre sjiktet, og den resulterende sjiktvekten i det langsgående sjiktet er større enn i det tverrgående sjiktet:

• Første sjikt 12, med langsgående (0°) rovinger 121

o Mål: 10 rovinger/inch

o Fibertekstur: 2400 (dvs. 2,4 g/m)

o Sjiktvekt: 945 gm<2>

• Andre sjikt 13, med tverrgående (90°) rovinger 131

o Mål: 17 rovinger/inch

o Fibertekstur: 300 (dvs. 0,3 g/m)

o Sjiktvekt: 201 g/m<2>

De tverrgående rovingene 131 tilveiebringer styrke i flensens aksiale retning og tilveiebringer forbedret fordeling av skjærbelastning. Andre vinklede rovingsorienteringer kan anvendes etter behov.

Det første båndet er generelt smalt (sammenlignet med det andre båndet 20). I den illustrerte utførelsesformen der to lignende flenser dannes, har det første båndet en bredde som tilsvarer to ganger den aksiale avstanden til de to fremstilte flensseksjonene. Generelt har det første båndet 10 en høyere vekt (g/m<2>) enn det andre båndet 20, hvorved det radialt forstørrede stykket 11 er bygget opp i større grad enn navstykkene 21a,b. De individuelle båndvektene velges i henhold til de ønskede flensspesifikasjonene (f.eks. flensseksjon bredde, navbredde og avsmalnende flensseksjondiameter).

Det andre båndet 20 (som danner basisen for det splittede første båndet 20a som beskrevet over) må være tilstrekkelig bredt til å dekke den aksiale lengden til det radialt forstørrede stykket 11 (dvs. de to flensseksjonene lla,b) og de to navene 21a,b. Det er foretrukket sammenlignbart lettere enn det første båndet for å tilveiebringe det ønskede radiale tykkelsesforholdet mellom flens og nav.

Det andre båndet 20 er bygget opp av to lag 22, 23 som hver har glassrovinger 221, 231 orientert i vinkler i forhold til hverandre. I den illustrerte utførelsesformen er rovingene orientert med ±45° i forhold til hverandre, men vinkelorienteringen kan typisk være i området ±30° til ± 60° i forhold til båndretningen. Det andre båndets 20 lag 22, 23 til er sydd sammen med en tråd (ikke vist) over båndets bredde. Sammensyingen er foretrukket løs; for å tillate det andre båndet å bygge både nav og flens uten å krølle seg.

I figur 1 er et stykke av det første båndets 10 første sjikt 12 til fjernet for å vise det andre sjiktet 13 under, og et stykke av det andre båndets 20 første sjikt 22 til er fjernet for å vise det andre sjiktet 23 under. Skissen i figur 5a er bygget opp på en lignende måte for å illustrere orienteringene til de ulike rovingene.

Både figur 1 og figur 5a illustrerer et flertall av tråder 232 i det andre båndet 20, som løper på begge sider av båndet, i båndets lengderetning. Disse trådene 232, som kan være fremstilt av polyester, tilveiebringer endeområder med økt styrke og stivhet i lengderetningen, sammenlignet med det andre båndets midtre område. Trådene 232 tilveiebringer en sammenlignbar høy strekkstyrke, som tillater anvendelse av høy stramming under viklingsprosedyren. Dette er en ønsket egenskap for å sikre adekvat kompaktering av den laminerte blindflensen under vikling.

Det første båndet 10 er følgelig utformet for å bygge en flens med en høy ring-E-modul, mens trådene 232 i det andre båndet 20 tjener som et hjelpemiddel i prosessen med å bygge flensen.

Nå med henvisning til figur 6, kan det første båndet 10, som beskrevet over, i en alternativ utførelsesform substitueres med et enkelt lag 12' med et flertall av langsgående rovinger 121. Rovingene 121 kan være sydd sammen med en tråd (ikke vist) på en måte som er kjent i teknikken, for å stabilisere flertallet av tråder inntil de vikles på rørseksjonen 30.

Selv om fremstillingsfremgangsmåten beskrevet over henviser til en lamineringsprosess, dvs. å vikle det første 10 og andre 20 båndet alternerende på rørseksjonen 30, skal det forstås at båndene også kan vikles på rørseksjonen på andre måter. I visse tilfeller kan det for eksempel være ønskelig å vikle det første båndet et antall flere runder enn det andre båndet, for å bygge en ekstra flensdimensjon.

Mens fremstillingsfremgangsmåten beskrevet over og de medfølgende tegningene viser en symmetrisk anordning av det første og andre båndet, skal det forstås at det andre båndet 20 kan forskyves sidelengs (dvs. i en rør-aksial retning) i forhold til det første båndet 10, hvis det er ønskelig å fremstille de to navene med ulik form.

Harpiksene kan være enhver kjent, egnet harpiks, for eksempel epoksy, vinylester, polyester, polyuretan, fenol.

Claims

1. Flens (la) omfattende en rørformet del (30a), en flensseksjon (lia) og en navseksjon (21a),karakterisert vedat flensseksjonen (lia) omfatter et første flakelement (10a) som er viklet et flertall runder rundt den rørformede delen (30a), og minst et første stykke av et andre flakelement (20a) som er viklet et flertall runder rundt den rørformede delen (30a); navseksjonen (21a) omfatter minst et andre stykke av det andre flakelementet (20a) som er viklet et flertall runder rundt den rørformede delen (30a); der flakelementene (10a, 20a) er impregnert med en varmherdende harpiks.

2. Flensen ifølge krav 1, hvori det første flakelementet (10a) og det andre flakelementet (20a) er viklet alternerende rundt den rørformede delen (30a).

3. Flensen ifølge krav 1 eller 2, hvori det første flakelementet (10a) og det andre flakelementet (20a) er viklet like mange runder rundt den rørformede delen.

4. Flensen ifølge et hvilket som helst av krav 1-3, hvori det første og andre flakelementet (10a, 20a) er henholdsvis første og andre fiberforsterkende bånd, og den rørformede delen (30a) er et rør av fiberforsterket plast (FRP).

5. Flensen ifølge krav 4, hvori det første fiberforsterkingsbåndet (10a) omfatter et første sjikt (12) og et andre sjikt (13), og hvert av disse sjiktene har rovinger (121, 131) som hver har forskjellige orienteringer.

6. Flensen ifølge krav 5, hvori det første sjiktet (12) har rovinger (121) i båndets lengderetning, og det andre sjiktet (13) har rovinger (131) på tvers av båndet.

7. Flensen ifølge krav 5 eller 6, hvori antallet og/eller styrken til rovinger (121) i båndets lengderetning er større enn antallet og/eller styrken til rovinger (131) på tvers av båndet.

8. Flensen ifølge krav 4, hvori det første båndet omfatter en sammenstilling (12') som ikke har andre rovinger enn et flertall av rovinger (121) som strekker seg i båndets lengderetning.

9. Flensen ifølge krav 4, hvori det andre fiberforsterkingsbåndet (20a) omfatter et første sjikt (22) og et andre sjikt (23), og hvert av disse sjiktene har rovinger (221, 231) som hver har forskjellige orienteringer.

10. Flensen ifølge krav 9, hvori det andre forsterkingsbåndet (20a) omfatter tråder (232) anordnet i båndets lengderetning langs begge kanter av båndet for slik å tilveiebringe båndstyrke i lengderetningen.

11. Flensen ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, hvori det første flakelementet (10a) har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen (S til Ti) til flensseksjonen (lia), og det andre flakelementet (20a) har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til flensseksjonen (lia) og navseksjonen (21a) kombinert (S til E).

12. Fremgangsmåte for å fremstille minst én flens (la, lb),karakterisert vedfølgende trinn: a) å rotere et rørformet element (30) og to flakelementer (10, 20) i forhold til hverandre inntil et radialt forstørret stykke (11) og tilgrensende navseksjoner (21a,b) er dannet på det rørformede elementet; der flakelementet omfatter et fibermateriale impregnert med en varmherdende harpiks; b) å kutte det radialt forstørrede stykket (11) langs en kuttelinje (S), og derved også dele det rørformede elementet (30) i to deler (30a, 30b) og danne minst en første flens (la) med en første flensseksjon (lia) og en første navseksjon (21a).

13. Fremgangsmåten ifølge krav 12, hvori trinn b) ytterligere omfatter å samtidig danne en andre flens (lb) med en andre flensseksjon (11b) og en andre navseksjon (21b).

14. Fremgangsmåten ifølge krav 12 eller krav 13, hvori den varmherdende harpiksen herdes før trinn b) utføres.

15. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av krav 12-14, hvori flakelementene (10, 20) påføres på det rørformede elementet i alternerende lag.

16. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av krav 12-15, hvori trinn a) omfatter rotasjon (R) av det rørformede elementet.

17. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av krav 12-16, hvori det første flakelementet (10) har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til det radialt forstørrede stykket (11), og det andre flakelementet (20) har en bredde som definerer den aksiale dimensjonen til det radialt forstørrede stykket (11) og navseksjonene (21a,b) kombinert.

18. Framgangsmåten ifølge et hvilket som helst av krav 12-17, hvori det rørformede elementet (30) er rotert rundt lengdeaksen (A), og kuttelinjen (S) er anordnet vinkelrett på lengdeaksen.

19. Fremgangsmåten ifølge krav 18, hvori kuttelinjen (S) er anordnet i midten av det radialt forstørrede stykket (11), hvorved trinn b) danner to lignende flenser (la, lb).