NO336347B1 - Anordning ved fjærende lager for opplagring av et dreietårn ombord på et fartøy - Google Patents

Abstract

Anordning ved et fjærende (glide)lager, eksempelvis for bruk i forbindelse med opplagring av roterende element i et fartøy, der lagerinnsatsen omfatter anordninger for trinnvis opptak av belastninger lageret utsettes for. Dette oppnås ved at anordningene for trinnvis opptak av belastninger omfatter to eller flere elastiske elementer med ulik elastisitetsmodul, der elementene videre er lagt lagvis. En fremgangsmåte for vedlikehold og service av anordningen er også presentert.

Description

Lager

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved et fjærende (glide)lager, som benyttes i forbindelse med opplagring av store, tunge og roterende element. Dette kan for eksempel være opplagring av et dreietårn i et fartøy, opplagring av en kran eller bro etc, der påvirkninger utenifra utsetter lagrene for store dynamiske påkjenninger.

JP 200266118, US2003/0002760, US 3960417, US 4286827 og US 5911511 viser alle eksempler på teknikkens stand.

Et lager er generelt definert som en anordning for å posisjonere et element i forhold til et annet på en slik måte at relativ bevegelse mellom elementene er mulig. Elementene har respektive lageroverflater som er i kontakt med hverandre. Typisk vil lagerflatene være dekket av et smøremiddel som brukes for å fremme den relative bevegelse mellom elementene, redusere slitasjen av lageroverflatene, redusere korrosjon etc. Lagre og lageroverflater er valgt ved å bestemme den mekaniske bevegelse og funksjon de må oppfylle, levetid og pålitelighet samt de rådende forhold så som temperaturer, eventuelle forurensninger, korrosjonsfare, vibrasjoner, sykliske belastninger etc.

Av spesiell interesse er glidelagre, der lagerflatene av lagerelementene vanligvis er delt av et smøremiddel som danner en tynn film. Smøremiddelet kan være ulike typer olje og/eller fett. Betegnelsen glidelagre omfatter et bredt spekter av lageranordninger i hvilke den relative bevegelse av lagerelementene involverer en glidende bevegelse av den ene lagerflaten over den andre lagerflaten.

Ulike materialer brukes for glidende lagre, og særlig i lagerflatene, medregnet metaller som ulike støpejernslegeringer, stållegeringer, aluminiumslegeringer, kobberlegeringer og mange andre metaller, konstruksjonsplaster av ulike typer, inkludert både termoplaster og herdeplaster, ulike glass- eller keramiske materialer, tre og mange andre materialer.

Lagre benyttes generelt for å ta opp belastninger og/eller understøtte et eller flere elementer. Elementet kan være roterende, for eksempel en roterende aksel, eller det kan være fast, for eksempel en bro eller lignende. Et lager kan også utformes for å kunne oppta både aksielle og radielle krefter. Type lagre må velges ut i fra de forhold de skal brukes til.

Dersom man i en konstruksjon har store belastninger, der det skal være en forflytning mellom elementer i denne, og hvor ytre påvirkninger fører til fluktuerende belastninger i konstruksjonen og dennes lagre, så kan det eksempelvis benyttes glidelagre. Et glidelager er bygget opp av en lagerflate som kan være av et metall, en legering eller et syntetisk materiale. Lageret må være slik utformet at det skal kunne tåle de høyeste påkjenninger, selv om disse påkjenningene er korte. Dette medfører imidlertid at lageret ikke fungerer optimalt, idet det på den ene siden skal kunne tåle maksimumbelastningene (som opptrer i kortere perioder av gangen), og den resterende tiden skal kunne ta opp normalbelastningene - dersom materialet som benyttes i lageret er for "stivt", vil dette ikke fungere ved lavere belastninger; motsatt vil være dersom materialet er for "mykt", da vil dette ikke kunne ta opp de store, korte maksimumsbelastninger. Som et kompromiss vil man da velge et materiale som er "mellomhardt", hvor da dette vil være i arbeid hele tiden og følgelig også være utsatt for større slitasje.

Det er videre kjent å bruke ulike typer innretninger for å opplagre et dreietårn på et fartøy, for eksempel et Floating Production, Storage and Offlaoding Vessel (FPSO), der dette kan være glidelagre, rullelagre eller hjuloppheng. Dette har vært store, kostbare og kompliserte løsninger, der de bare delvis har oppfylt den oppgave de er satt til å utføre. Et fartøy av denne typen kan utsettes for store vind-, strøm- og bølgepåvirkninger, der dette kan medføre dynamiske deformasjoner i skrog og dermed også i lagre og lagerflater.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelsen vil derfor være å tilveiebringe et lager som kan oppta både normale og store, fluktuerende belastninger, hvor man samtidig reduserer slitasjen på lagerflatene over tid. Det er videre en hensikt å tilveiebringe et lager som er enkelt og billig å produsere samt et lager som det er enkelt å utføre service/vedlikehold på. Man ønsker også å tilveiebringe et lager hvor man søker å unngå eller i alle fall minske ulempene ved eksisterende lagre.

Disse hensikter er oppnådd ved et lager i henhold til de vedføyde krav, hvor ytterligere detaljer ved oppfinnelsen fremkommer av den nedenforstående beskrivelse.

Et lager i henhold til oppfinnelsen er særlig tenkt benyttet i forbindelse med opplagring av dreietårn (turret) om bord på fartøy, men kan også benyttes i forbindelse med opplagring av andre store, tunge og roterende elementer, der et fjærende glidelager må kunne oppta de varierende belastninger som vil eksistere over lageret under rotasjonsbevegelsen. For opplagring av et dreietårn kan man ha et flertall lager i henhold til oppfinnelsen anordnet i en sirkel for å understøtte dreietårnet i rotasjonsbevegelsen.

Lageret i henhold til oppfinnelsen er et fjærende glidelager. Det omfatter et hus og i forhold til dette en relativt bevegelig anleggsflate forbundet med en lagerinnsats. I henhold til oppfinnelsen omfatter lagerinnsatsen to eller flere elastiske elementer med ulik elastisitetsmodul anordnet etter hverandre sett i lengden av en senterakse av lagerhuset og anordninger for trinnvis opptak av belastninger som lageret utsettes for. Med senterakse for lagerhuset skal det her forstås en akse som forløper fra anleggsflaten og inn i huset og har en orientering hovedsakelig vinkelrett på anleggsflaten. Med en slik oppbygning av lagerinnsatsen og anordninger for trinnvis opptak av belastninger, vil det mykeste elastiske elementet oppta de laveste belastninger, mens de ekstreme belastninger vil, på grunn av lagerets innvendige utforming, tas opp av det hardeste elastiske elementet.

De elastiske elementene kan være anordnet i lagerhuset med minst en mellomliggende mellomleggsdel mellom de elastiske elementene, sett i retning av senteraksen. Lageret omfatter anordninger som tillater at mellomleggsdelen kan ha en begrenset forflytning i forhold til huset slik at man oppnår det trinnvise opptaket av belastningene. Lagerhusets innside kan i området rundt plasseringen til en eller flere av mellomleggsdeler, være utformet med gjennomgående åpninger, eller innvendig utsparinger eller tilsvarende som tillater at mellomleggsdelen forflytter seg relativt til huset innvendig i åpningen eller utsparingen og hvor i det minste en kant av åpningen eller utsparingen vil fungere som en fysisk sperre for mellomleggsdelen(e)s bevegelse og således stoppe ytterligere sammentrykking av lageret eller et av lagerinnsatsens elastiske elementer. Disse åpningene og eller utsparingene vil også ved sitt rom og/eller utformingen av en kant av mellomleggsdelen tillate at mellomleggsdelen gis en vinkling i forhold til senteraksen for huset. Når lageret utsettes for store belastninger, vil først det mykeste elastiske elementet, på grunn av belastningen det utsettes for, trykkes sammen en tillatt mengde, men nektes videre sammentrykning da et begrensningslegeme, på grunn av den samme belastningen, bringes til inngrep med en mellomleggsdel, som ved denne samvirkningen mellom mellomleggsdelen og begrensningslegemet stopper ytterligere sammenpresning av det elastiske elementet. Dersom lageret nå utsettes for ytterligere belastninger, der disse belastninger er større enn de belastninger som til nå har trykket sammen det mykeste elastiske element, så vil begrensningslegemet samvirke med mellomleggsdelen og overføre belastningskreftene til et hardere elastisk element uten ytterligere belastning av det mykere elastiske elementet, En slik oppbygning kan benyttes for to eller flere trinn av elastiske elementer og man får ved dette en trinnvis opptak av belastningskreftene, hvor det hardeste elastiske elementet tar opp de største kreftene uten unødvendig belastning på eventuelle elastiske elementer som er mykere enn dette. Begrensningslegemet kan i en utførelse være en hylse anordnet løst mellom anleggsflaten og en mellomleggsdel eller mellom to mellomleggsdeler, alternativt kan den være formet som en del av elementet som danner anleggsflaten, eller som et ytterligere alternativ som en del av mellomleggsdelen eller en kombinasjon av disse. Begrensningslegemet kan videre være en hel ringformet hylse, eller staver eller annen stiv struktur som stopper en videre sammentrykning av et elastisk element.

Lageret i henhold til oppfinnelsen kan videre omfatte et kraftoverføringselement anordnet mellom eller som en del av anleggsflaten av lageret og de elastiske elementene. Anleggsflaten er i denne utførelsen dannet av en overflate av kraftoverføringselementet. Dette kraftoverføringselementet kan omfatte flere separate elementer som er sammensatt til en enhet og være slik utformet at det tar opp eventuelle vinkelavvik lageret utsettes for. Dette kan eksempelvis oppnås ved at det mellom to relativt bevegelige elementer av kraftoverføringselementet er anordnet en delvis sfærisk sammenføringsflate. Kraftoverføringselementet kan dessuten også være innrettet for å tillate en smøring av lagerflaten ved smøremiddelinnretninger anordnet i kraftoverføringselementet eller for å frigjøre hele lageret fra opplagringsflaten.

De elastiske elementer kan fordelaktig være elastomerer, fjærer, kompressible fluider, eller en kombinasjon av disse. Fordelaktig kan de elastiske elementer plasseres i lag på tvers av husets senterakse, avdelt av i det minste av en mellomleggsdel, hvor mellomleggsdelen kan være en skive med sirkulær, kvadratisk eller rektangulær form, og hvor skiven videre kan være fast, hul/ringformet, gitret etc. Skiven kan videre være utformet med delvis sfæriske kanter, for å tillate en tilting av skiven. Disse sfæriske kantene kan samvirke med utsparinger eller åpninger i huset for å tillate tiltingen av mellomleggsdelen. Det kan være anordnet en utsparing per mellomleggsdel i huset med lik eller forskjellig form.

Lageret ifølge oppfinnelsen vil videre kunne benyttes både som et aksiallager og et radiallager, eller en kombinasjon av disse. Bevegelsen mellom elementene som tilveiebringes med lageret i henhold til oppfinnelsen kan fremmes gjennom lagerets smøremiddelinnretninger, der disse innretninger også kan benyttes for hydrostatisk å frigjøre lageret. Smøremiddelet vil også kunne redusere slitasjen av lagerflatene.

En annen fordel med lageret i foreliggende oppfinnelse er den enkle og ukompliserte måten å utføre vedlikehold/service på, idet lageret fra sin overside, hvor det med overside her skal forstås den siden av huset som er vendt vekk fra lagerflaten, ved hjelp av egnede festeinnretninger er festet til elementet det skal opplagre; ved vedlikehold eller service vil festeinnretningene enkelt fjernes, hvoretter lagerhuset kan fjernes. Lagerinnsatsen vil på denne måte avdekkes, der for eksempel det elastiske element som er slitt kan byttes ut; alternativt kan det også tenkes at "hardhetsgraden" til en eller flere av de elastiske element skal skiftes, hvorpå dette innebærer at bare dette eller disse elastiske element skiftes ut, mens de resterende elementene i lageret benyttes videre.

Det er dermed gjennom foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt et lager som opptar de varierende belastninger det utsettes for på en bedre måte enn tidligere kjente løsninger, der lagerets levetid gjennom utformingen dessuten forlenges og hvor lageret gir en langt større fleksibilitet hva service, vedlikehold og gjenbruk angår. Andre fordeler og særtrekk ved foreliggende oppfinnelsesgjenstand vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt de etterfølgende krav.

Kort beskrivelse av de vedlagte tegninger:

Figur 1 viser et perspektivsnitt av et lager i henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 2 viser et perspektivsnitt av et lager i henhold til en andre utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 3 viser et perspektivsnitt av et lager i henhold til en tredje utførelsesform av oppfinnelsen, og Figur 4 viser delvis side- og perspektivriss av lageret anordnet i et dreietårn om bord på et fartøy.

På figur 1 vises oppfinnelsen ifølge en første utførelsesform, der et fjærende lager 1 omfatter et hus 2 med en aksiell senterakse 11, hvori det i huset 2 er anordnet en lagerinnsats 3. Lagerinnsatsen 3 omfatter anordninger 4, 5, 6, 7 for trinnvis opptak av belastningene lageret 1 utsettes for fra en anleggsflate 12. Huset 2 dekker lagerinnsatsen 3 på alle sider utenom den siden som omfatter anleggsflaten 12. Huset 2 kan være lukket i sin overflate slik at lagerinnsatsen 3 er helt dekket fra omgivelsene eller mer åpent, slik at den mer danner en støttestruktur rundt lagerinnsatsen 3 men ikke dekker den til. Huset 2 fastgjøres til et element, et dreietårn 17 (se også fig. 4), og anleggsflate 12 ligger i anlegg mot det andre element, et fartøy 16 (se også fig. 4), som skal beveges relativt i forhold til det første element, i dette tilfellet ved relativ rotasjon. Man kan også ha en motsatt konfigurasjon med huset 2 fastgjort til det andre element, et fartøy 17, og hvor anleggsflaten 12 ligger an mot det første element, dreietårnet 17, eller en kombinasjon av disse konfigurasjonene. I det viste eksempel på figur 1 omfatter lagerinnsatsen 3 to elastiske element 4, der disse er plassert lagvis på tvers av husets 2 senterakse 11. Disse elastiske element 4 kan være av et hvilket som helst egnet materiale, men er fortrinnsvis elastomer(er), fjær(er), kompressible fluider etc, eller også en kombinasjon av disse.

Et kraftoverfaringselement 7 på figur 1, som er anordnet mellom anleggsflaten 12 og de elastiske elementer 4, er på den siden som vender bort fra anleggsflaten 12 utformet med en delvis sfærisk overflate, der denne overflaten ligger i anlegg mot en komplementært utformet flate i et begrensningslegeme 6. Den spesielle utformingen av disse overflater tillater at lagerflaten 12, som er en del av kraftoverføringselementet 7, kan utsettes for tilt eller vinkelavvik i forhold til senteraksen 11 for lageret uten at de elastiske elementene 4 utsettes for tilsvarende vinkelavvik. Kraftoverføringselementet 7 er videre utformet med en tilførselskanal 13 for smøring eller hydrostatisk frigjøring av lagerflaten 12.

Det kan fra figur 1 ses at begrensningslegemet 6 er utformet som en hylse 61 med en bunndel 62 slik at disse til sammen danner et innvendig hulrom 63 i begrensningslegemet 6, hvori et av de elastiske element 4 er anordnet. I begrensningslegemets 6 bunndel 62 finnes det en smøre- eller frigjøringsinnretning 10 omfattende en ved en utside av begrensningslegemet 6 anordnet tilførselsåpning 64 som leder til en tilførselskanal 65; denne innretning samvirker med tilførselskanalen 13 i kraftoverføringselementet 7, slik at smøremiddel kan tilføres lagerflaten 12, eller at innretningen 10 også benyttes for hydrostatisk å frigjøre hele lageret 1.

De to lag av elastiske elementer 4 er adskilt av en mellomleggsdel 5, der denne sammen med begrensningslegemet 6 skal avgrense det mykeste elementets 4 sammentrykning, på en måte som skal forklares nærmere nedenfor.

Lagerhuset 2 er på sin innside, i området rundt mellomleggdelens 5 plassering, utformet med en utsparing 21. Alternativet til en utsparing vil være å danne huset 2 med gjennomgående hull/åpninger. Hensikten med denne utforming er å stoppe ytterligere sammentrykking av lagerinnsatsen 3 når denne er påtrykt det man har satt til å være maksimal belastning for lageret. Dersom lageret 1 utsettes for store belastninger, vil først det mykeste elastiske element 4 (på figuren tilsvarer dette det elastiske element 4 som er anordnet nærmest lagerflaten 12) begynne å sammentrykkes. Elementet tillates å sammentrykkes inntil begrensningslegemet 6 bringes til kontakt med mellomleggsdelen 5 idet det hardeste elastiske element 4, som på figuren ligger til anlegg mot mellomleggsdelens 5 øvre side, ikke vil sammentrykkes ved denne belastning. Når det mykeste elastiske element 4 har blitt sammentrykket så mye at begrensingslegemet 6 er brakt i kontakt med mellomleggsdelen 5, vil ikke en ytterligere sammentrykking av det mykeste elastiske elementet skje. Dersom lageret ikke utsettes for større belastinger, vil bare det mykeste element elementet 4 være i arbeid, hvor dette vil være tilfellet for størstedelen av lagerets 1 levetid.

Ved at lageret 1 imidlertid utsettes for ytterligere belastninger, dvs større enn de ovenfor omtalte, så vil det hardeste elastiske element 4 begynne sin sammentrykning. Dette skjer ved at belastningene overføres gjennom kraftoverføringselementet 7 via begrensningslegemet 6, til mellomleggsdelen 5, der disse tre elementer på grunn av den tidligere maksimale sammentrykking av det mykeste elastiske elementet, nå beveges som en samlet enhet, og dermed overfører trykkreftene til det hardeste elastiske element 4. Denne sammentrykkingen vil imidlertid også etter en tillat maksimal vandring begrenses ved at mellomleggsdelen 5 stoppes av en kant 22 av utsparingene 21 innvendig i lagerhuset 2. Mellomleggsdelen 5 kan dessuten være utformet med delvis sfæriske sidekanter, idet dette kan tillate en viss tilting av delen 5 relativt i forhold til huset 2.

De elastiske elements 4 fjæringsegenskaper (elastisitetsmodul) bestemmes ut fra hvilke belastninger konstruksjonen eventuelt skal utsettes for samt eventuelle andre parametere som kan påvirke egenskapene, der dette medfører at det mykeste elastiske element 4 har en fjærkarakteristikk som vil kunne oppta de normale belastninger i størstedelen av tiden (typisk 85-95% av tiden), mens det hardeste elastiske element 4 vil velges ut i fra de ekstreme belastningene (for eksempel en eventuell storm) lageret utsettes for, og hvor dette medfører at det hardeste elastiske element 4 er i funksjon bare i sjeldne og kortere perioder av gangen.

I begrensningslegemet 6 er innretninger 10, 65 for smøring og/eller frigjøring av lageret anordnet. Smøremiddelet kan være et hvilket som helst egnet materiale, fra fluider så som vann, olje, såpe, fett og luft, til faste så som grafitt, molybden, polytetrafluorethylene (PTFE) etc. Kraftoverfaringselementets 7 anleggsflate 12 er utformet med spor 71 som leder ut fra tilførselskanalen 13, slik at smøremiddelet lettere fordeles ut over anleggsflatens 12 kontaktareal.

Det kan også være mulig å feste (ikke vist) kraftoverføringselementet 7 til begrensningslegemet 6 ved hjelp av fjæringsinnretninger, der disse tillater at tilt opptas.

Som det ses av figur 1, er lageret 1 utformet med gjennomgående åpninger 15 for innfestning av lageret 1 til et av elementene, henholdsvis dreietårn 17 eller fartøy 16, der dette kan være bolter etc.

På figur 2 vises en annen utførelsesform av lageret 1 i henhold til oppfinnelsen, der dette også omfatter et hus 2, i hvilket hus en lagerinnsats 3 er anordnet. På tilsvarende måte som i det første utførelseseksempelet er to elastiske element 4 anordnet lag vis på tvers av husets 2 senterakse 11.

Også her vil en eller flere mellomleggsdeler 5 anordnes mellom de elastiske elementer 4, for sammen med kraftoverføringselementet 7 og begrensningselementet som i dette tilfellet er formet som en del av mellomleggdelen 5, å avgrense bevegelsen til det mykeste elementet 4. Mellomleggsdelen 5 vil som en følge av ovenstående være utformet med vegger 52 som strekker seg i lagerets 1 aksielle retning mot anleggsflaten 12, der disse vegger 52 samvirker med samvirkende vegger 72 (se også figur 3) i kraftoverførings-elementet 7 som strekker seg i aksiell retning mot mellomleggsdelen 5, slik at begrensningslegemet 6 kan utelates. Det skal også bemerkes at kraftoverføringselementet 7 i denne utførelse på siden som vender bort fra anleggsflaten er utformet plant og danner en flate 73 (se også figur 3) for anlegg mot et elastisk element 4 som sammen med veggene 72 danner et hulrom for sikker plassering av det elastiske elementet 4, samt at den flaten av kraftoverføringselementet som vender radielt utover, ytterveggene 74 (se også figur 3) i elementet er utformet delvis sfæriske. Denne delvis sfæriske utførelse av ytterveggene 74 tillater at en vinkling av anleggsflaten 12 i forhold til senteraksen 11, vil bli tatt opp direkte av det mykeste elastiske element 4.

Figuren viser videre at en hylse 9, som er anbrakt mellom huset 2 og mellomleggsdelen 5/kraftoverføringselementet 7 vil kunne ta opp radielle krefter lageret 1 utsettes for, idet hylsen 9 på sin innside er utformet komplementært med de delvis sfæriske veggene i kraftoverføringselementet 7.

Ytterligere en utførelsesform av lageret i henhold til oppfinnelsen er vist på figur 3, der den mellomliggende og fritt roterende hylsen 9 er fjernet. I dette tilfellet er i stedet kraftoverføringselementet 7 formet med en så stor diameter at det ligger an mot en innervegg 23 av huset 2. Også i dette tilfellet er kraftoverføringselementets 7 sideflater utformet som delvis sfæriske overflater 74, idet dette vil tillate at elementet 7 kan tillates et vinkelavvik eller tilt, idet dette vil kunne opptas av det innenfor liggende elastiske element 4. Kraftoverføringselementet 7 er videre utformet med vegger 72 som strekker seg i lagerets 1 aksielle retning.

På tilsvarende måte som i lagerets 1 andre utførelsesform, så vil også i denne utførelsen mellomleggsdelens 5 sidekanter være utformet med delvis sfæriske overflater og med vegger 52 som strekker seg i lagerets 1 aksielle retning mot kraftoverføringselementet 7.

Det skal forstås at veggene 52,72, som bringes i kontakt med hverandre ved sammenpresning av et, eksempelvis det mykeste elastiske elementet 4, og som i denne utførelsen er dannet av mellomleggsdelen 5 og kraftoverføringselementet 7 og som danner begrensningslegemet 6, kan være utformet som en del av den respektive delen/elementet, eller de kan være utformet som frittstående elementer som plasseres mellom disse.

På figur 4 er lageret 1 ifølge foreliggende oppfinnelse vist anvendt om bord på et fartøy 16 (kun noen få partier vist), der et dreietårn 17 (bare delvis vist) skal opplagres dreibart i fartøyet 16. Fartøyets skrog 18 er utformet med en gjennomgående åpning 19 for mottak av dreietårnet 17, der det i kontaktflatene mellom disse 16,17 anordnes glidelagre 1. For å begrense dreietårnet bevegelse er det i skroget dannet en ringformet bane med vertikale vegger som samvirker med tilsvarende vertikale vegger på dreietårnet. Som det ses av tegningen, er en rekke radial lagre 1 anordnet på skrogets vertikale vegger, mens det innenfor dreietårnet vertikale vegger er anordnet en rekke lagre 1 som skal ta opp aksiale belastninger. Lagrene 1 er her vist i en sirkulær form anordnet slik at de til sammen danner en ringform, men de kan innta en hvilken som helst annen form.

Oppfinnelsen er nå forklart med noen ikke begrensede utførelsesformer. En fagmann vil forstå at man vil kunne utføre en rekke variasjoner og modifikasjoner til anordningene som beskrevet innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde krav. Et lager kan eksempelvis utformes med tre eller flere lag med elastiske elementer i retning av lagerets senterakse.

Claims (13)

1. Anordning ved fjærende lager (1), for opplagring av et dreietårn (17) om bord på et fartøy (18), hvilket lager (1) omfatter en anleggsflate (12) forbundet med en lagerinnsats anordnet i et hus (2) med en aksiell senterakse (11), for opptak av krefter virkende på anleggsflaten (12), hvori lagerinnsatsen videre omfatter anordninger (4, 5, 6, 7) for trinnvis opptak av belastninger som lageret (1) utsettes for, hvori anordningen omfatter to eller flere elastiske elementer (4), sett i retning av senteraksen (11) av huset (2), de elastiske elementene kan være anordnet i lagerhuset med minst en mellomliggende mellomleggsdel (5) mellom de elastiske elementene, sett i retning av senteraksen, hvori innretningen videre omfatter et kraftoverføringselement (7) som er anordnet mellom anleggsflaten (12) og de elastiske elementene (4) og er tilveiebragt på den siden som vender bort fra anleggsflaten (12) utformet med en delvis sfærisk overflate som ligger i anlegg mot en komplementært utformet flate i et begrensningslegeme (6) og derved tillates det at lagerflaten (12) utsettes for tilt eller vinkelavvik i forhold til senteraksen (11) for lageret uten at de elastiske elementene (4) utsettes for tilsvarende vinkelavvik karakterisert vedat det minst ene begrensingslegeme (6) stopper sammentrykkingen av et elastisk lag (4) og at begrensningslegemet (6) utgjøres av minst ett element anbrakt mellom anleggsflaten (12) og mellomleggsdelen (5) og begrenser bevegelse av disse to elementene (5, 12) i en retning mot hverandre, og at de elastiske elementene (4) har ulik elastisitetsmodul.

2. Anordning i følge krav 1, karakterisert vedat de elastiske elementene (4) plasseres i lag på tvers av husets senterakse (11), avdelt av i den minst ene mellomleggsdelen (5) .

3. Anordning i følge krav 1, karakterisert vedat mellomleggsdelen (5) og eller huset (2) omfatter anordninger hvilke tillater vinkling av mellomleggsdelen (5) i forhold til huset (2).

4. Anordning i følge krav 2, karakterisert vedat laget omfatter minst ett elastisk element (4) orientert i en retning hovedsakelig parallelt og eller transvers på senteraksen (11).

5. Anordning i følge krav 4, karakterisert vedat laget av elastiske elementer (4) med størst elastisitetsmodul er plassert nærmest lagerets anleggsflate (12).

6. Anordning i følge krav 4, karakterisert vedat laget av elastiske elementer (4) med minst elastisitetsmodul er plassert nærmest lagerets anleggsflate (12).

7. Anordning i følge krav 1, karakterisert vedat lageret (1) omfatter en mellomliggende hylse (9) plassert mellom innsiden av lagerhuset (2) og yttersiden av mellomleggsdelen (5) og kraftoverføringselementet (7).

8. Anordning i følge krav 1, karakterisert vedat begrensningslegemet (6) er en hylse (6) som i den ene ende ligger til anlegg mot kraftoverføringselementet (7) og i sin motsatte ende støter an mot mellomleggsdelen (5).

9. Anordning i følge krav 1, karakterisert vedat et kraftoverføringselement (7) plasseres mellom laget av elastiske elementer (4) plassert nærmest anleggsflaten (12) og selve anleggsflaten (12).

10. Anordning i følge krav 9, karakterisert vedat kraftoverføringselementet (7) er forbundet med minst et i husets (2) innvendig anordnete hylse (6) ved hjelp av fjæringsinnretninger (14)

11. Anordning i følge krav 9, karakterisert vedat kraftoverføringslegemet (7) med anleggsflaten (12) som en del av kraftoverføringslegemet (7) tillates en tilt på opptil 5°, sett ut i fra en normalposisjon.

12. Anordning i følge krav 9, karakterisert vedat kraftoverføringselementets (7) tilt opptas av en eller flere lag av de elastiske elementene (4).

13. Fremgangsmåte for vedlikehold og service av anordningen i følge krav 1-12,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: - å løsne lagerhusets (2) bolter - å fjerne hele lagerhuset (2) med innsatsen (3) for bytte av hele lageret (1), eller - å fjerne en eller flere av lagerinnsats ens (3) deler (4, 5, 6, 7).