NO335948B1 - Fremgangsmåte for inngrep i en rørledning, og apparat for gjenoppretting av en offshore-rørledning og produksjon av brønnfluider. - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for inngrep i en offshore-rørledning, mens man avleder væskestrøm til en lagringsplass, slik at produksjon gjennom offshorerørledningen kan fortsette mens man utfører en inngrepsoperasjon i rørledningen. Et offshore-fartøy kan brukes for å avlede og lagre væskestrøm mens man trenger inn i rørledningen. Videre tilveiebringes det en fremgangsmåte og et apparat for boring av et borehull under vann med et offshore-fartøy. Metoden og apparatet involverer boring av borehullet og foring av borehullet med et kontinuerlig foringsrør, senket fra offshore-fartøyet.

Description

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens bruksområde

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et apparat og en metode for inngrep i offshore-rørledninger. Foreliggende oppfinnelse vedrører også et apparat og en metode for boring og foring av et offshore-borehull.

Beskrivelse av gjeldende oppfinnelse

Hydrokarbonproduksjon foregår enten direkte fra jorden eller fra jorden under vann. Produksjon direkte fra jorden blir typisk betegnet som en "landproduksjonsoperasjon" mens produksjon fra jorden under vann vanligvis blir betegnet som en "offshore-produksjonsoperasjon" eller en "undervanns produksjonsoperasjon". For å få hydrokarboner i enten en landproduksjonsoperasjon eller en offshore-produksjonsoperasjon, føres et foringsrør inn i et utboret borehull i den geologiske formasjonen. Foringsrøret isolerer borehullet fra formasjonen og forhindrer uønskede fluider / væsker, så som vann, fra å strømme fra formasjonen og inn i borehullet. Foringsrøret blir perforert ved det området i innen formasjonen som inneholder de ønskede hydrokarbonene, idet hydrokarbonene strømmer fra det aktuelle området til overflaten av formasjonen. Dette resulterer i produksjon av hydrokarbonene. I prinsippet strømmer hydrokarbonene til overflaten av formasjonen gjennom produksjonsrør som er ført inn i det forede borehullet.

Foringsrør legges inn i formasjonen for å danne et foret borehull ved komplettering av brønnen. I konvensjonelle kompletteringsoperasjoner for brønner blir borehullet laget for å få tilgang til hydrokarbonbærende formasjoner ved bruk av boring. Boring utføres ved bruk av et skjæreverktøy som er montert på enden av en borstøtte, mest kjent som en borestreng. For å bore borehullet ned til en forhånds-bestemt dybde, roteres borestrengen ofte ved hjelp av et toppdrevet rotasjonssystem eller rotasjonsbord på en plattform eller rigg på overflaten, eller ved hjelp av en borkronemotor montert på den nedre enden av borestrengen. Etter boring til en for-håndsbestemt dybde, fjernes borestrengen og dens skjæreverktøy fra borehullet, idet en del av foringsrøret senkes ned i borehullet. Slik dannes det et ringformet område mellom strengen av foringsrør og formasjonen. Strengen av foringsrør henges midlertidig fra brønnens overflate. Deretter utføres en sementeringsoperasjon for å fylle det ringformede rommet med sement. Ved bruk av konvensjonelle apparater sementeres foringsrør-strengen fast i borehullet ved å føre sement inn i det ring formede rommet som er definert mellom den ytre veggen av foringsrøret og borehullet. Kombinasjonen av sement og foringsrør styrker borehullet og forenkler isolasjon av spesielle områder av formasjonen bak foringsrøret for produksjon av hydrokarboner.

Det er vanlig å anvende mer enn én streng av foringsrør i et borehull. I dette henseende bores brønnen til en første, fastsatt dybde med et skjæreverktøy på en borestreng. Så fjernes borestrengen. En første streng av foringsrør, eller lederør, kjøres deretter ned i borehullet og plasseres i den utborede delen av borehullet, hvorpå det sirkuleres sement inn i ringrommet bak foringsrørstrengen. Deretter bores brønnen ned til en andre, fastsatt dybde, hvorpå en andre foringsrørstreng eller et foringsrør kjøres ned i den utborede delen av borehullet. Den andre strengen plasseres slik at den øvre delen av den andre strengen av foringsrør overlapper den nedre delen av den første foringsrørstrengen. Den andre strengen av foringsrør festes eller "henges" deretter i det eksisterende foringsrøret ved hjelp av kilebelter som bruker kilebelteledd og konuser for å kile fast den nye strengen av foringsrør i borehullet. Den andre strengen av foringsrør blir deretter sementert. Denne prosessen blir typisk sett repetert med ytterligere foringsrørstrenger inntil brønnen har blitt boret til total dybde. På denne måten blir brønner typisk sett dannet med to eller flere foringsrørstrenger med en jevnt avtagende diameter.

Som et alternativ til denne konvensjonelle metoden, brukes ofte boring med foringsrør for å plassere foringsrørstrenger med en jevnt avtagende diameter innen borehullet. Denne metoden involverer kopling av et skjæreverktøy i form av en bor-krone til den samme foringsrørstrengen som skal fore borehullet. I stedet for å kjøre et skjæreverktøy på en borestreng kjøres skjæreverktøyet eller en boresko inn ved enden av foringsrøret, og vil forbli i borehullet og bli sementert fast i dette. Boring med foringsrør er ofte den foretrukne metoden for komplettering av brønner, fordi kun én innkjøring av arbeidsstrengen ned i borehullet er nødvendig for å danne og fore borehullet per del av foringsrør som utplasseres i hullet.

Boring med foringsrør er spesielt egnet for boring og foring av et borehull under vann i en dypvannsfullføringsoperasjon for brønner. Når man lager et borehull under vann, blir den opprinnelige lengden av borehullet som har blitt boret, utsatt for potensiell kollaps grunnet forekomster av myke formasjoner under havbunnen. I tillegg kan deler av borehullet som går gjennom områder med høyt trykk, forårsake skade på borehullet i løpet av den tiden som går mellom boringen og foringen av borehullet. Boring med foringsrør minimerer tiden mellom boringen og foringen av borehullet, og letter derved de ovennevnte problemene.

Etter produksjon av hydrokarboner ved overflaten av den geologiske formasjonen, lagres hydrokarbonene i et anlegg for deretter å bli behandlet med tanke på å fjerne uønskede, forurensende stoffer i hydrokarbonene, samt for å tilvirke det ønskede produktet. Ved landproduksjonsoperasjoner vil en mulig lagringsmåte for hydrokarbonene omfatte en tank som er anordnet ved siden av borehullet, idet hydrokarbonene jevnlig hentes fra lagringsenheten ved hjelp av en mobil lagringsenhet som fysisk transporterer hydrokarbonene til en behandlingsenhet. Deretter losses hydrokarbonene inn i behandlingsenheten og behandles der.

En annen mulighet for lagring og behandling av hydrokarbonene i landproduksjonsoperasjoner vil være bruk av en rørledning koplet til produksjonsrøret. Hydrokarbonene strømmer da fra formasjonen gjennom perforeringene og inn i produk-sjonsrøret, gjennom rørledningen og inn i en lagrings- og behandlingsenhet ved en fjern beliggenhet. Lagrings- og behandlingsenheten mottar gjerne produkter fra flere rørledninger fra landproduksjonsoperasjoner ved forskjellige borehull. Dermed tillates lagring og behandling av hydrokarbonene fra flere brønner ved ett anlegg, uten behov for å transportere hydrokarboner fysisk til behandlingsanlegget.

Ovennevnte alternativer for lagring og behandling av hydrokarboner som er produsert under landproduksjonsoperasjoner, kan gjennomføres som følge av den ubegrensede kapasiteten som er tilgjengelig med tanke på lagringsenheter og behandlingsanlegg på land. Produksjonsoperasjoner offshore krever imidlertid andre lagrings og behandlingsmetoder på grunn av den begrensede plassen for hydrokarbonproduksjon ved overflaten av vannmassen. Derfor brukes det for tiden metoder for lagring av store mengder med hydrokarboner ved fjerntliggende anlegg.

Offshore-brønner blir ofte boret og komplettert ved bruk av en borerigg. Boreriggen har ben som hviler på havbunnen og bærer dekket på riggen. Det er et hull i dekket på boreriggen, og gjennom dette kan utstyr for komplettering og boring av borehullet, så som en borestreng og foringsrørstrenger, settes inn og senkes ned i vannmassen. Borehullet blir vanligvis boret ut ved hjelp av en borestreng, hvorpå foringsrørstrengen plasseres i det utborede borehullet for å danne et foret borehull. Det blir laget perforeringer i foringen og i formasjonen, som beskrevet ovenfor. Et stigerør er et rørsystem som strekker seg fra havbunnen til overflaten av vannet. Dette blir til slutt satt inn ved toppen av det forede borehullet. Denne metoden er relativt kostbar da det må bygges og vedlikeholdes en produksjonsplattform over hvert brønnhode. Fordi borerigger er relativt kostbare å vedlikeholde over borehullet etter fullførelsesoperasjonen, blir boreriggen fjernet fra sin posisjon over det fullførte borehullet og utplassert for å bore et etterfølgende borehull ved en annen beliggenhet. På dette punktet blir produksjonen av hydrokarbonene og etterfølgende lagring av hydrokarbonene et problem.

En metode for produksjon og lagring av hydrokarboner i offshore-operasjoner involverer å først bygge en produksjonsplattform på havbunnen. Akkurat som boreriggen omfatter produksjonsplattformen et dekk som er støttet på ben som forlenges til havbunnen. Det senkes ned produksjonsrør gjennom et hull i produksjonsplattformen, idet produksjonsrøret strekkes ned gjennom stigerøret og det forede borehullet, ned til det området der perforeringene finnes, idet hydrokarbonene strømmer opp gjennom produksjonsrøret til en lagringsenhet på produksjonsplattformen. Produksjonsplattformen er vanligvis ikke stor nok til å ta imot det store volumet med hydrokarboner som strømmer opp gjennom produksjonsrøret til platt-formen. Derfor behøver produksjonsplattformen kun lagre hydrokarbonene inntil et tankskip ankommer for å transportere den fra lagringsenheten til en større lagringsenhet og behandlingsanlegg på en annen beliggenhet. Denne metoden er kostbar fordi det må bygges og vedlikeholdes en produksjonsplattform over hvert brønnhode og dette representerer en relativt stor utgift.

Alternativt kan det anvendes et undervanns brønnhode som omfatter prosessutstyr som er koblet til lagringstanker samt utstyr for håndtering av undervanns-brønner, ved produksjon av hydrokarboner ved hjelp av kveilerørsboring, eller lagring eller prosessering av hydrokarbonblandinger som produseres ved underbalansert boring. Dette er beskrevet i US-publikasjonsnr. 2003/0000740, publisert 2. januar 2003, registrert av Haynes m. fl. og med tittelen "Subsea Well Intervention Vessel"

(Fartøy for inngrep i undervannsbrønner), som herved innlemmes i sin helhet i dette skrift. Håndteringsutstyret kan teoretisk sett inngå i eksisterende produksjonsbrønner uten å måtte ta borehullet ut av produksjonsmodus.

Som et mer økonomisk alternativ til installasjon av en produksjonsplattform over hvert borehull, er en annen metode for produksjon og lagring av hydrokarboner i en offshore-operasjon mer brukt. I stedet for å bygge og vedlikeholde en produksjonsplattform for hvert borehull, kan det midtre trinnet i produksjons- og lagrings-operasjonen, som inkluderer en produksjonsplattform, elimineres ved bruk av en satellittinstallasjon. Bruk av en satellittinstallasjon involverer installasjon av rør-ledninger ved hvert borehull, og overføring av alle rørledningene til et felles lagrings-og behandlingsanlegg, vanligvis betegnet som "satellittenhet", gjennom rør-ledningene. Rørledningene går under vann fra borehullet til det når lagrings- og behandlingsanlegget.

For tiden møter man spesielle problemer ved bruk av satellittinstallasjoner. Hydrokarbonene må ofte transporteres lange strekninger gjennom rørledningene under vann for å nå satellittinstallasjonen. Vannet som rørledningen går gjennom, holder meget lav temperatur, spesielt på dypt vann, der rørledningene vanligvis er plassert. På grunn av den lave temperaturen i vannet, er det en utfordring å få de flytende hydrokarbonene til å strømme over lengre strekninger. Et problem som kan oppstå på grunn av den lave temperaturen i vannet, gjelder viskositeten på hydrokarbonene. Viskositeten på flytende hydrokarboner økes når hydrokarbonene synker i temperatur. Jo høyere viskositet hydrokarbonvæsken har, desto lavere blir strømningsmengden. Derfor, jo kaldere vannet rundt rørledningene er, desto vanske-ligere, eller umulig, blir det å få hydrokarbonvæsken til å strømme fra borehullet til lagringsenheten. Den reduserte viskositet til de flytende hydrokarbonene som strøm-mer i rørledningen, kan til slutt forårsake blokkering i rørledningen, noe som reduserer eller stopper hydrokarbonproduksjonen.

Et annet problem som kan oppstå på grunn av den lave temperaturen i vannet gjelder endringer i temperaturen til hydrokarbonene under produksjonen. Inne i borehullet er temperaturene høye, noe som gjør at hydrokarbonene holder en høy temperatur. Hydrokarbonene i borehullet kan være i både væske- og gassfase. Som beskrevet ovenfor har miljøet i vannet der hydrokarbonene skal transporteres gjennom rørledningene ganske lave temperaturer. Derfor, når hydrokarbonene strømmer gjennom rørledningen opp til satellitten heten, øker temperaturen på hydrokarbonene stadig da temperaturen øker jo høyere de stiger gjennom vannet. Når man bruker rørledninger til å transportere produserte hydrokarboner til satellitt-enheten, vil temperaturgradienten mellom det transporterte fluidet i røret og om-givelsene ofte resultere i utfelling av hydrokarbonene på innsiden av rørledningen. Til slutt kan oppbygging av utfellingene resultere i delvis eller total blokkering av strømningssveien gjennom rørledningen, noe som senker eller stopper hydrokarbonproduksjonen. Redusert hydrokarbonproduksjon minsker lønnsomheten til borehullet.

Andre problemer som krever inngrep i rørledninger for å redusere blokkering kan gjelde parafinrester som ofte bygges opp i rørledningene på grunn av olje-strømmen, så vel som gasshydratisering når det forekommer gass i hydrokarbon-strømmen. Det må da gjøres en form for inngrep i rørledningen for å redusere blokkeringen som er forårsaket av lave og varierende temperaturer. Inngrep i rør-ledninger kan også være nødvendig for å reparere hull eller slitasje i rørledningen som følge av korrosjon i rørledningen, eller hull, slitasje eller knekker etter fysisk belastning på rørledningen.

For tiden vil en operasjon med inngrep i rørledningen kreve en fjernoperert farkost som hever rørledningen fra sjøbunnen, skjærer ut den skadde delen av rør-ledningen, installerer rørkoplinger på de avskårne endene, og deretter installerer og kopler til en ny rørledningsbit. Andre operasjoner med inngrep krever stopp i strømmen av hydrokarboner gjennom rørledningen for å introdusere behandlings-væske eller -fluid inn i rørledningen for å fjerne blokkeringer i den. For at inngreps-prosessen skal hindre hydrokarboner i å komme ut i vannet, må hydrokarbon-strømmen stoppes i løpet av inngrepsoperasjonen.

Inngrepsoperasjoner i rørledninger er kostbare. Da inngrep krever fysisk inn-trengning i rørledningen, må hydrokarbonstrømmen stoppes for å utføre et inngrep. Stopp av hydrokarbonstrømmen reduserer lønnsomheten til brønnen da kostnaden på utstyret og arbeidet som kreves for å produsere hydrokarbonene fremdeles løper, mens det ikke forgår noen hydrokarbonproduksjon som kan betale disse kostnadene. Det er derfor ønskelig at produksjonen kan fortsette uavbrutt under inngrepsoperasjoner på rørledninger ved offshore-brønner.

Det finnes lette inngrepsfartøyer som gjør det mulig å utføre operasjoner som brønnvedlikehold, dvs. brønnlogging og generelt vedlikehold. Slike inngrepsfartøyer anses imidlertid ikke som egnede plattformer for inngrep som krever boring eller hydrokarbonproduksjon, siden de ikke er tilstrekkelig stabile for slike operasjoner og er for små til å håndtere material-volumet som det er snakk om under boringen. På grunn av dette må redskapene utstyres med hjelpetanker som kan motta produserte hydrokarboner. Videre krever lettere inngrepsfartøyer store kapitalinvesteringer i forhold til avkastningen av det som blir produsert, spesielt siden de er meget føl-somme for dårlig vær, slik at kostnadene for inngrep blir relativt høye, og brukstiden relativt lav. Det er enda mer kostnadskrevende å bruke en ytterligere hjelpetank. På grunn av ulempene ovenfor, har det ikke blitt gjort forsøk på å bruke uavbrutte foringsrør ved boring og fore et borehull fra flytende installasjoner, eller for å opprettholde hydrokarbonproduksjon under inngrepsoperasjoner på offshore-brønner.

US 6,079,498 beskriver en fremgangsmåte og utstyr egnet for å avhjelpe strømmen ved offshore-oljeproduksjon.

WO 02/44601 A2 angir en fremgangsmåte og et apparat for pigging av et rørledningsnett.

Selv om boring med foringsrør i seksjoner minsker tiden mellom boring og foring av borehullet, kan det likevel være ønskelig å redusere denne tiden ytterligere for å forhindre at formasjonen kollapser under den forløpte tiden. Det er også ønskelig å ha et alternativ til den kostbare boreplattformen, eller muligheten for to installasjoner (en med boreutstyret, og en som har lagringsutstyr), ved å tillate at boring med fullføringsoperasjoner for foringen, så vel som produksjonsoperasjoner, kan utføres samtidig fra den samme installasjonen.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Hovedtrekkene ved oppfinnelsen fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Ved et aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en metode og verk-tøy for inngrep i en rørledning som omfatter en rørledning for transport av fluid-strømmen fra en offshore-brønn til en annen beliggenhet, avledning av fluid-strømmen til lagringsstedet og inngrep i rørledningen. Avledning av fluidstrømmen til lagringsstedet kan omfatte avledning til et offshore-tankskip mens man foretar et inngrep i rørledningen fra fartøyet.

Ved et annet aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en meka-nisme for gjenoppretting av en offshore-rørledning og produksjon av brønnfluider som omfatter en tank som kan lagre fluider som strømmer gjennom rørledningen fra en brønn, med en rørformet kropp i fartøyet for å avlede brønnfluidstrømmen fra rørledningen til fartøyet for lagring, og en annen rørformet kropp i fartøyet for gjenoppretting av rørledningen uten avbrudd i produksjonen.

Ved et ytterligere aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en metode for boring av et borehull under vann fra en installasjon som omfatter et posisjonerbart fartøy, med kontinuerlig foringsrør med boresko påsatt, boring av bore hullet og foring av det med det kontinuerlige foringsrøret. Boring og foring av borehullet kan omfatte boring av borehullet med det kontinuerlige foringsrøret.

Ved et ytterligere aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en installasjon for boring av et offshore-borehull som omfatter et posisjonerbart fartøy, kontinuerlig foringsrør med påsatt boresko og anordnet på fartøyet for boring av borehullet, med lagringsutstyr anordnet på fartøyet for lagring av hydrokarbonfluider produsert fra borehullet. Fartøyet kan videre omfatte behandlingsutstyr koplet til lagringsutstyret for behandling av hydrokarbonfluider produsert fra borehullet.

Den aktuelle oppfinnelsen gir muligheten for, med store fordeler, å utføre inngrepsoperasjoner offshore eller under vann på en rørledning mens det samtidig produseres hydrokarboner fra den, noe som således øker lønnsomheten for borehullet. Videre tillater den aktuelle oppfinnelsen formasjon av et foret borehull, offshore eller under vann, med bare én innkjøring av foringen, og gir også mulighet for lagring og/eller behandling av hydrokarboner under boreprosessen på det samme fartøyet som huser utstyret brukt for å danne det forede borehullet, noe som øker lønnsomheten på borehullet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For å vise hvordan de ovenstående egenskapene for den foreliggende oppfinnelsen kan forstås i detalj, er en mer nøyaktig beskrivelse av oppfinnelsen, som er kort sammenfattet ovenfor, gitt ved referanse til utførelsene, idet noen av disse er illustrert i de vedlagte tegningene. Det skal imidlertid bemerkes at de vedlagte tegningene bare illustrerer typiske utførelser av denne oppfinnelsen, og bør derfor ikke anses som en begrensning av beskyttelsesområdet, da oppfinnelsen kan til-passes andre og like effektive utførelser. Figur 1 viser et snitt av en rørledningsoperasjon på en satellittinstallasjon. En første kopling er lagt inn i rørledningen for kopling til et fartøy ved eller nær vannoverflaten. Figur 2 viser et snitt av rørledningsoperasjonen i figur 1, med en første rør-formet kropp senket fra fartøyet, og koplet til den første koplingen for å avlede fluid- / væskestrøm fra rørledningen til fartøyet. Figur 3 viser et snitt av rørledningsoperasjonen i figur 1, med en andre kopling lagt inn i rørledningen nedstrøms fra den første koplingen for å gjenopprette rør-ledningen. Figur 4 viser et snitt av rørledningsoperasjonen i figur 1, med en andre rør-formet kropp senket fra fartøyet og koplet til en andre kopling for å gjenopprette rør-ledningen. Figur 5 viser et snitt av en boreoperasjon med kontinuerlig foringsrør, hvor boreoperasjonen utføres fra et fartøy på eller nær vannoverflaten. Det kontinuerlige foringsrøret er plassert over et hull i dekket på fartøyet før boring. Figur 6 viser et snitt av boreoperasjonen i figur 5, der boreverktøyet som er operativt koplet til det kontinuerlige foringsrøret bores gjennom havbunnen og inn i formasjonen for å danne et borehull. Figur 7 viser et snitt av boreoperasjonen i figur 5, der det kontinuerlige forings-røret er boret ned i formasjonen til ønsket dybde. Det kontinuerlige foringsrøret blir avløst ved en viss dybde, og boreverktøyet hentes opp fra borehullet. Figur 8 viser et oppriss av en utførelse av et fartøy som kan huse og forenkle bruk av utstyr for oppretting av en rørledning eller boring av et borehull. Figur 9 viser et skjematisk arrangement av inngrepsutstyr for rørledning på fartøyet i figur 8. Figur 10 viser et skjematisk arrangement for en alternativ utførelse av et fartøy med en åpning for borestrengen i skroget ("Moon pool"), som boringen eller inngrepet kan utføres gjennom.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSEN

Figur 8 viser et fartøy 10 med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er basert på en tegning hentet fra "Første Olsen tankskip" og viser et tankskip for skyttelfart, av den typen som er mye brukt i Nordsjøen. På fartøyet 10 er den eneste modifikasjonen som er gjort i forhold til et standard tankskip, montering av et overbygg 107 over hoveddekket (ikke vist) på fartøyet 10, for eksempel med en høyde på ca. 3 meter, slik at det kan stå over de installerte dekksrørene og luftekanalene (ikke vist). Et standard Nordsjø-spesifisert tankskip for skyttelfart med dynamisk posisjonering kan lett chartres og utstyres med nye dekk over de installerte dekks-rørene og luftekanalene, og for å oppnå dette kan det for eksempel installeres et dekk med det følgende utstyr: et glidende montert boretårn med håndteringsenhet for stigerør og kontrollpanel for undervannsutstyr; rørkoplinger for inngrepsutstyr for undervannsbrønner; en rørreol; rørtromler; en kontrollenhet; og en generatorpakke; en sementeringsenhet med blander; testutstyr for produksjon, innbefattet en strupemanifold, varmebehandler, separatorer, avgassingssump og gassfakkel; tanker for brønndrepingsslam; et lukket sirkulasjonssystem for håndtering av boreslam og borekaks under underbalansert boring; lagringstanker for kjemisk og fast avfall; kraner for undervannsutstyr og tilbehør; fjernkontrollerte farkoster for arbeids- og observasjonsoppgaver; og vannutstyr for avkjøling og brannslukningstjenester (se nedenfor). Alt utstyr som er nødvendig for inngrep i rørledninger og/eller boring, er montert på overbygget 107, inkludert en kran 108. Det detaljerte arrangementet av utstyret på overbygget 107 i figur 8 er vist i figur 9.

Vi henviser til figur 9 hvor et riggflyttingsdekk 109 er sentralt montert på overbygget 107, nær en portalkran 110. På den andre siden av portalkranen 110 er det et dekk for stigerør og et mellomlager 335. Mellom kranene 108 og riggflyttingsdekket 109 er det et mellomlager for undervannsutstyr og utstyrskoplinger 340, fjernopererte farkoster 341, og en kontrollenhet for undervannsutstyr 342. På overbygget 107 er det også plassert en gasskompressor 343, luftkompressor 344 og brannpumper 345. Boreutstyr for kveilerør på trommel 111 av konvensjonell type (beskrevet nedenfor) er montert nær portalkranen 110, inkludert men ikke begrenset til et mellomlager, generatorpakke, kontrollenhet, svanehals, injeksjonshode, transportør, tromler og utblåsningssikring. Operatører for glattvaier 302 og elektrisk målekabel 301 kan plasseres ved boreutstyret for kveilerøret 111. En separatorpakke 112 og en tilordnet utstyrspakke for borestøtte 106 er også montert på overbygget 107. Separatorpakken 112 kan innbefatte, men er ikke begrenset til; separatorer 310A-D, strupere 311, en varmebehandler 312, enhet for borekaksbehandling 313, slamrenserenhet 314, rengjøringsenhet for produsert vann 315, enhet for måling av gass/olje 316, og injeksjonsenhet for kjemikalier 317. Den tilordnede utstyrspakken for borestøtte 106 kan innbefatte, men er ikke begrenset til: enhet for brønndrepingsslam 320, enhet for kompletteringsfluid / -væske 321, aktive slamtanker 322 og 323, heksanolenhet (HeOH) 324, reserveenhet 325, avfallsenhet 326, enhet for borekaksavfall 327, slampumper 328, og sementenhet 329. Mellom utstyrspakken for borestøtte 106 og separatorpakken 112 er det en prosesskontrollenhet 330 og et laboratorium 331. Alt annet utstyr som man er avhengig av for å oppnå det påkrevde, direkte brønninngrepet er også montert på overbygget 107. Separatorpakken 112 er koplet til et passende plassert fakkelrør (ikke vist), for eksempel på hekken (ikke vist) på fartøyet 10 og til lagringstankene (ikke vist) på fartøyet 10, slik at man muliggjør lagring av produserte hydrokarbonfluider for etterfølgende transport.

Under bruk blir fartøyet 10 dynamisk posisjonert over en undervannsbrønn eller en rørledning. Riggflyttingsdekket 109 blir deretter flyttet til en utenbords stilling (ikke vist) over undervannsbrønnen eller rørledningen for å gjøre det mulig å kople kveilerørutstyret 111 til et stigerør over undervannsbrønnen for boring, eller til en kopling 80 eller 90 (se figurene 1-4), installert på rørledningen 20. Deretter kan de nødvendige inngrep foretas via den rørformede delen, eller det kan utføres kveile-rørsboring på en måte som produserer en flerfaset blanding i hydrokarbonfluidet, og som deretter separeres i sine ulike faser i separatorpakken 112.

Figur 10 viser et alternativt arrangement for montering av utstyr på fartøyet 10 for bruk av den aktuelle oppfinnelsen. Som et alternativ til å ha et riggflyttingsdekk som kan forskyves til en utenbords stilling, som vist i figurene 8-9, kan bore- og/eller inngrepsutstyret monteres ved en "moon pool"-åpning i underdekket 113 eller 114, som går gjennom dekket på fartøyet 10. Komponentene som er montert nær "moon pool"-åpningen i underdekket 113 og 114, er forlenget vertikalt gjennom skroget på fartøyet 10. Tre kraner 115,116 og 117 kan rekke over "moon pool"-åpningene 113 og 114, og områdene som gjelder lastmanifold 118, en boretårnmodul 119, og et mellomlagringsområde 120. Område 121 huser gasskompresjons-og prosess-enheter, område 122 en fakkelbom, område 123 en (væske)utskiller for fakkelen, og område 124 er et videre mellomlagringsområde betjent av en kran 125.

Når man bruker et standard tankskip med dobbelt skrog for skyttelfart, kan de modifikasjonene som kreves for å fremstille fartøyet 10, illustrert i figur 10, som kan fungere i forhold til den aktuelle oppfinnelsen, innbefatte en oppgradering av den dynamiske posisjoneringsevnen, installasjon av en første "moon pool"-åpning for inngrepet og/eller borearbeid, installasjon av en andre "moon pool"-åpning for arbeide med fjernstyrte farkoster, montere kraner, prosessutstyr og mellomlagringsområder for dekksmontert utstyr, samt montering av fakkelinnretninger og tilhørende utstyr.

Figurene 1-4 viser fartøyet 10 for den aktuelle oppfinnelsen, som kan avlede strømmen fra en rørledning 20 og/eller gjenopprette rørledningen 20 under operasjon på en satellittinstallasjon. Et overbygg 215 er montert på bein 216 på fartøyet 10, og har et gjennomgående hull 218 der man kan senke ned inngrepsutstyr. Fartøyet 10, i den viste utførelsen, har et hull 213 i dekket på linje med hullet 218, der man kan senke ned inngrepsutstyret. Vi henviser til figur 1, i operasjon på en satellittinstallasjon, der rørledningen 20 er lokalisert ved eller nær havbunnen 30 under vann 40. Rørledningen 20 transporterer innledningsvis brønnfluider 45, typisk sett hydro karbonfluider, fra et borehull 50, posisjonert på bunnen 30, til en satellittlagringsenhet 55 som er anordnet delvis over overflaten 50 av vannet 40.

Borehullet 50 er boret ned i havbunnen 30 til en dybde der brønnfluidet 45 finnes. Borehullet 50 kan ferdiggjøres med foringsrør 51, som vist i figurene 1-4, eller kan forbli et åpent borehull, uten foringsrør. Rørledningen 20 er koplet til produk-sjonsrøret 52. Produksjonsrøret 52 ligger inne i borehullet 50, og forlenges minst til et interessant område (ikke vist) under havbunnen 30, som er den dybden hvor brønn-fluidet 45 finnes. Produksjonsrøret 52 har vanligvis tetningselementer (ikke vist) anordnet rundt utsiden, som forlenges til borehullet 50 over og under det interessante området under havbunnen 30, for å isolere det interessante området av borehullet 50. Perforeringer (ikke vist) blir lagt inn i produksjonsrøret 52 ved det interessante området i borehullet 50, og perforeringer (ikke vist) blir på samme måte lagt inn ved det interessante området i borehullet 50. Brønnfluidene 45 strømmer således fra det interessante området i borehullet 50, inn i et ringformet område 53 mellom utsiden av produksjonsrøret 52 og borehullet 50, og deretter opp gjennom produksjonsrøret 52 som er plassert i borehullet 50, og inn i rørledningen 20.

Satellittlagringsenheten 55 kan lagre brønnfluider 45 mottatt fra rørledningen 20. Satellittlagringsenheten 55 kan også ha mulighet for behandling av brønnfluid eller -væske. I tillegg til lagring og/eller behandling av brønnfluider 45 fra rør-ledningen 20, kan satellittlagringsenheten 55 også motta brønnfluider 60 fra et ubestemt antall av ytterligere rørledninger 65. Hver ytterligere rørledning 65 er koplet til produksjonsrør (ikke vist) i et borehull (ikke vist), som beskrevet ovenfor når det gjelder produksjonsrøret 52 i borehullet 50, ved en annen beliggenhet på havbunnen 30 enn borehullet 50.

Figur 1 viser et problemområde 70 i rørledningen 20 som må behandles på en eller annen måte for å gjenoppta den ønskede strømmen av brønnfluid 45 gjennom rørledningen 20. Problemområdet 70 kan inkludere, men er ikke begrenset til delvis eller total blokkering av strømmen i rørledningen 20 på grunn av oppbygging av utfellinger på innsiden av rørledningen 20, som må fjernes fra den, parafinrester på innsiden av rørledningen 20 som må avskalles eller fjernes, eller gasshydratering innen rørledningen 20. Problemområde 70 kan også inkludere knekker, hull, eller korrosjonsskader på rørledningen 20, som må repareres. I tillegg kan problemområde 70 innbefatte utstyr som sitter fast og må løsnes fra rørledningen, så som en fastkilt renseplugg.

Fordi problemområdet 70 avbryter den ønskede strømmen av brønnfluidet 45, må det utføres et inngrep eller opprettelse av rørledningen 20. Inngrepet kan innbefatte bortdriving av utstyr som sitter fast, fjerning av oppbygging eller rester i rørledningen 20 som forårsaker delvis eller total blokkering av den, og/eller reparasjon av rørledningen 20. I alle de ovenstående inngrepssituasjonene må det på en eller annen måte gjøres en fysisk inntrenging i rørledningen 20 for å utbedre problemområdet 70 og gjenopprette ordinær væske- eller fluidstrøm 45 fra borehullet 50 til satellittlagringsenheten 55.

Fartøyet 10 eller tankskipet for den aktuelle oppfinnelsen brukes for å utbedre problemområdet 70. Fartøyet 10 kan være posisjonert på overflaten 60 av vannet 40, delvis under overflaten 60, eller fullstendig under overflaten 60. På fartøyet 10 finnes en andre rørformet kropp 12, som fortrinnsvis er et kveilerør. En første rørformet kropp 11, også fortrinnsvis et kveilerør, forlenges fra fartøyet 10, ned i vannet 40. Den første rørformede kroppen 11 kan legges inn i et stigerør (ikke vist) som forlenges fra fartøyet 10 og ned til havbunnen 30. Ved den øvre enden er den første rørformede kroppen 11 koplet tett til en lagringstank 13 for lagring av produserte brønnfluider 45 fra borehullet, som kan koples til en behandlingsenhet (ikke vist) på fartøyet 10 for behandling av brønnfluid 45. Behandlingsenheten kan innbefatte utstyr for væskeseparasjon. Den første rørformede kroppen 11 kan omfatte tre rør-formede deler inkludert 11 A, 11B, og 11C. Ved den nedre enden er den rørformede delen 11A koplet, fortrinnsvis med gjenger til den øvre enden av en rørformet del 11B. Den rørformede delen 11B er en del av en utblåsingssikring 9. Utblåsings-sikringen 9 innbefatter en stor ventil 8 som kan lukkes for å kontrollere brønnfluider 45. Ventilen 8 blir vanligvis fjernlukket ved hjelp av hydrauliske aktuatorer (ikke vist). Den rørformede delen 11B er koplet, fortrinnsvis med gjenger, ved den nedre enden til den øvre enden av rørformet del 11C.

Figur 1 viser en første kopling 80, som kan overføre fluid / væske til/fra rør-ledningen 20 gjennom et første hull 84 i denne. Den første koplingen 80 er en rør-formet kropp som er koplet til en ventil 81 for selektiv avbryting av fluidstrøm gjennom den rørformede kroppen. Den første koplingen 80 er koplet til rørledningen 20 gjennom en første klemme 82, plassert rundt rørledningen 20, og holdes i tettet kontakt med rørledningen 20 med tetningsorganene 83A, 83B, 83C, og 83D. Det kan brukes et ubestemt antall tetningsorganer 83A-D for å sikre tettet fluid- / væskeover-føring mellom den første koplingen 80 og rørledningen 20.

Vi henviser nå til figur 3, hvor en andre kopling 90 er installert på rørledningen 20 mellom problemområdet 70 og den første koplingen 80. Den andre koplingen 90 er en rørformet kropp påmontert en andre ventil 91, for å selektivt forhindre fluidstrøm gjennom den rørformede kroppen. En andre klemme 92 er lagt rundt rørledningen 20 ved tetningsleddene 93A-D for å sikre forseglet fluidoverføring eller -kommunikasjon mellom den andre koplingen 90 og rørledningen 20 gjennom et andre hull 94 i rør-ledningen 20.

Under drift blir borehullet 50 boret ned i havbunnen 30 og foret med forings-røret 51, og rørledningen 20 blir koplet med ene enden til produksjonsrøret 52 i borehullet 50, og med den motsatte enden til satellittlagringsenheten 55. Fluidstrømmen 45 fortsetter hovedsakelig uhindret gjennom rørledningen 20 fra det interessante området i borehullet 50 til satellittlagringsenheten 55, inntil det utvikles et problemområde 70 i rørledningen. Fartøyet 10 ligger over rørledningen 20, nær problemområdet 70 for å utføre en inngrepsoperasjon på rørledningen og fjerne eller reparere problemområdet 70.

Så snart fartøyet 10 er posisjonert over rørledningen 20, nær problemområdet 70, blir en første kopling 80 med den første ventilen 81 i lukket posisjon installert på rørledningen 20 mellom problemområdet 70 og borehullet 50. For å installere den første koplingen 80 brukes et skjæreverktøy (ikke vist), så som et freseverktøy, som er kjent for de som er erfarne i bransjen, for å bore det første hullet 84 i rørledningen. Den første klemmen 82 blir åpnet og plassert rundt rørledningen 20 ved det ønskede punktet for plassering av den første koplingen 80. Tetningsleddene 83A-D, plassert mellom den første klemmen 82 og rørledningen 20, brukes for å lage og opprettholde en forseglet og væske- eller fluidtett kopling mellom den første koplingen 80 og rør-ledningen 20. Etter installasjon av den første koplingen 80, blir den første rørformede kroppen 11 senket fra fartøyet 10 gjennom hullet 113 i dekket på fartøyet 10, som kan være riggflyttingsdekket 109 i utenbords stilling på figurene 8-9, eller "moon pool"-åpningen 113 eller 114 i figur 10, avhengig av konfigurasjonen på fartøyet 10 som er brukt.

Deretter blir den nedre delen av den første rørformede kroppen 11 tilkoplet, fortrinnsvis med gjenger, til den øvre enden av den første koplingen 80. Den første ventilen 81 blir deretter åpnet for å tillate brønnfluidet 45 å strømme gjennom en forseglet bane fra perforeringene i borehullet 50 inn til produksjonsrøret 52 gjennom perforeringene i produksjonsrøret 52 og inn til rørledningen 20. Deretter blir fluid- strømmen 45 avledet fra videre strømning gjennom rørledningen 20 for å strømme opp gjennom den første koplingen 80 og den første rørformede kroppen 11 inn i lagringstanken 13. Fra lagringstanken 13 kan brønnfluidet 45 avledes til behandlingsenheten som kan finnes på fartøyet 10, eller, alternativt, kan til slutt transporteres til et annet anlegg for behandling. Figur 2 viser produksjon av brønnfluider 45, avledet gjennom den første koplingen 80 til fartøyet 10 for lagring og/eller behandling.

Så snart brønnfluidstrømmen 45 er effektivt avledet til fartøyet 10, kan inngrepet oppnås uten å avbryte produksjonen av brønnfluidet 45. Utvendig tetting eller oppretting av problemområdet 70 kan utføres uten installasjon av den andre koplingen 90, dersom problemområdet 70 er et hull eller en knekk. Om det er ønskelig å trenge inn i rørledningen 20 ved introduksjon av et objekt (ikke vist) eller en behandlingsfluid 21 (se figur 4) i rørledningen 20, kan den andre koplingen 90 installeres på rørledningen 20 mellom problemområdet 70 og den første koplingen 80.

Installasjon av den andre koplingen 90 foregår mer eller mindre som installasjon av den første koplingen 80. Igjen er den andre ventilen 91 i lukket posisjon under installasjon av den andre koplingen 90. Skjæreverktøyet (ikke vist), som et freseverktøy, kan brukes for å bore det andre hullet 94 i rørledningen 20. Om det er ønskelig å installere den andre koplingen 90 (eller den første koplingen 80) i en vinkel i forhold til rørledningen 20, kan en ledekile (ikke vist) brukes for å styre skjæreverktøyet (for eksempel freseverktøyet) inn i rørledningen 20 i en vinkel, som er kjent fra boring av avvikende borehull fra primære borehull. Den andre klemmen 92 blir deretter åpnet og plassert rundt rørledningen 20 ved det ønskede punktet for plassering av den andre koplingen 90. Tetningsleddene 93A-D, som er plassert mellom den andre klemmen 92 og rørledningen 20, brukes for å lage og opprettholde en fluidtett og forseglet kopling mellom den andre koplingen 90 og rørledningen 20. Figur 3 viser den andre koplingen 90 installert ved rørledningen 20 mellom problemområdet 70 og den første koplingen 80, med den andre ventilen 91 i lukket posisjon.

Etter at den andre koplingen 90 er installert på rørledningen 20, blir den nedre enden av den andre rørformede kroppen 12 koplet, fortrinnsvis med gjenger, til den øvre enden av den andre koplingen 90. Den andre ventilen 91 blir deretter åpnet for å tillate fluidoverføring mellom fartøyet 10 og rørledningen 20. Om det er ønskelig å sette inn et objekt i den andre rørformede kroppen 12, kan objektet settes direkte inn i den øvre delen av den andre rørformede kroppen 12. Om det er ønskelig, som vist i figur 4, å introdusere behandlingsfluid 21 inn i rørledningen 20 for å forskyve, oppløse eller fjerne en delvis eller total blokkering som finnes i problemområdet 70, blir en lagringstank 22 som inneholder behandlingsfluid 21 koplet til den øvre enden av den andre rørformede kroppen 12. Som vist i figur 4 blir behandlingsfluidet 21 deretter introdusert inn i den andre rørformede kroppen 12 for å strømme gjennom den andre koplingen 90 og inn i rørledningen 20 mot problemområdet 70. Behandlingsfluidet 21 kan separeres fra brønnfluidene ved satellittlagringsenheten 55, inntil rørledningsstrømmen 20 mellom borehullet 50 til satellittlagringsenheten 55 er gjenopprettet. Figur 4 viser inngrepsoperasjonen utført gjennom den andre koplingen 90 og rørledningen 20 mens produksjonen av brønnfluider 45 fortsetter uavbrutt fra borehullet 50, gjennom den første koplingen 80 og opp i fartøyet 10.

Inngrepsoperasjonen for rørledningen fortsettes til problemområdet 70 er effektivt behandlet og ikke lenger er en fare for produksjon av brønnfluidet 45. Ved fullføring av inngrepsoperasjonen i rørledningen, blir behandlingsfluidstrømmen 21 stoppet, slik at behandlingsfluidet 21 ikke lenger introduseres inn i den andre rør-formede kroppen 12 fra fartøyet 10. Den andre ventilen 91 blir deretter lukket og den andre rørformede kroppen 12 blir koblet fra den andre koplingen 90. Deretter blir den første ventilen 81 lukket og den første rørformede kroppen 11 kobles fra den første koplingen 80. Den første rørformede kroppen 11, så vel som den andre rørformede kroppen 12, blir deretter tatt opp til fartøyet 10.

Ved lukking av den andre ventilen 91 og den første ventilen 81 blir den gjen-opptatte brønnfluidstrømmen 45 gjennom rørledningen 20 til slutt omtrent upåvirket av inngrepsoperasjonen i rørledningen. Lukking av ventilene 91 og 81 forhindrer de alternative banene for brønnfluidstrømmen 45 som fantes under inngrepsoperasjonen. Brønnfluider 45 kan igjen strømme fra borehullet 50 gjennom pro-duksjonsrøret 52, inn i rørledningen, gjennom det tidligere problemområdet 70 og opp i satellittlagringsenheten 55 for lagring og/eller behandling. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse oppnår man en uavbrutt produksjon av brønnfluid 45, enten til lagringstanken 13 eller til satellittlagringsenheten 55.

Det er underforstått at den ovenstående inngrepsmetoden og utstyret kan brukes, ikke bare for reparasjon av et problemområde 70 i rørledningen, men også for installasjon og opphenting av undervannsutstyr. Den alternative veien gjennom den første koplingen 80 og den første rørformede kroppen 11 kan brukes for å avlede brønnfluidstrøm 45 mens man installerer eller henter opp utstyr fra vannet 40 når installasjonen eller hentingen involverer at man må fysisk trenge seg inn i rør-ledningen 20.

I en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelsen kan fartøyet 10 brukes for å bore ned i en formasjon 201 i bunnen 30 under vannmassen 40 ved bruk av kontinuerlig foringsrør 210. Figurene 5-7 viser utførelsen av fartøyet 10 som beskrevet i figur 10, idet "moon pool"-åpningen 113 er anordnet på bunnen av fartøyet 10. Alternativt er det forventet at riggflyttingsdekkarrangementet 109 i figurene 8-9 også kan brukes for å overføre det kontinuerlige foringsrøret 210 ned i formasjonen 201 fra fartøyet 10.

Vi henviser nå til figur 5, hvor fartøyet 10 er forsynt med et overbygg 215, som er støttet over dekket 217 med beina 216. Det er laget et hull 218 i overbygget 215 over "moon pool"-åpningen 113, på aksial linje med "moon pool"-åpningen 113. Utstyr som brukes i boreprosessen senkes ned gjennom hullet 218 i overbygget 215 og "moon pool"-åpningen 113 ved forskjellige stadier av operasjonen.

Et stigerør 221 forlenges fra "moon pool"-åpningen 113 til havbunnen 30. Stigerøret 221 danner en bane gjennom vannmassen 40 til bunnen 30, som det kontinuerlige foringsrøret 210 kan senkes ned gjennom.

Det kontinuerlige foringsrøret 210 plasseres på overbygget 215, på en

trommel 225. En borefluidkilde 226 er i strømmingsforbindelse / fluidkommunikasjon med et sted på det kontinuerlige foringsrøret 210 for å forsyne borefluid eller -væske til det kontinuerlige foringsrøret 210 ved ulike stadier av boreoperasjonen. En spider 227 eller en annen gripemekanisme med gripeledd som kilebelter (ikke vist), er også anordnet på overbygget 215, rundt eller i hullet 218 for å tjene som en reservegripeanordning for det kontinuerlige foringsrøret 210 under boreoperasjonen.

På overbygget 215 er det også plassert utstyr som brukes for å senke så vel som å ta opp det kontinuerlige foringsrøret 210 til og fra trommelen 225 som ønsket under boreoperasjonen. På denne enden er det plassert et injeksjonshode 230 på overbygget 215. Injeksjonshodet 230 innbefatter transportørorganet 232 og 233, som er sentrert rundt hullet 218 og opphengt over hullet 218 med støttene 234 og 235. Transportleddene 232 og 233 for injeksjonshodet 230 tjener hovedsakelig som transportbånd og er flyttbare både med og mot klokken, rundt aksen på transportør-organene 232 og 233 for å senke eller ta opp det kontinuerlige foringsrøret 210 ned i eller ut av hullet 218. Også brukt for å senke og ta opp det kontinuerlige foringsrøret 210, er et transportbånd 240 på et spor 241. Transportbåndet 240 på sporet 241 ligger mellom trommelen 225 og injeksjonshodet 230 for å få tak i det kontinuerlige foringsrøret 210 fra trommelen 225 og mate det kontinuerlige foringsrøret 210 inn i injeksjonshodet 230, eller for å returnere det kontinuerlige foringsrøret 210 til trommelen 225 fra injeksjonshodet 230. Injeksjonshodet 230 og transportbåndet 240 på sporet 241 som beskrevet ovenfor er kjent for de som er erfarne i bransjen som en metode for mating av kontinuerlige rør. Andre aspekter av metoden for mating av kontinuerlig rør eller kontinuerlig foringsrør for å bore et borehull, som kjent av de som er erfarne i bransjen, er planlagt for bruk med den aktuelle oppfinnelsen.

Det kontinuerlige foringsrøret 210 omfatter en borkronemotor 245 som er

koplet med en utløsbar kopling 246 på innsiden av det kontinuerlige foringsrøret 210. En utvidbar skjæreanordning 250 med perforeringer 260 for sirkulering av borefluider / -væsker og/eller innstillingsfluid / -væske er koplet til borkronemotoren 245. Den utvidbare skjæreanordningen 250 inkluderer en kropp (ikke vist) og en bladsammenstil-ling (ikke vist) som er anordnet på kroppen, som det er redegjort for i en felles pågå-ende U.S. patentsøknad med serienummer 10/335,957 registrert 31. desember 2002, som herved innlemmes i dette skrift som referanse. Som redegjort i ovennevnte søknad er bladsammenstillingen justerbar mellom en lukket posisjon der den utvidbare skjæreanordningen 250 har en mindre ytre diameter og en åpen posisjon der den utvidbare skjæreanordningen har en større ytre diameter. Bladsammenstillingen kan være justerbar mellom åpen posisjon og lukket posisjon med en hydraulisk trykkdifferanse over dyser (ikke vist) i den utvidbare skjæreanordningen 250. Den utvidbare skjæreanordningen 250 kan videre innbefatte en utløsersammen-stilling som gir en reservemekanisme for å justere bladsammenstillingen fra åpen posisjon til lukket posisjon, som redegjort for i søknaden ovenfor.

Borkronemotoren 245 kan innbefatte en aksel (ikke vist) og et motordrifts-system (ikke vist). Borkronemotoren 245, som er mekanismen for rotasjon av skjæreanordningen 250, er hul for å tillate fluidgjennomstrømning under ulike stadier av boreoperasjonen og er i prinsipp en hydraulisk borkronemotor som drives ved at det pumpes fluider gjennom den. Motordriftssystemet dreier akselen som roterer den utvidbare skjæreanordningen 250 for boring inn i formasjonen 201. Den beskrevne borkronemotoren 245 er ikke den eneste borkronemotoren tilgjengelig for bruk i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen. Andre typer borkronemotorer som er kjent for de som er erfarne i bransjen kan også anvendes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen.

I tillegg til utstyret for boring med kontinuerlig foringsrør 210 beskrevet ovenfor, kan fartøyet 10 innbefatte separasjonsutstyr for hydrokarbonfluider (ikke vist) som er koplet til én eller flere lagringsenheter (ikke vist) for å motta separerte hydrokarbonfluider fra borehullet 270. Med dette tillegget i lagringskapasitet kan fartøyet samle opp produserte hydrokarbonfluider under boring med det kontinuerlige foringsrøret 210, som derved eliminerer behovet for et separat fartøy i tilfelle hydrokarbonfluidet produseres under boring.

Med henvisning til figur 5, posisjoneres fartøyet 10 under bruk over bunnen 30 av vannmassen 40, ved eller nære overflaten 60 på vannmassen 40, slik at hullet 218 i overbygget 215 og "moon pool"-åpningen 113 i prinsipp er stilt inn til beliggenheten hvor det er ønskelig å bore ned i formasjonen 201. Stigerøret 221 blir senket ned i "moon pool"-åpningen 113 for å kople fartøysdekket 217 til bunnen 30 av vannmassen 40, slik at det kontinuerlige foringsrøret 210 og/eller andre verktøy kan senkes ned i formasjonen 201 uten forstyrrelse fra vannmassen 40 i bore prosessen. Det kontinuerlige foringsrøret 210 blir deretter trukket fra trommelen 225 på transportbåndet 240, og transportbåndet 240 flyttes mot klokken langs sporet 241 for å mate det kontinuerlige foringsrøret 210 inn i injeksjonshodet 230 mellom transportleddene 232 og 233. Den utvidbare skjæreanordningen 250 trekkes på dette tidspunktet i operasjonen tilbake. Gripeleddene i spideren 227 er ikke aktivert. Figur 5 illustrerer dette stadiet i boreoperasjonen.

Deretter blir det kontinuerlige foringsrøret 210 senket gjennom hullet 218 i overbygget 215, gjennom "moon pool"-åpningen 113 og gjennom stigerøret 221. Før det kontinuerlige foringsrøret 210 når bunnen 30, blir den utvidbare skjæreanordningen 250 utvidet, fortrinnsvis ved hjelp av et hydraulisk trykk. Det kontinuerlige foringsrøret 210 senkes deretter ned i formasjonen 201 mens borkronemotoren 245 gir dreiekraft til skjæreanordningen 250, som derved borer et borehull 270. Mens den utvidbare skjæreanordningen 250 borer seg inn i formasjonen 201, blir det sirkulert borefluider / -væsker fra borefluidkilden 226 ned til det kontinuerlige foringsrøret 201, og deretter inn i borkronemotoren 245, gjennom perforeringene 260 i den utvidbare skjæreanordningen 250, opp gjennom et hulrom 275 mellom det kontinuerlige foringsrøret 210 og borehullet 270, opp gjennom et hulrom 280 mellom det kontinuerlige foringsrøret 210 og stigerøret 221, og opp til fartøyet 10 for lagring eller resirkula-sjon. Fluidet sirkuleres for å bringe med seg produsert borkaks og/eller rester fra formasjonen 201 opp til overflaten i løpet av boringen, og for å gjøre veien for boringen av det kontinuerlige foringsrøret 210 inn i formasjonen 201 lettere. Figur 6 viser det kontinuerlige foringsrøret 210 som bores ned i formasjonen 201.

Det kontinuerlige foringsrøret 210 er nå boret til en ønsket dybde i formasjonen 201. På dette tidspunktet i operasjonen blir det introdusert innstillingsfluid ned i det kontinuerlige foringsrøret 210 som sirkuleres inn i ringrommet 275 for å innstille det kontinuerlige foringsrøret 210 i borehullet. Den utvidbare skjæreanordningen 250 trelles deretter tilbake for å tillate den å passe gjennom det kontinuerlige foringsrøret 210, idet et skjæreverktøy (ikke vist) brukes for å skjære av det kontinuerlige foringsrøret 210 ved bunnen 30. Transportøren 240 kan manipuleres til å flyttes med klokken rundt sporet 241 for å returnere den avkuttede delen av det kontinuerlige foringsrøret 210 som ligger over bunnen 30, til trommelen 225.

For å hente opp borkronemotoren 245 og den tilbaketrukkede, utvidbare skjæreanordningen 250 fra det kontinuerlige foringsrøret 250, blir en kabel 290 senket fra overbygget 215. Kabelen 290 manipuleres inn i et kilespor 291 på borkronemotoren 245 og blir deretter trukket oppover, trykket nedover, eller dreiet (når den utløsbare koplingen 246 er en gjenget kopling) for å utløse den utløsbare koplingen 246 som fortrinnsvis er en brytekopling som brytes ved å trekke kabelen 290 oppover eller ved å trykke den nedover. Utløsing av den utløsbare koplingen 246 gjør at borkronemotoren 245 og den utvidbare skjæreanordningen 250 kan flyttes i forhold til det kontinuerlige foringsrøret 210. Figur 7 viser kabelen 290 som henter opp den utvidbare skjæreanordningen 250 og borkronemotoren 245 fra det kontinuerlige foringsrøret 210. Kabelen 290 blir trukket gjennom "moon pool"-åpningen 113 på fartøyet 10, langs den utvidbare skjæreanordningen 250 og borkronemotoren 245. Ethvert annet apparat og metode for henting av borkronemotoren 245 og skjæreanordningen 250 som er kjent av de som er erfarne i bransjen, kan også brukes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen.

Boremetoden som er vist i figurene 5-7 og fartøyet 10 for å utføre boringen, tillater at borehullet 270 blir boret ned i formasjonen 201 med én innkjøring av det kontinuerlige foringsrøret 210. Borehullet 270 er nå klart for etterfølgende operasjoner, så som hydrokarbonproduksjonsoperasjoner. Det samme fartøyet 10 som ble brukt for boring med kontinuerlig foringsrør 210, beskrevet i figurene 5-7, kan også brukes for inngrepsoperasjoner beskrevet i figurene 1-4 dersom en rørledning 20 brukes for å produsere fluider 45 fra borehullet 270 til satellittlagringsenheten 55.

Boremetodene i figurene 5-7 er spesielt nyttige ved bruk av et fartøy 10 når man borer et offshore-borehull 270 i underbalansert tilstand. Boring i underbalansert tilstand innebærer det å opprettholde et positivt trykk ved overflaten av borehullet 270. Underbalansert boring forhindrer skader på borehullet 270 som kan komme av overbalanserte boretilstander når borefluidene trenger inn i formasjonen 201. Underbalansert boring tillater en mer effektiv og raskere hydrokarbonproduksjon fra formasjonen 201. Fordi underbalanserte brønner produserer store volum med hydrokarboner, er de mindre, fjernopererte farkostene ikke tilstrekkelig for å lagre de produserte fluidene. Fartøyet 10 kan lagre fluidvolumer produsert under underbalansert boring. Videre, når man borer i underbalansert tilstand, er den produserte hydrokarbonfluidet en flerfaseblanding av gass, faste bestanddeler og væsker som krever separasjon. Boremetoden i figurene 5-7 tillater boring med kontinuerlig foringsrør 210 for å produsere hydrokarboner, lagre hydrokarbonene med lagringsutstyr, og separasjon av de produserte flerfaseblandingene med separasjonsutstyret ved bruk av det samme fartøyet 10. For en mer detaljert beskrivelse av underbalansert boring og problemene med dette, spesielt problemer i forbindelse med den resulterende flerfaseblandingen man støter på når man borer underbalansert, henviser vi til US-patentsøknadsnr. 10/192,784, med tittelen "Closed Loop Multiphase Underbalanced Drilling Process" (Lukket omløpsprosess for flerfaset underbalansert boring), registrert 10. juli 2002 ved Chitty m. fl., som er innlemmet her som referanse i sin helhet.

Mens det foregående er rettet mot utførelser for den aktuelle oppfinnelsen, kan andre og videre utførelser av oppfinnelsen planlegges uten å vike fra det grunn-leggende bruksområdet, samt det som er bestemt ved de patentkravene som følger.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for inngrep i en rørledning, omfattende følgende trinn: å tilveiebringe en rørledning (20) for transport av fluidstrøm fra en offshore-brønn (50) til en beliggenhet (55), karakterisert vedat den videre omfatter trinn med å: plassere en kopling (80) inn i den eksisterende rørledning, avlede fluidstrømmen gjennom koplingen til en lagringsplass (13), og inngripe i rørledningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor brønnen (50) er underbalansert.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor avledning av fluidstrømmen til lagringsplassen (13) omfatter avledning av fluidstrømmen til et offshore-tankskip (10).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor koplingen (80) settes inn i rørledningen (20) mellom brønnen (50) og lagringsplassen.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor trinnet med inngrep i rørledningen (20) omfatter innføring eller utplassering av en kopling (90) i rørledningen nedstrøms fra avledningen av fluidstrømmen til lagringsplassen (13).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor et kveilerør (11) blir senket fra lagringsplassen (13) og satt inn i koplingen for inngrep i rørledningen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor kveilerøret (11) blir senket gjennom en "moon pool"-åpning (113) anordnet i fartøyet (10).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor kveilerøret (11) blir senket gjennom et riggflyttingsdekk (109) som er forskjøvet til en utenbords stilling.

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor trinnet med inngrep i rørledningen (20) skjer nedstrøms i forhold til den opprinnelige fluid- strømmen gjennom rørledningen til plasseringen av avledningen av fluidstrømmen til lagringsplassen (13).

10. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor trinnet med inngrep i rørledningen (20) fjerning av blokkering av fluidstrømmen innen rør-ledningen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor fjerningen av blokkering omfatter injisering av syre gjennom kveilerør som er lagt eller satt inn i rørledningen (20).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor fjerningen av blokkering omfatter boring inn i rørledningen og fysisk fjerning av blokkeringen.

13. Fremgangsmåte ifølge et av krav 1 -9, hvor trinnet med inngrepet omfatter fjerning av en plugg som erfastkilt i rørledningen.

14. Fremgangsmåte ifølge et av krav 1-9, hvor trinnet med inngrepet omfatter avskalling i rørledningen.

15. Fremgangsmåte ifølge et av krav 1 -9, hvor trinnet med inngrepet omfatter fjerning av parafin fra innsiden av rørledningen.

16. Fremgangsmåte ifølge et av krav 1 -9, hvor trinnet med inngrepet omfatter reparasjon av skade på rørledningen.

17. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor trinnet med avledningen og trinnet med inngrepet oppnås fra samme beliggenhet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor beliggenheten er et offshore-tankskip.

19. Apparat for gjenoppretting av en offshore-rørledning og produksjon av brønn-fluider, omfattende: et fartøy (10) som kan lagre brønnfluider som strømmer gjennom rørledningen (20) fra en brønn (50) til en beliggenhet (55), karakterisert vedat fartøyet er forskjellig fra beliggenheten, idet en første rørformet kropp (11) er anordnet på fartøyet for avledning av brønnfluidstrøm fra rørledningen til fartøyet for lagring, og en andre rørformet kropp (12) er anordnet på fartøyet for gjenoppretting av rørledningen.

20. Apparat ifølge krav 19, hvor den første rørformede kroppen (11) og en andre rørformet kroppen (12) er montert på et overbygg (215) over et hoveddekk på fartøyet.

21. Apparat ifølge krav 19 eller 20, hvor fartøyet (10) har mulighet for å avlede brønnfluidstrøm gjennom den første rørformede kroppen (11) mens den gjenoppretter rørledningen (20) gjennom den andre rørformede kroppen (12).

22. Apparat ifølge krav 21, hvor fartøyet kan gjenopprette rørledningen (20) uten å forstyrre produksjonen av brønnfluider.

23. Apparat ifølge ethvert av krav 19-22, hvor den første rørformede kroppen (11) er et stigerør.

24. Apparat ifølge krav ethvert av krav 19-23, hvor den andre rørformede kroppen (12) er et kveilerør.

25. Apparat ifølge ethvert av krav 19-24, hvor den første rørformede kroppen (11) er koplet til en første kopling (80) satt inn i rørledningen (20).

26. Apparat ifølge krav 25, hvor den andre rørformede kroppen (12) er koplet til en andre kopling (90) satt inn i rørledningen (20).

27. Apparat ifølge krav 26, hvor den andre koplingen (90) er satt inn i rørledningen (20) nedstrøms fra den første koplingen (80) som er satt inn i rørledningen (20).

28. Apparat ifølge ethvert av krav 19-27, hvor fartøyet (10) kan behandle brønn-fluider som strømmer gjennom rørledningen (20) fra brønnen (50).