NO333295B1

NO333295B1 - Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning

Info

Publication number: NO333295B1
Application number: NO20030945A
Authority: NO
Inventors: Jr Charles W Propst
Original assignee: Spectra Kote Corp
Priority date: 2001-06-29
Filing date: 2003-02-28
Publication date: 2013-04-29
Also published as: US20100316807A1; SE0300524L; US8734895B2; CA2452121C; EP1425169A1; NO20030945L; US20040185286A1; NO20030945D0; US7833915B2; WO2003002342A1; FI20030318A; EP1425169A4; FI124717B; SE527163C2; SE0300524D0; CA2452121A1

Abstract

For å gi et papirsubstrat motstandsdyktighet mot fett, olje og voks brukes et overflatebelegg inneholdende et bindemiddel, et fyllstoff og kalsiumkarbonat. Overflatebelegget ifølge oppfinnelsen er i det vesentlige fritt for fluorkarboner, som anses som skadelige for mennesker og dyrebestander, og overflateaktive stoffer, som kan forandre fargen på det belagte papir. Det belagte papir har et GE-glansnivå på mellom ca. 50 og ca. 90, samtidig som det gir overlegen motstandsdyktighet mot fett, olje og voks.

Description

FETT-, OUE- OG VOKSBESTANDIG PAPIRSAMMENSETNING

Den foreliggende oppfinnelse vedrører overflatebelegg for cellulosesubstrater. Nærmere bestemt velges overflatebelegget ifølge oppfinnelsen spesielt for å gi et papirsubstrat motstandsdyktighet mot fett, olje og voks uten skadelig inklusjon av fluorkarboner, samtidig som andre, ønskelige egenskaper beholdes.

Vannbaserte, mineralske overflatebelegg for papirsubstrater kan bestå av ny fiber eller resirkulert fiber eller en blanding av begge for papiremballasje for alle typer anvendel-ser eller markeder. Bruken av mineraler suspendert i vann for påføring på papir, papp, material for poser eller etiketter, dekksjikt, bleket eller naturkraftpapir, er velkjent innenfor fagområdet. Kjente papirbelegg innbefatter vanligvis en leire (eller annet fyllstoff for å gi farge), et polymert bindemiddel og et fluorkarbon eller en voks for å gi ønsket fettbestandighet.

Disse belegg er blitt spesielt utviklet for i tillegg å gi en glans som er ønsket av industrien. Nærmere bestemt krever industrien en minimum GE-glans (ca. 50) til en maksi-mum GE-glans (ca. 90). GE-glans defineres av Technical Association of the Pulp and Paper Industry (TAPPI) som en retningsavhengig glansmåling hvor overflaten som skal testes, belyses med i alt vesentlig parallelle lysstråler ved en vinkel på 45°, og dette beskrives i TAPPI T 452 "Brightness of Pulp, Paper and Paperboard (Directional Reflec-tance at 457 nm)". En tilsvarende SI-glansmålemetode opererer med måleverdier som ligger 1,0-1,5 enheter lavere uten at det er direkte korrelasjon mellom GE- og SI-verdier på grunn av at det benyttes ulike måleprinsipper. Hvor det i den videre beskri-velsen og medfølgende krav er angitt GE-glansverdier, er omtrentlige SI-verdier angitt i parentes.

I tillegg må det valgte overflatebelegg kunne stå imot de belastninger som ofte opp-står under bearbeidingen av det belagte papir. Spesielt kreves det fleksibilitet i overflatebelegget for å kunne utforme beholdere og emballasje uten at dette forårsaker avflaking eller sprekker. Glatthet er viktig for å kunne skrive ut grafikk av høy kvalitet, mens det også er nødvendig å ha en høy grad av binding til papiroverflaten, hvilket måles ved hjelp av voksvedheftsfremgangsmåten. Videre må overflatebelegget ha en evne til å tåle harde foredlingsbetingelser som varme, avsitting og trykk når det pas-serer gjennom utstyr for skjæring, merking, trykking, liming, stropping; det må kunne tåle betingelsene i korrugeringsprosessen, være limbart med smeltelim eller kaldlim, og ha ypperlige rivestyrke.

Amerikansk patent nr. 5 674 961 til Fitzgerald beskriver et typisk olje-, vann- og lø-semiddelbestandig papir. Nærmere bestemt impregneres papir, papp, kartong eller pappsubstrat med fluorkarbon for å gi disse motstandsdyktighet. Dessuten gjøres et syntetisk underlag motstandsdyktig gjennom å impregnere dette med en fluoridert komponent, som beskrevet i amerikansk patent nr. 5 330 622 til Honnotat et al. Det å inkludere slike fluorkarboner anses i hele industrien som en nyttig og økonomisk fremgangsmåte for å gi papir og andre fiberprodukter motstandsevne mot olje, vann og løsemidler.

Imidlertid har U.S. Environmental Protection Agency (EPA) og Canadian Department of Health and Welfare, samt det tyske BGW i den senere tid innsett at slike fluorkarboner kan ha skadelige helsevirkninger. Det meldes fra EPA at enkelte fluorkarboner (f.eks. perfluoroktansulfosyre og derivater og salter av dette) er blitt funnet i organismen hos mennesker og dyr, noe som har ført til økt bekymring når det gjelder tok-sisitet i forhold til utvikling, forplantning og hele organismen. EPA har foreslått å stan-se fremstilling og/eller utslipp av slike kjemikalier for å begrense opphopningen både i dyrebestandene og miljøet, for å forhindre uheldige følger i disse.

EP0960913 A2 beskriver preparering av porøse kalsiumkarbonatpartikler via en ned-brytingsreaksjon fra et krystallinsk utgangsmateriale som inneholder utgangskomponenter som danner kalsiumkarbonatet og i tillegg utgangskomponenter som danner reaksjonsprodukter som skal fjernes fra utgangsmaterialet. I reaksjonen danner en vesentlig del av kalsiumkarbonatet en porøs ramme i rommet som inneholder utgangsmaterialet, omkring åpent rom som etterlates av stoffet som forlater utgangsmaterialet. Det beskrives også anvendelse av slik porøse kalsiumkarbonatpartikler som pigment som absorberer trykksverte eller deres løsemidler på overflaten av et trykksubstrat.

WO9854410 Al beskriver belagt kartong og en prosess for å produsere denne. Kartongen omfatter i det minste ett polymerbasert belegg som hindrer overføring av væsker og gasser, idet belegget er tildannet av en polymer dispersjon hvor det er til-ført talkumpartikler slik at talkumen utgjør 30-80 % av tørrvekta av det tørre belegget. Belegget påføres kartongen kontinuerlig under dennes fremstilling.

US5753077 A beskriver et rullpapir hvor basispapiret består av mer enn 50 vektprosent resirkulerte fibrer hvor trykkfargen er fjernet, 10-35 vektprosent mineralfyllstoff og det resterende tremasse og/eller cellulose, og har en vekt på 30-60 g/cm<2>. Basispapiret er påført et belegg som har en vekt på 2-8 g/m<2>og side, og bindemiddelinn-holdet er aldri større enn 15 vektprosent i forhold til beleggspigmentene.

Ønsket om å fremstille førsteklasses, hvite fett-, olje- og voksbestandige mineralske

overflatebelegg for mat- og maskinemballasje har vært et fokus for markedsføring av salgsutstillingspakninger som holder seg grafisk attraktive ved å være bestandige mot flekker forårsaket av innvendige og utvendige kilder. Det er også et krav fra industrien at det skal være økonomisk forsvarlig. Det er ingen diskusjon om at det må etter-komme forskriftene fra EPA, Canadian Department of Health and Welfare og det tyske BGW og være i overensstemmelse med alle hjemlige og internasjonale krav for å mu-liggjøre internasjonal distribusjon. Det må også være mulig på ny å male overflatebelegget opp til en masse i papirfabrikker over hele verden. Tilstedeværelsen av voks eller voksholdige overflatebelegg utgjør et problem når det gjelder å male opp resirkulert kartong eller eskematerialer.

Det eksisterer derfor et behov for fremskaffelse av et overflatebelegg som inngir motstandsdyktighet mot fett, olje og voks og som også er miljøvennlig. Dette fordrer i alt vesentlig utviklingen av et overflatebelegg som er fritt for fluorkarboner og andre utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC), samtidig som det fortsatt til en viss grad kan kokes opp for resirkulering og kan påføres under fremstillingen av selve papiret eller under en etterfølgende bestrykningsprosess.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fett-, olje- og voksbestandig beleggsam-mensetning for papir, kartong, esker, material for poser eller etiketter, dekksjikt, bleket eller naturkraftpapir, papp og andre cellulosederivater, hvilken sammensetning innbefatter (1) et fyllstoff; (2) et bindemiddel og (3) kalsiumkarbonat. Spesielt er sammensetningen ifølge oppfinnelsen i all vesentlighet fri for skadelige kjemikalier som for eksempel fluorkarboner og overflateaktive stoffer som er kjent for å være til hinder for nevnte motstandsdyktighet.

Skjønt bindemidler som lateks, PVC, akrylsyreestere, maleinsyrer, proteiner, og fyllstoffer som leire, titanoksid, talkum, natriumheksametafosfat og kalsiumkarbonat ofte brukes i overflatebelegg av denne type, er det det at fluorkarboner spesielt utelukkes som danner grunnlaget for oppfinnelsen.

Man har funnet at det for å gi det ferdigbelagte produkt den påkrevde glans og bestandighet er effektivt å utelate de fleste overflateaktive stoffer. I tillegg er det funnet å være effektivt å gi kalsiumkarbonatet en partikkelstørrelse på mellom 0,6 og 7,5 nm. Dette kan eventuelt oppnås ved hjelp av en mekanisk deagglomerator. Til slutt har overflatebelegget ifølge oppfinnelsen en formulering som tillater formler med høyt (ca. 75 %) til lavt (30 %) innhold av faste bestanddeler.

Overflatebelegget ifølge oppfinnelsen er spesielt utformet for å brukes med et bredt utvalg av papirprodukter, for eksempel papir, kartong, material for poser og etiketter, dekksjikt, bleket eller naturkraftpapir, og dessuten papp eller annet materiale for fremstilling av esker. I en første utførelse påføres overflatebelegget på enkeltfibre før mekanisk avvanning og utforming av papirstrukturen. I en andre utførelse påføres overflatebelegget en på forhånd utformet papirstruktur som for eksempel en papir-lengde trukket av en rull som papiret er blitt rullet opp på etter danning av dette.

Andre formål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå tydeligere av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelser når disse ses i sammenheng med tegningene, hvor like henvisningstall henviser til tilsvarende deler på flere tegninger.

Figur 1 er en perspektivtegning av en første utførelse som anvendes ved påføring

av overflatebelegget ifølge oppfinnelsen.

Figur 2 er et sideriss av en andre utførelse som anvendes til å påføre overflatebelegget ifølge oppfinnelsen.

Overflatebelegget ifølge oppfinnelsen velges spesielt for å gi cellulosesubstrater motstandsdyktighet mot voks, olje og fett. Overflatebelegget innbefatter i hovedsak et fyllstoff som gir farge og andre egenskaper, et bindemiddel og kalsiumkarbonat, samtidig som det i alt vesentlig er fritt for overflateaktive stoffer og fluorkarboner.

Substratet kan være et hvilket som helst cellulosederivat eller celluloseholdig produkt. Selv om overflatebelegget er spesielt utformet for å anordne motstandsdyktighet i papir, kartong, material for poser og etiketter, dekksjikt, bleket eller naturkraftpapir eller andre bearbeidede papirprodukter, anses det å ligge innenfor rammen av denne oppfinnelse å påføre overflatebelegget på andre cellulosederivater som for eksempel klær (enten 100 % bomull eller en bomullsholdig blanding), tapet eller trelaminatpro-dukter. På denne måte kan overflatebelegget ifølge oppfinnelsen brukes i mange for-skjellige omgivelser og situasjoner for å gi motstandsegenskaper.

Bindemiddelet er egentlig et polymert bindemiddel som brukes til å hefte de øvrige materialer til substratet. Selv om bruken av bindemidler som for eksempel lateks, PVC, PVA, akrylsyreestere, maleinsyrer, proteiner og kombinasjoner av disse, er foretrukket, vil et hvilket som helst polymert bindemiddelsystem som kleber til substrat-overflaten og holder på fyllstoffet, være tilfredsstillende.

Et stort antall ulike fyllstoffer kan benyttes i overflatebelegget ifølge oppfinnelsen. Selv om bruken av talkum, leire (alumina/silisiumoksid), titandioksid, natrium-heksametafosfat og blandinger av disse er foretrukket, kan ethvert kjent fyllstoff brukes.

For å anordne bestandighet mot fett, voks og olje tilsettes overflatebelegget kalsiumkarbonat. Skjønt bruken av kalsiumkarbonat i overflatebelegg av denne type er kjent, må kalsiumkarbonatet som benyttes i denne oppfinnelse, ha bestemte egenskaper. Kalsiumkarbonatet må i all vesentlighet være fritt for overflateaktive stoffer. Tilstede-værelse av mer enn 1,5 % overflateaktive stoffer kan gi uønskede egenskaper som for eksempel tap av farge og glans. Ved i det store og hele å eliminere kjemikalier som f.eks. stearinsyre, natriumpolyakrylsyreester og andre fuktemidler og kjemikalier som muliggjør absorpsjon av fett, olje eller varm voks i kalsiumkarbonatets mineraloverfla-te, kan man opprettholde farge og glans.

Endelig er overflatebelegget i alt vesentlig fritt for fluorkarboner. Som nevnt ovenfor, er fluorkarboner blitt funnet i organismen hos mennesker og dyr, noe som avsted-kommer spørsmål om sikkerheten ved bruk av disse. Følgelig inneholder overflatebelegget ifølge oppfinnelsen få eller ingen fluorkarbonsammensetninger. Fortrinnsvis er det mindre enn omkring 0,002 vektprosent fluorkarbonsammensetninger til stede.

Kalsiumkarbonatet som brukes i overflatebelegget, skal ha en liten størrelse. Det fore-trekkes at kalsiumkarbonatpartiklene fremstilles gjennom oppmaling, mer fortrinnsvis våtoppmaling, til en partikkelstørrelse på mellom ca. 0,6 og ca. 7,5 nm. Det er viktig at innholdet av overflateaktive stoffer begrenses under oppmalingsprosessen. Etter oppmaling kan kalsiumkarbonatpartiklene sprøytetørkes eller hurtigtørkes, etter en mekanisk deagglomeratorprosess.

Oppfinnelsen vil forstås bedre ved henvisning til de etterfølgende ikke-begrensende eksempler.

Overflatebeleggformuleringer med kalsiumkarbonat, fremstilt på ovenfor beskrevne måte, ble produsert som følger:

Eksempel A Eksempel B Eksempel C

Sammensetningen i ovennevnte eksempler er valgt spesielt for å fremvise de ulike

GE-glansspektra som kreves i industrien. Nærmere bestemt gir overflatebelegget iføl-ge eksempel A en GE-glans i et midtre område, dvs. ca. 65 - ca. 78 (SI-glans ca. 64 - ca. 77), mens eksempel B retter seg mot et nedre område, dvs. GE-glans mellom ca. 50 og ca. 65 (SI-glans ca. 49 - ca. 64), og eksempel C retter seg mot et øvre område, dvs. GE-glans mellom ca. 78 og ca. 90 (SI-glans ca. 77 - ca. 89). Hver av de ovennevnte formuleringer inkluderer overlegen motstandsdyktighet mot fett, olje og voks, hvilket vil bli omtalt nedenfor.

De belagte papirsammensetninger ifølge oppfinnelsen kan fortrinnsvis produseres på én av to måter. I en første fremgangsmåte, som beskrives i amerikansk patent nr.

5 858 173 til Propst Jr., og som i sin helhet innlemmes gjennom henvisning, tilsettes et substrat i form av enkeltfibre et overflatebelegg. Idet det henvises til figur 1, beleg- ges enkeltfibre, som kan være nye fibre, resirkulerte fibre eller en blanding av dette, med overflatebelegget ifølge oppfinnelsen før de bearbeides i en typisk papirmaker 10, hvor denne innbefatter en "våt ende" 11, en innløpskasse 12, en wire 13 og et pres-separti 15, en tørkeseksjon 16, en limpresse 18, en kalanderseksjon 20 og en morval-se 22. En dandyvalse 14 er plassert omtrent to tredjedeler av veien nedover wiren 13 for å glatte ut fibrene og gjøre papirhanen jevnere. Gravitasjons- og sugekasser (ikke vist) er plassert under wiren 13 for å fjerne eventuelt vann fra beleggoppløsningen. Ved innløpskassen 12 blandes fibrene med belegget ifølge oppfinnelsen for å danne de belagte fibre.

I en andre utførelse av oppfinnelsen, hvis beskrivelse er gitt i amerikansk patent nr.

5 393 566 og herved innlemmes i sin helhet gjennom henvisning, påføres et overflatebelegg etter at papirstrukturen er produsert. Idet det henvises til figur 2, er en pa-pirrull 110 med ikke-belagt papirprodukt montert på et avrullingsstativ (ikke vist) og dreier fritt rundt for å mate papiret (heretter kalt "papirhane 114") fra rullen 110 gjennom et parti 111 med fri dreining og servovalser, hvor kun to av disse er illustrert ved henvisningstallet 112. Det forstås at man kan gjøre bruk av andre antall og an-ordninger av valser 112 i partiet 111, ettersom partiet 111 i seg selv ikke utgjør et oppfinnerisk trekk.

Belegningsmaterialet 115 ifølge oppfinnelsen befinner seg i et kar 116. Nivået på belegningsmaterialet 115 reguleres i karet 116, slik at en valse 117 påføres en forhåndsbestemt mengde overflatebelegg (ikke vist). Valsen 117 roterer i retning av pi-len for å overføre en forhåndsbestemt mengde belegg fra denne (ikke vist) til den glatte eller rette siden av papirhanen 114. Berøringspunktet mellom valsen 118 og valsen 117 gjør at den forhåndsbestemte mengde overflatebelegg overføres til papirhanen 114 i en mengde som overstiger det som kreves i det ferdigbelagte papiret eller kraftmaterialet.

Papirhanen 114, med overflatebelegget på den glatte eller rette siden, overføres om valsen 119 for å føre belegget nær en rettet fluidstråle, fortrinnsvis en gass, mer fortrinnsvis luft, for derved å måle og fjerne det overflødige belegget fra papirhanen 114. Den rettede fluidstråle kan komme fra en innretning som for eksempel en AIRKNIFE (John Waldron Corporation, New Brunswick, N.J., USA) eller en hvilken som helst lignende innretning 120 som er i stand til å rette en høyhastighetsstrøm av fluid over overflaten av papirhanen 114 med overflødig belegg, for derved å måle eller fjerne overflødig belegg fra denne. Slike innretninger innbefatter stangbestrykningsmaskiner, bladbestrykningsmaskiner, fleksografiske presser ogfotogravyrer.

Den målte og belagte papirhanen 114 fremføres så til en hvilken som helst hensiktsmessig innretning for størkning av overflatebelegget, for eksempel tørkeenheten 121. Tørkeenheten 121 kan anordnes med en kontinuerlig, i seg selv velkjent, transportan-ordning, for eksempel hensiktsmessige føringer og stenger, for å håndtere den målte og belagte papirhane 114 til overflatebelegget har størknet. Tørkeenheten 121 kan utvides med tilordnede innretninger omfattende kalde eller varme luftstrømmer, strå-leovner eller mikrobølgeovner, sugeinnretninger eller lignende for i det minste å mu-liggjøre en delvis størkning av overflatebelegget på papirhanen 114 i tørkeenheten 121. Overflatebelegget er fortrinnsvis helt størknet når det kommer ut av tørkeenhe-ten 121. Lederuller 122, 123 brukes til å fjerne den nå størknede, belagte papirhanen 114 fra tørkeenheten 121. Strekkenheten 124 innbefatter en rekke valser 125, 126, 127 og 128 som opprettholder strekk i den størknede, belagte papirhanen 114 som en forberedelse til å vikle den nå belagte papirhanen 114 opp i en ru Uform 130. Ru Ufor-men 130 kan bearbeides videre på samme sted eller sendes til produsenter av korru-gerte og falsede esker.

Uavhengige laboratorietester har bekreftet at en tørrvekt på ca. 6,0 pund overflatebelegg pr. tusen kvadratfot (29 g/m<2>) substrat frembringer en barriere som er fullstendig oljebestandig ved påføring av oljefettsyrer og oljesyrer ved temperaturer på over 160°F (71° C). Overflatebelegget lot ikke olje trenge gjennom substratet til motsatt side gjennom vekevirking, selv etter 24 timer i en ovn ved 160 °F (71 °C). Samme prose-dyre ble brukt på den ubestrøkne (kraft)side av substratet, og ingen av de ovennevnte formuleringer tillot vekevirkning når den belagte side ble nådd. Tørre beleggvekter på ca. 0,5 pund pr. tusen kvadratfot (2,4 g/m<2>) og mer oppviser målbare barriereverdier mot fett, olje og varm voks sammenlignet med industristandarden på 6,0 pund for typiske overflatebelegg (29 g/m<2>).

Utprøving i en papirfabrikk viste lignende resultater. Det ble oppnådd en hensiktsmessig strøm av beleggmateriale og hensiktsmessig påføring mellom ca. 0,5 og ca. 8,0 pund tørt overflatebelegg pr. tusen kvadratfot (2,4 g/m<2>og 39 g/m<2>) substrat, med ordentlig binding til fibrene. Voksvedheftstester bekreftet bindingen. Det ble oppnådd hensiktsmessige false- og bretteegenskaper for det belagte substrat for å underlette omdanning til emballeringskasser. Offline bestrykningsmaskiner som beskrevet i amerikansk patent nr. 5 393 566 (omtalt ovenfor), oppnådde samme overlegne drifts- og påføringsytelse som papirfabrikkene. Det samme positive resultat kunne ses i de ulike tester av det belagte substrat når det gjaldt alle aspekter av den påkrevde ytelse, først og fremst overlegen motstandsdyktighet mot varmt fett, varm olje og oppvarmet voks.

Claims

1. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning omfattende et celluloseholdig substrat med et overflateareal, og et vannbasert, mineralsk overflatebelegg som inkluderer et fyllstoff og et bindemiddel,karakterisert vedat nevnte overflatebelegg inneholder mindre enn omkring 0,002 vektprosent fluorkarbonsammensetninger, og CaC03med en partik-kelstørrelse på mellom ca. 0,6 og ca. 7,5 |xm og med et innehold på maksimalt 1,5 % overflateaktive stoffer.

2. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte papirsammensetning har en GE-glansverdi på mer enn ca. 50 (ISO-glansverdi mer enn ca. 49).

3. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte papirsammensetning har en GE-glansverdi på mindre enn ca. 90 (ISO-glansverdi mindre enn ca. 89).

4. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 3,karakterisert vedat nevnte papirsammensetning har en GE-glansverdi på mellom ca. 50 og ca. 90 (ISO-glansverdi mellom ca. 49 og ca. 89).

5. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 4,karakterisert vedat nevnte papirsammensetning har en GE-glansverdi på mellom ca. 65 og ca. 78 (ISO-glansverdi mellom ca. 64 og ca. 77).

6. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 4,karakterisert vedat nevnte papirsammensetning har en GE-glansverdi på mellom ca. 50 og ca. 65 (ISO-glansverdi mellom ca. 49 og ca. 64).

7. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 4,karakterisert vedat nevnte papirsammensetning har en GE-glansverdi på mellom ca. 78 og ca. 90 (ISO-glansverdi på mellom ca. 77 og ca. 89).

8. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte substrat velges fra gruppen som består av enkeltfibre, papir, kartong, material for poser og etiketter, eller dekksjikt.

9. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte fyllstoff innbefatter minst én av leire, natrium-heksametafosfat, Ti02og talkum.

10. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte bindemiddel innbefatter minst én av lateks, PVC, PVA, akrylsyreester, maleinsyre og protein.

11. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat forholdet mellom overflatebelegg (tørr pundvekt) og 1000 kvadratfot overflate av nevnte substrat er ca. 0,6 til ca. 8,0 (ca. 2,9 til ca. 39 g/m<2>).

12. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 11,karakterisert vedat forholdet mellom overflatebelegg (tørr pundvekt) og 1000 kvadratfot overflate av nevnte substrat er ca. 0,6 til ca. 6,0 (ca. 2,9 til ca. 29 g/m<2>).

13. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte substrat er i form av en eske.

14. Fett-, olje- og voksbestandig papirsammensetning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte CaC03er deagglomerert.

15. Fett-, olje- og voksbestandig papirbeleggsammensetning omfattende mindre enn omkring 0,002 vektprosent fluorkarbonsammensetninger, et fyllstoff og et bindemiddel,karakterisert vedat sammensetningen omfatter CaC03med en partikkelstørrelse på mellom ca. 0,6 og ca. 7,5 nm og med et innehold på maksimalt 1,5 % overflateaktive stoffer.

16. Fett-, olje- og voksbestandig papirbeleggsammensetning ifølge krav 15,karakterisert vedat nevnte fyllstoff innbefatter minst én av leire, natrium-heksametafosfat, Ti02og talkum.

17. Fett-, olje- og voksbestandig papirbeleggsammensetning ifølge krav 15,karakterisert vedat nevnte bindemiddel innbefatter minst én av lateks, PVC, PVA, akrylsyreester, maleinsyre eller protein.

18. Fett-, olje- og voksbestandig papirbeleggsammensetning ifølge krav 15,karakterisert vedat nevnte CaC03er deagglomerert.

19. Fremgangsmåte for å gi et substrat motstandsdyktighet mot fett, olje og voks, omfattende: anordning av et celluloseholdig substrat med et overflateareal, hvor dette velges fra gruppen som består av enkeltfibre, papir, kartong, material for poser eller etiketter, bleket eller ubleket kraftpapir eller dekksjikt; påføring av et vannbasert, mineralsk overflatebelegg omfattende et fyllstoff og et bindemiddel,karakterisert vedat nevnte overflatebelegg inneholder mindre enn omkring 0,002 vektprosent fluorkarbonsammensetninger; og CaCC*3 med en partikkelstørrelse på mellom ca. 0,6 og ca. 7,5 (im og med et innehold på maksimalt 1,5 % overflateaktive stoffer.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat substratet er enkeltfibre og overflatebelegget anvendes på en tremasse som inneholder fibrene.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat den videre omfatter det trinn hvor substratet rulles av en rull, og hvor overflatebelegget påføres etter at substratet er rullet av rullen.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat den videre omfatter oppmaling av CaC03før nevnte påføring.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat den videre omfatter: tørking av CaC03; og bearbeiding av det tørkede CaC03i en mekanisk deagglomerator.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat nevnte påføring utføres slik at forholdet mellom overflatebelegg (tørrvekt i pund) og 1000 kvadratfot av substratets overflateareal er ca. 0,6 til ca. 8,0 (ca. 2,9 til ca. 39 g/m<2>).

25. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat nevnte påføring utføres slik at forholdet mellom overflatebelegg (tørrvekt i pund) og 1000 kvadratfot av substratets overflateareal er ca. 0,6 til ca. 6,0 (ca. 2,9 til ca. 29 g/m<2>).

26. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat fyllstoffet innbefatter minst én av leire, natrium-heksametafosfat, Ti02og talkum.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat bindemiddelet er minst én av lateks, PVC, PVA, akrylsyreester, maleinsyre og protein.