NO333275B1 - Sylinder for kontinuerlig stoping av metallband og som har en kjolekrets. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen gjelder et sylinderlegeme (110) for en maskin for kontinuerlig støping, som er innrettet for i sitt midtre parti å ha en sylindrisk valsering (111) som inneholder en kjølekrets (200), idet denne krets omfatter i det minste en mateledning (30) for en kjølevæske, i det minste en utslippsledning (40) for kjølevæsken, i det minste en fordelingsmanifold (70), i det minste en utslippsmanifold (80), i det minste et forgreningsrør (50, 60) som forbinder hver manifold med en tilhørende ledning, og en mengde ringkanaler (90) som forbinder tilførsels- og utslippsmanifoldene, idet nevnte manifolder og ringkanaler tjener til å bringe kjølevæsken som sirkulerer i nevnte krets i kontakt med den indre overflate av valseringen for å sikre dens avkjøling. Ifølge oppfinnelsen er da manifoldene (70, 80) anordnet på en slik måte at det både i omkretsretningen og i lengderetningen foreligger en avveksling mellom fordelingsmanifolder (70) og utslippsmanifolder (80). Oppfinnelsen gjør det mulig å redusere heterogenitetene med hensyn til temperaturen på overflaten av valseringen og variasjonene i tykkelsen av båndene som fremstilles ved kontinuerlig støping.

Description

Oppfinnelsen angår kontinuerlig støping av metallband, særlig sådanne i aluminium eller en aluminiumlegering. Oppfinnelsen gjelder spesielt en kjølekrets for valsesylindre som brukes for kontinuerlig støping av metallbånd og som særlig gjør det mulig å redusere den termiske ovalisering (nedslitning til oval form) som opptrer på sylindrene under bruk.

Som skjematisk vist i tverrsnittsskissen i fig. 1 på de vedføyde tegninger har en maskin for kontinuerlig støping av metallbånd generelt i det minste to identiske sylindre (1 A og IB) som befinner seg rett ovenfor hverandre adskilt med et mellom-rom (eller gap) E som er like stort som tykkelsen av det metallbånd som skal fremstilles, og som roterer i motsatt retning i forhold til hverandre. Ved hjelp av en injek-tor 6 mates metallet 2 i flytende tilstand inn i mellomrommet fra den ene side, mens båndet 3 kommer ut fra den annen side med sin nominelle tykkelse Eo. Mellom de to sylindre størkner metallet på et sted som er kjent under betegnelsen størknings-linjen 5.

Med en sådan anordning er det mulig å fremstille bånd som har en tykkelse på noen centimeter til noen få millimeter eller mindre.

Fig. 2 viser den generelle struktur av en sylinder ifølge teknikkens stilling. Fig. 2a viser et snitt tvers gjennom valsesonen 20, dvs. det parti av sylinderen som omfatter den ytre valsering. Fig. 2b viser et snitt i lengderetningen langs snittlinjen I-l' i fig. 2a.

En valsesylinder 1 omfatter typisk et sylindrisk legeme 10 som i sitt midtre parti er omgitt av en ytre ring 11 beregnet på å motta smeltet metall og som tjener til å valse båndet, og innretninger for avkjøling. Dette er nødvendig for effektivt å avkjøle sylindrene under valseoperasjonen.

Avkjølingen utføres vanligvis ved hjelp av en kjølevæske, typisk vann, som sirkulerer i minst én kjølekrets 12 som befinner seg inne i sylinderlegemet 10. Denne krets omfatter i det minste en første ledning 13 beregnet på å tilføre kaldt vann F og i det minste en andre ledning 14 beregnet på å gi avløp for det oppvarmede vann C. Disse ledninger har i hovedsak form av blinde hull parallelle med valsesylinderens akse 4 og som er åpen i den ene ende mens den annen er lukket og som strekker seg over hele lengden av den ytre valsering 11. En mengde radiale rør 15, 16 med liten diameter forbinder hver ledning 13, 14 med en tilhørende manifold 17, 18 som har form av spor eller riller som befinner seg like under den indre overflate av valseringen 11 og er anordnet parallelt med valsesylinderens akse 4. Manifoldene 17, 18 er forbundet med en mengde ringformede kanaler eller ringkanaler 19 som befinner seg like under valseringen 11 i et plan på tvers av valsesylinderens akse 4. Ringkanalene og manifoldene er generelt maskinelt innarbeidet i omkretsoverflaten av sylinderlegemet 10.

Hver ledning 13, 131, 132 for tilførsel av kaldt vann og de tilhørende radiale rør 15, 151, 152 og fordelingsmanifolder 17, 171, 172 danner en krets for tilførsel av kaldt vann. Likeledes utgjør hver ledning 14, 141, 142 for utslipp av oppvarmet vann og de tilhørende radiale rør 16, 161, 162 og utslippsmanifolder 18, 181, 182 en krets for utslipp av oppvarmet vann. Fig. 3 anskueliggjør avvekslingen i omkretsretningen mellom tilførsels- og utslippsmanifoldene i valselegemer ifølge tidligere kjent teknikk (av hensyn til klarheten er bare noen få ringkanaler 19 vist). Typisk mater hvert radiale rør samtidig fem forskjellige ringkanaler.

Kjølevannet føres inn i kretsen gjennom mateledningene 131, 132, ... for kaldt vann og fordeler seg via en første rekke radiale rør 151, 152, ... på fordelingsmanifoldene 171, 172 for å komme i termisk kontakt med valseringen like ved manifoldene 171, 172, ... og ringkanalene 19 for derved å sikre avkjøling av valseringen, og samles så opp i utslippsmanifoldene 181, 182, ... for via en andre rekke radiale rør 161, 162, ... å bli sluppet ut gjennom utslippsledningene 141, 142, .... Pilene i fig. 2a og 2b angir kjølevæskens sirkulasjonsretning.

Vanligvis har valsesylindrene et likt antall kretser for tilførsel av kaldt vann og kretser for utslipp av oppvarmet vann. Antall par mate- og utslippsledninger er typisk to, tre eller fire. Disse ledninger og deres tilhørende kanaler er anordnet symmetrisk i sylinderlegemet. Det tilfelle som er anskueliggjort i fig. 2 omfatter to par kretser anordnet på vekselvis måte med en innbyrdes avstand på 90°. I tilfellet av tre eller fire par kretser er vinkelavstanden henholdsvis 60 og 45°.

Med kjølekretser ifølge teknikkens stilling opptrer det kalde og varme soner i støpe-ringen og va Isesy I inderen i nærheten av manifoldene og kanalene for henholdsvis mating av kaldt vann og utslipp av varmt vann. Denne heterogenitet med hensyn til temperatur, som kan være 4° C, forårsaker utvidelser som frembringer en deformasjon av sylinderen som betegnes ovalisering eller nedslitning til oval form. Denne urundhet fører til sykliske uregelmessigheter i tykkelsen av det støpte metallbånd og forringer derved kvaliteten. Denne defekt blir mer sjenerende desto tynnere det støpte bånd er.

Heterogeniteten med hensyn til temperatur modifiserer likeledes den effektive varme-ledningskoeffisient mellom metallet og valseringen, hvilket gir en variasjon i tykkelsen, til tross for fravær av deformasjon av sylinderen.

Det er derfor blitt lett etter effektive midler som er lette å fremstille eller å ta i bruk og som ikke koster mye, og ved hjelp av hvilke det blir mulig å avskaffe eller gjøre temperaturforskjellene i sylinderen så små som mulig, på en slik måte at kvaliteten og regulariteten av tykkelsen av det støpte bånd forbedres.

For å løse dette problem har søkeren i FR-patentsøknad nr. 2 723 014 (som tilsvarer EP-patentsøknad nr. 694 356 og US-patentsøknad nr. 5 642 772) foreslått å reversere kjølevæskens sirkulasjonsretning periodisk i sylinderlegemet ved å la tilførselskretsen for kaldt vann bli utslippskretsen for oppvarmet vann, og omvendt. Denne løsning, som gjør det mulig i stor grad å redusere urundheten uten å måtte bytte sylindre, fordrer imidlertid en tilpasning av den ytre kjølekrets og maskinens driftsmodus. Særlig er overgangsbetingelsene og/eller hyppigheten av reverseringen av sirkulasjonsretningen avhengig av legeringens art.

Søkeren har derfor lett etter løsninger som avhjelper disse ulemper ved tidligere kjent teknikk og som særlig er i stand til å minske eller til og med fjerne heterogenitetene i temperatur og variasjonene i båndtykkelse som særlig stammer fra sylindre med stor lengde (> 2 m).

Ifølge oppfinnelsen er sylinderlegemet for en maskin for kontinuerlig støping innrettet for i sitt midtre parti, dvs. den såkalte valsesone, å ha en sylindrisk valsering som inneholder en kjølekrets, idet denne krets omfatter i det minste en mateledning for en kjølevæske, i det minste en utslippsledning for kjølevæsken, i det minste en fordelingsmanifold, i det minste en utslippsmanifold, i det minste et forgreningsrør som forbinder hver manifold med en tilhørende ledning, og en mengde ringkanaler som forbinder tilførsels- og utslippsmanifoldene, idet nevnte manifolder og ringkanaler tjener til å bringe kjølevæsken som sirkulerer i nevnte krets i kontakt med den indre overflate av valseringen for å sikre dens avkjøling.

På denne bakgrunn av kjent teknikk, særlig fra patentsøknadene omtalt ovenfor, har da sylinderlegemet i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at manifoldene er anord net på en slik måte at det både i omkretsretningen og i lengderetningen foreligger en avveksling mellom fordelingsmanifolder og utslippsmanifolder.

Søkeren hadde som idé å modifisere den indre kjølekrets i sylindrene på en slik måte at det frembringes en avveksling, fortrinnsvis tett inntil hverandre, av ankomstsonene for den kalde væske F og utslippssonene for den oppvarmede væske C i begge retnin-ger av valseringens overflate, dvs. både i omkretsmessig retning og i lengderetningen.

Søkeren bedømmer det slik at denne spesielle konfigurasjon av kjølekretsen, som ikke i vesentlig grad øker produktets fabrikasjonsomkostninger, gir en avveksling mellom

kalde soner og varme soner på den indre overflate av valseringen, som er i stand til å fremme en betraktelig reduksjon med hensyn til heterogenitetene i temperaturen på den ytre overflate av valseringen. Søkeren fant også på en overraskende måte at å ty til en mengde manifolder fører til større ensartethet med hensyn til strømningen av kjølefluidet i ringkanalene.

I henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen har manifoldene form av spor

hvis lengde avgjort er mindre enn lengden Lf av valseringen og som er innrettet etter generatriselinjer i vinkelmessig innbyrdes lik avstand og som er forbundet med mate-og utslippsledningene på en slik måte at det oppnås en anordning av manifoldene i et regelmessig, til og med rutemønstret nett.

Et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse er en maskin for kontinuerlig støping, som omfatter i det minste én valsesylinder i henhold til oppfinnelsen.

Enda et formål for foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte ved avkjøling av valsesylindre for kontinuerlig støping hvor sirkulasjonsretningen for kjølevæsken som sirkulerer i minst én valsesylinder i henhold til oppfinnelsen, reverseres periodisk.

Det er vedføyd figurer, på hvilke:

Fig. 1 på skjematisk måte viser de grunnleggende komponenter i en maskin for

kontinuerlig støping,

fig. 2 anskueliggjør en valsesylinder i en maskin for kontinuerlig støping i henhold til

tidligere kjent teknikk,

fig. 3 i form av en planskisse viser det parti av overflaten av sylinderlegemet som befinner seg under valseringen (valsesonen) for en valsesylinder i henhold til tidligere kjent teknikk,

fig. 4 i form av en planskisse viser det parti av overflaten av sylinderlegemet som befinner seg under valseringen (valsesonen) for et sylinderlegeme i henhold til

oppfinnelsen,

fig. 5 viser to skisser av snitt gjennom et sylinderlegeme i henhold til oppfinnelsen,

som passerer gjennom forgreningsrørene (planene I-l' og II-II' i fig. 4), og

fig. 6 viser to lengdesnitt gjennom et sylinderlegeme i henhold til oppfinnelsen

(planene I-l' og II-II<*>i fig. 5).

For å forenkle beskrivelsen er de elementer som har den samme funksjon, slik som fordelingsmanifoldene og mateledningene samlet betegnet med de generiske henvisningstall angitt i fig. 6. Nar det ikke dreier seg om ett bestemt element kan derfor f.eks. fordelingsmanifoldene 7101, 7102, 7103, ... samlet betegnes med henvisningstallet 70, mens mateledningene 31, 32, 33, ... samlet kan betegnes med henvisningstallet 30.

Sylinderlegemet 110 for en maskin for kontinuerlig støping er ifølge oppfinnelsen innrettet for i sitt midtre parti, dvs. det såkalte valseparti 20, å bære en ytre valsesylinder 111 som har en kjølekrets 200, idet denne krets omfatter i det minste en mateledning 30 for kjølefluid, i det minste en utslippsledning 40 for kjølefluidet, i det minste en fordelingsmanifold 70, i det minste en utslippsmanifold 80, i det minste ett forgreningsrør 50, 60 som forbinder hver manifold med en tilhørende tilførsels- eller utslippsledning, en mengde ringkanaler 90 som forbinder tilførsels- og utslippsmanifoldene, idet nevnte manifolder og ringkanaler tjener til å bringe kjølevæsken som sirkulerer i kretsen i kontakt med den indre overflate av valseringen 111 for å avkjøle denne, og har som særtrekk at manifoldene 70, 80 er slik anordnet at det både i omkretsretningen og i lengderetningen frembringes en avveksling mellom fordelingsmanifoldene 70 og utslippsmanifoldene 80.

Med andre ord er manifoldene anordnet under overflaten av valseringen på en slik måte at de f.eks. kan danne sekvenser på 70 / 80 / 70 / 80 ... i både omkretsretningen og lengderetningen. For å oppnå denne avveksling er antallet fordelingsmanifolder 70 i det minste lik 2 og antallet utslippsmanifolder 80 i det minste lik 2.

For å forenkle kretsen er antallet mateledninger og utslippsledninger fortrinnsvis et partall (typisk lik 2, 4 eller 6), hvilket i praksis gjør det mulig å ha et antall mateledninger som er likt antallet utslippsledninger. På denne måte kan mateledningene og utslippsledningene anordnes vekselvis omkring en sirkel (sett i tverrsnitt), og det samme gjelder manifoldene som de er forbundet med. Antallet Na mateledninger 30 er fortrinnsvis lik antallet Ne utslippsledninger 40.

Fortrinnsvis er det totale antall manifolder et helt multiplum M av det totale antall mate-/utslippsledninger. Nærmere bestemt er det fordelaktig at antallet fordelingsmanifolder er et helt multiplum M av antall mateledninger og at antallet utslippsmanifolder er det samme hele multiplum M av antall utslippsledninger, idet M er lik 2 eller mer. Med dette valg er det mulig å forenkle konstruksjonen og den praktiske realisering av kjølekretsen. I dette tilfelle kan hver mateledning være forbundet med M forskjellige fordelingsmanifolder, mens hver utslippsledning kan være forbundet med M forskjellige utslippsmanifolder. Dersom kretsen f.eks. omfatter tre mateledninger og tre utslippsledninger og dersom hver ledning er forbundet med 6 manifolder (M = 6), blir da det totale antall manifolder lik 36.

Mateledningene 30 og utslippsledningen 40 er klart skilt fra hverandre. Ledningene har fortrinnsvis form av blinde hull som er hovedsakelig parallelle med valsesylinderens akse 4 og går inn fra den ene ende av sylinderen, mens den annen er lukket, og som strekker seg hovedsakelig over hele lengden av valseringen 111. Det er også fordelaktig å fordele ledningene 30, 40 symmetrisk omkring valsesylinderens akse 4. Ledningene 30, 40 har fortrinnsvis samme avstand fra aksen 4. Disse disposisjoner forenkler særlig produksjonen av valselegemet.

Kretsen i henhold til oppfinnelsen kan omfatte et hvilket som helst antall par av mate-og utslippsledninger. For å oppnå optimal homogenitet med hensyn til temperatur på overflaten av valseringen, omfatter kretsen i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis i det minste to par mate- og utslippsledninger med en innbyrdes avstand lik en vinkel a på 360°/N, hvor N er det totale antall ledninger. Dersom kretsen f.eks. omfatter tre mateledninger og tre utslippsledninger, blir således N lik 6 og vinkelen a lik 60°.

Manifoldene 70, 80 har typisk fasong av langstrakte spor som befinner seg like under den indre overflate 113 av valseringen 111 og hvis hovedakse fortrinnsvis er hovedsakelig parallell med valsesylinderens akse 4. Antallet forskjellige manifolder forbundet med hver krets, bestemmes i avhengighet av lengden av valseringen, for å tillate effektiv utjevning av temperaturen på den ytre overflate 112 av valseringen.

Lengden av manifoldene 70, 80 er vesentlig mindre enn lengden Lf av valse-

ringen 111, og nærmere bestemt er deres lengde ikke mer enn omtrent halvparten av

lengden av valseringen. I henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen har manifoldene 70, 80 hovedsakelig den samme lengde Lc.

Manifoldene 70, 80 er forbundet med flere ringkanaler 90 plassert like under overflaten av valseringen 111 i plan på tvers av sylinderaksen 4. Disse kanaler forbinder hver fordelingsmanifold 70 med i det minste én utslippsmanifold 80 og bringer kjøle-væsken i kontakt med den indre overflate 113 av valseringen 111, slik at den sirkulerer for å frembringe effektiv avkjøling av valseringen. Ringkanalene 90 er fordelt under overflaten av valseringen og har fortrinnsvis lik innbyrdes avstand for å gi avkjølingen større homogenitet. Antallet ringkanaler er i det minste lik 2.

Antallet og tverrsnittet av forgreningsrørene 50, 60 justeres for å sikre tilfredsstillende belastningstap i kretsen, tilfredsstillende flyt i ringkanalene 90 og en spesifikk fordel-ing (vanligvis jevn) av kjølevæske langs valseringen. Av denne grunn er tverrsnittet av forgreningsrørene 50, 60 fortrinnsvis mindre enn det av ledningene.

I henhold til oppfinnelsen danner manifoldene fortrinnsvis et regelmessig nettverk under overflaten av valseringen 111, slik at hver fordelingsmanifold 70 avveksler med i det minste en utslippsmanifold 80 i lengderetningen og omkretsretningen. Et regelmessig nettverk gir bedre styring over temperaturens homogenitet.

I den hensikt å forenkle produksjonen av kretsen er manifoldene fortrinnsvis ordnet i rette rader langs en generatrise for sylinderen, dvs. i langsgående rader. I dette tilfelle er ledningene 30, 40 med fordel forbundet med manifolder 70, 80 i forskjellige rader og fortrinnsvis bare forbundet med manifolder 70, 80 i naborader. Antall rader manifolder 70, 80 er med fordel lik antall ledninger 30, 40, hvilket muliggjør forenkling av kretsen i henhold til oppfinnelsen.

Antallet Nc av adskilte manifolder i en rad, som er i det minste lik 2, bestemmes i avhengighet av lengden av valseringen, for å muliggjør effektiv homogenisering av temperaturen på overflaten av valseringen. Lengden Lc av hver manifold er noe mindre enn Lf/Nc, hvor Lf er valseringens lengde. For samtidig å sikre homogen kjøling av valseringen og virksom, utfyllende mekanisk understøttelse, er manifoldene i en rad fortrinnsvis adskilt med en avstand på mellom 5 og 25 % av deres lengde. Antallet manifolder pr. generatrise er typisk lik 10 pr. løpemeter.

Kjølevæsken som føres inn i kretsen via mateledningen 30 for kald væske fordeler seg på fordelingsmanifoldene 70 via en første rekke forgreningsrør 50, for å komme i termisk kontakt med valseringen 111 like overfor manifoldene 70 og ringkanalene 90 på den indre overflate 113 av valseringen 111 for å avkjøle denne, for så å bli samlet opp i utslippsmanifoldene 80 for via en andre rekke forgreningsrør 60 å bli tømt ut via utslippsledningene 40. Den varmeenergi som under den kontinuerlige støpeoperasjon absorberes av valseringen på dens ytre overflate 112 blir derfor overført til kjøle-væsken og sluppet ut til utsiden av valsesylinderen via kjølekretsen.

Oppfinnelsen er særlig egnet for støpevalser hvis valsering har en tykkelse på mellom 20 og 100 mm.

For å forbedre temperaturens homogenitet kan fremgangmåten ved avkjøling av sylindre for kontinuerlig støping omfatte bruk av en sylinder i henhold til oppfinnelsen sammen med periodisk reversering av sirkulasjonsretningen for væsken i sylinderens krets, dvs. at mateledningene periodisk blir utslippsledninger, mens fordelingsmanifoldene periodisk blir utslippsmanifolder, og omvendt, slik som beskrevet i FR-patensøknad nr. 2 723 014.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, som det i fig. 4 - 6 er vist et bestemt tilfelle av, strekker manifoldene 70, 80 seg bare under en liten del valseringen 111 (over mindre enn halvparten av dens lengde) og manifoldene er slik fordelt over overflaten av valselegemet at det dannes rader av manifolder som fortrinnsvis er innrettet langs en generatrise og som danner et regelmessig nettverk av manifolder. Manifoldene som befinner seg langs en generatrise er vinkelmessig adskilt med en vinkel a i forhold til dem langs en inntilliggende generatrise.

Fig. 4-6 viser en kjølekrets som omfatter tre mateledninger og tre utslippsledninger som er anordnet vekselvis og 20 manifolder pr. rad. Antallet rader med manifolder som befinner seg på linje er da lik det totale antall ledninger, nemlig N = 6. I dette tilfelle er f.eks. de forskjellige manifolder forbundet med mateledningen 31 for kald væske, manifoldene 7101, 7102, 7103, ... 7120, mens de forskjellige manifolder forbundet med utslippsledningen 41 for kald væske, er manifoldene 8101, 8102, 8103,

... 8120, osv. Fordelingsmanifoldene alternerer med utslippsmanifoldene plassert langs den samme generatrise og langs en nabogeneratrise. Vinkelen a som skiller de to rader av manifolder er da 60°. Fig. 4 som er en planskisse av den del av overflaten av sylinderlegemet som befinner seg under valseringen (tilsvarende valsesonen 20), viser rutemønsteret av tilførsels-og utslippsmanifolder i sylinderlegemet i henhold til den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen. Bokstavene F og C betegner henholdsvis ankomstsonene for den kalde væske og utslippssonene for den oppvarmede væske. Av hensyn til figurenes klarhet er det bare vist noen få ringkanaler 90. Pilene P og L angir henholdsvis omkretsretningen og lengderetningen. Nummereringen av henvisningene til fordelingsmanifoldene 70 og utslippsmanifoldene 80 følger en matrise, dvs. at det første siffer (7 eller 8) angir manifold-type (tilførsels- eller utslippsmanifold), det andre siffer angir den ledning 30 eller 40 som manifolden er forbundet med, og det tredje og fjerde siffer angir den rad /' som manifolden befinner seg i. Som et eksempel er utslippsmanifolden betegnet 8302 forbundet med utslippsledningen betegnet 43 og plassert i rad /' = 2. Fig. 5 viser et snitt gjennom et sylinderlegeme i samsvar med denne utførelse av oppfinnelsen. Fig. 5a og 5b viser snitt som tilsvarer henholdsvis planet I-l' og II-II' i fig. 4, og mer generelt, like vekslinger (/' = 2, 4, 6, ...) og ulike vekslinger (/' = 1, 3, 5 ...) av manifolder forbundet med hver ledning (bortsett fra henvisningstall som trinnvis må økes tilsvarende, dvs. at f.eks. henvisningstallet 7101 i fig. 5b blir henvisningstallet 7103 for det snitt som tilsvarer / = 3, mens henvisningstallet 7105 gjelder for det snitt som tilsvarer /' = 5, osv.).

I denne utførelse kan kjølekretser inndeles i identiske skiver eller seksjoner, slik som

anskueliggjort i fig. 5, som gjentar seg selv langs lengden av sylinderen for å skape et avvekslende mønster av manifolder. Med denne konfigurasjon er det mulig vekselvis å forbinde hver mateledning eller utslippsledning med tilhørende manifolder som befinner seg på den ene eller annen side av ledningen, for således å skape et regelmessig nettverk. Maskestørrelsen i dette nettverk bestemmes av antallet manifolder og ledninger.

Som vist i fig. 5 er ledningene da med fordel forskjøvet med en vinkel i forhold til de tilhørende manifolder, slik at de befinner seg i samme avstand fra alle manifolder som de er forbundet med. I dette tilfelle kan forgreningsrørene 50, 60 som forbinder ledningene 30, 40 med manifoldene 70, 80, ha en helningsvinkel P i forhold til en radial akse som passerer gjennom den tilhørende ledning og manifold.

Fig. 6 viser to lengdesnitt gjennom et sylinderlegeme i henhold til den foretrukne ut-førelse av oppfinnelsen. Disse lengdesnitt tilsvarer henholdsvis planet I-l' i fig. 5a og II-II' i fig. 5b. Pilene angir kjølevæskens sirkulasjonsretning.

I denne utførelse har manifoldene 70, 80 fortrinnsvis hovedsakelig den samme lengde Lc, hvilket særlig muliggjør forenkling av sirkulasjonskretsens konstruksjon.

Søkeren har funnet at med denne type konfigurasjon vil temperaturforskjellene på overflaten av valseringen bli mindre enn 0,5° C i forhold til den høyeste temperatur på denne overflate, som kan være mer enn 500° C. Under de samme forhold, men med en kjølekrets i henhold til tidligere kjent teknikk, er den største temperaturforskjell snarere 4° C, hvilket forårsaker variasjoner i båndtykkelsen på 0,04 med mer, som kan tilskrives nedslitning til urund form av sylindervalsen.

Søkeren har også vurdert forskjellene i kanalflyt med hensyn til typiske sylindre som har en valsering med en diameter på 1150 mm og en tykkelse på 80 mm og med en kjølekrets som omfatter tre mateledninger og tre vekselvise utslippsledninger hovedsakelig parallelt med sylinderaksen og adskilt med en vinkel på 60°, samt seks manifolder anordnet over generatriselinjer adskilt med en vinkel på 60°. I et tilfelle som tilsvarer tidligere kjent teknikk, med en sylinder som har 17 radiale rør og 85 ringkanaler (dvs. fem ringkanaler pr. radialt rør) og hvis manifolder typisk har en lengde på 2050 mm, en dybde på 10 mm og en bredde på 20 mm, har søkeren funnet at strømningene i kanalene nær de radiale rør er omtrent to ganger den i kanalene lengst fra de radiale rør. I en typisk konfigurasjon av oppfinnelsen, slik som den vist i fig. 4 - 6, og som på hver av seks generatriselinjer omfatter 23 manifolder som har en lengde på 75 mm, en dybde på 8 mm og en bredde på 14 mm, hvor manifoldene er ordnet i rader langs de seks generatriselinjer og som har tre ringkanaler for hver manifold, fant søkeren at flyten var hovedsakelig den samme i alle kanaler.

Oppfinnelsen er særlig fordelaktig ved produksjon av tynne bånd, dvs. sådanne som har en tykkelse på mindre enn 5 mm, idet den forringelse som forårsakes av sylinderens ovalisering blir større jo mindre tykkelsen av båndet er.

Oppfinnelsen har også fordelen av å gi valseringen en jevnere mekanisk understøtt-else på grunn av nærværet av avbruddene mellom manifoldene langs valseringens lengde. Denne konfigurasjon forbedrer valseringens motstand mot mekanisk material-tretthet ved å begrense overflaten av de bøyelige soner.

Claims (14)

1. Sylinderlegeme (110) for en maskin for kontinuerlig støping, som er innrettet for i sitt midtre parti, dvs. den såkalte valsesone, å ha en sylindrisk valsering (111) som inneholder en kjølekrets (200), idet denne krets omfatter i det minste en mateledning (30) for en kjølevæske, i det minste en utslippsledning (40) for kjølevæsken, i det minste en fordelingsmanifold (70), i det minste en utslippsmanifold (80), i det minste et forgreningsrør (50, 60) som forbinder hver manifold med en tilhørende ledning, og en mengde ringkanaler (90) som forbinder tilførsels- og utslippsmanifoldene, idet nevnte manifolder og ringkanaler tjener til å bringe kjølevæsken som sirkulerer i nevnte krets i kontakt med den indre overflate av valseringen for å sikre dens avkjøling, karakterisert vedat manifoldene (70, 80) er anordnet på en slik måte at det både i omkretsretningen og i lengderetningen foreligger en avveksling mellom fordelingsmanifolder (70) og utslippsmanifolder (80).

2. Legeme som angitt i krav 1, og hvor det totale antall ledninger (30, 40) er et liketall, fortrinnsvis lik 2, 4 eller 6.

3. Legeme som angitt i krav 1 eller 2, og hvor det totale antall manifolder (70, 80) er et helt multiplum M av det totale antall ledninger (30, 40), idet M er lik 2 eller mer.

4. Legeme som angitt i krav 3, og hvor hver mateledning (30) er forbundet med M forskjellige fordelingsmanifolder (70), mens hver utslippsledning (40) er forbundet med M forskjellige tilførselsmanifolder (80).

5. Legeme som angitt i et av kravene 1 - 4, og hvor manifoldene (70, 80) har form av langstrakte spor.

6. Legeme som angitt i krav 5, og hvor manifoldene (70, 80) har hovedsakelig den samme lengde Lc.

7. Legeme som angitt i krav 5 eller 6, og hvor hovedaksen for manifoldene (70, 80) er hovedsakelig parallell med sylinderens akse (4).

8. Legeme som angitt i et av kravene 1 - 7, og hvor manifoldene (70, 80) danner et regelmessig nettverk under overflaten av valseringen (111).

9. Legeme som angitt i et av kravene 1 - 8, og hvor manifoldene (70, 80) er anordnet i langsgående rader under valseringen (111).

10. Legeme som angitt i krav 9, og hvor mateledningene (30) og utslippsledningene (40) er forbundet med henholdsvis fordelingsmanifolder (70) og utslippsmanifolder (80) i forskjellige rader.

11. Legeme som angitt i krav 9 eller 10, og hvor ledningene (30, 40) bare er forbundet med manifolder (70, 80) i naborader.

12. Legeme som angitt i et av kravene 9 - 11, og hvor antall rader manifolder (70, 80) er lik det totale antall ledninger (30, 40).

13. Anvendelse av en maskin for kontinuerlig støping, idet maskinen omfatter i det minste ett sylinderlegeme som angitt i et av kravene 1 - 12.

14. Fremgangsmåte ved avkjøling av sylindre for kontinuerlig støping,karakterisert vedat sirkulasjonsretningen for væsken i kjølekretsen (200) i i det minste ett sylinderlegeme som angitt i et av kravene 1 - 12, reverseres periodisk.