NO333269B1 - Fremgangsmate og system for gassfriing av tanker ombord pa et fartoy eller annen installasjon - Google Patents

Abstract

Det beskrives en fremgangsmåte og system for gassfriing om bord på et fartøy eller annen installasjon, omfattende et antall tilstøtende oljetanker (1, 2, 3, 4, 5, 6) som er forbundet via et nedre bunnrørsystem (10), hvor tankene etter uttømming av olje omfatter en gass i gassform, så som hydrokarbongass, og hvor hver tank omfatter minst et innløp (12) innrettet til mottak og innførsel av en gass, så som inertgass og/eller luft, med lavere egenvekt enn den gassen som er tilstede i tanken, og et utløp for utførsel av gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass. Et antall tanker (1, 2, 3, 4) som ligger foran eller tilstøtende et dropprør (16) i rekken av tankene, er innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, fra bunnen av en tank via et vertikalt utluftingsrør (14) som løper fra tilstøtende bunnen av tanken og ut av tanken. Et antall tanker (5, 6) som ligger aktenfor nevnte dropprør (16) i rekken av tanker, er innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, fra bunnen av en tank via bunnrørsystemet (10) som løper hovedsakelig horisontalt gjennom rekken av tanker, og ut gjennom nevnte dropprør (16).

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et system og en fremgangsmåte for gassfriing om bord på et fartøy eller annen installasjon, omfattende et antall tilstøtende oljetanker som er forbundet via et nedre bunnrørsystem som løper hovedsakelig horisontalt gjennom en rekke av tanker, hvor tankene etter uttømming av olje omfatter en gass i gassform, så som hydrokarbongass, og hvor hver tank omfatter minst et innløp innrettet til mottak og innførsel av en gass, så som inertgass og/eller luft, med lavere egenvekt enn den gassen som er tilstede i tanken, og minst et utløp for suksessiv ventilering av gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, fra bunnen av en tank.

Flyktige gasser blir ofte transportert i tanker om bord på fartøyer eller andre installasjoner. Ved lossing av slike gasser forekommer en fordampning av gassene i tankene som må fjernes før vedlikehold av tankene og arbeid på tankene kan utføres.

Tilførsel av inertgass til tanker på fartøy er standard prosedyre under lossing og ventilering. Inertgass har den fordel at har et lavt oksygeninnhold. Før inertgassanlegg ble påbudt ble luft sluppet inn i lastetankene over den eksisterende råoljen under lossing. Dette medførte gassblandinger som kunne eksplodere ved gnist for eksempel som følge av statisk elektrisitet. Dette skjedde spesielt under spyling av tankene mot slutten av lossingen.

Kondensering av gass fra en eller flere tanker har vært praktisert siden ca. 1970. Dersom en lossepumpe må skiftes i en av lastetankene blir gassen i denne tanken sugd ut ved hjelp av kompressorene i et kjøleanlegg og gassen som der blir til væske blir tilført en annen tank. Samtidig blir inertgass tilført på toppen av tanken som skal tømmes. Når hele eller tilnærmet hele tanken inneholder inertgass blir luft blåst inn for at man skal kunne gå ned på tanken. Det er viktig å ha et skarpt skille mellom inertgassen og LPG-gassen for å tape minst mulig gass. Kapteiner og overstyrmenn på disse skipene har behersket denne teknikken i lang tid. På et typisk LPG-tankskip på 80.000 m<3> må man ha 250 tonn propan etter lossing for å kunne kjøle ned tankene i tilfelle neste last blir propan i alle tanker. Hvis man taper atmosfæren i en av tankene (50 mt) klarer man ikke kjøle tankene uten å gå til kai for å erstatte den tapte propanen. Skipet taper et døgn og får store utgifter til et ekstra havneanløp.

Et skip som fører råolje har en mikset tankatmosfære etter lossing. Noen få skip har anlegg for å lage propan-atmosfære i tankene under lossing. Denne propanen blir så kondensert til egen tank på dekk under lastingen. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for gassfriing av tankene kan kombineres med et slikt anlegg.

Den mest brukte gassfriingsmetode i dag er blåse inert/luft inn i toppen og ned i tanken og å ventilere ut via toppen, for å mikse til HC innholdet er under 2 % vol og ut gjennom utløpet i dekket, slik som vist i figur 7. Dette er en for så vidt akseptabel metode, men den er omstendelig og dermed tidkrevende. Noe som igjen påvirker de økonomiske forhold.

Fra kjent litteratur vises til W09212893A1, og som beskriver en fremgangsmåte for å losse et tankskip med en rekke av tanker, der tankene etter uttømming av olje inneholder hydrokarbongass. Inertgass med lavere egenvekt enn hydrokarbongass tilføres suksessivt gjennom et innløp i toppen av hver tank i rekken inntil mengden hydrokarboner i tanken er redusert til ett gitt nivå.

Det vises også til "Standard for inert gas systems"

(http://www.tc.gc.ca/publications/EN/TP4295/PDF/HR<y>TP4295E.pdf).

Videre vises til US4233922A1, US3279198A1 og US2005017877A1.

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et system som reduserer mengden drivstoff til et inertgassanlegg, og hvor prosessen kan utføres relativt hurtigere.

Det er et videre formål med den foreliggende oppfinnelsen å unngå/redusere miksing av de respektive gasser som er tilstede i tanken og/eller de gasser som tilføres tankene i systemet.

De ovennevnte formål og andre formål løses ved den foreliggende oppfinnelse, som definert i de selvstendige kravene 1 og 6.

Alternative løsninger er definert i de uselvstendige kravene 2-5 og 7-12, respektive.

Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen for gassfriing i et system om bord på et fartøy eller annen installasjon, er kjennetegnet ved: å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass via et vertikalt utluftingsrør som løper fra tilstøt-ende bunnen av tanken og ut av tanken, suksessivt for et antall tanker som ligger foran eller tilstøtende et dropprør i rekken(e) av tanker; å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass via bunnrørsystemet, suksessivt for et antall tanker som ligger aktenfor nevnte dropprør i rekken(e) av tanker, og ut gjennom nevnte dropprør; og å repetere prosessen med luft, for hver tank, når nevnte gassblanding har nådd minst en forhåndsbestemt terskelverdi i respektiv tank.

Tankene kan ved oppstart omfatte hydrokarbongass, og gassen som tilføres kan omfatte inertgass og/eller luft.

Inertgass kan tilføres en første tank i rekken(e) av tanker, hvorpå inertgass suksessivt tilføres en neste tank i rekken(e) av tanker, basert på en gitt styringsverdi, og luft kan tilføres nevnte første tank ved en gitt terskelverdi av tilstedeværende gassblanding i tanken, hvorpå luft suksessivt tilføres en neste tank i rekken(e) av tanker, basert på nevnte terskelverdi.

Luft kan tilføres gjennom innløpet i hver tank når hydrokarbongassinnholdet i tanken er lik eller mindre enn en terskelverdi på 2 %. Videre kan det tilføre luft helt til hydrokarbongassinnholdet i alle tankene i systemet er lik eller mindre enn en terskelverdi på 1 % av nedre eksplosjonsgrense for hydrokarbongass.

System i følge oppfinnelsen for gassfriing om bord på et fartøy eller annen installasjon, er kjennetegnet ved at et antall tanker som ligger foran eller tilstøtende et dropprør i rekken(e) av tanker, er innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, via et vertikalt utluftingsrør som løper fra tilstøtende bunnen av tanken og ut av tanken, og at et antall tanker som ligger aktenfor nevnte dropprør i rekken(e) av tanker, er innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, via bunnrørsystemet og ut gjennom nevnte dropprør.

Inertgass kan bli tilført via et overliggende inertgass-rørsystem, og luft kan bli tilført via et antall vifter, eller via inertgass-rørsystemet når tilførselen av inertgass er ferdig.

Hvert av nevnte vertikale utluftingsrør kan omfatte minst en ventil i en nedre del og/eller en ventil i en øvre del av utluftingsrøret. Hvert av nevnte vertikale utluftings-rør kan omfatte en åpning noe under utløpet, hvor åpningen er innrettet til å redusere eller unngå oppdrift i røret når tanken er full.

En deflektor kan være anordnet i et eller flere av de respektive innløp innrettet til å fordele gass/luft horisontalt rett under innløpet til tanken. Deflektoren kan være utformet som en perforert deflektorplate, innrettet til å redusere hastigheten på gjennomstrømmende gass/luft.

Videre kan en diffusor være anordnet i tilknytning til nevnte deflektor, hvori diffusoren er perforert, og innrettet til å redusere hastigheten på gass/luft som strømmer gjennom deflektoren.

En fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at systemet som anvendes ved gassfriing vil spare miljøet for et tungoljeforbruk, tid og såkalt off-hire. Systemet vil også være billigere i drift.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved henvisning til de vedlagte figurer, hvori; Figur 1 viser et system i følge foreliggende oppfinnelse, ved oppstart av gassfriing og tankspyling.

Figur 2 viser systemet etter oppstart, i et senere stadium av prosessen.

Figur 3 viser systemet i et enda senere stadium av prosessen.

Figur 4 viser en oversikt over lastetankene sett ovenfra.

Figur 5 viser tankene etter tankspyling.

Figur 6 viser modifikasjon av hovedsugestuss i en tank.

Figur 7 viser en vanlig metode for gassfriing.

Figur 8 viser en alternativ løsning for utluftingsrør.

Når et oljetankskip går fra lossehavn og skal til verksted må tankene spyles. Deretter må en tilføre inertgass for å redusere HC-gasskonsentrasjonen til under 2 % vol. Deretter igjen blåses luft for å redusere HC-gasskonsentrasjonen til 1 % av 2 % vol. Det kalles 1 % LEL. Lower Explosion Limit. Da kan arbeid utføres i tanken. Store tankskip har tanker som for eksempel er 20 til 25 meter dype og det tar tid å få 1 % LEL i bunnen av tanken hvis en skal blåse inn fra toppen og de tyngste gassene ligger nederst. Ved å utnytte egenvektforskjellen blir HC/inert presset ut via bunnen. LEL % vil også være høyest i bunnen av tanken. Grensene 2 % vol HC og 1 % LEL er internasjonale krav.

Under tankspylingen går for eksempel to pumper. En leverer trykk til spylekanonene og suger fra babord slopp tank 40. Den andre suger fra bunnen av de tankene som blir spylt og leverer til babord slopp tank 40 høyere oppe i tanken. Nivået i babord slopp tank er ca 10 meter og vannet på bunnen er ganske rent, mens oljen flyter på toppen.

Oppfinnelsen gjelder som nevnte et system og en fremgangsmåte for gassfriing om bord på et fartøy eller annen installasjon, omfattende et antall tilstøtende oljetanker 1, 2, 3, 4, 5, 6 som er forbundet via et nedre bunnrørsystem 10, hvor tankene etter uttømming av olje omfatter en gass i gassform, så som hydrokarbongass. Hver tank omfatter minst et innløp 12 innrettet til mottak og innførsel av en gass, så som inertgass og/eller luft, med lavere egenvekt enn den gassen som er tilstede i tanken, og et utløp for utførsel av gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass. Som det fremgår er et antall av tankene 1,2,3,4 som ligger foran eller tilstøtende et dropprør 16 i rekken av tankene, innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, fra bunnen av en tank via et vertikalt utluftings-rør 14 som løper fra tilstøtende bunnen av tanken og ut av tanken. Videre er et antall tanker 5,6 som ligger aktenfor nevnte dropprør 16 i rekken av tanker, innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, fra bunnen av en tank via bunnrørsystemet 10 som løper hovedsakelig horisontalt gjennom rekken av tanker, og ut gjennom nevnte dropprør 16. Det skal kommenteres at det kan være flere rekker av tanker enn det som er vist i figurene.

Prosessen går fortest om alle tre trinnene i prosessen foregår samtidig. Tankspyling utføres først, idet inertgass tilføres en første tank i rekken(e) av tanker, hvorpå inertgass suksessivt tilføres en neste tank i rekken(e) av tanker, basert på en gitt styringsverdi i forhold til den forangående tankspylingen. Luft tilføres deretter nevnte første tank ved en gitt terskelverdi av tilstedeværende gassblanding i tanken, hvorpå luft suksessivt tilføres en neste tank i rekken(e) av tanker, basert på nevnte terskelverdi. Figur 1 viser innførsel av inertgass i tank 1, mens tankspyling pågår i tank 2. Blandingen av hydrokarbongass og inert presses inn i innløpet 15 til utluftingsrøret 14 og ut gjennom det øvre utløpet til utluftingsrøret 14.1 figur 2 er tank 1, 2 og 3 ferdig spylt, mens tankspyling pågår i tank 4. Inerttilførsel pågår i tank 2 og 3 for å få HC under terskelverdien på 2 % vol. I tank 1 er HC % under terskelverdien på 2 % og blåsing med luft er påbegynt. Som det fremgår beveger prosessen seg suksessivt nedover langs tankene til respektive terskelverdier av henholdsvis 2 % vol og 1 % LEL oppnås.

I figur 3 er prosessen kommet videre, og blåsing med luft pågår i tank 1, 2 og 3, mens inert fremdeles innføres i tank 4.1 tankene 5 og 6 er også prosessen i gang, og det vises at tankspyling pågår i tank 6, mens inertgass innføres i tank 5. Blandingen av hydrokarbongass og inert ledes for tankene 5, 6 og eventuelt styrbord slopp i utgangspunktet ikke ut gjennom et utluftingsrør, men ledes fortrinnsvis gjennom bunnrørsystemet 10 og ut gjennom dropprøret 16. Bunnrørsystemet 10 omfatter nødvendige ventiler for å sende nevnte blanding av hydrokarbongass og inert til dropprøret 16. Tilsvarende gjelder for den etterfølgende tilførselen av luft. Når tankspylingen er ferdig i tank 6 starter innføring av inertgass i tanken. Innføring av inertgass i tank 5 fortsetter til terskelverdien på 2 % vol oppnås, hvorpå luft innføres, slik som vist i figur 5, ved hjelp vifter, fortrinnsvis bærbare vifter 18, til terskelverdien på 1 % LEL oppnås.

Slopptankene, særlig styrbord slopptank 30, kan spyles og gassfries på samme måte som de andre tankene. Slopptanken 30 vaskes og spyles fortrinnsvis samtidig som tank 6. Det er imidlertid viktig å unngå å ventilere luft fra tank 5 før innholdet av hydrokarbongass i tank 6 og styrbord slopptank er under 2 % vol. Dette for å unngå eksplosiv blanding i rørsystemet. Som det fremgår fra figur 4 kan lastetankene, fortrinnsvis i hver tank, omfatte et antall hovedventiler og et antall drenerings/strippe ventiler..

Inert tilføres via inertgass rørsystemet. Et hovedrør kan gå fremover dekket med forgreninger til alle tankene. Luft kan leveres via bærbare vifter 18 plassert på tankluker eller via inertanlegget når inerting er ferdig.

Gassblandingen HC/inert (tankatmosfære etter lossing) er ca 30 % tyngre enn inert. Inert er ca 5 % tyngre enn luft, og det er derfor fordelaktig å anvende inertgass, idet denne gassen er lettere enn blanding av for eksempel HC-gass og inertgass. Imidlertid skal det ikke utelates at andre gasser med samme eller tilsvarende egenskaper kan benyttes.

Det er bare de tankene som er aktenfor dropprør som i utgangspunktet skal ventileres via bunnrørsystemet 10 hvis gassfriingen skal gi fort. Hvis alle tankene skulle ventileres via dropprøret 16 må en vente med ventileringen til tankspylingen er ferdig. Gassfriingen vil da ta et døgn lenger tid og en vil få et døgn ekstra off-hire på skipet, og er i utgangspunktet ikke ønskelig, idet typisk dag rate på store tankskip er 50.000 usd. Imidlertid kan det anordnes felles rør for hvert tankpar.

Systemet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan fordelaktig anvendes for tanker som omfatter gassblandingen hydrokarbongass (typisk 10-40 %) og inert etter lossing. Metoden brukes for eksempel for gassfriing før verkstedsopphold.

Deflektorer/diffusorer under innløpene blir brukt for å unngå/redusere miksing.

Det kan være hensiktsmessig å perforere deflektorene for å redusere hastigheten på luftstrømmen ut over kanten på deflektoren. Mer bestemt kan også en eller flere deflektorer i form av for eksempel perforerte defleksjonsplater 22 monteres i de respektive åpninger under der viften er montert, og/eller i innløpet 12 hvor inertgass/luft tilføres. Defleksjonsplaten 22 fungerer slik at luft/inert som blir blåst inn blir fordelt horisontalt rett under innløpet i tanken i stedet for å blåse rett ned. Dette er fordelaktig for å redusere eller unngå miksing av gass i tankene. Slike defleksjonsplater kan gjerne monteres under alle inertinnløp dersom ønskelig. Etter hvert som noen tanker er blitt gassfri kan det bli aktuelt å flytte viftene for å øke kapasiteten der det trengs mest. I tillegg kan også en diffusor være anordnet i tilknytning til nevnte defleksjonsplate 22, hvori diffusoren er perforert, og er innrettet til å redusere hastigheten på gass/luft som strømmer gjennom defleksjonsplaten.

Dersom inertgassen skulle bli for utblandet kan man da produsere ytterligere inert og tilføre denne gassen i de tankene som da inneholder inert. I mellomtiden kan man blåse luft med bærbare vifter i de av tankene som fra før inneholder luft.

Systemet omfatter videre som nevnt styrbord- og babord slopptanker 30, 40, for lagring av vann og oljerester. Nevnte tanker er ikke beskrevet mer detaljert heri, idet de allerede anvendes i dagens systemer og anses som velkjent for en fagperson innen fagfeltet.

Det er fordelaktig at tankene er ferdig spylt når tilførsel av inertgass påbegynner. Imidlertid er ikke dette et absolutt krav, idet dette kan være ulønnsomt tidsmessig for fartøy som ikke har lange nok reisestrekninger til å gjennomføre dette. Et alternativ kan da være at man tilfører inertgass i de tankene som blir spylt, samtidig som man spyler tanker nedstrøms i systemet som ikke har fått tilført inertgass ved det aktuelle tidspunkt. Det skal bemerkes at dagens spylesystemer ikke har leveringskapasitet til å spyle mer enn to tanker om gangen.

De respektive tanker blir ansett som gassfrie når tankenes HC-innhold blir målt til 1 % LEL (dvs. at HC-gass er 1 % av nedre eksplosjonsgrense) eller mindre. Ventilasjonen fortsetter under hele verkstedsoppholdet for å unngå at 1 % LEL overstiges.

Det kan også bemerkes at luft ikke bør tilføres de respektive tanker hvor HC-konsentrasjonen overstiger 2 %. Oksygen og HC-innhold overvåkes kontinuerlig under hele prosessen for å opprettholde sikkerheten.

Babord slopptank vil sannsynligvis inneholde vann og oljerester etter ventilasjons-prosessen. Denne må da som kjent spyles og gassfries ved ankomst på verksted.

Figur 6 viser en modifisering av hovedsugestuss i tankene som ventileres via bunnrørsystemet 10. Denne modifiseringen utføres fortrinnsvis for å unngå at væske blokkerer hovedsugestuss. Hovedsugestussen kuttes slik at det oppnås en bestemt høydeforskjell (for eksempel 10cm) til dreneringssugestuss.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for gassfriing i et system om bord på et fartøy eller annen installasjon, hvor systemet omfatter et antall tilstøtende oljetanker (1, 2, 3, 4, 5, 6) som er forbundet via et nedre bunnrørsystem (10) som løper hovedsakelig horisontalt gjennom en rekke av tanker, og at tankene etter uttømming av olje omfatter gass i gassform, så som hydrokarbongass, idet gass med lavere egenvekt enn den gassen som er tilstede i tanken, tilføres suksessivt gjennom minst et innløp (12) til hver tank i rekken eller rekkene av tanker (1, 2, 3, 4, 5, 6) for suksessivt å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, så som inertgass, fra bunnen av en tank, karakterisert ved: å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass via et vertikalt utluftingsrør (14) som løper fra tilstøtende bunnen av tanken og ut av tanken, suksessivt for et antall tanker som ligger foran eller tilstøtende et dropprør (16) i rekken(e) av tanker, å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass via bunnrørsystemet (10), suksessivt for et antall tanker som ligger aktenfor nevnte dropprør (16) i rekken(e) av tanker, og ut gjennom nevnte dropprør (16), og å repetere prosessen med luft, for hver tank, når nevnte gassblanding har nådd minst en forhåndsbestemt terskelverdi i respektiv tank.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tankene (1, 2, 3, 4, 5, 6) ved oppstart omfatter hydrokarbongass, og at gassen som tilføres omfatter inertgass og/eller luft.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at inertgass tilføres en første tank i rekken(e) av tanker, hvorpå inertgass suksessivt tilføres en neste tank i rekken(e) av tanker, basert på en gitt styringsverdi, og at luft tilføres nevnte første tank ved en gitt terskelverdi av tilstedeværende gassblanding i tanken, hvorpå luft suksessivt tilføres en neste tank i rekken(e) av tanker, basert på nevnte terskelverdi.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved å tilføre luft gjennom innløpet (12) i hver tank når hydrokarbongassinnholdet i tanken er lik eller mindre enn en terskelverdi på 2 %.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2-4, karakterisert ved å tilføre luft helt til hydrokarbongassinnholdet i alle tankene i systemet er lik eller mindre enn en terskelverdi på 1 % av nedre eksplosjonsgrense for hydrokarbongass.

6. System for gassfriing om bord på et fartøy eller annen installasjon, omfattende et antall tilstøtende oljetanker (1, 2, 3, 4, 5, 6) som er forbundet via et nedre bunnrørsystem (10) som løper hovedsakelig horisontalt gjennom en rekke av tanker, hvor tankene etter uttømming av olje omfatter en gass i gassform, så som hydrokarbongass, og hvor hver tank omfatter minst et innløp (12) innrettet til mottak og innførsel av en gass, så som inertgass og/eller luft, med lavere egenvekt enn den gassen som er tilstede i tanken, og minst et utløp for suksessiv ventilering av gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, fra bunnen av en tank, karakterisert ved at et antall tanker (1,2,3,4) som ligger foran eller tilstøtende et dropprør (16) i rekken(e) av tanker, er innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, via et vertikalt utluftingsrør (14) som løper fra tilstøtende bunnen av tanken og ut av tanken, og at et antall tanker (5,6) som ligger aktenfor nevnte dropprør (16) i rekken(e) av tanker, er innrettet til å ventilere ut gassblandingen av tilstedeværende gass og tilført gass, via bunnrørsystemet (10) og ut gjennom nevnte dropprør (16).

7. System i samsvar med krav 6, karakterisert ved at inertgass blir tilført via et overliggende inertgass-rørsystem, og at luft blir tilført via et antall vifter (18), eller via inertgass-rørsystemet når tilførselen av inertgass er ferdig.

8. System i samsvar med krav 6, karakterisert ved at hvert av nevnte vertikale utluftingsrør (14) omfatter minst en ventil i en nedre del og/eller en ventil (20) i en øvre del av utluftingsrøret.

9. System i samsvar med krav 6 eller 8, karakterisert ved at hvert av nevnte vertikale utluftingsrør (14) omfatter en åpning noe under utløpet, hvor åpningen er innrettet til å redusere eller unngå oppdrift i røret (14) når tanken er full.

10. System i samsvar med krav 6-9, karakterisert ved at en deflektor (22) er anordnet i et eller flere av de respektive innløp (12), innrettet til å fordele gass/luft horisontalt rett under innløpet til tanken.

11. System i samsvar med krav 10, karakterisert ved at deflektoren (22) er utformet som en perforert deflektorplate, innrettet til å redusere hastigheten på gjennomstrømmende gass/luft.

12. System i samsvar med krav 10, karakterisert ved at en diffusor er anordnet i tilknytning til nevnte deflektor (22), hvori diffusoren er perforert, innrettet til å redusere hastigheten på gass/luft som strømmer gjennom deflektoren (22).