NO332671B1 - Apparat og fremgangsmater for a sammenfoye ror i et bronnhull - Google Patents

Abstract

Det beskrives en framgangsmåte for å sammenføye rør i et brønnhull og et apparat for utøvelse av framgangsmåten som omfatter: - å kjøre et første rør (315) inn i brønnhullet, hvor en øvre ende av en seksjon av det første røret (315) holdes på plass av et lager (310) på en innkjøringsstreng (305), hvor innkjøringsstrengen (305) har et kutteverktøy (100) og et ekspansjonsverktøy (400) anbrakt derpå og nedenfor lageret (310) og inne i det første røret (315), og ekspansjonsverktøyet (400) anbringes nedenfor kutteverktøyet (100); - å benytte ekspansjonsverktøyet (400) til å ekspandere et parti av det første røret (315) inn i et parti av et andre rør (320) som er fastgjort i brønnhullet, hvorved detføreste røret (315) etter ekspansjonen avstøttes i brønnhullet av inngrep mellom det første røret (315) og det andre røret (320); - å benytte kutteverktøyet (100) til å kutte det første røret (315) ovenfor det partiet av det første røret (315) som har blitt ekspandert i ekspansjonstrinnet; og - å fjerne innkjøringsstrengen (305) og et øvre parti av det første røret (315) fra brønnhullet etter ekspansjonstrinnet og kuttetrinnet.

Description

APPARAT OG FREMGANGSMÅTER FOR A SAMMENFØYE RØR I ET BRØNNHULL

Denne oppfinnelsen angår fremgangsmåter og et apparat for å sammenføye rør i et brønnhull, nærmere bestemt angår denne oppfinnelsen kutting av et rør i et brønnhull ved å bruke dreiende og radiale krefter som virker mot en vegg av røret.

Ved komplettering og drift av en hydrokarbonbrønn, er det ofte nødvendig å atskille et stykke av borerøret fra et annet stykke i et brønnhull. I de fleste tilfeller er det umulig å bringe røret opp til overflaten for en kutteoperasjon, og i alle tilfeller er det mye mer effektivt angående tid og penger å atskille stykkene i brønnhullet. Behovet for å atskille rør i et brønnhull oppstår på forskjellige måter. For eksempel, under boring og komplettering av en oljebrønn, blir rør og nedihullsverktøyer som er montert på disse, rutinemessig ført inn i og fjernet fra brønnhullet. I noen tilfeller setter verktøyer eller rørstrenger seg fast i brønnhullet og fører til en "fiske"-operasjon for å lokalisere og fjerne det fastsatte parti av apparatet. I slike tilfeller er det ofte nødvendig å kutte røret i brønnhullet for å fjerne innkjøringsstrengen og deretter fjerne selve verktøyet ved fresing eller andre midler. I et annet eksempel kjøres et nedihullsverktøy, slik som en pakker, inn i brønnhullet på en innkjøringsrørstreng. Tetningsdelen inkluderer en rørseksjon eller et "enderør" som henger fra bunnen av denne, og det er fordelaktig å fjerne denne seksjon av enderøret i brønnhullet etter at pakkeren er blitt aktivert. I tilfeller hvor overhaling er nødvendig for en brønn hvis produksjonen er redusert eller opphørt, må nedihullsrør rutinemessig fjernes for å kunne erstatte disse med nye eller andre rør eller anordninger. For eksempel kan usementerte brønnforingsrør fjernes fra en brønn for å bruke foringsrøret om igjen, eller for å få det ut av veien i en produk-sjonsbrønn.

I enda et annet eksempel krever plugge- og oppgivelsesfremgangsmåter at rør kuttes

i et brønnhull, slik som et undersjøisk brønnhull, for å forsegle brønnen og tilpasse seg regler og forskrifter forbundet med drift av en offshore oljebrønn. Pga. at det indre av et rør typisk tilveiebringer en bane fri for hindringer, og pga. at det ringformede rom

rundt røret er begrenset, virker tidligere anordninger for nedihulls rørkutting typisk fra innsiden av røret, og kutter rørveggen fra innsiden mot utsiden.

Et eksempel på et kjent apparat som er innrettet for å kutte et rør på denne måten, innbefatter en kutter som kjøres inn i røret på en innkjøringsstreng. Når verktøyet

rekker frem til et forutbestemt område av brønnhullet hvor røret skal kuttes, aktiveres kuttedeler i kutteverktøyet hydraulisk og svinger utover fra et dreiepunkt på verktøy-kroppen. Når kuttedelene aktiveres, dreies innkjøringsstrengen med verktøyet derun-der, og røret deromkring kuttes på grunn av kuttedelenes dreining. Det foregående apparat har noen ulemper. For eksempel er knivene konstruert for å svinges utover fra et dreiepunkt på kutteverktøyets kropp, og i enkelte tilfeller kan knivene bli fastklemt mellom kutteverktøyet og innsiden av røret som skal kuttes. I andre tilfeller kan kuttedelene bli fastklemt på en måte som hindrer dem i å trekkes tilbake så snart kut-teoperasjonen er fullført. I enda andre tilfeller kan de svingende kuttedelene bli fastklemt med den nedre parti av røret etter at det er blitt atskilt fra dets øvre parti. I tillegg skaper denne type kutter spon som er vanskelige å fjerne, og som deretter skaper problemer for andre nedihullsverktøyer.

Et ytterligere problem forbundet med konvensjonelle nedihulls kutteverktøyer inkluderer omkostninger og tidsforbruk forbundet med transport av en innkjøringsrørstreng til en brønn hvor et nedihullsrør skal kuttes. Innkjøringsstrenger for kutteverktøyer er kostbare, må være lange nok til å rekke frem til den seksjon med nedihullsrør som skal kuttes, og fordrer en type rigg for å transportere, bære vekten av og dreie kutte-verktøyet i brønnhullet. Pga. at de oljebrønner som trenger slike tjenester ofte er fjernt beliggende, er det dyrt og tidkrevende å transportere denne utstyrmengde til en fjern lokalisering. Mens kveilrør er blitt brukt som innkjøringsstreng for nedihullskuttere, foreligger det fremdeles et behov for å transportere den omfangsrike spole med kveilrør til brønnstedet før kuttingen utføres.

Andre konvensjonelle fremgangsmåter og apparater for å kutte rør i et brønnhull er avhengige av kabel for å transportere kutteverktøyet inn i brønnhullet. I disse tilfelle-ne utføres imidlertid den aktuelle atskillelse av nedihullsrørene ved hjelp av eksplosiver eller kjemikalier, og ikke ved hjelp av en roterende kuttedel. Selv om bruk av kabel i disse fremgangsmåter unngår tap av tid og omkostninger forbundet med inn-kjøringsrørstrenger eller kveilrør, er kjemikalier og eksplosiver farlige, vanskelige å transportere, og virkningen av deres bruk i et nedihullsmiljø er alltid usikker.

Det foreligger derfor et behov for en fremgangsmåte og et apparat for å atskille nedi-hullsrør som er mer effektiv og pålitelig enn konvensjonelle nedihullskuttere. Det fore ligger ennå et ytterligere behov for en effektiv fremgangsmåte og et apparat for å atskille nedihullsrør som ikke er avhengig av en innkjøringsrørstreng eller kveilrør for å transportere kuttedelen inn i brønnhullet. Det forligger ennå et ytterligere behov for en fremgangsmåte og et apparat for å atskille nedihullsrør som ikke er avhengig av eksplosiver eller kjemikalier. Det forligger ennå et ytterligere behov for fremgangsmåter og et apparat for å sammenføye ett første rør med et andre rør nede i brønnhullet, hvor sammenføyningen sikrer en sterk forbindelse mellom disse.

US 1,739,932 beskriver kutteverktøy for foringsrør som benytter luft og vann til å drive et stempel og et kileformet parti aksialt nedover gjennom verktøyet, som deretter skyver kutteelementer radielt utover slik at disse går i inngrep med og kutter forings-røret.

US 2,214,226 beskriver en fremgangsmåte og et apparat for boring av brønner og produksjonsbrønner, hvor eksplosjonsmidler benyttes for å ekspandere et foringsrør. Deretter følger en separat kutteoperasjon for å fjerne deler av foringsrøret.

US 5,787,984 beskriver en fremgangsmåte og en innretning for foring av en brønn med et kompositt fiberelement som innledningsvis er sammenbrettet, men som bret-tes radielt ut ved å påføre et internt trykk. Separate kuttemidler benyttes deretter for å frakople det utbrettede fiberelementets nedre tettemidler.

Ytterligere apparater og fremgangsmåter ifølge kjent teknikk finnes beskrevet i

EP 0493645 og US 5,109,924.

Ifølge et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en framgangsmåte for å sammenføye rør i et brønnhull, hvor fremgangsmåten omfatter: - å kjøre et første rør inn i brønnhullet, hvor en øvre ende av en seksjon av det første røret holdes på plass av et lager på en innkjøringsstreng, hvor innkjøringsstrengen har et kutteverktøy og et ekspansjonsverktøy anbrakt derpå og nedenfor lageret og inne i det første røret, og ekspansjonsverktøyet anbringes nedenfor kutteverktøyet; - å benytte ekspansjonsverktøyet til å ekspandere et parti av det første røret inn i et parti av et andre rør som er fastgjort i brønnhullet, hvorved det føreste røret etter ekspansjonen avstøttes i brønnhullet av inngrep mellom det første røret og det andre røret; - å benytte kutteverktøyet til å kutte det første røret ovenfor det partiet av det første røret som har blitt ekspandert i ekspansjonstrinnet; og - å fjerne innkjøringsstrengen og et øvre parti av det første røret fra brønnhullet etter ekspansjonstrinnet og kuttetrinnet.

Framgangmåten kan ytterligere innbefatte trinnet å ekspandere et gjenværende parti av et nedre parti av det første røret etter at det første røret er kuttet.

Det første røret og det andre røret kan innledningsvis bli sammenføyd i ekspansjonstrinnet kun på bestemte lokale steder og ikke periferisk, slik at det forblir en fluidbane mellom det første røret og det andre røret.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et apparat for å sammenføye et første rør med et andre rør i et brønnhull, hvor apparatet omfatter: - en innkjøringsstreng som kan anbringes i brønnhullet, hvor innkjøringsstrengen har et lager for å avstøtte en øvre ende av en seksjon av det første røret; - et hydraulisk aktiverbart og radielt utvidbart kutteverktøy anbrakt på innkjørings-strengen, hvor kutteverktøyet er konfigurert for å kunne kutte det omkringliggende første røret på tvers til et øvre parti og et nedre parti; og - et hydraulisk aktiverbart og radielt utvidbart ekspansjonsverktøy anbrakt på innkjø-ringsstrengen nedenfor kutteverktøyet, hvor ekspansjonsverktøyet er konfigurert til å ekspandere det omkringliggende første røret.

Lageret kan videre tillater dreining av innkjøringsstrengen i forhold til det første røret.

Det kan være at kutteverktøyet er et roterbart kutteverktøy som har en kropp med minst én åpning tildannet i en vegg deri og minst én kuttesammenstilling anbrakt i kroppen, hvor kuttesammenstillingen innbefatter minst én hydraulisk aktiverbar og radielt utvidbar kutteinnretning som er innrettet til å komme i kontakt med den indre vegg av det omkringliggende første røret, og hvor ekspansjonsverktøyet har en kropp med minst én åpning tildannet i en vegg deri og minst én valsesammenstilling anbrakt i kroppen, hvor valsesammenstillingen innbefatter minst én hydraulisk aktiverbar og radialt utvidbar valse som er innrettet til å komme i kontakt med den indre vegg av det omkringliggende forlengingsrøret, og som gjennom radialkraft og dreiebevegelse er innrettet til å kutte det første røret.

Det første røret kan være et forlengingsrør og det andre røret kan være et foringsrør som er festet i brønnhullet

En utførelse av den foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og et apparat for å kutte rør i et borehull. Ved ett aspekt av oppfinnelsen er et kutteverktøy, som har radialt anbrakte rulleelementkuttere, innrettet for innføring i et borehull til en forutbestemt dybde, hvor et rør omkring kutteverktøyet vil bli kuttet i et øvre og et nedre parti. Kutteverktøyet er konstruert og innrettet til å kunne dreies, mens de aktiverte kuttere utøver en kraft på den indre vegg av røret, hvorved røret omkring kutterne kuttes av. I en utførelse kjøres apparatet inn i brønnen på en kabel som kan bære vekten av apparatet, mens elektrisk kraft tilføres minst én nedihullsmotor som driver minst én hydraulisk pumpe. Den hydrauliske pumpe driver en kilesammenstilling for å feste nedihullsapparatet i brønnhullet før kutteverktøyet settes i drift. Deretter driver pumpen en nedihullsmotor som dreier kutteverktøyet mens kutterne er aktivert.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kjøres kutteverktøyet inn i brønnhullet på en inn-kjøringsrørstreng. Fluid kraft til kutteren leveres fra overflaten av brønnen, og dreining av verktøyet leveres fra overflaten gjennom rørstrengen. I en annen utførelse kjøres kutteverktøyet inn i brønnhullet på kveilrør som kan trykksettes for å levere de nød-vendige krefter for å aktivere kuttedelene og en nedihullsmotor som fremskaffer dreining av kutteverktøyet.

I en annen utførelse av oppfinnelsen innbefatter apparatet et kutteverktøy som har hydraulisk aktiverte deler, en fluidfylt og trykkompenserende hus, en momentanker-seksjon med hydraulisk opererte kiler, en børsteløs likestrømsmotor med strømtilfør-sel fra overflaten, og en reduksjonsgirkasse for å avtrappe motorhastigheten og å øke dreiemomentet til kutteverktøyet, så vel som én eller flere hydrauliske pumper for å fremskaffe aktiveringstrykk for kilene og kutteverktøyet. Ved drift aktiveres ankeret før rulleelementkutterne, slik at verktøyet kan forankre seg selv mot innsiden av røret som skal kuttes før dreining av kutteverktøyet. Hydraulisk fluid for å drive apparatet leveres fra et trykkompensert reservoar. Etter hvert som olje pumpes inn i de aktiverte partier av apparatet, beveger kompensasjonsstempelet seg nedover for å ta opp volumet med brukt olje.

Ved enda en annen utførelse av oppfinnelsen brukes både et ekspansjonsverktøy og et kutteverktøy for å feste en rørstreng i et brønnhull. I denne utførelse kjøres et for-lengingsrør inn i brønnhullet og avstøttes av et lager på en innkjøringsstreng. Et kut-teverktøy er anbrakt på innkjøringsstrengen, på innsiden av et øvre parti av et for-lengingsrør, og under dette er et ekspansjonsverktøy anbrakt. Når apparatet rekker frem til et forutbestemt sted i brønnhullet, aktiveres ekspansjonsverktøyet hydraulisk, og forlengingsrørpartiet deromkring ekspanderes inntil kontakt med et foringsrør omkring dette. Deretter, når vekten av forlengingsrøret er overført fra innkjøringsstreng-en til den nylig dannede sammenføyning mellom forlengingsrøret og foringsrøret, deaktiveres ekspansjonsverktøyet, hvorpå kutteren anbrakt over dette på innkjøringsstrengen aktiveres. Ved hjelp av aksiale krefter og dreiekrefter skiller kutteren forlengingsrøret i et øvre og et nedre parti. Deretter deaktiveres kutteren, og det nedenforliggende ekspansjonsverktøy reaktiveres. Ekspansjonsverktøyet ekspan-derer det parti av forlengingsrøret som forblir over dette, og deaktiveres deretter. Etter at separasjons- og ekspansjonsoperasjonene er fullført, fjernes innkjøringsstreng-en, innbefattende kutteren og ekspansjonsverktøyet, fra brønnhullet, hvorved forlengingsrøret i brønnhullet etterlates med en sammenføyning mellom forlengingsrø-ret og det omkringliggende foringsrør, idet sammenføyningen er tilstrekkelig til å feste forlengingsrøret i brønnhullet.

I enda en annen utførelse tilveiebringer oppfinnelsen et apparat og fremgangsmåter for å sammenføye rør i et brønnhull som tilveiebringer en forbindelse mellom disse med økt styrke som letter ekspansjonen av ett rør i et annet rør.

For at de ovennevnte trekk, fordeler og formål med den foreliggende oppfinnelse skal oppnås og forstås i detalj, forelegges en mer detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, som er sammenfattet ovenfor, med referanse til dens utførelser, som er illustrert i de vedføyde tegninger.

Det må imidlertid bemerkes at de vedføyde tegninger bare illustrerer typiske utførel-ser av denne oppfinnelse og må derfor ikke betraktes som begrensninger av dens om-fang, for oppfinnelsen kan tillate andre like effektive utførelser. Tegningene viser føl-gende: Figur 1 er et perspektivriss av kutteverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et gjennomskåret, perspektivisk enderiss av dette; Figur 3 er en splittegning av kutteverktøyet; Figur 4 er et tverrsnitt av kutteverktøyet når dette er anbrakt i et brønnhull ved enden av en innkjøringsstreng, og når dette er omgitt av et rør; Figur 5 er et tverrsnitt av apparatet ifølge figur 4, hvor kutterne er aktivert mot innerveggen av det omkringliggende rør; Figur 6 viser et snitt av en brønn, delvis i tverrsnitt, som illustrerer et kutteverk-tøy og en borevaeskemotor anbrakt på et kveilrør; Figur 7 er et tverrsnitt av et brønnhull som illustrerer et kutteverktøy, en borevaeskemotor og en traktor anbrakt på et kveilrør; Figur 8 er et tverrsnitt av et apparat som innbefatter et kutteverktøy, en mo-tor/pumpe og en kilesammenstilling anbrakt på en kabel; Figur 9 er et tverrsnitt av apparatet ifølge figur 6, hvor kutteverktøyet og kilesammenstillingen er aktivert mot den indre vegg av det omkringliggende rør; Figur 10 er et tverrsnitt av et forlengingsrørhengerapparat som innbefatter et for-lengingsrørparti, en innkjøringsstreng med et kuttingsverktøy, og et eks-pansjonsverktøy anbrakt på dette; Figur 11 er en splittegning av ekspansjonsanordningen; Figur 12 er et tverrsnitt av forlengingsrørhengerapparatet ifølge figur 8 som illustrerer en forlengingsrørseksjon som av ekspansjonsverktøyet er blitt ekspandert ut til det omkringliggende foringsrør; Figur 13 er et tverrsnitt av forlengingsrørhengerapparatet med kutteverktøyet aktivert for å skille det omkringliggende forlengingsrør i et øvre og et nedre parti; Figur 14 er et tverrsnitt av forlengingsrørhengerapparatet med et ytterligere parti av forlengingsrøret ekspandert av ekspansjonsverktøyet; Figur 15 er et perspektivriss av et rør for ekspansjon inn i, og forbindelse med, et annet rør; Figur 16 viser røret ifølge figur 15 delvis ekspandert inntil kontakt med et ytre rør; Figur 17 viser røret ifølge figur 16 fullt ekspandert ut til det ytre røret med en pak-ning mellom disse; Figur 18 viser en alternativ utførelse av et rør som skal ekspanderes ut til, og for-bindes med, et annet rør; Figur 19 er et tverrsnitt av røret ifølge figur 18 med et parti av røret ekspandert ut til et omkringliggende rør med større diameter, hvor figuren illustrerer en fluidstrømningsbane gjennom et ringromsområde; og Figur 20 er et tverrsnitt av røret ifølge figur 18, hvor dette er fullstendig ekspandert ut til det omkringliggende rør med større diameter. Figurene 1 og 2 er perspektivriss av et kutteverktøy 100 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er en splittegning av denne. Verktøyet 100 har en kropp 102 som er hul og generelt rørformet med vanlige skrugjengede endekoplinger 104 og 106 for tilkobling til andre komponenter (ikke vist) i nedihullssammenstillinger. Endekoplingene 104 og 106 har redusert diameter (sammenlignet med den utvendige diameter av en langsgående, sentral kroppsdel 108 av verktøyet 100) som, sammen med tre langsgående riller 110 på den sentrale kroppsdel 108, tillater fluidpassering mellom utsiden av verktøyet 100 og innsiden av et omkringliggende rør (ikke vist). Den sentrale kroppsdel 108 har tre anleggsflater 112 definert mellom de tre riller 110, hvorav hver anleggsflatell2 er utformet med hver sin fordypning 114 for å holde hver sin valse 116. Hver av fordypningene 114 har parallelle sider og strekker seg radialt fra en radialt perforert kjerne 115 av verktøyet 100 til det ytre av den respektive anleggsflate 112. Hver av de innbyrdes identiske valser 116 er tilnærmet sylindrisk med litt tønneform og med en enkelt kutter 105 formet derpå. Hver av valsene 116 monteres ved hjelp av et lager 118 (figur 3) i hver ende av de respektive valser for dreining omkring hver sin dreieakse som er parallell med verktøyet 100 sin lengdeakse og radialt forskjøvet derifra i 120 graders innbyrdes periferiske inndelinger omkring den sentrale kropp 108. Lagrene 118 er utformet som integrerte endedeler av radialt glidbare stempler 120, hvor et stempel 120 er bevegelig forseglet inne i hver radialt ragende fordypning 114. Den indre ende av hvert stempel 120 (figur 2) utsettes for fluidtrykket i den hule kjerne av verktøyet 100 via de radiale perforeringer i den rørformede kjerne 115.

Ved passende trykksetting av kjernen 115 i verktøyet 100, kan stemplene 120 drives radialt utover med en styrbar kraft som er proporsjonal med trykksettingen, og derved kan valsene 116 og kutterne 105 presses mot den indre vegg av et rør slik som beskrevet nedenfor. Omvendt, når trykksettingen i kjernen 115 av verktøyet 100 reduseres til under det aktuelle omgivelsestrykk umiddelbart utenfor verktøyet 100, til-lates stemplene 120 (sammen med de stempel monterte valser 116) å trekke seg radialt tilbake og inn i sine respektive fordypninger 114.

Figur 4 er et tverrsnitt av kutteverktøyet 100 montert på enden av en rørformet inn-kjøringsstreng 101 inni et rør 150. I den viste utførelse er røret 150 et parti av et for-lengingsrør som har som funksjon å f6re et borehull. Det må imidlertid forstås at kutteverktøyet 100 kan brukes til å skjære av alle slags rør i et brønnhull, og oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk når et rør forer en brønns borehull. Innkjørings-strengen 101 festes til en første endekopling 106 av kutteverktøyet 100, og verktøyet plasseres i en forutbestemt stilling inni røret 150. Med kutteverktøyet 100 plassert i røret 150, tilføres et forutbestemt fluidtrykk gjennom innkjøringsstrengen 101. Trykket er tilstrekkelig stort til å tvinge stemplene 120 og valsene 116 med sine kuttere 105 mot innsiden av røret. Når tilstrekkelig kraft er tilført, dreies innkjøringsstrengen 101 og kuttanordningen 100 i røret, slik at det dannes et stadig dypere spor rundt innsiden av røret 150. Figur 5 er et tverrsnitt av apparatet ifølge figur 4, hvor valsene 116 med sine respektive kuttere 105 er aktivert mot den indre overflate av røret 150. Med tilstrekkelig trykk og dreining skilles røret i et øvre parti 150a og et nedre parti 150b. Deretter, og når trykket reduseres, trekkes valsene 116 tilbake, og innkjørings-strengen 101 og kutteverktøyet 100 kan fjernes fra brønnhullet. Figur 6 illustrerer en alternativ utførelse av oppfinnelsen som innbefatter et kutteverk-tøy 100 anbrakt i et brønnhull 160 på en innkjøringsstreng 165 av kveilrør. En borevæskemotor 170 er plassert mellom den nedre ende av kveilrøret 165 og kutteverk-tøyet 100 og fremskaffer dreiekraft til kutteverktøyet 100. I denne utførelse tilveiebringes trykksatt fluid som er tilstrekkelig stort til å aktivere valsene 116 med sine kuttere 105, til kveilrørstrengen 165. Borevæskemotoren 170 drives også av fluid i kveilrørstrengen 165, og en utgående aksling fra borevæskemotoren er tilkoplet en inngående aksling i kutteverktøyet 100 for å fremskaffe dreining til kutteverktøyet 100. Figur 6 viser også en kveilrørspole 166 som leverer rør som kjøres inn i brønn-hullet 160 gjennom en vanlig brønnhodesammenstilling 168. Ved benyttelse av egne-de trykkbestandige anordninger kan kutteverktøyet 100 også brukes i en aktiv brønn. Figur 7 er et tverrsnitt som illustrerer et kutteverktøy 100 anbrakt på et kveilrør 165 i et brønnhull 160, hvor en borevæskemotor 170 og en traktor 175 er anbrakt på dets overside. Som i utførelsen ifølge figur 6, mottar kutteverktøyet 100 trykksatt fluid for aktivering fra den ovenforliggende kveilrørstreng. Borevæskemotoren 170 fremskaffer dreiekraft til kutteren. I tillegg fremskaffer traktoren 175 aksial bevegelse som er nødvendig for å bevege kutteverktøyet i brønnhullet. Traktoren er spesielt nyttig når tyngdekraften alene ikke bevirker tilstrekkelig bevegelse av kutteverktøyet 100 i brønnhullet 160. Aksial bevegelse kan være nødvendig for å plassere kutteverktøyet 100 på riktig sted i et ikke-vertikalt brønnhull, slik som i et horisontalt brønnhull. I

likhet med kutteverktøyet innbefatter traktoren 175 et antall radialt aktiverbare valser 176 som strekker seg utover for kontakt med den indre vegg av det omkringliggende rør 150. Det spiralformede arrangement av valser 176 på traktoren 175 sin kropp 177 tvinger traktoren i aksial retning når dreiekraft tilføres traktorkroppen 177.

Figur 8 er et tverrsnitt av et apparat 200 som innbefatter kutteverktøyet 100 som er anbrakt i et rør 150 på en kabel 205. Ved bruk kjøres apparatet 200 inn i et brønnhull på kabelen som strekker seg ned fra overflaten av brønnen (ikke vist). Kabelen 205 tjener til å holde vekten av apparatet 200 og også å tilveiebringe elektrisk kraft til komponenter i apparatet. Apparatet 200 er konstruert for å senkes til en forutbestemt dybde i et brønnhull hvor et omkringliggende rør 150 skal atskilles. Innbefattet i apparatet 200 er et hus 210 som har et fluidreservoar 215 med et trykkompenserende stempel (ikke vist), en hydraulisk aktivert kilesammenstilling 220 og et kutteverktøy 100 anbrakt nedenfor huset 210. Det trykkompenserende stempel tillater at fluidet i reservoaret 215 å ekspandere og å trekke seg sammen ved forandringer i trykket og isolerer fluidet i reservoaret fra omkringliggende brønnhullsfluider. Mellom kilesammenstillingen 220 og kutteverktøyet 100 er det anbrakt en børsteløs likestrømsmotor 225 som gir kraft til to hydrauliske stempelpumper 230, 235, og som fremskaffer dreiebevegelse til kutteverktøyet 100. Hver pumpe er i fluidforbindelse med reservoaret 215. Den øvre pumpe 230 er konstruert og innrettet for å fremskaffe trykksatt fluid til kilesammenstillingen 220 for å få kiler til å bevege seg utover og komme i kontakt med det omkringliggende rør 150. Den nedre pumpe 235 er konstruert og innrettet for å fremskaffe trykksatt fluid til kutteverktøyet 100 for å aktivere valsene 116 og kutterne 105 og å tvinge disse i kontakt med det omkringliggende rør 150. En girkasse 240 er fortrinnsvis anbrakt mellom motorens utgående aksling og kutte-verktøyets dreieaksling. Girkassen 240 har til hensikt å fremskaffe økt moment til kut-teverktøyet 100. Pumpene 230 og 235 er fortrinnsvis av en type med aksialstempel og skvalpeplate, hvor pumpen har aksialmonterte stempler som er anbrakt langsmed

skvalpeplaten. Pumpene er konstruert for alternativ aktivering av stemplene med den roterende skvalpeplate, hvorved fluidtrykk fremskaffes til komponentene. Begge pumper 230, 235 kan imidlertid være av en type med enkel stempelpumpe, med gir-rotor eller med sylindrisk tannhjul. Den øvre pumpe, som er anbrakt overliggende motoren 225, kjøres fortrinnsvis med større hastighet enn for den nedre pumpe, hvilket sikrer at kilesammenstillingen 220 vil bli aktivert og vil holde apparatet 200 i en fast posisjon i forhold til røret 150 før kutterne 105 kommer i kontakt med den indre vegg av røret. Apparatet 200 vil derved forankre seg mot innsiden av røret 150, hvilket muliggjør dreiebevegelse av det nedenforliggende kutteverktøy 100.

Hydraulisk fluid for å drive både den øvre pumpe 230 og den nedre pumpe 235 tilveiebringes fra det trykkompenserte reservoar 215. Etter hvert som fluid pumpes inn bak et par med kiler 245a og 245b som er anbrakt på kilesammenstillingen 220, vil kompensasjonsstempelet bevege seg for å ta opp fluidvolumet etter hvert som fluidet benyttes. På samme måte drives valsene 116 i kutteverktøyet 100 av trykksatt fluid fra reservoaret 215.

Kilene 245a, 245b og de radialt forskyvbare stempler 120 som huser valsene 116 og kutterne 105, har fortrinnsvis returfjaerer installert bak seg, hvor disse vil drive kilene 245a, 245b og stemplene 120 tilbake til en lukket stilling når kraften slås av og pumpene 230, 235 har sluttet å virke. Gjenværende trykk i systemet utlignes gjennom en kontrollåpning eller ventiler i tilførselsledningen (ikke vist) til kilene 245a, 245b i kilesammenstillingen 220 og stemplene 120 i kutteverktøyet 100. Ventilene eller kontroll-åpningene settes fortrinnsvis slik at de kvitter seg med olje ved en mye mindre rate enn den som pumpen leverer. På denne måte kan apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse kjøres inn i et brønnhull til en forutbestemt posisjon og deretter drives ved ganske enkelt å tilføre kraft fra overflaten via kabelen 205 for å feste apparatet 200 i brønnhullet og kutte røret. Etter at røret 150 er blitt kuttet, og kraften til motoren 225 er fjernet, vil kilene 246a, 246b og kutterne 105 til slutt bli deaktivert, slik at kilene 246a, 246b og kutterne 105 trekker seg tilbake i sine respektive hus, hvorved apparatet 200 kan fjernes fra brønnhullet.

Figur 9 er et tverrsnitt av apparatet 200 ifølge figur 9, hvor kilesammenstillingen 220 er aktivert, og hvor kutteverktøyet 200 har sine kutteflater 105 i kontakt med den indre vegg av røret 150. Ved drift kjøres apparatet 200 inn i brønnhullet på en kabel 205. Når apparatet rekker frem til et forutbestemt sted i brønnhullet eller i et rør deri som skal kuttes, tilføres kraft til den børsteløse likestrømsmotor 225 gjennom kabelen 205. Den øvre pumpe 230, som går med større hastighet enn den nedre pumpe 235, driver kilesammenstillingen 220 og bevirker at kilene 246a, 246b aktiveres og griper fast i den indre overflate av røret 150. Deretter bevirker den nedre hydrauliske pumpe 235 at kutterne 105 presses mot røret 150 i det punkt hvor røret skal kuttes, og kut-teverktøyet 100 begynner å dreie. Gjennom dreining av kutteverktøyet 100 samt radialt trykk av kutterne 105 mot den indre vegg av røret 150, kan røret kuttes helt eller delvis, og et øvre parti 150a av røret kan skilles fra et nedre parti 150b av dette. Når operasjonen er fullført, avstenges kraften frem til apparatet 200, og ved hjelp av et

fjærspenningsmiddel trekker kutterne 105 seg tilbake i kroppen til kutteverktøyet 100, og kilene 246a, 246b trekker seg inn i huset i kilesammenstillingen 220. Deretter kan apparatet 200 fjernes fra brønnhullet. I en alternativ utførelse kan kilesammenstillingen 220 innrettes til å forbli aktivert, hvorved det øvre parti 150a av det avskårne rør tas med ut av brønnen sammen med apparatet 200.

Figur 10 er et tverrsnitt av en annen utførelse av oppfinnelsen. I denne utførelse tilveiebringes et apparat 300 for å sammenføye nedihullsrør og deretter kutte av et rør ovenfor sammenføyningen. Apparatet 300 er spesielt nyttig til å feste eller henge et rør i et brønnhull og benytter et mindre ringromsareal enn det som er vanlig for slike operasjoner. Apparatet 300 innbefatter et innkjøringsrør 305 som har et kutteverktøy 100 og et ekspansjonsverktøy 400 anordnet dertil.

Figur 11 er en splittegning av ekspansjonsverktøyet. I likhet med kutteverktøyet 100 har ekspansjonsverktøyet 400 en hul og generelt rørformet kropp 402 med koplinger 404 og 406 for å sammenkopling med andre komponenter (ikke vist) i en nedihulls-sammenstilling. Endekoplingene 404 og 406 har redusert diameter (sammenlignet med den utvendige diameter til den langsgående sentrale kropp 402 av verktøyet 400), og sammen med tre langsgående riller 410 på kroppen 402, tillater den fluid-passasje mellom verktøyet 400 sin utside og innsiden av et omkringliggende rør (ikke vist). Kroppen 402 har tre anleggsflater 412 definert mellom de tre riller 410, hvorav hver anleggsflate412 er utformet med hver sin fordypning 414 for å holde hver sin valse 416. Hver av fordypningene 414 har parallelle sider og strekker seg radialt fra en radialt perforert rørformet kjerne 415 i verktøyet 400 til det ytre av hver anleggsflate 412. Hver av de innbyrdes identiske valser 416 er tilnærmet sylindrisk med litt tønneform. Hver av valsene 416 er montert ved hjelp av et lager 418 ved hver ende av de respektive valser for dreining omkring hver sin dreieakse som er parallell med lengdeaksen til verktøyet 400 og radialt forskjøvet derifra i 120 graders innbyrdes periferiske inndelinger omkring den sentrale kropp 408. Lagrene 418 er utformet som integrerte endedeler av radialt glidbare stempler 420, hvor et stempel 420 er bevegelig forseglet inne i hver radialt ragende fordypning 414. Den indre ende av hvert stempel 420 utsettes for fluidtrykket i den hule kjerne av verktøyet 400 via de radiale perforeringer i den rørformede kjerne 415 (figur 11).

Med henvisning igjen til figur 10 er også et forlengingsrørparti 315 anbrakt på innkjø-ringsstrengen og holdt på plass av et lager 310, idet dette parti senkes ned i et brønnhull sammen med apparatet 300 for deres installasjon deri. I utførelsen vist i figur 10 bærer lageret 310 vekten av forlengingsrørpartiet 315 og tillater dreining av innkjøringsstrengen uavhengig av forlengingsrørpartiet 315. Forlengingsrøret 315 be-står av et rør som har et første parti 315a med større diameter, og som huser kutte-verktøyet 100 og ekspansjonsverktøyet 400, og nedenfor dette et rør med en andre og mindre diameter 315b. Én anvendelse av apparatet 300 er til å feste forlengingsrø-ret 315 i et eksisterende foringsrør 320 ved å ekspandere forlengingsrøret inntil det blir kontakt med foringsrøret, hvoretter forlengingsrøret kuttes av på et sted over den nylig dannede forbindelse mellom forlengingsrøret 315 og foringsrøret 320.

Figur 12 er et tverrsnitt av apparatet 300, hvor figuren illustrerer et parti av røret 315a med større diameter som er blitt ekspandert ut til foringsrøret 320 ved hjelp av ekspansjonsverktøyet 400. Som det kan sees av figuren, er ekspansjonsverktøyet 400 blitt aktivert og, via radialt trykk og aksial bevegelse, har utvidet et bestemt parti av det omkringliggende rør 315a straks røret 315 er blitt ekspandert ut til foringsrøret 320. Vekten av forlengingsrøret 315 bæres av det omkringliggende foringsrør 320, og innkjøringsstrengen 305 med ekspansjonsverktøyet 400 og kutteverktøyet 105 kan bevege seg uavhengig aksialt i brønnhullet. Innledningsvis er forlengingsrøret 315 og foringsrøret 320 fortrinnsvis sammenføyd kun på bestemte lokale steder og ikke periferisk. Følgelig forblir det en fluidbane mellom forlengingsrøret og foringsrøret, og eventuell sement som skal sirkuleres i ringrommet mellom foringsrøret 320 og den ytre diameter av forlengingsrøret 315, kan føres inn i brønnhullet 330.

Figur 13 er et tverrsnitt av apparatet 300, hvor kutteverktøyet 100 er aktivert, idet dette er anbrakt på innkjøringsstrengen 305 overliggende ekspansjonsverktøyet 400 og overliggende det parti av forlengingsrøret som er blitt ekspandert, slik at kutterne 105, ved hjelp av dreie- og radialkraft, skiller forlengingsrøret i et øvre parti og et nedre parti. Dette trinnet utføres vanligvis før eventuell sirkulert sement har stivnet i ringromsområdet mellom forlengingsrøret 315 og foringsrøret 320. Figur 14 viser til slutt apparatet 300 ifølge den foreliggende oppfinnelse i et brønnhull etter at forleng-ingsrøret 315 er blitt delvis ekspandert, avkuttet og atskilt i et øvre parti og et nedre parti,, og etter at det øvre parti av det ekspanderte forlengingsrør 315 er blitt "valset ut" for å gi det nye forlengingsrør, samt forbindelsen mellom forlengingsrøret og foringsrøret, en ensartet kvalitet. Ved avslutning av dette trinn deaktiveres kutteren 100 og ekspansjonsanordningen 400, og stempeloverflatene derpå trekkes tilbake i de respektive kropper. Deretter heves innkjøringsstrengen for å anbringe lageret 310 i kontakt med en skulderdel ved forlengingsrøret 315 sin topp. Deretter kan apparatet 300 fjernes fra brønnhullet sammen med innkjøringsstrengen 305, hvorved forleng-ingsrøret etterlates installert i brønnhullets foringsrør.

Som det foregående demonstrerer, tilveiebringer denne oppfinnelse en lettvint og effektiv måte å atskille rør i et brønnhull uten å bruke en stiv innkjøringsstreng. Alternativt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å sette en rørstreng i et brønn-hull, hvor fremgangsmåte sparer innkjøringsrunder i brønnhullet. Også tilveiebrakt er et plassbesparende middel for å sette en rørstreng i et brønnhull ved å ekspandere en første rørseksjon ut til en større seksjon av et omkringliggende rør.

Som det foregående har vist, er det mulig å danne en mekanisk forbindelse mellom to rør ved å ekspandere det minste rør ut til den indre overflate av det største rør og å stole på at friksjonen mellom disse fester rørene til hverandre. På denne måte kan en mindre rørstreng henges fra en større rørstreng i et brønnhull. I noen tilfeller er det nødvendig for røret med mindre diameter å ha en relativt stor veggtykkelse i forbindelsesområdet for å fremskaffe ekstra styrke i forbindelsen, noe som kan være nød-vendig for å bære vekten av en nedenforliggende rørstreng som kan ha en lengde på over 1000 fot eller 310 m. I slike tilfeller kan ekspansjon av røret gjøres utilfredsstil-lende av rørveggens overdrevne tykkelse. Tester har eksempelvis vist at ettersom rørveggens tykkelse øker, kan den ytre røroverflate anta en strekkspenning når den indre overflate utsettes for en radial kompresjonskraft som er nødvendig for ekspansjonen. Når ekspansjonsverktøyet ifølge denne oppfinnelse anvendes for å tilføre en utadrettet radialkraft på den indre vegg av et tilhørende tykt rør, setter ekspansjons-verktøyet med sine aktiverte valser den indre røroverflate i kompresjon. Mens veggens indre overflate er i kompresjon, vil kompresjonskraften i veggen nærme seg en nullverdi, for deretter å gå over til en strekkspenning på veggens ytre overflate. På grunn av strekkspenningen kan de radiale krefter som tilføres på rørets indre vegg, være utilstrekkelige til å ekspandere den ytre vegg utover dens elastiske grenser.

For å lette ekspansjonen av rør, spesielt slike som behøver en relativt tykk vegg i området som skal ekspanderes, dannes utforminger på den ytre overflate av røret som er vist på figur 15. Figur 15 er et perspektivriss av et rør 500 utstyrt med gjenger ved en første ende for å kunne monteres ved en øvre ende av en rørstreng (ikke vist). Røret innbefatter stort sett langsgående utforminger 502 på en ytre overflate av dette. Utformingene har den virkning at de øker veggtykkelsen av røret 500 i det område av røret som skal ekspanderes inntil kontakt med et ytre rør. Denne selektive økning av veggtykkelse reduserer strekkreftene som er utviklet på den ytre røroverflate av rør-veggen og gjør det lettere å ekspandere røret med mindre diameter ut til røret med større diameter. I det i figur 15 viste eksempel er utformingene 502 og de derimellom anbrakte spor 504 på den ytre overflate av røret 500, ikke fullstendig langsgående men er spiralformede i deres plassering langs rørveggen. Utformingene og sporenes spiralform letter fluidstrømningen, slik som sement, og letter også ekspansjonen av rørveggen når den påvirkes av ekspansjonsverktøyet. I tillegg er den ytre overflate av utformingene 502 tildannet med kiletenner 506, som er spesielt utformet for å danne kontakt med den indre overflate av et omkringliggende rør, hvorved friksjonsmotstanden mot nedoverrettet aksialbevegelse økes. På denne måte kan røret ekspanderes i området med utformingene 502, og utformingene 502 med sine tenner 506 vil virke som kiler som motvirker nedoverrettet aksialbevegelse av rørstrengen før denne se-menteres i brønnhullet. Ovenfor utformingene 502 på den ytre overflate av røret 500 er det tildannet tre periferiske spor 508 som brukes sammen med pakningsringer

(ikke vist) for å tette forbindelsen som er dannet mellom det ekspanderte indre rør 500 og et ytre rør. Figur 16 viser et tverrsnitt av røret 500, hvor det parti som innbefatter utformingene 502 er ekspandert inntil kontakt med et omkringliggende rør 550 med større diameter. Som vist i figur 16, er det parti av røret som innbefatter utformingene blitt ekspandert utover ved å bruke et ekspansjonsverktøy (ikke vist) for å anbringe tennene 506 tildannet på utformingene 502 i friksjonskontakt med det omkringliggende større rør. Spesielt er et ekspansjonsverktøy, som er drevet av et trykksatt fluid, blitt ført inn i røret 500 og har, ved hjelp av selektiv betjening, ekspandert et parti av røret 500. Spiralformen til utformingene 502 har resultert i en glattere ekspandert overflate av det indre rør pga. at ekspansjonsverktøyets valser har beveget seg tvers over rørets innside i en vinkel som får valsene til å krysse vinkelen til utformingene overfor den indre vegg av røret 500. I den tilstand som er vist i figur 16, bæres vekten av røret 500 med mindre diameter (og en hvilken som helst rørstreng som er festet til dette) av røret 550 med større diameter. Sporene 504 som er avgrenset mellom utformingene 502, tillater imidlertid fluid, slik som sement, å sirkulere gjennom det ekspanderte område mellom rørene 500, 550. Figur 17 viser et tverrsnitt av røret 500 ifølge figur 16, hvor det øvre parti av røret 500 også er blitt ekspandert ut til den indre overflate av røret 550 med større diameter for å danne en forsegling derimellom. Som illustrert, er det mindre rør nå forbundet mekanisk og med tetning til det ytre rør gjennom ekspansjon av utformingene 502, og det øvre parti av røret 550 er forbundet med sin periferiske spor 508. Som synlig i figur 16, innbefatter sporene 508 ringer 522 som er laget av et elastomermateriale som har tjener til å avtette ringromsområdet mellom rørene 500, 550 når ekspandert inntil kontakt med hverandre. Dette trinn utføres typisk etter at sement er blitt sirkulert forbi forbindelsespunktet, men før sementen har stivnet.

I bruk ville forbindelsen bli dannet på følgende måte: En rørstreng 500 med de trekk som er illustrert i figur 15 senkes ned i et brønnhull til en posisjon hvor utformingene 502 er tilstøtende det indre parti av et ytre rør 550 hvor en fysisk forbindelse mellom rørene skal lages. Ved å bruke et ekspansjonsverktøy av den type som er forelagt heri, ekspanderes deretter det parti av røret som bærer utformingene 502 utover og inn i det ytre rør 550, hvorved utformingene 502 og eventuelle tenner tildannet på disse plasseres i friksjonskontakt med det omkringliggende rør 550. Deretter, og med røret med mindre diameter festet på plass i forhold til det ytre rør 550 med større diameter, sirkuleres eventuelle fluider, innbefattet sement, gjennom et ringromsområde tildannet mellom rørene 500, 550 eller røret 500 og et omkringliggende borehull. Sporene 504 som er avgrenset mellom utformingene 502 og røret 500, tillater fluid å pas-sere derigjennom, selv etter at utformingene er blitt presset ut i kontakt med det ytre rør 550 via ekspansjon. Etter at eventuell sement er blitt sirkulert gjennom forbindelsen, og før eventuell sementherding, kan forbindelsen mellom det indre og det ytre rør forsegles. Ved anvendelse av ekspansjonsverktøyet som er beskrevet heri, ekspanderes det parti av røret med omkringliggende periferiske spor 508 med ringer 522 av elastomermateriale inntil kontakt med det ytre rør 550. Derved fremskaffes en over-skuddsforsegling over sporene 508.

Ved et annet aspekt fremskaffer oppfinnelsen en fremgangsmåte og et apparat for å ekspandere et første rør ut til et andre rør, hvoretter et fluid sirkuleres mellom rørene gjennom en fluidstrømningsbane som er uavhengig av det ekspanderte areal til det minste rør. Figur 18 er et tverrsnitt av et første rør 600 med mindre diameter som er koaksialt anbrakt i et ytre rør 650 med større diameter. Som illustrert, innbefatter det øvre parti av røret med mindre diameter et periferisk område 602 som har tenner 606 tildannet på dets ytre overflate, hvor tennene 606 letter bruken av det periferiske område 602 som et hengerparti for å fastgjøre røret 600 med mindre diameter inni røret 650 med større diameter. I den viste illustrasjon øker geometrien av tennene 606 som er tildannet på den ytre overflate av utformingene 602, friksjonsmotstanden til en forbindelse mellom rørene 600, 650 mot en nedadrettet kraft. Underliggende det periferiske område 602 er to åpninger 610 utformet i veggen til røret 600 med mindre diameter. Hensikten med åpningene 610 er å muliggjøre for fluid å strømme fra utsiden av røret 600 med mindre diameter til dets innside, hvilket vil bli forklart senere. Underliggende åpningene 610 er tre periferiske spor 620 tildannet i veggen til røret 600 med mindre diameter. Disse spor 620 bistår med å danne en fluidtett forsegling mellom rørene 600, 650 med henholdsvis mindre og større diametre. Sporene 620 huser typisk husringer av elastomermateriale for å gjøre det lettere å danne en tetningsfor-bindelse med en omkringliggende overflate. Alternativt kan ringene være laget av føy-elig materiale for å danne en forsegling. Også illustrert i figur 18 er et konisk parti 629 som er montert ved den nedre ende av en rørstreng 601 som strekker seg fra røret 600. Det koniske parti 629 letter innføringen av røret 601 i brønnhullet.

Figur 19 er et tverrsnitt av det mindre rør 600 og det større rør 650 ifølge figur 18 etter at røret 600 med mindre diameter er blitt ekspandert i det periferiske område 602. Som illustrert i figur 19, er området 602 med tenner 606 blitt plassert i friksjonskontakt med den indre overflate av det større rør 650. På dette tidspunkt avstøttes røret 600 med mindre diameter og eventuelle rørstrenger 601 som er festet under dette, av det ytre rør 650. Det forblir imidlertid en åpen bane hvorigjennom fluid kan sirkulere i et ringromsområde tildannet mellom de to rør, som illustrert med piler 630. Pilene 630 illustrerer en fluidstrømningsbane fra bunnen av rørstrengen 601 og opp-over i et ringrom som er tildannet mellom de to rør og gjennom åpningene 610 tildannet i røret 600 med mindre diameter. I praksis vil sement føres inn i røret 610 til et punkt nedenfor åpningene 610 via en kanal (ikke vist). En forseglingsmekanisme omkring kanalen (ikke vist) vil tvinge fluid som returnerer gjennom åpningene 610, mot det øvre parti av brønnhullet.

Figur 20 er et tverrsnitt av rørene 600, 650 med henholdsvis mindre og større diameter. Som illustrert i figur 20, er det parti av røret 600 med mindre diameter, og som innbefatter forseglingsspor 620 med sine ringer av elastomermateriale, blitt ekspandert ut til røret 650 med større diameter. Resultatet er et rør 600 med mindre diameter som ved ekspansjon er sammenføyd med et omkringliggende rør 650 med større diameter med en forseglet forbindelse derimellom. Mens rørene 600, 650 er forseglet ved å benytte spor med elastomerringer i den viste utførelse, kan et hvilket som helst materiale benyttes mellom rørene for å lette forseglingen. Faktisk kan de to rør ganske enkelt ekspanderes sammen for å oppnå en fluidtett forsegling.

I virksomhet kan en rørstreng som ved en øvre ende har de trekk som er vist i figur 18, brukes på følgende måte: Rørstrengen 601 senkes ned i et brønnhull inntil det øvre periferiske område 602 av et øvre parti 600 av røret er tilstøtende det område hvor røret 600 med mindre diameter skal ekspanderes ut til et omkringliggende rør 650 med større diameter. Deretter, og ved å bruke et ekspansjonsverktøy som beskrevet her, ekspanderes det parti av røret 600 med mindre diameter, innbefattende området 602, inntil det blir friksjonskontakt med det omkringliggende rør 650. Med vekten av rørstrengen 601 understøttet av det ytre rør 650, kan et hvilket som fluid sirkuleres gjennom et ringromsområde mellom rørene 600, 650 eller mellom utsiden av det mindre rør og et omkringliggende borehull. Når fluid strømmer gjennom ringromsområdet, er sirkulasjon mulig på grunn av åpningene 610 i veggen til røret 600 med mindre diameter. Straks sementsirkulasjonen er fullført, men før sementen stiv-ner, ekspanderes det parti av røret 600 med mindre diameter som bærer de periferiske spor 620 med elastomerforseglingsringer 320. På denne måte dannes et henger-middel mellom et første rør 600 med liten diameter og et andre rør 650 med større diameter, hvorved sement eller et hvilket som helst annet fluid lett sirkuleres gjennom forbindelsesområdet etter at røret med mindre diameter er avstøttet av det ytre rør med større diameter, men før en forsegling mellom disse er laget. Deretter er forbindelsen mellom de to rør forseglet og avsluttet.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å sammenføye rør i et brønnhull,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: - å kjøre et første rør (315) inn i brønnhullet, hvor en øvre ende av en seksjon av det første røret (315) holdes på plass av et lager (310) på en innkjø-ringsstreng (305), hvor innkjøringsstrengen (305) har et kutteverktøy (100) og et ekspansjonsverktøy (400) anbrakt derpå og nedenfor lageret (310) og inne i det første røret (315), og ekspansjonsverktøyet (400) anbringes nedenfor kutteverktøyet (100); - å benytte ekspansjonsverktøyet (400) til å ekspandere et parti av det første røret (315) inn i et parti av et andre rør (320) som er fastgjort i brønnhullet, hvorved det første røret (315) etter ekspansjonen avstøttes i brønnhullet av inngrep mellom det første røret (315) og det andre røret (320); - å benytte kutteverktøyet (100) til å kutte det første røret (315) ovenfor det partiet av det første røret (315) som har blitt ekspandert i ekspansjonstrinnet; og - å fjerne innkjøringsstrengen (305) og et øvre parti av det første røret (315) fra brønnhullet etter ekspansjonstrinnet og kuttetrinnet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 som ytterligere innbefatter trinnet å ekspandere et gjenværende parti av et nedre parti av det første røret (315) etter at det første røret (315) er kuttet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor det første røret (315) er et for-lengingsrør og det andre røret (320) er et foringsrør som er festet i brønnhul-let.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, hvor det første røret (315) og det andre røret (320) innledningsvis sammenføyes i ekspansjonstrinnet kun på bestemte lokale steder og ikke periferisk, slik at det forblir en fluidbane mellom det første røret (315) og det andre røret (320).

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor kut-teverktøyet i kuttetrinnet skiller det første røret (315) i et øvre og et nedre parti ved å bruke dreiende og radial kraft.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor lageret (310) tillater dreining av innkjøringsstrengen (305) i forhold til det første røret (315).

7. Apparat for å sammenføye et første rør (315) med et andre rør (320) i et brønnhull,karakterisert vedat apparatet omfatter: - en innkjøringsstreng (305) som kan anbringes i brønnhullet, hvor innkjø-ringsstrengen (305) har et lager (310) for å avstøtte en øvre ende av en seksjon av det første røret (315); - et hydraulisk aktiverbart og radielt utvidbart kutteverktøy (100) anbrakt på innkjøringsstrengen (305), hvor kutteverktøyet (100) er konfigurert for å kunne kutte det omkringliggende første røret (315) på tvers til et øvre parti og et nedre parti; og - et hydraulisk aktiverbart og radielt utvidbart ekspansjonsverktøy (400) anbrakt på innkjøringsstrengen (305) nedenfor kutteverktøyet (100), hvor eks-pansjonsverktøyet (400) er konfigurert til å ekspandere det omkringliggende første røret (315).

8. Apparat ifølge krav 7, hvor lageret (310) videre tillater dreining av innkjø-ringsstrengen (305) i forhold til det første røret (315).

9. Apparat ifølge krav 7 eller 8, hvor kutteverktøyet (100) er et roterbart kutte-verktøy som har en kropp med minst én åpning tildannet i en vegg deri og minst én kuttesammenstilling anbrakt i kroppen, hvor kuttesammenstillingen innbefatter minst én hydraulisk aktiverbar og radielt utvidbar kutteinnretning som er innrettet til å komme i kontakt med den indre vegg av det omkringliggende første røret (315), og hvor ekspansjonsverktøyet (400) har en kropp med minst én åpning tildannet i en vegg deri og minst én valsesammenstilling anbrakt i kroppen, hvor valsesammenstillingen innbefatter minst én hydraulisk aktiverbar og radialt utvidbar valse som er innrettet til å komme i kontakt med den indre vegg av det omkringliggende forlengingsrøret, og som gjennom radialkraft og dreiebevegelse er innrettet til å kutte det første røret (315).