NO20110538L

NO20110538L - Fremgangsmate og apparat for a danne og komplettere bronnboringer

Info

Publication number: NO20110538L
Application number: NO20110538A
Authority: NO
Inventors: Brent James Lirette; David J Brunnert
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 2003-02-07
Filing date: 2011-04-08
Publication date: 2005-11-04
Also published as: NO20053998D0; CA2708591A1; CA2515296A1; GB0621250D0; WO2004072434A2; GB2428722A; WO2004072434A3; NO333069B1; CA2708591C; NO20053998L; CA2515296C; GB2415451A; GB2428722B; GB0516281D0; GB2415451B

Abstract

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremgangsmåter og apparater for foring av en borebrønn. I henhold til ett visst aspekt blir en boresammenstilling med en jordfjerningsenhet og en foringskanal for borebrønnen manipulert på forhånd for fremføring inne i jorden. Boresammenstillingen omfatteren første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane. Fluid bringes til å strømme gjennom den første fluidstrømningsbane og i det minste en viss andel av dette fluid kan da returnere gjennom den andre fluidstrømningsbane. I en viss utførelse er boresammenstillingen utstyrt med en tredje fluidstrømningsbane. Etter at utboringen er fullført, kan borebrønnens foringskanal sementeres inn i borebrønnen.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse eller apparater og fremgangsmåter for boring og ferdigstilling av en borebrønn. Spesielt gjelder foreliggende oppfinnelse apparater og fremgangsmåter for utforming av en borebrønn, foring av en borebrønn og sirkulering av fluider i borebrønnen. Foreliggende oppfinnelse vedrører også apparater og fremgangsmåter for sementering av en borebrønn.

Beskrivelse av beslektet teknikk

I en utboring av olje- og gassbrønner blir en brønnboring dannet ved bruk av en borkrone som drives nedover fra den nedre ende av en borestreng. Etter utboring av en forutbestemt dybde, blir borestrengen og borkronen tatt ut og borebrønnen blir foret med en streng av foringsmateriale. Et ringformet område blir da dannet mellom utsiden av foringen og jordformasjonen. Dette ringformede området blir da fylt med sement for permanent å fastholde foringen i borebrønnen og for å lette isolering av produksjonssoner og fluider ved forskjellige dybder inne i brønnboringen.

Det er vanlig å anvende én foringsstreng i en brønnboring. I denne forbindelse blir en første foringsstreng satt inn i borebrønnen når brønnen er utboret i en første tilsiktet dybde. Brønnen blir så utboret til en annen tilsiktet dybde og deretter foret ved hjelp av en foringsstreng med mindre diameter enn den første foringsstreng. Denne prosess gjentas inntil den ønskede brønndybde er oppnådd, hver ytterligere foringsstreng har en mindre diameter enn den ovenfor liggende streng. Diameterreduksjonen vil da redusere det tverrsnittsområde som det sirkulerende fluid må strømme gjennom. Også den mindre foring ved bunnen av hullet vil kunne begrense fremstillingstakten for hydrokarbon. Alle oljeselskaper forsøker således å maksimere foringsdiameteren av den ønskede dybde for det formål å maksimere hydrokarbonproduksjonen. For dette formål er klaringen mellom påfølgende foringsstrenger gjort stadig mindre, idet større påfølgende foringer blir brukt for å maksimere produksjonen. Ved utboring med disse foringsenheter med liten klaring vil det være vanskelig, hvis ikke umulig, å sirkulere utboret borkaks i de små mellomrom som dannes mellom den innstilte forings innerdiameter og den påfølgende forings ytterdiameter.

Vanligvis blir fluid sirkulert gjennom borebrønnen under boreprosessen for derved å nedkjøle en roterende borkrone og fjerne kaks fra brønnboringen. Fluidet blir vanligvis pumpet fra brønnboringens overflate gjennom borestrengen til den roterende borkrone. Deretter blir dette fluid bragt til å strømme gjennom et ringrom som dannes mellom borestrengen og foringsstrengen samt til slutt ført tilbake til overflaten for å fjernes eller bli brukt på nytt. Etter hvert som fluidet vandrer oppover i brønnboringen, vil tverrsnittsområdet av fluidets strømningsbane øke etter hvert som strømningen støter på en foringsstreng med større diameter. F.eks. vil fluidet innledningsvis vandre oppover i et ringrom som er dannet mellom borestrengen og den nettopp dannede brønnboring ved en høyere ringromshastighet på grunn av den mindre ringromsklaring. Etter hvert som fluidet vandrer gjennom det parti av brønnboringen som tidligere er blitt påført foring, vil det forstørrede tverrsnittsområdet som er fastlagt ved foringen med større diameter som følge av at det vil foreligge en større ringformet klaring mellom borestrengen og den forede borebrønn, slik at fluidets hastighet i ringrommet reduseres. Denne reduksjon i ringromshastighet nedsetter imidlertid den totale fremføringskapasitet, hvilket da fører til at utboret borkaks vil falle ut av fluidstrømmen og slå seg ned ett eller annet sted i borebrønnen. Denne plassering av borkaks og avfall kan forårsake et antall forskjellige vanskeligheter i forbindelse med påfølgende nedhullsoperasjoner. F.eks. er det vel kjent at plassering av verktøyer, slik som foringshengere, mot en foringsvegg motvirkes av de avfallspartikler som befinner seg på veggen.

For å hindre at borkaks og avfall slår seg ned på veggen, må det sirkulerende fluids strømningshastighet økes for derved å øke ringromshastigheten i de større ringformede tverrsnittsområder. Denne høyere ringromshastighet vil imidlertid også øke den tilsvarende sirkuleringsdensitet ("ECD") og også øke borebrønnens erosjonspotensial. ECD er et mål på en hydrostatisk væskesøyle og den friksjonssøyle som skapes av det sirkulerende fluid. Den lengde av brønnboringen som kan dannes før den fores med foringsrør vil iblant avhenge av ECD. Det trykk som frembringes av ECD kan i visse tilfeller være til nytte under boringen på grunn av at den kan overskride poretrykket fra formasjoner som gjennomskjæres av brønnboringen og derved hindre hydrokarboner fra å trenge inn i borebrønnen. For høy ECD-verdi kan imidlertid være et problem når denne verdi overskrider formasjonens frakturtrykk, slik at brønnboringsfluidet derved drives inn i formasjoner og hemmer strømmen av hydrokarboner i borebrønnen etter at brønnen er ferdigstilt.

Boring med foring er en fremgangsmåte som går ut på å forme et borehull ved hjelp av en borkrone som er festet til samme streng av rørseksjonen som skal fore borehullet. I stedet for å kjøre en borkrone på en borestreng med mindre diameter blir med andre ord borkronen kjørt ved ytterenden av en rørledning eller et foringsrør som vil forbli i borebrønnen og sementeres i denne. Fordelene ved utboring med foring er da tydelig. På grunn av at samme streng av rørseksjonene transporterer borkronen og forer borehullet, ingen separat tripp ut av eller inn i borebrønnen er nødvendig mellom utformingen av borehullet og foringen av brønnboringen. Utboring med foring er spesielt hensiktsmessig i visse situasjoner hvor en operatør ønsker å bore ut og fore et borehull så raskt som mulig for derved å nedsette den tid borehullet befinner seg i uforet tilstand og vil være gjenstand for innrasning eller virkningene av trykk-anomalier. I en utforming av et undersjøisk borehull, vil f.eks. den innledende lengde av borehullet som strekker seg fra sjøbunnen og nedover i meget større grad være utsatt for innrasning eller kollaps enn de påfølgende seksjoner av brønnboringen. De seksjoner av en brønnboring som skjærer gjennom områder med høyt trykk kan føre til skade på borehullet mellom det tidspunkt hvor hullet dannes og når det påføres foring. Et område med usedvanlig lavt trykk vil trekke kostbart borefluid ut fra borehullet mellom det tidspunkt hvor dette dannes og det tidspunkt borehullet fores. Ved hvert av disse tidspunkter, kan problemene elimineres eller deres virkning reduseres ved at utboringen finner sted med foring av borehullet.

Utfordringene og problemer i sammenheng med utboring med brønnforing vil være like åpenbare som fordelene. Hver foringsstreng må f.eks. passe inn innenfor enhver forut foreliggende foringsstreng som allerede befinner seg i borehullet. På grunn av at en foringsstreng som fører frem borkronen etterlates for foring av borehullet, vil det ikke være noen mulighet for å trekke ut borkronen på vanlig måte. Borkronene utført av forbart materiale, borkroner i to stykker, pilotborkrone og under-opprømmer, samt borkroner som er integrert utformet ved enden av en foringsstreng er blitt brukt for å overvinne disse problemer. En borkrone i to stykker har da f.eks. et ytre parti med den diameter som overskrider diameteren av foringsstrengen. Når borehullet er dannet blir det ytre parti frakoblet fra det indre parti, som da kan trekkes opp til brønnens overflate. En slammotor blir typisk brukt nær ytterenden av foringsstrengen for å dreie borkronen, da koblingen mellom foringsstykkene ikke er utført for å kunne tåle de rotasjonskrefter som har sammenheng med roterende utboring. Slammotorer blir ofte drevet for å dreie borkronen (og under-opprømmeren) ved tilstrekkelig rotasjonshastigheter til å danne borehullet, uten derfor også å måtte dreie foringsstrengen med høy rotasjonshastighet, slik at påvirkningen av foringsforbindelsen derved nedsettes til et minimum. På denne måte kan foringsstrengen da dreies med en moderat hastighet ved brønnoverflaten, der denne gjennomskjæres, samtidig som borkronen dreies med en meget høyere hastighet som frembringes av den fluiddrevne slammotor.

En annen utfordring for en utboring med foringsdrift styrt av ECD. Utboring med foring krever sirkulerende fluid gjennom de små ringformede klaringer mellom foringen og den nettopp dannede brønnboring. De små ringformede klaringer bringer det sirkulerende fluid til å strømme gjennom det ringformede tverrsnittområdet i høy hastighet i ringrommet. Denne høyere ringromshastighet øker ECD og kan da føre til et høyere potensial for borebrønnserrosjon dannet med en vanlig utboringsprosess. Ved foringsutboring med liten klaring er det i tillegg slik at et smalere ringrom også blir dannet mellom den fastlagte foringsinnerdiameter og utboringsforingens ytterdiameter, hvilket ytterligere øker ECD og kan da hindre at store utborede borkaks å bli strømningsdrevet ut fra brønnen.

Det foreligger derfor et behov for apparatur og fremgangsmåter for å sirkulere fluid under en utboringsprosess. Det er også et behov for apparatur og fremgangsmåter for å utforme en borebrønn og foring av denne brønn med en enkelt tripp. Det foreligger videre behov for apparater og fremgangsmåter for å sirkulere fluid med det formål å lette dannelse og foring av en brønnboring under én enkelt tripp. Det vil da foreligge et ytterligere behov for å sementere den forede brønnboring.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse gjelder tidsbesparende fremgangsmåter og apparater for å fremstille og ferdigstille hydrokarbonbrønner til sjøs. I én viss utførelse opprettes en borebrønn til sjøs ved at en innledende ledestreng føres inn i jorden på slamlinjen. Denne leder omfatter en liten foringsstreng innlagt koaksialt i seg og som selektivt kan løsgjøres fra lederen. Inkludert ved den nedre ende av foringen befinner det seg også en nedre sammenstilling som omfatter en utboringsinnretning og en sementeringsinnretning. Den sammenstilling som inkluderer lederen og foringen blir "sprøytet" inn i jorden inntil den øvre ende av lederstrengen befinner seg nær inntil slamlinjen. Deretter blir foringsstrengen frigjort fra lederstrengen og en annen seksjon av brønnboringen opprettes ved å holde utboringsinnretningen i rotasjon etter hvert som foringen drives nedover inn i jorden. Typisk blir foringsstrengen nedsenket til en dybde hvorved et ringformet område forblir fastlagt mellom foringsstrengen og lederen. Deretter blir foringsstrengen sementert inn i lederstrengen.

Etter at sementarbeidet er fullført, blir en andre streng med mindre foring kjørt inn i brønnhullet ved en borestreng og en forbrukbar borkrone anordnet i denne. Så snart den mindre boring er installert i en ønsket dybde, blir borkronen og borestrengen trukket tilbake til overflaten og den andre foringsstreng blir så sementert på plass.

I ett visst aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn. Denne fremgangsmåte omfatter da opprettelse av en borestrengsammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet og en borebrønnsfdringskanal, hvor boresammenstillingen omfatter en første fluide strømningsbane og en andre fluidstrømningsbane. Utboringssammenstillingen blir håndtert slik at den føres videre innover i jorden. Fremgangsmåten inkluderer også at et fluid bringes til å strømme gjennom den første fluidstrømningsbane og i det minste en del av fluidet returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane og etterlater borebrønnens foringskanal ved en viss beliggenhet inne i brønnboringen. I en viss utførelse omfatter fremgangsmåten også opprettelse av boresammenstillingen med en tredje fluidstrømningsbane og strømning av i det minste en del av fluidet gjennom den tredje fluidstrømningsbane. Etter at utboringen er ferdigstilt, kan fremgangsmåten videre omfatte sementering av borebrønnens foringskanal.

I en annen utførelse omfatter utboringssammenstillingen videre en rørledningssammenstilling, hvor et parti av denne rørledningssammenstilling er anordnet inn i borebrønnens foringskanal. Denne fremgangsmåte kan videre omfatte relativ bevegelse av en del av rørledningssammenstillingen og borebrønnens foringskanal. I en ytterligere utførelse kan fremgangsmåten videre omfatte redusering av boresammenstillingens lengde. I enda en annen utførelse inkluderer fremgangsmåten fremføring av borebrønnens foringskanal nær inntil bunnen av borebrønnen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse et apparat for foring av en borebrønn. Dette apparat inkluderer da en boresammenstilling ved en jordfjerningsenhet, en foringskanal for borebrønnen og en første ytterende. Boresammenstillingen kan da omfatte en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom denne, hvor da et fluid er bevegelig fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og kan returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen er anordnet i brønnboringen. I en annen utførelse omfatter boresammenstillingen videre en tredje fluidstrømningsbane.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon. Denne fremgangsmåte inkluderer samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av den andre rørledningen ned til en første beliggenhet i jorden. Deretter blir den andre rørledningen fremført til en andre beliggenhet i jorden. I en viss utførelse omfatter fremgangsmåten innføring av et parti av en tredje rørledning til en tredje beliggenhet. I tillegg kan i det minste ett parti av enten den første eller den andre rørledning bli sementert på plass.

I henhold til et annet aspekt er det opprettet en fremgangsmåte for utboring av en borebrønn med foring. Denne fremgangsmåte omfatter plassering av en foringsstreng med en borkrone ved sin nedre ende inn i et tidligere utformet borehull og driving av borestrengen aksialt nedover tildannes en ny seksjon av brønnboringen. Denne fremgangsmåte omfatter videre pumping av fluid gjennom foringsstrengen inn i et ringrom som dannes mellom foringsstrengen og den nye seksjon av brønnboringen. Denne fremgangsmåte inkluderer også avdeling av et parti av fluidet inn i et øvre ringrom i den tidligere utformede borebrønn.

I henhold til et annet aspekt er det opprettet et apparat for utforming av en borebrønn. Dette apparat omfatter en foringsstreng med en borkrone anordnet ved en ende av strengen og en fluidforbiføring utformet i det minste delvis inne i foringsstrengen for å avdele et parti av fluidet fra et første til et andre sted inne i foringsstrengen etter hvert som brønnboringen dannes.

I henhold til et andre aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring med foring, og som da omfatter utforming av en brønnboring med en

sammenstilling inkludert i en jordfjerningsenhet montert på en arbeidsstreng og en seksjon av foringen anordnet rundt denne, hvor jordfjerningsenheten strekker seg ned til under en nedre ende av foringen, nedsenking av foringen til en beliggenhet i brønnboringen nær inntil jordfjerningsenheten, sirkulering av et fluid gjennom jordfjerningsenheten, fastgjøring av foringsseksjonen i borebrønnen, og fjerning av arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fra brønnboringen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn, og som da omfatter opprettelse av en boresammenstilling som inkluderer en rørledningsstreng med en jordfjerningsenhet operativt forbundet med dens nedre ende, samt en foring, og i det minste et parti av rørledningsstrengen strekker seg nedover forbi foringen, nedsenkning av boresammenstillingen inn i en formasjon, nedsenkning av foringen over vedkommende parti av boresammenstillingen, og sirkulering av fluid gjennom foringen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring ved hjelp av foring, og som omfatter utforming av en seksjon av brønnboringen med en jordfjerningsenhet operativt koblet til en seksjon av foringen, nedsenkning av vedkommende boringsseksjon til en beliggenhet nær inntil en nedre ende av brønnboringen, og sirkulering av fluid under nedsenkningen, slik at det deretter drives opp avfall fra bunnen av borebrønnen i retning oppover ved utnyttelse av en strømningsbane som er dannet inne i foringsseksjonen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring ved hjelp av foring, og som omfatter opprettelse av en seksjon av brønnboringen med en sammenstilling som omfatter jordfjerningsverktøy og en arbeidsstreng fastgjort i en forutbestemt avstand under en nedre ende av en foringsseksjon, fastgjøring av en øvre ende av denne foringsseksjonen til et parti av den brønnforing som forer brønnboringen, utløsning av en låsing mellom arbeidsstrengen og foringsseksjonen, redusering av den forutbestemte avstand mellom den nedre ende av foringsseksjonen og jordfjerningsverktøyet, løsgjøring av sammenstillingen fra foringsseksjonen, i fastgjøring av sammenstillingen til foringsseksjonen med den annen beliggenhet, og sirkulering av fluid i borebrønnen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en brønnboring, og som da omfatter opprettelse av en boresammenstilling som omfatter en foring og en rørledningsstreng som er løsbart koblet til foringen, hvor da rørledningsstrengen har en jordfjerningsenhet operativt festet til strengens nedre ende, et parti av rørledningsstrengen plassert nedenfor den nedre ende av foringen, nedsenkning av boresammenstillingen inn i en formasjon for å danne en borebrønn, henging av foringen inne i borebrønnen, bevegelse av vedkommende parti av rørledningsstrengen inn i foringen, samt nedsenkning av foringen ned i borebrønnen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fastsementering av en foringsseksjon i en brønnboring, og omfatter da fjerning av boresammenstillingen fra en nedre ende av foringsseksjonen, og da boresammenstillingen omfatter et jordfjerningsverktøy og en arbeidsstreng, innsetting av en rørledningsbane for gjennomstrømning av et fysisk forandrbart bindingsmaterial, hvor da rørledningsbanen strekker seg inn til den nedre ende av foringsseksjonen og inkluderer en ventilsammenstilling som tillater sement å strømme fra den nedre seksjon i en eneste retning, idet det fysisk forandrbare bindingsmaterial bringes til å strømme gjennom rørledningsbanen og oppover i et ringrom mellom foringsseksjonen og den omgivende borehullsvegg, lukking av ventilen, og fjerning av rørledningsbanen, slik at derved ventilsammenstillingen etterlates i borebrønnen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring ved hjelp av foring, og som da omfatter opprettelse av en boresammenstilling som omfatter en foring med en rørledningsenhet i denne, hvor rørledningsenheten er operativt forbundet med en jordfjerningsenhet og har en strømningsbane gjennom en vegg av denne, hvor da denne strømningsbane er anordnet på oversiden av et nedre parti av rørledningsenheten, nedsenkning av boresammenstillingen ned i jorden, slik at det derved dannes en brønnboring, avtetning av et ringrom mellom ytterdiameteren av det rørformede legemet og borebrønnsveggen, samt avtetning av en langsgående utboring av rørledningsenheten, strømning av et fysisk forandrbart bindingsmaterial gjennom en fluidbane, slik at derved det fysisk forandrbare bindingsmaterial hindres fra å trenge inn i det nedre parti av den rørformede enhet.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for plassering av rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av den andre rørledning til en første beliggenhet i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledning til en andre beliggenhet i jorden.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og omfatter da forlengelse av en borestreng innover i jorden for å danne borehullet, hvor da borestrengen omfatter en jordfjerningsenhet med minst en fluidpassasje gjennom seg, jordfjerningsenheten er operativt forbundet med en nedre ende av borestrengen, borehullet utbores til et ønsket sted ved bruk av passasje av boreslam gjennom i det minste én fluidpassasje, opprettelse av minst én sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, og et fysisk forandrbart bindingsmateriale rettes inn i et ringrom mellom borestrengen og borehullet gjennom minst én sekundær fluidpassasje.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse et apparat for selektivt å rette fluider som strømmer nedover et hult parti av et rørledningselement til valgbare passasjer som fører til et sted utenfor rørledningselementet, idet apparatet omfatter en første fluidpassasje fra det hule parti av rørledningsenheten til et første sted, en andre passasje fra det hule parti av rørledningsenheten til et andre parti, hvor en første ventilenhet er konfigurert for å selektivt blokkere den første fluidpassasje, en andre ventilenhet er konfigurert for å opprettholde den andre fluidpassasje i en normalt stengt tilstand, og den første ventilenhet omfatter et ventillukkingselement som etter valg kan innstilles i en posisjon for å lukke den første ventilenhet og derved virke åpning av den andre ventilenhet.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en brønnboring og omfatter da utforming av et borehull ved hjelp av en sammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet montert på en arbeidsstreng, en foring anordnet omkring i det minste et parti av arbeidsstrengen, en første avtettingsenhet anordnet på borestrengen og en andre avtettingsenhet anordnet på et ytre parti av foringen, nedsenkning av foringen til en beliggenhet i brønnboringen nær inntil jordfjærningsenheten, mens det sirkulerer et fluid gjennom jordfjærningsenheten, igangsetting av den første avtettingsenhet, fastgjøring av foringsseksjonen i brønnboringen, igangsetting av den andre avtettingsenhet, samt fjerning av arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fra borebrønnen.

På et hvilket som helst punkt i den ovenfor angitte prosess kan en hvilken som helst av strengene ekspanderes på plass ved hjelp av velkjente ekspansjonsmetoder, slik som rulleekspansjon eller konusekspansjon. Et eksempel på en konisk metode er angitt i US patent nr. 6 354 373, som da tas inn her som referanse i sin helhet. Sagt på enkel måte, blir konusen plassert i en borebrønn ved den nedre ende av en rørledning som skal ekspanderes. Når rørledningen befinner seg på plass, blir konusen drevet oppover ved hjelp av fluidtrykk, idet rørledningen ekspanderes på konusens vei oppover. Et eksempel på en ekspanderer av rulletype er angitt i US patent nr. 6 457 532, som herved tas inn som referanse i sin helhet. Sagt på enkel måte, omfatter rulle-ekspandereren radialt utvidbare rulle-enheter som blir drevet oppover av fluidtrykk for å utvide veggene på en omgivende rørledning utover deres elastiske grenseverdier. I tillegg kan apparatet utnytte en ECD (Equivalent Circulation Density) reduksjonsinnretninger som er i stand til å redusere trykk som forårsakes av hydrostatiske trykkhoder og sirkulasjonen av borefluid. Fremgangsmåter og apparater for å redusere ECD er angitt i en samtidig løpende søknad med serienummer 10/269,661. Sagt på enkel måte, beskriver denne søknad en anordning som kan installeres i en foringsstreng og arbeider slik at den omdirigerer fluidstrømning som vandrer mellom den indre rørledning og det omgivende ringrom. Ved å tilføre energi til det fluid som beveges oppover i ringrommet, vil ECD bli redusert til et sikrere nivå, slik at sjansene for formasjonsskade derved reduseres og det tillates utvidede borehullslengder å dannes uten at foringen av borehullet stoppes. Energi kan tilføres ved hjelp av en pumpe eller ved ganske enkelt å omdirigere fluidet fra innsiden av rørledningen til dens utside.

I tillegg kan hvilke som helst av foringsstrengene drives frem i en forutbestemt retning ved bruk av retningsforandrende innretninger og fremgangsmåter, slik som rotasjonsstyrbare systemer og styrbare slammotorer med bøyd hylster. Eksempler på rotasjonsstyrbare systemer som kan brukes med foring er vist og omtalt i US søknad nr. 09/848,900 som da er publisert som US 2001/0040054 A1 og inntas da her som referanse. I tillegg kan en hvilken som helst av strengene inkludere utprøvningsapparatur, slik som for lekkasjeutprøvning og hvilke som helst kan inkludere avfølingsmidler for geofysiske parametere, slik som for anvendelse ved måling under utboring (MWD) eller logging under utboring (LWD). Eksempler på MWD er angitt i US patent nr. 6 364 037 som da tas inn her som referanse i sin helhet.

Kort beskrivelse av tegningene

For at den måte hvorpå de ovenfor omtalte trekk ved foreliggende oppfinnelse kan forstås i detalj, vil en mer spesifisert beskrivelse av den oppfinnelse som er kort sammenfattet ovenfor, bli gitt under henvisning til utførelser hvorav noen er anskueliggjort på de vedføyde tegninger. Det bør imidlertid bemerkes at de vedføyde tegninger bare angir typiske utførelser av denne oppfinnelse og kan derfor ikke anses å angi oppfinnelsens omfang, idet oppfinnelsen også kan muliggjøre andre like effektive utførelser. Fig. 1 viser en utførelse av utboringssystemet i samsvar med aspekter av foreliggende oppfinnelse. Hvor da utboringsutstyret er vist i innkjørt stilling. Fig. 1A er en tverrsnittskisse gjennom utførelsen i fig. 1, og tatt langs linjen 1A-1A. Fig. 2 er en uttrukket skisse av den løsbare forbindelse for å forbinde den første foring med det viste hus i fig. 1.

Fig. 3 er en skisse av utboringsutstyret etter at hylsteret er blitt drevet inn.

Fig. 4 er en skisse av utboringsutstyret etter at en første foring er blitt senket ned i forhold til huset. Fig. 5 er en skisse av utboringsutstyret etter at sementeringsprosessen er fullført.

Fig. 6 er en skisse av utboringsutstyret med et overvåkingsverktøy innlagt.

Fig. 7 er en skisse av et andre utboringsutstyr i samsvar med aspekter av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 7A viser et tverrsnitt gjennom boresammenstillingen.

Fig. 8 er en skisse av det andre utboringsutstyr etter at utboringen er fullført.

Fig. 9 er en skisse som viser det andre utboringsutstyr og angir foringshengeren ved begynnelsen av innsetningssekvensen.

Fig. 10 viser en skisse av den andre utboring etter at foringen er blitt innstilt.

Fig. 11 er en skisse av det andre utboringsutstyr og angir den fullstendige verktøyåpning i åpen stilling. Fig. 12 er en skisse av det andre utboringsutstyr etter at sementeringsprosessen er fullført. Fig. 12A er en uttrukket skisse av det fullstendig åpnede verktøy i igangsatt stilling. Fig. 13 viser en annen utførelse av det andre utboringsutstyr i samsvar med visse aspekter av foreliggende oppfinnelse. Fig. 13A viser forbiføringsenheten i det andre boreutstyr som er angitt i fig. 13. Fig. 14 viser det andre boreutstyr i fig. 13 etter at forbiføringsportene er blitt stengt. Fig. 15 viser det andre boreutstyr i fig. 13 etter at foringshengeren er blitt innstilt. Fig. 16 viser det andre boreutstyr i fig. 13 etter at BHA er blitt trukket opp og den indre pakning er blitt låst opp. Fig. 17 viser det andre boreutstyr i fig. 13 etter at utløsningspluggen har lukket sementeringspunktene og den ytre foringspakning er blitt låst opp. Fig. 18 viser det andre boreutstyr i fig. 13 etter at den indre pakning er blitt tømt. Fig. 19 viser det andre utboringsutstyr i fig. 13 av BHA er blitt trukket ut og foringshengerens pakning er blitt innstilt. Fig. 20 viser en annen utførelse av det andre boreutstyr i samsvar med aspekter ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 20A er en perspektivskisse av forbiføringsenheten i det andre boreutstyr som er angitt i fig. 20. Fig. 21 viser det andre boreutstyr i fig. 20 etter at forbiføringsportene er blitt lukket. Fig. 22 viser det andre boreutstyr i fig. 20 eter at foringshengeren er blitt innstilt. Fig. 23 viser det andre boreutstyr i fig. 20 etter at BHA er blitt trukket ut og utplasseringsventilen er blitt lukket. Fig. 24 viser det andre boreutstyr i fig. 20 etter at en sementbeholder er blitt satt inn på oversiden av utplasseringsventilen. Fig. 25 viser en annen utførelse av det andre boreutstyr i samsvar med visse aspekter av foreliggende oppfinnelse. Fig. 25A er en perspektivskisse av forbiføringsenheten i det andre boreutstyr som er angitt i fig. 25. Fig. 26 viser det andre boreutstyr i fig. 25 etter at forbiføringsportene er blitt lukket. Fig. 27 viser det andre boreutstyr i fig. 25 etter at foringshengeren er blitt innstilt. Fig. 28 viser det andre boreutstyr i fig. 25 etter at en pakningssammenstilling er blitt låst inn i den andre foringsvegg. Fig. 29 viser det andre boreutstyr som er angitt i fig. 25 etter at den eneste retningsplugg er blitt innstilt. Fig. 30 viser en utførelse av en foringssammenstilling i samsvar med visse aspekter ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 30A viser en fluidforbiføringssammenstilling som er egnet for bruk sammen med foringssammenstillingen i fig. 30.

Fig. 31 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at en låsing er blitt frigjort.

Fig. 32 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at en kule er blitt pumpet inn på skjermen. Fig. 33 viser foringssammensetningen i fig. 30 etter at foringen er blitt opprømmet nedover over BHA. Fig. 34 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at hengeren er blitt latt i virksomhet. Fig. 35 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at den løpende sammenstilling er delvis trukket tilbake. Fig. 36 viseren annen utførelse av foringssammenstillingen i henhold til visse aspekter ved foreliggende oppfinnelse.

Fig. 37 viser foringssammenstillingen i fig. 36 etter at hengeren er blitt innstilt.

Fig. 38 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at det løpende verktøy er blitt frigjort. Fig. 39 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at BHA er blitt trukket tilbake.

Fig. 40 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at hengeren er blitt frigjort.

Fig. 41 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at foringen er blitt boret ned til bunnen. Fig. 42 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at hengeren er blitt innstilt på nytt. Fig. 43 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at den andre låsing er blitt låst opp. Fig. 44 viser foringssammenstillingen i fig. 30 etter at den delvis er trukket opp. Fig. 45 viser sementeringssammenstillingen i henhold til visse aspekter ved foreliggende oppfinnelse. Sementeringssammenstillingen er da egnet til å utføre en sementeringsoperasjon etter at brønnboringen er blitt foret under bruk av de fremgangsmåter som er vist i fig. 30-35 eller fig. 36-44. Fig. 46 viser sementeringssammenstillingen i fig. 45 når sementen hamres av en bankeenhet. Fig. 47 viser sementeringssammenstillingen i fig. 45 etter at sirkuleringsportene er blitt åpnet. Fig. 48 viser sementeringssammenstillingen i fig. 45 etter at vekten er stakket på toppen av foringen. Fig. 49 viser sementeringssammenstillingen i fig. 45 etter at pakningen er blitt innstilt og arbeidsstrengen for sementeringssammenstillingen er blitt trukket tilbake. Fig. 50 viser en utførelse av en foringssammenstilling for foring og sementering av foringen i én eneste tripp. Fig. 50A viser en tverrsnittskisse for foringssammenstillingen i fig. 50 og som er tatt langs linjen A-A. Fig. 51 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at hengeren er blitt innstilt. Fig. 52 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at BHA er blitt koblet til foringens avtetningsenhet. Fig. 53 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at den andre tetningsenhet er blitt låst opp. Fig. 54 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at den første bankeenhet er blitt plassert. Fig. 55 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at sirkulasjonssubben har blitt åpnet for sementering. Fig. 56 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at den andre bankeenhet er blitt plassert. Fig. 57 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at enheten for foringstetning er blitt opplåst. Fig. 58 viser foringssammenstillingen i fig. 50 etter at en andre foringsenhet er blitt avaktivert. Fig. 59 viser foringssammenstillingen i fig. 50 og denne sammenstilling under uttrekk. Fig. 60 viser et tverrsnitt av en boresammenstilling med en rekke apparater anordnet ved den nedre ende av arbeidsstrengen. Fig. 61 viser en tverrsnittsskisse gjennom en boresammenstilling med et ekstra strømningsrør delvis utformet i en foringsstreng. Fig. 62 viser en tverrsnittsskisse for en boresammenstilling med et hovedstrømningsrør utformet i foringsstrengen. Fig. 63 viser en tverrsnittsskisse av en boresammenstilling med en kombinasjon av et strømningsapparat og et ekstra strømningsrør i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 64 viser et tverrsnitt for en boresammenstilling med en kombinasjon av et strømningsapparat og et hovedstrømrør i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 65 viser et tverrsnitt for et oppdelingsapparat som brukes for utvidelse av en foring. Fig. 66 er en tverrsnittsskisse inn gjennom spredningsapparatet i fig. 65 i sammenheng med fremgangsmåten for utvidelse av foringen. Fig. 67 er en skjematisk skisse av en borebrønn, og som oppviser en tidligere kjent borestreng på en nedhullssted og nedhengt fra en boreplattform. Fig. 68 er et tverrsnitt gjennom borestrengen og som viser en første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 69 er en ytterligere skisse av borestrengen slik den er vist i fig. 68, og som angir borestrengen posisjonsinnstilt for sementeringsoperasjoner. Fig. 70 er en ytterligere skisse av borestrengen slik den er vist i fig. 69, og som da viser borestrengen etter at sementeringen av denne har funnet sted. Fig. 71 viser en snittskisse for borestrengen, og som da viser en ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 72 er en ytterligere skisse av borestrengen i fig. 71, og som da angir borestrengen etter at sementering har funnet sted.

Detaljert beskrivelse av den foretrukne utførelse

Fig. 1 er en snittskisse av én utførelse av utboringsutstyret 100 i henhold til foreliggende oppfinnelse og i innkjørt posisjon. Boreutstyret 100 omfatter en første foringsring 10 anordnet i et hylster 20, slik som et lederør og er etter valg koblet til dette. Huset 20 angir en rørledning med en større diameter enn den første foringsstreng 10. Utførelser av huset 20 og den første foringsstreng 10 kan da omfatte en foring, en brønnforing og andre typer rørledning som kan bli liggende nedhulls. Fortrinnsvis er huset 20 og den første foringsring 10 sammenkoblet ved bruk av en løsbar forbindelse 200 som tillater aksialkrefter og rotasjonskrefter å overføres fra den første foringsring 10 til huset 20. Et eksempel på en slik løsbar forbindelse 200 som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelses gjenstand er da vist i fig. 2 og vil bli nærmere omtalt nedenfor. Huset 20 kan inkludere en slammatte 25 anordnet ved den øvre ende av huset 20. Denne slammatte 25 har en ytterdiameter som er større enn ytterdiameteren for huset 20 for derved å tillate slammatten 25 som befinner seg på oversiden av en overflate, slik som f.eks. en slamlinje eller sjøbunnen 2, for det formål å understøtte huset 20.

Boreutstyret 100 kan også omfatte en indre streng 30 anordnet inne i den første foringsstreng 10. Denne indre streng 30 kan være koblet til den første foringsstreng 10 ved bruk av en opplåsbar låsemekanisme 40. Under drift kan denne låsemekanisme 40 befinne seg i et landingssete 27 anordnet ved den øvre ende av huset 20. Et eksempel på en hensiktsmessig sperremekanisme som kan brukes som foreliggende oppfinnelsesgjenstand omfatter en sperremekanisme, slik som en ABB VGI fullutboret brønnhode fremstilt av ABB Vetco. Ved den ene ende kan innerstrengen 30 være koblet til en borestreng 5 som fører tilbake til boreoverflaten. I sin andre ende kan den indre streng 30 være forbundet med en innstikkskrave 90.

Anordnet ved den nedre ende av den første foringsstreng 10 befinner det seg et utboringslegeme eller borfjerningslegeme 60 for utforming av et borehull 7. Fortrinnsvis er en ytterdiameter av boringslegemet 60 større enn ytterdiameteren for den første foringsstreng 10. Borelegemet 60 kan omfatte fluidkanaler 62 for sirkulering av fluid. I en annen utførelse kan fluidkanalene 62, eller munnstykkene, være innrettet for retningsbestemt utboring. Et eksempel på et slikt borelegeme 60 som har et slikt munnstykke er omtalt i en samtidig løpende US patentsøknad som er inngitt 2. februar 2004, og denne søknad tas da herved inn som referanse i sin helhet. En sentraliserer 55 kan benyttes til å holde borelegemet 60 sentrert. En første foringsstreng 10 kan også omfatte en flytekrave 50 med en orienteringsinnretning, slik som en skråkantstyring, samt et overvåkningssete 54 for å opprettholde et overvåkningsverktøy.

Innerstrengen 30 kan omfatte et kulesete 70, en kulemottager 80 og en innstikningskrave 90 ved sin nedre ende. Fortrinnsvis er kulesetet 70 et ekstruderbart kulesete 70, hvori en påført kule 72 kan bli ekstrudert gjennom setet. I et vist utførelseseksempel kan kulesetet 70 være fremstilt i messing. I aspekter av foreliggende oppfinnelse kan det tenkes andre typer av ekstruderbare kuleseter 70, som da vil være kjent for en vanlig fagkyndig person innenfor fagområdet. Kulesetet 70 kan også omfatte porter 74 for fluidkommunikasjon mellom det indre av innerstrengen 30 og et ringformet sete 12 anordnet mellom innerstrengen 30 og den første foringsstreng 10. Portene 74 kan åpnes eller lukkes ved bruk av en selektivt tilkoblet glidemuffe 76, slik det vil være kjent innenfor fagområdet. Kulemottageren 80 er anordnet på undersiden av kulesetet 70 for formål å kunne motta kulen 72 etter at den er blitt ekstrudert gjennom kulesetet 70. Kulemottageren 80 mottar kulen 70 og tillater da opprettelse av fluidkommunikasjon med innerstrengen 30.

Anordnet på undersiden av kulesetet 70 befinner det seg en innstikkskrave 90. Denne innstikkskraven 90 omfatter en sentreringspinne 93 selektivt forbundet med en sentreringspinne-mottager 94. I drift kan sentreringspinnen 93 bringes til frakobling fra mottageren 94.

Vist i fig. 2 er en utførelse av den løsbare kobling 200 som er i stand til å selektivt forbinde huset 20 ved den første foringsstreng 10. Forbindelsen 200 omfatter en indre muffe 210 anordnet omkring den første foringsstreng 10. Et stempel 215 er anordnet i et ringformet område 220 mellom den indre muffe 210 og den første foringsstreng 10. Stempelet 215 er midlertidig koblet til en indre muffe 210 ved bruk av en avskjærbar pinne 230. En port 225 er utformet på den første foringsstreng 10 for å opprette fluidkommunikasjon mellom det indre av den første foringsstreng 10 og det ringformede området 220. Den indre muffe 210 er selektivt koblet til en ytre muffe 235 ved bruk av en låseklemme 240. Yttermuffen 235 er koblet til huset 20 ved bruk av en forspenningsenhet 245, slik som en fjærbelastet klemme 245. Yttermuffen 235 kan eventuelt være koblet til huset 20 ved bruk av en nødutløsningspinne 250. En låseklemmeprofil 255 er utformet på stempelet 215 for å motta låseklemmen 240 under drift. I en annen utførelse omfatter den løsbare forbindelse en J-slissutløser, slik det vil være kjent for en person med vanlig fagkyndighet innenfor dette området.

Fig. 1A er en tverrsnittskisse gjennom fig. 1 tatt langs linjen 1A-1 A. Det vil innses at den løsbare forbindelse 200 utøves av fluidforbiføringslegemet 17. Dette forbiføringslegemet 17 kan omfatte én eller flere radiale eiker som er anordnet langs omkretsen mellom den første foringsstreng 10 og huset 20.1 denne forbindelse er én eller flere forbiføringsslisser utformet mellom eikene for fluidstrømning gjennom disse. Fluidforbiføringslegemet 17 gjør det mulig for fluid å sirkulere under borebrønnsarbeider, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

I drift blir boreustyret 100 i henhold til foreliggende oppfinnelse delvis senket ned på sjøbunnen 2, slik som vist i fig. 1. Boreutstyret 10 blir innledningsvis ført inn i sjøbunnen 2 ved bruk av en strålekraftvirkning. Spesielt blir fluid pumpet gjennom den indre strøm 30 og løper da inn i strømningskanalene 62 på borelegemet 60. Fluidet kan danne et hull i sjøbunnen 2 for å lette fremføringen av boreutstyret 100. Samtidig blir boreutstyret 100 ført aksialt frem og tilbake for å bringe huset 20 til å drives inn i sjøbunnen 2. Boreutstyret 100 blir drevet inn i sjøbunnen 2 inntil slammatten 25 ved den øvre ende av huset 20 befinner seg nær inntil slamledningen på sjøbunnen 2, slik som vist i fig. 3.

Den første foringsstreng 10 er nå klar for å frigjøres fra huset 20. Ved dette tidspunkt blir en kule 72 bragt til å falle ned inn i den indre streng 30 og lander da på kulesetet 70.

Etter seteplasseringen vil kulen 72 blokkere fluidkommunikasjon fra oversiden av kulen 72 til området på undersiden av kulen 72 i den indre streng 30. Som en følge av dette, blir fluid i den indre streng 30 oversiden av kulen 72 fordelt utover gjennom porene 74 i kulesetet 70. Dette gjør det mulig for trykk å bygge seg opp i det ringformede området 12 mellom innerstrengen 30 og den første foringsstreng 10.

Fluidet i det ringformede området 12 kan brukes til å utføre den utløsbare forbindelse 200. Spesielt forholder det seg slik at fluid i det ringformede rområdet 12 strømmer gjennom porten 225 i den første foringsstreng 10 og så inn i det ringformede området 220 mellom den indre muffe 210 og den første foringsstreng

10. Trykkøkningen bringes den avskjærbare pinne 230 til avskjæring, og tillater derved stempelet 215 å bevege seg aksialt. Etter hvert som stempelet 215 beveges, vil låseklemmeprofilen 255 gli på undersiden av låseklemmen 240, og vil derved tillate låseklemmen 240 å bevege seg bort fra yttermuffen 235 og setet på låseklemmeprofilen 255.1 denne sammenheng blir innermuffen 210 frigjort til bevegelse uavhengig av yttermuffen 235. På denne måte blir den første foringsstreng 10 frigjort fra huset 20.

Etter dette blir trykket øket på oversiden av kulen 72 for derved å kunne ekstrudere denne kule 72 fra kulsetet 70. Kulen 72 vil da falle ned gjennom kulesetet 70, gjennom innstikkskraven 90, og så lange på kulemottageren 80, slik som vist i fig. 4. Dette vil i sin tur på nytt åpne fluidkommunikasjon fra innerstrengen 30 til borelegemet 60.1 tillegg vil økningen i trykk ved å bringe glidemuffen 76 for kulesettet 70 å lukke portene 74 på kulesetet 70.

Borelegemet 60 er nå blitt aktivert til å gå rundt et borehull 7 på undersiden av huset 20. Ytterdiameteren av borelegemet 60 er slik at et ringformet område 97 dannes mellom borehullet 7 og den første foringsstreng 10. Fluid blir sirkulert gjennom innerstrengen 30, borelegemet 60, det ringformede området 97, huset 20 og forbiføringsenheten 17. Dybden av borehullet 7 blir fastlagt ut fra lengden av den første foringsstreng 10. Boringen fortsetter inntil låsemekanismen 40 på den første foringsstreng 10 lander på landingssetet 27 som er anordnet på den øvre enden av huset 20, slik som vist i fig. 5.

Derpå blir et fysisk forandrbart bindematerial, slik som sement, pumpet nedover i innerstrengen 30 for å innstille den første foringsstrengen 10 i borebrønnen. Sementen flyter ut av borelegemet 60 og oppover i det ringformede området 97 mellom borehullet 7 og den første foringsstreng 10. Sementen fortsetter oppover i det ringformede området 97 og fyller det ringformede området mellom huset 20 og den første foringsstreng 10. Når den korrekte sementmengde er blitt tilført, blir en utløserplugg 98 pumpet inn bak sementen, slik som vist i fig. 5. Denne plugg 98 vil til slutt posisjonsinstille seg selv i sentreringspinnen 93. Deretter blir låsen 40 frigjort fra huset 20 og den første foringsstreng 10. Borestrengen 5 og den indre streng 30 blir så fjernet fra den første foringsstreng 10. Den indre streng 30 blir separert fra innstikkskraven 90 ved å fjerne sentreringspinnen 93 fra sentreringspinnens mottager 94. Sentreringspinnen 93 blir fjernet sammen med den indre streng 30 langsmed ballsetet 70.

I henhold til et annet aspekt blir et overvåkingsverktøy 96 som er satt ned på et orienteringssete 52 kunne eventuelt brukes for å bestemme visse særtrekk for borehullet før sementeringsprosessen, slik som anskueliggjort i fig. 6. Overvåkingsverktøyet 96 kan inneholde én eller flere geofysiske sensorer for å bestemme borehullets egenskaper. Overvåkingsverktøyet 96 vil kunne overføre en hvilken som helst av oppsamlet informasjon til jordoverflaten ved bruk av trådløs telemetri, planpulsteknologi eller på en hvilken som helst annen måte som vil være kjent for en fagkyndig person innenfor dette området.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter og apparater for å ringe opp en andre foringsstrent 120 fra den første foringsstreng 10. Som vist i fig. 7, er et andre boreutstyr 102 i det minste delvis anordnet inne i den første foringsstreng 10.1 tillegg til den andre foringsstreng 120, omfatter det andre boreutstyr 102 en borestreng 110 og en bunnhullssammenstilling 125 anordnet i den nedre ende av strengen. Bunnhullssammenstillingen 125 kan omfatte visse kombinenter som en slammotor, utstyr for logging under utboring, utstyr for måling under utboring, gyrolandingsenhet, hvilke som helst geofysiske målesensorer, forskjellige stabilisatorer, slik som eksentriske eller justerbare stabilisatorer, og styrbart utstyr, som da kan omfatte bøyde motorhus eller 3-dimensjonale rotasjonsstyrbare enheter. Bunnhullssammenstillingen 125 har også et jordfjerningslegeme eller en enhet 115, slik som en kombinasjon av pilotborkroner og under-opprømmer, en dobbeltsentrert borkrone med eller uten en under-opprømmer, en utvidbar borkrone eller et hvilket som helst annet borelegeme som kan brukes for å bore ut et hull med større innerdiameter enn ytterdiameteren av en hvilken som helst komponent anvendt på borestrengen 110 eller den første foringsstreng 110, slik det vil være kjent innenfor fagområdet. Borelegemet 115 kan omfatte munnstykker eller jettstrøm-åpninger for retningsutboring. Som vist, er utboringslegemet 115 en kostnadskrevende borkrone 115.

Borestrengen 110 kan også omfatte et første kulesete 140 med forbipasseringsporter 142 for fluidkommunikasjon mellom det indre av borestrengen 110 og utsiden av den andre boringsstreng 120. Som vist i fig. 7A, omfatter det første kulesetet 140 et fluid-forbiføringslegeme 145. Fortrinnsvis er forbiføringsportene 142 anordnet inne i rekkene for forbiføringslegemet 145. Disse eiker strekker seg radialt utover fra borestrengen 110 og frem til det ringformede området 146 mellom den første foringsstreng 10 og den andre foringsstreng 120. Spesielt er forbiføringsenheten 145 vist med fire eiker, slik som angitt i fig. 7A. En tetningsenhet 148 kan være anordnet i det ringformede området 146 på et øvre parti av den andre foringsstreng 120 for derved å blokkere fluidkommunikasjon mellom det ringformede området 146 og det indre av den første foringsstreng 10 på oversiden av den andre foringsstreng 120.1 én viss utførelse kan det første kulesetet 140 utgjøres av et ekstruderbart kulesete.

Borestrengen 110 omfatter videre en foringshenger-sammenstilling 130 anordnet ved den øvre ende av strengen. Foringshengeren 130 forbinder borestrengen 110 midlertidig med den andre foringsstreng 120 ved hjelp av et løpende verktøy og kan da brukes for å henge opp den andre foringsstreng 120 bort fra den første foringsstreng 110. Foringshengeren 130 inkluderer et avtegningselement og én eller flere gripelegemer. Et eksempel på egnet tetningselement utgjøres av en pakning, og et eksempel på et egnet gripelegeme utgjøres av en radialt forlengbar slipemekanisme. Andre typer på egnede avtettingselementer og gripestykker som vil være kjent for en person med vanlig fagkyndighet innenfor dette området er fremdeles under betraktning.

Foringshengeren 130 er plassert i fluidkommunikasjon med et andre kulesete 135 anordnet på borestrengen 110. Dette andre kulesetet 135 omfatter et fluid forbiføringslegeme. Fluid kan tilføres gjennom porter 137 for å sette i gang kilebeltene på foringshengeren 130. Pakningselementet kan være innstilt når kilebeltene blir innstilt eller være mekanisk innstilt når borestrengen 110 trekkes opp. Fortrinnsvis er pakkingselementet innstilt hydraulisk når kilebeltene blir innstilt. I én viss utførelse er det andre kulesetet 135 et ekstruderbart kulesete av samme art som de seteenheter som er beskrevet ovenfor.

Det andre boreutstyr 102 kan også omfatte et fullt åpent verktøy 150 anordnet på den andre foringsstreng 120 for sementeringsarbeider. I det fullt åpne verktøyet 150 blir satt i gang av et igangsettingsverktøy 160 anordnet på borestrengen 110. Igangsettingsverktøyet 160 kan også omfatte et fluidforbiføringslegeme 145. Eikene på igangsettingsverktøyet 160 kan også inneholde sementåpninger 170. Forbiføringsslisser 147 anordnet mellom eikene muliggjør kontinuerlig fluidkommunikasjon aksialt langs det indre av den andre foringsstreng 120. Det må bemerkes at eikene og de forbiføringslegemer 145 som er omtalt her kan omfatte andre typer bærelegemer av en slik utførelse av den fluidstrømning som muliggjøres i et ringformet område, slik det vil være kjent for en person med vanlig fagkunnskap innenfor området. Igangsettingsverktøyet 160 omfatter en muffe 162 med avtetningshetter 164 anordnet ved hver ende. Disse avtetningshetter 164 omslutter et ringformet område 167 mellom muffen 162 og den andre foringsstreng 120. Anordnet mellom avtetningshettene befinner det seg øvre og nedre hylser 166 for åpning og lukking av portene 155 for det fullt åpne verktøy 150.

Et tredje kulesete 180 er anordnet på borestrengen 110 og i fluidkommunikasjon med det ringformede området 167 mellom de to avtetningshettene 164. Kulesetet 180 er et fluid-forbiføringslegeme 175 med én eller flere forbiføringsporter 170 for fluidkommunikasjon mellom det indre av borestrengen 110 og det omsluttede ringformede området 167. Borestrengen 110 kan videre omfatte sirkuleringsporter 185 anordnet på oversiden av det tredje kulesetet 180. Fig. 12A er en uttrukket skisse av det fullt åpne verktøy 150 som drives av igangsettingsverktøyet 160. Borestrengen 110 kan videre omfatte en sentraliserer 190 eller en stabilisator. Sentralisereren 190 kan også omfatte et fluidforbiføringslegeme. Fortrinnsvis har eikene og sentralisereren 190 ikke noen forbiføringsporter. Forbiføringsslissene anordnet mellom eikene muliggjør kontinuerlig fluidkommunikasjon aksialt langs det indre av den andre foringsstreng 120. Det må bemerkes at eikene på de forbiføringslegemer som er omtalt her kan omfatte andre typer bærelegemer eller en utførelse som er i stand til å tillate fluidstrømning i et ringformet område, slik det vil være kjent for en person med vanlig fagkyndighet innenfor området. I en viss utførelse kan sentralisereren 190 omfatte en gavlpåført stabilisator.

I drift blir det andre boreutstyr 102 senket ned i den første foringsstreng 10, slik som anskueliggjort i fig. 7.1 denne utførelse blir det andre boringsutstyr 102 satt i gang for å bore gjennom borelegemet 60 i det første boreutstyr 100. Den utvidbare borkrone 115 kan være utvidet til å danne et borehull 105 som er større enn det som tilsvarer ytterdiameteren av den andre foringsstreng 120. Borkronen 115 fortsetter å bore inntil den når frem til en ønsket dybde i brønnboringen for opphenging av den andre foringsstreng 120, slik som vist i fig. 8. Under utboring tillates noe av fluidet til å strømme ut av portene 142 i det første kulesetet 140 samt inn i det ringformede området 146 mellom første og andre foringsstreng 10, 120. Stillingen av avtetningslegemet 148 driver det avledede fluid i ringområdet 146 til å strømme nedover i borebrønnen. Fordelene ved det avdelte fluid omfatter smøring av foringsstrengen 120 og bidrar til å fjerne borkaks fra borehullet 105. Fluid i det nedre parti av borebrønnen blir sirkulert oppover i brønnboringen på innsiden av den andre foringsstreng 120. Forbiføringslegemene 145, 175 som er anordnet langs den andre boringsstreng 120 muliggjør sirkulasjon av fluidet, som da vil kunne inneholde borkaks, for å vandre aksialt på innsiden av den andre foringsstrengen 120.1 denne sammenheng kan fluid sirkuleres på innsiden av den andre foringsstreng 120 i stedet for i det trange ringformede området mellom den andre foringsstreng 120 og den nettopp utformede borebrønn. På denne måte vil fluidsirkulasjonsproblemer som har sammenheng med utboring og foring av borebrønnen innenfor én eneste brønntripp kunne fjernes.

Når utboringen stopper, vippes en kule ned på det første kulesetet 114, slik som vist i fig. 8. Trykket økes for å ekstrudere kulen gjennom det første kulesetet 140 og å lukke portene 142 for det første kulesetet 140. Denne kulen tillates å lande i en kulefanger (ikke vist) i borestrengen 110. Alternativt kan kulen lande i det andre kulesetet 135.

Hvis kulen ikke lander i det andre kulesetet 135, vil en andre kule kunne bringes til å falle ned på det andre kulesetet 135 i foringshengersammenstillingen 130, slik som vist i fig. 9. Fortrinnsvis er den andre kule større i omfang enn den første kule. Etter at kulen er plassert, blir trykk overført til foringshengeren 130 gjennom kulesetets porter 137 for å sette i gang foringshengeren 130. Innledningsvis blir pakkingen innstilt og glidemekanismen satt i gang for å understøtte vekten av den andre foringsstreng 120. Deretter blir trykket øket for å frigjøre borestrengen 10 fra den andre foringsstreng 120, og derved frigjøre borestrengen 110 til bevegelse uavhengig av den andre foringsstreng 120, slik som vist i fig. 10. Kulen tillates å ekstrudere det andre kulesetet 135 og deretter lande i kulefangeren i borestrengen 110.

Deretter blir borestrengen 110 aksialt gjennomløpt for å sette i gang verktøyet 160 i forhold til det fullt åpne verktøy 150. Etter hvert som igangsettingsverktøyet 160 trekkes opp, vil de øvre klemhylser 166 på igangsettingsverktøyet 160 gripe hylsen i det fullt åpne verktøy 150 for å åpne portene 155 for verktøyet 150 for å utføre sementeringsarbeidet, slik som vist i fig. 11. Fortrinnsvis blir borestrengen 110 trukket opp i tilstrekkelig grad til at bunnhullssammenstilligen 125 med borkronen 115 befinner seg over den endelige høyde av sementen.

En tredje kule, eller eventuelt en andre kule hvis den første kule er blitt brukt for å aktivere både det første og det andre kulesetet 135, 140, blir nå bragt til å falle ned på det tredje kulesetet 180 for å stenge av en kommunikasjon på undersiden av borestrengen 110. Fluid kan nå pumpes nedover borestrengen 110 og rettes gjennom porter 170. Innledningsvis blir et utbalanseringsfluid pumpet inn forut for sementen for det formål å regulere sementhøyden. Deretter vil den sement som tilføres borestrengen 110 strømme gjennom porter 170 og 155 for det fullstendig åpne verktøy 150 og strømme ut i det ringformede området mellom borehullet 105 og den andre foringsring 120. Tetningshettene 164 sikrer at sementen mellom den øvre og nedre gripehylse 166 strømmer ut gjennom porten 155. Sementen vandrer nedover langs utsiden av den andre foringsring 120 og kommer tilbake oppover gjennom det indre av den andre foringsstreng 120. En fluidforbiføringskapasitet for igangsettingsverktøyet 160 og sentralisereren 190 vil lette bevegelsen av fluider i den andre foringsring 120. Fortrinnsvis vil sementhøyden i den andre foringsring 120 bli bibeholdt under borkronen 115 ved hjelp av utbalanseringsfluidet. I denne forbindelse vil bunnhullsammenstillingen 125, som da kan inkludere borelegemet 115, motoren, LWD-verktøyet og MWD-verktøyet kunne bibeholdes og trekkes tilbake for senere bruk.

Etter at en tilstrekkelig sementmengde er blitt tilført, blir en plugg 104 pumpet inn på baksiden av sementen, slik som vist i fig. 12. Denne plugg 104 vil lande på oversiden av kulen i det tredje kulestedet 180, derved avstenges fluidkommunikasjonen til det fullt åpne verktøy 150.1 tillegg vil landingen av pluggen 104 åpne sirkuleringporten 185 for borestrengen 110. Når denne åpning har funnet sted kan fluid eventuelt sirkuleres i motsatt retning, dvs. nedover utsiden av borestrengen 110 og oppover i det indre av borestrengen 110, for derved å rengjøre det indre av borestrengen 110 og fjerne sementen. Deretter vil borestrengen 110, innbefattet bunnhullsammenstillingen 105, bli fjernet fra den andre foringsstreng 120. På denne måte kan en borebrønn utbores, fores og sementeres innenfor én brønntripp.

Fig. 13-19 viser en annen utførelse av det andre boreutstyr i samsvar med aspekter ved foreliggende oppfinnelse. Dette andre boreutstyr 302 inkluderer en andre foringsstreng 320, en borestreng 310 og en bunnhullsammenstilling 325. På lignende måte som den viste utførelse i fig. 7, blir borestrengen 310 utstyrt med et andre kulesete 325 og en hydraulisk styrbar foringshenger-sammenstilling 330. Denne foringshenger 330 omfatter pakningselement for foringshengeren og en glidemekanisme, slik det vil være kjent for en sakkyndig innenfor området. Borestrengen 310 omfatter også et første kulesete 340 koblet til et forbiføringslegeme 345 med forbiføringsporter 337 i fluidkommunikasjon med borestrengen 310 og ringrommet 346 mellom den andre foringsstreng 320 og den første foringsstreng 10. Fortrinnsvis er eikene i forbiføringslegemet 345 anordnet som vist i fig. 13A. Et avtetningslegeme 348 brukes for å blokkere fluidkommunikasjon mellom ringrommet 346 og det indre av den første foringsstreng 10 på oversiden av den andre foringsstreng 320. På grunn av at mange av komponentene i fig. 13 er hovedsakelig de samme som de komponenter som er vist og beskrevet i fig. 7, vil den ovenfor angitte beskrivelse og drift av de tilsvarende komponenter i henhold til fig. 7 gjelde i like høy grad de angitte komponenter i fig. 13.

Det andre boreutstyr 302 utnytter én eller flere pakninger for å lette sementeringsarbeidet. I én viss utførelse omfatter dette andre boreutstyr 302 en ytre foringspakning 351 plassert nær bunnen av utsiden av den andre foringsstreng 320. Fortrinnsvis omfatter denne ytre pakning 351 en opplåsbar pakning med metallblære. Den ytre pakning 351 kan da pumpes opp ved bruk av de genererte gasser med iblandet én eller flere kjemikalier. I en viss utførelse blir disse kjemikalier blandet sammen med et indre pakningssystem som blir aktivert av slampulssignaler som sendes fra overflaten.

Det andre boreutstyr 302 inkluderer også en indre pakning 352 anordnet på borestrengen 310 og som er innrettet for å stenge av fluidkommunikasjon i ringrommet mellom borestrengen 310 og den andre foringsstreng 320. Fortrinnsvis omfatter pakningen 352 en opplåsbar pakningsenhet og er da anordnet på oversiden av én eller flere sementeringsporter 370. Opplåsningsporten for den indre pakning 302 vil kunne reguleres ved hjelp av en selektivt påvisbar muffe. I en viss utførelse kan én av eller begge pakningene 351, 352 være utført i et elastomermateriale. Det kan tenkes at andre typer selektivt påvirkbare pakninger eller avtetningslegemer vil kunne brukes uten at man derved avviker fra disse aspekter ved foreliggende oppfinnelse.

I drift blir borestrengen 310 operert slik at den driver frem den andre foringsstreng 320, slik som angitt i fig. 13. Under utboring blir returfluid bragt til å strømme oppover til overflaten gjennom det indre av den andre foringsstreng 320. Dette returfluid kan da inkludere det avdelte fluid i ringrommet 346 mellom den første foringsstreng 10 og den andre foringsstreng 320.

Etter at et ønsket avsnitt er blitt utboret, blir en kule bragt til å falle ned for å lukke forbiføringsportene 337 for forbiføringslegemet 345, slik som vist i fig. 14. Deretter vil kulen kunne ekstruderes gjennom det første kulesetet 340 for å lande på det andre kulesettet 335, slik som vist i fig. 15. Alternativt vil en andre kule kunne bringes til å falle ned til å lande på det andre kulesettet 335. Trykk blir tilført for å innstille foringshengeren 330 til å henge opp den andre foringsstreng 320 bort fra den første foringsvegg 10. Foringshengerens pakningselement er imidlertid ikke innstilt. Det løpende verktøy blir så frigjort fra foringshengeren 330, slik som vist i fig. 15. Kulen på det andre kulesetet 335 vil kunne drives gjennom for å kunne lande i en kulefanger (ikke vist). Etter dette blir borestrengen 310 trukket opp inntil BHA 325 befinner seg inne i den andre foringsstreng 320, slik som vist i fig. 16. Sementeringsarbeidet innledes når en annen kule tvinges til å falle ned i borestrengen 310 og da lande i det tredje kulesetet 380. Kulen forskyver muffen til å frilegge opplåsningsporten for den indre foringspakning 352. Den indre pakning 352 blir så låst opp for å stenge fluidkommunikasjon i ringrommet mellom borestrengen 110 og den andre foringsstreng 320. Etter opplåsning blir trykket øket for å forskyve muffen nedover for derved å åpne sementeringsporten. I denne forbindelse blir fluid bragt til å strømme nedover borestrengen 310, ut av én eller flere porter 370, nedover i ringrommet mellom den andre foringsstreng 320 og bunnhullsammenstillingen 325 til bunnen av den andre foringsstreng 320, samt oppover i ringrommet mellom den andre foringsstreng 320 og borehullet.

Som vist i fig. 17 blir sement pumpet nedover i borestrengen 310 fulgt av en sperre ved hjelp av pluggen 377. Etter at pluggen 377 sperrer av for å signalere sementplassering, blir stampuls sendt fra overflaten for å bringe den ytre foringspakning 351 til å blåses opp. Når den så er blåst opp vil den ytre foringspakning 351 holde sementen på plass mellom den andre foringsring 320 og borehullsveggen.

Trykk utøves på pluggen 377 for å bringe muffen til å forskyves ytterligere, hvilket i sin tur bringer den indre pakning 352 til å tømmes, slik som vist i fig. 18.1 tillegg vil forskyvningen av muffen åpne strømningsporten for sirkulasjon i motsatt retning. Fluid blir så drevet i motsatt retning for å fjerne overskuddssement fra det indre av borestrengen 310.

Etter ferdigstilling blir borestrengen 310 trukket ut av den andre foringsstreng 320 for å trekke ut BHA 325, slik som vist i fig. 19. Foringshenger-pakningen blir innstilt etter hvert som borestrengen 310 trekkes ut.

Fig. 20 viser en annen utførelse av det andre boreutstyr i samsvar med visse aspekter av foreliggende oppfinnelse. Det andre boreutstyr 420 inkluderer en andre foringsstreng 420, en borestreng 410 og en bunnhullsammensetning 425, slik det er vist i fig. 23. På lignende måte som ved den utførelse som er vist i fig. 7, er borestrengen 410 utstyrt med et andre kulesete 425 og en hydraulisk drivbar foringshenger-sammenstilling 430. Denne foringshenger 430 omfatter et pakningselement 432 for foringshengeren og en glidemekanisme 434 slik det vil være kjent for en vanlig fagkyndig innenfor dette fagområdet. Borestrengen 410 omfatter også et første kulesete 420 koblet til et forbiføringslegeme 445 som har forbiføringsporter 437 i fluidkommunikasjon med borestrengen 410 og ringrommet 446 mellom den andre foringsstreng 420 og den første foringsstreng 10. Fortrinnsvis er eikene i forbiføringslegemet 445 anordnet som vist i fig. 20A. Et avtettingslegeme 448 blir brukt for å blokkere fluidkommunikasjon mellom ringrommet 446 og det indre av den første foringsstreng 10 på oversiden av den andre foringsvegg 420. På grunn av at mange av komponentene i fig. 20, f.eks. første og andre kuleseter 435, 440, er hovedsakelig de samme som de komponenter som er vist i og beskrevet under henvisning til fig. 7, til en tidligere beskrivelse og drift av de lignende komponenter under henvisning til fig. 7, i like høy grad gjelde komponentene i fig. 20.

Det andre utboringsutstyr 402 er utstyrt med en utplasseringsventil 453 anordnet ved en nedre ende av en andre foringsstreng 420.1 én viss utførelse er denne utplasseringsventil 453 innrettet for å tillate fluidstrømning i en viss tetning og utgjør en integrert del av den andre foringsstreng 420. Fortrinnsvis blir utplasseringsventilen 453 drevet ved bruk av slampulsteknologi.

Det andre boreutstyr 402 kan også inkludere et verktøy 450 for fullstendig åpning anordnet på den andre foringsstreng 420. Verktøyet 450 for fullstendig åpning omfatter en foringsport 455 anordnet på den andre foringsstreng 420 og en innrettingsport 456 anordnet på en strømningsreguleringsmuffe 454. Strømningsreguleringsmuffen 454 er anordnet innenfor den andre foringsstreng 420. Strømningsregulatormuffen 454 vil kunne settes i gang for å rette inn (feilrettet) innrettingsporten 456 i forhold til foringsporten 455 for derved å opprette (lukke) en fluidkommunikasjon.

I drift blir borestrengen 410 drevet for å fremføre den andre foringsstreng 420, slik som vist i fig. 20. Utplasseringsventilen 453 er kjørt inn i åpen stilling. Under utboring i returfluid drevet opp til overflaten gjennom det indre av den andre foringsstreng 420. Returfluidet kan inkludere det avdelte fluid i ringrommet 446 mellom det første foringsstreng 10 og en andre foringsstreng 420.

Etter at det er blitt boret et ønsket tidsintervall, blir ballen bragt til å falle ned for å stenge av forbiføringsportene 437 på forbiføringslegemet 445, slik som vist i fig. 21. Deretter blir ytterligere trykk påført for å ekstrudere kulen gjennom det første kulesetet 440 for å bringe den til å lande i det andre kulesetet 435, slik som vist i fig. 22. Ytterligere trykk blir så påført for å bringe foringshengeren 430 til oppheng av den andre foringsstreng 420 bort fra den første foringsstreng 10. Som vist, er glideenhetene 434 blitt ekspandert for å komme i inngrep med den første foringsstreng 10. Foringshengeres pakkingselement 432 er imidlertid ikke blitt innstilt. Etter at den andre foringsstreng 420 er blitt understøttet av den første foringsstreng 10, vil det løpende verktøy bli frigjort fra foringshengeren 430 og borestrengen 410 blir trukket ut.

Som vist i fig. 23, forholder det seg slik at når BHA 425 er trukket ut forbi utplasseringsventilen 453, kan en slampuls overføres for å lukke utplasseringsventilen 453.1 fra dette forhindres risiko fra skade på BHA 425 under sementeringsarbeidet. Foringshengerens pakkingselement 432 vil også kunne innstilles mekanisk etter hvert som borestrengen 410 blir trukket ut av brønnboringen.

Etter dette blir en sementbeholder 458 og et igangsettingsverktøy 460 for å drive verktøyet 450 for full åpning trippet inn i borebrønnen, slik som vist i fig. 24. Verktøyene 458, 460 kan plasseres på oversiden av utplasseringsventilen 53 brukt av overføringsenheten 411, slik som en arbeidsstreng, som det vil være kjent for en vanlig fagkyndig innenfor området. I en viss utførelse omfatter sementbeholderen 458 en pakning 457 og en klaffventil 459. Drivverktøyet 460 kan omfatte én eller flere hylser for inngrep med strømningsreguleringsmuffen 454.1 tillegg er én eller flere tetningshetter 458 anordnet på oversiden av hylsene 466 for derved å omslutte et område mellom tetningshettene 464 og sementbeholderen 458. Overføringsenheten 411 inkluderer også et sementeringsportverktøy 480 anordnet mellom tetningshettene og sementbeholderen 458. Sementeringsportverktøyet 480 kan settes i drift for å tillate fluidkommunikasjon mellom overføringsenheten 411 og ringrommet mellom overføringsenheten 411 og den andre foringsstreng 420.

Sementbeholderen blir satt i det indre av den andre foringsstreng 420 på oversiden av utplasseringsventilen 453. Sement blir så tilført gjennom borestrengen 410 og pumpet gjennom sementbeholderen 458 og utplasseringsventilen 453, og strømmer ut gjennom bunnen av den andre foringsstreng 420. En tilstrekkelig sementmengde blir tilført for å presses bort fra bunnen av den andre foringsstreng 420. Deretter blir et innstillingsverktøy (ikke vist) fjernet fra sementbeholderen 458, og borestrengen 410 blir trukket oppover i hullet. Utplasseringsventilen 453 og sementbeholderen 458 blir bragt til å lukkes og vil da inneholde den sement som befinner seg under sementbeholderen 458 og utplasseringsventilen 453.

Etter hvert som borestrengen 410 trekkes opp, vil hylsene 460 på arbeidsverktøyet 460 komme i inngrep med strømningsreguleringsbufferen 454. Denne strømningsregulerende muffe 454 blir forskjøvet for å rette inn innrettingsporten 456 med foringsporten 455, slik at foringsporten 455 derved åpnes for fluidkommunisering. En kule bringes så til å falle ned og sementeringsportverktøyet 480 for å sperre fluidkommunikasjon med det nedre parti av borestrengen 410 og sementholderens innstillingsverktøy (ikke vist). Trykk blir tilført for å åpne sementeringsportverktøyet 480 for å presse sement inn på et øvre parti av ringrommet mellom den andre foringsstreng 420 og brønnboringen. Spesielt tillates sement å strømme ut av overføringsenheten 411 og gjennom foringsporten 455. Så snart det øvre parti av ringrommet er presset av, vil sementeringsholderens innstillingsverktøy (ikke vist) og utførelsesverktøyet 460 kunne trekkes tilbake.

Fig. 25 viser en annen utførelse av det andre boreutstyr i henhold til visse aspekter ved foreliggende oppfinnelse. Dette andre utboringsutstyr 502 omfatter en andre foringsstreng 520, en borestreng 510 og en bunnhullsammenstilling (ikke vist). På lignende måte som i den utførelse som er vist i fig. 7, er borestrengen 510 her utstyrt med et andre kulesete 535 samt en hydraulisk drivbar foringshengersammenstilling 530 med én eller flere glidemekanismer 534. Borestrenger 510 inkluderer også et første kulesete 540 koblet til et forbiføringslegeme 545 med forbiføringsporter 537 i fluidkommunikasjon med borestrengen 510 og ringrommet 546 mellom den andre foringsstreng 520 og den første foringsstreng 10. Fortrinnsvis er eikene i forbiføringslegemet 540 anordnet på den måte som er vist i fig. 25A. Et avtettingslegeme 548 brukes til å blokkere fluidkommunikasjon mellom ringrommet 546 og det indre av den første foringsstreng 10 på oversiden av den andre foringsstreng 520. På grunn av at mange av komponentene i fig. 25, f.eks. første og andre kulesete 530, 540, er hovedsakelig de komponenter som er vist i og beskrevet under henvisning til fig. 7, til beskrivelsen ovenfor og driften av de lignende komponenter under henvisning til fig. 7, gjelde like godt for de komponenter som er vist i fig. 25.

I drift blir borestrengen 510 drevet for å fremføre den andre foringsstreng 520, slik som vist i fig. 25. Under utboring i returfluid drevet oppover til overflaten gjennom det indre av den andre foringsstreng 520. Returfluidet kan da inkludere det avdelte fluid i ringrommet 546 mellom den første foringsstreng 10 og den andre foringsstreng 520.

Etter at utboring har funnet sted etter et ønsket tidsintervall, blir en kule sluppet ned for å stenge av forbiføringsportene 537 på forbiføringslegemet 545, slik som anskueliggjort i fig. 26. Deretter blir en andre kule sluppet ned for å lande i det andre kulesetet, slik som angitt i fig. 27. Alternativt blir ytterligere trykk påført for å ekstrudere den første kule gjennom det første kulesetet 540 og for å lande i det andre kulesetet 535. Ytterligere trykk blir så påført for å innstille foringshengeren 530 til å henge opp den andre foringsstreng 520 i avstand fra den første foringsstreng 10. Slik som vist, er glidebanene 534 blitt ekspandert til å danne inngrep med den første foringsstreng 10. Det vil kunne innses at i denne utførelse har foringshengersammenstillingen 530 ikke noe pakningselement for avtetning av ringrommet 540 mellom den første foringsstreng 10 og den andre foringsstreng 520. Ytterligere trykk blir så utøvet på kulen for å bring denne til å ekstrudere seg gjennom det andre kulesetet 535, slik at den kan vandre til en kulefanger (ikke vist) i borestrengen 510. Etter at den andre foringsstreng 520 er blitt understøttet av den første foringsstreng 10, blir det løpende verktøy frigjort fra foringshengeren 530, og borestrengen 510 og BHA 525 blir trukket tilbake.

For å sementere den andre foringsring 520, blir en pakningssammenstilling 550 trippet inn i borebrønnen ved bruk av borestrengen 510.

Pakningssammenstillingen 550 passer låsende inn i toppen av foringshengeren 530, slik som vist i fig. 28. For dette formål blir det indre av den andre foringsstreng 520 bragt i fluidkommunikasjon med pakningssammenstillingen 550. I én viss utførelse, inkluderer pakningssammenstillingen 550 en enkelt retningsplugg 560, en pakning 557 for toppen av foringshengeren 530 og et innstillingsverktøy 558 med pluggdrivende pakning for innstilling av pakningen 557. Fortrinnsvis er den eneste retningsplugg innrettet for utløsning under overflaten. Et eksempel på eneste retningsplugg er angitt i en samtidig løpende US patentsøknad inngitt 29. januar 2004, og denne søknad tas da inn her som referanse i sin helhet. Denne eneste retningsplugg 560 kan da omfatte et legeme 562 og gripeenheter 564 for å hindre bevegelse av legemet 562 i en første aksial retning i forhold til rørledningen. Pluggen 560 omfatter videre et avtettingslegeme 566 for avtetting av en fluidbane mellom legemet 562 og rørledningen. Fortrinnsvis blir gripeenhetene 564 satt inn av en trykkforskjell, slik at pluggen 560 beveges i en andre aksial retning i et fluidtrykk, men ikke vil være bevegelig i den første retning på grunn av fluidtrykket.

Sement blir pumpet nedover borestrengen 510 og den andre foringsstreng 520 fulgt av en utløsningsplugg 504. Denne plugg vandrer på baksiden av sementen inn til den lander på den eneste retningsplugg 560. Trykkøkningen bak pluggen 504 bringer den eneste retningsplugg 560 til utløsningen nedhulls. Pluggen 560 blir pumpet nedhulls inntil den når frem til en posisjon nær inntil bunnen av den andre foringsstreng 520. En trykkforskjell opprettes for innstilling av den eneste retningsplugg 560.1 denne forbindelse vil denne eneste retningsplugg 560 hindre sement fra å strømme tilbake inn i den andre foringsstreng 520.

Deretter blir en kraft påført innstillingsverktøyet 558 for den pluggende pakning for derved å innstille pakningen 557 til å avtette ringromet 546 mellom den andre foringsstreng 520 og den første foringsring 10. Denne borestreng 510 blir så frigjort fra foringshengeren 530. Omvendt strømning vil eventuelt kunne finne sted for å fjerne overskuddssement fra borestrengen 510 før tilbaketrekning. Fig. 29 viser den andre foringsstreng 520 etter at den er blitt sementert på plass. Alternative utførelser av den foreliggende oppfinnelse angir fremgangsmåter og apparater for påfølgende foring av en seksjon av en brønnboring som tidligere er blitt overspent av et parti av en bunnhullsammenstilling ("BHA") som strekker seg nedover forbi en nedre ende av en foring eller en brønnveggdekning under en utboring sammen med foringsarbeidet. Utførelser av foreliggende oppfinnelse muliggjør med fordel sirkulasjon av borefluid under utboring sammen med foring og under utforing av det parti av brønnboringen som tidligere har vært dekket av det parti av BHA som strekker seg på undersiden av den nedre ende av foringen. Fig. 30 viser en første foring 805 som tidligere er blitt senket ned i en brønnboring 881 og innstilt i denne, fortrinnsvis ved hjelp av fysisk forandrbart bindingsmaterial, slik som sement. Som alternativ kan foringen 805 plasseres inne i borebrønnen 801 ved bruk av en hvilken som helst type opphengningsverktøy. Fortrinnsvis blir den første foring 805 boret inn i en jordformasjon ved stråledrift og/eller dreining av den første foring 805 til å danne borebrønnen 881.

Anordnet inne i den første foring 805 befinner det seg en andre foring eller foringsenhet 810. Tilsluttet en utside av en øvre ende av foringen 810 befinner det seg en innstillingsmuffe 802 med én eller flere tetningsenheter 803 anordnet direkte på undersiden av innstillingsmuffen 802, mens avtetningsenheten 803 fortrinnsvis inkluderer ett eller flere tetningselementer, slik som pakninger. Tetningsenhetene 803 vil også kunne utgjøres av en utvidbar pakning, og da med et elastomermateriale som oppretter tetning mellom foringen 810 og den første utforing 805. En verneenhet 801 for muffeinnstilling og anordnet på en borestreng 815 (se nedenfor) har en indre diameter til en verdi i nærheten av en ytterdiameter for løpende verktøy 825, og en forsenkning i verneenheten 801 for innstillingsmuffen rommer en skulder av innstillingsmuffen 802 i seg. En skulder på borestrengen 815 hindrer innstillingsmuffens verneenhet 810 fra å drive innstillingsmuffen 810 nedover, samtidig som borestrengen 815 oppover og nedover i borebrønnen 881 under boringsprosessen (se nedenfor). Innstillingsmuffens fjerneenhet 801 hindrer da innstillingsmuffen 802 fra å bli satt i drift forut for sementeringsprosessen (vist og beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 45-49).

Foringen 810 omfatter en foringshenger 820 på et parti av sin ytre diameteromkrets, hvor foringshengeren 820 har én eller flere gripeenheter 821, fortrinnsvis glidere, på sin ytre omkrets. Foringshengeren 820 er anordnet direkte på undersiden av tetningslegemet 803. Foringshengeren 820 omfatter videre en skråstilt overflate 822 på den ytre diameteromkrets av foringen 810, og sammen med hvilken gripeenhetene 821 føres radialt utover for opphenging av foringen 810 bort fra den indre diameteromkrets av foringen 805. Ved den nedre ende av foringen 810, kan det foreligge en foringssko 889.

Foringen 810 har en borestreng 815, som også vil kunne kalles en sirkuleringsstreng, og som da er anordnet hovedsakelig koaksialt i denne og er løsbart forbundet med denne. Borestrengen 815 er et hovedsakelig rørformet legeme med en langsgående utboring gjennom seg. Borestrengen 815 og foringen 810 danner en foringssammenstilling 800. Fig. 30 viser foringssammenstillingen 800 utboret til innstillingsdybden for foringen 810 inne i vedkommende formasjon. Borestrengen 815 inkluderer et løpende verktøy 825 ved sin øvre ende og en BHA 885 teleskopisk forbundet med en nedre ende av det løpende verktøy 825. Spesielt inkluderer det løpende verktøy 825 en sperre 840. En ytre overflate på det løpende verktøy 825 har en fordypning 827 i seg for å motta radialt utvidbart sperrelegeme 826. Dette sperrelegemet 826 kan radialt utvides inn i en fordypning 828 på en innside av foringen 810 for løsbart å danne inngrep med denne foring 810. Når sperrelegemet 826 strekker seg inn i fordypningen 828 på foringen 810, vil foringen 810 og borestrengen 815 være låst sammen.

BHA 885 inkluderer en første teleskopskjøt 850 ved sin øvre ende og som er anordnet konsentrisk inne i den nedre ende av det løpende verktøy 825, slik at den førte teleskopskjøt 850 og det løpende verktøy 825 kan beveges i lengderetningen i forhold til hverandre. Den nedre ende av den første teleskopskjøt 850 er da anordnet konsentrisk omkring den øvre ende av en andre teleskopskjøt 855. Første og andre teleskopskjøt 850 og 855 kan også beveges i lengderetningen i forhold til hverandre.

Det er påtenkt at flere teleskopskjøter 850, 855 vil kunne anvendes i stedet for bare de to viste teleskopskjøter 850, 855, alt etter i det minste delvis lengden av BHA 855 som ilagt på undersiden av den nedre ende av foringen 810. Dette parti av BHA 885 må kunne svelges opp ved inntrekning av teleskopskjøtene 850, 855, slik at derved foringen 810 nedsenkes for å omfatte hovedsakelig dybdedimensjonen av det utborede borehull 881 (se driftsbeskrivelsen nedenfor). Fortrinnsvis er teleskopskjøtene 850, 855 trykk- og volumutbalansert og posisjonsinnstilt henimot en nedre ende av borestrengen 815, og da på grunn av deres reduserte tverrsnitt frembragt ut fra et tiltak for å nedsette deres hydrauliske areal til et minimum. Når teleskopskjøtene 850 og 855 er trukket ut ved teleskopbevegelse utover, vil teleskopforbindelsene 850, 855 fortrinnsvis være riflet, eller selektivt riflet, for derved å tillate dreiemomentoverføring gjennom teleskopskjøtene 850, 855 etter behov (spesielt under innkjøring og/eller utboring ved hjelp av borings-utboringssammenstillingen 800 slik det vil bli beskrevet nedenfor). I tillegg til den riflede sporkobling må det bemerkes at teleskopskjøtene kan være sammenkoblet på en hvilken som helst måte som er i stand til å overføre dreiemoment samtidig som det muliggjøres relativ aksial bevegelse mellom teleskopskjøtene.

Den andre teleskopskjøt 855 omfatter en låsesperre 882 med én eller flere fordypninger 887 i dens ytre overflate. En eller flere fordypninger 887 rommer én eller flere låseenheter 886 i seg. Disse én eller flere låseenheter 886 er også anordnet med én eller flere fordypninger 888 på en innside av boringsskoen 889 (eller foringen 810). For å gjøre tjeneste som en utløsbar sperre som selektivt sammenholder borestrengen 815 og foringen 810, er låselegemet 886 anordnet relativt radialt glidbart inne i fordypningen 887 på den andre teleskopskjøt 885 for enten å danne inngrep med eller frigjøre foringsskoen 889 ved sin fordypning 888. De to forbindelsessteder for foringen 810 med borestrengen 815, nemlig låsepunktene 840 og 882, er anordnet nær inntil henholdsvis det øvre og det nedre parti av foringen 810. Begge festesteder vil være i stand til å ta opp strekk-og trykkpåkjenning, så vel som dreiemoment.

Koblet til en nedre ende av den andre teleskopskjøt 855 befinner det seg en sirkuleringssubb 860. Inne i en indre langsgående utboring i sirkuleringssubben 860 befinner det seg et kulesete 861. En vegg for sirkuleringssubben 860 inkluderer én eller flere gjennomgående porter 863. Kulesetet 861 er glidbart anordnet og bevegelig inne i en fordypning 884 på en innside av veggen av sirkuleringssubben 860 for selektivt å kunne åpne og lukke porten 863. En skjermskive 877, som gjør tjeneste som holdekammer for en kule 876 (se fig. 31) etter at kulen 876 beveger seg gjennom kulesetet 861, er det anordnet på undersiden av kulesetet 861 for å hindre kulen 876 fra å tilplugge strømningsbanen ved å trenge inn i et nedre parti 870 BHA 885.

Det nedre parti 870 av BHA 885 utfører forskjellige funksjoner under utboringen av foringssammenstillingen 800. Spesielt inkluderer det nedre parti 810 av en subb for måling under utboring ("MWD") 896 og som er i stand til å lokalisere ett eller flere måleverktøyer i seg for å måle formasjonsparametere. Også en resistivitetssubb (ikke vist) kan være plassert inne i det nedre parti 870 av BHA 885 for å lokalisere ett eller flere resistivitetsverktøyer for måling av ytterligere formasjonsparametere.

En motor 894, fortrinnsvis en slammotor, er også anordnet inne i det nedre parti 870 av BHA 885 på oversiden av en jordfjernende enhet 893, som da fortrinnsvis gjøres av et oppskjæringsapparat. Som vist i fig. 30-44 omfatter den jordfjernende enhet 893, 993 en under-opprømmer 892, 992 som er plassert på oversiden av borkronen 890, 990. Alternativt kan den jordfjernende enhet 893, 993 også utgjøres av en opprømmersko, dobbeltsentrert borkrone eller utvidbar borkrone. Som et eksempel på en utvidbar borkrone som er egnet for bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, skal det henvises til US patentsøknadspublisering nr. 2003/111267 eller US patentsøknadspublisering nr. 2003/183424, som begge tas inn her som referanse i sin helhet. Motoren 894 blir brukt til å frembringe rotasjonskraft på jordfjerningsenheten 893 i forhold til resten av borestrengen 815 for derved å bore inn boringssammenstillingen 800 i formasjonen for å danne brønnboringen 881.1 én viss utførelse kan BHA 885 også inkludere et apparat for å lette retningsutboring, slik som et bøyd motorhylster, en justerbar hylstermotor eller et roterende styrbart utstyr. Videre kan jordfjerningsenheten også inkludere én eller fluidavbøyere eller munnstykker for selektivt å føre fluid inn i formasjonen for å avbøye utboringsbanene. I en annen utførelse kan en tredimensjonal roterende styrbar enhet anvendes. Som sådan kan det være ønskelig å plassere LWD-verktøyet på oversiden av under-opprømmeren.

I tillegg til de komponenter som er vist i fig. 30 og er blitt beskrevet ovenfor, kan det nedre parti 870 av BHA 855 kunne videre omfatte én eller flere stabiliserere og/eller en subb for logging under utboring ("LWD") som er i stand til å motta ett eller flere LWD-verktøyer for å måle parametere under utboring. I det minste det nedre parti 870 av BHA 855 kan strekke seg nedover forbi den nedre ende av foringen 810 ved boring av foringssammenstillingen inn i formasjonen.

I de viste utførelser i fig. 30-35, vil verneenheten 801 for innstillingsmuffen, låseenheten 840 for det løpende verktøy 825 og sperreenheten 882 for den andre teleskopskjøt 855 er fluidforbiføringssammenstillinger 813 hver for seg. Fig. 30A viser en fluidforbiføringssammenstilling 813 som vil kunne brukes som fjerneenhet 801 for innstillingsmuffen, låsen 840 og/eller låsen 882. Hver forbiføringssammenstilling 813 kan omfatte én eller flere eiker 804 med én eller flere ringromsenheter 806 mellom disse for gjennomstrømning av fluid. Disse én eller flere forbiføringssammenstillinger 813 gjør det mulig for borefluid å sirkulere under borebrønnsarbeider, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

I drift blir forings-/utborings-sammenstillingen 800 senket ned i formasjonen for å danne en borebrønn 881. Mens den nedsenkes vil i tillegg ett eller flere partier av forings-/utborings-sammenstillingen 800 bli dreiet for å lette nedsenkningen inn i formasjonen. Det dreide parti av boresammenstillingen 800 utgjøres fortrinnsvis av jordfjerningsenheten 893. Motoren 894 i BHA 885 avgir fortrinnsvis den rotasjonskraft som trengs for å dreie jordfjerningsenheten 893.

Fig. 30 viser sammenstillingen 800 for foring og utboring i innkjøringsposisjonen. Vanligvis vil det nedre parti 870 av BHA 885 strekke seg ned til undersiden av foringen 810 ved innkjøring. Under-opprømmeren 892 omfatter i den viste utførelse ett eller flere skjæreblader som strekker seg i ytterdiameteren av foringen 810 til å danne en utboring 881 med en tilstrekkelig diameter for innkjøring av foringen 810, som da følger under-opprømmeren 892 inn i formasjonen, for innføring i denne. I alternative utførelser som utnytter en ekspanderbar borkrone for utboring fremfor foringen 810, vil den ekspanderbare borkrones skjæreblader strekke seg forbi ytterdiameteren av foringen 810 for å utbore en borebrønn 881 med tilstrekkelig diameter.

Etter innkjøringen av foringssammenstillingen 800, vil sperreenheten 826 for låsen 840 strekke seg radialt utover for å danne løsbart inngrep med fordypningen 828 i foringen 810. Videre vil låseenheten 886 være radialt uttrukket for å danne inngrep med fordypningen 888 på innsiden av foringen 810 (eller foringsskoen 889). På denne måte vil borestrengen og foringen 810 være løsbart sammenkoblet under utboring. Låsene 840, 882 vil være i stand til å overføre aksiale så vel som rotasjonsrettede krefter, som da driver foringen 810 og borestrengen 815 til å forskyves sammen mens de er sammenkoblet. Fortrinnsvis blir dreiemoment overført i rekkefølge fra borestrengen 815 til låsen 840 og videre til foringen 810 samt tilbake til låsen 882 og derpå til BHA 870.

Under innkjøringen av foringssammenstillingen 810 vil de teleskopiske skjøter 850, 855 fortrinnsvis være utstrukket i det minste delvis til en lengde A. På grunn av de riflede profiler på teleskopskjøtene 850, 855, vil forlengelse av teleskopskjøtene 850, 855 kunne tillate overføring av dreiemoment til jordfjerningsenheten 893 under utboring. Fortrinnsvis overfører de utstrukkede skjøter 850 og 855 ikke dreiemoment under utboringsarbeider. For å bibeholde teleskopskjøtene 850, 855 i utstrukket stilling under installasjon av sperrelåsen 882, vil det foreligge minst én løsbar forbindelse mellom den første teleskopskjøt 850 og det løpende verktøy 825, så vel som minst én løsbar forbindelse mellom den første teleskopskjøt 850 og den andre teleskopskjøt 855. Fortrinnsvis vil i det minste én av de første avskjærbare enheter 851 og i det minste én av de andre skjærbare enheter 852 utføre de funksjoner som går ut på løsbar kobling av den første teleskopskjøt 850 til det løpende verktøy 825 samt løsbar forbindelse av den andre teleskopskjøt 855 til den første teleskopskjøt 850. Man kan tenke seg at disse løsbare forbindelser også kunne anta form av hydraulisk løsbare klemmer, slik det vil være velkjent for fagkyndige på området, i stedet for de avskjærbare forbindelser.

Ved utboring inn i formasjonen ved hjelp av f6rings-/utborings-sammenstillingene 800, blir fortrinnsvis borefluid sirkulert. Porten 863 i sirkuleringssubben 860 blir innledningsvis lukket av kulesetet 861 inne i fordypningen 884 i innerveggen av sirkuleringssubben 860. Borefluid innføres inn i den indre langsgående utboring i borestrengen 815 fra overflaten, og strømmer så gjennom borestrengen 815 inn i og gjennom ett eller flere munnstykker (ikke vist) som er utformet gjennom borkronen 890. Fluidet vil så strømme oppover omkring det nedre parti 870 av BHA 885, derpå vil de én eller flere forbiføringssammenstillinger 813 for låseenhetene 840, 882 og innstillingsmuffens verneenhet 801 tillate fluid å strømme oppover gjennom det indre av foringen 810 mellom den indre diameteromkrets av foringen 810 og den ytre diameteromkrets av borestrengen 815.1 tillegg vil en viss fluidandel kunne strømme omkring utsiden av foringen 810 mellom den ytre omkrets av forigen 810 og borebrønnen 881. Det volum av fluid som sirkuleres under utboring vil da være øket på grunn av de flere fluidbaner (én fluidbane mellom borebrønnsveggen 881 og den ytre diameteromkrets av foringen 810, en annen fluidbane mellom den indre diameteromkrets av foringene 810 og utsiden av borestrengen 815) som opprettes av den utførelse som er vist i fig. 30 av fdrings-/utborings-sammenstillingen 800.1 en annen utførelse er et slikt utstyr ikke begrenset til dette ene spesielle ringformede strømningsregime mellom den ytre omkrets av foringen 810 og borebrønnen 881, med dette system kan utnytte samme utstyr for å oppnå nedoverrettet ringformet strømning, slik som beskrevet ovenfor. Spesielt vil et slikt system kunne involvere bruk av tegningsenheten 448 og forbiføringsenheten 445.

Det skal nå henvises til fig. 31, hvorav det fremgår at når under-opprømmeren 892 (eller en annen jordfjerningsenhet 893) har nådd den ønskede dybde hvorved det er ønsket å endelig plassere foringen 810 i borebrønnen 881 for å avgrense borebrønnen til en viss dybde, fortrinnsvis ved det ønskede dybdenivå, hvor et nedre parti av den første foring 805 overlapper det øvre parti av foringen 810, blir en avtettingsinnretning for avtetting av utboringen for den sirkulerende subb 860, fortrinnsvis en kule 876 eller en plugg (ikke vist) ført inn i utboringen for borestrengen 815 fra overflaten og innført inn i utboringen for borestrengen 815 fra overflaten og for nedsirkulering av borestrengen 815 inn i kulesetet 861 (dette kulesetet 861 er fortrinnsvis plassert på oversiden av det nedre parti 870 av BHA 885). Fluid blir så innført på oversiden av kulen 876 for å øke trykket inne i boringen til en verdi som er i stand til å løsgjøre låselegemet 886 fra forsenkningen 888 i foringen 810, hvorved da også den løsbare forbindelse mellom borestrengen 815 og foringen 110 blir løsgjort. Låselegemet 886 er vist frigjort fra foringsskoen 889 i fig. 31.

Derpå blir trykket ytterligere øket på oversiden av kulen 876 inne i utboringen for borestrengen 815 for derved å drive kulen 876 gjennom kulesetet 861, slik som anskueliggjort i fig. 32. Kulen 876 blir oppfanget på skiven 877 på oversiden av det nedre parti 870 og BHA 885. Driving av kulen 876 gjennom kulesetet 861 muliggjør sirkulasjon gjennom utboringen i den sirkulerende subb 860 på nytt, slik som under innkjøringen av forings-/utborings-sammenstillingen 800.

En nedoverrettet last blir så påført borestrengen 815 fra overflaten av brønnboringen 881 for å avskjære de avskjærbare enheter 851 og 852, slik at den første teleskope skjøt 850 vil gli inne i det løpende verktøy 825 inntil den har nådd en skulder 841 på dette løpende verktøy 825, mens den andre teleskopskjøt 855 vil gli inne i den første teleskopskjøt 850 inntil den når frem til en skulder 842 på den første teleskopskjøt 850, slik det er vist i fig. 33. Denne teleskopvirkning av skjøtene vil fortsette inntil foringen 810 er blitt fremført til bunnen av borebrønnen 881. Minskning av lengdene av skjøtene 825, 850 og 850, 855 vil da teleskopisk nedsette lengden av borestrengen 815 inne i foringen 810, slik at da foringen beveges nedover 810 inne i brønnboringen 881 i sammenheng med den nederste ende av borestrengen 815 (frem til like over skovlene på under-opprømmeren 892). Avstanden mellom skuldrene 841, 842 og de innledende plasseringer av de teleskopdannende enheter 825, 850 og 850, 855 er forutbestemt forut for plasseringen avfdrings-/utboringssammenstillingen 800 i formasjonen, slik at teleskopvirkningen fra teleskopenhetene 825, 850 og 850, 855 vil gjøre det mulig for foringen 810 å beveges nedover til et sted nær bunnen av brønnboringen 881, slik som vist i fig. 33. Til slutt vil foringen 810 bli opprømmet over de tidligere ilagte partier av BHA 885, og derfor blir den tidligere åpne hulseksjon 843 (se fig. 32) innkapslet av foringen 810, slik som vist i fig. 33, slik at det derved frembringes en innkapsling av et parti av borebrønnen 881 som ellers ville forbli udekket etter fjerning av BHA 885 fra brønnboringen 881. På grunn av at de forbiføringssammenstillinger 813 som foreligger i sperrelåsen 840 og 882 så vel som i verneenheten 801 for innstillingsmuffen, vil fluid bli sirkulert inne i ett eller flere ringrom 806 mellom én eller flere eiker 804 i forbiføringssammenstillingene 813, mens foringen 810 blir senket ned i borebrønnen 881 over BHA 870. Dette fluid vil kunne sirkuleres inn i foringen 810 så vel som på utsiden av foringen 810 for derved å drive ut eventuelle resterende borkaks eller andre materialer som er gjenværende på bunnen av borebrønnen 881 etter utboring.

Fig. 34 viser det neste trinn i arbeidsprosessen. En andre kule 844 (eller plugg) blir ført inn i borestrengen 815 fra overflaten for å komme til hvile i kulesetet 816. Fluid blir da bragt til å strømme inn i utboringen i borestrengen 815 for å frembringe tilstrekkelig trykk inn i borestrengen 815 til å kunne innstille foringshengeren 820 og derved henge opp foringen 810 på den første foringsenhet 805. Spesielt vil øket fluidtrykk inne i utboringen drive gripeenheter 821 til bevegelse oppover langs den skråstilte overflate 822 på foringshengeren 820. På grunn av at flaten 822 skråner, vil gripeenhetene 821 forløpe radialt utover for å kunne danne gripende inngrep med innsiden av den første foring 805 (se fig. 35). I en alternativ utførelse kan foringshengeren 820 være utvidbar.

Så snart foringen 810 er opphengt bort fra den første foring 805, blir trykket ytterligere øket på oversiden av den andre kule 844 for å trekke låselegemet 826 bort fra inngrep med innsiden av foringen 810, slik at foringen 810 frakobles fra borestrengen 815. Denne borestreng 815 kan nå beveges i forhold til foringen 810 for å muliggjøre tilbaketrekning av denne.

Som opptegnet i fig. 35, blir trykket så øket enda ytterligere inne i utboringen for borestrengen 815, slik at den andre kule 844 inne på kulesetet 861 tvinger dette kulesetet 861 til å forskyves nedover inne i forsenkningen 864, slik at derved porten 863 åpnes for fluidstrømning og vil tillate fluidstrømning gjennom porten 863, samt derpå oppover og/eller nedover i ringrommet mellom den ytre omkrets av borestrengen 815 og den indre omkrets av foringen 810. Fig. 35 viser at borestrengen 815 trekkes opp til overflaten. Fluid vil kunne sirkuleres gjennom foringen 810 mens borestrengen 815 trekkes ut fra den forede borebrønn 881.

I en alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelse og som i rekkefølge muliggjør innforing av et parti av den åpenhullede brønnboring som tidligere var dekket av minst ett parti av BHA som tidligere strakk seg nedenfor en nedre ende av foringen under boring med foringsarbeidet, er vist i fig. 36-44, slik som ved utførelsen i fig. 30-35, omfatter også utboring av en borebrønn med en foring som haren indre sirkuleringsring, hvorunder foringen kan festes til borestrengen. Den utførelse som er angitt i fig. 36-44 anvender imidlertid ikke sammentrekkbare teleskopskjøter for å kapsle inn den åpne hullseksjonen i den borebrønn som er opptatt i BHA.

Den utførelse som er vist i fig. 36-44 er hovedsakelig den samme med hensyn til komponenter og arbeidsfunksjon som den utførelse som er vist i fig. 30-35, og de komponenter i fig. 36-44 som hovedsakelig utgjør det samme som komponentene i fig. 30-35 tekstpåført i "800"-serien og blir da angitt med like tall i "900"-serien. Dette gjelder nemlig da foringssammenstillingen 900, hvor brønnen 981 kom den første foring 905, innstilling av muffevern 910 og innstilling av muffen 902, tetningslegemet 903, foringen 910 og dens fordypninger 928 deri, blir ett eller flere gripelegemer 921, foringshengeren 920 og dens skråstilte flate 922, samt foringsskoen 989, borestrengen 915 inkluderende det løpende verktøy 925, sperrelåsen 940, låsen 927, låselegemet 926, sirkuleringssubben 960, én eller flere porter 963, fordypninger 984, kulesetet 961, skjermen 977, BHA 985, MWD-subben 996, motoren 994, under-opprømmeren 992, borkrone 990, jordfjerningsenheten 993, samt det nedre parti 970 (av BHA 985), og kulene 976 og 944 være hovedsakelig de samme som foringssammenstillingen 800, borebrønnen 881, den første foring 805, verneenheten 801 for innstillingsmuffen, innstillingsmuffen 802, avtetningslegemet 803, foringen 810, fordypningen 828, gripelegemene 821, foringshengeren 820, den hellende flate 822, foringsskoen 889, borestrengen 815, det løpende verktøy 825, sperren 840, fordypningen 827, låselegemet 826, sirkuleringssubben 860, portene 863, forsenkningen 884, kulesetet 861, skjermenheten 877, BHA 885, MWD-subben 896, motoren 894, under-opprømmeren 892, borkronen 890, jordfjerningsenheten 893, det nedre parti 870, samt de kuler 876 og 844 som er vist og beskrevet i sammenheng med figurene 30-35.

Låsen 982 og dens relaterte komponenter, innbefattet sperrelegemet 986, fordypningen 987 og låsen 982, samt fordypningen 999 i foringen 910, og driften av sperren 982 vil også være av lignende art som sperren 882, forsenkningene 887 og 888 samt det sperrelegeme 886 som er vist og beskrevet med henvisning til fig. 30-35, men låsen 982 i fig. 36-44 og dens komponenter kan imidlertid plasseres på et høyere sted langs borestrengen 915 i forhold til den nedre ende av foringen 910, da ingen teleskopdannende skjøter 850, 855 foreligger i den utførelse som er angitt i fig. 36-44. Låseenheten 982 er da en sekundærsperre.

I tillegg til fraværet av teleskopskjøtene 850, 855 i den utførelse som er angitt i fig. 36-44, vil den utførelse som er vist i fig. 36-44 avvike fra en utførelse som er vist i fig. 30-35 på grunn av at ett eller flere sentraliseringslegemer 999 kan være plassert på borestrengen 915 nær inntil det nedre parti av foringen 910, nemlig nær foringsskoen 989, eller også på andre plasseringssteder langs lengden av foringen 910. Sentraliseringslegemet 999 sentraliserer og stabiliserer borestrengen 915 i forhold til borestrengen 910. På lignende måte som i den viste utførelse i fig. 30-35, er verneenheten 901 for innstillingsmuffen, låsen 940, låseenheten 982 og sentralisereren 999 fortrinnsvis hver forbiføringssammenstilling 813 slik den er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 30A.

I drift blir foringssammenstillingen 900 boret til en slik dybde inne i formasjonen at borebrønnen 941 befinner seg i den dybde som er ønsket for til slutt å kunne sette inn foringen 910 med bare én av låsene (f.eks. låsen 940) i inngrep med innsiden av foringen 910. Denne foringssammenstilling 900 blir utboret til den ønskede dybde inne i formasjonen, fortrinnsvis til en dybde hvor i det minste et parti av foringen 910 overlapper i det minste et visst parti av den første foring, slik det er vist i fig. 36. Under utboringen vil borefluid kunne sirkuleres oppover inne i foringen gjennom låsen 940, låsen 982, sentralisereren 999 og innstillingsmuffens verneenhet 901 på grunn av deres biføringssammenstillinger 813. Dette opplegg er på ingen måte begrenset til ett eneste bestemt ringformet strømningsregime mellom utsiden av foringen 910 og borebrønnsveggen 981, men vil også kunne utnytte samme utstyr som beskrevet ovenfor for i tillegg å oppnå en nedoverrettet ringformet strømningsbane. Spesielt vil dette system kunne involvere bruk av tetningslegemet 448 og forbiføringslegemet 445.

Som vist i fig. 37, blir den første kule 976 derpå plassert i kulesetet 961, fluidtrykket ytterligere øket, og foringshengeren 920 blir satt i gang for å henge foringen 910 på den første foring 905, slik som vist og beskrevet i forbindelse med fig. 30-35. Fluidtrykket økes ytterligere inne i utboringen i borestrengen 915, slik at låselegemet 926 blir frigjort fra forsenkningen 928 i foringen 910. På dette tidspunkt i prosessen, er borestrengen 915 bevegelig i forhold til foringen 910 og den første foringsenhet 905. Nettopp slik som vist og beskrevet i sammenheng med fig. 30-35 blir så fluidtrykket øket enda mer inne i utboringen i borestrengen 915 for derved å drive kulen 976 inn på skjermplaten 977, slik som vist i fig. 38, slik at fluid vil kunne strømme gjennom den nedre ende 970 av BHA 985 på nytt. Borestrengen 915 blir så forskjøvet oppover i forhold til foringen 910 inntil det sekundære låselegemet 988 kommer i inngrep med forsenkningen 928 i foringen 910 som tidligere er opptatt av låselegemet 926. Avstanden mellom forsenkningene 928 og 986, så vel som mellom låselegemene 926 og 988, er forutbestemt slik at når låselegemet 988 kommer i inngrep med forsenkningen 928, vil størstedelen av BHA 985 være omgitt av foringen 910. Fortrinnsvis og som vist i fig. 39, vil den nedre ende av foringen 910 være plassert nær inntil jordfjerningsenheten 993, slik at foringen 910 vil kunne senkes ned til en beliggenhet nær inntil bunnen av utboringen 981. På denne måte vil hovedsakelig hele det åpne borebrønnshull kunne dekkes av boringen 910.

Så snart låselegemet 988 kommer i inngrep med forsenkningen 928, vil gripeenhetene 921 på foringshengeren 920 bli frigjort fra sitt gripeinngrep med den første foring 905, slik som vist i fig. 40. F6rings-/borings-sammenstillingen 900 vil nå kunne forskyves i forhold til den første brønnforing 905.

Som vist i fig. 41 vil så foringssammenstillingen 900 bli senket ned til bunnen av det åpne hull som danner brønnutboringen 981. Det skal nå henvises til fig. 42, hvor det er vist at en andre kule 944 derpå blir ført inn i utboringen fra borestrengen 905 og stoppe i kulesetet 961, slik at derved fluidstrømming gjennom dette forhindres. Økning av fluidtrykket på oversiden av den andre kule 944 plasserer foringshengeren 920 på et nytt sted på den første foring 905, slik som vist og beskrevet i sammenheng med fig. 30-35. Foringen 910 er nå opphengt på den første foringsenhet 905 i dens ønskede posisjon for foring av brønnboringens åpne hull.

Fig. 43 viser det neste trinn i prosessen. Etter opphenging av foringen 910 på den første foringsenhet 905, blir det sekundære låselegemet 988 frigjort (f.eks. ved økning av fluidtrykket inne i utboringen i borestrengen 915 på oversiden av kulen 944) fra forsenkningen 928 i foringen 910, slik at borestrengen 915 kan trekkes ut fra det indre av foringen 910. Fluidtrykket blir derpå ytterligere øket inne i utboringen for derved å forskyve kulesetet 961 for derved å oppheve tildekningen av fluidporten 963. Fluid strømmes fra utboringen i borestrengen 915, derpå opp og/eller ned gjennom det indre av foringen 910 på utsiden av borestrengen 915 da være mulig mens borestrengen 915 trekkes tilbake til overflaten. Fig. 44 viser fluidporten 963 utildekket.

Borestrengen 915 blir så trukket opp til overflaten, mens brønnforingen 910 forblir opphengt på dens første foringsenhet 905. Når under-opprømmeren 992 når frem til foringen 910 etter strekk av borestrengen 915 opp gjennom foringen 910, vil under-opprømmeren 992 avta med hensyn til sin ytterdiameter.

Fig. 45-49 viser en sementeringsprosess for plassering av foringen 810, 910 i en hvilken som helst av de utførelser som er vist i fig. 30-35 eller i fig. 36-44 inne i brønnboringen 881, 981. Sementeringsprosessen er da en totripps prosess for boring av foringen inn i borebrønnen og sementering av denne foring inne i brønnhullet, hvilket da unngår pumping av sement gjennom BHA 885, 985, hvilket da ville kunne skade eller sprøyte ned kostbart utstyr som er anordnet inne i BHA 885, 985, slik som et MWD-verktøy eller en slammotor.

Utførelsen av den sementeringsprosess som er angitt i fig. 45-49 inkluderer den første foring 905, innstillingsmuffen 902, tetningslegemet 903, foringshengeren 920, den skrånede overflate av foringshengeren 922, gripelegemet 921, fordypningen i foringen 928 og foringen 910 i fig. 36-44, hvor samtlige av disse etterlates i brønnboringen 981 etterat borestrengen 915 blir fjernet fra borebrønnen 981. Den sementeringsprosess om vil bli beskrevet nedenfor i sammenheng med komponentene i fig. 36-44 kan like godt anvendes på sementeringen av foringen 810 i fig. 30-35, hvor den første foringsenhet 805, innstillingsmuffen 802, avtetningslegemet 803, foringshengeren 820, den skrånende overflate 822, gripeenheten 821, forsenkningen 828 og foringen 810 inn i brønnboringen 881 etter fjerningen av borestrengen 815 fra foringen 810. Det skal nå henvises til fig. 45, hvor det er vist en sementeringssammenstilling 930 som blir kjørt inn på foringen 905, 805, innstillingsmuffen 902, 802 og foringen 910, 810 inkluderer en rørledningsstreng 935 festet til en flytende ventilsubb 932.1 det minste et parti av rørledningsstrengen 935 inkluderer en sirkuleringsplugg 936 med én eller flere porter 934 i en vegg av sirkuleringssubben 936 for å kommunisere fluid fra den indre utboring i rørledningsstrengen 935 til ringrommet mellom den ytre omkrets av rørlederstrengen 935 og innsiden av foringen 910, 810. Anordnet inn ei en forsenkning 937 på sirkuleringssubben 936 befinner det seg en hydraulisk isolasjonsmuffe 931 for selektivt å isolere innsiden av utboringen fra fluidstrømningen i ringrommet. Den hydrauliske isolasjonsmuffe 931 er selektivt bevegelig over og bort fra porten 934 for å åpne eller lukke en fluidbane gjennom porten 934.

Et ytterligere parti av rørledningsstrengen 935, som fortrinnsvis er plassert på undersiden av sirkuleringssubben 936 i rørledningsstrengen 935, utgjør et innstillingsverktøy 938 for et avtetningslegeme og avtettingslegemets sentreringssammenstilling 939.1 det minste et parti av avtettingslegemets sentreringssammenstilling 939 er anordnet inne i utboringen for flottørventilsubben 932 for å holde utboringen i denne roteringsventilsubb 932 åpen. Innstillingsverktøyet 938 for avtettingslegemet brukes for å aktivere tetningslegemet 903, 803. Tetningslegemets innstillingsverktøy 938 inkluderer én eller flere innstillingsenheter 998 på én eller flere hengsler 991 og forspent radialt utover til et forutbestemt radialt utvidelsesvingespenn for innstillingsenhetene 998. Disse innstillingsenheter 998 kan plasseres inne i en forsenkning 997 i innstillingsverktøyet 939 når det ikke lenger er aktivert, slik som vist i fig. 45.

Ved den nedre ende av rørledningsstrengen 935 befinner seg flottørventilsubben 932 for å hindre tilbakestrømning av sement etter fjerning av rørledningsstrengen 935 (se nedenfor). Flottørventilsubben 932 inkluderer en langsgående utboring gjennom seg og en enveisventil 946, og eksempler på en slik subb inkluderer, men er ikke begrenset til klaffeventiler eller reguleringsventiler. Når enveisventilen 946 aktiveres, vil enveisventilen 946 tillate sement å strømme nedover gjennom utboringen i flottørventilsubben 932 og inn i brønnboringen 981, 881, og likevel hindre fluid fra å strømme inn i utboringen i flottørventilsubben 932 fra brønnboringen 981, 881 ("u-rørledning"). Enveisventilen 946 kan være forspent oppover rundt en hengsel 945, og armen på ventilen 946 kan være anordnet inne i en forsenkning 933 ved en nedre ende av flottørventilsubben 932, når den er lukket.

Anordnet rundt ytterdiameteren av flottørventilsubben 932 befinner det seg én eller flere gripeenheter 941, 943, som fortrinnsvis er sideformet, for derved å danne gripende inngrep med innsiden av foringen 910, 810. Ett eller flere tetningslegemer 942, som fortrinnsvis er elastomeriske trykkinnstillbare pakninger, er også anordnet omkring utsiden av flottørventilsubben 932 for tettende inngrep med innsiden av foringen 910, 810. De én eller flere avtetningsenheter 942 er fortrinnsvis gjennomborbare. Fortrinnsvis, og slik det er vist i fig. 45, er avtegningsenhetene 942 anordnet for plassering mellom gripeenhetene 941, 943. I drift blir sementeringssammenstillingen 930 senket inn på innsiden av den første foringsenhet 905, 805, innstillingsmuffen 902, 802 og foringen 910, 810 til den dybde hvor det er ønsket å plassere flottørventilsubben 932 for å hindre tilbakestrømning av sement under sementeringsprosessen. Etter innkjøring blir enveisventilen 946 drevet i åpen stilling av sentreringspinnen 976, som da driver enveisventilen 946 til å forbli åpen på tross av at den er forspent i lukket stilling. Under innkjøring vil fluid kunne sirkuleres gjennom den indre utboring av rørledningsstrengen 935, derpå oppover langs innsiden og/eller utsiden av foringen 910, 810. Etter at de én eller flere avtetningsenheter 942 er blitt plassert nær en nedre ende av foringen 910, 810, blir tetningsenhetene 942 innstilt, fortrinnsvis ved å trykke disse én eller flere avtetningslegemer 942 utover mot innsiden av foringen 910, 810. Fig. 45 viser sementeringssammenstillingen 930 nedsenket til den ønskede dybde inne i foringen 910, 810 og med avtetningsenhetene 942 i kontakt med innsiden av foringen 910, 810 for hovedsakelig å avtette ringrommet mellom utsiden av flottørventilsubben 932 og innsiden av foringen 910, 810. På grunn av at ringrommet mellom foringen 910, 810 og rørledningsstrengen 935 nå er hovedsakelig avtettet overfor fluidstrømning, må fluidstrømmen gjennom utboringen i rørledningsstrengen 935 vandre oppover i ringrommet mellom utsiden av foringen 910, 810 og veggen i borebrønnen 981, 881.

Eventuelt kan utprøvningen av fluidstrømningsbanen gjennom rørlednignsstrengen 935 og oppover rundt foringen 910, 810 utføres forut for sementering. Det skal nå henvises til fig. 46, hvor det er angitt at en innstillingsprosess så blir utført, da et fysisk forhandlbart bindingsmaterial, fortrinnsvis sement 948, innføres i utboringen i rørledningsstrengen 935. Sement 948 blir ført inn i rørledningsstrengen 945, og sementen vil så strømme oppover gjennom ringrommet mellom foringen 910, 810 og veggen i borebrønnen 981, 881 til den ønskede høyde H langs foringen 910, 810. Etter at sementen 948 har oppnådd den ønskede høyde H, blir en sveipeplugg 991 senket ned i utboringen gjennom rørledningsstrengen 975 på baksiden av sementen 948.1 en annen utførelse kan en kule brukes i stedet for en plugg når det gjelder sementeringsprosessen.

Fig. 47 angir det neste trinn under fremdriften av sementeringsprosessen. Sveipepluggen 991 vil etter at den har nådd frem til den hydrauliske isolasjonsmuffen 931 gripe om muffen 931 og avtette den indre utboring i rørledningsstrengen 935. Fluidtrykk på sveipepluggen 991 frembringer en skjærmekanisme på muffen 931 til å bryte sammen og muffen 931 vil da bli beveget nedover inne i forsenkningen 937, slik at porten 934 fluidlegges for fluidstrømning gjennom denne og da mellom utboringen i rørledningsstrengen 935 og det foreliggende ringrom mellom innsiden av foringen 910, 810 og utsiden av rørledningsstrengen 935. Sveipepluggen 991 vandrer videre nedover på undersiden av muffen 931 inne i utboringen.

Åpning av portene 934 for å tillate strømning av fluid gjennom disse vil da gjøre det mulig for rørledningsstrengen 935 å bli fjernet fra foringen 910, 810. Oppoverrettet kraft blir påført rørledningsstrengen 935 for å trekke rørledningsstrengen 935 opp til overflaten, slik som vist i fig. 48. Etter hvert som sentraliseringspinnen 976 blir fjernet fra den indre utboring i flottørventilsubben 932, vil enveisventilen 946 bli utløst slik at dens forspenningskraft vil bringe enveisventilen 946 til å svinge oppover om sin aksel 946 inn i forsenkningen 933. Ved dette tidspunkt vil enveisventilen 946 hindre fluid, slik som sement, fra å strømme oppover inn i utboringen i foringer 910, 810.

Som det også er vist i fig. 48, vil etter utløp av innstillingsmuffen 902, 802, innstillingsenhetene 998 tillates å bli strukket ut til deres fullstendige radiale omfang drevet avforspenningskraften. For radialt å strekke ut tetningslegemene 903, 803 rundt et øvre parti av foringen 910, 810 til avtettende inngrep med innsiden av den første foring 905, 805, blir rørledningsstrengen 935 senket ned på innstillingsmuffen 902, 802 etter utdrivning av denne innstillingsmuffen 902, 802 slik at innstillingslegemene 998 innstiller tetningsenhetene 903, 803, fortrinnsvis ved trykk av elastomertetningen mot de trykkinnstilte tetningsenheter 803, 903.1 alternative utførelser av foreliggende oppfinnelse kan et tetning opprettes ved en annen fremgangsmåte. Tetningen vil f.eks. kunne opprettes ved utvidelse av et metallrør mot foringen 905, 805, under anvendelse av en tetning metall mot metall eller ved bruk av et utvidbart rør som er påført et elastomerisk tetningsmaterial på sin utside.

Rørledningsstrengen 935 blir så fjernet fra borebrønnen 981, 881 for å etterlate foringen 910, 810 innstilt og avtettet inne i formasjonen, slik som vist i fig. 39. Komponentene inne i flottørventilsubben 932 er fortrinnsvis utborbare (inkludert tetningsenheten 942) slik at en påfølgende jordfjerningsenhet (ikke vist) vil kunne bore seg gjennom flottørventilsubben 932 og eventuelt videre inn i formasjonen for derved å danne en brønnboring med ytterligere dybde. Den påfølgende jordfjerningsenhet kan være festet til en foring eller innkapsling for foring av den ytterligere dybde i formasjonen. Den etterfølgende jordfjerningsenhet kan også være festet til en ytterligere foring som utgjør en del av en ytterligere boringssammenstilling (som eventuelt kan inkludere den samme borestreng 915, 815 som er blitt fjernet fra borebrønnen) på lignende måte som den boresammenstilling 900, 800 som er vist og beskrevet i sammenheng med fig. 30-44, hvor fdrings-/utborings-sammenstillingen er i stand til å innkapsle en ytterligere dybde av en brønnboring i formasjonen. En ytterligere sementeringsprosess vil kunne utføres på den tilleggsforing som er etterlatt inne i brønnboringen. Denne prosess vil kunne gjentas etter ønske et hvilket som helst antall ganger for å ferdigstille borebrønnen til sin totale dybde inne i formasjonen. Aspekter ved foreliggende oppfinnelse gjelder også fremgangsmåter og apparater for å fore et avsnitt av brønnboringen i løpet av én brønntripp. Fig. 50 viser en første foring 905 som på forhånd er blitt senket ned i en borebrønn 681 og satt på plass der, fortrinnsvis ved hjelp av et bindingsmaterial som kan fysisk forandres, slik som sement. Alternativt kan foringen 905 bli satt på plass inne i borebrønnen 681 ved bruk av et opphengningsverktøy av en hvilken som helst type. Fortrinnsvis blir den første foringsenhet 905 boret inn i en jordformasjon ved stråleboring og/eller rotasjon av den første foringsenhet 605 til å danne borebrønnen 681.

Anordnet inne i det første foringsavsnitt 605 befinner det seg en andre innkapsling eller foring 610. Denne foring 610 omfatter en henger 620 på et parti av dens ytre omkrets, hvor hengeren 620 har én eller flere gripeenheter 621, fortrinnsvis kileformede. Hengeren 620 omfatter videre en stråstilt flate hvor utsiden av foringen 610, og langs hvilken gripeenhetene 621 kan overføres radialt utover for å henge opp foringen 610 i avstand fra innsiden av foringen 605.

Forbundet med utsiden av en nedre ende av foringen 610 befinner det seg én eller flere tetningsenheter 603 på foringens utside. Tetningsenhetene 603 utgjøres fortrinnsvis av én eller flere pakker og utgjøres ennå mer å foretrekke av én eller flere opplåsbare pakninger utført i et elastomermateriale. Tetningsenhetene 603 omfatter én eller flere opplåsningsporter 612 med tilsiktet fluidtett forbindelse med det indre av foringen 610. Tetningsenheten 603 kan bringes til aktivt å avtette et ringrom mellom foringen 610 og riggen av borebrønnen 681. Foringen 610 har en borestreng 615, som også kan kalles en sirkuleringsstreng, anordnet hovedsakelig koaksialt i denne og som er løsbart forbundet med denne. Borestrengen 615 er generelt et rørformet legeme med den langsgående gjennomløpende utforing. Borestrengen 615 og foringen 610 danner en foringssammenstilling 600. Fig. 50 viser foringssammenstillingen 600 boret til plasseringsdybden for foringen 610 inne i vedkommende formasjon.

Borestrengen 615 omfatter et løpende verktøy 625 ved sin øvre ende og en BHA 685 ved sin nedre ende. Spesielt omfatter det løpende verktøy 625 en sperrelås 640. En utside av det løpende verktøy 625 har en forsenkning for å motta sperrelåsen 640. Denne lås 640 kan radialt strekke seg inn i en forsenkning på innsiden av foringen 610 for selektivt inngrep med denne foring 610. Når låsen 640 strekker seg inn i forsenkningen på foringen 610, vil foringen 610 og borestrengen 615 være låst sammen. Låsen 640 vil være i stand til å overføre forskyvende aksialkraft så vel som rotasjonskraft, og som da kan drive foringen 610 og borestrengen 615 til å forskyves sammen mens de er sammenkoblet. Fortrinnsvis omfatter innkjøringsverktøyet en fluidforbiføringssammenstilling 613. Fig. 50A viser en fluidforbiføringssammenstilling 613 som kan brukes sammen med innkjøringsverktøyet. Hver forbiføringssammenstilling 613 kan omfatte én eller flere eiker 607 med én eller flere ringrom 608 mellom seg for gjennomstrømning av fluid. Disse én eller flere forbiføringssammenstillinger 613 vil tillate borefluid å strømme gjennom mellomrommet mellom foringen og borestrengen under brønnboringsoperasjoner, slik det vil bli beskrevet nedenfor. Det bør også bemerkes at visse aspekter ved de utboringssystemer som er omtalt her også vil kunne gjelde for foreliggende utførelse og også andre utførelser. Det utboringssystem som er vist i fig. 50 kan f.eks. videre omfatte en fluidforbiføringssammenstilling med én eller flere forbiføringsporter. I denne forbindelse vil fluid fra borestrengen 615 kunne avdeles inn på ringrommet mellom foringen 610 og borebrønnsveggen 681.1 tillegg vil boresystemet kunne anvende et tetningslegeme 448 for å avtette et ringformet område mellom den foreliggende innkapsling og foringen.

BHA 685 er innrettet for å utføre flere funksjoner undre utboringen ved foringssammenstillingen 600. Spesielt inkluderer BHA 685 en subb 696 for måling under utboring ("MWD") og som er i stand til å inneholde ett eller flere måleverktøy i seg for å måle formasjonsparametere. En motor 694, fortrinnsvis en slammotor, er også anordnet inne i BHA 685 på oversiden av en jordfjerningsenhet 693, som fortrinnsvis er et oppskjæringsapparat. Som vist i fig. 50-59, omfatter jordfjerningsenheten 693 en under-opprømmer 692 plassert på oversiden av en borkrone 690. På grunn av at mange av de komponenter som er angitt i krav 50 er hovedsakelig de samme som de komponenter som er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 30, vil beskrivelsen ovenfor og driftsfunksjonen for de tilsvarende komponenter i forbindelse 30 like godt kunne gjelde komponentene i fig. 50.

BHA 685 omfatter videre en første sirkuleringssubb 630. Inne i en indre langsgående utboring i den første sirkuleringssubb 630 befinner det et kulesete 631. En vegg i sirkuleringssubben 630 omfatter én eller flere gjennomgående porter 633. Kulesetet 631 er glidbart anordnet og bevegelig i forhold til portene 633 for etter valg å kunne åpne og lukke portene 633.

Et annet tetningslegeme 640 er anordnet nær inntil den første sirkuleringssubb 630. Fortrinnsvis omfatter dette andre tetningslegemet 640 en opplåsbar pakning. Inne i den indre utboring gjennom borestrengen 615 befinner det seg et kulesete 645 for etter valgt å kunne åpne opplåsningsportene 643 for det andre tetningslegemet 640.

BHA omfatter videre en andre sirkuleringssubb 652 og en tredje sirkuleringssubb 653 anordnet på oversiden av det andre tetningslegemet 640. Hver av disse sirkuleringssubber 652, 653 har et kulesete 654, 655 anordnet i seg samt én eller flere porter 656, 657 utformet gjennom en vegg for sirkuleringssubben 652, 653. Kulesetet 654, 655 er glidbart anordnet og bevegelig i forhold til portene 656, 657 for etter valg å åpne og lukke portene 656, 657. En portmuffe 658, 659 som omgir portene 656, 657 er bevegelig anordnet på utsiden av sirkuleringssubben 652, 653. Portmuffen 658, 659 kan settes i gang ved hjelp av fluidstrøm gjennom porten 656, 657.1 en annen utførelse vil én eller flere brytbare skiver kunne brukes for å omslutte portene 656, 657. De brytbare skiver kan være utført for å gjennombrytes ved et forutbestemt trykk.

BHA inkluderer også en bortpakkingssubb 660. Denne bortpakkingssubb 660 omfatter en lokaliseringsenhet 665 for inngrep med foringen 610 for å angi posisjon. Fortrinnsvis omfatter lokaliseringsenheten 665 én eller flere låseklemmer 666 innrettet for å være i inngrep med en profil 617 på innsiden av foringen 610. Bortpakkingssubben 660 inkluderer et kulesete 670 som er bevegelig anordnet inne i den indre utboring i borestrengen 615. Kulesetet 670 kan aktiveres til å åpne i én eller flere innstillingsporter 672 som er anordnet gjennom en vegg i bortpakkingssubben 660. En eller flere tetninger 674 er anordnet på hver side av innstillingsportene 672. Når låseklemmene 666 er i inngrep med profilen 617, blir innstillingsportene 672 plassert rettet inn i forhold til opplåsningsporten 612 for foring av tegningslegemet 603.1 tillegg vil tetningene 674 på hver av innstillingsportene 672 danne et lukket område for fluidkommunikasjon mellom innstillingsportene 72 og opplåsningsportene 612. Fortrinnsvis er bortpakkingssubben 660 på BHA 685 anordnet på den nedre ende av foringen 610 under boring av foringssammenstillingen 600 inn i formasjonen. For dette formål vil bortpakkingssubben 660 ikke sperre det ringformede området mellom innsiden av foringen 610 og utsiden av borestrengen 615, slik at derved borkaks fra utboringsprosessen tillates å bli sirkulert oppover gjennom innsiden av foringen 610 og forbi det løpende verktøy 625.

I drift blir forings-/boringssammenstillingen 600 senket inn i formasjonen for å danne en brønnboring 681. Under innkjøringen av forings-sammenstillingen 600 blir låseenheten 640 utvidet radialt for selektivt å danne inngrep med forsenkningen på foringen 610. På denne måte vil borestrengen 615 og foringen 610 være løsbart forbundet under utforing. Motoren 694 kan være bragt til å rotere jordfjerningsenheten 693 for å lette fremføringen av forings-/boresammenstillingen 600. Fig. 50 viser f6rings-/borings-sammenstillingen 600 etter den har nådd ned til den ønskede dybde.

Under utboring innover i formasjonen med foringssammenstillingen 610, blir borefluid fortrinnsvis sirkulert. Portene 633, 643, 656, 657, 672 på BHA 685 blir indirekte avstengt ved hjelp av sine tilordnede kuleseter 631, 645, 654, 655, 670. Borefluid blir ført inn i den indre langsgående utboring i borestrengen 615 fra overflatestrømmen gjennom borestrengen 615 i og gjennom ett eller flere munnstykker (ikke vist) på borkronen 690. Fluidet strømmer så oppover rundt det nedre parti av BHA 685 og tar da med seg borkaks som er frembragt under boreprosessen. Fluidet strømmer så gjennom ringrommet mellom borestrengen og foringen samt mellom stikkene i fluidforbiføringssammenstillingen 613.1 tillegg vil en liten mengde fluid kunne strømme mellom foringen 610 og veggen av borebrønnen 681. Det fluidvolum som kan sirkuleres under utboring vil da være øket på grunn av de forskjellige fluidbaner (nemlig én fluidbane mellom brønnboringen 681 og utsiden av foringen 610, en annen fluidbane mellom innsiden av foringen 610 og utsiden av borestrengen 615) som er opprettet i den utførelse som er vist i fig. 50 av f6rings-/bore-sammenstillingen 600. Det må legges merke til at disse aspekter ved foreliggende oppfinnelse like godt vil kunne anvendes på ringformede sirkulasjonssystemer, slik det vil være kjent for en vanlig fagkyndig innenfor området. Det bør også bemerkes at visse aspekter ved de utboringssystemer som er omtalt her også vil kunne utnyttes på nåværende utførelser og ytterligere utførelser. Det utboringssystem som er vist i fig. 50 vil f.eks. videre kunne omfatte en fluidforbiføringssammenstilling i én eller flere forbiføringsporter. I denne forbindelse vil fluid fra borestrengen 615 kunne avdeles inn på det ringformede mellomrom mellom foringen 610 og veggen av brønnboringen 681.1 tillegg kan boreutstyret utnytte et avtetningslegeme 448 for å avtette et ringformet område mellom den foreliggende innkapsling og foringen. Innledningsvis blir en kule frigjort i borestrengen 615 og vil da lande på kulesetet 631 i den første sirkuleringssubb 630, slik som vist i fig. 51. Trykk blir påført borestrengen 615 for å innstille foringshengeren 620 ved å strekke ut glideenhetene 621 utover for inngrep med en første foringsenhet 605. I tillegg økes trykket for også å frigjøre låseklemmen 640 og derved også å frigjøre låseverktøyet 625 fra foringen 610.

Deretter vil høyere trykk bli påført for å forskyve kulesetet 631 i den første sirkuleringssubb 630, slik som anskueliggjort i fig. 52.1 én utførelse vil trykkøkningen bringe en skjærmekanisme som finnes i kulesetet 631 å bringe dette til å svikte.

Etter innkjøringsverktøyet er løsgjort, blir borestrengen 615 hevet inn til låseklemmene 666 for lokaliseringslegemet 665 dannes inngrep med profilen 617 på foringen 610. Lokaliseringslegemet 665 sikrer da at innstillingsporten 672 befinner seg rettet inn i opplåsningsporten 612 for foringens tegningslegeme 603, og at tetningene 674 befinner seg på begge sider av portene 672, 612.

I fig. 53 er det vist at en andre kule er blitt utløst i borestrengen 615. Denne andre kule blir bragt til å bevege seg ned til bunnen av borestrengen 615. Etter hvert som den andre kule passerer den andre og den tredje sirkuleringssubb 652, 653, samt det andre tetningslegemet 640, til den trenger gjennom isolasjonsmuffene for disse komponenter. Som en følge av dette vil komponentene 652, 653, 640 være klare til å avføle eventuelle påførte trykkforskjeller tvers over deres respektive aktiveringsinnretninger. I den utførelse som er vist, er kulesetene 645, 654, 655 blitt forskjøvet nedover etter hvert som den andre kule beveges nedover. I sin tur vil portmuffene 658, 659 blir utsatt for trykket i borestrengen 615 gjennom de respektive porter 656, 657.

Deretter blir trykket økes for å blåse opp det andre tetningslegemet 640. Det oppblåste tetningslegemet 640 vil da blokkere fluidkommunikasjonen inn i ringrommet mellom borestrengen 615 og veggen av borebrønnen 681. Trykket vil så økes ytterligere for å forskyve portmuffen 658 av den andre sirkuleringssubb 652 til åpen stilling. På grunn av at det oppblåste andre tetningslegemet 640, blir fluid som løper ut gjennom den åpne port 656 bragt til å strømme opp til ringrommet.

I henhold til et annet aspekt kan det andre tetningslegemet 640 brukes som en utblåsningshindrer under innkjøring av borestrengsammenstillingen i borehullet på et borefartøy til sjøs eller fra en plattform. Hvis brønnen skulle knekke, utløst av en innstrømning av et fluid, slik som gass, som da kommer inn i borebrønnen på uregulert måte, og da under innkjøring av boresammenstillingen gjennom utblåsningshindreren, og foringen befinner seg fysisk plassert i utblåsningshindreren og innsiden av foringens ringrom i forhold til borestrengen er åpent for strømning, så vil utblåsnings-hindreren ikke være i stand til å avskjære det brønnspark som kan forplante seg opp til det åpne ringformede området. For dette formål kan da et annet tetningslegeme 640 blåses opp sammen med en brytningsplugg (ikke vist) som da vil innstille det andre avtetningslegemet 640, men ikke foringshengeren. I denne forbindelse kan det andre avtetningslegemet 640 avtette ringrommet mellom borestrengen og foringen. Etter at det andre tetningslegemet 640 er plassert, vil brytningspluggen bryte gjennom og tillate fluid å bipasseres til den nedre ende av borestrengen. Dette vil muliggjøre pumping av drepefluid, for derved å drepe brønnsparket og gjenvinne styring av brønnen. Ved dreining av boresammenstillingen etter at brønnen er bragt under kontroll, kan det andre tetningslegemet 640 tømmes og boresammenstillingen bli trukket ut av hullet for å behandle det andre tetningslegemet 640 slik at det kan brukes under sementeringsprosessen.

I en første plugg 641 frigjort fra overflaten, slik som vist i fig. 54. Fortrinnsvis er denne første plugg 641 innrettet for å avstryke innsiden av borestrengen 615 etter hvert som den vandrer nedover denne borestreng 615.1 en viss utførelse blir den første plugg 641 etterfulgt av en liten polymerpropp, en opprensende oppslemming, sementen, samt en annen liten polymerpropp. Pluggen 641 blir forskjøvet inntil den lander på en mottaksprofil på undersiden av porten 657 på den tredje sirkuleringssubb 553, slik at den derved avtetter borestrengen 610 ved denne profil.

I fig. 55 blir trykket øket for å forskyve portmuffen 659 for den tredje sirkuleringssubb 653 til åpen stilling. Fluid på baksiden av denne første plugg 641 blir drevet gjennom den åpne port 657 og oppover i ringrommet mellom foringen 615 og veggen i brønnboringen 681.

I fig. 56 er en andre plugg 642 vist i bevegelse etter oppslemmingen ned til bunnen. Etter hvert som denne andre plugg passerer kulesetet 670 for bortpakkingssubben 660, vil den forskyve kulesetet 670 for å frilegge oppblåsningsportens 612 foringens avtetningslegeme 603 for å føre trykk inn i borestrengen 615. Den andre plugg 642 vil til slutt lande på en profil på oversiden av portene 657 på den tredje sirkuleringssubb 653.

Etter at den andre plugg 642 har landet på profilen, vil trykket øke for å blåse opp innkapslende tetningslegemer 603. Som vist i fig. 57, vil det oppblåste foringsavtettende legemet 603 avtette ringrommet mellom foringen 610 og veggen av borebrønnen 681.1 denne sammenheng blir sementen holdt på plass ved hjelp av foringens tetningslegeme 603 og kan ikke vende tilbake inn i foringen 610. Etter dette blir borestrengen 615 dreiet for å tømme og frigjøre det andre tetningslegemet 640, slik som vist i fig. 58. Deretter blir borestrengen 615 trukket ut av hullet, slik som vist i fig. 59. Når innstillingsportene 672 på bortpakkingssubben 660 klargjør foringstoppen, så kan fluid utjevnes gjennom innstillingsportene 672 fra borestrengen 615 til den første foring 605, slik at en våt borestreng 615 ikke trekkes ut. Dette trekk vil også kunne oppnås ved hjelp av en gjennombrutt skive i pluggen 642, hvilket da ville gjøre det mulig å oppnå fluidutligning gjennom sirkuleringssubben 653.

Visse aspekter ved foreliggende oppfinnelse vedrører også apparater og fremgangsmåter for effektiv økning av fremføringskapasiteten for det sirkulerende fluid.

Fig. 60 er en seksjonsskisse av en borebrønn 1300. For klargjøring er borebrønnen 1300 oppdelt i et øvre borebrønnsavsnitt 1300A og et nedre borebrønnsavsnitt 1300B. Det øvre borebrønnsavsnitt 1300A er foret med en foring 1310, og et ringformet område mellom foringen 1310 og det øvre borebrønnsavsnitt 1300A er da fylt med sement 1315 for å styrke og isolere det øvre borebrønnsavsnitt 1300A fra det omgivende jordområdet. Det nedre borebrønnsavsnitt 1300B omfatter den nettopp dannede seksjon etter hvert som boreprosessen har skredet frem.

Koaksialt anordnet i borebrønnen 1300 befinner det seg en boresammenstilling. Denne boresammenstilling kan omfatte en arbeidsstreng 1320, et løpende verktøy 1330 og en foringsstreng 1350. Det løpende verktøy 1330 kan brukes til å koble arbeidsstrengen 1320 til foringsstrengen 1350. Fortrinnsvis kan det løpende verktøy 1330 drives til å frigjøre foringsstrengen 1350 etter at det nedre borebrønnsavsnitt 1300B og boringsstrengen 1350 er sikkert festet.

Som vist, er en borkrone 1325 anordnet i den nedre ende av foringsstrengen 1350. Generelt blir det nedre borebrønnsavsnitt 1300B dannet etter hvert som borkronen 1325 roteres og drives aksialt nedover. Denne borkrone 1325 kan roteres ved hjelp av en slammotor (ikke vist) som befinner seg i foringsstrengen 1350 nær inntil borkronen 1325. Alternativt kan borkronen 1325 settes i rotasjon ved å rotere foringsstrengen 1350.1 ethvert tilfelle blir borkronen 1325 festet til den foringsstrent 1350 som deretter vil forbli nedhulls for foring av det nedre borebrønnsavsnitt 1300B. Bortsett fra dette er det ingen mulighet for å trekke ut borkronen 1325 på vanlig måte. I denne forbindelse er borkronene ført i borbart material, idet borkroner i to deler eller borkroner integrert utformet ved ytterenden av en foringsstreng typisk anvendes.

Sirkulerende fluid eller "slam" blir bragt til å strømme nedover arbeidsstrengen 1320, slik som anskueliggjort ved hjelp av en pil 1345, gjennom foringsstrengen 1350 og ved utløp gjennom borkronen 1325. Dette fluid ligger typisk for smøring av borkronen 1325 etter hvert som det nedre borebrønnsavsnitt 1300B blir dannet. Deretter vil fluidet kombineres med annet borebrønnsfluid for transport av borkaks og annet borebrønnsavfall ut av borebrønnen 1300. Som vist ved pil 1370, vil fluidet da innledningsvis vandre oppover gjennom et trangere ringformet område 1375 som er dannet mellom utsiden av foringsstrengen 1350 og det nedre borebrønnsavsnitt 1300B. På grunn av at det trange ringformede området 1375, vil fluidet vandre med høy hastighet i ringromstverrsnittet.

Til slutt vil fluidet vandre oppover gjennom et bredere ringformet området 1340 som er dannet mellom arbeidsstrengen 1320 og innsiden av foringen 1310, slik som anskueliggjort ved hjelp av pil 1365. Etter hvert som fluidet beveger seg fra det trangere ringformede området 1375 til det bredere ringformede området 1340, vil fluidhastigheten i ringrommet avta. Op grunn av at hastigheten i ringromstverrsnittet avtar, vil innføringskapasiteten for fluidet også nedsettes, slik at det derved blir økte muligheter for borkaks og borebrønnsavfall å slå seg ned på eller omkring den øvre ende av foringsstrengen 1350.

For å øke hastigheten i ringrommet blir et strømningsapparat 1400 brukt for å sprøyte inn fluid inn i det bredere ringformede området 1340.1 fig. 60 er strømningsapparatet 1400 vist anordnet på arbeidsstrengen 1320. Skjønt fig. 60 viser et eneste strømningsapparat 1400 festet til arbeidsstrengen 1320, kan et hvilket som helst antall strømningsapparater være koblet til arbeidsstrengen 1320 eller foringsstrengen 1350. Strømningsapparatet 1400 kan ta ut en del av det strømmende fluid i det bredere ringformede området 1340 for å øke hastigheten av det fluid som vandrer oppover i borebrønnen 1300. Det bør imidlertid forstås at strømningsapparatet 1400 kan være anordnet på arbeidsstrengen 1320 ved et hvilket som helst sted, slik som nær inntil foringsstrengen 1350, slik som vist i fig. 60 eller lenger opp langs arbeidsstrengen 1320. Videre kan strømningsapparatet 1400 være anordnet i foringsstrengen 1350 på undersiden av foringsstrengen 1350, så lenge det nedre brønnavsnitt 1300B ikke vil bli erodert eller tatt for overtrykk ved det strømmende fluid.

I henhold til et annet aspekt kan strømningsapparatet omfatte en strømningsdrevet ytre pumpe for å øke hastigheten i ringromstverrsnittet. En strømningsdreven pumpe vil kunne ta energi ut fra den strømning som pumpes nedover den rørformede sammenstilling i stedet for å trekke ut fluid bort fra strømningen, f.eks. fluidtrykket i strømningen over drivmekanismen for den ytre pumpe vil være høyere enn fluidtrykket i strømningen på undersiden av drivmekanismen. Den ytre pumpe vil kunne redusere den tilsvarende strømningsdensitet av fluidet i ringrommet 1340 som hjelp til å løfte fluidet og borkakset til overflaten. Den ytre pumpe kan være selektivt drevet slik at den kan slås av for å maksimalisere strømningen. Også den ytre pumpe kan forsynes med energi fra overflaten på annen måte enn fra selve strømningen, f.eks. i form av elektrisk energi, hydraulisk energi, pneumatisk energi, etc. Også den ytre pumpe kan ha sin egen energiforsyning, slik som trykkgass. Videre kan reguleringen av den ytre pumpe fra overflaten kunne finne sted ved hjelp av fiberoptikk, slampuls, ledningsføring, hydraulisk ledning eller på hvilken som helst måte som er kjent av en vanlig fagkyndig person innenfor området. I henhold til et ytterligere aspekt, kan borestrengen være utstyrt med én eller flere fluiduttakende strømningsapparater, en strømningsdrevet ytre pumpe eller kombinasjoner av disse.

En eller flere porter 1415 i strømningsapparatet 1400 kan modifiseres for å regulere den prosentandel av strømningen som passerer borkronen 1325 og den prosentandel strømning som avdeles til det større ringformede tverrsnitt 1340. Portene 1415 kan også være orientert i en oppoverrettet retning for derved å dirigere fluidstrømning opp til området 1340 med større ringromstverrsnitt, for derved å bidra til at borkaks og avfall lettere føres ut av borebrønnen 1300. Videre kan portene 1450 systematisk åpnes og lukkes etter behov for å modifisere sirkulasjonssystemet eller for å muliggjøre drift av en trykkregulert nedhullsinnretning.

Strømningsapparatet 1400 er anordnet for å ta ut en forutbestemt mengde sirkulerende fluid fra strømningsbanen nedover arbeidsstrengen 1320. Den avdelte strømningen, slik som angitt ved pilen 1360, er deretter kombinert med den fluid som vandrer oppover gjennom området 1340 med større ringromstverrsnitt. På denne måte blir fluidhastigheten i ringrommet med større tverrsnitt 1340 øket hvilket da direkte øker fluidets medføringskapasitet, slik at det derved blir mulig å effektivt fjerne borkaks og avfall fra borebrønnen 1300. Samtidig blir da fluidhastigheten for det fluid som strømmer gjennom ringrommet med mindre tverrsnitt 1375 senket etter hvert som den fluidmengde som løper ut fra borkronen 1325 reduseres. På denne måte blir skade eller erosjon på den nedre del av borebrønnen 1300B av det fluid som vandrer oppover i det ringformede området 1375 nedsatt til et minimum.

Fig. 61 er en tverrsnittsskisse som viser en annen utførelse av en boresammenstilling i et ekstra strømningsrør 1405 som er spesielt utformet i foringsstrengen 1350. Som anskueliggjort ved pil 1345, blir fluidstrømningen sirkulert nedover arbeidsstrengen 1320, gjennom foringsstrengen 1350, hvoretter den løper ut i borkronen 1325 for å gi smøring i denne borkrone 1325 etter hvert som det nedre borebrønnsavsnitt 1300B blir utformet. Deretter kombineres fluidet med annet borebrønnsfluid for å transportere borkaks og annet borebrønnsavfall ut av borebrønnen 1300.

Som anskueliggjort med pil 1370 vil fluidet innledningsvis strømme med høy hastighet i ringrommet oppover gjennom et parti med smalt ringformet tverrsnitt 1375 som er dannet mellom utsiden av foringsstrengen 1350 og veggen i det nedre borebrønnsparti 1300B. Ved en forutbestemt strømningsavstand vil imidlertid en andel av fluidet i det smale ringformede området 1375 bli, slik det er vist ved pil 1410, omdirigert gjennom det ekstra strømningsrør 1405.1 én viss utførelse kan dette ekstra strømningsrør 1405 kunne systematisk åpnes og lukkes etter ønske, for derved å modifisere sirkulasjonssystemet på en slik måte at det muliggjør drift av en trykkregulert nedhullsinnretning. Fortrinnsvis er det ekstra strømningsrør 1405 konstruert og anordnet for å fjerne og omdirigere en del av fluidet i høy hastighet i ringrommet og som vandrer oppover i området med smalere ringformet tverrsnitt 1375. Ved å ta ut en del av fluidet med høy hastighet i det smalere ringromsområdet 1375 for overføring til det bredere ringromsområdet 1340, vil det ekstra strømningsrør 1405 øke fluidhastigheten i ringromsområdet under vandringen oppover i ringromsområdet 1340 med større tverrsnitt. På denne måte kan fluidets nedtrekkskapasitet økes. I tillegg vil hastigheten av det fluid som strømmer oppover i området 1375 med mindre tverrsnitt bli redusert, slik at erosjon og trykkskade i det nedre borebrønnsavsnitt 1300B reduseres fra det fluid som vandrer oppover vedkommende ringromsområde 1375. Skjønt fig. 61 viser et eneste ekstra strømningsrør 1405 festet til foringsstrengen 1350, kan et hvilket som helst antall ekstra strømningsrør være festet til foringsstrengen 1350 i samsvar med foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan det ekstra strømningsrør 1405 være anordnet på foringsstrengen 1350 på et hvilket som helst sted, slik som er inntil borkronen 1325, slik som vist i fig. 61, eller lenger opp langs foringsstrengen 1350, all den stund fluidet med høy hastighet i det smalere ringromsområdet 1375 blir transportert til området 1340 større ringromstverrsnitt. Fig. 62 er en tverrsnittsskisse som anskueliggjør en annen utførelse av en boresammenstilling i et hovedstrømningsrør 1420 utformet i foringsstrengen 1350. I denne utførelse strekker arbeidsstrengen 1320 seg ned til borkronen 1350. Som anskueliggjort med en pil 1345, blir strømmende fluid sirkulert nedover arbeidsstrengen 1320 og tvinges til å løpe ut i borkronen 1325 for å utføre smøring av denne borkrone 1325. Etter dette vil det fluid som strømmer ut fra borkronen 1325 bli kombinert med andre borebrønnsfluider for derved å kunne transportere borkaks og borebrønnsavfall ut av borebrønnen 1300. Etter hvert som fluid vandrer oppover i området 175 med andre tverrsnitt, vil en andel av fluidet bli avdelt gjennom én eller flere åpninger i hovedstrømningsrøret 1420, hvor det etter hvert løper inn i det større ringromsområdet 1340. Av samme grunner som det omtalt under henvisning til fig. 61, vil ringromshastigheten av fluidet i området med større tverrsnitt 1340 økes, slik at derved fremføringskapasiteten for dette fluid økes. I tillegg vil strømningshastigheten for fluidet i det ringformede området med mindre tverrsnitt bli redusert, slik at derved erosjon eller trykkskade i det nedre borebrønnsavsnitt 1300B nedsettes til et minimum fra det fluid som vandrer oppover i det ringformede området 1375. Fig. 63 er en tverrsnittskisse som viser et utboringssystem med et strømningsapparat 1400 og et ekstra strømningsrør 1405.1 den viste utførelse er dette strømningsapparat 1400 anordnet på arbeidsstrengen 1320 og det ekstra strømningsrør 1405 er da anordnet på foringsstrengen 1350. Det bør imidlertid forstås at strømningsapparatet 1400 kan være anordnet på et hvilket som helst sted på arbeidsstrengen 1320, så vel som på foringsstrengen 1350. På lignende måte kan det ekstra strømningsrør 1405 være plassert på et hvilket som helst sted på foringsstrengen 1350.1 tillegg ligger det innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse å utnytte flere strømningsapparater eller ekstra strømningsrør. I denne utførelse kan en del av det fluid som pumpes gjennom arbeidsstrengen 1320 avledes gjennom strømningsapparatet 1400 og inn i strømningsområdet 1340 med større ringformet tverrsnitt. I tillegg vil en andel av det fluid som med høy hastighet strømmer oppover til det ringformede området 1375 med lite tverrsnitt kunne kommuniseres gjennom det ytterligere strømningsrør 1405 og derfra inn i området 1340 med større ringromstverrsnitt.

Fig. 64 er en tverrsnittsskisse som angir et utboringssystem med et strømningsapparat 1400 og et hovedstrømningsrør 1420. Arbeidsstrengen 1320 strekker seg frem til borkronen 1325.1 den utførelsen som er vist er strømningsapparatet 1400 anordnet på arbeidsstrengen 1420, og hovedstrømningsrøret 1420 er da utformet mellom foringsstrengen 1350 og arbeidsstrengen 1320. Det bør imidlertid forstås at strømningsapparatet 1400 kan være plassert på et hvilket som helst sted på arbeidsstrengen 1320, så vel som på foringsstrengen 1350.1 tillegg ligger det innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse å anvende et visst antall strømningsapparater. I denne utførelse kan en andel av det fluid som pumpes gjennom arbeidsstrengen avledes til strømning gjennom strømningsapparatet 1400 og inn i strømningsområdet 1340 med større ringformet strømningstverrsnitt. I tillegg kan en andel av fluidet som med høy hastighet strømmer oppover i det ringformede området 1375 ved lite tverrsnitt kunne kommuniseres gjennom hovedstrømningsstedet 1420 inn på det ringformede området 1340 ved større tverrsnitt.

Operatøren kan etter valg åpne og lukke strømningsapparatet 1400 eller hovedstrømningsrøret 1420, hver for seg eller samlet, for derved å modifisere sirkulasjonssystemet. En operatør kan f.eks. fullstendig åpne strømningsapparatet 1400 og delvis lukke hovedstrømningsrøret 1420 slik at derved sirkulasjonsfluid bringes til å strømme inn i det øvre parti av ringromsområdet 1340 med større tverrsnitt, samtidig som det opprettholdes fluid med høy hastighet i ringromsområdet 1375 med lite tverrsnitt. På samme måte kan operatøren delvis lukke strømningsapparatet 1400 og fullstendig åpne hovedstrømningsrøret 1420, slik at fluid med høy hastighet derved drives inn i et nedre parti av området 1340 med større ringromstverrsnitt, mens det tillates minimalt strømmende fluid i det øvre parti av det større ringromsområdet 1340. Det kan tenkes at forskjellige kombinasjoner av valg bestemt åpning og lukking av strømningsapparatet 1400 eller hovedstrømningsrøret 1420 kan velges for å oppnå ønsket modifisering av sirkulasjonssystemet. I tillegg kan strømningsapparatet 1400 og hovedstrømningsrøret 1420 hydraulisk åpnes og lukkes ved hjelp av reguleringslinjer (ikke vist) eller ved hjelp av andre fremgangsmåter som er velkjent innenfor fagområdet.

I drift blir boresammenstillingen med en arbeidsstreng 1320, et løpende verktøy 1330 og en foringsstreng 1350 med en borkrone 1325 i den nedre ende av sammenstillingen lagt inn i et øvre borebrønnsavsnitt 1300A. Deretter blir foringsstrengen 1350 og borkronen 1325 bragt i rotasjon og drevet aksialt nedover til å danne det nedre borebrønnsparti 1300B. Samtidig blir det strømmende fluid eller "slam" sirkulert for å lette foringsprossen. Dette fluid sørger for smøring av den roterende borkrone 1325 og fører borkaks opp til overflaten.

Under strømning blir en andel av fluidet pumpet gjennom arbeidsstrengen 1320 og kan da avdeles med en andel som strømmer gjennom strømningsapparatet 1400 og inn i området 1340 med større ringformet tverrsnitt. I tillegg blir en andel av fluidet med høy hastighet og som strømmer oppover i det ringformede området 1375 med mindre tverrsnitt som kunne kommuniseres gjennom hovedstrømningsrøret 1420 og inn i vedkommende område ved større ringformet tverrsnittareal. I denne forbindelse vil avdelt fluid fra strømningsapparatet 1400 og hovedstrømningsrøret 1420 øke strømningshastigheten i området 1340 med større ringromstverrsnitt. I tillegg vil fluidhastigheten i området 1375 med mindre ringromstverrsnitt bli redusert. På denne måte blir medføringskapasiteten for det sirkulerende fluid øket, og en tilsvarende sirkulasjonsdensitet ved bunnen av borebrønnstverrsnittet 1300B blir redusert.

Fremgangsmåter og apparat i henhold til foreliggende oppfinnelse kan anvendes sammen med utvidet teknologi for å øke en innerdiameter og ytterdiameter for foringen i borebrønnen. Ved utboring av et avsnitt av borebrønnen ved hjelp av en foring som haren boreinnretning ved sin nedre ende, er f.eks. denne boreinnretning vanligvis et borkroneparti som har en større ytterdiameter enn det ovenforliggende foringsstrengparti. Dette forstørrede avsnitt kan brukes for å romme et ekspanderingsverktøy, slik som en konus. Når strengen er blitt utboret på plass, kan da denne konen drives oppover med mekaniske biter, ved hjelp av fluidtrykk eller med en kombinasjon av disse for å utvide hele foringsstrengen til en innerdiameter som i det minste er like stor som konusen. I et mer spesifikt eksempel blir foringen boret inn i jorden under bruk av en borkrone anordnet ved dens nedre ende. Denne borkrone omfatter en fluidstrømningsbane som gjør det mulig å sirkulere borefluid etter hvert som borebrønnen dannes. Etter ferdigstilling av borebrønnen blir de valgte fluidpassasjer strukket etter valg. Deretter blir fluid trykksatt mot bunnen av strengen for det formål å opprette en oppoverrettet kraft på en ekspanderingskonus som rommes i et utvidet parti av foringen nær inntil borkronen. På denne måte blir utboringen utvidet og dens diameter økes fra bunnen og oppover.

En ytterligere alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter utførelse av en flytteoperasjon for å retningsutbore en foring 740 innover i formasjonen utvide foringen 740 under en enkelt kjøring av foringen til formasjonen, slik det er vist i fig. 65 og 66. Sementering av foringen 740 inne i formasjonen kan eventuelt utføres under samme innkjøring av foringen 740 innover i formasjonen. Figur 65 viser et avdelingsapparat 710, som da omfatter foringen 740, en jordfjerningsenhet eller oppkuttingsapparat 750, én eller flere fluidavbøyere 775 og et landingssete 745.

Ytterligere komponenter i den viste utførelse i fig. 65 og 66 omfatter et ekspanderingsverktøy 742 som er i stand til å ekspandere foringen 740 i radialretningen, fortrinnsvis ved hjelp av en ekspansjonskonus, en låsende plugg 786 og et pluggsete 782. Ekspanderingskonusen 742 kan ha en mindre ytterdiameter ved sin øvre ende enn ved sin nedre ende, og er fortrinnsvis avskrånet radialt utover fra den øvre ende mot den nedre ende. Denne utvidelseskonus 742 kan være mekanisk og/eller hydraulisk ledet. Den låsende plugg 786 og pluggsetet 782 brukes under en sementeringsprosess.

I drift blir avdelingsapparatet 710 trukket inn i borebrønnen med ekspansjonskonusen 742 plassert i seg ved alternativt å stråledrive og/eller rotere foringen 740. Avdelingsapparatet 710 er fortrinnsvis senket inn i borebrønnen ved inndriving av foringen 740. For å danne en avgrenet borebrønn, bringes spesifikt rotasjonen av foringen 740 til opphør, og en overvåkingsprosess utføres ved bruk av undersøkelsesverktøyet (ikke vist) for å bestemme beliggenheten av én eller flere fluidavbøyere 775 inne i borebrønnen. Lagring kan også utnyttes for å sporfølge plasseringen av fluidavbøyere 775.

Så snart plasseringen av fluidavbøyerne 775 inne i borebrønnen er fastlagt, blir foringen 740 satt i rotasjon, hvis nødvendig for å sikte inn fluidavbøyerne 775 i den ønskede retning og i foringen 740 skal retningsavbøyes. Fluid bringes så til å strømme gjennom foringen 740 og fluidavbøyerne 775 for å danne en profil (også kalt en "kavitet") i formasjonen. Foringen 740 kan derpå fortsatt bli stråledrevet inn i formasjonen. Etter ønske kan foringen 740 vise rotasjon, for derved å drive foringen 740 til å følge kaviteten inn i formasjonen. Lokalisering og innsikting av fluidavbøyerne 775 for å tvinge fluid til å strømme gjennom fluidavbøyerne 775, samt videre stråleboring og/eller rotasjon av foringen 740 inn i formasjonen kan gjentas etter ønske for å bringe foringen 740 til å avbøye brønnboringen i den ønskede retning inne i formasjonen.

Derpå blir et innkjøringsverktøy 725 ført inn i foringen 740. Et fysisk bindingsmaterial som kan forandres, fortrinnsvis sement, blir pumpet gjennom innkjøringsverktøyet 725, fortrinnsvis en indre streng. Sement bringes til å strømme fra overflaten inn i foringen 740 og ut i fluidavbøyerne 775, samt oppover gjennom ringrommet mellom foringen 740 og borebrønnsveggen. Når den ønskede sementmengde er blitt pumpet, så føres pluggen 786 inn i den indre streng 725. Pluggen 786 vil da lande på plass og avtette pluggsetet 782. Pluggen 786 vil da stoppe strømning fra å strømme ut forbi pluggsetet, slik at det derved dannes en fluidtett tetning. Trykk som påføres gjennom innerstrengen 725 kan bidra til å drive ekspansjonskonusen 742 oppover for å utvide foringen 740.1 tillegg til eller i stedet for trykket gjennom den indre streng 725, vil mekaniske trekk og den indre streng 725 bidra til å drive ekspansjonskonusen 742 oppover.

I stedet for å bruke låsepluggen 786, kan en flottørventil benyttes til å hindre tilbakestrømming av sement. Låsepluggen 786 blir til slutt sikkert festet til pluggsetet 782, fortrinnsvis ved hjelp av en låsemekanisme.

Innkjøringsverktøyet 725 kan være av en hvilken som helst type uttrekksverktøy. Fortrinnsvis omfatter uttrekk av ekspansjonskonusen 742 gjengeforbindelse eller låseinngrep med en langsgående utboring gjennom ekspansjonskonusen 742 ved den nedre ende av innkjøringsverktøyet 725. Dette innkjøringsverktøyet 725 blir da mekanisk trukket opp til overflaten gjennom foringen 740, og tar da den tilsluttede ekspansjonskonus 742 med seg. Alternativt kan ekspansjonskonusen 740 beveges oppover i kraft av pumpefluidet, nedover gjennom foringen 742 for å skyve ekspansjonskonusen 742 oppover i kraft av det hydrauliske trykk, eller ved en kombinasjon av mekaniske midler og fluidpåvirkning av ekspansjonskonusen 742. Etter hvert som ekspansjonskonusen 742 beveges i forhold til foringen 740, vil ekspansjonskonusen 742 utøve trykkraft mot innsiden av foringen 740, slik at derved foringen 742 utvides radialt etter hvert som ekspansjonskonusen 742 tvinges til å vandre oppover mot overflaten. Foringen 740 blir derved utvidet til en større indre diameter over sin lengdeutstrekning etter hvert som ekspansjonskonusen 740 drives ut til overflaten.

Fortrinnsvis blir en utvidelse av foringen 740 ført forut for sementherding for å innstille foringen 740 inne i borebrønnen på en slik måte at utvidelsen av foringen 740 sender sement inn i de gjenværende hulrom i den omgivende formasjon, hvilket eventuelt fører til en bedre avtetning og sterkere sementering av foringen 740 i formasjonen. Skjønt den ovenfor angitte driftsfunksjon er blitt beskrevet i sammenheng med sementering av foringen 740 inne i borebrønnen, kan også utvidelse av foringen 740 ved hjelp av ekspansjonskonusen 742 ved den fremgangsmåte som er beskrevet også kunne utføres når foringen 740 er plassert inne i borebrønnen på en annen måte enn ved hjelp av sement. Oppskjæringsapparatet 750 kan gjennombores ved hjelp av en påfølgende oppskjæringsstruktur (eventuelt festet til en påfølgende foring) eller kan trekkes ut fra borebrønnen, alt etter den type oppskjæringsstruktur 750 som utnyttes (f.eks. utvidbar, utborbar, eller dobbeltsentrert borkrone). Uavhengig av om oppskjæringsstrukturen 750 er uttrekkbar eller utborbar, kan den påfølgende foring nedsenkes gjennom foringen 740 og utbores til en ytterligere dybde inne i formasjonen. Den påfølgende foring kan eventuelt sementeres inne i borebrønnen. Denne prosess ville kunne gjentas med ytterligere foringsstrenger. Foreliggende oppfinnelse angir fremgangsmåter og apparater hvorved en borestreng kan anvendes som foring, og denne borestreng kan da sementeres på plass uten bruk av borkronens slampassasje for å bringe sementen til å strømme til ringrommet mellom borestrengen og borehullets vegg. Utvalgte passasjer som kan åpnes befinner seg i borestrengen for å gjøre det mulig for sement å strømme gjennom disse for å sementere borestrengen på plass i borehullet etter at brønnen er blitt fullført.

Det skal innledningsvis henvises til fig. 67, hvor det er vist på bunnen av et borehull 1020 ytterendepartier av en tidligere kjent borestreng 1010 med en flottørsubb 1016 forbundet med en fjerntliggende ende av en lengde av borehullet 1018, samt med en jordfjerningsenhet, fortrinnsvis en borkrone 1012, posisjonert på ytterenden 1014 av flottørsubben 1016. Denne flottørsubb 1016 blir gjengeforbundet over enden av borerøret 1018, idet det er underforstått at borerøret 1018 typisk er konfigurert i seksjoner av endelig lengde, og flere slike seksjoner er gjengeforbundet med hverandre på en slik måte at borkronen 1012 kobles til en boreplattform (ikke vist) på jordoverflaten eller, idet tilfellet boring utføres under vann, til en posisjon på oversiden av dette vann. Inne i borestrengen 1010 er det også vist en flottørkrave 1022, som er festet i posisjon inne i flottørsubben 1016, og som brukes for å hindre tilbakestrømning av sementløsning innsprøytet inn i ringrommet 1024 mellom borestrengen 1010 og borehullet 1020 tilbake opp til det hule området 1026 i borestrengen 1010. Det bør forstås at flottørkraven 1022 er vist i fig. 67 på en måte som letter fremstillingen, og at den ikke er posisjonsinnstilt inn i flottørsubben eller borearbeidet, slik at slam således fritt kan strømme gjennom flottørsubben 1016 og derfra videre til borkronen 1012, når flottørkraven 1022 ikke er plassert i denne.

Borkronen 1012 blir dreiet om aksen for borestrengen 1010 ved rotasjon av borestrengen 1010 fra den øvre ende av denne (ikke vist) for videre utboring av borehullet 1020 innover i jorden. Etter hvert som boringen skrider frem blir bore-tårn" bragt til å strømme fra overflatestedet og nedover i det hule området 1016 i borestrengen 1010, gjennom flottørsubben 1016 og derpå ut gjennom passasjene 1028 i borkronen 1012, hvorfra den strømmer videre oppover gjennom ringrommet 1024 mellom borestrengen og veggen av borehullet 1020 til overflatestedet. Når boreprosessen er fullført, vil vann bli bragt til å strømme nedover det hule området 1026 for å skylle ut gjenværende slam og derpå tilbakestrømning til overflaten gjennom ringrommet 1024, og et fysisk forandrbart tetningsmateriale, slik som sement, blir så bragt til å strømme nedover gjennom det hule området 1026 og derpå inn i ringrommet 1024 for å danne en tetning og understøtte borestrengen 1010 i borehullet 1020. Etter, eller etter hvert som sementeringsprosessen blir fullført, blir flottørkraven 1022 skjøvet og drevet nedover i det indre hule parti av borestrengen 1010 samt låst inn i flottørsubben 1016, som således danner en avtetningsmekanisme for å hindre uherdet sement i ringrommet 1024 fra å flyte tilbake gjennom borkronen 1012 og derpå inn i det hule området 1026 i borestrengen 1010. Flottørkraven 1022 kan også inkludere en gjennomgående sentralpassasje 1029, viss åpning styres av en ventil 1030, slik at sement fremdeles kan drives inn i ringrommet 1024 etter at flottørkraven 1022 er bragt på plass, men denne ventil 1030 vil lukkes hvis sementen gjør forsøk på å passere fra ringrommet 1022 og tilbake inn i borestrengen 1010. Etter at tilstrekkelig sement er bragt til å strømme nedover borestrengen 1010, vil ventilen 1030 hindre denne sement fra å strømme tilbake oppover utboringen i borestrengen 1010 mens sementen herdes. I det tilfellet sement lekker ut forbi ventilen 1030, vil sveipeplugger 1034, 1032 også bli plassert i det hule området 1026 av borestrengen for fysisk å blokkere fluider som vil passere oppover i borestrengen 1010.

Det skal nå henvises til figurene 68 og 69, hvor det er vist en første utførelse av en forbedret borestreng 1100 for bruk som foring i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne utførelse er jordfjerningsenheten, fortrinnsvis en borkrone 1012, og flottørsubben 1016 konfigurert for å danne en portkrave 1102 mellom seg, og som er konfigurert etter valg å opprette en alternativ fluidpassasje mellom det hule området 1026 og ringrommet 1024, og da etter at slampassasjen 1028 for borkronen 1012 selektivt er avstengt fra kommunikasjon med det hule området 1026, og derved sikret at sement vil kunne omdirigeres fra borkronepassasjene 1028 på dets vei til ringrommet 1024.

Det skal nå fremdeles henvises til fig. 68 og 69, hvor det er vist at borkronen 1012 inkluderer et avkappingsparti 1110, hvorigjennom flere passasjer 1028 er anordnet for å muliggjøre overføring av boreslam gjennom borkronen 1012. Hver av passasjene 1028 omfatter en utboringsende 1112 og en indre ende 1114, hvor da de indre ender 1114 av denne forenes i kommunikasjon med en sentral åpning 1115 som fortrinnsvis er konfigurert til å inkludere en generelt kuleformet manifold 1116 med en hovedsakelig kuleformet seteflate 1118 som hver av passasjene 1028 gjennomskjærer og kommuniserer med det hule området 1026 hvorigjennom slam bringes til å strømme fra overflaten. Med utstrekning fra manifolden 1116 i retning av den hule passasje 1026 i borestrengen 1010 løper et redusert tverrsnitt, sammenlignet med bredden av det hule området 1026, strupeomrpdet 1120 hvorigjennom en kule 1122 (bare i fig. 69) kan selektivt føres. Kulen 1122 er dimensjonert slik at dens kulediameter er den samme som, eller hovedsakelig den samme som, diameteren av det kuleformede setet 1118, slik at når kulen 1122 drives til kontakt med det kuleformede setet 1118, så vil de indre ytterender av passasjene 1028 bli avtettet slik at fluider fra det hule området ikke kan passere gjennom borkronen 1012 til å trenge inn i ringrommet 1024. Kulen 1122 er fortrinnsvis fremstilt i elastomerisk eller annet formbart material, og kan da lett freses eller dreies, slik at det kan deformeres i en viss liten grad for å sikre dekning av samtlige borkronepassasjer 1028, når den befinner seg i manifolden 1116.

Borkronen 1012 er forbundet med borestrengen 1100 gjennom en gjenget eller annen lignende forbindelse med ytterenden av flottørsubben 1016. Denne flottørsubb 1016 er konfigurert til å ha en indre flottørsko 1151 som er mottatt i subbens indre utboring, slik at en flottørkrave 1022, slik som vist i fig. 67 og 70, kan etter valg bringes til inngrep med denne etter hvert som, eller etter at sementeringen av borestrengen 1100 inne i borehullet 1020 er fullført. Flottørsubben 1016 omfatter da vanligvis et rørformet element med en midtre utboring 1124, en gjenget første ende 1128 som da blir skrudd utenpå den gjengede ende 1130 av det nederste parti av røret 1034 i borestrengen 1100 og en nedre terminalende 1132 som da borkronnen 1012 er festet til. Inne i den sentrale utboring 1124 er det tilført et flottørskolåsende område, for da å gjøre det mulig for et nedhullsverktøy, slik som en flottørkrave 1022 (se fig. 67) å bli etter valg festet til dette området, som da i denne utførelse er opprettet ved å inkludere inne i den sentrale utboring 1124 en større, rett sylinderformet låsende utboring 1136. Den sentrale utboring 1124 kommuniserer med den nedre terminale ende 1132 av flottørsubben 1016, med en manifold 1116, og inkluderer videre et avskrånet føringsområde 1134 som munner ut i en mottaksutboring 1138 som ender i en låseleppe 1140.1 den utstrekning som en pukkel, med halvsirkelformet tverrsnitt, som da strekker seg innover inn på den mottagende sentrale utboring 1138 rundt dens omkrets. Flottørskopartiet 1151 av flottørsubben 1016 kan være opprettet ved hjelp av støping eller bearbeiding av et plastmaterial, sement eller på annen måte ved hjelp av et lett bearbeidbart material, og blir da trykkpasset støpt på plass, eller eventuelt på annen måte sikkert feste av denne utførelsesform inn på det rørformede legemet av flottørsubben 1016.

Den nedre ende av flottørsubben 1016 er spesielt konfigurert for å muliggjøre omdirigering av fluider som passerer nedover borestrengen 1100 fra passasjene 1028 i borkronen 1012 inn på alternative sementpassasjer 1158 som spesielt er konfigurert for passasje av gjennomløpende sement for å muliggjøre sementering av borstrengen 1010 på plass i borehullet 1020.1 alternative sementpassasjer 1158 blir etter valg blokkert av en portkrave 1102, som da utgjøres av en muffe som er konfigurert for avtettende å dekke sementpassasjene 1158 under boreoperasjoner, og derpå forflyttes for å muliggjøre kommunikasjon for passasjen 1158 ved ringrommet 1024.1 denne utførelse er portkraven 1102 konfigurert for å inkludere et integrert stempel, og resten av portkraven 1102, i sammenheng med det legemet som danner flottørsubben 1016, danner et hulrom 1104 som kan trykksettes og bringe stempelpartiet av portkraven 1102 til å gli fra en stilling som blokkerer sementpassasjene 1158 i den stilling hvor sementpassasjene 1158 danner en fluidpassasje av det hule området 1026 av borestrengen 1010 til ringromet 1024. For å sette i gang denne struktur omfatter den nedre ende av flottørsubben 1016 en første hovedsakelig rettlinjet sylindrisk fordypning påført plate 1150 (i forhold til hovedlegemepartiet av flottørsubben 1016), som da ender i en øvre ansats 1152 som strekker seg fra flaten 1150 til utsiden av flottørsubben 1016, og videre omfatter flere pinnemottagende åpninger 1154 som rager inn i denne. Flaten 1150 strekker seg fra avsatsen 1152 til en skråflate 1155 som ender på en annen forsenkningspåført, atter hovedsakelig rett sirkulær flate 1156, hvorigjennom flere sementpassasjeboringer 1158 strekker seg til forbindelse med det hule området 1026. Ved en annen fordypningspåført flate 1156 ender på en ytterligere avsmalnet vegg 1169, som avsluttes i en hovedsakelig rett, sirkulærsylindrisk portkraveflate 1159.

Anordnet over disse flere flater 1150,1156, 1169 og avsmalnende vegger 1155, 1159 befinner seg da portkraven 1102. Portkraven 1102 er hovedsakelig konfigurert om en knepåført muffe, og inkluderer således et rørformet legeme 1160 med den første ende 1162 og som omfatter et første av tetingsringrom 1164 på innsiden 1166 av denne, nær inntil den første ende 1162, samt med et innoverragende knedannende parti 1168 formet i den andre ende 1170 av legemet, og inkluderer likeledes et ringformet tetningsringrom 1172 på innsiden av legemet. Hver av tetningsringrommene 1164, 1172 har en pakning, slik som en o-ringspakning, plassert i seg, slik at innerflaten av en slik avtetting danner avtettende inngrep med den tilsvarende overflate på den nedre ende av flottørsubben 1016, hvilket vil si at pakningen 1164 danner kontakt mot flaten 1150, og pakningen 1172 danner en kontakt med portkraveflaten 1159, mens den indre flate danner tetningsinngrep med de respektive ringrom 1164, 1172 mot deres grunnflate eller sider, slik at det dannes et avtettet stempelhulrom 1104 utformet av det parti av flottørkraven 1016 som dekkes av portkraven 1102. Fortrinnsvis er pakningen 1164 større enn pakningen 1172 for å danne et mellomområde som trykk kan virke på. I tillegg er flere nålhull 1174 anordnet gjennom det rørformede legeme 1160 for portkraven 1102 nær inntil den første ende 1162 av denne, slik at stifter 1178 avtettende strekker seg gjennom rørveggen og derfor inn i stiftåpninger 1154 i flottørsubben 1016. Portkraven 1102 danner således både en tetning mellom utboringene 1158 og ringrommet 1024 og er sikkert fastholdt mot uønsket bevegelse på flottørsubben 1016 ved hjelp av stiftene 1178.1 tillegg danner knekkpartiet 1168 et ringformet stempel, slik at ved trykksetning av stempelhulrommet 1104, vil dette bringe portkraven 1102 til å gli langs utsiden av flottørsubben 1016 og derved åpne kommunikasjon gjennom passasjer 1158 ved ringrommet 1024.

Det skal nå henvises til fig. 68 og 69, hvor arbeidsfunksjonen for portkraven 1102 er angitt som mellom den lukkede stilling i fig. 68 og den åpne stilling i fig. 69.1 den posisjon at portkraven 1102 som er vist i fig. 68, vil borefluid som strømmer nedover det hule parti 1026 av borestrengen passere gjennom utboringen 1124 av flottørsubben 1016, derpå inn på manifoldet 1116 for borkronen 1012 hvorpå det vil passere gjennom passasjer 1028 i denne samt inn i ringrom 1024 hvorfra det returneres til overflaten. Posisjonen av portkraven 1102 i fig. 68 muliggjør således vanlig strømning av fluider gjennom passasjene 1028 i borkronen, slik som under borearbeider. For å innlede sementeringsarbeidene, kan vann bringes til å strømme nedover det hule parti 1016 av borestrengen, og derpå gjennom flottørsubben 1016 og borkronen 1012 for å skylle bort gjenværende løst slam fra borestrengkomponentene og ringrommet 1024. Sementen vil så bli bragt til å strømme nedover i det hule parti 1026 som den skal tilføres, og sementere borestrengen 1010 inne i ringrommet 1024. For å muliggjøre avdeling av sement i sementpassasjen 1158, og således hindre sementstrømning gjennom borkronepassasjene 1028, blir kulen 1122 satt inn i det hule parti (ikke vist) av borestrengen 1010 på overflatestedet, like før eller mens sement bringes til å strømme nedover i det hule området 1026, idet det bør forstås at sement i en flytende eller oppslemmet form bringes til å strømme nedover i det hule parti 1026 umiddelbart over et annet fluid, slik som vann eller slam, som allerede befinner seg her og inn i ringrommet 1024. Kulen 1122 blir således drevet nedover det hule parti 1026, gjennom utboringen 1124 i flottørsubben og derpå inn i manifoldet 1116 for borkronen 1012, hvor den tildekkes, og således avtetter åpningene ved innerendene 1114 for strømningspassasjene 1028 i borkronen 1012 fra strømningen av fluidet nedover i det hule partiet 1026 av borestrengen 1010. Skjønt strømningen av fluider gjennom slampassasjene 1028 på borkronen 1012 blir forhindret ved å posisjonsinnstille kulen 1122 i manifoldet 1116, vil fluid fremdeles bli pumpet inn i det hule området 1026 fra et overflatested, og dette fluid genererer da et stort trykk i stempelhulrommet 1104.1 det tilfellet dette trykk er vesentlig større enn trykket i ringrommet 1024, slik at den kraft som er rettet mot utsiden av knepartiet 1168 (lagt åpent for fluid i ringrommet 1024), i kombinasjon med skjærstyrken for de pinner 1178 som holder portkraven 1102 fast på flottørsubben 1016 er mindre enn den kraft som har retning mot det indre parti eller den indre overflate av dekkpartiet 1168 (frilagt for fluid i stempelhulrommet 1104), vil portkraven 1102 gli nedover omkring portkraveflaten 1159, frem til den posisjon som er vist i fig. 69, slik at derved kommunikasjonen av sementpassasjene 1158 med ringrommet 1024 vil bli åpnet og derved gjøre det mulig for sementen å strømme nedover det hule parti 1026 for å passere gjennom sementpassasjene 1158 for strømning inn i ringrommet 1024.

Det skal nå henvises til fig. 70, hvori det er vist at flottørkraven 1022, som etter valg kan posisjonsinnstilles inne i flottørsubben 1016, er vist mottatt inne i flottørsubben 1016. Flottørkraven 1022 utgjøres hovedsakelig av en enveisventil med kapasitet til å bli fjernposisjonsinnstilt i et fjerntliggende borehull 1020 etter hvert som eller etter at fluidet som er beregnet for å regulere strømningen har trengt inn i borehullet 1020. Dette vil typisk bli plassert i flottørsubben 1016 etter eller mens sementeringen fullføres gjennom sementpassasjene 1158, for derved å frembringe en blokkeringsmekanisme og således også hindre fluidstrømning av sement tilbake inn i det hule parti 1026 på borestrengen 1010.

Flottørkraven 1022 omfatter et hovedlegemeparti 1180 med et hovedsakelig sylindrisk, avlignende utseende, samt utstyrt med en gjennomgående sentral åpning 1182, konfigurert til å muliggjøre valgt kommunikasjon av fluidet fra det hule parti 1026 gjennom denne for å sementere passasjene 1152. Den ytre sylinderformede flate på denne inkluderer en låseforsenkning 1184, hvori det er posisjonsinnstilt flere fjærbelastede klemmer 1186. Når en flottørkrave 1022 er posisjojnsinnstilt inne i flottørskoen 1151, vil klemmene 1186 bli drevet utover fra kraven 1022 ved hjelp av fjærer som er plassert mellom klemmene 1182 og legemet for flottørkraven 1022, og derved er i stand til å tre i inngrep inne i låseutboringen 1136 på flottørskoen 1151 for å bibeholde flottørkraven 1022 i denne. Flottørkraven 1022 omfatter videre ved den ende som ligger lengst bort fra borkronen 1012, en tilbakeslagsventil 1190 i fluidkommunikasjon med midtåpningen 1182 i flottørkraven 1022. Tilbakeslagsventilen 1190 omfatter et ventilhulrom 1192 i ett stykke med flottørkravelegemet, og ved en nedre innoverragende fjæravsats 1193, et øvre, halvkuleformet ventilsete 1194, samt en fjærbelastet ventil 1198 med en halvkuleformet avtetningsflate 1200. Fjæren 1196 bæres av fjæravsatsen 1193, og den strekker seg derifra til baksiden av tetningsflaten 1200. Ventilsetet 1194 er posisjonsinnstilt slik ved åpningen 1182 bærer gjennom ventilsetet 1194, og når fjæren 1196 driver ventilen 1198 om dette, vil tetningsflaten 1200 blokkere åpningen 1182, slik derved fluidstrømning gjennom åpningen forhindres i en retning hvor slikt fluid ellers ville trengt inn i det hule parti 1026. Hvis således trykket i midtåpningen 1182, frembragt av fluider som strømmer nedover det hule partiet 1026, er større enn trykket i området av sementpassasjene 1158 pluss kraften fra fjæren 1196 og som har en tendens til å drive ventilen 1190 til lukket stilling, vil ventilavtetningsflaten 1200 bakke opp setet 1194, og tillater da strømning gjennom dette i retning av sementpassasjene 1158. Hvis imidlertid trykket i midtåpningen 1182 faller under det trykk som foreligger i sementeringspassasjen 1158 pluss en kraft som har sammenheng med fjæren 1196, så vil ventilen 1190 lukkes og plasserer da tetningsflaten 1200 mot setet

1194, og hindrer derved strømning i retning fra sementpassasjen 1158 til det hule parti 1026 i borestrengen 1010.

For å posisjonsinnstille flottørkraven 1022 i flottørsubben 1016, blir flottørkraven 1022 senket nedover i det hule parti 1026 av borestrengen 1010, slik som på en ledningstråd eller en kabel, eller hvis nødvendig på en stivere mekanisme, slik at ventilenden 1190 av flottørkraven 1022 trenger gjennom utboringen 1124 i flottørsubben 1016. Etter hvert som flottørkraven 1022 blir nedsenket, vil sement strømme nedover i det hule partiet 1026, slik at ved innføring av ventilenden 1190 av flottørkraven 1022 i utboringen 1124 av flottørsubben 1016, vil flottørkraven 1022 hovedsakelig blokkere utboringen 1124 og vekten av sementen i det hule partiet 1026 (inkludert andre fluider som kan befinne seg på oversiden av sementen i det hule parti 1026) virker på flottørkraven 1022 og har en tendens til å drive denne inn i flottørsubben 1016. Klemmene 1186 kan da befinne seg i tilbaketrukket stilling, slik at en utløsermekanisme (ikke vist) blir frembragt, og som da frembringer i seg utvidelse fra forsenkningen 1184 og inn i en låsende utboring 1136, eller også slik at klemmene 1186 kan trenge inn på borestrengen 1010 i den utstrakte stilling som er vist i fig. 70, slik at det avsmalnende parti 1134 av utboringen 1124 vil bringe klemmene 1186 til å trenge inn i låseutboringen 1136 og klemmene 1186 vil da utstrekke seg på nytt etter å ha nådd låseutboringen 1136. Alternativt kan flottørkraven 1022 bli pumpet nedover med pluggen 1121 forut for sementen.

Det skal nå fremdeles henvises til fig. 70, hvori det er angitt at flere sveipeplugger 1121, 1123 også kan være anordnet nedhulls under sementeringsarbeidene. Den første plugg eller bunnsveippluggen 1121 utgjøres av et hovedsakelig sylinderformet legeme ved den ytre konturbestemte flate 1125 som danner flere fremspring 1126 med sinuslignende tverrsnitt, og som ender i motstående flate ender 1127, 1129, samt videre inkludere en gjennomgående sentral utboring 1131.1 det nederste av fremspringene 1126 kan posisjonsinnstilles over låseleppen 1140 på flottørskoen 1151 for å låse de første sveipeplugger 1121 i posisjon inne i borehullet 1020. De andre sveipeplugger 1123 inkluderer likeledes flate ender 1127, 1129 samt kammer eller fremspring 1126, men ingen gjennomgående utboring. Kammene 1126 på begge sveipeplugger 1121,1123 er dimensjonert for å danne kontakt, i sammenpresset tilstand, med det indre av borestrengen 1010 og derved å danne en barriere eller avtetting mellom områdene på begge sider. Sveipepluggene 1121,1123 oppretter ytterligere sikkerhet mot utbakking av flottørkraven 1022 fra flottørsubben 1016, samt mot lekkasje av sement fra ringrommet 1024 og tilbake oppover det hule parti 1026 av borestrengen 1010.

Så snart sementen er herdet i ringrommet 1024, kan flottørkraven 1022 fjernes fra flottørsubben 1016. Vanligvis inkluderer flottørkraven 1022 en mekanisme for å tilbaketrekke klemmene 1186, slik som ved vridning av flottørkraven 1022 eller på annen måte, slik at klemmene 1186 trekkes tilbake og flottørkraven 1022 tillates å trekkes utfra brønnen, etter først å trekke ut sveipepluggene 1121,1123. Alternativt kan flottørkraven 1022, sveipepluggene 1121, 1123 og borkronen 1012, sammen med flottørsubben 1016 bli kvernet opp i bunnen brønnen ved hjelp av et kvernings- eller freseverktøy (ikke vist) som blir sendt nedover borestrengen 1010 for dette formål. Alternativt kan sveipepluggene 1121, 1123, flottørkraven 1022, kulen 1122 og borkronen 1012 bli boret opp ved en påfølgende borestreng, slik at brønnen vil kunne bores dypere. Ytterligere alternativt kan flottørkraven 1022, flottørskoen 1151, borkronen 1012 og sveipepluggen 1121,1123 bli etterlatt på stedet ved bunnen av borehullet 1020, og en produksjonssone kan da opprettes ved oversiden av den øvre sveipeplugg 1123, ved å perforere borestrengen 1010 på dette sted.

I en annen utførelse kan flottørkraven omfatte en klaffeventil. I denne forbindelse kan klaffventilen kjøres inn på plass. Deretter kan en kule pumpes gjennom klaffventilen, slik at behovet derved elimineres og senke eller pumpe flottørkraven inn i flottørsubben.

Det skal nå henvises til fig. 71 og 72, hvori det er vist en alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelsen, hvor portkraven 1102 i fig. 68-70 er erstattet med en membran 1133.1 denne utførelse vil alle særtrekk i henhold til oppfinnelsen samt anvendelse av oppfinnelsen for sementeringsarbeidet forbli de samme som i den utførelse som er beskrevet under henvisning til fig. 68-70, bortsett fra at portkraven 1102 og modifiseringene på flottørsubben 1016 behøves for å kunne bruke portkraven 1102 er ikke nødvendig. Istedenfor disse er det anordnet en sementåpning 1202 som er konfigurert for å befinne seg i kommunikasjon med den sfæriske manifold 1116. Membranen 1133, som er konfigurert i et material som er i stand til å motstå trykket av det boreslam som sirkulerer gjennom borestrengen 1010 og ringrommet 1024 mens utboring finner sted, dekker sementåpningen 1202, for derved å stenge den av for kommunikasjon mellom ringrommet 1024 og manifolden 1116.

For å muliggjøre sementering i denne utførelse, vil kulen 1122 plasseres i borestrengen 1010, slik som tidligere og som vist i fig. 72, hvor da kulen 1122 bringes til å passere gjennom utboringen 1124 i flottørsubben 1016 og derved danner vei til den sfæriske manifold 1116 og borkronen 1012 for å mottas mot det kuleformede setet 1116 hvor den vil blokkere passasjen for boreslam gjennom borkronepassasjene 1028. Det hydrostatiske drivhodet for boreslammet, eller hvis så ønskes ved dette tidspunkt, vann eller sement, virker da på membranen 1123 og bringer denne til å briste, slik at derved fluid kan bringes til å passere gjennom sementåpningen 1202 og oppover i ringrommet 1024 for å sementere borestrengen 1010 på plass i borehullet 1020. Som i den først angitte utførelse, blir flottørkraven 1022 og sveipepluggen 1121, 1123 (som vist i fig. 70) brukt for å sikre at sement ikke strømmer bakover ut av ringrommet 1024 og oppover i borestrengen 1010, og at sveipepluggen enten kan være fjernet, oppkvernet eller gjennomboret, eventuelt etterlatt på plass, slik som omtalt i forbindelse med den første utførelse.

Skjønt portkraven 1102 eller sementåpningen 1202 er beskrevet her som posisjonsinnstilt i borestrengen 1010 i forhold til en flottørsubb 1016 som befinner seg umiddelbart inntil borkronen 1012, bør det forstås at slike særtrekk kan opprettes på et hvilket som helst sted mellom borkronen 1012 og overflatestedet. Sementeringsarbeidet for dype brønner kan kreve sementinnføring flere dybdenivåer langs foringen 1010 for å opprette korrekte sementeringstilstander. Derfor er det spesielt tenkt at borestrengen 1010 kan inkludere flere fluidavdelingsenheter langs sin lengde. Så snart sementeringsoperasjonen er fullført ved bunnen av brønnen, kan det f.eks. hende at sementen bare strekker seg opp ringrommet 1024 mellom borestrengen 1010 og borehullet 1020 nemlig en brøkdel av borehullets totale lengde 1022. Da et slikt sementnivå kan forutsies og/eller redigeres, kan fluidoppdelingsapparatet, slik som portkraven 1102 eller membranen 1133 i henhold til foreliggende oppfinnelse plasseres på hensiktsmessige forutsigbare steder for sitt bruk. For å muliggjøre et sementeringsarbeid er det valgte fordelingsapparat anordnet i borestrengen 1010 på et kjent sted eller en kjent beliggenhet, og en plugg kan plasseres på et visst sted i borestrengen 1010 på undersiden avfordelingsapparatet, forda å avtette borestrengen 1010 på undersiden av denne plassering. En flottørsubb, slik som flottørsubben 1016, kan så posisjonsinnstilles på oversiden av fordelingsapparatet, og den sement som strømmes for å bringe fordelingsapparatet for å åpnes og således dirigere sementen inn i ringrommet 1024 på dette sted. De forskjellige kraver og andre periferiske innretninger som er plassert nedhulls under sementering kan utføres ved hjelp av en borkrone eller en fres plassert nede i borestrengen 1010 etter hver påfølgende sementeringsoperasjon, eller alternativt etter at all sementering er gjort ferdig.

I én viss utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter anordning av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsfdringskanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en del av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, som etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen. I ett visst aspekt omfatter boresammenstillingen videre en tredje strømningsbane og fremgangsmåten vil da videre omfatte strømning av i det minste en del av fluidet gjennom denne tredje fluidstrømningsbane. I en annen utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å fore en borebrønn og som da går ut på å anordne en boresammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen inkluderer en første fluidbane og en andre fluidbane, fremføring av boresammenstillingen innover i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en del av fluidet gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, og da den første og den andre fluidstrømningsbane er rettet i motsatte retninger.

I en annen utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter anordning av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstilling innover i jorden, strømning av et fluid gjennom en første fluidbane og retur av i det minste en andel av fluidet gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, i det minste en del av denne rørformede sammenstilling anordnes inne i borebrønnens foringskanal. I henhold til ett visst aspekt befinner den første fluidstrømningsbane seg inne i den rørformede sammenstilling.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåt for foring av en borebrønn og den omfatter da anordning av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidbane og en andre fluidbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, ved i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling befinner seg anordnet inne i borebrønnens foringskanal, hvor da den andre fluidstrømningsbane ligger inne i den rørformede sammenstilling.

Enda en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn o omfatter anordning av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, idet i det minste et parti av denne rørformede sammenstillingen er anordnet inne i borebrønnsforingskanalen, og anordning av i det minste et første tetningslegeme på et ytre parti av borebrønnsforingskanalen. I et visst aspekt omfatter fremgangsmåtene tilførsel av et fysisk forandrbart foringsmateriale gjennom boresammenstillingen til et ringformet område som dannes av innsiden av borebrønnen og ved utsiden av dennes foringskanal. I henhold til et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse, omfatter tilførsel av det forandrbare bindingsmateriale gjennom boresammenstillingen til det ringformede området strømning av fysisk forandrbare hindringsmateriale inn i et andre ringformet område mellom den rørformede sammenstilling og borebrønnens foringskanal på et sted på undersiden av det andre tetningslegemet.

I en annen utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter anordning av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, idet i det minst et parti av den rørformede sammenstilling anordnes inne i borebrønnens foringskanal, opprettelse av et første tetningslegeme på et ytre parti av borebrønnens foringskanal, innførsel av et fysisk forandrbart bindingsmateriale gjennom boresammenstillingen frem til et ringformet område som dannes av innsiden av borebrønnen og en utside av borebrønnens foringskanal, samt igangsetting av det første avtettingslegemet for å bibeholde det fysisk forandrbare bindingsmateriale i det ringformede området.

I én viss utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for foring av en borebrønn og som da omfatter anordning av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom en første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, og minst ett parti av denne rørformede sammenstilling tilbakelegges inne i borebrønnens foringskanal, anordning av et første avtettingslegeme på et ytre parti av borebrønnens foringskanal, og opprettelse av et andre tetningslegeme på et ytre parti av den rørformede sammenstilling.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av en fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, hvor da utboringssammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, idet i det minste et parti av denne rørformede sammenstillingen etterlates inne i borebrønnens foringskanal, hvor da jordfjerningsenheten er operativt forbundet ved den rørformede sammenstilling. I henhold til et visst aspekt er jordfjerningsenheten en under-opprømmer. I henhold til et aspekt er jordfjerningsenheten en borkrone som kan etterlates.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da denne foringssammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, ved fremføring av boringssammenstillingen innover i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, idet i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling etterlates inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter en motor. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen innover i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, i det minste et parti av denne rørformede sammenstillingen er anordnet inne i borebrønnens foringskanal, idet boresammenstillingen videre omfatter minst et måleverktøy.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da anordning av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnsforingskanalen på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, i det minste et parti av den rørformede sammenstilling blir etterlatt inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter minst ett loggeverktøy. I en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som går ut på å frembringe en boresammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, idet boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, i det minste én del av denne rørformede sammenstilling etterlates inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter et styresystem.

En viss utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforingskanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, mens i det minst et parti av denne rørformede sammenstilling etterlates inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter landingssubb for måleverktøy. I en annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, og i det minste en viss del av denne rørformede sammenstilling plasseres inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter minst en låsesammenstilling.

Enda en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, mens boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, hvor i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling er plassert inne i borebrønnens foringskanal, idet foringssammenstillingen videre omfatter en anordning for foringsopphenging. En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da opprettelse av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, mens boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, mens boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, hvor i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling etterlates inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter minst ett tetningslegeme på denne.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, og i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling etterlates inne i borebrønnens foringskanal, hvor da boresammenstillingen videre omfatter minst et stabiliseringslegeme på denne. I et visst aspekt er minst én stabiliserende enhet eksentrisk anordnet på i det minste et parti av den rørformede sammenstilling. I henhold til et annet aspekt er i det minste én stabiliseringsenhet justerbar.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første strømningsbane og en andre strømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, mens boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, og i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling etterlates inne i borebrønnens foringskanal, mens boresammenstillingen videre omfatter et bøyd hylster. En utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, og i det minste en andel av denne rørformede sammenstilling plasseres inne i borebrønnens foringskanal, mens borefjerningsenheten inkluderer minst én stråledrivende åpning for gjennomstrømning av et fluid gjennom denne åpning.

I henhold til enda en annen utførelse, inkluderer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, idet boresammenstillingen omfatter en rørformet sammenstilling, i det minste et parti av denne rørformede sammenstilling er plassert inne i borebrønnens foringskanal, mens den andre strømningsbane befinner seg inne i et ringformet område utformet mellom en ytre overflate av rørledningssammenstillingen og en indre overflate på borebrønnens foringskanal. En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbanen og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor den første fluidstrømningsbane befinner seg inne i et ringformet område dannet mellom en ytre overflate av den rørformede sammenstilling og en innside av borebrønnens foringskanal.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første strømningsbane og en andre strømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, og etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, hvor da den første og den andre fluidstrømningsbane befinner seg i fluidkommunikasjon når boresammenstillingen er plassert i borebrønnen. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen innover i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane og etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, mens fremføringen av boresammenstillingen innover i jorden omfatter rotasjon i det minste et parti av boresammenstillingen. Spesielt i henhold til et visst aspekt, omfatter et roterende parti av boresammenstillingen vedkommende jordfjerningsenhet.

En ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da opprettelse av en boresammenstilling utstyrt med en jordfjernende enhet og en borebrønnsforende kanal, hvor boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minst en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, og fjerning av i det minste et parti av boresammenstillingen fra borebrønnen. I et visst aspekt omfatter fremgangsmåten videre fremføring av en sementeringssammenstilling inn i borebrønnen. I henhold til et annet aspekt omfatter fremgangsmåten videre tilførsel av et fysisk forandrbart bindingsmaterial gjennom sementeringssammenstillingen til et ringformet område som dannes av innsiden av borebrønnen og utsiden av borebrønnens foringskanal. En utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en foringssammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, og etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor i det minste et parti av boresammenstillingen strekker seg innenfor en nedre ende av borebrønnens foringskanal under fremføring av boresammenstillingen inn i jorden. I en ytterligere utførelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boresammenstilling som utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidbane og en andre fluidbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom en andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, og relativ bevegelse gjennom et parti av boresammenstillingen og borebrønnens foringskanal. I henhold til et visst aspekt, omfatter denne fremgangsmåte videre redusering av lengden av boresammenstillingen.

En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, og da denne boresammenstilling omfatter en første fluidbane og en andre fluidbane, fremføring av boresammenstillingen innover i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, relativ bevegelse gjennom et parti av boresammenstillingen og borebrønnens foringskanal, samt fremføring av borebrønnens foringskanal nær inntil bunnen av borebrønnen. I henhold til den annen utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter fremgangsmåter for foring av en borebrønn opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, relativ bevegelse av et parti av boresammenstillingen og borebrønnens foringskanal, samt inngrep av et sementeringsåpningsparti ved boresammenstillingen. I henhold til et visst aspekt, kan fremgangsmåten videre omfatte tilførsel av et fysisk forandrbart bindingsmaterial gjennom et parti av den første fluidstrømningsbane samt gjennom sementerings-åpningspartiet til et ringformet område som dannes av en utside av borebrønnens foringskanal og en innside av borebrønnen. I henhold til et annet aspekt, omfatter fremgangsmåten videre frigjøring av sementerings-åpningspartiet og fjerning av i det minste et parti av boresammenstillingen fra borebrønnen.

I henhold til en viss utførelse av forelgigende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte foring av en borebrønn anordning av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, og lukking av i det minste et parti av den første fluidstrømningsbane. I henhold til et visst aspekt, omfatter fremgangsmåten videre innføring av et fysisk forandrbart bindingsmaterial gjennom den første fluidstrømningsbane til et ringformet område som dannes av utsiden av borebrønnens foringskanal og innsiden av selve borebrønnen. I henhold til et annet aspekt omfatter fremgangsmåten videre aktivering av ett eller flere tetningselementer for hovedsakelig å avtette det ringformede området. I henhold til enda et ytterligere aspekt omfatter innsiden av borebrønnen en indre overflate av en borebrønnsforing.

I en annen utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da borebrønnens foringskanal omfatter minst en fluidstrømningsbegrenser på en utside av kanalen.

I henhold til et visst aspekt omfatter fremgangsmåten videre strømning av fluid gjennom et ringformet område som er dannet av innsiden av borebrønnen og en utside av borebrønnens foringskanal.

Enda en annen utførelse inkluderer en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter opprettelse av en boringssammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling omfatter en første fluidbane og en andre fluidbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal et sted inne i borebrønnen, og fremføring av en sementeringssammenstilling inn i borebrønnen. I henhold til et visst aspekt omfatter fremgangsmåten videre utførelse av borebrønnsforingskanal ved en enveisventil anordnet i et nedre parti av denne. I henhold til et annet aspekt omfatter fremgangsmåten tilførsel av et fysisk forandrbart bindingsmateriale på et første sted i et ringformet område dannet av utsiden av borebrønnens foringskanal og innsiden av selve borebrønnen samt en andre beliggenhet i dette ringformede området. I henhold til enda et annet aspekt, omfatter tilførsel av det fysisk forandrbare bindingsmaterial til det første sted, tilførsel av dette fysiske forandrbare materialet gjennom enveisventilen, samt tilførsel av vedkommende fysisk forandrbare bindingsmaterial til det angitte andre sted, slik at det fysisk forandrbare materiale innføres det andre sted gjennom en port anordnet på oversiden av enveisventilen.

En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og går da ut på å frembringe en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor boresammenstillingen inkluderer en første strømningsbane og en andre strømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom en første fluidbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, overføring av en sementsammenstilling inne i borebrønnen, samt forsyning av denne sementsammenstilling med en enkelt retningsplugg. I henhold til et visst aspekt, omfatter fremgangsmåten videre tilførsel av et fysisk forandrbart bindingsmateriale til et ringformet område som dannes av en utside av borebrønnens foringskanal og en innside av selve borebrønnen. I henhold til et ytterligere aspekt omfatter fremgangsmåten videre frigjøring av den eneste retningsplugg i borebrønnskanalen og posisjonsinnstilling av denne eneste retningsbrønn på et ønsket sted i borebrønnens foringskanal. I henhold til et enda et annet aspekt, blir den eneste retningsplugg posisjonsinnstilt med igangsetting av et gripelegeme.

I henhold til en viss utførelse av oppfinnelsen gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da en boresammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidbanen og returnering av minst en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, samt strømning av et andre parti av fluidet gjennom en tredje fluidbane. I henhold til et visst aspekt, dirigerer den tredje strømningsbane det andre parti av fluidet til et ringformet område mellom borebrønnens foringskanal og selve borebrønnen. I en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen inkluderer en første fluidbane og en andre fluidbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidbane og retur av i det minst en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, samt strømning av et andre parti av fluidet gjennom en tredje strømningsbane, hvor da denne tredje strømningsbane omfatter et ringformet område mellom borebrønnens foringskanal og selve borebrønnen.

Foreliggende oppfinnelse gjelder i en annen utførelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og går da ut på å frembringe en boresammenstilling som omfatter en jordfjernende enhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og returnering av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da jordfjerningsenheten er i stand til å utforme et hull med en større ytterdiameter enn ytterdiameteren av borebrønnens foringskanal. En ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne foresammenstilling inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og returnering av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, idet boresammenstillingen videre omfatter en geofysisk sensor.

En annen utførelse gjelder en fremgangsmåte for foring av et borehull og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og returnering av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, samt etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, hvor da den første strømningsbane omfatter et ringformet område mellom borebrønnens foringskanal og selve borebrønnen. I en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, bringe fluid til å strømme gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom en andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, samt etter valg å forandre fremføringsbanen for boresammenstillingen.

I én viss utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjernende enhet samt en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, et fluid bringes til å strømme gjennom den første fluidstrømningsbane og returnere i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et sted inne i borebrønnen, salt forsyning av sementsammenstillingen med en sementeringsplugg. Foreliggende oppfinnelse gjelder i en annen utførelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen inkluderer en første strømningsbane og en andre strømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom en første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, idet det etterlates i borebrønnen en foringskanal på et sted inne i brønnen, og et tetningslegeme anordnet på et ytre parti av borebrønnens foringskanal.

I henhold til én viss utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og som omfatter opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da boresammenstillingen inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane, fremføring av boresammenstillingen inn i jorden, strømning av et fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og returnering av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrøningsbane, etterlatelse av borebrønnens foringskanal på et visst sted inne i borebrønnen, samt tilførsel av et balanseringsfluid etterfulgt av et fysisk forandrbart bindingsmateriale. I henhold til en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse opprettes en fremgangsmåt for foring av en borebrønn og som går ut på å frembringe en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet og en borebrønnsforende kanal, hvor da denne boresammenstilling inkluderer en første fluidstrømningsbane og den andre fluidstrømningsbane, fremføring av boringssammenstillingen inn i jorden, strømning av fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane, idet borebrønnens foringskanal etterlates på et visst sted inne i borebrønnen, og energien i returfluidet økes.

I henhold til én viss utførelse frembringes i henhold til foreliggende oppfinnelse et apparat for foring av en borebrønn, og som omfatter en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet, en borebrønnsforende kanal, samt en første ytterende, idet boringssammenstillingen inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom seg, idet fluidet er bevegelig fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og kan returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen er anordnet i borebrønnen. I henhold til ett visst aspekt omfatter boresammenstillingen videre en tredje fluidstrømningsbane.

I henhold til en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse et apparat for foring av en borebrønn, og som omfatter en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet, en borebrønnsforende kanal, samt en første ende, hvor da denne boresammenstilling også inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom seg, hvorved da fluidet blir fjernet fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen er anordnet i borebrønnen, idet boresammenstillingen da videre omfatter en foringshenger-sammenstilling. I en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse inkluderes et apparat for foring av en borebrønn, noe som omfatter en boresammenstilling som er utstyrt med en jordfjerningsenhet, en borebrønnsforende kanal, samt en første ytterende, idet boresammenstillingen omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom seg, hvori da fluidet er bevegelig fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og kan returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen er anordnet i borebrønnen, idet boresammenstillingen videre omfatter minst ett avtetningslegeme.

I én viss utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse et apparat for foring av en borebrønn, og som da omfatter en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet, en borebrønnsforende kanal, samt en første ende, idet boresammenstillingen videre inkluderer en første strømningsbane og en andre strømningsbane gjennom seg, hvor fluidet kan fjernes fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen befinner seg i borebrønnen, hvori da boresammenstillingen videre omfatter en borestreng. I henhold til en ytterligere utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse et apparat for foring av en borebrønn, og som omfatter en boresammenstilling med en jordfjernende enhet, en borebrønnsforende kanal, samt en første ende, idet boresammenstillingen inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom seg, hvor da fluidet kan beveges fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane, i det tilfellet boresammenstilligen er anordnet i borebrønnen, hvori da boresammenstillingen videre omfatter minst et strømningsdelende legeme.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder et apparat for foring av en borebrønn, og som omfatter en boresammenstilling utstyrt med en jordfjerningsenhet, en borebrønnsforende kanal samt en første ende, hvor da boresammenstillingen inkluderer en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom seg, idet fluidet da kan beveges fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen befinner seg i borebrønnen, hvor da boresammenstillingen videre omfatter minst ett geofysisk måleverktøy. I en annen utførelse omfatter et apparat for foring av en borebrønn, og som omfatter en boresammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet, en borebrønnsforende kanal og en første ende, idet boringssammenstillingen videre omfatter en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane gjennom seg, hvori da fluid kan beveges fra den første ende gjennom den første fluidstrømningsbane og returneres gjennom den andre fluidstrømningsbane når boresammenstillingen er anordnet i borebrønnen, samt videre omfatter minst én komponent valgt fra en komponentgruppe bestående av en slammotor, utstyr for logging under utboring, utstyr for måling under utboring, en gyro-landingssubb, en geofysisk målesensor, en stabilisator, en justerbar stabiliseringsenhet, et styrbart system, et bøyd motorhylster, et tredimensjonalt roterbart styrt system, en pilotborkrone, en under-opprømmer, en dobbeltsentrert borkrone, en forbrukbar borkrone, minst ett munnstykke for retningsutboring, samt en kombinasjon av disse.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for utboring med foring, og omfatter da utforming av en borebrønn ved hjelp av en sammenstilling som omfatter en jordfjernende enhet montert på en arbeidsstreng og en seksjon av en foring anordnet rundt denne, idet jordfjerningsenheten strekker seg ned forbi en nedre ende av foringen, nedsenkning av foringen til et sted i borebrønnen sammen med jordfjerningsenheten, sirkulering av et fluid gjennom jordfjerningsenheten, feste av foringsseksjonen i borebrønnen, samt fjerning av arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fra borebrønnen. I et visst aspekt omfatter sirkuleringen av fluid strømning av fluid gjennom et ringformet område som er dannet mellom en utside av arbeidsstrengen og en innside av foringsseksjonen.

En ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for utboring med foring, og som da omfatter en borebrønn med en sammenstilling som inkluderer en jordfjerningsenhet montert på en arbeidsstreng og en seksjon av en foring anordnet rundt denne, jordfjerningsenheten vil da strekke seg til et sted nedenfor den nederste ende av foringen, nedsenkning av foringen til et sted i borebrønnen sammen med jordfjerningsenheten, sirkulering av et fluid gjennom jordfjerningsenheten, feste av foringsseksjonen i borebrønnen, samt fjerning av arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fra borebrønnen, hvor da foringsseksjonen befinner seg fastgjort ved en øvre ende til en innkapslingsseksjon. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for utboring sammen med foringen, og omfatter da utforming av en borebrønn ved hjelp av en sammenstilling som omfatter en jordfjernende enhet montert på en arbeidsstreng som en seksjon av foringen anordnet rundt denne, idet jordfjerningsenheten strekker seg til et sted nedenfor en nedre ytterende av foringen, nedsenking av foringen til et sted i borebrønnen sammen med jordfjerningsenheten, sirkulering av et fluid gjennom jordfjerningsenheten, feste av foringsseksjonen i borebrønnen, samt fjerning av arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fra borebrønnen, hvor da jordfjerningsenheten og arbeidsstrengen befinner seg operativt koblet til foringsseksjonen under utboring og blir frakoblet denne forut for fjerningen av arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for boring sammen med foring, og omfatter da utforming av en borebrønn ved hjelp av en sammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet montert på en arbeidsstreng og en seksjon av foringen anordnet rundt denne, mens jordfjerningsenheten strekker seg nedenfor den nederste ende av foringen, foringen nedsenkes til et sted i borebrønnen sammen med jordfjerningsenheten, et fluid sirkuleres gjennom jordfjerningsenheten, foringsseksjonen fastgjøres i borebrønnen, arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fjernes fra borebrønnen, og foringsseksjonen sementeres i borebrønnen. En annen utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for utboring sammen med foring, og omfatter da utforming av en borebrønn ved hjelp av en sammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet montert på en arbeidsstreng og en seksjon av foringen anordnet rundt denne, hvor da jordfjerningsenheten strekker seg nedenfor en nedre ende av foringen, foringen nedsenkes til et sted i borebrønnen nær jordfjerningsenheten, et fluid sirkuleres gjennom jordfjerningsenheten, foringsseksjonen festes i borebrønnen, arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fjernes fra borebrønnen, og et fluid bringes til å strømme gjennom foringsseksjonen og borebrønnen.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn, og går da ut på at det anordnes en boresammenstilling som omfatter en rørledningsstreng med en jordfjerningsenhet driftsmessig koblet til sin nedre ende, samt en foring, hvor minst et parti av rørledningsstrengen strekker seg nedenfor foringen, nedsenkning av boresammenstillingen i en formasjon, senkning av foringen over avsnittet med boresammenstilling, og sirkulering av et fluid gjennom foringen. I henhold til et visst aspekt omfatter sirkuleringen av fluid gjennom foringen strømning i minst to fluidbaner gjennom foringen. I henhold til et annet aspekt er minst to fluidbaner ført i innbyrdes motsatt retning. En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn, og som da omfatter opprettelse av en boresammenstilling som inkluderer en rørledningsstreng med en jordfjerningsenhet operativt koblet til dens nedre ende, samt en foring, hvor minst et parti av rørledningsstrengen strekker seg nedenfor foringen, ved senkning av boresammenstillingen inn i en formasjon, senking av foringen over avsnittet med boresammenstilling, samt sirkulering av fluid gjennom foringen, hvor da fluid sirkulerer gjennom foringen omfatter strømning i minst to fluidbaner gjennom foringen, hvor minst én av disse minst to fluidbaner for strømning til borebrønnens overflate.

I en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring med foring, og omfatter da utforming av en seksjon av borebrønnen ved hjelp av en jordfjerningsenhet som er driftsmessig koblet til en foringsseksjon, nedsenkning av denne foringsseksjon til en beliggenhet nær inntil den indre ende av borebrønnen, og sirkulering av fluid under nedsenkning, hvorved avfall drives fra bunnen av borebrønnen oppover under bruk av en strømningsbane som er dannet inne i foringsseksjonen. I henhold til enda en annen fremgangsmåte gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring sammen med foring, og omfatter da utforming av en viss seksjon av borebrønnen ved hjelp av en sammenstilling som omfatter et jordfjerningsverktøy og en arbeidsstreng festet en forutbestemt avstand nedenfor en nedre ende av en foringsseksjon, fastgjøring av en øvre ende av denne foringsseksjon med en seksjon av en innkapslingsforing i borebrønnen, frigjøring av en låsing mellom arbeidsstrengen og foringsseksjonen, nedsettelse av den forutbestemte avstand mellom den nedre ende av foringsseksjonen og jordfjerningsverktøyet, frigjøring av sammenstillingen fra innkapslingsseksjonen, nytt feste av sammenstillingen til innkapslingsseksjonen på et annet sted, samt sirkulering av fluid i borebrønnen. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn, og går da ut på at det opprettes en boresammenstilling som omfatter en foring samt en rørledningsstreng løsbart forbundet med foringen, hvor denne rørledningsstreng har en jordfjerningsenhet driftsmessig festet til sin nedre ende, og et parti av en rørledningsstreng plassert nedenfor en nedre ende av foringen, nedsenkning av boresammenstillingen inn i en formasjon for å danne en borebrønn, opphenging av foringen inne i borebrønnen, bevegelse av avsnittet av rørledningsstreng inn i foringen, og senkning av foringen inni borebrønnen. I henhold til et visst aspekt omfatter fremgangsmåten videre sirkulering av fluid mens foringen nedsenkes i borebrønnen. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for foring av en borebrønn, og går da ut på at det opprettes en boresammenstilling som omfatter en foring, samt en rørledningsstreng som er løsbart forbundet med foringen, idet rørledningsstrengen har en jordfjerningsenhet driftsmessig forbundet med sin nedre ende, mens et parti av rørledningsstrengen er plassert nedenfor den nedre ende av foringen, nedsenkning av boresammenstillingen inn i en formasjon for å danne en borebrønn, opphenging av foringen inne i borebrønnen, bevegelse av borestreng partiet inn i foringen, nedsenkning av foringen innover borebrønnen, samt frigjøring av den løsbare forbindelse forut for bevegelse av vedkommende parti av rørledningsstrengen inn i foringen.

I en viss utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for sementering av en foringsseksjon i en borebrønn, og den omfatter da fjerning av en boresammenstilling fra en nedre ende av foringsseksjonen, hvor da denne boresammenstilling omfatter en jordfjerningsenhet og en arbeidsstreng, innsetting av en rørledningsbane for strømning av fysisk forandrbart bindingsmateriale, hvor denne rørledningsbane strekker seg ned til den nedre ende av foringsseksjonen, og omfatter en ventilsammenstilling som gjør det mulig for sement å strømme fra den nedre seksjon i én enkelt retning, fysisk forandrbart bindingsmateriale bringes til å strømme gjennom den rørformede bane samt oppover i et ringrom mellom foringsseksjonen og den omkringliggende borebrønnsvegg, lukking av ventilen, og fjerning av rørledningsbanen, slik at derved ventilsammenstillingen etterlates i borebrønnen. I henhold til et visst aspekt omfatter ventilsammenstillingen flere tetningslegemer for avtetting av et ringrom mellom ventilsammenstillingen og innsiden av foringsseksjonen.

I en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for sementering av en foringsseksjon i borebrønnen, og omfatter da fjerning av en boresammenstilling fra en nedre ende av foringsseksjonen, hvor boresammenstillingen inkluderer et jordfjerningsverktøy og en arbeidsstreng, innsetting av en rørledningsbane for strømning av et fysisk forandrbart bindingsmateriale, og denne rørledningsbane strekker seg frem til den nedre ende av rørledningsseksjonen og omfatter en ventilsammenstilling som tillater sement å strømme fra den nedre seksjon i én enkelt retning, strømning av det fysisk forandrbare bindingsmateriale gjennom rørledningsbanen og oppover i et ringrom mellom foringsseksjonen og den omgivende borebrønnsvegg, lukking av ventilen, samt fjerning av den rørformede bane, slik at derved ventilsammenstillingen etterlates i borebrønnen, og da denne ventilsammenstilling kan utbores til å danne en påfølgende seksjon av borebrønnen.

I en viss utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for utboring sammen med brønnfdring, og omfatter da opprettelse av en boresammenstilling som er utstyrt med en foring som har i seg et rørformet legeme, og dette rørformede legemet i drift er forbundet med en jordfjerningsenhet og er utstyrt med en fluidbane gjennom én av sine vegger, og denne fluidbane er anordnet på oversiden av et nedre parti av rørledningslegemet, senkning av boresammenstillingen inn i jorden, slik at det derved dannes en borebrønn, tetning av et ringrom mellom en ytterdiameter av det rørformede legemet og borebrønnsveggen, avtetning av en langsgående utboring i det rørformede legemet, samt strømning av et fysisk forandrbart bindingsmateriale gjennom denne fluidbane slik at derved det fysisk forandrbare bindingsmateriale hindres fra å trenge inn i det nedre parti av det rørformede legemet. I henhold til et visst aspekt omfatter denne fremgangsmåte videre aktivering av minst et tetningslegeme for å tette et ringrom på oversiden av fluidbanen, hvor da dette ringrom vil ligge mellom borebrønnsveggen og en ytterdiameter av foringen.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for plassering av rørledningen i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til en første beliggenhet i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledning til en andre plassering i jorden. I henhold til et visst aspekt, omfatter fremgangsmåten videre sementering av et parti av enten den første eller den andre rørledning. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for plassering av rørledningen i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning i den første plassering i jorden, videre fremføring av den andre rørledning til et andre sted i jorden, samt sementering av så vel den første som den andre rørledning.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse inkluderer en fremgangsmåte for plassering av rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til en første beliggenhet i jorden, videre fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, samt fremføring av et parti av en tredje rørledning til en tredje plassering. En annen utførelse omfatter en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til en første beliggenhet i jorden, videre fremføring av den andre rørledning til en andre plassering i jorden, samt utvidelse av et parti av enten den første eller den andre rørledning.

En annen utførelse gjelder en fremgangsmåte for plassering av rørledninger i en jordformasjon og går da ut på samtidig å fremføre et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til en første beliggenhet i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledningen til et andre plasseringssted i jorden, hvorved fremføringen omfatter utboring. En annen utførelse gjelder en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og går da ut på å fremføre samtidig et parti av den første rørledning og et parti av en andre rørledning til den første beliggenhet i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, hvor denne videre fremføring inkluderer utboring. Enda en annen utførelse gjelder en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til et første plasseringssted i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, hvor da en fremføringsbane for rørledningene etter valg forandres under fremføring til den første beliggenhet.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og går da ut på samtidig å fremføre et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til en første beliggenhet i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, hvor da en bevegelsesbane forden andre rørledning etter valg blir forandret under den videre fremføring til det andre plasseringssted. En ytterligere utførelse inkluderer en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til et første plasseringssted i jorden, ytterligere fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, samt avføling av en geofysisk parameter. Enda en annen utførelse inkluderer en fremgangsmåte for plassering av rørledninger i en jordformasjon, og omfatter da samtidig innføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til den første plassering i jorden, ytterligere fremføring av den andre rørledning til et andre sted i jorden, samt trykkutprøvning enten i den første eller den andre rørledning.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon, og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til et første plasseringssted i jorden, samt videre fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, hvor da denne andre rørledning i drift er koblet til en jordsammenstilling. Den andre utførelse går ut på en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av en første rørledning og et parti av en andre rørledning til et første plasseringssted i jorden, samt ytterligere fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, hvor da boresammenstillingen etter ønske kan kobles fra den andre rørledning. I henhold til ett visst aspekt kan i det minste et parti av boresammenstillingen trekkes tilbake.

En annen utførelse gjelder en fremgangsmåte for å plassere rørledninger i en jordformasjon og omfatter da samtidig fremføring av et parti av den første rørledning og et parti av den andre rørledning til et første plasseringssted i jorden, ytterligere fremføring av den andre rørledning til et andre plasseringssted i jorden, innsetting av en boresammenstilling i den andre rørledning, samt fremføring av denne boresammenstilling gjennom en nedre ende av den andre rørledning. I henhold til ett visst aspekt omfatter boresammenstillingen en jordfjerningsenhet og en tredje rørledning. I henhold til et annet aspekt, omfatter boresammenstillingen en første fluidstrømningsbane og en andre fluidstrømningsbane. I henhold til enda et ytterligere aspekt, omfatter fremgangsmåten videre strømning av fluid gjennom den første fluidstrømningsbane og retur av i det minste en viss andel av dette fluid gjennom den andre fluidstrømningsbane. I henhold til enda et annet aspekt, omfatter fremgangsmåten videre at den tredje rørledning etterlates på et tredje plasseringssted i jorden. I henhold til et ytterligere aspekt, omfatter fremgangsmåten videre sementering av den tredje rørformede enhet med boresammenstillingen.

En viss utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder et apparat for utforming av en borebrønn, og dette apparat omfatter da en foringsstreng ved en borkrone anordnet i en ytterende av denne, samt en fluidforbiføring som i drift er koblet til foringsstrengen for å avdele et parti av fluidet til å strømme fra et første sted til et andre sted inne i borebrønnen etter hvert som borebrønnen dannes. I henhold til et visst aspekt blir fluidforbiføringen dannet i det minste delvis inne i foringsstrengen.

En ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse inkluderer en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og omfatter da en fremføring av en borestreng innover i jorden for derved å danne borehullet, hvor da borestrengen inkluderer en jordfjerningsenhet med minst en gjennomgående fluidpassasje, idet jordfjerningsenheten i drift er forbundet med en nedre ende av borestrengen, borehullet utbores til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom i det minste én fluidpassasje, mens det opprettes minst én sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, og det rettes et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom gjennom borestrengen og borehullsveggen gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje. I henhold til et visst aspekt omfatter fremgangsmåten videre strømning av et fysisk forandrbart bindingsmateriale gjennom borestrengen og inn i ringrommet mellom borestrengen og borehullet forut for den angitte dirigering av det fysisk forandrbare bindingsmateriale inn i ringrommet mellom borestrengen og borehullsveggen gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje. I henhold til et annet aspekt omfatter åpningen av den minst ene sekundære fluidpassasje opprettelse av en barriere tvers over den minst ene sekundære fluidpassasje, samt oppriving av denne barriere. I henhold til enda et annet aspekt omfatter opprivningen av barrieren øket fluidtrykk på den ene side av barrieren til et trykknivå som er tilstrekkelig for å opprive barrieren.

En annen utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og som da omfatter utstrekning av en borestreng innover i jorden for å danne et borehull, hvor da borestrengen omfatter en jordfjerningsenhet med minst én gjennomgående fluidpassasje, hvor da denne jordfjerningsenhet er driftsmessig forbundet med en nedre ende av borestrengen, borehullet utbores til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje, og det opprettes minst én sekundær fluidpassasje gjennom det indre av borestrengen og borehullet, slik at det rettes et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom mellom borestrengen og borehulls gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, strømning av et fysisk forandrbart bindingsmateriale gjennom borestrengen og inn i ringrommet mellom borestrengen og borehullsveggen forut for at det fysisk forandrbare bindingsmateriale rettes inn i ringrommet mellom borestrengen og borehullsveggen gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, samt åpning av den minst ene sekundære passasje når det fysisk forandrbare bindingsmateriale når frem til der hvor den minst ene sekundære passasje befinner seg etter at det fysisk forandrbare bindingsmateriale er bragt til å strømme gjennom borestrengen og inn i ringrommet. I en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å sementere et borehull, og omfatter da fremføring av en borestreng inn i jorden for å danne borehull, da denne borestreng omfatter en jordfjerningsenhet med minst én gjennomgående fluidpassasje, mens jordfjerningsenheten er operativt koblet til den nedre ende av borestrengen, utboring av borehullet til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje, opprettelse av minst én sekundær fluidpassasje gjennom det indre av borestrengen og borehullet, og dirigering av et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom mellom borestrengen og borehullet gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, hvor da dette fysisk forandrbare bindingsmateriale omfatter sement.

En annen utførelse gjelder en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og som da omfatter fremføring av en borestreng inn i jorden for å danne et borehull, idet denne borestreng omfatter en jordfjerningsenhet med minst én gjennomgående fluidpassasje, idet denne jordfjerningsenhet i drift er koblet til den nedre ende av borestrengen, utboring av borehullet til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje, opprettelse av minst én sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, samt dirigering av et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom mellom borestrengen og borehullet gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, hvor da jordfjerningsenheten er en borkrone.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og omfatter da fremføring av en borestreng inn i jorden for å danne borehullet, idet denne borestreng omfatter en jordfjerningsenhet med minst én gjennomgående fluidpassasje, jordfjerningsenheten er i drift koblet til den nedre enden av borestrengen, borehullet utbores til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje, det opprettes minst én sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, og det rettes et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom mellom borestrengen og borehullsveggen gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, hvor da denne dirigering av det fysisk forandrbare bindingsmateriale gjennom den sekundære fluidpassasjen bærer blokkering av den minst ene fluidpassasje gjennom jordfjerningsenheten. I henhold til et visst aspekt omfatter blokkeringen av den minst ene fluidpassasje gjennom jordfjerningsenheten opprettelse av et kulesete posisjonsinnstilt i gjennomskjæringen av den minst ene fluidpassasje, samt etter ønske å plassere en kule på kulesetet og da i blokkeringsposisjon over den minst ene fluidpassasje. I henhold til et annet aspekt omfatter fremgangsmåten videre plassering av kulen på kulesetet fra et fjerntliggende sted fra dette.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for sementering av et borehull og omfatter da innføring av en borestreng inn i jorden for å danne borehullet, hvor denne borestreng omfatter en jordfjerningsenhet med minst en gjennomgående fluidpassasje, jordfjerningsenheten er i drift koblet til en nedre ende av borestrengen, borehullet utbores til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje og det opprettes minst en sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, og det rettes et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom mellom borestrengen og borehullet gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, hvor da dirigeringen av det fysisk forandrbare bindingsmateriale inn i ringrommet gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje omfatter opprettelse av en bevegelig barriere mellom den minst ene sekundære passasje og ringrommet, og denne bevegelige barriere forflyttes slik at det fysisk forandrbare bindingsmateriale tillates å strømme gjennom den minst ene sekundære passasje. I henhold til et visst aspekt omfatter den bevegelige barriere en muffe som kan posisjonsinnstilles over et element av borestrengen og er vrid bart posisjonsinnstillbart i forhold til denne, samt minst én pinne som sammenkobler muffen og elementet av borestrengen. I henhold til et ytterligere aspekt omfatter fremgangsmåten videre opprettelse av et stempel anordnet med muffen, samt bruk av hydrostatisk trykk for å drive dette stempel for å åpne den minst ene sekundære passasje for å danne kommunikasjon med ringrommet.

En ytterligere utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og som omfatter fremføring av en borestreng inn i jorden for derved å danne borehullet, hvor denne borestreng inkluderer en jordfjerningsenhet med minst én gjennomgående fluidpassasje, idet denne jordfjerningsenhet er operativt forbundet med den nedre enden av borestrengen, utboring av borehullet til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje, opprettelse av minst én sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, reagering av et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i ringrommet mellom borestrengen og borehullet gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, idet det opprettes en flottørsko mellom det sted hvor det fysisk forandrbare bindingsmateriale føres inn i det indre av borestrengen og den minst ene sekundære passasje, posisjonsinnstilling av en flottørkrave i flottørskoen, slik at derved strømningen av det fysisk forandrbare bindingsmateriale hindres fra å strømme fra vedkommende sted mellom borestrengen og borehullet til det indre av borestrengen. I henhold til et visst aspekt finner posisjonsinnstillingen av flottørkraven sted under strømning av det fysisk forandrbare bindingsmateriale inn i ringrommet. I samsvar med et annet aspekt finner posisjonsinnstillingen av flottørkraven sted etter at strømningen av det fysisk forandrbare bindingsmateriale inn i ringrommet er fullført.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse inkluderer en fremgangsmåte for sementering av et borehull, og omfatter da fremføring av en borestreng inn i jorden for derved å danne borehullet, idet borestrengen omfatter en jordfjerningsenhet med minst én gjennomgående fluidpassasje, og denne jordfjerningsenhet er operativt koblet til den nedre ende av borestrengen, borehullet utbores frem til et ønsket sted ved bruk av boreslam som passerer gjennom den minst ene fluidpassasje, mens det opprettes minst én sekundær fluidpassasje mellom det indre av borestrengen og borehullet, og det rettes et fysisk forandrbart bindingsmateriale inn i et ringrom mellom borestrengen og da gjennom den minst ene sekundære fluidpassasje, og det opprettes minst én ytterligere sekundær passasje mellom den nedre ende av borehullet og et overflatested, borehullet sementeres på et sted nær inntil borehullets nedre ende, idet det videre dirigeres fysisk forandrbart bindingsmateriale nedover borestrengen, og dette fysisk forandrbare bindingsmateriale rettes gjennom den ytterligere sekundære passasje. I en annen utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse et apparat for etter ønske å dirigere fluider til å strømme nedover et hult parti av et rørformet element til valgte passasjer som fører til et sted på utsiden av rørledningselementet, og apparatet omfatter en første fluidpassasje mellom det hule parti av rørledningslegemet og et første lokaliseringssted, en andre passasje fra det hule parti av rørledningslegemet til et andre lokaliseringssted, idet et første ventillegeme kan bringes til selektivt å blokkere den første fluidpassasje, og et andre ventillegeme er utført for å opprettholde den andre fluidpassasje i en normalt blokkert tilstand, mens det første ventillegemet inkluderer et ventillukkingselement som etter valg kan posisjonsinnstilles for å lukke det første ventillegemet og derved frembringe åpning av det andre ventillegemet. I henhold til ett visst aspekt omfatter da det første ventillegemet et sete hvorigjennom den første fluidpassasje strekker seg, og ventillukkingselementet blokkerer da denne første fluidpassasjen når det er plassert på setet. I henhold til et annet aspekt omfatter det andre ventillegemet en membran posisjonsinnstilt for selektivt å blokkere den andre passasje, idet membranen er konfigurert for å brytes som en følge av lukking av det første ventillegemet.

En ytterligere utførelse inkluderer et apparat for selektivt å rette fluider som strømmer nedover et hult parti i et rørformet element til valgte passasjer som fører til et sted utenfor det rørformede element, og omfatter en første fluidpassasje fra det hule parti av det rørformede element til et første sted, en andre passasje fra det hule parti av det rørformede element til et andre sted, en første ventilenhet som kan konfigureres til valgte blokker av den første passasje, og en andre ventilenhet som kan innrettes for å bibeholde den andre fluidpassasje i en normal blokkert tilstand, hvor den første ventilenhet omfatter et ventillukkingselement som kan plasseres etter ønske for å lukke den første ventilenhet og derved frembringe åpning av den andre ventilenhet, hvor da den andre ventilenhet omfatter en muffe som avtettende er bragt i inngrep om den andre fluidpassasje, samt minst et separeringslegeme som sammenkobler muffen og minst ett parti av det rørformede element. I henhold til ett visst aspekt omfatter det minst ene separeringslegemet minst én avskjærbar pinne.

En viss utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder et apparat for etter valg å rette fluid som flyter gjennom et hult parti av et rørformet element til valgte passasjer som fører til et sted på utsiden av det rørformede element, og som da omfatter en første fluidpassasje fra det hule parti av det rørformede element til et første, sted en andre passasje fra det hule parti av det rørformede element til et andre sted, hvor en første ventilenhet kan innstilles for etter valg å blokkere første fluidpassasje, og en andre ventilenhet kan innstilles for å bibeholde den andre flytpassasje i en normalt blokkert tilstand, idet den første ventilenhet omfatter et lukkeelement som etter valg kan posisjonsinnstilles for å lukke den første ventilenhet og derved frembringe åpning av den andre ventilenhet, hvor da den andre ventilenhet omfatter en muffe som befinner seg avtettende i inngrep om den andre fluidpassasje, samt minst én separasjonsenhet som sammenkobler muffen og det minst ene parti av det rørformede element, hvor da dette minst ene parti av det rørformede element er en flottørsubb. I henhold til et annet aspekt omfatter flottørsubben en generelt sylinderformet utside, og den andre passasje strekker seg da gjennom denne flottørsubb og leder ut fra denne med den hovedsakelig sylinderformede ytterflate, og den minst ene separasjonsenhet er posisjonsinnstilt over den hovedsakelig sylinderformede ytterflate. I henhold til et visst aspekt har den minst ene separeringsenhet en hovedsakelig rørformet profil.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse gjelder et apparat for etter valg å rette fluid som strømmer nedover et hult parti av dette rørformede element til en valgt passasje som fører inn et sted på utsiden av det rørformede element, og omfatter da en første fluidpassasje fra det hule parti av det rørformede element til et første sted, en andre passasje fra det hule parti av det rørformede element til et andre sted, hvor en første ventilenhet er konfigurert for selektivt å blokkere første fluidpassasje, og en andre ventilenhet er utført for å opprettholde den andre fluidpassasje i en normalt blokkert tilstand, idet den første ventilenhet omfatter et ventillukkende element som etter valg kan posisjonsinnstilles for å lukke den første ventilenhet og derved frembringe åpning av den andre ventilenhet, hvor da denne andre ventilenhet omfatter en muffe som avtettende er i inngrep om den andre fluidpassasje, samt minst én separeringsenhet som sammenkobler muffen og minst ett parti av det rørformede element, hvor da dette minst ene parti av det rørformede element er en flottørsubb, idet denne flottørsubb hadde en hovedsakelig sylinderformet ytterflate, den andre passasjen strekker seg gjennom denne flottørsubb og kommer ut fra denne på den hovedsakelig sylinderformede ytterflate, mens den minst ene separeringsenhet er posisjonsinnstilt over den hovedsakelig sylinderformede ytterflate, og apparatet videre omfatter en første tetning som strekker seg mellom den minst ene separeringsenhet og flottørsubben, mens en andre tetning kan strekke seg mellom den minst ene separeringsenhet og flottørsubben, hvor den andre passasje er posisjonsinnstilt i flottørsubben mellom den første og den andre tetning. I henhold til et visst aspekt omfatter den i det minste ene separasjonsenhet videre en første sylinderformet seksjon med et tetningsbor i denne, og hvori den første tetning mottas, samt en andre sylinderformet seksjon som har et tetningsbor på seg og hvor den andre tetning mottas, idet den andre sylinderformede seksjon danner et ringformet stempel som strekker seg rundt flottørsubben.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte og utboring av en borebrønn med foring, og som omfatter plassering av en foringsstreng operativt koblet til en borkrone ved den nedre ende av foringen i en tidligere utformet borebrønn, driving av foringsstrengen aksialt nedover til å danne en ny seksjon av borebrønnen, pumping av fluid gjennom boringsstrengen inn i et ringrom som er dannet mellom boringsstrengen og den nye borebrønnseksjonen, samt avdeling av et parti av fluidet for strømning inn i et øvre ringrom i den tidligere utformede borebrønn. I en viss utførelse blir dette fluid avdelt til å strømme inn i det åpne ringrom fra en strømningsbane i en innkjørt streng av rørledninger anordnet på oversiden av foringsstrengen. I tillegg er strømningsbanen etter valg åpen og lukket for å styre den fluidmengde som strømmer gjennom denne strømningsbane. I henhold til en annen utførelse blir fluid avdelt og ledet inn i det øvre ringrom via en uavhengig fluidbane. Denne uavhengige fluidbane er utformet i det minste delvis inne i foringsstrengen. I henhold til enda en annen utførelse blir fluidet avdelt til å strømme inn i det øvre ringrom via et strømningsapparat anordnet i foringsstrengen.

I henhold til et annet aspekt gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for foring av en borebrønn og omfatter da utforming av en borebrønn ved hjelp av en sammenstilling som omfatter en jordfjerningsenhet montert på en arbeidsstreng, i en foring anordnet omkring i det minste en del av arbeidsstrengen, et første avtettingslegeme anordnet på borestrengen og et andre avtetningslegeme anordnet på et ytre parti av foringen, idet foringen nedsenkes til et i borebrønnen nær inntil den jordfjernende enhet, mens det sirkuleres et fluid gjennom jordfjerningsenheten, den første avtetningsenhet settes i gang, foringsseksjonen fastgjøres i borbrønnen, det andre avtettingslegemet aktiveres, og arbeidsstrengen og jordfjerningsenheten fjernes fra borebrønnen. En utførelse er det første avtetningslegemet anordnet på undersiden av foringen idet fluidet sirkuleres. I en annen utførelse omfatter foringsseksjonens feste til borebrønnen tilførsel av et fysisk forandrbart bindingsmateriale til et ringformet område mellom foringen og borebrønnsveggen. Det fysisk forandrbare bingdingsmateriale tilføres gjennom arbeidsstrengen på et sted på oversiden av det første avtettingslegemet. Skjønt den ovenfor angitte fremstilling er rettet på disse utførelser av foreliggende oppfinnelse, vil også andre og ytterligere utførelser av oppfinnelsen kunne angis uten at disse avviker fra oppfinnelsen grunnleggende omfangsramme, og denne omfangsramme er da sagt ved de etterfølgende patentkrav.

Claims

1. Apparat for foring av en borebrønn, karakterisert ved at den omfatter: en borebrønnforingskanal; og en borestreng anbrakt i borebrønnforingskanalen og frigjørbart koplet til borebrønnforingskanalen, borestrengen har: en første fluidbane gjennom borestrengen; en boredel forbundet til en nedre ende; og en andre fluidbane anbrakt over boredelen, den andre fluidbane er tilpasset for å tilføre et parti av et fluid fra den første fluidbane til et ytre av borebrønnforingskanalen idet den første fluidbane forblir åpen for fluidstrømning forbi den andre fluidbane.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter et sementfaseverktøy anbrakt på borebrønnforingskanalen.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at den andre fluidbane er innrettet med sementfaseverktøyet.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at den ekspanderbare tetningsdel er anbrakt ved den nedre ende av borebrønnforingskanalen.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter en ekspanderbar tetningsdel anbrakt på borebrønnforingskanalen.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at det videre omfatter en andre ekspanderbar tetningsdel anbrakt på et ytre av borestrengen ved et sted over porten.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at tetningsdelen presser et fluid som går ut av den andre fluidbane til å bevege seg nedover.

8. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter en tetningsdel anbrakt på et ytre av borebrønnforingskanalen.

9. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre fluidbane er mekanisk aktuert for å åpne.

10. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter en ventil anbrakt ved en nedre ende av borebrønnforingskanalen.

11. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter en foringsrørhengersammenstilling festet til borebrønnforingskanalen.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at foringsrørhengersammenstillingen er hydraulisk aktuert.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at borestrengen videre omfatter en tredje fluidbane for å tilføre et fluid for å aktuere foringsrørhengersammenstillingen.

14. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter i det minste en komponent valgt fra gruppen bestående av en slammotor; utstyr for logging under boring; utstyr for måling under boring; en gyro- landingssubb, geofysiske målesensorer; en stabiliserer; en styrbar stabiliserer; et styrbart utstyr; et bøyd motorhylster, et tredimensjonalt roterbart og styrbart utstyr; en pilotborkrone; en underrømmer; en dobbeltsentrert borkrone; en ekspanderbar borkrone; minst et munnstykke for retningsboring; en foringshengersammenstilling; et avtetningslegeme;: et strømningsdelende legeme og kombinasjoner av disse.

15. Fremgangsmåte for foring av en borebrønn, karakterisert ved at den omfatter: å tilveiebringe en boresammenstilling med en borebrønnforingskanal frigjørbart koplet til en borestreng, hvori borestrengen anbringes i borebrønnforingskanalen; å presse boresammenstillingen inn i formasjonen for å danne borebrønnen; å lokaliserer borebrønnforingskanalen i borebrønnen; å åpne en fluidbane mellom et indre av borestrengen og et ytre av borebrønnforingskanalen; å tilføre et fluid gjennom fluidbanen til et ringformet område mellom borebrønnforingskanalen og borebrønnen; og å gjenvinne borestrengen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter å frigjøre borestrengen fra borebrønnforingskanalen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at fremgangsmåten for foring av borebrønnen utføres i en enkel tur.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at åpning av fluidbanen omfatter flytting av en hylse på borebrønnforingskanalen til en åpen posisjon.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at hylsen beveges ved å flytte borestrengen aksialt i forhold til borebrønnforingskanalen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter å returnere fluidet fra det ringformede området gjennom et indre av borebrønnforingskanalen.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det indre av borebrønnfortingskanalen omfatter et ringrom mellom borebrønnforingskanalen og borestrengen.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter å tilføre et motbalansefluid for å styre høyden av sementen.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at lokalisering av borebrønnforingskanalen omfatter kopling av borebrønnforingskanalen til et eksisterende foringsrør i borebrønnen.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter å flytte borestrengen til et sted over et endelig nivå av fluidet før tilføring av fluidet.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter lukking av fluidkommunikasjon i borestrengen under fluidbanen før tiføring av fluidet.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter aktuering av en ventil for å lukke kommunikasjon i borebrønnforingskanalen under borestrengen.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at ventilen aktueres ved å benytte en slampuls.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at den videre omfatter tiføring av fluid gjennom ventilen.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter posisjonering av en tetningsdel på et ytre av borebrønnfortingskanalen.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at den videre omfatter: å blåse opp tetningsdelen anbrakt på det ytre; og å benytte den ekspanderte tetningsdel for å holde fluidet i det ringformede området.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at den videre omfatter posisjonering av en indre tetningsdel over fluidbanen.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, karakterisert ved at den videre omfatter å ekspandere den indre tetningsdel for å presse fluidet til å bevege seg nedover.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at den indre tetningsdel ekspanderes ved å tilføre fluid gjennom en andre fluidbane på borestrengen.

34. Fremgangsmåte ifølge enhver av fremgangsmåtekravene, karakterisert ved at fluidet er sement.