NO329747B1 - Kledninger for tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran - Google Patents

Kledninger for tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran Download PDF

Info

Publication number
NO329747B1
NO329747B1 NO20004625A NO20004625A NO329747B1 NO 329747 B1 NO329747 B1 NO 329747B1 NO 20004625 A NO20004625 A NO 20004625A NO 20004625 A NO20004625 A NO 20004625A NO 329747 B1 NO329747 B1 NO 329747B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
ethylene
weight
layer
cladding
clothing according
Prior art date
Application number
NO20004625A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20004625L (no
NO20004625D0 (no
Inventor
Wolfgang Quack
Karin Katzer
Original Assignee
Dow Global Technologies Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Dow Global Technologies Inc filed Critical Dow Global Technologies Inc
Publication of NO20004625D0 publication Critical patent/NO20004625D0/no
Publication of NO20004625L publication Critical patent/NO20004625L/no
Publication of NO329747B1 publication Critical patent/NO329747B1/no

Links

Classifications

    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B32LAYERED PRODUCTS
    • B32BLAYERED PRODUCTS, i.e. PRODUCTS BUILT-UP OF STRATA OF FLAT OR NON-FLAT, e.g. CELLULAR OR HONEYCOMB, FORM
    • B32B27/00Layered products comprising a layer of synthetic resin
    • B32B27/32Layered products comprising a layer of synthetic resin comprising polyolefins
    • B32B27/322Layered products comprising a layer of synthetic resin comprising polyolefins comprising halogenated polyolefins, e.g. PTFE
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08LCOMPOSITIONS OF MACROMOLECULAR COMPOUNDS
    • C08L23/00Compositions of homopolymers or copolymers of unsaturated aliphatic hydrocarbons having only one carbon-to-carbon double bond; Compositions of derivatives of such polymers
    • C08L23/02Compositions of homopolymers or copolymers of unsaturated aliphatic hydrocarbons having only one carbon-to-carbon double bond; Compositions of derivatives of such polymers not modified by chemical after-treatment
    • C08L23/04Homopolymers or copolymers of ethene
    • C08L23/08Copolymers of ethene
    • C08L23/0807Copolymers of ethene with unsaturated hydrocarbons only containing more than three carbon atoms
    • C08L23/0815Copolymers of ethene with aliphatic 1-olefins
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08LCOMPOSITIONS OF MACROMOLECULAR COMPOUNDS
    • C08L2205/00Polymer mixtures characterised by other features
    • C08L2205/02Polymer mixtures characterised by other features containing two or more polymers of the same C08L -group
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08LCOMPOSITIONS OF MACROMOLECULAR COMPOUNDS
    • C08L2314/00Polymer mixtures characterised by way of preparation
    • C08L2314/06Metallocene or single site catalysts

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Laminated Bodies (AREA)
  • Paints Or Removers (AREA)
  • Organic Insulating Materials (AREA)
  • Rigid Pipes And Flexible Pipes (AREA)
  • Lining And Supports For Tunnels (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kledningsmaterialer for tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran. Foreliggende oppfinnelse angår spesielt kledningsmaterialer som omfatter et første lag og minst ett andre lag, hvor det første lag omfatter minst én homogen lineær eller hovedsakelig lineær etylen/a-olefin-interpolymer.
Kledningsmaterialer er historisk sett blitt brukt ved mange forskjellige anvendelser, så som til damkledninger, taktekkingsmembraner, tunnelkledninger osv. Slike anvendelser fordrer typisk en balanse mellom fleksibilitet og slagseighet. Ved noen av disse anvendelser er det nødvendig at kledningen videre oppfyller visse flammehemmingskriterier.
På grunn av sin fleksibilitet og evne til å innlemme flammehemmende midler har fleksibelt PVC funnet anvendelse ved tunnelkledningsanvendelser. PVC har imidlertid den ulempe at det benytter et mykningsmiddel, som har tendens til å vandre i løpet av en tid og forårsake en reduksjon i fleksibiliteten; og at det oppviser dårlig fleksibilitet ved lav temperatur.
EP 508415-A2 beskriver polymermaterialer av en propylen-homopolymer eller -kopolymer, polyetylen med meget lav densitet, en modifisert polymer og et flammehemmende fyllstoff. Somkarakteriserti EP 646623-A2, oppviser materialene imidlertid ikke høy sveisbarhet koplet med overensstemmelse med flammehemningstesten ifølge i DIN 4102 B1, som begge er tradisjonelle krav for bruk ved tunnelkledningsanvendelser.
EP 646623-A2 beskriver polymermaterialer som er egnet i tunnelkledninger og som omfatter en blanding av to polyetylener med meget lav densitet, samt et flammehemmende materiale. Det er eksemplifisert en blanding av et polyetylen med meget lav densitet, med en densitet på 0,900 g/cm<3>og en smelteindeks (I2) på 0,7 g/10 minutter, med et polyetylen med meget lav densitet, med en densitet på 0,885 g/cm<3>og en smelteindeks (I2) på 2,5 g/10 minutter. Skjønt polyetylen med meget lav densitet oppviser noe forøket fleksibilitet sammenliknet med lineære lavdensitets-polyetylenmaterialer med høyere densitet, vil det være ønskelig å fremstille strukturer som oppviser en ytterligere grad av fleksibilitet som ikke går på bekostning av den gode slagseighet som er karakteristisk for polyetylen med meget lav densitet.
US 5597194 beskriver plastnett med høy friksjon, sklisikkert, fleksibel og varmebestandig. Nettet er anvendbart som matte/kledning i kjøretøy. Nettet består av plastmaterialer med ulik densiteter og smeltepunkter. En første komponent i blandingen er fortrinnsvis polyetylen eller en metallocen polyetylen med en densitet fra 0,890 til 0,965 g/cm<3>. Den andre komponenten i blandingen er fortrinnsvis en ultra-lavdensitets polyetylen plastomer med en densitet fra 0,865 til 0,889 g/cm<3.>
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, tak-kledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran som omfatter
a. en første polymerkomponent som omfatter minst én første etylen/a-olefin-interpolymer som er en homogen lineær eller hovedsakelig lineær etylen/a-olefin-interpolymer med en densitet på fra 0,850 g/cm<3>til 0,920 g/cm<3>,
b. en andre polymerkomponent som omfatter minst én andre etylen/a-olefin-interpolymer med en densitet på fra 0,905 g/cm<3>til 0,935 g/cm<3>, under forutsetning av at densiteten for den minst ene andre etylen/a-olefin-interpolymer er minst 0,002 g/cm<3>større enn densiteten for den minst ene
første etylen/a-olefin-interpolymer,
hvor kledningen har en total tykkelse på fra 0,3 til 4 mm og oppviser en bøyningsmodul, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 178, på ikke mer enn 150 MPa og en slagseighet ved -10°C, bestemt i henhold til ISO 6603, på minst 35 J/mm,
hvor kledningen i tilfelle med en ettlagsstruktur omfatter en blanding av den første og andre polymerkomponenter a) og b) som omfatter den første polymerkomponent a) i en mengde fra 20 til 80 vekt% og den andre polymerkomponent b) i en mengde fra 20 til 80 vekt%;
hvor hvert første lag i tilfelle med en flerlagsstruktur omfatter 40 til 99 vekt% av den første polymerkomponent a) og hvert andre lag omfatter fra 40 til 99 vekt% av den andre polymerkomponent b).
Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil kledningen videre omfatte et antennelsesbestandighets-additiv. Ved slike utførelsesform er vil det fortrinnsvis oppnås tilfredsstillende flammehemning (det vil si antennelsesbestandighet B1, ifølge bestemmelse i henhold til DIN 4102) uten at det går på bekostning av resten av egenskapene beskrevet ovenfor. Enda mer foretrukket vil den tilfredsstillende flammehemning bli oppnådd mens det anvendes en liten mengde av antennelsesbestandighets-additivet (det vil si ikke mer enn 20 vekt%, mer foretrukket ikke mer enn 15 vekt% og mest foretrukket ikke mer enn 10 vekt% av et halogenert antennelsesbestandighets-additiv; ikke mer enn 35 vekt%, mer foretrukket ikke mer enn 30 vekt% ikke-halogenert antennelsesbestandighets-additiv).
Kledningene ifølge oppfinnelsen oppviser fremragende fleksibilitets- og mekaniske egenskaper og kan bearbeides på eksisterende polyetylen-fremstillingsutstyr. Kledningene ifølge oppfinnelsen som innbefatter et antennelsesbestandighets-additiv, vil videre oppvise utmerket antennelsesbestandighet, frembringe lavere røkutsendelser enn fleksible PVC-kledninger, og vil ikke frembringe noen brenningsdrypp ved brenning.
Kledningene ifølge oppfinnelsen vil være nyttige ved mange forskjellige anvendelser. Kledningene ifølge oppfinnelsen vil spesielt være nyttige til anvendelse for hindring av inntrenging av vann i bygninger eller andre strukturer, og således for hindring av vann-ødeleggelse av slike bygninger eller strukturer.
Disse og andre utførelsesformer er beskrevet i følgende detaljerte beskrivelse.
Kledningen ifølge oppfinnelsen vil omfatte minst den første og andre etylen/a-olefin-interpolymer. Betegnelsen «interpolymer» anvendes i det foreliggende for å angi en kopolymer eller en terpolymer eller en høyereordens-polymer. Det vil si at minst én annen komonomer polymeriseres med etylenet under dannelse av interpolymeren. Den valgte første og andre etylen/a-olefin-interpolymer vil oppnå en balanse mellom egenskaper, for eksempel en gjennomsnittlig bøyningsmodul, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 178, på ikke mer enn 150 MPa, og en slagseighet ved -10°C, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 6603, på minst 35 J/mm.
Kledningen ifølge oppfinnelsen kan omfatte en ettlagsstruktur, hvor den første og andre etylen/a-olefin-interpolymer er tilstede som en homogen blanding, eller den kan omfatte minst to lag, hvor den første og andre etylen/a-olefin-interpolymer er tilstede i uensartede lag.
Skjønt kledningen ifølge oppfinnelsen kan være en ettlagskledning, vil den fortrinnsvis omfatte minst to lag (omtalt i det foreliggende som en A/B-struktur). Andre strukturer med mer enn to lag er mulig og vil være ønskelig. Én slik flerlagsstruktur vil anvende de samme utformninger i lagene av overflatene av kledningen og en annen utformning i det indre lag (omtalt i det foreliggende som en A/B/A-struktur). Den første etylen/a-olefin-interpolymer vil fortrinnsvis være tilstede i B-laget, og den andre etylen/a-olefin-interpolymer vil være tilstede i A-laget.
Den første og andre etylen/a-olefin-interpolymer vil begge være interpolymerer av etylen med minst én komonomer valgt fra gruppen bestående av C3-C2o-a-olefiner, ikke-konjugerte diener og cykloalkener. Eksempler på C3-C20-a-olefiner innbefatter propylen, isobutylen, 1-buten, 1-heksen, 4-metyl-1-penten, 1-hepten og 1-okten. Foretrukne C3-C2o-a-olefiner innbefatter 1-buten, 1-heksen, 4-metyl-1-penten, 1-hepten og 1-okten, mest foretrukket 1-heksen og 1-okten. Eksempler på cykloalkener innbefatter cyklopenten, cykloheksen og cyklookten. De ikke-konjugerte diener som er egnet som komonomerer, spesielt ved fremstilling av etylen/a-olefin/dien-terpolymerer, er typisk ikke-konjugerte diener med fra 6 til 15 karbonatomer. Representative eksempler på egnede ikke-konjugerte diener innbefatter: (a) Rettkjedede acykliske diener så som 1,4-heksadien; 1,5-heptadien; og 1,6-oktadien; (b) Forgrenede acykliske diener så som 5-metyl-1,4-heksadien; 3,7-dimetyl-1,6-oktadien; og 3,7-dimetyl-1,7-oktadien; (c) Alicykliske enkeltring-diener så som 4-vinylcykloheksen; 1 -allyl-4-isopropylidencykloheksan; 3-allylcyklopenten; 4-allylcykloheksen; og 1-isopropenyl-4-butenylcykloheksen; (d) Alicykliske multiring-diener med kondenserte og brosammenknyttede ringer, så som dicyklopentadien; alkenyl, alkyliden, cykloalkenyl og cykloalkyliden-norbonener, så som 5-metylen-2-norbornen; 5-metylen-6-metyl-2-norbornen; 5-metylen-6,6-dimetyl-2-norbornen; 5-propenyl-2-norbornen; 5-(3-cyklopentenyl)-2-norbornen; 5-etyliden-2-norbornen; og 5-cykloheksyliden-2-norbornen.
Ett foretrukket konjugert dien er piperylen. De foretrukne diener er valgt fra gruppen bestående av 1,4-heksadien; dicyklopentadien; 5-etyliden-2-norbornen; 5-metylen-2-norbornen; 7-metyl-1,6-oktadien; piperylen; og 4-vinylcykloheksen.
Den første etylen/a-olefin-interpolymer (den som anvendes i B-laget i en A/B- eller A/B/A-struktur) vil bli valgt slik at den gir fleksibilitet til kledningen ifølge oppfinnelsen. Den første etylen/a-olefin-interpolymer vil fortrinnsvis ha en densitet på minst 0,855 g/cm<3>, mer foretrukket minst 0,860 g/cm<3>, enda mer foretrukket minst 0,865 g/cm<3>, og mest foretrukket minst 0,870 g/cm<3>. Den første etylen/a-olefin-interpolymer vil ha en densitet på ikke mer enn 0,920 g/cm3 , mer foretrukket ikke mer enn 0,910 g/cm<3>, enda mer foretrukket ikke mer enn 0,900 g/cm<3>og mest foretrukket ikke mer enn 0,890 g/cm3 .
Den andre etylen/a-olefin-interpolymer (den som anvendes i A-laget i en A/B- eller A/B/A-struktur) vil fortrinnsvis bli valgt slik at den gir kledningen ifølge oppfinnelsen misbruks-bestandighet. Den andre etylen/a-olefin-interpolymer vil ha en densitet på minst 0,905 g/cm<3>. Den andre etylen/a-olefin-interpolymer vil ha en densitet på ikke mer enn 0,935 g/cm<3>, og mest foretrukket ikke mer enn 0,920 g/cm<3>.
Det skal bemerkes at den andre etylen/a-olefin-interpolymer vil ha en densitet som er minst 0,002 g/cm<3>større, mer foretrukket minst 0,003 g/cm<3>større, enn densiteten av den første etylen/a-olefin-interpolymer.
Molekylvekten for etylen/a-olefin-interpolymerene vil bli valgt på basis av egenskaper som er påtenkt gitt til kledningen ved tilstedeværelse av denne interpolymer. Det er velkjent at molekylvekten for polymeren vil samsvare med smelteindeksen (I2) for polymeren. Etylen/a-olefin-interpolymerene som anvendes som den første og andre etylen/a-olefin-interpolymer, vil typisk ha en smelteindeks på minst 0,01, fortrinnsvis minst 0,05 og mer foretrukket minst 0,1 g pr. 10 minutter. Etylen/a-olefin-interpolymerene som anvendes som anvendes som den første og andre interpolymer, vil typisk ha en smelteindeks på ikke mer enn 30, fortrinnsvis ikke mer enn 20 og mest foretrukket ikke mer enn 10 g pr. 10 minutter.
I tilfellet hvor kledningen er en ettlagsstruktur, vil kledningen omfatte en
blanding av den første og andre polymerkomponent. Ved denne utførelsesform vil blandingen av den første og andre polymerkomponent i sin tur omfatte den første etylen/a-olefin-interpolymer i en mengde på minst 20, mer foretrukket minst 25 og
mest foretrukket minst 30 vekt%; fortrinnsvis ikke mer enn 70, mer foretrukket ikke mer enn 75 og mest foretrukket ikke mer enn 80 vekt%. Ved denne utførelsesform vil videre blandingen av den første og andre polymerkomponent i sin tur omfatte den andre etylen/a-olefin-interpolymer i en mengde på minst 20, mer foretrukket minst 25 og mest foretrukket minst 30 vekt%; fortrinnsvis ikke mer enn 80, mer foretrukket ikke mer enn 75, og mest foretrukket ikke mer enn 70 vekt%.
Når det gjelder en flerlagsstruktur vil hvert første lag (B-laget i A/B- eller A/B/A-strukturer) omfatte minst 40 vekt%, mer foretrukket minst 60 vekt% og mest foretrukket minst 87 vekt% av den første polymerkomponent (som kan være den første polymer alene eller som tilstede i en homogen blanding med en andre termoplastisk polymer). Hvert første lag vil omfatte ikke mer enn 99 vekt%, mer foretrukket ikke mer enn 97 vekt%, og mest foretrukket ikke mer enn 93 vekt% av den første polymerkomponent.
Når det gjelder en flerlagsstruktur vil hvert andre lag (A-laget i en A/B- eller A/B/A-struktur) omfatte minst 40 vekt%, mer foretrukket minst 60 vekt%, og mest foretrukket minst 87 vekt% av den andre polymerkomponent. Hvert andre lag vil omfatte ikke mer enn 99 vekt%, mer foretrukket ikke mer enn 97 vekt% og mest foretrukket ikke mer enn 93 vekt% av den andre polymerkomponent.
I tillegg til den første og andre anvendte etylen/a-olefin-interpolymer kan den ene eller begge av den første og andre polymerkomponent eventuelt omfatte en ytterligere termoplastisk polymer. Når den ytterligere termoplastiske polymer utgjør en del av den første polymerkomponent, vil den ytterligere termoplastiske polymer fortrinnsvis være en ytterligere heterogen eller homogen etylen/a-olefin-interpolymer med en densitet på fra 0,855 til 0,920 g/cm<3>, mer foretrukket fra 0,870 til 0,890 g/cm<3>, og ha en smelteindeks (l2) på fra 0,01 til 30, fortrinnsvis fra 0,1 til 10 g pr. 10 minutter. Når den ytterligere termoplastiske polymer utgjør en del av den andre polymerkomponent, vil den ytterligere termoplastiske polymer fortrinnsvis være en ytterligere heterogen eller homogen etylen/a-olefin-interpolymer med en densitet på fra 0,855 til 0,920 g/cm<3>, mer foretrukket fra 0,860 til 0,880 g/cm<3>, og ha en smelteindeks (I2) på fra 0,01 til 30, fortrinnsvis fra 0,1 til 10 g pr. 10 minutter. Skjønt det er mindre foretrukket, kan den ytterligere termoplastiske polymer alternativt være et høytrykks-lavdensitets-polyetylen eller et polypropylen.
Når det gjelder ettlagsstrukturer, kan blandingen av den første og andre polymerkomponent for eksempel omfatte fra 0 til 40 vekt%, fortrinnsvis fra 0 til 25 vekt%, og mer foretrukket fra 0 til 15 vekt% av den ytterligere termoplastiske polymer.
Når det gjelder flerlagsstrukturer, kan laget inneholdende den første polymerkomponent (B-laget i A/B- og A/B/A-strukturer) som den første polymer-komponent benytte enten den første etylen/a-olefin-interpolymer alene eller som
en blanding av den første polymer med fra 5 til 75 vekt%, mer foretrukket fra 15 til 65 vekt%, og mest foretrukket fra 25 til 60 vekt%, av den ytterligere termoplastiske polymer. Likeledes kan laget inneholdende den andre polymer (A-laget i A/B- eller A/B/A-strukturer) som den andre polymerkomponent benytte enten den andre polymer alene eller som en blanding av den andre polymer med fra 5 til 60 vekt%, fortrinnsvis fra 10 til 50 vekt% og mer foretrukket fra 40 til 50 vekt% av den ytterligere termoplastiske polymer.
Når det gjelder flerlagsstrukturen er det underforstått at valget av den andre polymerkomponent i det andre lag vil være avhengig av valget av den første polymerkomponent i det første lag. Det vil si at hvis laget inneholdende den første polymerkomponent (B-laget i A/B- og A/B/A-strukturer) i det vesentlige består av den første etylen/a-olefin-interpolymer, kan den andre polymer-komponent i det vesentlige bestå av den andre etylen/a-olefin-interpolymer, uten at det går på bekostning av fleksibilitet. Hvis imidlertid den første polymerkomponent omfatter en blanding av den første etylen/a-olefin-interpolymer med en ytterligere termoplastisk polymer (for eksempel når den første polymerkomponent er en blanding av en hovedsakelig lineær etylen/a-olefin-interpolymer (den første etylen/a-olefin-interpolymer) og en heterogent forgrenet etylen/a-olefin-interpolymer (den ytterligere termoplastiske polymer)), skal den andre polymerkomponent også være utformet slik at den inneholder en ytterligere termoplastisk polymer (for eksempel når den andre polymerkomponent er en blanding av en heterogent forgrenet etylen/a-olefin-interpolymer (den andre etylen/a-olefin-interpolymer) med en homogent forgrenet etylen/a-olefin-interpolymer (den ytterligere termoplastiske polymer)).
Skjønt foreliggende oppfinnelse er påtenkt å omfatte strukturene ifølge foregående avsnitt, er det, når det for eksempel er ønskelig å «skjære ned» den første etylen/a-olefin-interpolymer med en mindre kostbar ytterligere termoplastisk polymer, ut fra et utførelsessynspunkt foretrukket at den første polymerkomponent i det vesentlige består av den første etylen/a-olefin-interpolymer.
Kledningen ifølge oppfinnelsen vil fortrinnsvis omfatte et antennelsesbestandighets-additiv, egnet til å gjøre at kledningen oppviser antennelsesbestandighet B1, bestemt i henhold til DIN 4102, medtatt i det foreliggende som referanse. Eksempler på antennelsesbestandighets-additiver innbefatter halogenerte antennelsesbestandighets-additiver og halogenfrie esesystemer. Ett foretrukket halogenert antennelsesbestandighets-additiv er Luvogard MB81/PE, som leveres fra Lehmann & Voss, og som er en bromert forbindelse (83% brominnhold), som benytter antimontrioksid som synergist. Ett foretrukket halogenfritt esesystem er etylendiaminfosfat (EDAP) eller rødt fosfor.
Når det anvendes et halogenert antennelsesbestandighets-additiv, vil det fortrinnsvis bli tilveiebrakt i en mengde på minst 1 vekt%, mer foretrukket minst 3 vekt% og mest foretrukket minst 5 vekt%; fortrinnsvis ikke mer enn 20 vekt%, mer foretrukket ikke mer enn 15 vekt%, og mest foretrukket ikke mer enn 10 vekt%.
Når det anvendes et ikke-halogenert antennelsesbestandighets-additiv, vil det fortrinnsvis bli tilveiebrakt i en mengde på minst 1 vekt%, mer foretrukket minst 5 vekt%; fortrinnsvis ikke mer enn 35 vekt%, mer foretrukket ikke mer enn 30 vekt%.
Antennelsesbestandighets-additivet vil fortrinnsvis være tilstede i hvert lag av kledningen.
Kledningen ifølge oppfinnelsen vil typisk ha en tykkelse på minst 0,3 mm, fortrinnsvis minst 1,0 mm og mest foretrukket minst 1,5 mm; typisk ikke mer enn 4 mm, fortrinnsvis ikke mer enn 3 mm og mest foretrukket ikke mer enn 2,5 mm.
Kledningen ifølge oppfinnelsen vil ha en bøyningsmodul på ikke mer enn 150 MPa (som, dersom ikke annet er angitt, er angitt som et gjennomsnitt mellom den gjennomsnittlige maskin- og tverretningsmåling), bestemt i henhold til ISO 178.
Kledningen ifølge oppfinnelsen vil fortrinnsvis værekarakterisertsom å ha en bøyningsmodul i maskinretningen som er innenfor ca. 30%, mer foretrukket innen ca. 25% av bøyningsmodulen i tverretningen. Når det gjelder flerlagsstrukturer med tre eller flere lag, så som for eksempel A/B/A-strukturer, vil kledningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis ha en gjennomsnittlig bøyningsmodul i tverretningen på ikke mer enn 150 MPa, fortrinnsvis ikke mer enn 130 MPa. Når det gjelder flerlagsstrukturer med tre eller flere lag, så som for eksempel A/B/A-strukturer, vil kledningen ifølge oppfinnelsen ha en gjennomsnittlig bøyningsmodul i maskinretningen på ikke mer enn 125 MPa, fortrinnsvis ikke mer enn 110 MPa.
Når det gjelder flerlagsstrukturer med to lag, for eksempel A/B-strukturer, vil kledningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis ha en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 100 MPa, fortrinnsvis ikke mer enn 90 MPa (målt fra siden av det mer fleksible B-lag). Når det gjelder flerlagsstrukturer med to lag, for eksempel A/B-strukturer, vil kledningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis ha en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 100 MPa, fortrinnsvis ikke mer enn 90 MPa (målt fra siden av det mindre fleksible A-lag).
Ved den mer foretrukne utførelsesform, hvor A- og B-lagene begge omfatter en hovedsakelig lineær etylen polymer, vil kledningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis ha en bøyningsmodul på ikke mer enn 100 MPa, fortrinnsvis ikke mer enn 80 MPa, mer foretrukket ikke mer enn 60 MPa og mest foretrukket ikke mer enn 50 MPa.
Når kledningen er en flerlagsstruktur, kan den karakteriseres som å ha et tykkelsesforhold, som er definert i det foreliggende i betydningen forholdet mellom tykkelsen av det første lag (B-laget i en A/B- eller en A/B/A-struktur) og hvert andre lag (A-laget (-lagene) i en A/B- eller A/B/A-struktur) på fra 1:1 til 15:1, fortrinnsvis fra 5:1 til 12:1 og mest foretrukket fra 6:1 til 10:1.
Heterogene polymerer er etylen/a-olefin-interpolymererkarakterisertsom å ha et lineært skjelett og en DSC-smeltekurve med en tydelig smeltetopp på mer enn 115°C som skyldes en høydensitets-fraksjon. Heterogene interpolymerer vil typisk ha en Mw/Mnpå mer enn 3 (når densiteten av interpolymeren er mindre enn ca. 0,960 g/cm<3>) og vil typisk ha en CDBI på under eller lik 50, noe som viser at slike interpolymerer er en blanding av molekyler med avvikende komonomerinnhold og avvikende mengder av kortkjedet forgrening.
De heterogene etylen/a-olefin-interpolymerer som kan anvendes ved utøvelsen av denne oppfinnelse, vil bli fremstilt med en koordineringskatalysator, så som en Ziegler- eller Phillips-katalysator, ved høy temperatur og forholdsvis lavt trykk. Heterogene etylen/a-olefin-interpolymerer er lineære polymerer som er kjennetegnet ved at de har fravær av langkjedede forgreninger av polymeriserte monomerenheter som springer frem fra skjelettet. Høydensitets-polyetylen (HDPE), som vanligvis har en densitet på 0,941-0,965 g/cm<3>, er typisk en homopolymer av etylen, og den inneholder forholdsvis få kortkjedede forgreninger i forhold til de forskjellige lineære interpolymerer av etylen og et a-olefin. HDPE er velkjent og er kommersielt tilgjengelig i forskjellige kvaliteter.
Lineære interpolymerer av etylen og minst ett a-olefin med 3-12 karbonatomer, fortrinnsvis 4-8 karbonatomer, er også velkjente og kommersielt tilgjengelige. Som velkjent på området, er densiteten av en lineær etylen/a-olefin-kopolymer en funksjon av både lengden av a-olefinet og mengden av en slik monomer i kopolymeren i forhold til mengden av etylen; jo større lengden av a-olefinet er og jo større mengde av a-olefin som er tilstede, jo lavere er kopolymerens densitet. Lineært lavdensitets-polyetylen (LLDPE) er typisk en kopolymer av etylen og et a-olefin på 3-12 karbonatomer, fortrinnsvis 4-8 karbonatomer, (foreksempel 1-buten, 1-okten osv.), som har tilstrekkelig a-olefininnhold til å redusere densiteten av kopolymeren til en densitet på fra 0,915 til 0,935 g/cm<3>. Når kopolymeren inneholder enda mer a-olefin, vil densiteten falle til under ca. 0,915 g/cm<3>, og disse kopolymerer er kjent som polyetylen med ultralav densitet (ULDPE) eller polyetylen med meget lav densitet (VLDPE).
Heterogene etylen/a-olefin-interpolymerer leveres fra The Dow Chemical Company som lineært lavdensitets-polyetylen med varemerket DOWLEX™ og lineært ultralav-densitets-polyetylen med varemerket ATTANE™. Heterogene lineære etylen/a-olefin-interpolymerer kan fremstilles ved hjelp av oppløsnings-, oppslemnings- eller gassfase-polymerisering av etylen og én eller flere valgfrie a-olefin-komonomerer i nærvær av en Ziegler Natta-katalysator, ved hjelp av prosesser så som beskrevet i US-patent nr. 4 076 698, som er medtatt i det foreliggende som referanse. Heterogene etylen polymerer er fortrinnsvis typisk kjennetegnet ved at de har molekylvektfordelinger, MJMn, i området fra 3,5 til 4,1. Relevante omtaler av begge disse materialklasser og fremgangsmåter for fremstilling av dem finnes i US-patent nr. 4 950 541 og i patentene som det refererer til, som alle er medtatt i det foreliggende som referanse.
Homogene etylen/a-olefin-interpolymerer innbefatter både homogene lineære og hovedsakelig lineære etylen/a-olefin-interpolymerer. Med betegnelsen «homogen» menes at en komonomer er tilfeldig fordelt i et gitt interpolymer-molekyl og at hovedsakelig alle interpolymermolekylene har det samme etylen/komonomer-forhold i denne interpolymer. Smeltetoppen for homogene lineære og hovedsakelig lineære etylenpolymerer, oppnådd ved anvendelse av differensialscanningkalorimetri, vil bli bredere etter hvert som densiteten reduseres og/eller etter hvert som den antallsmidlere molekylvekt reduseres.
De homogene etylen/a-olefin-interpolymerer som er egnet ved oppfinnelsen, erkarakterisertsom å ha en snever molekylvektfordeling (Mw/Mn). Når det gjelder de homogene etylen/a-olefiner som er egnet ved utøvelsen av oppfinnelsen, er Mw/Mnfra 1,5 til 2,5, fortrinnsvis fra 1,8 til 2,2, mest foretrukket ca. 2,0.
Hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer er homogene interpolymerer med langkjedet forgrening. På grunn av tilstedeværelsen av slik langkjedet forgrening, er hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer viderekarakterisertsom å ha et smeltestrømningsforhold (I10/I2) som kan varieres uavhengig av polydispersitetsindeksen, molekylvektfordelingen Mw/Mn. Dette trekk gir hovedsakelig lineære etylenpolymerer med høy grad av bearbeidbarhet til tross for en snever molekylvektfordeling.
Det skal bemerkes at hovedsakelig lineære interpolymerer som er nyttige ved oppfinnelsen, er forskjellige fra lavdensitets-polyetylen fremstilt ved en høytrykksprosess. Skjønt lavdensitets-polyetylen er en etylen-homopolymer med en densitet på fra 0,900 til 0,935 g/cm<3>, fordrer de homogene lineære og hovedsakelig lineære interpolymerer som er egnet ved oppfinnelsen, i én henseende tilstedeværelse av en komonomer for reduksjon av densiteten til området fra 0,900 til 0,935 g/cm<3>.
De langkjedede forgreninger av hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer har samme komonomerfordeling som interpolymerskjelettet, og kan være så lange som omtrent den samme lengde som lengden av interpolymerskjelettet. Når det anvendes en hovedsakelig lineær etylen/a-olefin-interpolymer ved utøvelsen av oppfinnelsen, vil en slik interpolymer værekarakterisertsom substituert med fra 0,01 til 3 langkjedede forgreninger pr. 1000 karbonatomer.
Fremgangsmåter for bestemmelse av mengden av tilstedeværende langkjedet forgrening, både kvalitativt og kvantitativt, er kjent på området.
For bestemmelse av tilstedeværelse av langkjedet forgrening, se for eksempel US-patenter nr. 5 272 236 og 5 278 272, som begge er medtatt i det foreliggende som referanse. Som angitt i disse, kan det anvendes et gassekstrusjons-reometer (GER) til bestemmelse av den reologiske bearbeidelsesindeks (Pl), den kritiske skjærhastighet ved start av overflatesmeltebrudd, samt den kritiske skjærspenning ved start av masse-smeltebrudd, som beskrevet nedenfor.
Gassekstrusjonsreometeret som er egnet til bestemmelse av reologisk bearbeidelsesindeks (Pl), den kritiske skjærhastighet ved start av masse-smeltebrudd, samt den kritiske skjærspenning ved start av masse-smeltebrudd er beskrevet av M. Shida, R.N. Shroff og L.V. Cancio i Polymer Engineering Science, vol. 17, nr. 11, s. 770 (1977) og i «Rheometers for Molten Plastics» av John Dealy, publisert av Van Nostrand Reinhold Co. (1982) på s. 97-99, som begge er medtatt i det foreliggende som referanse. GER-forsøk utføres ved en temperatur på 190°C ved nitrogentrykk på mellom 1,72 og 37,9 MPa under anvendelse av en 20:1 L/D matrise med diameter 0,0754 mm, med en inngangsvinkel på 180°.
Når det gjelder hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer, er Pl den tilsynelatende viskositet (i kpoise) av et materiale målt ved hjelp av GER ved en tilsynelatende skjærspenning på 0,215 MPa. Hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer som er egnet ved oppfinnelsen, vil ha en Pl i området i området fra 0,01 kpoise til 50 kpoise, fortrinnsvis 15 kpoise eller lavere. Hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer har en Pl som er mindre enn eller lik 70% av Pl for en lineær etylen-interpolymer (enten en Ziegler-polymerisert polymer eller en homogen lineær etylen-interpolymer) med I2, Mw/Mnsom begge er innenfor 10% av disse verdier for den hovedsakelig lineære etylen-interpolymer.
Et diagram over tilsynelatende skjærspenning sammenstilt med tilsynelatende skjærhastighet kan anvendes til identifisering av smeltebrudd-fenomenene og til kvantifisering av den kritiske skjærhastighet og den kritiske skjærspenning for etylenpolymerer. I henhold til Ramamurthy, i Journal of Rheology, 30 (2), 1986, s. 337-357, kan de observerte ekstrudat-uregelmessigheter, over en viss kritisk strømningshastighet, i store trekk klassifiseres i to hovedtyper: overflatesmeltebrudd og massesmeltebrudd.
Overflatesmeltebrudd finner sted under tilsynelatende stabile strømningsbetingelser og er, detaljert angitt, i området fra tap av speilfilmglans til den mer alvorlige form av «haiskinn». Ifølge bestemmelse under anvendelse av det ovenfor beskrevne gassekstrusjonsreometer, er igangsetting av overflatesmeltebrudd i det foreliggendekarakterisertsom begynnelsen av tap av ekstrudatglans ved hvilken overflateruheten av ekstrudatet bare kan påvises ved 40 gangers forstørrelse. Den kritiske skjærhastighet ved start av overflatesmeltebrudd for en hovedsakelig lineær etylen-interpolymer er minst 50% større enn den kritiske skjærhastighet ved start av overflatesmeltebrudd for en lineær etylenpolymer med den samme komonomer eller komonomerer og med en 12, Mw/Mnog densitet innenfor 10% av disse verdier for den hovedsakelig lineære etylenpolymer.
Massesmeltebrudd finner sted ved ustabile ekstrusjonsstrømnings-betingelser og er i området fra regelmessige (vekslende ru og glatt, helisk osv), til tilfeldige skjevheter. Den kritiske skjærspenning ved start av massesmeltebrudd av hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer, spesielt slike som har en densitet på mer enn 0,910 g/cm<3>, er større enn 0,4 MPa.
Tilstedeværelse av langkjedet forgrening kan videre bestemmes kvalitativt ved Dow Rheology Index (DRI), som uttrykker en polymers «normaliserte avspenningstid som resultat av langkjedet forgrening». (Se S. Lai og G.W.Knight, ANTEC '93 Proceedings, INSITE™ Technology Polyolefins (SLEP) - New Rules in the Structure/Rheology Relationship of Etylene a-Olefin Copolymers, New Orleans, La., mai 1993). DRI-verdier er i området fra 0 for polymerer som ikke har noen målbar langkjedet forgrening (så som Tafmer™-produkter som leveres fra Mitsui Petrochemical Industries, og Exact™-produkter som leveres fra Exxon Chemical Company) til ca. 15, og er uavhengige av smelteindeks. Når det gjelder lav- til middelstrykk-etylenpolymerer, gir DRI, spesielt ved lavere densiteter, vanligvis forbedrede korrelasjoner med smelte-elastisitet og høyskjærkraft-strømbarhet i forhold til forsøk på korrelasjoner av den samme med smelte-strømningsforhold. Hovedsakelig lineære etylen-interpolymerer vil ha en DRI på fortrinnsvis minst 0,1, mer foretrukket minst 0,5 og mest foretrukket minst 0,8.
DRI kan beregnes utfra likningen:
DRI = (3,652879 * t01,00649/tio-1)/10 hvor xo er den karakteristiske avspenningstid for interpolymeren og r|oer skjærviskositet null for interpolymeren. Både to og r|oer de «mest passende» verdier til Cross-likningen ;Vno =1/(1 +(Y*o)1-n)
hvor n er kraftlovindeksen for materialet og r\og y er henholdsvis den målte viskositet og skjærhastighet. Grunnlinjebestemmelse av viskositets- og skjærhastighetsdata fås under anvendelse av et Rheometric Mechanical Spectrometer (RMS-800) under dynamisk sveipemodus fra 0,1 til 100 radianer pr. sekund ved 160°C og et gassekstruderingsreometer (GER) ved ekstrusjonstrykk på fra 6,89 til 34,5 MPa, som svarer til en skjærspenning på fra 0,086 til 0,43 MPa, under anvendelse av en 20:1 L/D matrise med diameter 0,0754 mm, ved 190°C. Spesifikke materialbestemmelser kan utføres ved fra 140 til 190°C etter behov for å gi plass for smelteindeksvariasjoner.
Når det gjelder kvantitative metoder for bestemmelse av tilstedeværelse av langkjedet forgrening, se for eksempel US-patenter nr. 5 272 236 og 5 278 272; Randall (Rev. Macromol. Chem. Phys., C29 (2&3), s. 285-297), som omtaler måling av langkjedet forgrening under anvendelse av kjernemagnetisk 13C-resonansspektroskopi, G.H. Zimm og W.H. Stockmayer, J. Chem. Phys., 17, 1301
(1949); og A. Rudin, Modern Methods of Polymer Characterization, John Wiley & Sons, New York (1991) s. 103-112, som omtaler anvendelse av gelgjennomtrengningskromatografi koplet med en lawinkel-laserlyssprednings-detektor (GCP-LALLS) og gelgjennomtrengningskromatografi koplet med en differensialviskosimeter-detektor (GPC-DV).
A. Willem deGroot og P. Steve Chum, begge i The Dow Chemical Company, presenterte på konferansen for Federation of Analytical Chemistry and Spectroscopy Society (FACSS) i St. Louis, Missouri, 4. oktober 1994, data som viste at GPC-DV er en nyttig teknikk for kvantifisering av tilstedeværelse av langkjedede forgreninger i hovedsakelig lineære etylenpolymerer. Spesielt fant deGroot og Chum at tilstedeværelse av langkjedede forgreninger i hovedsakelig lineære etylenpolymerer samsvarte godt med nivået av langkjedede forgreninger målt under anvendelse av<13>C-NMR.
Videre fant deGroot og Chum at tilstedeværelse av okten ikke forandrer det hydrodynamiske volum av polyetylenprøvene i oppløsning, og som sådan kan man forklare molekylvektøkningen som skyldes kortkjedede okten-forgreninger ved at man vet molprosentandelen av okten i prøven. Ved avdekking av bidraget til molekylvektøkning som skyldes kortkjedede 1-oktenforgreninger viste deGroot og Chum at GPC-DV kan anvendes til kvantifisering av nivået av langkjedede forgreninger i hovedsakelig lineære etylen/okten-kopolymerer. deGroot og Chum viste også at et diagram over log (I2, smelteindeks) som funksjon av log (GPC vektmidlere molekylvekt) ifølge bestemmelse ved hjelp av GPC-DV illustrerer at langkjedeforgrenings-aspektene (men ikke omfanget av langkjedet forgrening) ved hovedsakelig lineære etylenpolymerer er sammenliknbare med langkjedeforgrenings-aspektene ved sterkt forgrenet høytrykks-lavdensitetspolyetylen (LDPE) og er tydelig forskjellig fra heterogent forgrenede etylenpolymerer fremstilt under anvendelse av Ziegler-katalysatortyper (så som lineært lavdensitets-polyetylen og ultralavdensitets-polyetylen) samt fra homogene lineære etylenpolymerer (så som Tafmer™-produkter som leveres fra Mitsui Petrochemical Industries og Exact™-produkter som leveres fra Exxon Chemical Company).
Homogent forgrenede lineære etylen/a-olefin-interpolymerer kan fremstilles under anvendelse av polymeriseringsprosesser (for eksempel som beskrevet i US-patent nr. 3 645 992, medtatt i det foreliggende som referanse) som gir en homogen kortkjedeforgrenings-fordeling. I polymeriseringsprosessen ifølge dette patent anvendes det oppløselige vanadiumkatalysatorsystemer for fremstilling av slike polymerer. Imidlertid har andre, så som Mitsui Petrochemical Company og Exxon Chemical Company, anvendt såkalte enkeltsete-katalysatorsystemer til fremstilling av polymerer med homogen lineær struktur. US-patenter nr. 4 937 299 og 5 218 071, som begge er medtatt i det foreliggende som referanse, beskriver anvendelse av katalysatorsystemer basert på hafnium for fremstilling av homogene lineære etylenpolymerer. Homogene lineære etylen/a-olefin-interpolymerer leveres for tiden fra Mitsui Petrochemical Company under handelsnavnet «Tafmer» og fra Exxon Chemical Company under handelsnavnet
«Exact».
Hovedsakelig lineære etylen/a-olefin-interpolymerer leveres fra The Dow Chemical Company som polyolefin-plastomerer av merket Affinity™. Hovedsakelig lineære etylen/a-olefin-interpolymerer kan fremstilles i henhold til teknikkene beskrevet i US-patent nr. 5 272 236 og 5 278 272, som begge er medtatt i det foreliggende som referanse.
De homogene lineære og hovedsakelig lineære etylen/a-olefin-interpolymerer kan fremstills hensiktsmessig under anvendelse av et enkeltsete-metallocen eller et metallkompleks med tvungen geometri. Katalysatorer med tvungen geometri er beskrevet i US-patentsøknad nr. 545 403, inngitt 3. juli 1990 (EP-A-416 815); US-patentsøknad nr. 702 475, inngitt 20. mai 1991 (EP-A-514 828; samt US-A-5 470 993, 5 374 696, 5 231 106, 5 055 438, 5 057 475, 5 096 867, 5 064 802 og 5 132 380.1 US-patentsøknad nr. 720 041, inngitt 24. juni 1991 (EP-A-514 828) er det beskrevet visse boranderivater av de forannevnte katalysatorer med tvungen geometri, og en fremgangsmåte for fremstilling av dem er beskrevet og patentsøkt. I US-A 5 453 410 er det beskrevet kombinasjoner av kationiske katalysatorer med tvungen geometri, med et alumoksan, som egnede olefinpolymeriseringskatalysatorer.
Egnede aktiverende kokatalysatorer og aktiveringsteknikker er tidligere blitt beskrevet med hensyn til forskjellige metallkomplekser i følgende referanser: EP-A-277 003, US-A-5 153 157, US-A-5 064 802, EP-A-468 651 (ekvivalent til US-patentsøknad nr. 07/547 718), EP-A-520 732 (ekvivalent til US-patentsøknad nr. 07/876 268), WO 95/00683 (ekvivalent til US-patentsøknad nr. 08/82 201) og EP-A-520 732 (ekvivalent til US-patentsøknad nr. 07/884 966 inngitt 1. mai 1992).
Katalysatorer som er funnet å være spesielt egnet ved fremstilling av hovedsakelig lineære etylen/a-olefin-interpolymerer, innbefatter for eksempel katalysatorene beskrevet i eksemplene beskrevet nedenfor, aktivert med trispentafluorfenylboran- og triisobutylaluminium-modifisert metylalumoksan-kokatalysatorer.
Det molare forhold mellom metallkompleks og aktiverende kokatalysator som anvendes, er fortrinnsvis i området fra 1:1000 til 2:1, mer foretrukket fra 1:5 til 1,5:1, mest foretrukket fra 1:2 til 1:1.1 det foretrukne tilfelle hvor et metallkompleks aktiveres med trispentafluorfenylboran- og triisobutylaluminium-modifisert metylalumoksan er molforholdet mellom titan, bor og aluminium typisk fra 1:10:50 til 1:0,5:0,1, mest typisk fra ca. 1:3:5.
Det kan anvendes en bærer, spesielt silisiumdioksid, aluminiumoksid eller en polymer (spesielt poly(tetrafluoretylen) eller et polyolefin), og det er ønskelig at denne anvendes når katalysatorene anvendes i en gassfase-polymeriseringsprosess. Bæreren anvendes fortrinnsvis i en slik mengde at det tilveiebringes et vektforhold mellom katalysator (basert på metall) og bærer på fra 1:100 000 til 1:10, mer foretrukket fra 1:50 000 til 1:20, og mest foretrukket fra 1:10 000 til 1:30. Ved de fleste polymeriseringsreaksjoner er det molare forhold mellom katalysator og polymeriserbare forbindelser som anvendes, fra 10"<12>:1 til 10"1: 1, mer foretrukket fra 10"9:1 til 10"5:1.
På alle tidspunkter må de individuelle bestanddeler samt de gjenvunne katalysatorkomponenter beskyttes mot oksygen og fuktighet. Katalysator-komponentene og katalysatorene må derfor fremstiles og gjenvinnes i en oksygen- og fuktighetsfri atmosfære. Reaksjonene utføres derfor fortrinnsvis i nærvær av en tørr, inert gass så som for eksempel nitrogen.
Polymeriseringen kan utføres som en satsvis eller kontinuerlig polymeriseringsprosess, idet kontinuerlige polymeriseringsprosesser fordres for fremstilling av hovedsakelig lineære polymerer. Ved en kontinuerlig prosess tilføres etylen, komonomer og eventuelt oppløsningsmiddel og dien kontinuerlig til reaksjonssonen, og polymerprodukt fjernes kontinuerlig fra denne.
Den første polymer kan vanligvis polymeriseres ved betingelser for Ziegler-Natta- eller Kaminsky-Sinn-polymeriseringsreaksjonstypene, det vil si ved reaktortrykk i området fra atmosfærisk til 3500 atmosfærer. Reaktortemperaturen bør være høyere enn 80°C, typisk fra 100 til 250°C, og fortrinnsvis fra 100 til 150°C, idet temperaturer i den høyeste ende av området, og temperaturene på over 100°C, begunstiger dannelsen av polymerer med lavere molekylvekt.
I forbindelse med reaktortemperaturen innvirker molforholdet mellom hydrogen og etylen på polymerens molekylvekt, idet større hydrogennivåer fører til polymerer med lavere molekylvekt. Når den ønskede polymer har en I2på 1 g pr. 10 min., vil molforholdet mellom hydrogen og etylen typisk være 0:1. Når den ønskede polymer har en l2på 1000 g pr. 10 min., vil molforholdet mellom hydrogen og etylen typisk være fra 0,45:1 til 0,7:1. Den øvre grense for molforholdet mellom hydrogen og etylen er fra 2,2 til 2,5 :1.
Polymeriseringsprosessen utføres vanligvis med et differensialtrykk av etylen på fra 70 til 7000 kPa, mest foretrukket fra 30 til 300 kPa. Polymeriseringen utføres vanligvis ved en temperatur på fra 80 til 250°C, fortrinnsvis fra 90 til 170°C og mest foretrukket fra mer enn 95°C til 140°C.
Ved de fleste polymeriseringsreaksjoner er molforholdet mellom katalysator og polymeriserbare forbindelser som anvendes, fra 10"<12>:1 til 10~1:1, mer foretrukket fra 10"9:1 til 10"5:1. Oppløsningspolymeriseringsbetingelser anvender et oppløsningsmiddel forde respektive komponenter i reaksjonen. Foretrukne oppløsningsmidler innbefatter mineraloljer og de forskjellige hydrokarboner som er flytende ved reaksjonstemperaturene. Illustrerende eksempler på egnede oppløsningsmidler innbefatter alkaner så som pentan, isopentan, heksan, heptan, oktan og nonan, samt blandinger av alkaner innbefattende paraffin og Isopar-E™, som leveres av Exxon Chemicals Inc.; cykloalkaner så som cyklopentan og cykloheksan; og aromatiske forbindelser så som benzen, toluen, xylener, etylbenzen og dietylbenzen.
Oppløsningsmidlet vil være tilstede i en mengde som er tilstrekkelig til forhindring av faseseparasjon i reaktoren. Siden oppløsningsmidlet virker til absorpsjon av varme, fører mindre oppløsningsmiddel til en mindre adiabatisk reaktor. Forholdet mellom oppløsningsmiddel og etylen (vektbasis) vil typisk være fra 2,5:1 til 12:1, og ut over dette punkt vil katalysatoreffektiviteten ta skade. Det mest typiske forhold mellom oppløsningsmiddel og etylen (vektbasis) er i området fra 5:1 til 10:1.
Etylen/a-olefin-interpolymeren kan alternativt fremstilles ved en gassfase-polymeriseringsprosess under anvendelse av katalysatorene som beskrevet ovenfor, understøttet i en inert bærer, så som silisiumdioksid. Etylen/a-olefin-interpolymeren kan videre lages ved en oppløsningspolymeriseringsprosess under anvendelse av katalysatorene som beskrevet ovenfor, understøttet i en inert bærer så som silisiumdioksid. Som en praktisk begrensning finner oppløsnings-polymerisering sted i flytende oppløsningsmidler hvor polymerproduktet er hovedsakelig uoppløselig. Fortynningsmidlet for oppslemningspolymerisering er fortrinnsvis ett eller flere hydrokarboner med under 5 karbonatomer. Hvis ønskelig, kan mettede hydrokarboner så som etan, propan eller butan anvendes helt eller delvis som fortynningsmiddel. Likeledes kan a-olefinmonomeren eller en blanding av forskjellige a-olefinmonomerer anvendes helt eller delvis som fortynningsmiddel. Mest foretrukket omfatter fortynningsmidlet i det minste hovedsakelig a-olefinmonomeren eller
-monomerene som skal polymeriseres.
En typisk kledning, med en total tykkelse på 2 mm, ifølge oppfinnelsen vil være kjennetegnet ved at den har en bøyningsmodul, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 178, på ikke mer enn 118 MPa som middelverdi, fortrinnsvis ikke mer enn 80 MPa. Kledningene ifølge oppfinnelsen vil være kjennetegnet ved at de har en slagseighet ved -10°C, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 6603, på minst 35 J/mm, mer foretrukket minst 50 J/mm.
Følgende eksempler er tilveiebrakt for å illustrere typiske utførelsesformer ifølge oppfinnelsen, og er ikke påtenkt å tjene som begrensninger for dens ramme.
Følgende materialer anvendes ved fremstilling av kledningene ifølge eksemplene:
Tabell Én: Anvendte bestanddeler
Polymer 1 Lineært lavdensitets-polyetylen med ultralav densitet, av typen Attane 4100, en heterogen etylen/1-okten-kopolymer med en densitet på 0,912 g/cm<3>og en smelteindeks på 1,0 g/10 min., som leveres fra The
Dow Chemical Company
Polymer 2 Polyolefin-plastomer med betegnelsen Affinity VP 8770, en hovedsakelig lineær etylen/1-okten-kopolymer med en densitet på 0,885 g/cm<3>og en smelteindeks på 1,0 g/10 min., som leveres fra The
Dow Chemical Company
Polymer 3 Polyolefin-plastomer med betegnelsen Affinity SL 1170, en hovedsakelig lineær etylen/1-okten-kopolymer med en densitet på 0,912 g/cm<3>, en smelteindeks på 1,5 g/10 min. og en l10/l2på 7,5, som
leveres fra The Dow Chemical Company
Polymer 4 Polyolefin-plastomer med betegnelsen Affinity EG 8100, en hovedsakelig lineær etylen/1-okten-kopolymer med en densitet på 0,870 g/cm<3>, en smelteindeks på 1,0 g/10 min. og en I10/l2på 7,3, som
leveres fra The Dow Chemical Company
MB-81 Luvogard MB 81/PE, som er en bromert flammehemmende forbindelse (82% brominnhold), med anvendelse av lavdensitets-polyetylen som bærer, med en densitet på 2,35 g/cm<3>, og som leveres
fra Lehmann & Voss & Co.
White-MB Polybatch White NG 8250, inneholdende Ti02(rutil-typen) i
polyetylen, med en densitet på 1,74 g/cm<3>, som leveres fra Schulman. CB MB Kjønrøk-additiv med betegnelsen Polyplast FC 7301 LD,
inneholdende 40% kjønrøk i polyetylen, med en densitet på 1,14
g/cm<3>, som leveres fra Polyplast Muller GmbH.
FR-batch Etylendiaminfosfat med betegnelsen Amgard NL, med en densitet på
1,56 g/ml, et fosforinnhold på 15,6% og et nitrogeninnhold på 27,5%, som leveres fra Albright & Wilson GmbH.
Densitet måles i henhold til ASTM D792 hvor prøvene herdes ved omgivelsestemperatur i 24 timer før målingen utføres.
Smelteindeks (b) måles i henhold til ASTM D-1238 ved en temperatur på 190°C og under anvendelse av en vekt på 2,16 kg (når det gjelder l2) og 5 kg (når det gjelder I5).
Antennelsesbestandighet måles i henhold til DIN 4102.
Modul bestemmes i henhold til ISO 5272961.
Strekkfasthet ved flytegrense og brudd-strekkfasthet, forlengelse ved flytegrense og forlengelse ved brudd, samt seighet, bestemmes i henhold til ISO 5272961.
Hardhet Shore A og hardhet Shore D bestemmes i henhold til ISO 868. ISO slagseighet E bestemmes i henhold til ISO 18093.
Slagseighet ved -10°C bestemmes i henhold til ISO 6603. Bøyningsmodul bestemmes i henhold til ISO 178.
Modul (man Young) bestemmes i henhold til ISO 178.
Forskyvning, tøyning, spenning og belastning ved flytegrense bestemmes i henhold til ISO 178.
Rivningsutbredelse måles i henhold til følgende metoder. Belastningstykkelse ved maksimal belastning måles i henhold til ASTM D-1004/DIN 53515. Energi ved bruddpunktet måles i henhold til ASTM D-1004/DIN 53515. Topp absolutt måles i henhold til ASTM D-1004/DIN 53515.
Eksempel 1: Fremstilling av en koekstrudert A/ B- kledning
I skrue-enheten i en første ekstruder smelteblandes 88,5 vekt% Polymer 1, 10 vekt% MB-81 og 1,5 vekt% White-MB under dannelse av en første homogen blanding.
I skrue-enheten i en andre ekstruder smelteblandes 89 vekt% Polymer 2, 10 vekt% MB-81 og 1 vekt% CB-MB under dannelse av en andre homogen blanding.
Kledningen omfattende det første (A) lag og det andre (B) lag dannes ved koekstrudering av henholdsvis den første og andre homogene blanding. Tykkelsen av A-laget, omfattende den første homogene blanding, er 250fim. Tykkelsen av det andre lag, omfattende den andre homogene blanding, er 1,75 mm.
Kledningen evalueres med hensyn til visse utførelseskarakteristika, som er oppført i tabell To, etter eksempel 2.
Eksempel 2: Fremstilling av en koekstrudert A/ B/ A- kledning
I skrue-enheten i den første og tredje ekstruder smelteblandes 89 vekt% polymer 1,10 vekt% FR-batch og 1 vekt% White-MB under dannelse av den første og tredje homogene blanding.
I skrue-enheten i en andre ekstruder smelteblandes 89 vekt% polymer 2, 10 vekt% FR-batch og 1 vekt% White MB under dannelse av en andre homogen blanding.
Kledningen omfattende det første og tredje (A) lag og det andre (B) lag dannes ved koekstrudering av henholdsvis den første, andre og tredje homogene blanding. Tykkelsen av A-lagene, omfattende den første og tredje homogene blanding, er 200 \ un. Tykkelsen av det andre lag, omfattende den andre homogene blanding, er 1,60 mm.
Kledningen evalueres med hensyn til visse ytelseskarakteristika, som er oppført i tabell To.
Som det vil kunne sees ovenfor, oppviser både kledning 1 og kledning 2 en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 150 MPa, idet kledning 2 har et gjennomsnitt på 112 MPa og kledning 1 har et gjennomsnitt på 70 MPa ((80,5 + 60) / 2).
Når det gjelder A/B-strukturen av kledning 1, har kledningen en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 90 MPa, det vil si en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ca. 80 MPa, målt fra siden av det mer fleksible B-lag; kledningen har videre en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 70 MPa, målt fra siden av det mindre fleksible A-lag.
Når det gjelder A/B/A-strukturen av kledning 2, har kledningen en gjennomsnittlig bøyningsmodul i tverretningen på ikke mer enn 130 MPa; kledningen har videre en gjennomsnittlig bøyningsmodul i maskinretningen på ikke mer enn 110 MPa.
For sammenlikningsformål oppviser en 2 mm tykk film omfattende 88,5 vekt% polymer 1,10 vekt% MB-81 og 1,5 vekt% White-MB en slagseighet ved
-10°C på 23,1 J/mm og en bøyningsmodul på 185 MPa.
Eksempler 3 og 4: Fremstilling av A/ B/ A- kledninger under anvendelse av en hovedsakelig lineær polymer i hvert lag
Når det gjelder kledningen ifølge eksempel 3 blir 83 vekt% polymer 3, 16 vekt% MB-81 og 1 vekt% White-MB smelteblandet i skrue-enheten i den første og tredje ekstruder, under dannelse av første og tredje homogene blanding. I skrue-enheten i en andre ekstruder smelteblandes 83 vekt% polymer 4, 16 vekt% FR-batch og 1 vekt% CB-MB under dannelse av en andre homogen blanding.
Når det gjelder kledningen ifølge eksempel 4, blir 89 vekt% polymer 3, 10 vekt% MB-81 og 1 vekt% White-MB smelteblandet i skrue-enheten i første og tredje ekstruder under dannelse av den første og tredje homogene blanding. I skrue-enheten i en andre ekstruder blir 89 vekt% polymer 4, 10 vekt% FR-batch og 1 vekt% CB-MB smelteblandet under dannelse av en andre homogen blanding.
Kledningene omfattende det første og tredje (A) lag og det andre (B) lag dannes ved koekstrudering av henholdsvis den første, andre og tredje homogene blanding. Når det gjelder kledningene ifølge hvert av eksemplene 3 og 4, er tykkelsen av A-lagene, omfattende den første og tredje homogene blanding, 100 pm, og tykkelsen av det andre lag, omfattende den andre homogene blanding, er 1,8 mm. Kledningene har alle en total tykkelse på 2 mm.
Kledningene ifølge eksempel 3 og 4 evalueres med hensyn til visse ytelseskarakteristika, som er oppført i tabell Tre.
Som vist ovenfor, oppviser kledningene 3 og 4, som begge anvender A- og B-lag som omfatter en hovedsakelig lineær etylenpolymer, en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 80 MPa (når det gjelder kledning 4) og ikke mer enn 40 MPa (når det gjelder kledning 3).
Når det gjelder kledningen ifølge eksempel 4, ble det dessuten utført rivningsutbredelsesmålinger, og resultatene av disse er oppført i følgende tabell Fire.
Eksempler 5- 7: Sammenlikning av antennelsesbestandighetsadditiver
Når det gjelder eksempler 5-7 fremstilles ettlagsfilmer med tykkelse 2 mm, under anvendelse av polymer 2, kjønrøk, et utvalgt antennelsesbestandighets-additiv, samt, når det gjelder eksempel 5, Aerosil R972. Kledningene evalueres med hensyn til flammehemning under anvendelse av LOI-testen beskrevet ovenfor. Materialene i kledningene, oksygenforbruket og brennetiden er oppført i følgende tabell Fem.
Hvert av eksemplene oppført i tabell Fem er i overensstemmelse med DIN 4102 og har oppnådd bedømmelse B1.

Claims (22)

1. Tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran karakterisert vedat den omfatter: a. en første polymerkomponent som omfatter minst én første etylen/a-olefin-interpolymer som er en homogen lineær eller hovedsakelig lineær etylen/a-olefin-interpolymer med en densitet på fra 0,850 g/cm<3>til 0,920 g/cm<3>, b. en andre polymerkomponent som omfatter minst én andre etylen/a-olefin-interpolymer med en densitet på fra 0,905 g/cm<3>til 0,935 g/cm<3>, under forutsetning av at densiteten for den minst ene andre etylen/a-olefin-interpolymer er minst 0,002 g/cm<3>større enn densiteten for den minst ene første etylen/a-olefin-interpolymer, hvor kledningen har en total tykkelse på fra 0,3 til 4 mm og oppviser en bøyningsmodul, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 178, på ikke mer enn 150 MPa og en slagseighet ved -10°C, bestemt i henhold til ISO 6603, på minst 35 J/mm, hvor kledningen i tilfelle med en ettlagsstruktur omfatter en blanding av den første og andre polymerkomponenter a) og b) som omfatter den første polymerkomponent a) i en mengde fra 20 til 80 vekt% og den andre polymerkomponent b) i en mengde fra 20 til 80 vekt%; hvor hvert første lag i tilfelle med en flerlagsstruktur omfatter 40 til 99 vekt% av den første polymerkomponent a) og hvert andre lag omfatter fra 40 til 99 vekt% av den andre polymerkomponent b).
2. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat kledningen omfatter et antennelsesbestandig additiv, hvorved kledningen oppviser antennelsesbestandighet B1, bestemt i henhold til DIN 4102.
3. Kledning ifølge krav 2, karakterisert vedat det antennelsesbestandige additiv er tilveiebrakt i en mengde på fra 1 til 35 vekt%, basert på den totale vekt av kledningen eller det antennelsesbestandige additiv er tilveiebrakt i hvert lag en mengde på fra 3 til 15 vekt%, basert på den totale vekt av laget, eller det antennelsesbestandige additiv er tilveiebrakt i hvert lag i en mengde på fra 7 til 13 vekt%, basert på den totale vekt av laget.
4. Kledning ifølge krav 2karakterisert vedat det antennelsesbestandige additiv er valgt fra gruppen bestående av halogenerte antennelsesbestandige additiver og esende antennelsesbestandige additiver.
5. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den minst ene første etylen/a-olefin-interpolymer har en densitet på fra 0,87 til 0,89 g/cm<3>, eller at den minst ene første etylen/a-olefin-interpolymer er kjennetegnet ved at den har en Mw/Mnpå fra 1,5 til 2,5.
6. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den minst ene første etylen/a-olefin-interpolymer er fremstilt under anvendelse av et enkeltsete-metallocen eller en katalysator med tvungen geometri.
7. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den minst ene andre etylen/a-olefin-interpolymer har en densitet på fra 0,900 til 0,920 g/cm<3>, eller at den minst ene andre etylen/a-olefin-interpolymer er en heterogen lineær polymer eller en homogen lineær eller hovedsakelig lineær polymer.
8. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat minst én av den minst ene første eller andre etylen/a-olefin-interpolymer er en interpolymer av etylen og minst ett C3-C2o-a-olefin.
9. Kledning ifølge krav 8, karakterisert vedat det minst ene C3-C2o-a-olefin er valgt fra gruppen bestående av propylen, 1-buten, 1-penten, 1-heksen, 1-hepten, 4-metyl-1-penten og 1-okten.
10. Kledning ifølge krav 8, karakterisert vedat den minst ene første eller andre etylen/a-olefin-interpolymer er en interpolymer av etylen, minst ett C3-C2o-a-olefin og minst ett dien.
11. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter et første lag og minst ett andre misbruksbestandig lag, slik at tykkelsen av det første lag og tykkelsen av hvert andre misbruksbestandige lag er valgt slik at tykkelsesforholdet er fra 1:1 til 15:1.
12. Kledning ifølge krav 11, karakterisert vedat tykkelsen av det første lag og tykkelsen av hvert andre lag er valgt slik at tykkelsesforholdet er fra 5:1 til 12:1, eller fra 6:1 til 10:1.
13. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat kledningen omfatter ett første lag og to andre misbruksbestandige lag som er utformet slik at det første lag er mellom og ligger inntil hvert av de andre lag.
14. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat kledningen har en total tykkelse på fra 1,5 til 2,5 mm.
15. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den har en gjennomsnittlig bøyningsmodul på ikke mer enn 130 MPa, ifølge bestemmelse i henhold til ISO 178.
16. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat det første lag omfatter fra 60 til 97 vekt% eller fra 87 til 93 vekt% av den første polymerkomponent.
17. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat det minst ene andre lag omfatter fra 60 til 97 vekt%, eller fra 87 til 93 vekt% av den andre polymerkomponent.
18. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den første polymerkomponent omfatter fra 5 til 75 vekt% av en ytterligere termoplastisk polymer.
19. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den andre polymerkomponent omfatter fra 5 til 60 vekt% av en ytterligere termoplastisk polymer.
20. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter fra 5 til 60 vekt% av et kortfiber-forsterkningsmateriale, basert på den totale vekt av kledningen.
21. Kledning ifølge krav 20, karakterisert vedat kortfiber-forsterkningsmaterialet er valgt fra gruppen bestående av glassfibrer, karbonfibrer, aramidfibrer, polyesterfibrer, polyamid-fibrer og polyolefinfibrer.
22. Kledning ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter en forsterkende ikkevevd eller vevd fibrøs matte.
NO20004625A 1998-03-16 2000-09-15 Kledninger for tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran NO329747B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US7821598P 1998-03-16 1998-03-16
PCT/US1999/003911 WO1999047601A1 (en) 1998-03-16 1999-02-23 Liner compositions

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20004625D0 NO20004625D0 (no) 2000-09-15
NO20004625L NO20004625L (no) 2000-11-15
NO329747B1 true NO329747B1 (no) 2010-12-13

Family

ID=22142667

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20004625A NO329747B1 (no) 1998-03-16 2000-09-15 Kledninger for tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran

Country Status (18)

Country Link
EP (1) EP1068268B1 (no)
JP (1) JP2002506907A (no)
CN (1) CN1322046C (no)
AR (1) AR018754A1 (no)
AT (1) ATE301689T1 (no)
AU (1) AU753489B2 (no)
BR (1) BR9908946B1 (no)
CA (1) CA2320708C (no)
DE (1) DE69926614T2 (no)
DK (1) DK1068268T3 (no)
ES (1) ES2243067T3 (no)
HU (1) HUP0101327A3 (no)
ID (1) ID23608A (no)
MY (1) MY127942A (no)
NO (1) NO329747B1 (no)
PL (1) PL343082A1 (no)
WO (1) WO1999047601A1 (no)
ZA (1) ZA992066B (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AU2015206411B2 (en) * 2014-01-17 2018-04-26 Qed Labs Inc Articles with improved flame retardancy and/or melt dripping properties
MX2020008168A (es) 2019-08-06 2021-02-08 Dow Global Technologies Llc Composiciones de polietileno.
CA3146305A1 (en) 2019-08-06 2021-02-11 Dow Global Technologies Llc Multilayer films that include at least five layers and methods of producing the same

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE4436486A1 (de) * 1994-10-12 1996-04-18 Dlw Ag Flexibles polymerhaltiges Bahnenmaterial
US5773106A (en) * 1994-10-21 1998-06-30 The Dow Chemical Company Polyolefin compositions exhibiting heat resistivity, low hexane-extractives and controlled modulus
US5597194A (en) * 1995-04-10 1997-01-28 The Tensar Corporation High friction, non-slip, flexible and heat resistant plastic net
US5707732A (en) * 1995-07-31 1998-01-13 Nippon Unicar Company Limited Flame retardant cable
US5721025A (en) * 1995-12-05 1998-02-24 The Dow Chemical Company Pouches for packaging flowable materials in pouches

Also Published As

Publication number Publication date
AU753489B2 (en) 2002-10-17
CA2320708C (en) 2008-08-26
CN1322046C (zh) 2007-06-20
ID23608A (id) 2000-05-04
AU3308299A (en) 1999-10-11
ES2243067T3 (es) 2005-11-16
DE69926614T2 (de) 2006-04-06
NO20004625L (no) 2000-11-15
WO1999047601A1 (en) 1999-09-23
MY127942A (en) 2007-01-31
BR9908946B1 (pt) 2009-05-05
CN1293695A (zh) 2001-05-02
DE69926614D1 (de) 2005-09-15
CA2320708A1 (en) 1999-09-23
AR018754A1 (es) 2001-12-12
DK1068268T3 (da) 2005-12-19
EP1068268A1 (en) 2001-01-17
HUP0101327A3 (en) 2002-10-28
EP1068268B1 (en) 2005-08-10
PL343082A1 (en) 2001-07-30
BR9908946A (pt) 2000-11-14
ATE301689T1 (de) 2005-08-15
JP2002506907A (ja) 2002-03-05
ZA992066B (en) 2000-10-11
HUP0101327A2 (hu) 2001-08-28
NO20004625D0 (no) 2000-09-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP6716473B2 (ja) 通気性フィルム及びそれを組み込んだ物品
AU747745B2 (en) Films produced from substantially linear homogeneous olefin polymer compositions
CA2459552C (en) Bimodal polyethylene composition and articles made therefrom
US5576374A (en) Impact modification of filled thermoplastics
JP4928944B2 (ja) エチレンポリマーブレンドから製造されたフィルム層
EP0792318B1 (en) Extrusion compositions having high drawdown and substantially reduced neck-in
EP1814941B1 (en) Composition
JP2017522408A (ja) 改善された靭性を有するブローフィルム
JP7329452B2 (ja) 可撓性包装材料において使用するための多層ポリエチレンラミネートおよびフィルム
WO2014058639A1 (en) Sealant composition
WO2013134083A1 (en) Polyolefin based formulations for membranes and fabrics
PL203162B1 (pl) Żywica polietylenowa o wielomodalnym rozkładzie ciężaru cząsteczkowego, kompozycja polimeryczna zawierająca tę żywicę i zastosowanie wielomodalnej żywicy polietylenowej
JP2006517607A (ja) ポリマーブレンドから製造されたフィルム層
WO2015127023A1 (en) Multilayered polyolefin films, methods of manufacture thereof and articles comprising the same
WO2011109920A1 (en) Polymer compositions and articles made therefrom
NO329747B1 (no) Kledninger for tunnelkledning, damkledning, vannbarriere, takkledning spesielt for taksteinbelagte tak, eller geologisk membran
US6699573B1 (en) Liner compositions
JP7408571B2 (ja) 優れた柔軟性と熱風溶接性を備えたプロピレン系ポリマー組成物
MXPA00009105A (en) Liner compositions
CZ20003326A3 (cs) Fóliové kompozice

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees