NO327981B1 - Farmasoytisk preparat inneholdende dehydroepiandrosteron, fremgangsmate for dets fremstilling samt anvendelser derav. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører farmasøytisk preparat inneholdende dehydroepiandrosteron (DHEA), hvorav minst 85% foreligger som den polymorfe form I. Videre vedrører oppfinnelsen også fremgangsmåte for dets fremstilling samt ulike anvendelser av nevnte preparat.

Referanser

Arlt, W. et al, J. Clin. Endocrinol. Metab. 83(6): 1928-1934 (1998).

Barker, E.V. et al, Endocrinology 13^:982-989 (1994).

Barrett-Connor et al, New Engl J. Med. 315:1519 (1986).

Caira, M.R. et al, J. Chem. Crystallogr. 25:393 (1995).

Chang, L.C. et al, J. Pharmaceut. Sei. 84:1169-1179 (1995).

Corner, K.A. and Falany, C.N., Mol. Pharmacol 41:645-651 (1992).

Cox, P.J. et al., Acta Crystallogr. C46, 334-336 (1990).

Falany, C.N. et al, Ann. NYAcad. Sei. 774:59-72 (1995).

Frye and Maciel, J. Mag. Res. 48:125 (1982).

Grodin, J.M. et al, J. Clin. Endo. Metab. 36:207-214 (1973).

GUIDANCE POR INDUSTRY: Q2B VALIDATION OF ANALYTICAL PROCEDURES: METHODOLOGY.

HFD-210, CDER, Rockville, MD.

Kuhnert-Brandstatter, M., Thermomicrosco<p>y in the Analysis of Pharmaceuticals. Pergamon Press, Oxford, U.K. (1971).

Lacheline, G.C. et al, J. Clin. Endocrinol. Metab. 49(6):892-898 (1979).

Longcope, C, Ann. NYAcad. Sei. 774.143-148 (1995).

MacDonald, J.C., J. Mag. Res. 38:381 (1980).

Meikle, A.W. et al., J. SteroidBiochem. Molec. Biol. 293-304 (1992).

Orentreich, N. et al., J. Clin. Endocrinol. Metab. 59:551-555 (1984).

van Cauter, E., Horm. Res. 32(2):45-53 (1990).

Yen, S.S. et al, Ann. NYAcad. Sei. 774:128-142 (1995).

Oppfinnelsens bakgrunn

Dehydroepiandrosteron (DHEA), også kjent som 3-beta-hydroksyandrost-5-en-17-on, dehydroisoandrosteron, trans-dehydroandrosteron, A<5->androsten-3-p-ol-17-on og pras-teron, er et naturlig forekommende intermediat dannet under syntese av forskjellige ste-roider fra kolesterol. DHEA er det steroide hormon som det foreligger mest av hos mennesker og produseres hovedsakelig av binyrebarken som en inaktiv sulfatester (DHEA-S). DHEA-produksjon foregår også i testikler, ovarier og hjerne. Etter at et fast høyt nivå oppnås under tidlig voksen alder (16 til 20 år), avtar totalkonsentrasjonen i serum av DHEA (DHEA + DHEA-S) jevnt til tilnærmet 5 til 10% av toppverdiene ved en alder på 60 til 70 år (Orentreich et al, 1984).

DHEA har blitt foreslått anvendt for behandling av mange medisinske tilstander, for eksempel systemisk lupus erythematosus (U.S. patentskrift nr. 5.817.650), primær nyresvikt (U.S. patentskrift nr. 5.861.391), Addison's sykdom (ibid.), redusert libido (U.S. patentskrift 5.855.548), fedme (U.S. patentskrift nr. 5.846.962), osteoporose (U.S. patentskrift 5.846.960 og 5.855.548) og fibromyalgi (U.S. patentskrift nr. 5.935.949). DHEA kan bli administrert på forskjellige måter og er aktivt oralt.

De farmakokinetiske egenskapenene til eksogent tilført DHEA kompliseres av den en-dogene produksjon av DHEA og ved den reversible overgang mellom DHEA og DHEA-S, hovedmetabolitten av DHEA, som fungerer som et DHEA-reservoar. DHEA viser omfattende døgnvariasjon når det gjelder endogen produksjon, mens nivåer av DHEA-S viser liten variasjon gjennom døgnet. Endringer i plasmakonsentrasjonen av DHEA skjer parallelt med endringer i konsentrasjonen av ACTH og kortisol, med en maksimalverdi tidlig om morgenen, avtagende nivå i løpet av dagen og minimal sekre-torisk aktivitet tidlig om natten (van Cauter, 1990; Lacheline et al, 1979; Yen et al, 1995).

Både DHEA og DHEA-S bindes av serumalbumin, globuliner og steorid kjønnshor-monbindende globulin (Meikle et al, 1992; Longcope, 1995). Bare en liten del av oralt tilført DHEA foreligger i blodet som DHEA til enhver tid; det meste konverteres til DHEA-S ved sulfotransferaser i lever og ekstrahepatisk vev (Barker, 1994; Corner, 1992; Falany, 1995; Arlt, 1998). DHEA-S overføres tilbake til DHEA i perifert vev som inneholder DHEA-sulfataser, inbefattet lymfocytter og makrofager. DHEA metaboli-seres deretter til androstenedion såvel som de kraftige androgener, testosteron og di-hydrotestosteron, og til østrogenene estron og estradiol. Fettvev kan fungere som et vesentlig reservoar for adrenale androgener. Aromatiseringen av DHEA i perifere vev antas å stå for hovedmengden av østrogenbiosyntese hos kvinner etter menopausen (Grodin et al, 1973).

Biotilgjengeligheten av et medikament kan spille en viktig rolle for medikamentets effektivitet. Det har blitt rapportert at DHEA forekommer i minst tre, og så mange som fem, vannfrie polymorfe former og minst tre hydratiserte former, avhengig av miljøbe-tingelsene og fremstillingsmåten (Chang et al, 1995). De kjente former har blitt rapportert å kunne skilles fra hverandre basert på infrarød spektroskopi og pulver-diffrak-sjonsanalyse, bortsett fra at formene S3 og S4 ikke kan skilles ved anvendelse av den siste fremgangsmåten (ibid.). Undersøkelser utført for understøttelse av foreliggende oppfinnelse indikerer forekomsten av en sjette vannfri form som heri betegnes som form VI, som kan påvises ved fastfase-NMR, men ikke ved infrarød spektroskopi eller røntgenpulver-difrfaksj onsanalyse.

Selv om DHEA er tilgjengelig fra en rekke kommersielle kilder, viser disse materialer vesentlig variasjon i sine polymorfe sammensetninger, noe som kan gi variasjoner når det gjelder biotilgjengelighet grunnet absorpsjonsforskjeller under opptak in vivo.

Følgelig er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe DHEA-preparater som er anriket på polymorf form I, for å oppnå en mer konsistent biotilgjengelighet og pålitelig effektivitet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Et første aspekt ved oppfinnelsen vedrører et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter dehydroepiandrosteron (DHEA), hvorav minst 85% foreligger som den polymorfe form I, og minst én farmasøytisk eksipient, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prø-ve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved 29,50 ppm.

Et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et fast DHEA-preparat, kjennetegnet ved at den omfatter sammenblanding av minst én fast farmasøytisk eksipient med dehydroepiandrosteron (DHEA), hvorav minst 85% foreligger som den polymorfe form I, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prø-ve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved 29,50 ppm.

Et tredje aspekt ved oppfinnelsen vedrører anvendelse av dehydroepiandrosteron (DHEA) hvori minst 85% av DHEA foreligger som den polymorfe form I, for fremstilling av et medikament for behandling av systemisk lupus erythematosus, forebyggelse eller reduksjon av tap av beintetthet eller behandling av kronisk tretthetssyndrom eller fibromyalgi, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prøve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved

29,50 ppm.

Preparatene og fremgangsmåtene er anvendbare for å oppnå mer enhetlig biotilgjengelighet av DHEA-preparater enn tidligere oppnådd i lys av søkernes oppdagelse av at biotilgjeneligheten av DHEA in vivo avhenger av den polymorfe sammensetning av

DHEA.

Disse og andre formål og egenskaper av oppfinnelsen vil forstås bedre i lys av den føl-gende beskrivelse.

Kort beskrivelse av tegningene

Figurene 1 og 2 viser middelgrunnlinje-justert serurnkonsentrasjoner av henholdsvis DHEA og DHEA-S i humane individer opp til 72 timer etter tilføring av en enkelt DHEA-dose (preparat 1, 2 eller 3, som er beskrevet nedenfor) som inneholder forskjellige forhold mellom DHEA-formene I, II og VI. Figurene 3 og 4 viser middelgrunnlinejusterte serumkonsentrasjoner av DHEA henholdsvis DHEA-S i humane individer på dagene 7 til 10 av en flerdoseundersøkelse, med start 0,5 timer før dosetilføring på dag 7 ved anvendelse av DHEA-preparater som, som beskrevet nedenfor, inneholder en blanding av formene I, II og VI (preparat 3) eller ren form I (preparat 4).

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I. Pol<y>morfe DHEA- former

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot farmasøytiske DHEA-preparater med mer konsistent biotilgjengelighet og mer konsistent farmakokinetiske egenskaper enn preparater som var tilgjengelige før oppfinnelsen.

Et første aspekt ved oppfinnelsen vedrører et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter dehydroepiandrosteron (DHEA), hvorav minst 85%, fortrinnsvis minst 90% og mer foretrukket minst 95% til 99%, foreligger som den polymorfe form I, og minst én farmasøytisk eksipient, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prøve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved 29,50 ppm. Slike preparater viser godt opptak i mage-tarmkanalen ved oral tilførsel, de viser god terapeutisk aktivitet og de er svært stabile under normale ytre betingelser.

Preparater som således er anriket på form I som beskrevet heri, gir mer forutsigbare farmakokinetiske profiler enn hva som oppnås med kommersielt tilgjengelige preparater med tilfeldig polymorf sammensetning.

A. Fremstilling av polymorfe DHEA- former

Det er kjent via analytiske teknikker som røntgendiffraksjon, infrarød (IR) spektroskopi og differensiell scannende kalorimetri (DSC), at DHEA foreligger i flere forskjellige hydratiserte og vannfrie krystallformer. De vannfrie former omfatter formene I, II, III, IV og V, selv om de siste to former kun har blitt observert forbigående ved DSC. Hydratene (solvater) omfatter formene Sl (1/4 hydrat), S2 (monohydrat), S3 (monohydrat) og S4 (1/2 metanolat).

DHEA og forløpere som DHEA-acetat, er kommersielt tilgjengelige fra forskjellig kilder (f.eks. Sigma Chemical Co., St. Louis, MO; Aldrich Chemical Company, Inc.; Diosynth, Inc.; Pfaltz & Bauer, Inc.; Schering AG). DHEA-preparater anriket på utvalgte polymorfe former kan fremstilles ved krystallisering av kommersielt DHEA i utvalgte løsemidler under egnede avkjølings- eller inndampingsbetingelser. Selv om andre har rapportert betingelser for fremstilling av de ovenfor nevnte stabile former (Chang et al, 1995), har de foreliggende oppfinnere funnet at tidligere rapporterte fremgangsmåter for fremstilling av form I, innbefattet fremgangsmåtene beskrevet av Chang, gir produkter som inneholder ytterligere en polymorf form som heri betegnes form VI. Følgelig har det blitt utviklet forbedrede fremgangsmåter som beskrevet heri for fremstilling av ren form I og utelukkelse av andre polymorfe former.

I én foretrukket fremgangsmåte fremstilles ren form I ved (a) krystallisering av DHEA fra vannfri 2-propanol (eller alternativt aceton eller acetonitril) under en nitrogenstrøm ved romtemperatur over et tidsrom på tilnærmet 2 dager, hvorved det dannes en krystallinsk utfelling som hovedsakelig inneholder form I og en viss mengde form VI, fulgt av (b) suspensjon av presipitatet i etylacetat (tilnærmet 100 mL/30 g DHEA) og omrøring av den resulterende blanding ved romtemperatur i tilnærmet én uke, fulgt av filtrering. Filterkaken tørkes ved romtemperatur over natten. <13>C-SSNMR-analyse (diskutert nedenfor) viste at produkt fremstilt ved denne fremgangsmåte bestod av ren eller nesten ren (>99%) form I; ingen andre former kunne påvises ved <13>C-SSNMR.

DHEA høyt anriket på form II kan erholdes ved hurtig krystallisering fra tetrahydrofuran (THF), dioksan, kloroform eller blandinger av kloroform og THF. Eksempel 1 gir en spesifikk fremgangsform for krystallisering fra THF, som ga et produkt vist ved rønt-genpulverdiffraksjon å være ren form II.

Andre polymorfe former kan fremstilles som følger: Form III kan erholdes ved fjerning av løsemiddel fra form S3 eller S4 ved romtemperatur under vakuum. Form VI kan erholdes i ren form eller som en blanding med form I, ved krystallisering av urent DHEA (fremstilt ved forsåpning av DHEA-acetat, som beskrevet i eksempel 1, uten trinnet som omfatter rekrystallisering uten metanol) fra isopropanol, uten et påfølgende sus-penderingstrinn. Form Sl kan beholdes ved krystallisering i metylenklorid under betingelser med 50-60% relativ fuktighet, eller ved sammenmaling med metanol i 30 minutter og lufttørking. Form S2 kan fremstilles ved krystallisering fra 40% etanol eller destillert vann, eller ved langsom inndamping i acetonitril, aceton, etylacetat eller THF. Form S3 kan fremstilles ved å erstatte metanolmolekyler i en metanol-halvsolvat form (S4) med vann under betingelser med 60% relativ fuktighet. Form S4 (l/(2-metanolat) kan erholdes ved å avkjøle en løsning av DHEA i metanol. Ytterligere fremgangsmåter for fremstilling av forskjellige polymorfe former kan finnes i Chang et al, (1995).

B. Karakterisering av DHEA- preparater

For fremstilling av DHEA-preparater som er anriket på polymorfe DHEA-former i samsvar med oppfinnelsen er det viktig å kunne bestemme kvantitativt den polymorfe sammensetning av DHEA-materialer for å etablere anrikningsgraden for den ønskede polymorfe form, relativt til andre polymorfe former som kan foreligge. Enhver egnet fremgangsmåte kan benyttes for dette formål, forutsatt at fremgangsmåten har et følsomhets-nivå og en nøyaktighet som er tilstrekkelig til å tillate måling av innholdet av den viktigste foretrukne polymorfe form innenfor ± 5%, og fortrinnsvis innenfor ± 2,5% eller mindre. Videre vil det forstås at en utvalgt teknikk for måling av de polymorfe former ikke nødvendigvis vil kunne måle alle de mulige polymorfe former, eller være istand til å måle visse polymorfe enkeltformer som en sum av to eller flere polymorfe former. Som diskutert nedenfor er imidlertid for måling av formene I, II og VI, disse begrens-ninger enten uten betydning, eller de kan overvinnes ved å kombinere resultatene fra komplementære fremgangsmåter.

Bl. Røntgenpulver- diffr aksi on

Røntgenpulver-diffraksjon, industristandarden for bestemmelse av polymorfe fonner av krystallinske substanser, kan benyttes for å måle de relative mengder av formene I + VI, II, III, Sl, S2, S3 og S4. Denne teknikk er imidlertid ikke istand til å skille formene I og VI, noe som ble vist ved nukleær magnetisk resonans i fastfase (se nedenfor).

I undersøkelser utført for understøttelse av foreliggende oppfinnelse, ble i det vesentlige homogene prøver av formene I, II, III, Sl, S2, S3 og S4 av DHEA, fremstilt som beskrevet ovenfor. Form VI ble undersøkt som en 36:64 blanding (VI:I) med formen I. Røntgenpulverdiffraksjonsresultater ble oppsamlet som beskrevet i avsnittet "Materialer og fremgangsmåter" nedenfor, for identifisering av særpregede topper for hver av de polymorfe former. De observerte diffraksjonsmønstre var generelt i samsvar med krys-tallstrukturer rapportert tidligere for formene I, Sl, S2 og S4 (Cox et al, 1990; Caira et al, 1995).

Tabell 1 oppsummerer de distinkte refleksjoner som ble funnet for hver polymorfe form. De relative mengder av hver av de polymorfe former i en DHEA-prøve, kan be-stemmes ved å integrere topphøyder eller topparealer for refleksjoner som er unike for hver av de polymorfe DHEA-former i prøven ifølge standard kvantitative røntgenfrem-gangsmåter, hvor integrasjon av topparealer generelt foretrekkes.

Diffraktorgrammene for form I-prøven ble funnet å være de samme som for blandingen av form I/VI, noe som viser at røntgendiffraksjon alene kun kan kvantitere summen av disse polymorfe former. Nivået av den ene eller andre form må måles uavhengig ved en annen teknikk, fortrinnsvis fastfase NMR, som beskrevet nedenfor.

Typisk kan XPRD-analysen forenkles ved visuell inspeksjon av diffraktogrammet for å avgjøre hvilke polymorfe former som foreligger i påvisbart nivå, og så begrense inte-grasjonen til de unike refleksjoner som tilsvarer disse polymorfe former. For vannfrie preparater foreligger vanligvis bare formene I, II og/eller VI, mens hydratene Sl til S4 ikke foreligger. Mindre hyppig forekommende polymorfe bestanddeler som foreligger i et nivå på tilnærmet 5%, kan lett kvantifiseres med en lavere deteksjonsgrense på tilnærmet 2%.

For måling av det polymorfe innhold av DHEA i farmasøytiske preparater som inneholder tilleggsmaterialer, slik som farmasøytiske eksipienter, kan refleksjoner som oppstår fra tilleggsmaterialene subtraheres ved å beregne et differansemønster fra diffrakto-grammer av slike tilleggsmaterialer i nærvær og fravær av DHEA.

B2. Fastfase- NMR ( SSNMPO

Fastfase-<13>C-NMR kan også benyttes for påvisning og kvantitering av polymorfe former eller krystallinsk substans, og er en mer følsom teknikk enn XRPD. Siden dette er en kostbar og tidkrevende fremgangsmåte, benyttes den imidlertid ikke rutinemessig. I undersøkelsene som beskrives heri, var <I3>C-SSNMR nødvendig for å skille formene I og VI av DHEA, som bemerket ovenfor.

Unike resonanstopper som kan benyttes for kvantitering av de polymorfe former I, II, VI og S1-S4, gis i tabell 2. Generelt viser de forskjellige polymorfe former unike reso-nansforskyvninger i områdene 10-18 ppm (lavt felt) og 115-124 ppm (høyt felt) (ppm relativt til adamantan). Siden noen av toppene overlapper i lavfeltområdet, gir imidlertid høyfeltområdet generelt bedre kvantitative resultater.

De utvalgte resonanstoppene kan kvantifiseres ved enhver kjent kvantifiseringsteknikk, for eksempel kurvetilpasningsteknikken beskrevet av MacDonald (1980). Undersøk-elser av blandinger av formene I og VI over et område av forskjellige konsentrasjoner viste at responsen på unike topper for form VI er lineær, noe som viser at integrasjons-fremgangsmåten er pålitelig for måling av mengden av form I i en prøve, relativt til andre polymorfe former som for I. Ytterligere undersøkelser utført for understøttelse av oppfinnelsen, viste at det er god overensstemmelse mellom bestemmelse av polymorfe former ved SSNMR og røntgendiffraksjon.

B3. Infrarød spektroskopi

Infrarød spektroskopi gir ytterligere en fremgangsmåte for bestemmelse av det polymorfe innhold av DHEA-preparater. Detaljer vedrørende denne teknikk kan finnes i Chang et al, (1995). I likhet med røntgendiffraksjon ser det imidlertid ut til at denne teknikk ikke skiller mellom form I og form VI.

C. Stabilitet av DHEA form I oe form II

En stressundersøkelse over 14 dager målt ved XRPD, viste at ved romtemperatur og ved 50°C er både form I og form II av DHEA stabile når det gjelder overføring mellom faste former i to uker ved en relativ fuktighet på opptil 84%. Resultatene for 14-dagers-under-søkelsen gitt i tabell 3, viser at form I er stabil i to uker ved romtemperatur og 95% relativ fuktighet. Form II omdannes imidlertid til S2 under disse betingelser. Ved 50°C og

95% relativ fuktighet, omdannes form I til S2; ved 50°C og ved relativ fuktighet på 75% eller mer, omdannes II delvis til Sl. Liten vektøkning (<0,8%) observeres i disse prøver.

(Vekttap observert ved 50°C kan skyldes tap av gjenværende løsemiddel, og sublimer-ing av prøven, og/eller varmedegradering).

Etter én, to, tre og seks måneder ved enten 25°C / 58% relativ fuktighet eller 40°C / 75% relativ fuktighet, forble form I stabil når det gjaldt overføring mellom faste fonner som vist i tabellen.

I oppsummering er både form I og form II stabile under normale betingelser og under oppvarming ved ikke-mettende luftfuktighet; form I viser høyere generell stabilitet.

II. Utforming og tilførsel

Preparater som inneholder DHEA-sammensetningene ifølge oppfinnelsen, kan tilveiebringes i forskjellige doseringsformer, for eksempel som tabletter, kapsler, pulvere, preparater for kontrollert frigivelse, suspensjoner, emulsjoner, stikkpiller, kremer, salver, løsninger eller aerosoler, og tilveiebringes fortrinnsvis i faste doseringsformer som er egnet for enkel tilførsel av nøyaktige doser.

Preparatene omfatter typisk et konvensjonelt farmasøytisk bærestoff eller en eksipient, og kan i tillegg omfatte andre medisinske midler, bærestoffer, adjuvanser og lignende. Preparatet vil fortrinnsvis inneholde tilnærmet 0,5 til 75 vekt-%, og mer foretrukket tilnærmet 5 til 25 vekt-% DHEA, hvor resten består av egnede farmasøytiske eksipenter. For oral tilførsel kan slike eksipienter omfatte farmasøytiske renhetsgrader av laktose, mannitol, stivelse, magnesiumstearat, natriumsakkarin, talkum, cellulose, glukose, gela-tin, sukrose, magnesiumkarbonat og lignende.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan med fordel tilføres oralt, f.eks. som en kapsel eller

tablett for hurtig opptak i blodstrømmen og fordeling til de forskjellige deler av krop-pen. Mengden som tilføres og tilføringshyppigheten vil variere avhengig av pasienten og den terapeutiske anvendelse, som beskrevet mer detaljert nedenfor. I en annen til-nærming kan faste preparater tilføres som stikkpiller, for eksempel når oral tilførsel ikke er ønskelig.

Dersom sammensetningen anvendes i form av faste preparater for oral tilførsel, kan preparatene være tabletter, granulater, pulvere, kapsler eller lignende. For fremstilling av oralt tilførbare kapsler, sammenblandes DHEA med den ønskede polymorfe sammensetning med minst én farmasøytisk eksipient, og det faste preparat plasseres i en kapselbeholder som er egnet for tilførsel til mage-tarmkanalen. I foretrukne former foreligger minst 90%, mer foretrukket minst 95% og mest foretrukket mer enn 99% av DHEA som polymorf form I.

For fremstilling av oralt tilførbare tabletter, sammenblandes DHEA med den ønskede polymorfe sammensetning med minst én farmasøytisk eksipient, og det faste preparat sammenpresses for dannelse av en tablett ifølge kjente fremgangsmåter for tilførsel til mage-tarmkanalen. Tablettsammensetningen utformes typisk med tilsettingsstoffer, f.eks. et sakkarid eller cellulosebærestoff, et bindemidel som stivelsesmasse eller metyl-céllulose, et fyllstoff, et disintegrasjonsmiddel eller andre tilsetningsstoffer som typisk og vanligvis anvendes ved fremstilling av medisinske preparater. Sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan også tilføres transdermalt til et individ eller ved inhalasjon. Fremgangsmåter for fremstilling av forskjellige konvensjonelle doseringsformer er kjente, eller de vil være åpenbare for fagfolk, se for eksempel Remington ' s Pharmaceu-tical Sciences (19. utgave, Williams & Wilkins, 1995).

III. Farmakokinetikk

Som resultatene nedenfor viser, absorberes DHEA-preparater anriket på den polymorfe form I eller form II begge godt in vivo, og begge er terapeutisk aktive. Søkerne har videre oppdaget at kommersielt tilgjengelige leveranser av DHEA kan variere i betydelig grad når det gjelder polymorf sammensetning, noe som kan føre til signifikant variasjon i den terapeutiske biotilgjengelighet og effektivitet. Disse problemer kan overvinnes ved foreliggende oppfinnelse som tilveiebringer DHEA-preparater med kjent sammensetning og med mer pålitelige terapeutiske egenskaper, særlig konsekvent biotilgjengelighet.

A. Enkeltdose- undersøkelse

Eksempel 2 beskriver en undersøkelse hvori 34 friske kvinner i postmenopause fikk til-ført oralt ett av tre DHEA-preparater, alle fremstilt fra kommersielt tilgjengelig DHEA i kapselform. Preparatene ble tilført som enkeltdoser bestående av fire ugjennomsiktige kapsler av størrelse 2, hvor hver kapsel inneholdt 50 mg DHEA, 152 mg laktose (169 mg for preparatet 3), 108 mg maisstivelse og 3 mg magnesiumstearat.

De polymorfe sammensetningene av preparatene varierte som oppsummert i tabell 4 nedenfor. Preparat 1 inneholdt 82% form I, 0% form II og 18% form VI, mens formu-lering 2 inneholdt 22% form 1,44% form II og 33% form VI (ved SSNMR). Formule-ring 3, som var temmelig lik preparat 2, inneholdt 18% form 1,43% form II og 39% form VI. Gjennomsnittlig partikkelstørrelse i disse preparatene varierte med måletek-nikken, men lå generelt innenfor området 50-150 um, og med partiklene i preparat 1 noe større (Tabell 5).

Blodprøver ble tatt før tilførsel og på forskjellige tidspunkt etter tilførselen, og nivået av DHEA og DHEA-S ble målt ved immunanalyse. Tidsskriver for nivåene av DHEA og DHEA-S er vist i henholdsvis figur 1 og figur 2. Når det gjelder figur 1, viser profilen for preparat 1 at maksimal konsentrasjon ble oppnådd tilnærmet 3 timer etter tilførsel, fulgt av en temmelig rask reduksjon til halvparten av den maksimale konsentrasjon etter tilnærmet 12 timer, og så en gradvis reduksjon til tilnærmet en tredjedel av maksimal-konsentrasjonen etter 72 timer. Preparatene 2 og 3 ga en maksimal konsentrasjon noe hurtigere, i løpet av tilnærmet 1 time etter tilførsel, fulgt av en 2-trinns konsentrasjons-reduksjon tilsvarende den vist av preparat 1.

Disse resultater viser at både form I og form II har høy biotilgjengelighet ved oral til-førsel. Resultatene viser også at preparatene 2 og 3, som hadde høy andel av form II, adsorberes hurtigere og synes å ha høyere biotilgjengelighet (tilnærmet 6-14% høyere, basert på AUC-målinger) enn preparat 1.

Profilene for DHEA-S viste tilsvarende mønstre. Alle preparater ga en maksimal konsentrasjon etter tilnærmet 3 timer, noe som viser at DHEA ble hurtig overført til sin ho-vedmetabolitt, sulfatformen. Profilenes form var også svært like, bortsett fra at preparat 1 konsekvent viste lavere DHEA-S-nivå enn preparatene 2 og 3, noe som er i samsvar med resultatene for DHEA vist i fig. 1. Resultatene viser igjen at preparat 1 tilsynelat-ende har lavere biotilgjengelighet enn preparatene 2 og 3.

Beregnede, gjennomsnittlige, farmakokinetiske parametere (se eksempel 1) fra denne undersøkelse gis i tabellene 6 og 7 nedenfor. AUC (areal under kurven) er et mål på absorpsjonsomfanget; Cmax og er mål på absorpsjonshastigheten. DHEA-konsen-trasj onene i serum for alle prøver lå over analysens kvantiteringsgrense. Grunnlinjejusterte verdier ble erholdt ved å substrahere serumkonsentrasjonen på dag 1 før dosering fra hver serumkonsentrasjonsverdi.

B. Flerdose- undersøkelse

Eksempel 3 beskriver en åpen, randomisert farmakokinetisk "crossover"-undersøkelse over tre tidsrom, i hvilken 39 friske kvinner etter menopause ble tilført oralt ett av to DHEA-preparater i kapselform. Preparatene ble tilført som enkeltdoser bestående av fire ugjennomsiktige kapsler av størrelse 2, hvor hver kapsel inneholdt 50 mg DHEA, 152 mg (preparat 4) eller 169 (preparat 3) laktose, 108 mg maisstivelse og 3 mg magnesiumstearat. Den polymorfe DHEA-sammensetningen av preparat 3 var som vist i tabell 4 ovenfor (18% form 1,43% form II og 39% form VI ved SSNMR). Preparat 4 inneholdt i det vesentlige ren (~100%) form I- DHEA, fremstilt ved fremgangsmåter beskrevet heri.

Dosene ble tilført på samme tidspunkt hver morgen i to syv-dagers undersøkelsestids-rom, adskilt av et syv dagers "utvasknings"-tidsrom. Serumprøver ble erholdt fem minutter før dosering på dagene 1 til 6 for måling av gjennomsnittlige nivåer av DHEA og DHEA-S. På dag 7 i hvert undersøkelsestidsrom ble serumprøver erholdt 30 minutter før dosering, og deretter etter forskjellige tidsrom opptil 72 timer etter dosering, og nivået av DHEA og DHEA-S ble målt ved immunanalyse som beskrevet i eksempel 3.

Tabellene 8 og 9 viser de grunnlinjejusterte farmakokinetiske parametere AUC144.168 (omfang av absorpsjon), Tmax og Cmax (absropsjonshastighet) for de to preparater. AUCi44-i68-verdien representerer et enkelt doseringstidsrom (dag 7), noe som er standard for flerdoseundersøkelser.

I samsvar med resultatene vist i enkeltdose-undersøkelsen ovenfor, viste preparat 4 (~100% form I) noe redusert biotilgjengelighet når det gjelder absorpsjonshastighet og absorpsjonsgrad sammenlignet med preparat 3 (blanding av polymorfe former).

Tidskurver for nivående av DHEA og DHEA-S, fra 0,5 timer før dosering på dag 7 til dag 10, er vist i henholdsvis figurene 3 og 4. Igjen viser kurvene at selv om begge preparater absorberes hurtig, absorberes preparat 3 med en høy andel form II hurtigere og synes å ha høyere biotilgjengelighet enn preparat 4, som inneholder ren form I.

IV. Bioekvivalens i DHEA- preparater

Forskjellige DHEA-preparater som inneholder DHEA og eksipienter i de samme relative mengder kan fremstilles fra forskjellige porsjoner av DHEA, og kan således fremvise forskjellig biotilgjengelighet in vivo. Som diskutert ovenfor, har oppfinnerne funnet at siden DHEA-preparater kan variere signifikant når det gjelder polymorf sammensetning (1) fra forskjellige leverandører, og (2) fra porsjon til porsjon fra samme leverandør, kan farmasøytiske preparater fremstilt fra kommersielt tilgjengelige DHEA-forsyninger variere signifikant når det gjelder biotilgjengelighet in vivo.

I en fremgangsmåte for kontroll av et DHEA-preparats biotilgjengelighet kan en terapeutisk effektiv mengde av et DHEA-preparat tilføres slik at preparatet omfatter et på forhånd utvalgt kjent forhold mellom de polymorfe DHEA-former. Det vil si at DHEA-preparater med kjent forhold mellom (og mengder) av en eller flere polymorfe DHEA-former fremstilles, for eksempel ved anvendelse av egnede krystalliseringsbetingelser som beskrevet ovenfor eller ved sammenblanding av egnede mengder av ønskede polymorfe former. Forholdet mellom de polymorfe former kan utvelges for å gi en ønsket biotilgjengelighet av DHEA, for eksempel basert på anslag av biotilgjengeligheten ved fremgangsmåter som beskrevet ovenfor og i eksempel 2. Fremgangsmåten er anvendbar for å oppnå mer uniform og forutsigbar biotilgjengelighet av DHEA-preparater enn hit-til oppnådd, i lys av søkernes oppdagelse at biotilgjengeligheten av DHEA in vivo avhenger av den polymorfe sammensetning av DHEA.

V. Indikasjoner

DHEA rapporteres å være anvendbart for behandling av mange medisinske tilstander. Eksempler på tilstander som kan behandles omfatter for eksempel systemisk lupus erythematosus (McGuire et al., U.S. patentskrift nr. 5.817.650), hvor en dose på tilnærmet 25 til 500 mg/dag tilføres, om ønskelig sammen med et glukokortikoid slik som predni-son. Kortikosteroider kan også anvendes som supplement til DHEA tilført i en mengde på 0,25 til 2,0 mg/kg, for behandling av primær nyresvikt eller Addison's sykdom (S.S.C. Yen et al., U.S. patentskrift nr. 5.861.391). DHEA kan også anvendes for å styr-ke immunresponsen på virusinfeksjon (U.S. patentskrift nr. 5.077.284), f.eks. ved behandling av immunkompromiterte individer, for eksempel AIDS-pasienter, for eksempel med doser på 400 mg/dag. Diabetes kan behandles ved tilførsel av f.eks. 120-480 mg/kg daglig, eller i en mengde som tilsvarer tilnærmet 0,1 til 0,4 vekt-% av mat-inntaket, ifølge Coleman et al, (U.S. patentskrift nr. 4.258,595).

Tap av bentetthet, for eksempel i osteoporose eller osteopeni, kan også behandles med DHEA (se for eksempel Labric, U.S. patentskrift 5.776.923), hvor en typisk dose er tilnærmet 32 mg/kg daglig. DHEA er også effektivt for behandling av kronisk tretthetssyndrom eller fibromyalgi; se for eksempel White, U.S. patentskrift nr. 5.935.949.

Andre tilstander av interesse og foreslåtte doser er oppsummert i tabellen nedenfor. Som alltid kan optimaldoser og hyppighet og varighet av behandlingen variere blant individer og kan fastsettes ved fremgangsmåter som er kjent blant fagfolk.

Fra hva som er angitt ovenfor kan det sees hvordan oppfinnelsens formål og egenskaper oppnås. Oppfinnelsen tilveiebringer farmasøytiske preparater av DHEA som er anriket på den polymorfe form I. Disse preparater gir konsistent biotilgjengelighet i motsetning til tidligere anvendte DHEA-preparater som inneholder varierende mengder av flere polymorfe DHEA-former. Preparater anriket på DHEA-form I er svært stabile, og gir farmasøytiske preparater som bibeholder et konstant DHEA-aktivitetsnivå over lange tidsrom (for eksempel mer enn 1 eller 2 år). Følgelig har preparater anriket på form I lang levetid, noe som er svært ønskelig i et farmasøytisk produkt.

Preparater anriket på form II er stabile, om enn noe mindre stabile enn preparater med form I, og de kan ha raskere absorpsjonshastighet (og høyere effektivitet) in vivo enn form I-preparater. Følgelig er preparater anriket på form II også terapeutisk sett gunsti-ge-

Oppfinnelsen kan forstås ytterligere i lys av de påfølgende eksempler som illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPLER

Materialer og fremgangsmåter

Røntgenpulver-diffraksjon (XRPD). XRPD-analyser ble utført med et Siemens D-500 røntgenpulver-diffraktometer-Kirstaloflex eller Shimadzu XRD-6000 røntgenpulver-diffraktometer ved anvendelse av Cu /ftx-stråling (1,5406 Å).

Siemens-instrumentet var utstyrt med et IBM-kompatibelt grensesnitt og anvendte pro-gramvaren DIFFRACAT (SOCABIM, 1994). Spalteåpningene I og II ble justert til 1°, og strålingen ble elektronisk filtrert med en Kevex Psi Peltier-avkjølt silikondetektor med spalteåpninger III ved 1° og IV ved 0,15°. Et kontinuerlig theta-to theta-scan ved 67min. (0,4 sek./0,04° trinn) fra 4 til 40° 20 ble benyttet. En silikonstandard ble analysert hver dag for å kontrollere instrumentjusteringen. Hver prøve ble fremstilt ved å presse en liten mengde av pulveret ned på en kvarts-i-aluminium-prøveholder med null bakgrunn.

Shimadzu-instrumentet var utstyrt med et røntgenrør med fint fokus. Rørenergien ble justert til 40 kV, 40 mA. Devergensspaltene og spredningsspaltene ble justert til 1° og mottakerspalten til 0,15 mm. Diffraksjonsstråling ble påvist med en Nal-scintillasjons-detektor. Et theta-to theta kontinuerlig scan ved 37min. (0,4 sek./0,02° trinn) fra 4 til 40° 26 ble benyttet. En silikonstandard ble analysert hver dag for å kontrollere instrumentjusteringen, og en aluminiumoksid ble analysert hver dag for kontroll av røntgen-rørets utstråling. Hver prøve ble forberedt for analyse ved å presse dem ned på en prøve-holder av glass eller kvarts med en spatel.

Kvantitativt arbeid (målinger av topphøyder og arealer) ble generelt utført på Shimadzu-instrumentet. Målinger av XRPD-topphøyder og -arealer ble utført ved anvendelse av GRAMS/23 versjon 5,05 under Windows NT. For kvantifisering av forholdet mellom Fil til FI+FVI, ble theta-to theta kontinuerlige scanner utført over et utvalgt område (f.eks. fra 17 til 23°29) ved en utvalgt scanningshastighet på fra 0,5 til 3,07min., typisk 17min. (0,4 sek./0,02° trinn), tre ganger for hver prøve. XRPD-filene ble konvertert til ASCH-format og lest inn i GRAMS/32 versjon 5,05 under Windows NT. For hvert scan ble topparealene og høydene for en unik form I-topp (typisk enten 18,5 eller 20,2°20) og en unik form II-topp (typisk 20,8°20 som målt over 20,5-21,2°20) målt. En standardkur-ve ble dannet ved anvendelse av standardiserte blandinger av Fl og Fil i området fra 0 til 100% Fli i Fl ved intervaller på 10%, bortsett fra at en prøve som inneholdt 5% Fli også inngikk. Gjennomsnittsverdien for de tre høydene (eller arealene) målt for hver prøve ble beregnet, og gjennomsnittsverdiene ble innkjørt i ligningen definert ved kali-breringskurven.

Fastfase- NMR- fremganesmåte ( SSNMR) SSNMR-spektra ble erholdt med et General Electric Omega PSG, på 100 MHz-spektrometer med tilnærmet 50 mg prøve i en zir-koniumrotor med en 5 mm diameter. Høyenergi-protonavkobling og krysspolarisering med magisk vinkelspinn ved tilnærmet 5 kHz ble benyttet. Den magiske vinkel ble justert ved anvendelse av Br-signalet fra KBr ved deteksjon av sidebåndene som beskrevet av Frye og Maciel, 1982). Kjemiske skift ble sammenlignet eksternt med CH-reso-nansen fra adamantan ved 29,50 ppm. Kurvetilpasning av utvalgte topper for integrering ble utført som beskrevet av MacDonald (1980). De følgende topper ble benyttet for måling av formene I, II og VI: Summen av topper ved 118,8 og 120,3 ppm (form I), topp ved 119,9 ppm (form II) og toppen ved 118,5 ppm (fra VI).

Bestemmelse av pol<y>morfi innhold. For å bestemme mengdene av de forskjellige mulige polymorfe former av DHEA i DHEA-inneholdende materiale, ble den følgende 3-trinns-tilnærming benyttet: 1. Visuell undersøkelse av et XRPD-mønster for kvalitativ bekreftelse av at kun vannfrie former foreligger. 2. Kvantitative XRPD-analyser for bestemmelse av mengden av form Fil som foreligger i en blanding av fonnene Fl, Fli og/eller FVI. 3. Kvantitative SSNMR-analyser for å bestemmelse av mengden av formene Fl og FVI som foreligger.

Eksempel 1: Fremstilling av DHEA og de polymorfe former I og II

Syntese av DHEA. DHEA ble fremstilt fra DHEA-acetat (erholdt fra Diosynth, Chi-cago, IL eller Berlichem, Montville, NJ) ved forsåpning med kaliumkarbonat i metanol. Produktet ble løst i 6 deler metanol ved refluks, og trekull ble tilsatt og fjernet ved filtrering. Metanolen ble avdampet til et volum på 3 deler, og løsningen ble avkjølt til 15°C, holdt ved denne temperatur i 1 time og filtrert. Det våte produktet ble reflukset med 8,5 deler vann for fjerning av metanolen, filtrert og tørket under vakuum ved 90°C. Vekttap ved tørking av sluttproduktet var <0,5%, og mengden gjenværende metanol var <0,01%.

Fremstillin<g> av form I. Tretti gram DHEA, fremstilt som beskrevet ovenfor, ble plassert i en 500 ml kolbe under nitrogenatmosfære. Vannfri 2-propanol (isopropanol) ble tilsatt inntil alt DHEA var oppløst. Den resulterende løsning ble omrørt under en nitro-genstrøm i 2 dager, hvoretter alt løsemiddel var avdampet. SSNMR-analyse viste at produktet inneholdt en blanding av formene I og VI, med mest av form I. For overføring av form VI-bestanddelen til form I, ble produktet (tilnærmet 30 g) tilsatt til tilnærmet 100 ml etylacetat, og den resulterende suspensjon ble omrørt ved romtemperatur i 1 uke og filtrert. Filterkaken fikk tørke ved romtemperatur over natten, og fikk så passere gjennom en enkelt sikt (75 nm), noe som ga 9,0 g partikler med størrelse >75 um og 3,2 g partikler med størrelse <75 um. <13>C-SSNMR-analyse av fraksjonen med partikkelstør-relse >75 fim viste at kun form I forelå.

Fremstillin<g> av form II. Tretti gram DHEA ble plassert i en 500 ml kolbe under en nitrogenatmosfære. Vannfri tetrahydrofuran ble tilsatt inntil alt DHEA var oppløst. Den resulterende løsning ble omrørt under en nitrogenstrøm hvoretter alt løsemiddel ble inndampet. Fast materiale ble fjernet fra kolben og vist ved XRPD-analyse å kun inneholde form II (Siemens diffractometer).

Eksempel 2; Farmakokinetikk av oralt tilførte DHEA- preparater: Enkeltdoseundersøkelse

Denne undersøkelse var en åpen randomisert, farmakokinetisk "crossover"-undersøk-else over tre tidsrom med 34 friske kvinner etter menopause. Det ble tatt kontakt med forsøkspersonene om kvelden før hvert doseringsbesøk, og de ble minnet om å begynne en faste over natten uten drikke (inntak av vann ikke tillatt) i 10 timer før doseringen. Serumprøver for måling av DHEA og DHEA-S ble tatt tretti minutter før doseringen og 0, 0,5, 1, 1,5, 2, 3, 4, 6, 8, 10, 12, 16, 24, 48 og 72 timer etter at personene hadde blitt gitt en 200 mg oral dose av DHEA (4 kapsler med preparat 1 eller 2) med 230 g vann. Hver doseringsperiode ble fulgt av en 7 dagers "utvasknings"-periode før neste tilførsel.

DHEA-nivåer ble bestemt ved radioimmunanalyse (RIA) hos Endocrine Science Inc., etter ekstraksjon med et ikke-polart løsemiddel. Resultater vedrørende bekreftelse av fremgangsmåten viste et gjenvinningsnivå på 92-99%, en påvisningsgrense (LOD) på 18,9 ng/dl, en kvantiteringsgrense (LOQ) på 87,5 ng/dl, en nøyaktighet innenfor samme analyse på ^5% og en nøyaktighet mellom forskjellige analyser på <10%. Interne analy-sekontroller ble fulgt via kontrollkurver. DHEA-S-nivåer ble målt ved radioimmunanalyse (RIA) hos Endocrine Sciences Inc., etter enzymatisk hydrolyse av DHEA-S. Resultater vedrørende bekreftelse av fremgangsmåten viste et gjenvinningsnivå på 86-106%, en deteksjonsgrense (LOD) på 3,6 ug/dl, en nøyaktighet innenfor samme analyse på <7% og en nøyaktighet mellom forskjellige analyser på <10%. Interne analysekont-roller ble fulgt via kontrollkurver.

Hver kapsel inneholdt 50 mg DHEA (preparat 1,2 eller 3) og eksipenter bestående av 152 mg laktose (169 mg for preparat 39,108 mg maisstivelse og 3 mg magnesiumstearat. Innholdet av polymorfe DHEA-former i preparatene 1-3 er angitt i tabell 4 i seksjon III ovenfor. Preparatene ble fremstilt i større mengder (f.eks. 150 kg) ved innveiing og sikting av alle enkeltbestanddeler gjennom en størrelse på 14 mesh av rustfritt stål for fjerning av kumper. Alle bestanddeler bortsett fra magnesiumstearat ble sammenblandet i minst 10 minutter ved anvendelse av en Patterson-Kelly Twin Shell V-blandemaskin for tørt materiale med volum 283 liter. Magnesiumstearat ble tilsatt og innblandet i blandingen i minst 5 minutter. Homogeniteten ble bekreftet ved uttak av prøver fra forskjellige områder i blandemaskinen og kvantitering av DHEA-innholdet på vektbasis ved HPLC (isokratisk, 1 ml/min. 45:45:10 acetonitril:vann:metyl t-butyleter, Synchro-pak-kolonne (C18 RP-P-100, 5 mikron, 250 x 4,6 mm i.d. fra Thinchrom, Inc., Lafayet-te, IN). Etter innveining ble blandingen overført til ugjennomsiktige gelatinkapsler av størrelse 2 (Capsugel eller Shionogi) med 313 mg i hver kapsel.

Frembringelse av farmakokinetiske verdier og statistisk analyse: Microsoft® Excel, SAS® og WinNonlin® ble benyttet for frembringelse av dataserier, statistisk analyse og farmakokinetisk (PK) evaluering av pasientverdiene.

Justerte serumnivåer ble beregnet ved subtraksjon av grunnlinjen (gjennomsnittsverdi

av serumniver ved -0,5 timer og 0 timer). Justerte verdier som var lavere enn 0, ble satt til null. For DHEA og DHEA-S ble toppserumkonsentrasjonen (Cmax) og tidspunktet for toppkonsentrasjon (TmaX) anslått fra konsentrasjonsresultatene over tid. Den maksimale observerte DHEA- og DHEA-S-konsentrasjonen i serum (Cmax) og den tilsvarende må-

letid (Tmax) ble bestemt for alle behandlinger; Tmax uttrykkes i timer etter påbegynt behandling.

Verdiene for DHEA og DHEA-S AUC (areal under kurve) ble bestemt ved den lineære trapezoidfremgangsmåte fra time 0 til time 72 (AUC0-72) eller den siste målbare konsentrasjon. Arealet under konsentrasjonstidskurven fra null til uendelig (AUCo-oo) ble bestemt ved anvendelse av følgende ligning:

hvori AUCo-t) er arealet under konsentrasjonstidskurven fra null til den siste målbare konsentrasjonen (]ast) som bestemt ved den lineære trapezoidfremgangsmåte og er den endelige utskillelseshastightskonstant. Den endelige utskillelseshastighetskonstant ble bestemt ved anvendelse av lineær regresjon av de enkelte log-konsentrasjoner versus tidskonsentrasjoner under den avsluttende utskillelsesfase. Utskillelseshastighetskon-stanten ble estimert ved utførelse av en regresjon av den naturlige logaritme av konsentrasjoner mot måletidspunkt for tidspunkter i det angitte området. Regresjonsanalysen ble gjentatt ved først å anvende de siste tre punkter, deretter de siste fire punkter. Halve-ringstiden (ti/2) kan beregnes ved å dividere 0,693 med Kei.

De viktigste farmakokinetiske parametere som benyttes for beskrivelse av farmakokine-tikker av DHEA og DHEA-S under behandlingen er arealet under serumkonsentra-sjonskurven fra 0 timer til 72 timer (AUC(o-72)), den maksimale serumkonsentrasjonen (Cmax) og tidspunktet for den maksimale serumkonsentrasjonen (Tmax). Sammenligning av disse parametere ble utført med en variantanalyse (ANOVA)-modell med program-varen PROC GLM (PC SAS, versjon 6,10).

Eksempel 3: Farmakokinetikk av oralt tilførte DHEA- preparater: Flerdoseundersøkelse

Denne undersøkelse var en åpen, randomisert, "cross-over"-undersøkelse ved likevekt og med to behandlinger av de farmakokinetiske/farmakodynamiske parametere for DHEA hos friske kvinner etter menopause. DHEA ble tilført hver dag i 7 dager over to undersøkelsestidsrom med en mellomliggende periode på 7 dager for "utvaskning" (dagene 1 til 7 og dagene 15 til 21). Forsøkspersonene ble gitt en enkel oral dose på 200 mg (fire 50 mg kapsler) med DHEA på samme tidspunkt hver morgen i de 7 dagene som hver forsøksperiode omfattet. Forsøkspersonene ble fortalt at de skulle faste i 10 timer før hver DHEA-dose. Hver kapsel inneholdt 50 mg DHEA og farmasøytiske eksipienter (169 mg (preparat 3) eller 152 mg (preparat 4) laktose, 108 mg maisstivelse og 3 mg magnesiumstearat), for å resultere i en kapselvekt på 330 og 313 mg for preparat 3 henholdsvis 4. Forsøkspersonene ble randomisert for tilførsel av ett av de to preparater for hvert undersøkelsestidsrom. Sammensetningen av polymorfe DHEA-former for preparat 3 var som vist i tabell 4 ovenfor (18% form, 1,43% form JJ og 39% form VI). Preparat 4 inneholdt i det vesentlige ren (~100%) form I DHEA, fremstilt ved fremgangsmåter som beskrives heri.

Serumprøver for måling av bunn-nivåer at DHEA og DHEA-S ble erholdt fem minutter før den orale dose av DHEA på 200 mg på dagene 1 til 6 i hver forsøkstidsperiode.

På dag 7 i hver forsøksperiode ble forsøkspersonene gitt den samme frokost (2 timer etter dosering), lunsj (6 timer etter dosering) og middag (10 timer etter dosering). En fullstendig farmakokinetisk undersøkelse ble utført med serumprøver for måling av DHEA og DHEA- S erholdt 30 minutter før dosering og 0,1,1,5, 2, 2,5, 3, 4,6, 8,12, 24, 36,48,60 og 72 timer etter dosering.

DHEA-nivåer ble målt ved radioimmunanalyse (RIA) hos Quest Diagnostics Inc. ved

Nichol's Institute. Målinger for bekreftelse av fremgangsmåten viste en lavere kvantiteringsgrense (LL0Q) på tilnærmet 10 ng/dl. Farmakokinetiske data ble frembragt og statistisk analyse utført i det vesentlige som beskrevet i eksempel 2 ovenfor. De beregnede gjennomsnittlige farmakokinetiske parametere for DHEA- og DHEA-S-konsentrasjoner i serum fra denne undersøkelse er oppsummert i tabellene 8 og 9 ovenfor (Seksjon

UIB).

Claims (14)

1. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter dehydroepiandrosteron (DHEA), hvorav minst 85% foreligger som den polymorfe form I, og minst én farmasøytisk eksipient, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prøve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved 29,50 ppm.

2. Praparat ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 90% av dehydroepiandrosteron (DHEA) foreligger som den polymorfe form I.

3. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 95% av dehydroepiandrosteron (DHEA) foreligger som den polymorfe form I.

4. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 99% av dehydroepiandrosteron (DHEA) foreligger som den polymorfe form I.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et fast DHEA-preparat, karakterisert ved at den omfatter sammenblanding av minst én fast farmasøytisk eksipient med dehydroepiandrosteron (DHEA), hvorav minst 85% foreligger som den polymorfe form I, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prøve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved 29,50 ppm.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at minst 90% av dehydroepiandrosteron (DHEA) foreligger som den polymorfe form I.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at minst 95% av dehydroepiandrosteron (DHEA) foreligger som den polymorfe form I.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at minst 99% av dehydroepiandrosteron (DHEA) foreligger som den polymorfe form I.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter plassering av det faste preparat i en kapselbeholder egnet for tilførsel til mage-tarmkanalen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter sammenpresning av det faste preparat slik at en tablett dannes.

11. Anvendelse av dehydroepiandrosteron (DHEA) hvori minst 85% av DHEA foreligger som den polymorfe form I, for fremstilling av et medikament for behandling av systemisk lupus erythematosus, forebyggelse eller reduksjon av tap av beintetthet eller behandling av kronisk tretthetssyndrom eller fibromyalgi, hvori nevnte polymorfe form I er kjennetegnet ved unike karbon-13 fastfase NMR resonanstopper, observert for ren prøve, ved 14,1 og 14,8 ppm for karbonatom i posisjon 18 og ved 119,9 og 120,4 ppm for karbon atom i posisjon 6, hvor nevnte unike resonanstopper er sammenliknet med resonans fra CH-gruppen i adamantan ved 29,50 ppm.

12. Anvendelse ifølge krav 11, hvori minst 90% av DHEA foreligger som den polymorfe form I.

13. Anvendelse ifølge krav 11, hvori minst 95% av DHEA foreligger som den polymorfe form I.

14. Anvendelse ifølge krav 11, hvori minst 99% av DHEA foreligger som den polymorfe form I.