NO327704B1 - Isolasjonsvindusenhet, en fremgangsmate for tilvirkning av en slik isolasjonsvindusenhet samt en remse som utgjor innsatsen i isolasjonsvindusenheten. - Google Patents

Description

Isolasjonsvindusenhet, innbefattende minst to

glassruter (10, 11) adskilt av en gassfylt spalte (12),

med en innsats (2) som tjener til å holde de to

glassrutene fra hverandre og med en indre overflate

(20) som vender mot den gassfylte spalten og en

motsatt ytre overflate (21), og midler (3) for forsegling

i forhold til innsiden av vindusenheten, kjennetegnet

ved at innsatsen (2) innbefatter en i det vesentlige flat

remse som omkranser en første del av omkretsen av

vindusenheten, som blir presset ved hjelp av sin indre

overflate (20) mot kantene (10a, lia) av glassrutene og

holdt festet ved hjelp av festemidler (4), og en annen

remse (30) som omkranser en andre del av omkretsen

av vindusenheten.

Gjenstand for oppfinnelsen er en isolasjonsvindusenhet, en fremgangsmåte for tilvirkning av en slik isolasjonsvindusenhet samt en remse som utgjør innsatsen i isolasj onsvindusenheten.

En velkjent type isolasjonsvindusenhet innbefatter to glassruter som er adskilt av et hulrom fylt med gass, slik som luft, og som blir holdt fra hverandre og forbundet ved hjelp av en avstandsramme bestående av hule metallremser brettet over eller samstilt av hjørnestykker. Disse remsene er tilveiebragt med en molekylær sil hvis funksjon spesielt er å absorbere vannmolekylene som blir innestengt under tilvirkning av vindusenheten i det mellomliggende lufthulrommet, og som ville kunne kondensere i kaldt vær, som forårsaker synlig dugging.

For å sikre at vindusenheten blir forseglet, blir avstandsrammen klebebundet til glassrutene med en elastomervulst av butylgummitypen, påført direkte på remsene ved hjelp av ekstrudering gjennom en dyse. Hvert hjørne i avstandsrammen blir også tilveiebragt med butylgummi i et hjørnestykke. Etter at ruten har blitt sammenstilt, har elastomerforseglingsvulsten den funksjon å midlertidig tilveiebringe mekanisk bibeholdelse av glassrutene. Til slutt blir en tverrbindbar forseglende fugekitt, av polysulfid- eller polyuretantypen, sprøytet inn i det periferiske sporet avgrenset av de to glassrutene og avstandsrammen, som dermed fullfører den mekaniske sammenstillingen av glassrutene. Hovedfunksjonen til butylgummien er å forsegle innsiden av ruteenheten med hensyn til vanndamp, mens fugekitten forsegler mot flytende vann og løsemidler.

Tilvirkning av denne vindusenheten krever flere ulike materialer, inkludert remsene, hjørnestykkene, den molekylære stilen og de organiske forseglingene, der disse materialene ikke blir sammenstilt i en og samme operasjon.

En ulempe tilknyttet en slik tilvirkningsfremgangsmåte vedrører lagring av materialene. For å være operasjonell med hensyn til en eventuell ny ordre om isolasjonsvindusenheter, må mange ladninger av hvert materiale være tilgjengelig, noe som ikke bidrar til enkel og rask styring med hensyn til plassering og lagring av disse materialer.

Videre involverer det foreliggende antall materialer som skal sammenstilles flere monteringsoperasjoner som, selv om disse er automatisert, blir utført etter hverandre, noe som merkbart påvirker tilvirkningstiden i negativ retning. Noen av disse operasjonene involverer også avbrudd i tilvirkningslinjen, der disse korte periodene med tapt tid ytterligere påvirker produktiviteten i negativ retning.

I tillegg er regenerering av den molekylære silen som innsiden av de hule remsene er tilveiebragt med umulig med de nåværende isolasjonsvindusenheter, etter som dette innebærer destruksjon av disse.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å unngå disse ulempene ved å tilveiebringe en isolasjonsvindusenhet hvis materialvalg gjør det mulig å underlette styringen av tilvirkningsstrømmen, å forenkle monteringsoperasj onene og å restaurere vindusenheten uten å ødelegge den, spesielt ved å skifte ut den granulære, molekylære silen og/eller å gjeninnføre gass.

I henhold til oppfinnelsen er isolasjonsvindusenheten, innbefattende minst to glassruter adskilt av en gassfylt spalte, en innsats som tjener til å holde de to glassrutene fra hverandre og har en indre overflate som vender mot den gassfylte spalten og en motsatt ytre overflate, og midler for forsegling med hensyn til innsiden av vindusenheten, kjennetegnet ved at innsatsen innbefatter en i det vesentlige flat remse som omkranser en første del av omkretsen av vindusenheten, som blir presset via sin innvendige overflate mot kantene av glassrutene og holdt festet ved hjelp av festemidler, og en annen remse som omkranser en andre del av omkretsen av vindusenheten.

Denne type remse og anordningen av denne på kantene av vindusenheten har spesielt den fordelen å øke siktbarheten gjennom vindusenheten i de deler av dens omkrets som innsats bare har den i det vesentlige flate remsen.

Det kan være delvis eller til og med fullstendig overlapping mellom de første og andre delene av omkretsen av vindusenheten, gitt at de konvensjonelle avstands- og forseglingsfunksjoner for innsatsen er oppfylt. I mange tilfeller representerer ikke den andre delen av omkretsen opptatt av den andre remsen hele omkretsen. Dette er fordi, dersom den andre remsen er hul, hovedfordelen med oppfinnelsen ligger i å dra fordel av den ekstreme enkelheten i klebing og avklebing (debonding) av den i det vesentlige flate remsen, spesielt for å være i stand til å oppnå adkomst til innsiden av den hule remsen for å skifte ut den uttørrende molekylære silen som den inneholder; nå er denne tilgjengeligheten optimal når den hule remsen opptar en del av, men ikke hele, omkretsen av vindusenheten, for eksempel den nedre horisontale siden, eller bare en fraksjon av en rett side. På nytt heftingen av den flate remsen etter at den har blitt avheftet gir ingen problemer ved mange valg av standardmaterialer.

Betegnelsen "annen remse" skal i forbindelse med oppfinnelsen forstås å bety en remse som ikke er i det vesentlige flat, hul eller massiv, med kvadratisk, rektangulær eller mere komplisert tverrsnitt, med for eksempel en side med en lengde som i det vesentlige tilsvarer tykkelsen av det gassfylte hulrommet.

Vindusenheten i henhold til oppfinnelsen innbefatter i det minste to glassruter, hovedsakelig tre eller flere, adskilt, og der hver enten er en monolittisk glassrute eller en laminat av glass- og plastlag.

I henhold til to utførelsesformer som ikke er gjensidig ekskluderende:

blir den andre remsen presset via sin indre overflate mot kantene av glassrutene, enten direkte eller med mellomstilling, for eksempel, av den i det vesentlige flate remsen;

den andre remsen er i det minste delvis plassert mellom glassrutene.

I begge tilfeller kan den andre remsen være klebende heftet til glassrutene, enten til deres kanter eller til deres innvendige overflater. Imidlertid er det også mulig at slik hefting ikke blir effektuert i en konfigurasjon slik som: en annen remse presset mot kantene av glassrutene og fullstendig omringet

av selve den flate remsen, klebende heftet til glasset; og

en annen remse, fullstendig mellom glassrutene, på den nedre horisontale siden, som ligger an mot den innvendige overflaten av den flate remsen ved hjelp av tyngdekraften, eller med fastspenning mellom de to glassrutene.

Fordelaktig innbefatter den andre remsen i det minste en del som ligger utenfor rommet avgrenset av glassrutene og som har en form som er egnet for avpassing og/eller festing av vindusenheten i åpningen som den er tiltenkt. Det kan således tenkes at denne ytre delen av den andre remsen danner en tunge over hele lengden av remsen og at denne tungen er i stand til å passe nøye inn i et spor dannet i rammen til åpningen, som dermed gjør den etterfølgende festingen overflødig, ved spikring eller en tilsvarende fremgangsmåte, av en vulst, kalt en vinduslist (glazing bead), til denne perimetriske delen av vindusenheten.

Fortrinnsvis innehar innsatsen egenskaper som gjør at den tetter mot gasser og støv, og mot flytende vann.

Forseglingsmidlene til den i det vesentlige flate remsen er plassert i det minste på den utvendige overflaten eller i det minste på den innvendige overflaten av innsatsen. I sistnevnte tilfelle har den utvendige overflaten av den i det vesentlige flate remsen fordelaktig uregelmessigheter som er i stand til å sikre avpassingen og/eller sentreringen og/eller festingen av vinduet i åpningen som det er beregnet for. Disse uregelmessighetene kan bestå av langsgående striper slik som de som oppnås ved ekstrudering av en termoplast eller en lignende prosess. I dette henseende kan det henvises til EP-0 745 750 Al som beskriver (figurene 7 og 8) avtrappede striper med en side skrånet og den andre rett, anordnet langs skråplan og konstruert for å feste vindusenheten i sin ramme, med samtidig sentrering, ved hjelp av enkel pressing. Striper av denne typen faller perfekt innenfor den foreliggende utførelsesformen.

Forseglingsmidlet av den i det vesentlige flate remsen kan bestå av et belegg laget av metall, fortrinnsvis rustfritt stål eller aluminium, som har en tykkelse mellom 2 og 50 um.

Den i det vesentlige flate remsen kan være laget fullstendig av metall.

Når remsen er laget av plast, er den tilveiebragt med et metallbelegg for å utgjøre gass-og vanndampforseglingsmidler som indikert ovenfor.

Dette belegget kan like gjerne være på den ytre overflaten som på den indre overflaten av den gassfylte hulromssiden. Det er fordeler ved fortrinnsvis å anordne det på den indre overflaten, nemlig at en mindre tykkelse vil være nødvendig, siden det ikke vil være noe behov for å motstå ytre støt eller skraping, idet den termiske broen rundt omkretsen av vindusenheten vil være tynnere, og dets hefting, spesielt dersom den er laget av aluminium, til glasset blir perfekt regulert uansett hvilken plast som benyttes for remsen, og til slutt gjør den det lettere å få til en elektrisk forbindelse med de elektriske elementer tilveiebragt inne i vindusenheten.

I henhold til oppfinnelsen er remsen, tiltenkt å danne innsatsen i en isolasjonsvindusenhet, kjennetegnet ved at den er i det vesentlige flat, med en tilnærmet parallellepipedisk form, og eventuelt har funksjonelle elementer konstituert ved utforming eller sikkert festet.

I henhold til et trekk har innsatsen en lineær bøyestyrke på minst 400 N/m. For å sikre denne styrken, må den flate remsen ha en tykkelse på minst 0,1 mm når den består fullstendig av rustfritt stål, på minst 0,15 mm når den er fullstendig laget av aluminium, og minst 0,25 når den er laget av en termoplast forsterket med forsterkningsfibere.

Fordelaktig er midlene for festing av innsatsen til vindusenheten ugjennomtrengelig for vann, og de består av et klebemiddel som har en rivestyrke på minst 0,45 MPa.

I henhold til et annet trekk er de frie endene av den i det vesentlige flate remsen sammenføyd for å omgi hele eller en del av vindusenheten slik at en av endene overlapper den andre, eller at det i en ende av den andre remsen er tilveiebragt supplementære forseglingsmidler for å forsegle sideseksjoner etterlatt åpne av overlappingen.

Som en variant, for å omgi hele vindusenheten, har de frie endene av den i det vesentlige flate remsen komplementære former som er egnet for gjensidig samvirke for å sammenstille dem tilstøtende hverandre. En klebemiddeltape eller klebemiddel ugjennomtrengelig for gasser og for vanndamp vil fortrinnsvis bli benyttet i det tilstøtende område.

Isolasjonsvindusenheten kan ha en kompleks form, spesielt med krumme deler, til hvilken den flate innsatsen er perfekt egnet etter som den er i stand til, grunnet sin fleksibilitet, å enkelt følge kurvene til vindusenheten.

I henhold til et annet trekk har en av eller begge overflatene av innsatsen funksjonelle elementer strukturert ved utforming eller materielt tilfestet.

Det er således mulig for remsen å være utformet med svært nøyaktige former. Før den blir avpasset, kan remsen være utformet ved valsing eller et hvilket som helst annet egnet middel for å inkorporere ulike elementer for funksjonelle formål. Som et eksempel er det mulig å strukturere overflatene av remsen med knotter, forsenkninger eller kuler, plassert i diskrete punkter eller kontinuerlig, anordnet for eksempel i to parallelle bånd, eller i sikksakk, eller ved å tilveiebringe skarpe kanter i hjørnene, slik som utstansinger, sagtenner eller forrasteringer.

Knottene kan spesielt fungere som bibeholdelseselementer for festing av tverrelementene installert i det gassfylte hulrommet, der disse tverrelementene har en dekorativ funksjon.

Dersom disse knottene blir plassert mot innsiden av vindusenheten og i minst to parallelle bånd, kan de fungere som elementer for styring og avpassing av minst en ytterligere glassrute for tilvirkning av en trippel-, eller til og med kvadruppel-vindusenhet. Imidlertid kan de også fungere som elementer for å holde en glassrute på plass som, ved således å hvile på disse elementene, tillater kommunikasjon mellom de ulike luftfylte hulrommene til vindusenheten. Disse elementene kan, dersom deres funksjonalitet er mot utsiden av vindusenheten, også gjøre det enklere å montere ved innsetting, avpasse, låse eller installere vindusenheten i falsen til vinduet eller med tilstøtende vegger eller vindusenheter, eller disse elementene kan ellers utgjøre en bane for samvirke med en skinne, for en skyvedør.

Selvfølgelig er det mulig å legge til ytterligere elementer til remsen ved hjelp av andre midler, avhengig av remsens materialegenskaper, ved klebehefting, lodding, sveising

eller nagling uten at remsens integritet dermed blir endret, selv om den kan bli reetablert dersom den blir endret. I tillegg vil det, ved griping på tilleggsdeler, være mulig å danne innsatser som ytterligere forbedrer stivheten og tregheten til remsen for sammenstilling av vinduet, eller å bidra til å installere det, spesielt å montere det i falsen.

Det kan også være tillegg av ytterligere materialer ved hjelp av plastknotter eller ved ekstrudering av profilerte lepper eller spor for forsegling eller for dekorasjon.

Bortsett fra disse tilleggene, er det på forhånd helt tenkbart å påføre antikorrosjonsbehandling eller en maling eller en dekorativ lakk på remsen, og også å stanse eller prege eventuell merking eller informasjon for for eksempel det formål å tilveiebringe sporbarhet for den tilvirkede vindusenheten.

Innsatsen, med i det vesentlige flat form, kan ha forsenkninger eller doble vegger som kan utgjøre eller romme funksjonaliteter, for eksempel pusterør (dvs. rør som tillater trykkene mellom innsiden og utsiden av vindusenheten å bli utlignet uten konveksjon).

Innsatsen i henhold til oppfinnelsen inkluderer fordelaktig et eller flere av de følgende funksjonaliteter: den inneholder et tørkemiddel, spesielt i en forsenkning inkorporert i formen

til innsatsen eller festet til innsatsen;

den inkluderer styring, mekanisk-overførings- eller elektrisk-tilkoblingsmidler (elektriske ledninger, ledeelementer for oppvarming av kantene til vindusenheten, fortrinnsvis kretser), hvilke ledere for eksempel blir ført ut i det tilstøtende område;

den inkorporerer en sjalusirist installert i det gassfylte hulrommet; og den inkorporerer et middel for måling av fuktighetsinnholdet i det gassfylte hulrommet, for å forutsi tidspunktet når det er nødvendig å restaurere vindusenheten, ved å fjerne, vaske og sette den inn på nytt og ved å regenerere tørkemidlet.

Det er spesielt fordelaktig, takket være oppfinnelsen, å tilknytte den i det vesentlig flate remsen til tre eller fire sider av vindusenheten, å installere en av de tidligere nevnte funksjonaliteter via den frie siden av vindusenheten og så klebende hefte en i det vesentlige flat remse til sistnevnte.

I en utførelsesform har innsatsen minst et hull for for eksempel å være i stand til å feste en tørkemiddelpatron eller en gasspatron for å fylle rommet mellom glassrutene med gass, og også å være i stand til å utføre trykkutligning når vindusenheten har blitt tilvirket på et sted hvor atmosfæretrykket er forskjellig fra atmosfæretrykket på leveringsstedet, eller at hullet eller hullene kan tillate styrt sirkulering av luft mellom glassrutene for å utgjøre en pustende vindusenhet som er svært anvendelig for for eksempel en ovnsdør. Dette hullet kan være tilvirket i den i det vesentlige flate remsen, eller i den andre remsen, eller i begge, idet de to hullene fordelaktig vender mot hverandre i sistnevnte tilfelle. Hullet kan, men behøver ikke, være i direkte forbindelse med det gassfylte hulrommet (for eksempel når det er en endeseksjon med hul remse, i hvilken forsegling er tilveiebragt ved overlapping med en i det vesentlige flat remse). Hullet kan, men behøver ikke, være et gjennomgående hull; det kan således bare resultere fra det lokale fravær av det ugjennomtrengelige laget, laget av aluminium eller annet materiale, men ikke av det underliggende, eventuelt gassgjennomtrengelige, laget.

Dette hullet kan oppnås ved hjelp av et hvilket som helst egnet hulldannende middel eller ved hjelp av et element festet til remsen tilveiebragt med en stanse, ved å gjennomhulle remsen i det indikerte punktet, eller for eksempel ved hjelp av en forhåndsformet forsenkning i remsen, eller ved nøyaktig plassering av det festede elementet ved hjelp av posisjoneringskuler utformet på forhånd på remsen, som forklart ovenfor. Gjennomhullingsforsenkningen kan for eksempel være av typen tilveiebragt i kommersielle aluminium drikkevarebokser; etter at gjennomhulling har funnet sted forblir delen av materialet skjøvet tilbake festet til remsen.

Dersom hullet har blitt tilvirket for injeksjon av gass, er det da tilrådelig å forsegle det igjen, for eksempel med en gassugjennomtrengelig folie, som blir mekanisk festet til remsen ved hjelp av ulike midler, slik som ved bruk av et egnet forseglende klebemiddel.

Tapen kan således bli klebende heftet via en av sine overflater til den overflaten av folien som er tiltenkt å bli påført mot den hullede remsen. Tapen har, på sin motsatte overflate, en ikke-klebende beskyttelsesfilm som under påføring av folien mot remsen ■ tillater endring av posisjonen til folien for å plassere den nøyaktig i den ønskede plassering. En tunge er tilveiebragt sidelengs med remsen, og kan bli trukket i for å fjerne beskyttelsesfilmen for å eksponere klebemidlet som vil sikre at folien blir klebet til remsen.

Oppfinnelsen dekker også en bestemt vindusenhet i hvilken kantene av de to glassrutene i det minste delvis er forskjøvet i forhold til hverandre. Det kan tenkes at bare den ene siden av en av de to rutene strekker seg utover den korresponderende siden av den andre av de to rutene, hvilket forskyvningsrom blir opptatt av den andre remsen, over hele lengden av siden. Det er også mulig at en av de to glassrutene er et laminat hvis lag orientert mot utsiden av vindusenheten har større dimensjoner enn de andre bestanddelene i laminatet, for det første klebende heftet til kanten av hvilke bestanddeler, og for det andre til kanten av den andre av nevnte to glassruter, er en i det vesentlige flat remse.

En annen spesiell isolasjonsvindusenhet i henhold til oppfinnelsen skiller seg ut ved det faktum at i det minste en av de to glassrutene har et gjennomgående hull og at kantene til dette hullet kan betraktes som å utgjøre en del av den første delen av omkretsen til vindusenheten, idet en i det vesentlige flat remse blir presset mot, og klebende heftet på en forseglende måte til disse kantene. Dersom det gjennomgående hullet er en diskus, er den flate remsen utformet som et rør i hvilket det eventuelt er tilveiebragt midler for festing av vindusenheten til en bygningskonstruksjon eller lignende.

Til slutt innebærer det faktum at innsatsen er plassert på kantene av glassrutene at den indre periferiske overflaten av glassrutene som er nær kantene blir etterlatt fri, mens i den tidligere kjente teknikk blir denne overflaten opptatt av innsatsen. Det er således å benytte denne frie overflaten for festeelementer, slik som dekorative tverrelementer, for eksempel ved hjelp av klebende hefting. Når vindusenheten er inkorporert i en vindusramme, er festingen usynlig fordi den ligger innenfor falsen til vinduet, bort fra dagslyset.

En første tilvirkningsfremgangsmåte for oppfinnelsen er kjennetegnet ved at:

den andre remsen, tilveiebragt alt etter tilfelle med sine midler for festing av vindusenheten forbundet med de to glassrutene, og så holdt parallelle og adskilte, blir sammenstilt;

den indre overflaten av den i det vesentlige flate remsen tilveiebragt med festemidlet blir plassert mot kantene av glassrutene og, alt etter tilfelle, på den ytre overflaten av den andre remsen;

under det trinnet å plassere den i det vesentlige flate remsen blir trykkmidler påført nesten øyeblikkelig på den ytre overflaten av sistnevnte for å sikre at den klebes til kantene av glassrutene og, alt etter tilfelle, til den andre remsen; og

de to endene av den i det vesentlige flate remsen blir sikkert sammenføyd,

enten en ende mot den andre, eller hver av endene til en ende av den andre remsen.

I henhold til et trekk er den i det vesentlige flate remsen, før den blir satt på plass, i form av en sammenrullet tape tiltenkt å bli viklet av, strukket ut og kuttet til den ønskede lengde, mens festemidler av den klebende typen blir avsatt ved hjelp av injeksjonsmidler på tapen som blir strukket.

Fordelaktig blir tørkemidlene avsatt på tapen som blir strukket, under påføring av festemidlene.

I henhold til et annet trekk blir den i det vesentlige flate remsen satt på plass ved å presse ned på den i et startpunkt mot kantene av en første side av vindusenheten, der omringelsesoperasjonen finner sted fra dette startpunktet og tapen blir plassert over hjørnene av vindusenheten i tilfellet med en i det vesentlige flat remse basert på en termoplast ved hjelp av forvarming av dens ytre overflate for å hjelpe den til å bli bøyd rundt hjørnene og overensstemme perfekt med disses omriss.

Fortrinnsvis befinner startpunktet seg midtveis langs en side av vindusenheten for å påføre og komprimere den i det vesentlige flate remsen samtidig i de to motsatte retninger, og dermed gjøre det mulig å spare tilvirkningstid.

Som en variant kan startpunktet i stedet befinne seg i et hjørne av vindusenheten.

I en alternativ fremgangsmåte for å omringe vindusenheten blir den i det vesentlige flate remsen satt på plass ved å påføre to taper og presse ned på dem i to startpunkter ved å benytte leverings- og kompresjonsmidler, og omringelsesoperasjonen finner sted fra disse startpunktene ved translatorisk bevegelse av vindusenhetene og/eller leveringsmidlet. Denne varianten, kombinert med remsen i henhold til oppfinnelsen, gjør det svært fordelaktig mulig å tilveiebringe en vindusenhet med kompleks form, spesielt en med krumme deler.

I praksis kan alle tilvirkningsoperasjonene for vindusenheten bli utført i et kammer fylt med den gassen som skal rommes i vindusenheten. Imidlertid, som en variant, er det mulig å se for seg en gasstilførselsinnretning innsatt mellom de to glassrutene, for å levere gass mens vindusenheten gjennomgår omringelsesoperasjonen, og innretningen blir fjernet akkurat før slutten av omringelsesoperasjonen.

En andre tilvirkningsrfemgangsmåte i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved at: de to glassrutene blir holdt parallelle og adskilte;

den indre overflaten av den i det vesentlige flate remsen, tilveiebragt med midlet for å feste det mot kantene av glassrutene, blir plassert rundt hele omkretsen av vindusenheten;

mens den i det vesentlige flate remsen blir satt på plass, blir trykkmidler påført nesten øyeblikkelig på dens ytre overflate for å sikre at den klebes til kantene av glassrutene;

etter at hele vindusenheten har blitt omkranset, blir de to endene av den i det

vesentlige flate remsen sikkert sammenføyd;

et hull i den vesentlige flate remsen blir forseglet ved hjelp av den andre remsen, idet hullet eventuelt blir boret under sammenføringen av den i det vesentlige flate remsen og den andre remsen utformet for dette formålet.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelsen og de medfølgende tegninger, der: figur la er et snittriss av isolasjonsvindusenheten i henhold til oppfinnelsen i

hvilken den hule remsen ikke fremgår;

figur lb er et delvis skjematisk snittriss av en isolasjonsvindusenhet i henhold til oppfinnelsen, hvor den hule remsen er klebet direkte til kantene av glassrutene;

figur lc er et delvis skjematisk snittriss av en isolasjonsvindusenhet i henhold til oppfinnelsen, i hvilken den hule remsen er klebet til kantene av glassrutene via mellomstillingen til en i det vesentlige flat remse;

figur ld er et delvis skjematisk snittriss av en isolasjonsvindusenhet i henhold til oppfinnelsen, i hvilken den hule remsen er klebet mellom glassrutene;

figur 2 viser et skjematisk vertikalt nss av innretningen for å påføre den i det

vesentlige flate remsen på glassrutene;

figur 3 viser figur 2 under et trinn av tilvirkningsfremgangsmåten;

figur 4 er et forstørret riss av sammenføyningen mellom de to frie endene av den flate remsen i henhold til oppfinnelsen etter fullstendig omringelse av vindusenheten;

figurene 5 a til 5c viser en alternativ fremgangsmåte for omringelse av vindusenheten, i en konfigurasjon i hvilken den hule remsen er fullstendig anbragt i rommet avgrenset av glassrutene; og

figur 6 viser en kurve som plotter forholdet mellom maksimal avbøyning av en standard vindusenhet i henhold til den tidligere kjente teknikk og den maksimale avbøyningen til en vindusenhet i henhold til oppfinnelsen for en gitt kraft som en funksjon av tykkelsen til lufthulrommet.

Figur la viser en enkel isolasjonsvindusenhet 1 oppnådd ved hjelp av en tilvirkningsfremgangsmåte som vil bli beskrevet nedenfor med hensyn til dens innretning vist i figur 2.

Vindusenheten 1 innbefatter to glassruter 10 og 11 adskilt av et gassfylt hulrom 12, en innsats 2 som tjener til å holde de to glassrutene adskilt og som har den funksjon å sikre mekanisk bibeholdelse av hele vindusenheten, og forseglingsmidlet 3 tiltenkt å forsegle glassenheten mot flytende vann, løsemidler og vanndamp.

Innsatsen 2 er i form av en i det vesentlige flat remse med en tykkelse på tilnærmelsesvis 1 mm og med et i det vesentlige parallellepipedisk tverrsnitt. Fortrinnsvis har denne remsen en lav mekanisk treghet, med andre ord; at den enkelt kan bli rullet opp med en liten rulleradius på for eksempel 10 cm.

Remsen omkranser omkretsen av vindusenheten. Den er plassert som en tape på kantene 10a og 1 la av glassrutene, og sikrer mekanisk sammenstilling av vindusenheten ved hjelp av festemidler 4 som sikrer total klebing til glasset.

Remsen er sterk nok til å tilveiebringe den funksjon å mekanisk holde de to glassrutene adskilt. Dens styrke er som helhet definert av egenskapene til dets utgjørende materiale, hvis lineære bøyestyrke må være minst 400 N/m.

Videre er materialegenskapene til remsen valgt slik at under fremgangsmåten for tilvirkning av vindusenheten kan remsen oppvise tilstrekkelig fleksibilitet for den operasjon å omringe glasskantene, spesielt ved omfatting av hjørnene.

I en første utførelsesform er innsatsen laget fullstendig av metall, der det valgte materiale fortrinnsvis er rustfritt stål eller aluminium. Under fremgangsmåten blir hjørnene omfattet ved bøying ved hjelp av maskiner som er velkjent for fagpersoner innen området ved omdannelse av metallmaterialer.

For å sikre en minimum lineær bøyestyrke på 400 N/m, må innsatsen ha en tykkelse på minst 0,1 mm for rustfritt stål og 0,15 mm for aluminium.

I en andre og foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er innsatsen 2 basert på en plast, som kan, men ikke trenger, å være forsterket med oppkuttede eller kontinuerlige forsterkningsfibere. Et materiale kan således være styrenakrylonitril (SAN) kombinert med oppkuttede glassfibere, der dette produktet for eksempel blir solgt under navnet LURAN<®> av BASF, eller ellers polypropylenforsterket med kontinuerlige glassfibere, der dette produktet blir solgt under navnet TWINTEX<®> av Vetrotex.

Det er også mulig å tilvirke innsatsen fra en kombinasjon av materialer slik som plast og metall for for eksempel å utforme en innsats med en tykkelse av plast solid kombinert med en tykkelse av metall. Det skal bemerkes at i tilfellet med plast som er en termoplast blir operasjonen med innfatning av hjørnene til vindusenheten, ved å bøye materialet etter at det har blitt mykgjort, utført enklere enn med et fullstendig metallmateriale.

Videre kan, ved bruk av plast, tørkemidlet svært fordelaktig være intrinsisk inkorporert, delvis eller fullstendig, i remsen, der dette er umulig med metall. Tørkemidlet kan være en molekylær sil slik som pulver-zeolitt, hvis andel kan være inntil 20 vekt-% eller ca. 10 volum-%. Mengden tørkemiddel avhenger av den levetiden det ønskes at dette skal gi vindusenheten.

Til slutt, siden plast er mindre varmeledende enn metall, er varmeisolasjonen til hele vindusenheten bedre når vindusenheten er utsatt for for eksempel sterkt sollys.

Med hensyn til tillegget av glassfibere i plasten, fører dette til en varmeekspansjonskoeffisient for materialet som er mye mindre enn for en ren plast og som er tett opptil koeffisienten for glasset. Dette genererer under en varmeendring for det gassfylte hulrommet en mindre skjærkraft på festemidlet 4.

For å sikre en lineær styrke på 400 N/m, har innsatsen 2 en tykkelse på minst 0,2 mm når den består av termoplast og forsterkningsfibere.

Bredden av innsatsen 2 blir avpasset til den totale tykkelsen av vindusenheten, som kan være en multippelvindusenhet innbefattende flere glassruter adskilt av gassfylte hulrom. Fordelaktig kreves det med innsatsen i henhold til oppfinnelsen bare å kjenne til den totale bredden av vindusenheten og ikke adskillelsesavstandene mellom glassrutene. Dette er fordi adskillelsesavstandene for en multippelvindusenhet kan variere, som nødvendigvis innebærer at i tilfellet med bruk av innsatser i henhold til den tidligere kjente teknikk må det være tilgjengelig flere innsatser for ulike adskillelser og ulike bredder av innsatsene avhengig av adskillelsesavstandene, for tilvirkning av vindusenheten.

For hele vindusenheten er det, i henhold til oppfinnelsen, derfor nødvendig å bare ha en innsats eller remse med en enkelt bredde som tilsvarer totalbredden av vindusenheten, uansett antallet indre isolerende adskillelser av denne adskillelsesenheten og bredden av adskillelsene.

Det har blitt demonstrert at vindusenheten i henhold til oppfinnelsen, med dens innsats plassert på kantene av glassrutene, ikke trekker det korteste strået med hensyn til styrke, men at styrken motsatt blir ytterligere forbedret sammenlignet med den standard vindusenhet i henhold til den tidligere kjente teknikk som har sin innsats plassert mellom de indre overflatene av glassrutene.

Forholdet mellom avbøyningen av vindusenheten i henhold til oppfinnelsen og avbøyningen for en standard vindusenhet har blitt beregnet som en funksjon av tykkelsen av lufthulrommet for glassruter med det samme overflatearealet, den samme glasstykkelsen og den samme lufthulromstykkelsen. For dette formålet blir en gitt kraft påført hver av vindusenhetene, den maksimale avbøyningen av hver vindusenhet blir så målt og forholdet mellom avbøyningene blir så beregnet. Dette forholdet som er lik avbøyningen for standard vindusenheten delt på avbøyningen for vindusenheten i henhold til oppfinnelsen, er alltid større enn 1 på grunnlag av den bedre motstanden mot bøying og derfor den bedre styrken for vindusenheten i henhold til oppfinnelsen.

Figur 6 viser dette forholdet som en funksjon av lufthulrommet, idet den aktuelle innsatsen for isolasjonsvindusenheten i henhold til oppfinnelsen er en 0,5 mm aluminiumsremse. Det kan sees at forholdet alltid er større enn 1, og for eksempel er 1,5 for en 12 mm luftspalte.

I henhold til oppfinnelsen har innsatsen eller remsen 2 en indre overflate 20 og en motsatt ytre overflate 21, hvor den indre overflaten 20 har til hensikt å bli presset og bli holdt på plass, via dens kanter i tilfellet med en enkelt isolasjonsvindusenhet, mot kantene 10 a og 1 la av glassrutene ved hjelp av festemidlet 4.

Den indre overflaten 20 av remsen innehar, i dens midtre del 22 som vender mot den gassfylte spalten 12, egenskapene til et tørkemiddel hvis hensikt er å absorbere vannmolekyler som kan bli innestengt i den gassfylte spalten. Disse tørkemiddelegenskapene kan være et resultat av materialegensskapene til innsatsen, hvis hele sammensetning inkorporerer en molekylær sil. Som en variant kan det uttørrende elementet i stedet oppnås ved å anbringe en molekylær sil på midtre delen 22 før innsatsen blir plassert på kantene av vindusenheten, slik det vil fremgå i resten av beskrivelsen.

Kantene av den indre overflaten 20 er dekket med et klebemiddel, som utgjør festemidlet 4.

Klebemidlet er av sementtypen; det er ugjennomtrengelig for gasser og for vanndamp. Tester utført i henhold til United States Standard ASTM 96-63T på klebemiddelprøver med 1,5 mm tykkelse har vist at et klebemiddel med en vanndamp-gjennomtrengelighetskoeffisient på 35 g/24 h.m<2>, som for silikon, er egnet. Selvfølgelig er et klebemiddel med en gjennomtrengelighetskoeffisient på 4 g/24 h.m<2>, som polyuretan, eller enda lavere, bedre egnet siden forseglingen blir ytterligere forbedret og en mindre tørkemiddelmengde da må være tilveiebragt.

Klebemidlet må også motstå at klebingen oppheves ved hjelp av flytende vann, ved hjelp av ultrafiolett stråling eller ved hjelp av trekkrefter som kan bli utøvd normalt på overflatene av vindusenheten, vanligvis kalt skjærspenninger, og ved hjelp av trekkreftene utøvd parallelt med kraften fra vekten av vindusenheten. Et tilfredsstillende klebemiddel må ha en rivestyrke på 0,45 MPa.

Det vil også være klokt å avpasse klebemidlets egenskaper til operasjonsmiljøet for vindusenheten; klebemidlet vil således måtte ha for eksempel en temperaturmotstandsevne som er tilstrekkelig for anvendelse av vindusenheten til døren i en elektrisk boligovn.

Fortrinnsvis innehar klebemidlet hurtigklebingsegenskaper med klebing i størrelsesorden noen få sekunder; det er et klebemiddel hvis herding finner sted ved kjemisk reaksjon, eventuelt aktivert ved hjelp av varme eller trykk, eller som ellers finner sted ved avkjøling dersom klebemidlet består av et varmsmeltemateriale, for eksempel et basert på en polyuretan som kan tverrbindes i kontakt med fuktigheten i luften.

Den ytre overflaten 21 av den forsterkede plastinnsatsen er dekket med et beskyttende metallbelegg 21a av aluminium- eller rustfritt stål folietype med en tykkelse på for eksempel mellom 2 og 50 um, der dette belegget utgjør forseglingsmidlet 3. Bortsett fra dets forseglende rolle, tilveiebringer folien, spesielt når den er laget av rustfritt stål, remsen med effektiv beskyttelse mot slitasje, for eksempel ved håndtering eller transport av denne. Til slutt fremmer remsen varmeveksling med termoplasten når tilvirkningsrfemgangsmåten involverer mykavherding av sistnevnte.

Som en variant kan metallbelegget 21a være bredt nok til å dekke den ytre overflaten 21 og bh brettet rundt langs kantene av den indre overflaten 20.

Tallene gitt ovenfor med hensyn til tykkelsen til innsatsen, avhengig av materialegenskapene eller materialene som blir benyttet, er gitt for en lineær bøyestyrke på 400 N/m, som er en konvensjonell verdi for vindusenheter av den mest standardiserte størrelse, nemlig 1,20 m ganger 0,50 m. Imidlertid vil det, for å forlenge bruken til vindusenheter med større størrelse og/eller vindusenheter utsatt for ekstreme spenningstilstander, være foretrukket å konstruere vindusenheter hvis innsats er i stand til å motstå en kraft på 5700 N per lineære meter. For å oppnå en slik bøyestyrke, er det nedenfor oppgitt en tabell som indikerer sikkerhetsfaktoren beregnet med hensyn til 5700 N/m-referansen som en funksjon av de tilsvarende tykkelser som innsatsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse må ha avhengig av typen materiale.

Integreringen av den hule remsen i isolasjonsvindusenheten i henhold til oppfinnelsen er vist i figurene lb til ld.

Med henvisning til figur lb er den hule remsen 30 klebet ved hjelp av festemidlet 5 til kantene av glassruten 10 og 11. Den indre overflaten 20 av innsatsen er således en grense for det gassfylte spalten 12, slik at den uttørrende molekylære silen (ikke vist) rommet i den hule profilen er aktiv i forhold til den gassfylte spalten via forbindelser 31 - hull, porer, etc. - i den indre overflaten 20. Om nødvendig, er disse forbindelsene 31 med den gassfylte spalten eksponert ved lokalt å fjerne et mulig forseglingslag som remsen 30 da vil være tilveiebragt med. Dimensjonene til disse forbindelsene 31 er mindre enn for tørkemidlet, som ofte er i form av granulater, for å holde dem i den hule remsen 30.

Festemidlet 5 sikrer den påkrevde forseglingen mellom den gassfylte spalten 12 og den utvendige atmosfæren.

Den hule remsen er plassert over hele eller en del av den rette siden av isolasjonsvindusenheten, i en enkelt seksjon i flere seksjoner som har en lengde på for eksempel 10 til 15 cm. Valgfritt kan den hule remsen være avstengt med et varmsmeltemateriale med en lav fuktighetsoverføring, slik som en polyuretan.

En i det vesentlige flat seksjon (ikke vist i figur lb) er klebet til hver av de to endeseksj onene av den hule remsen 30, slik at den således stenger av på forseglende måte, eventuelt i kombinasjon med det tidligere nevnte varmsmeltemateriale med en lav fuktighetsoverføring.

Den flate remsen 2 (se figur la) inkluderer forseglingsmidler, som slik det er beskrevet ovenfor består av en aluminiumsfolie 3, som kan være orientert mot innsiden av vindusenheten, idet klebemidlet 4 er valgt til å hefte aluminiumet til den hule profilen 30 og også til kantene av glassrutene. Denne orienteringen av forseglingsmidlet 3 har den fordel å tillate den ytre overflaten av den flate remsen 2, for eksempel laget av plast, å være utformet med striper, for festing av vindusenheten som beskrevet i EP-745 750 Al, spesielt ved ekstrudering.

Plasseringen av den hule remsen 30, i det minste delvis til utsiden av rommet avgrenset av glassrutene, tillater den å bli benyttet ved montering av vindusenheten ved innsetting i et spor utformet i rammen til åpningen, uten at et ytterligere trinn for festing av en dekkremse er nødvendig. Dette er også fordelen med utførelsesformen vist i figur lc, som det nå vil henvises til.

I henhold til denne utførelsesformen omgir en i det vesentlige flat remse 2 tilveiebragt med sitt utoverorienterte forseglingsmiddel 3 hele omkretsen av isolasjonsvindusenheten, og er heftet ved hjelp av klebemidlet 4 til kantene av glassruten. Den flate remsen 2 har et hull 6 som for eksempel kan bli kuttet etter at den flate remsen har blitt klebet til glassrutene og eventuelt etter en viss bruksperiode av vindusenheten som resulterer av dette. En hul remse 30 har derfor i dette tilfelle påfølgende blitt klebet til den flate remsen 2 ved hjelp av klebemidlet 5. Den molekylære silen rommet i hulheten til remsen 30 er aktiv med hensyn til det gassfylte hulrommet 12, som det står i forbindelse med via porene eller hullene 31 laget i den indre veggen 20 i remsen 30 og via hullet 6.

Den hule remsen 30 kan i dette tilfelle også bli avstengt i sine ender med en termoplast med en lav fuktighetsoverføring. Supplerende forseglingsmidler (ikke vist) blir beleilig benyttet mellom den flate remsen 2 og den hule remsen 30, nemlig klebetape eller injeksjon av egnede materialer for å forsegle de sideveis åpne overlappende seksjoner (se ovenfor). Disse supplementære midler kan fjernes slik at regenerering av den molekylære silen til remsen 30, eventuelt etter en lang bruksperiode på flere år, blir spesielt forenklet ved hjelp av arrangementene i henhold til oppfinnelsen.

Figur ld viser en variant i hvilken en hul remse 30 er avpasset fullstendig inne i rommet avgrenset av de to glassrutene 10 og 11 i en isolasjonsvindusenhet ved hjelp av klebende hefting ved å benytte et materiale 5' som er i stand til å tilveiebringe den påkrevde forseglingen mellom den gassfylte spalten og den utvendige atmosfæren, men bare over en del av omkretsen til vindusenheten, fortrinnsvis over en del av, eller hele den rette siden til vindusenheten. En i det vesentlige flat remse (ikke vist) overlapper og er klebet til minst hver av de to endeseksjonene til den hule remsen 30 for å tilveiebringe, eller i det minste bidra til, den påkrevde forseglingen mellom forsenkningen til den hule remsen 30 og den utvendige atmosfæren. Alt som kreves er således å oppheve klebingen av en tilstrekkelig del av den flate remsen 2 for å eksponere en ende av den hule remsen 30 for å bytte ut det brukte tørkemidlet som den inneholder og så å klebe den på nytt.

Tilvirkningsfremgangsmåten vil nå bli beskrevet med henvisning til den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen, ved bruk av en i det vesentlige flat remse basert på en forsterket termoplast. Denne beskrivelsen utelukker integreringen av den hule remsen i isolasjonsvindusenheten, idet integreringen er beskrevet ovenfor; denne integreringen blir utført før den flate remsen blir sammenstilt (utførelsesformene vist i figurene lb og ld) eller deretter (utførelsesformen vist i figur lc).

Glassrutene 10 og 11 blir transportert på kant ved hjelp av standard midler og ført inn i et kammer som kan inneholde gassen som skal innføres i vindusenheten.

Glassrutene 10 og 11 blir holdt, med den ønskede avstanden, ved hjelp av sugeskåler plassert på de ytre overflatene av vindusenheten og styrt av pneumatiske sylindere.

Figur 2 viser skjematisk innretningen for tilvirkning av vindusenheten lukket inne i kammeret 2.

En rull 50 utgjør magasinet for remsen 2 som blir rullet ut og strukket, ved bruk av en (ikke vist) strekkinnretning, i form av en tape som blir kuttet til en lengde lik omkretsen av vindusenheten, der bredden av tapen tilsvarer den totale tykkelsen til vindusenheten. Etter at remsen har blitt gjort flat, blir klebemidlet 4 avsatt ved bruk av injeksjonsmidler 51, slik som en dyse, på den indre overflaten 20 av tapen, i den hensikt å bli påført mot kanten av vindusenheten. I dette tilfelle inkluderer tapen tørkemidlet knyttet til dets indre overflate, hvilket tørkemiddel har blitt inkorporert i form av pulver eller granulat i den forsterkede termoplasten under tilvirkning av remsen.

Imidlertid vil det, når tørkemidlet skal tilføyes etter at remsen har blitt tilvirket, bli foretrukket å sette tørkemidlet og klebemidlet på plass under en og samme operasjon ved bruk av tre injeksjonsdyser, nemlig to sidedyser, rettet mot kantene av tapen for å avsette klebemiddel for den hensikt å være motstående kantene av vindusenheten, og en midtre dyse som injiserer tørkemidlet på den midtre delen 22 av tapen for det formål å være motstående den gassfylte spalten.

Det er også mulig å tenke seg et klebemiddel som har blitt avsatt under tilvirkning av remsen og som er beskyttet inntil det blir benyttet, som i dette tilfelle tilsvarer når remsen blir påført vindusenheten.

Minst en pressvalse 54, styrt av en leddarm (ikke vist) påfører tapen 2 og presser den mot kanten av vindusenheten 1 over hele dens omkrets. For å spare tid i omringelsesoperasjonen, vil det foretrekkes å tilveiebringe to valser 54 som vil bli drevet i de to motsatte retninger og vil innfatte de to halvdelene av omkretsen samtidig.

Oppvarmingsmidler 55, slik som varmetrådmotstander, er tilveiebragt for å varme opp remsen før den blir bøyd og påført i hjørnene av vindusenheten.

Operasjonen av innretningen er som følger.

De to glassrutene 10,11 holdt fra hverandre blir fast posisjonert i midten av kammeret

C.

Under vindusenheten blir remsen eller tapen 2, inkludert tørkemidlet og forseghngsmidlet 4, rullet ut, strukket og kuttet.

De to pressvalsene 54 blir bragt i kontakt med tapen for å påføre sistnevnte i midtpunktet av den nedre horisontale siden av vindusenheten. Etter at tapen har blitt presset mot kanten av vindusenheten, blir kantingsoperasjonen startet i midtpunktet, som således sikrer at tapen er under strekk.

Valsene 54 beveger seg så i motsatte retninger mot det nedre venstre hjørne 13 og det nedre høyre hjørne 14 av vindusenheten.

Før pressvalsene 54 begynner å gå rundt de to hjørnene 13 og 14, blir de midlertidig stoppet mens de varme trådene 55 blir satt på plass nedstrøms av valsene, nær og vendende mot metallfolien 21a til remsen for å varme opp termoplasten som skal påføres mot hjørnene (figur 3).

Etter at remsen har blitt mykgjort, blir pressvalsene 54 igjen satt i operasjon for å bøye remsen og kante hjørnene 13 og 14 av vindusenheten korrekt. Valsene fortsetter så å bevege seg rundt omkretsen av vindusenheten opp til de øvre hjørnene 15 og 16 av vindusenheten, hvor operasjonen med oppvarming av remsen blir gjentatt ved hjelp av varme tråder 55.

Etter at de øvre hjørnene av vindusenheten har blitt omringet, avslutter pressvalsene 54 ved å kante den siste siden av vindusenheten. Når midten av denne siste siden nås, blir en av valsene stoppet mens den andre fortsetter å komprimere remsen inntil den frie enden 23 av remsen tilknyttet denne operasjonsvalsen overlapper den andre enden 24 av remsen satt på plass (figur 4). Omringelsesoperasjonen er da fullført, og pressvalsene 54 blir frigjort fra vindusenheten.

For å forsterke festingen av de to endene 23 og 24 av tapen og fremfor alt å forsegle de to åpne sideseksj onene 25 av tapen som skyldes overlappingen av endene, blir supplementære forseglingsmidler, slik som klebemiddel, injisert for å stenge av disse seksjonene 25.

En alternativ fremgangsmåte (ikke vist) for sammenføyning av de to endene av tapen kan bestå av å ikke overlappe dem, men å legge dem an mot hverandre, når de har komplementære former konstruert for gjensidig å samvirke på en sinketapp- og tapphullmåte (tenon and mortice). For å sikre fullstendig forsegling, vil klebemiddel eller klebetape, ugjennomtrengelig for gasser og for vanndamp, slik som en klebemiddeltape av rustfritt stål, bh tilført anleggsområdet.

Selv om de to endene av tapen har blitt sammenføyd enten ved overlapping eller ved å legge dem i anlegg, på en av sidene av vindusenheten, er det også mulig som en variant å gjøre denne sammenføyningen i et hjørne av vindusenheten.

Videre kan det i en alternativ fremgangsmåte for implementering av prosessen være tilveiebragt to hoder 56a, 56b for levering av tapen 2, henholdsvis et stasjonært hode og et hode som kan bevege seg vertikalt, idet hvert hode er tilknyttet en pressvalse 54, og der vindusenheten er i stand til å bli beveget i horisontal translasjon.

Med henvisning til figur 5a blir vindusenheten, etter å ha kommet inn i kammeret C (ikke vist her) plassert mellom posisjon © tilsvarende fronten av vindusenheten og posisjon © tilsvarende til baksiden av vindusenheten. I starten begynner det bevegelige hode 56b fra et nedre hjørne av vindusenheten tilsvarende posisjon © og blir drevet oppover for å følge den fremre vertikale siden av vindusenheten. Etter at hodet 56b har nådd det øvre hjørnet, dreier det 90° og blir stoppet slik at de to hodene da vender mot hverandre. Vindusenheten blir så beveget translatorisk fra venstre til høyre, med andre ord; baksiden av vindusenheten går fra posisjon © til posisjon © slik at de horisontale sidene av vindusenheten samtidig blir omringet av hver av hodene, respektivt (figur 5b). Til slutt blir baksiden av vindusenheten stoppet i posisjon ©, og den vertikale siden blir omringet det bevegelige hodet som har dreid 90° i det øvre hjørnet av vindusenheten for å synke ned til det nedre hjørnet (figur 5c). De to tapene blir så festet sammen i de nedre hjørnene av vindusenheten ved overlapping eller anlegg mot hverandre.

Denne kombinasjonen av vindusenhetens translatoriske bevegelse og den translatoriske bevegelsen til minst et tapeleveringshode gjør det mulig å spare tid ved omringelse av vindusenheten.

Videre gjør denne kombinasjonen av bevegelser og bruken av remsen i henhold til oppfinnelsen det mulig å omringe vindusenheter med komplekse former, med for eksempel krumme kanter med konkave og/eller konvekse former.

En alternativ fremgangsmåte for å fylle vindusenheten med den gassen som skal rommes kan forutses. I stedet for å måtte ha et gassfylt kammer, er en gasstilførselsinnretning tilveiebragt, slik som en slange som blir innsatt mellom de to glassrutene og leverer gass mens kantene av vindusenheten blir omringet og forseglet. Innretningen blir fjernet akkurat før den siste siden av vindusenheten blir avstengt.

Remsen i henhold til oppfinnelsen har en flat og parallellepipedisk totalform. Imidlertid er alternative utførelsesformer mulig. For eksempel kan det forutses å tilveiebringe den indre overflaten 20 av remsen, på den motsatte siden av den som har metallbeleggel, med sentrerings- og posisjoneringsmidler slik som langsgående fremspring eller ører uniformt fordelt langs de to langsgående linjene adskilt med en bredde tilsvarende adskillelsen mellom de to glassrutene slik at remsen blir passende ledet og posisjonert mot kanten av vindusenheten, idet fremspringene eller ørene blir innsatt i vindusenheten og blir presset mot de indre veggene.

Claims (32)

1. Isolasjonsvindusenhet, innbefattende to glassruter (10,11) adskilt av en gassfylt spalte (12), en innsats (2) som tjener til å holde de to glassrutene (10,11) fra hverandre og har en indre overflate (20) som vender mot den gassfylte spalten (12) og en motsatt ytre overflate (21), og midler (3) for forsegling med hensyn til innsiden av vindusenheten, karakterisert ved at innsatsen (2) innbefatter en i det vesentlige flat remse som omkranser en første del av omkretsen av vindusenheten, som blir presset via sin indre overflate (20) mot kantene (10a,l la) av glassrutene (10,11) og holdt festet ved hjelp av festemidler (4), og en annen remse som omkranser en andre del av omkretsen av vindusenheten.

2. Isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 1, karakterisert v e d at den andre remsen blir presset ved hjelp av sin indre overflate (20) mot kantene (10a,lia) av glassrutene (10, 11).

3. Isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 1, karakterisert v e d at den andre remsen er i det minste delvis plassert mellom glassrutene (10,11).

4. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre remsen innbefatter i det minste en del som ligger utenfor rommet avgrenset av glassrutene (10,11) og har en form som spesielt er egnet for tilpasning og/eller festing av vindusenheten i åpningen som den er tiltenkt for.

5. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at innsatsen (2) innehar egenskaper som gjør at den forsegler mot gasser og støv og mot flytende vann.

6. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at forseglingsmidlet (3) til den i det vesentlige flate remsen er plassert i det minste på den ytre overflaten (21) av innsatsen.

7. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at forseglingsmidlene (3) til den i det vesentlige flate remsen er plassert i det minste på den indre overflaten (20) av innsatsen.

8. Isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 7, karakterisert ved at den ytre overflaten (21) av den i det vesentlige flate remsen har uregelmessigheter som er i stand til å sette og/eller sentrere og/eller feste vindusenheten i åpningen som den er beregnet for.

9. Isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 8, karakterisert v e d at uregelmessighetene består av langsgående striper slik som de som oppnås ved ekstrudering av en termoplast eller en lignende prosess.

10. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en av, eller begge, overflatene (20,21) av innsatsen har langsgående elementer strukturert ved utforming eller sikkert festet.

11. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en del av innsatsen har gjennomgått en malings- eller lakkerings-antikorrosjonsbehandling eller en pregingsbasert merkingsbehandling.

12. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at forseglingsmidlet (3) til den i det vesentlige flate remsen består av et metallbelegg (21a).

13. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den i det vesentlige flate remsen er laget fullstendig av metall, spesielt rustfritt stål med en tykkelse på minst 0,10 mm, eller av aluminium med en tykkelse på minst 0,15 mm, eller er laget av en termoplast som om nødvendig inkluderer forsterkningsfibere, spesielt kontinuerlige eller avkuttede glassfibere, der dens tykkelse er minst 0,2 mm.

14. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den i det vesentlige flate remsen har en lineær bøyestyrke på minst 400 N/m.

15. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at festemidlet (4) er ugjennomtrengelig for vanndamp og for gasser.

16. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at festemidlet (4) består av et klebemiddel.

17. Isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 15, karakterisert v e d at klebemidlet har en rivestyrke på minst 0,45 MPa.

18. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den i det vesentlige flate remsen har to frie ender (23,24) som er sammenføyd for å omkranse hele eller en del av den andre remsen, idet supplementære forseglingsmidler er tilveiebragt for å forsegle sideseksjoner (25) som blir etterlatt åpne ved overlappingen.

Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 17, karakterisert ved at den i det vesentlige flate remsen har to frie ender (23,24) med komplementære former som er egnet for gjensidig samvirke for å føre til anlegg mellom disse for å gå rundt hele vindusenheten.

20. Isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 19 karakterisert ved at en klebemiddeltape, eller et klebemiddel, som er ugjennomtrengelig for gasser og for vanndamp, blir påført anleggsområdet.

21. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det har en kompleks form, spesielt med krumme deler.

22. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innsatsen (2) inneholder et tørkemiddel og/eller inkluderer styring, elektrisk koplings- og mekanisk overføringsmidler og/eller inkorporerer en sjalusirist installert i den gassfylte spalten og/eller et middel for måling av fuktighetsinnholdet og/eller fungerer for festing av tverrelementer installert i den gassfylte spalten.

23. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innsatsen (2) har minst et hull.

24. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kantene av de to glassrutene er i det minste delvis forskjøvet i forhold til hverandre.

25. Isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at minst en av de to glassrutene inkluderer et gjennomgående hull og ved at kantene av dette hullet er betraktet som å utgjøre en del av den første delen av omkretsen av vindusenheten, idet en i det vesentlige flat remse blir presset mot og klebes på en lekkasjetett måte til disse kantene.

26. Fremgangsmåte for tilvirkning av en isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 25, karakterisert ved at: den andre remsen, tilveiebragt alt etter tilfelle med sine midler (5; 5') for festing av vindusenheten forbundet med de to glassrutene (10,11), og så holdt parallelle og adskilte, blir sammenstilt; den indre overflaten (20) av den i det vesentlige flate remsen tilveiebragt med festemidlet (4) blir plassert mot kantene (10a,l la) av glassrutene (10, 11) og, alt etter tilfelle, på den ytre overflaten (21) av den andre remsen; under det trinnet å plassere den i det vesentlige flate remsen blir trykkmidler (54) påført nesten øyeblikkelig på den ytre overflaten (21) av sistnevnte for å sikre at den klebes til kantene av glassrutene (10,11) og, alt etter tilfelle, til den andre remsen; og de to endene (23,24) av den i det vesentlige flate remsen blir sikkert sammenføyd, enten en ende mot den andre, eller hver av endene til en ende av den andre remsen.

27. Fremgangsmåte for tilvirkning av en isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 26, karakterisert ved at den i det vesentlige flate remsen, før denne blir satt på plass, er i form av en viklet tape (50) tiltenkt å bli rullet opp, strukket og kuttet til den ønskede lengde, mens festemidlet (4) av klebemiddeltypen blir avsatt på tapen som blir strukket ved hjelp av injeksjonsmidler.

28. Fremgangsmåte for tilvirkning av en isolasjonsvindusenhet i henhold til krav 27, karakterisert ved at tørkemidlet blir avsatt på tapen som blir strukket under påføring av festemidlet (4).

29. Fremgangsmåte for tilvirkning av en isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 26 til 28, karakterisert ved at en gasstilførselsinnretning er tilveiebragt, innsatt mellom de to glassrutene, for å levere gass mens vindusenheten gjennomgår omkransningsoperasjonen, og at nevnte innretning blir fjernet akkurat før slutten av omkransningsoperasjonen.

30. Fremgangsmåte for tilvirkning av en isolasjonsvindusenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 25, karakterisert ved at: de to glassrutene (10,11) blir holdt parallelle og adskilte; den indre overflaten (20) av den i det vesentlige flate remsen, tilveiebragt med midlet (4) for å feste det mot kantene (10a,l la) av glassrutene (10,11), blir plassert rundt hele omkretsen av vindusenheten; mens den i det vesentlige flate remsen blir satt på plass, blir trykkmidler (54) påført nesten øyeblikkelig på dens ytre overflate (21) for å sikre at den klebes til kantene (10a, 1 la) av glassrutene (10,11); etter at hele vindusenheten har blitt omkranset, blir de to endene (23,24) av den i det vesentlige flate remsen sikkert sammenføyd; et hull (6) i den vesentlige flate remsen blir forseglet ved hjelp av den andre remsen (30), idet hullet (6) eventuelt blir boret under sammenføringen av den i det vesentlige flate remsen og den andre remsen utformet for dette formålet.

31. Remse tiltenkt å danne innsatsen i en isolasjonsvindusenhet, karakterisert ved at den er i det vesentlige flat, med en tilnærmelsesvis parallellepipedisk form, og eventuelt har funksjonelle elementer konstruert ved utforming eller sikkert festet.

32. Remse i henhold til krav 31, karakterisert ved at den på en av sine hovedflater (20) inkluderer midler for sentrering og posisjonering av innsatsen på vindusenheten.