NO326905B1 - Reversering av viral-indusert systemisk sjokk og andenod ved blokkering av lymfotoksin-<beta>-veien - Google Patents

Reversering av viral-indusert systemisk sjokk og andenod ved blokkering av lymfotoksin-<beta>-veien Download PDF

Info

Publication number
NO326905B1
NO326905B1 NO20011757A NO20011757A NO326905B1 NO 326905 B1 NO326905 B1 NO 326905B1 NO 20011757 A NO20011757 A NO 20011757A NO 20011757 A NO20011757 A NO 20011757A NO 326905 B1 NO326905 B1 NO 326905B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
beta
lymphotoxin
blocking agent
receptor
individual
Prior art date
Application number
NO20011757A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20011757D0 (no
NO20011757L (no
Inventor
Jeffrey L Browning
Maryann Puglielli
Rafi Ahmed
Original Assignee
Biogen Idec Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Biogen Idec Inc filed Critical Biogen Idec Inc
Publication of NO20011757D0 publication Critical patent/NO20011757D0/no
Publication of NO20011757L publication Critical patent/NO20011757L/no
Publication of NO326905B1 publication Critical patent/NO326905B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • C07K16/241Tumor Necrosis Factors
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/177Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • A61K38/1793Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants for cytokines; for lymphokines; for interferons
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/19Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K38/191Tumor necrosis factors [TNF], e.g. lymphotoxin [LT], i.e. TNF-beta
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00Drugs for disorders of the respiratory system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/16Central respiratory analeptics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • C07K16/241Tumor Necrosis Factors
    • C07K16/242Lymphotoxin [LT]
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/2866Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants against receptors for cytokines, lymphokines, interferons
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2319/00Fusion polypeptide
    • C07K2319/30Non-immunoglobulin-derived peptide or protein having an immunoglobulin constant or Fc region, or a fragment thereof, attached thereto
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02ATECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A50/00TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE in human health protection, e.g. against extreme weather
    • Y02A50/30Against vector-borne diseases, e.g. mosquito-borne, fly-borne, tick-borne or waterborne diseases whose impact is exacerbated by climate change

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Oxygen Or Sulfur (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt anvendelse av et lymfotoksin-p-blokkerende middel eller et lymfotoksin-p-reseptor blokkerende middel samt et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for induksjon av en antiviral respons i et individ som lider av viralindusert systemisk sjokk og/eller lungenød, hvor nevnte farmasøytiske sammensetninger er egnet til å adminstreres til et individ.
Bakgrunn for oppfinnelsen
Flere virus innbefattende Sin Nombre (SNV), Ebola, Marburg, Lassa og Dengue forårsaker alle akutte sykdommer med mange av de følgende symptomer: rask opptreden, feber, systemisk sjokk og luftveisnød (Lacy et al. (1997) Adv.Ped.Inf.Dis. 12:21). En annen vanlig opptreden blant disse infeksjoner er den systemiske fordeling av viralinfeksjon som setter som mål endotelialceller og makrofager ((Lacy et al. (1997) Adv.Ped.Inf.Dis. 12:21). De fleste av disse oppkomne virus med unntak av SNV ble opprinnelig identifisert for flere tiår siden. I løpet av årene siden deres oppdagelse har disse patogener opptrådt på nytt i utbrudd over hele ver-den. Inntil juni 1998 har det vært 183 bekreftede tilfeller av SNV som er det forårsakede middel av Hantavirus pulmo-nart sjokksyndrom i de sydvestlige Forenede Stater grunnet en økning i hjortemuspopulasjoner. Kun 55% av disse tilfeller har overlevd infeksjonen (Centers for Disease and Prevention. MMWR. 47,449(1998)). Lite er for tiden kjent omkring patogenesen av disse virus og heller ikke hvordan effektivt å behandle de tusener av pasienter som globalt er infisert hvert år og som lider av viral-indusert systemisk sjokk og åndenød.
Således eksisterer det et behov for å identifisere nye medikamenter for behandling av viral-indusert systemisk sjokk og åndenød hos individer.
Oppsummering av oppfinnelsen
Foreliggende oppfinnelse løser problemet referert til ovenfor ved å fremskaffe farmasøytiske sammensetninger for å behandle viral-indusert systemisk sjokk og åndenød hos et individ.
De aktuelle sammensetningene baserer seg delvis på oppdagelsen at visse midler definert heri som lymfotoksin-beta(LT-B)-blokkerende midler kan bli brukt ved behandling av viral-indusert systemisk sjokk og åndenød hos et individ. I en utførelsesform er de LT-B-blokkerende midler et lymfotoksin-beta-reseptor (LT-B-R)-blokkerende middel.
I en foretrukket utførelsesform er LT-B-R et antistoff mot en lymfotoksin-B-reseptor eller en oppløselig lymfotoksin-B-reseptor. I en mest foretrukket utførelsesform er det LT-B-R-blokkerende middel et rekombinant LT-B-R fusjonsprotein som har et LT-B-R ekstracellulært ligandbindende domene fusert til et immunoglobulin konstant tungdomene.
De foregående og andre mål, trekk, aspekter og fordeler ved foreliggende oppfinnelse samt oppfinnelsen i seg selv vil bli mer fullstendig forstått fra den følgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer.
Kort beskrivelse av figurene
Figur 1 viser at infeksjon av NZB-mus med klon 13LCMV resulterer i dødelighet. Dødelighetskurve av NZB-mus infisert med LCMV-13 (n=14) og virale titere i forskjellige vev av LCMV-13 (n=7) infiserte mus seks dager etter infeksj onen. Figur 2 viser den histologiske profil av LCMV-13-infeksjonen i NZB-mus. (A)Normal lunge ved (100X,H+E),
(B)Interstitial pneumonitis med mononukleært celleinfiltrat og alveolar veggfortykning i lungen, dag 5 etter infeksjon
(100X, H+E), (C)Lymfoid utarming, cellulær nekrose og
fjerning av follikulær arkitektur i milten (25X, (H+E),
(D)Høyere forstørrelse som viser cellulær nekrose og karioretisk avfall i milten (158,H+E), (E)LCMV-13 positive
endotelialceller (piler) og makrofager (hvite piler) i lungen (100X,IHC), (F)LCMV-13 positive endotelialceller (piler) og mesotelialceller (pilhoder) og makrofager (hvite piler) i milten (50X,IHC), (G) LCMV-13 positive endotelialceller i hjertet (100X,IHC), (H)LCMV-13 positive Kupffer-celler og sinusoidal-lagceller i leveren (100X,IHC). Figur 3 viser at blokkering av LTPR-signaliserende veier forbedrer i vesentlig grad overlevelse blant klon-13-infiserte NZB-mus. Dødelighetskurver for klon-13-infiserte NZB-mus behandlet som beskrevet er presentert her. NZB-mus ble gitt 2,5 x IO<6> pfu Cl 13 i.v. fulgt av to i.p.-injeksjoner inneholdende 250 ug TN3-19,12 antistoff i endotoksinfri PBS (se referanse S) på dag 1 og dag 4 etter infeksjonen. Kontrollmus ble injisert med samme volum av PBS som manglet antistoff på de samme dager. Mus ble behandlet som beskrevet i referanse R. For den trippelbehandlede gruppe ble TNFR55-Ig og LTPR-Ig proteiner gitt på dag 0 og dag 3 etter infeksjon, i.p. i 200 ug mengder. Kontrollmus ble gitt humant antistoff benyttet ved syntesen av disse proteiner (AY1943-29) på samme dager i identiske mengder. Mus som mottok LTPR-Ig alene ble behandlet identisk bortsett fra at TNFR55-Ig-injeksjoner ble utelatt. Data ble samlet inn fra flere forsøk anti-TNF (TN3-19,12) alene, n=16 for LTPR-Ig alene, n=10 for trippelbehandlingsgruppen, (n=10 for trippelbehandlingsgruppen, n=22 for LTPR-Ig alene, n=10 for LTPR-Ig + TNFR55-Ig gruppen, n=5 for anti-TNF og TNFR55-Ig behandlet gruppe, n=6 for anti-TNF (TN3-19, 12 ) alene og n=25 for kontroll). Figur 4 viser at blokkering av LTpR-veien resulterer i minskning i CD8 T-cellefunksjonen. Splenocytter fra mus i forskjellige behandlingsgrupper ble høstet inn på dag 6 etter infeksjonen og farget med en L<d> tetramer inneholdende et NP118 9mer peptid som tidligere beskrevet. Verdier som er gitt justeres for ikke-spesifikk bakgrunns farging. For å overvåke interferongamma-produksjon som reaksjon på samme peptid ble celler inkubert i 5 timer ved 37°C i nærvær av NP118 ved 0,1 ug sluttkonsentrasjon og IL-2. Verdier gitt her er justert for bakgrunnsnivå ved fravær av peptid. Splenocytter fra tre mus behandlet med kontroll human lg ble slått sammen i likhet med dem fra to LTPR-Ig mus (LT
beta #2/3). Alle andre resultater er fra individuelle mus.
Figur 5 viser at utarming av CD8<+> T-celler, ikke CD4<+> T-celler, reverserer de dødelige effekter av LCMV-13-infeksjonen i NZB-mus. Mus ble behandlet som beskrevet for utarming av cellepopulasjoner in vivo. En dødelighetskurve er presentert for hver av de behandlede grupper(n=4).
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
Definisj oner
For mer klart og nøyaktig å angi gjenstanden for den krevde oppfinnelse er de følgende definisjoner gitt for spesielle uttrykk benyttet i den følgende skrevne beskrivelse og de medfølgende krav.
Lymfotoksin-beta (LT-beta) er et medlem av TNF-familien av ligander som også innbefatter ligandene mot Fas, CD27, CD30, CD40, OX-40 og 4-1BB reseptorer (Smith et al., Cell, 76, sider 959-62(1994). Signalisering fra forskjellige medlemmer av TNF-familien innbefattende TNF, LT-alfa, LT-beta og Fas kan indusere tumorcelledød ved nekrose eller apoptose (programmert celledød). I ikke-tumorogene celler influerer TNF og mange av TNF-familien ligand-reseptor-interaksjoner immunsystemutvikling og responser overfor forskjellige immunangrep.
Lymfotoksin-beta (også kalt p33) har blitt identifisert på overflaten av T-lymfocytter, T-cellelinjer, B-cellelinjer og lymfokinaktiverte dreper (LAK)celler. LT-beta-reseptoren, som er et medlem av TNF-familien av reseptorer, binder spesifikt til overflate LT-ligander. LT-beta-R binder LT-heteromere komplekser (i hovedsak LT-alfa l/beta 2 og LT-alfa 2/beta 1) men binder ikke TNF eller LT-alfa (Crowe et al., Science, 264, sider 707-10(1994)). Signalisering av LT-beta-R kan spille en rolle i perifer lymfoid organutvikling og i humorale immunresponser. LT-beta-R mRNA finnes i human milt, tymus og andre hovedorga-ner. LT-beta-R ekspresjonsmønstre er like dem rapportert for p55-TNF-R bortsett fra at LT-beta-R mangler på perifere blod T-celler og T-cellelinjer.
Uttrykket "LT-beta-blokkerende middel" refererer til et middel som kan senke ligandbinding til LT-beta, celleoverflate LT-beta-samling eller LT-beta-signalisering, eller som kan innvirke på hvordan LT-beta-signalet blir tolket inne i cellen. Eksempler på LT-beta-blokkerende midler innbefatter anti-LT-beta, oppløselig LT-beta-R-Fc-molekyler og anti-LT-alfa, anti-LT-alfa/beta og anti-LT-beta-R Abs. Fortrinnsvis kryssreagerer antistoffene ikke med den utskilte form av LT-alfa.
Uttrykket "LT-beta-reseptorblokkerende middel" refererer til et middel som kan senke ligandbinding til LT-beta-R, celleoverflate LT-beta-R-aggregering eller LT-beta-R signalisering, eller som kan innvirke på hvordan LT-beta-R-signalet blir tolket inne i cellen. Eksempler på LT-beta-R-blokkerende midler innbefatter oppløselige LT-beta-R-Fc molekyler og anti-LT-beta-R Abs. Fortrinnsvis kryssreagerer antistoffene ikke med den utskilte form av LT-alfa.
Uttrykket "anti-LT-beta-reseptor antistoff" refererer til ethvert antistoff som spesifikt binder til minst en epitop av LT-beta-reseptoren.
Uttrykket "anti-LT antistoff" refererer til ethvert antistoff som spesifikt binder til minst en epitop av LT-alfa, LT-beta eller et LT-alfa/beta kompleks.
Uttrykket "LT-ligand" refererer til LT heteromert kompleks eller derivat derav som spesifikt kan binde til LT-beta-reseptoren .
Uttrykket "LT-beta-R-signalisering" refererer til molekylære reaksjoner assosiert med LT-beta-R-veien og etter-følgende molekylære reaksjoner som vil resultere fra dette.
Uttrykket "LT-beta-R ligandbindende domene" refererer til den del eller deler av LT-beta-R som er involvert i spesifikk gjenkjennelse av og interaksjon med en LT-ligand.
Uttrykkene "LT-alfa/beta heteromert kompleks" og "LT-heteromert kompleks" refererer til en stabil assosiasjon mellom minst en alfa LT-alfa og en eller fler LT-beta subenheter, innbefattende oppløselige, mutante, endrede og kimeriske former av en eller fler av subenhetene. Subenhetene kan assosiere via elektrostatiske, van der Waals eller kova-lente interaksjoner. Fortrinnsvis har LT-alfa/62 heteromert kompleks minst to tilstøtende LT-beta subenheter og mangler tilstøtende LT-alfa subenheter. Når LT-alfa/beta heteromert kompleks virker som et LT-beta-R aktiverende middel i et cellevekstassay, er komplekset fortrinnsvis oppløselig og har støkiometrien LT-alfa l/beta 2.
Oppløselige LT-alfa/62 heteromere komplekser mangler et transmembrant domene og kan bli utskilt av en passende vertscelle som har blitt manipulert til å uttrykke LT-alfa og/eller LT-beta subenheter (Crowe et al.,
J.Immunol.Methods. 168, sider 7 9-89,(1994)).
Uttrykkene "overflate LT-alfa/62 kompleks" og "overflate LT-kompleks" refererer til et kompleks omfattende LT-alfa og membranbundet LT-beta subenheter innbefattende mutante, endrede og kimeriske former av en eller fler av subenhetene som blir oppvist på celleoverflaten. "Overflate LT-ligand" refererer til et overflate LT-kompleks eller derivat derav som spesifikt kan binde til LT-beta reseptoren.
En "effektiv mengde" er en mengde som er tilstrekkelig til å oppnå gunstige eller ønskede kliniske resultater. En effektiv mengde kan bli administrert i en eller fler administrasjoner. En effektiv mengde av et middel som blokkerer bindingen av lymfotoksin-B til sin reseptor er en mengde av midlet som er tilstrekkelig til å svekke, stabilisere eller forsinke utviklingen av en viralrespons, og spesielt et middel som er tilstrekkelig til å svekke, stabilisere eller forsinke utviklingen av viralindusert sjokk og åndenød. Påvisning og måling av disse indi-kasjoner på effektivitet er kjent for fagpersonen.
Et "individ" refererer til virveldyr, spesielt medlemmer av pattedyrarter og innbefatter, men er ikke begrenset til husdyr, sportsdyr og primater, innbefattende mennesker.
"Funksjonell ekvivalent" av et aminosyreresiduum er (i) en aminosyre som har lignende reaktive egenskaper som aminosyreresiduet som ble erstattet med den funksjonelle ekvivalent; (ii) en aminosyre av en antagonist hvor aminosyren har lignende egenskaper som aminosyreresiduet som ble erstattet den funksjonelle ekvivalent; (iii) et ikke-aminosyremolekyl som har lignende egenskaper som aminosyreresiduet som ble erstattet med den funksjonelle ekvivalent.
Et første polynukleotid som koder for et protein er "funksjonelt ekvivalent" sammenlignet med et andre polynukleotid som koder for proteinet dersom det tilfreds-stiller minst en av de følgende betingelser: (a): den "funksjonelle ekvivalent" er et første polynukleotid som hybridiserer til det andre polynukleotid under standard hybridiseringsbetingelser og/eller er degenerert i forhold til første polynukleotidsekvens. Mest foretrukket koder den for et mutant protein som har aktiviteten av et integrin antagonist protein;
(b): den "funksjonelle ekvivalent" er et første polynukleotid som koder ved ekspresjon for en aminosyre-sekvens kodet av det andre polynukleotidet.
"Funksjonell ekvivalent" av et aminosyreresiduum er (i) en aminosyre som har lignende egenskaper som aminosyreresiduet som ble erstattet med den funksjonelle ekvivalent; (ii) en aminosyre av et protein hvor aminosyren har lignende egenskaper som aminosyreresiduet som ble erstattet med den funksjonelle ekvivalent; (iii) et ikke-aminosyremolekyl som har lignende egenskaper som aminosyreresiduet som ble erstattet med den funksjonelle ekvivalent.
Et første polynukleotid som koder for et protein er "funksjonelt ekvivalent" sammenlignet med et andre polynukleotid som koder for proteinet dersom det tilfreds-stiller en av de følgende betingelser: (a) : den "funksjonelle ekvivalent" er et første polynukleotid som hybridiserer til andre polynukleotid under standard hybridiseringsbetingelser og/eller degenerert i forhold til første polynukleotidsekvens. Mest foretrukket koder det for et mutant protein som har aktiviteten til et integrin antagonist protein; (b) : den "funksjonelle ekvivalent" er et første polynukleotid som ved ekspresjon koder for en aminosyrese-kvens kodet av det andre polynukleotid.
De LT-b-blokkerende midler benyttet i oppfinnelsen innbefatter, midler opplistet heri så vel som deres funksjonelle ekvivalenter. Som benyttet heri refererer uttrykket "funksjonell ekvivalent" følgelig til et LT-B-blokkerende middel eller et polynukleotid som koder for det LT-B-blokkerende middel som har samme eller en forbedret gunstig effekt på mottakeren som det LT-B-blokkerende middel for hvilket det ble ansett å være en funksjonell ekvivalent. Slik det vil bli forstått av fagpersonen kan et funksjonelt ekvivalent protein bli dannet ved rekombinante teknikker, for eksempel ved å uttrykke et "funksjonelt ekvivalent DNA". Følgelig kan det i foreliggende oppfinnelse anvendes LT-B-blokkerende midler kodet av naturlig forekommende DNA så vel som ikke-naturlig forekommende DNA som koder for samme protein som kodet ved det naturlig forekommende DNA. Grunnet degenerasjonen av de kodende nukleotidsekvenser kan andre polynukleotider bli brukt for å kode LT-B-blokkerende midler. Disse innbefatter alt eller deler av de overnevnte sekvenser som er endret ved substitusjon av forskjellige kodoner som koder for samme aminosyreresiduum innen sekvensen for således å danne en stum endring. Slike endrede sekvenser er ansett som ekvivalenter av disse sekvenser. For eksempel blir Phe(F) kodet av to kodoner, TTC eller TTT, Tyr(Y) er kodet av TAC eller TAT og His(H) er kodet av CAC eller CAT. På den andre side er Trp(W) kodet av et enkelt kodon, TGG. Følgelig vil det bli forstått at for en gitt DNA-sekvens som koder for et spesielt integrin vil det være mange degenererte DNA-sekvenser som vil kode for dette.
Uttrykket "fusjon" eller "fusjonsprotein" refererer til en ko-lineær, kovalent binding av to eller fler proteiner eller fragmenter derav via deres individuelle peptidstammer, mest foretrukket via genetisk ekspresjon av et polynukleo-tidmolekyl som koder for disse proteiner. Det er foretrukket at proteinene eller fragmentene derav er fra forskjellige kilder slik at denne type fusjonsprotein blir kalt et "chimerisk" molekyl. Således er de foretrukne fusjonsproteiner chimeriske proteiner som innbefatter LT-B-blokkerende midler eller fragment som er kovalent bundet til en andre enhet som ikke er et LT-B-blokkerende middel. Foretrukne fusjonsproteiner kan innbefatte deler av intakte antistoff som beholder antigenbindende spesifitet, for eksempel Fab-fragmenter, Fab'-fragmenter, F(ab')2-fragmenter, F(v)-fragmenter, tungkjedede monomere eller dimere, lettkjedede monomere eller dimere, dimere som består av en tung og en lett kjede og lignende.
De mest foretrukne fusjonsproteiner er chimeriske og omfatter en LT-B-blokkerende middelenhet, fusert eller på annen måte bundet til alt eller deler av hengslet og de konstante områder av en immunoglobulin lett kjede, tung kjede eller begge deler. Således kan det i foreliggende oppfinnelse anvendes et molekyl som innbefatter: (1) en LT-B-blokkerende middelenhet, (2) et andre peptid, for eksempel et som øker oppløseligheten eller in vivo levetiden av den LT-B-blokkerende middelenhet, for eksempel et medlem av immunoglobulin superfamilien eller et fragment eller del derav, for eksempel en del eller fragment av IgG, eksempel-vis det humane IgGl konstante tungkjedeområde, for eksempel CH2, CH3 og hengselsområder. Spesielt er en "LT-B eller LT-B-R/Ig fusjon" et protein omfattende et biologisk aktivt LT-B-blokkerende middel, (for eksempel et oppløselig LT-B-R eller et biologisk aktivt fragment derav bundet til en N-terminal av en immunoglobulinkjede hvor en del av N-terminalen av immunoglobulinet er erstattet med det LT-B-blokkerende midlet. En type av LT-B eller LT-B-R/Ig fusjon er en "LT-B-R/Fc fusjon" som er et protein omfattende en LT-B-R bundet til minst en del av det konstante domene av et immunoglobulin. En foretrukket Fc-fusjon omfatter et LT-B-blokkerende middel bundet til et fragment av antistoff inneholdende det C-terminale domene av de tunge immunoglu-bolinkj eder.
"Standard hybridiseringsbetingelser" - salt og temperatur-betingelser som i hovedsak tilsvarer 0,5 x SSC til omkring 5 x SSC og 65°C for både hybridisering og vask. Uttrykket "standard hybridiseringsbetingelser" som benyttet heri, er følgelig en operasjonsmessig definisjon og omfatter et område av hybridiseringsbetingelser. Høyere stringensbetingelser kan, for eksempel, innbefatte hybridisering med
plakk utvelgingsbuffer (0,2% polyvinylpyrrolidon, 0,2% "Ficoll 400" (GE-Healthcare, CAS nr. 26873-85-8, MW = 400000), 0,2% bovinserumalbumin, 50 mM Tris-HCl (pH 7,5); 1 M NaCl; 0,1% natriumpyrofosfat; 1% SDS); 10% dekstransulfat, og 100 ug/ml denaturert, ultralydbehandlet laksemelke DNA ved 65°C i 12-20 timer, og vask med 75 mM NaCl/7,5 mM natriumcitrat (0,5 x SSC)/1% SDS ved 65°C. Lavere stringensbetingelser kan for eksempel innbefatte hybridisering med plakk utvelgingsbuffer, 10% dekstransulfat og 110 ug/ml denaturert, ultralydbehandlet laksemelke DNA ved 55°C i 12-20 timer, og vask med 300 mM NaCl/30 mM natriumcitrat (2,0 x SSC)/1% SDS ved 55°C. Se også Current Protocols in Molecular Biology, John Wiley & Sons, Inc. New York, Del 6.3.1.-6.3.6, (1989).
En "terapeutisk sammensetning" som benyttet heri, er definert som å omfatte de aktuelle proteinene samt andre biologisk kompatible bestandeler. Den terapeutiske sammensetning kan inneholde eksipienter så som vann, mineraler og bærermaterialer så som protein.
II. Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer
Foreliggende oppfinnelse avhenger delvis av oppdagelsen at LT-B-blokkerende midler kan indusere an antiviral respons hos et individ. Det ble funnet at det å behandle et individ infisert med et virus kan i stor grad øke overlevelsesgraden til individet. Spesielt ble det vist at behandling av LCMV-13 infiserte NZB-mus med et LT-B -blokkerende middel, så som LTPR-Ig fusjonsprotein øket deres overlevelsesgrad med 73%.
For tiden tilgjengelige behandlinger for Ebola, Dengue, SNV og andre virus nevnt heri er preventivt via lærdom om over-føring av sykdommen. Vaksiner eksisterer ikke for disse svært patogene virus. Ribavirin, som er en guanidinanalog har blitt benyttet som et generisk antiviralt medikament på flere av disse infeksjoner med reproduserbar effekt kun dokumentert ved behandling av Lassa-feber når benyttet tid-lig i sykdommen (M.D. Lacy og R.A. Smego, Adv. Ped. Inf. Dis., 12, 21 (1997). Søkers data indikerer at noe av patologien assosiert med disse virus kan være immun-mediert. Blokkering av LT-systemet kunne i stor grad øke muligheten for overlevelse ved transient å redusere virus-spesifikt CD8-T-celler i antall samt deres funksjonalitet. Kliniske forsøk som benyttet flere metoder for å blokkere TNFa-veien er allerede underveis for behandlingen av flere sykdommer (H.I.Pass, D.Mew, H.A. Pass, et al., Chest Surg. Clin. N. Amer, 5, 73 (1995). Det er antatt at LTØR-Ig-behandling bør bli tatt med i betraktning for videre testing i dyremodeller for eventuelt bruk i humanforsøk som involverer pasienter med akutte, rask progressive virale infeksjoner som involverer sjokk og/eller pustevanskeligheter.
LT- B- blokkerende midler
I en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse omfatter det LT-beta-blokkerende middel et antistoff (Ab) rettet mot LT-beta som inhiberer LT-beta-signalisering. Foretrukket er det aktuelle anti-LT-beta Ab et monoklonalt antistoff (mAb). Inhibitoriske anti-LT-beta Abs og andre LT-beta-blokkerende midler kan bli identifisert ved å bruke utvelgende metoder som påviser egenskapen hos ett eller flere midler til å binde til en LT-ligand, eller til å inhibere effektene av LT-beta-signalisering på celler.
En annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse omfatter at det LT-beta-blokkerende middel er en LT-beta-reseptor (LT-B-R) blokkerende middel. I en foretrukket utførelsesform, er det LT-B-R-blokkerende middel et antistoff (Ab) rettet mot LT-beta-R som inhiberer LT-beta-R-signalisering. Foretrukket er det aktuelle anti-LT-beta-R Ab et monoklonalt antistoff (mAb). Et slikt inhibitorisk anti-LT-beta-R mAb er BDA8 mAb. Inhibitoriske anti-LT-beta-R Abs og andre LT-beta-R-blokkerende midler kan bli identifisert ved å bruke utvelgende metoder som påviser egenskapen hos ett eller flere midler til å binde til LT-beta-R eller LT-ligand, eller å inhibere effektene av LT-beta-R-signalisering på celler.
En utvelgende metode tar i bruk de cytotoksiske effekter av LT-beta-R-signalisering på tumorceller som bærer LT-beta-R. Tumorceller eksponeres til ett eller flere LT-beta-R-aktiverende midler for å indusere LT-beta-R-signalisering. LT-beta-R-aktiverende midler innbefatter LT-alfa/62 heteromere komplekser (fortrinnsvis oppløselig LT-alfa l/beta 2) i nærvær av IFN-gamma, eller ett aktiverende anti-LT-beta-R Ab.
Antistoff og andre midler som kan blokkere LT-beta-R-signalisering velges ut basert på deres egenskap å inhibere den cytotoksiske effekt av LT-beta-R signalisering på tumorceller i det følgende assay: 1) tumorceller så som HT29-celler dyrkes i tre til fire dager i en serie av vevskulturbrønner inneholdende medium og minst ett LT-beta-R-aktiverende middel i nærvær eller fravær av serie fortynninger av midlet som blir undersøkt; 2) et vitalt fargemiddel som måler mitokondrien funksjon så som MTT tilsettes til tumorcelleblandingen og omsettes i flere timer; 3) den optiske tetthet av blandingen i hver brønn mengde-bestemmes med lys ved 550 nm bølgelengde (OD 550). OD 550-verdien er proposjonal med antallet tumorceller som er til-bake i nærvær av det LT-beta-R-aktiverende middel og det undersøkte LT-beta-R-blokkerende middel i hver brønn. Et middel eller kombinasjon av midler som kan redusere LT-beta-R-aktivert tumorcelle cytotoksisitet med minst 20% i dette assay er et LT-beta-R-blokkerende middel innenfor betydningen i foreliggende oppfinnelse.
Ethvert middel eller kombinasjon av midler som aktiverer LT-beta-R-signalisering kan bli brukt i det ovennevnte assay for å identifisere LT-beta-R-blokkerende midler. LT-beta-R aktiverende midler som induserer LT-beta-R-signalisering (så som aktiverende anti-LT-beta-R mAbs) kan bli valgt basert på deres evne alene eller i kombinasjon med andre midler for tumorcelle-cytotoksisitet ved å forsterke tumorcelleassayet beskrevet over.
Enannen metode for å velge et LT-beta-R-blokkerende middel er å overvåke evnen til det aktuelle middel for å hemme direkte LT-lignand-reseptorbinding. Et middel eller kombinasjon av midler som kan blokkere ligand-reseptorbinding med minst 20% er et LT-beta-R-blokkerende middel innenfor betydningen av foreliggende oppfinnelse.
Ethvert antall assays som måler styrken av ligand-reseptorbinding kan bli brukt for å utføre konkurranseassays med forsøksvise LT-beta-R-blokkerende midler. Styrken av bindingen mellom en reseptor og ligand kan bli målt ved å bruke et enzym-tilknyttet immunoadsorpsjonsassay (ELISA) eller et radio-immunoassay (RIA). Spesifikk binding kan også bli målt med fluorescent merkende antistoff-antigen-komplekser og utføre fluorescens-aktivert cellesortering (FACS) analyse, eller ved å utføre andre slike immunopå-visningsmetoder, hvorav alle er teknikker som er velkjent innen faget.
Ligand-reseptorbinding-interaksjonen kan også bli målt med et BIAcore TM-instrument (Pharmacia Biosensor) som utnytter plasmonresonans-påvisning (Zhou et al., Biochemistry, 32, s. 8193-98 (1993); Faegerstram og 0'Shannessy, "Surface plasmon resonance detection in affinity technologies", in Handbook of Affinity Chromatography, s. 229-52, Marcel Dekker, Inc., New York (1993)).
BIAcore TM-teknologien tillater å binde reseptoren til en gulloverflate og å strømme ligand over denne. Plasmonresonans-påvisning gir direkte mengdebestemmelse av mengden masse bundet til overflaten i sann tid. Denne teknikk gir både på og av hastighetskonstanter og således kan en ligand-reseptor dissosiasjonskonstant og affinitetskonstant bli direkte bestemt ved nærvær og fravær av det forsøksvise LT-beta-R-blokkerende middel.
Med enhver av disse eller andre teknikker for å måle reseptor-ligand-interaksjoner er det mulig å vurdere egenskapen hos et LT-beta-R-blokkerende middel, alene eller i kombinasjon med andre midler, til å inhibere binding av overflate eller oppløselige LT-ligander til overflate eller oppløselige LT-beta-R-molekyler. Slike assays kan også bli brukt til å undersøke LT-beta-R-blokkerende midler eller derivater av slike midler (for eksempel fusjoner, chimeriske materialer, mutanter, og kjemisk endrede former)- alene eller i kombinasjon for å optimalisere egenskapen av det endrede middel til å blokkere LT-beta-R-aktivering.
De LT-beta-R-blokkerende midler omfatter i en utførelses-form av foreliggende oppfinnelse oppløselige LT-beta-reseptor-molekyler. Sekvensen av den ekstracellulære del av det humane LT-beta-R, som koder for det ligandbindende domene er vist i Figur 1 av US patentnummer 5,925,351. Ved å bruke sekvensinformasjonen i Figur 1 av US patentnummer 5,925,351 samt rekombinante DAN-teknikker som er velkjent innen faget, kan funksjonelle fragmenter som koder for det LT-beta-R-ligandbindende domene bli klonet i en vektor og uttrykt i en passende vertsorganisme for å gi et oppløselig LT-beta-R-molekyl. Oppløselige LT-beta-R-molekyler som kan konkurrere med native LT-beta-reseptorer for LT-ligandbinding i henhold til assayene beskrevet heri, blir valgt som LT-beta-R-blokkerende midler.
En oppløselig LT-beta-reseptor omfattende aminosyresekven-ser valgt fra dem vist i Figur 1 av US patentnummer 5,925,-351 kan bli festet til ett eller flere heterologe protein-domener ("fusjonsdomene") for å øke in vivo- stabiliteten av reseptor-fusjonsproteinet, eller å modulere dets biologiske aktivitet eller plassering. Foretrukket blir stabile plasmaproteiner - som typisk har en halveringstid som er større enn 20 timer i sirkulasjonen - benyttet for å konstruere reseptor-fusjonsproteinene. Slike plasmaproteiner innbefatter: immunoglobuliner, serumalbumin, lipoproteiner, apolipoproteiner og transferrin. Sekvenser som kan målrette det oppløselige LT-beta-R-molekyl til en spesiell celle eller vevstype kan også bli festet til det LT-beta-R-ligandbindende domene for å danne et spesifikt lokalisert oppløselig LT-beta-R-fusjonsprotein. Alt eller en funksjonell del av det LT-beta-R-ekstracellulære område (Fig. 1 av US patent nr. 5,925,351) omfattende det LT-beta-R-ligandbindende domene kan bli fusert til et immunoglobin konstantområde lik Fc-domene av en human IgGl-tung kjede (Browning et al., J. Immunol., 154, s. 33-46 (1995)). Oppløselige reseptor-IgG-fusjonsproteiner er vanlige immunologiske reagenser og fremgangsmåter for deres konstruksjon er kjent innen faget (se for eksempel US patent nr. 5,225,538). Et funksjonelt LT-beta-R-ligandbindende domene kan bli kondensert til et immunoglobulin (lg) Fc-domene avledet fra en immunoglobulin klasse eller subklasse andre enn IgGl. Fc-domenene av antistoff som tilhører forskjellige Ig-klasser eller subklasser, kan aktivere forskjellige sekundære effektorfunksjoner. Aktivering inntreffer når Fc-domenet er bundet av en kognat Fc-reseptor. Sekundære effektorfunksjoner innbefatter egenskapen å aktivere komplement-systemet, til å krysse placen-ta, og til å binde forskjellige mikrobielle proteiner. Egenskapen av de forskjellige klasser og subklasser av immunoglobuliner er beskrevet i Roitt et al., Immunology, s. 4.8 (Mosby-Year Book Europe Ltd., tredje utgave, 1993). Komplementenzym-kaskaden kan bli aktivert av Fc-domenene av et antigen-bundet IgGl-, IgG3- og IgM-antistoff. Fc-domenet av IgG2 synes å være mindre effektivt, og Fc-domenene av IgG4, IgA, IgD og IgE er ineffektive til å aktivere komplement. Således er det mulig å velge ut et Fc-domene basert på hvorvidt dets assosierte sekundære effektorfunksjoner er ønskelige for den spesielle immunrespons eller sykdom som blir behandlet med LT-beta-R-Fc-fusjonsproteinet. Dersom det vil være fordelaktig å skade eller drepe den LT-ligandbærende målcelle, vil det være mulig å velge ut et spesielt aktivt Fc-domene (IgGl) for å danne LT-beta-R-Fc-fusjonsproteinet. Alternativt, dersom det vil være ønskelig å målrette LT-beta-R-Fc-fusjonsmateriale til en celle uten å aktivere komplementsystemet, kunne et inaktivt IgG4-Fc-domene blir valgt.
Mutasjoner i Fc-domener som reduserer eller eliminerer binding til Fc-reseptorer og komplementaktivering, har blitt beskrevet (S. Morrison, Annu. Rev. Immunol., 10, s. 239-65
(1992)). Disse eller andre mutasjoner kan bli brukt, alene eller i kombinasjon, for å optimalisere aktiviteten av Fc-domenet benyttet til å konstruere LT-beta-R-Fc-fusjonsproteinet .
Produksjonen av et oppløselig humant LT-beta-R-fusjonsprotein omfattende ligandbindende sekvenser kondensert til et humant immunoglobulin Fc-domene (hLT-beta-R-Fc) er beskrevet i eksempel 1 av US patent nr. 5,925,351. En CHO-linje dannet i henhold til eksempel 1 som skiller ut hLT-beta-R-Fc, blir kalt "hLT beta; R-hGl CHO#14". En prøve av denne linje ble deponert 21. juli 1995 hos the American Type Culture Collection (ATCC) (Rockville, Md.) i henhold til reglene i Budapest-konvensjonen og ble gitt ATCC tilgangsnummer CRL 119 65.
Produksjonen av et oppløselig murint LT-beta-R-fusjonsmole-kyl (mLT-beta-R-Fc) er beskrevet i eksempel 2 av US patent nr. 5,925,351 innbefattet per referanse heri. En CHO-linje dannet i henhold til eksempel 2 av US patent nr. 5,925,351 som skiller ut mLT-beta-R-Fc blir kalt "mLT beta; R-hGl CHO#l.3.BB". En prøve på denne linje ble deponert 21. juli 1995 hos the American Type Culture Collection (ATCC) (Rockville, Md.) i henhold til reglene i Budapest-konvensjonen og ble gitt ATCC-tilgangsnummer CRL 11964.
Forskjellige aminosyreresiduer som danner samlepunktet av reseptor-Ig-fusjonsproteinet kan endre strukturen, stabiliteten og den sluttelige biologiske aktivitet av det oppløselige LT-beta-reseptor-fusjonsprotein. En eller flere aminosyrer kan bli lagt til C-terminalen av det utvalgte LT-beta-R-fragment for å modifisere knutepunktet med det utvalgte fusjonsdomene.
N-terminalen av LT-beta-R-fusjonsproteinet kan også bli variert ved å endre posisjonen hvor ved det utvalgte LT-beta-R DNA-fragment spaltes ved sin 5'ende for innsetning i den rekombinante ekspresjonsvektor. Stabiliteten og aktiviteten av hvert LT-beta-R-fusjonsprotein kan bli undersøkt og optimalisert ved å bruke rutinemessige forsøk og assayene for å velge ut LT-beta-R-blokkerende midler beskrevet heri.
Ved å bruke de LT-beta-R-ligandbindinde domenesekvenser innen det ekstracellulære domene vist i Fig. 1, kan amino-syresekvens varianter også bli konstruert for å modifisere affiniteten av den oppløselige LT-beta-reseptor eller fusjonsprotein for LT-ligand. De oppløselige LT-beta-R-molekyler ifølge foreliggende oppfinnelse kan konkurrere for overflate LT-ligandbinding med endogene celleoverflate LT-beta-reseptorer. Det er tenkt at ethvert oppløselig molekyl omfattende et LT-beta-R-ligandbindende domene som kan konkurrere med celleoverflate LT-beta-reseptorer for LT-ligandbinding, er et LT-beta-R-blokkerende middel som faller innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.
I en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse vir-ket antistoff direkte mot den humane LT-beta-reseptor (an-ti-LT-beta-R Abs) som LT-beta-R-blokkerende midler for bruk ved behandling av tilstander som plasserer individer, innbefattende mennesker i, eller med risiko for, viral-indusert systemisk sjokk og respiratorisk nød. Anti-LT-beta-R Abs anvendt ifølge foreliggende oppfinnelse kan være polyklonale eller monoklonale (mAbs) og kan bli modifisert til å optimalisere sin egenskap til å blokkere LT-beta-R-signalisering, deres in vivo tilgjengelighet, stabilitet eller andre ønskede egenskaper.
Polyklonale antistoffsera rettet mot den humane LT-beta-reseptor blir fremstilt ved å bruke konvensjonelle teknikker ved å injisere dyr så som geiter, kaniner, rotter, hamsterer eller mus subkutant med et humant LT-beta-reseptor-Fc fusjonsprotein (Eksempel 1 av US patent nr. 5,925,351) i fullstendig Freunds adjuvant, fulgt av for-sterkende intraperitoneal eller subkutan injeksjon i ufull-stendig Freunds. Polyklonale antisera inneholdende de ønskede antistoff rettet mot LT-beta-reseptoren blir under-søkt med konvensjonelle immunologiske fremgangsmåter.
Monoklonale museantistoff (mAbs) rettet mot et humant Lt-beta-reseptor-Fc-fusjonsprotein fremstilles som beskrevet i US patent nr. 5,925,351, eksempel 5. En hybridom-cellelinje (BD.A8.AB9) som danner muse anti-humant LT-beta-R mAb BDA8, ble deponert 12. januar 1995 hos the American Type Culture Collection (ATCC) (10801 University Boulevard, Manassas, Va. 20110-2209) i henhold til bestemmelsene i Budapest-konvensjonen, og ble gitt ATCC-tilgangsnummer HB11798.
Forskjellige former av anti-LT-beta-R-antistoff kan også bli dannet ved å bruke standard rekombinante DNA-teknikker (Winter and Milstein, Nature, 349, s. 293-99 (1991)). For eksempel kan "chimeriske"- antistoff bli konstruert hvor det antigenbindende domene fra et animalsk antistoff blir bundet til et humant konstantdomene (for eksempel Cabilly et al., US patent nr. 4,816,567; Morrison et al., Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A., 81, s. 6851-55 (1984)). Chimeriske antistoff reduserer de observerte immunogene responser fremskaffet av animalske antistoff når benyttet i humane kliniske behandlinger. I tillegg kan rekombinante "humaniserte antistoff" som gjenkjenner LT-beta-R, bli syntetisert. Humaniserte antistoff er chimeriske forbindelser omfattende for det meste humane IgG-sekvenser innen hvilke områdene som er ansvarlige for spesifikk antigenbinding har blitt satt inn (for eksempel WO 94/04679). Dyr immuniseres med det ønskede antigen, de tilsvarende antistoff isoleres, og delen av sekvensene i det variable område som er ansvarlige for spesifikk antigenbinding fjernes. De animalsk avledede antigenbindende områder blir så klonet inn i de passende posisjonen av humane antistoffgener hvor de antigenbindende områder har blitt fjernet. Humaniserte antistoff minimali-serer bruken av heterologe (inter-artslige) sekvenser i humane antistoff, og er mindre sannsynlige til å fremskaffe immunresponser i det behandlede individ.
Konstruksjon av forskjellige klasser rekombinante anti-LT-beta-R-antistoff kan også bli utført ved å danne chimeriske eller humaniserte antistoff omfattende de anti-LT-beta-R variable domener og humane konstantdomener (CH1, CH2, CH3) isolert fra forskjellige klasser immunoglobuliner. For eksempel kan anti-LT-beta-R IgM-antistoff med økede antigenbindende områdevalenser blir rekombinant fremstilt ved å klone det antigenbindende sete i vektorer som bærer de humane mu kjedekonstante områder (Arulanandam et al., J. Exp. Med., 177. s. 1439-50 (1993); Lane et al., Eur. J. Immunol., 22, s. 2573-78 (1993); Tranunecker et al., Nature, 339, s. 68-70 (1989)). I tillegg kan standard rekombinante DNA-teknikker bli brukt for å endre bindingsaf-finitetene av rekombinante antistoff med deres antigener ved å endre aminosyreresiduer i nærheten av de antigen-bindende seter. Den antigen bindende affinitet av et huma-nisert antistoff kan bli øket med mutagenese basert på molekylær modulering (Queen et al., Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A., 86, s. 10029-33 (1989); WO 94/04679).
Det kan være ønskelig å øke eller å minske affiniteten av anti-LT-beta-R Abs for LT-beta-R avhengig av den målrettede vevstype eller den spesielle behandlingsmetode som er påtenkt. For eksempel kan det være fordelaktig å behandle en pasient med konstante nivåer av anti-LT-beta-R Abs med redusert egenskap å signalisere gjennom LT-beta-veien for semi-profylaktiske behandlinger. Likeledes kan inhibitoriske anti-LT-beta-R Abs med øket affinitet for LT-beta-R være fordelaktig for kort-tids behandlinger.
Ved å undersøke andre antistoff rettet mot den humane LT-beta reseptor er det ventet at ytterligere anti-LT-beta-R-antistoff som virker som LT-beta-R-blokkerende midler i mennesker kan bli identifisert for å behandle tilstander som plasserer individer, innbefattende mennesker, i, eller ved en risiko for, viral-indusert systemisk sjokk og respiratorisk nød ved å bruke rutinemessig forsøk og assayene beskrevet heri.
En annen foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse innbefatter anvendelse sammensetninger som omfatter antistoff rettet mot LT-ligand som virker som LT-beta-R-blokkerende midler. Som beskrevet ovenfor for anti-LT-beta-R Abs kan anti-LT-ligand antistoff som virker som LT-beta-R-blokkerende midler være polyklonale eller monoklonale, og kan være modifisert i henhold til rutinemessige fremgangsmåter for å modulere deres antigen-bindende egenskaper og deres immunogenisitet. De aktuelle anti-LT-antistoffene kan bli fremskaffet mot hver av de to LT-subenheter individuelt, innbefattende oppløselige, mutante, endrede og chimeriske former av LT-subenheten. Dersom LT-subenheter blir benyttet som antigen, er de fortrinnsvis LT-beta-subenheter.
Alternativt kan antistoff rettet mot et homomert (LT-beta) kompleks omfattende en eller fler LT-subenheter bli fremskaffet og utvalgt for aktivitet som LT-beta-R-blokkerende midler.
Monoklonale anti-LT-beta antistoff har også blitt beskrevet (Browning et al., J.Immunol.,54,sider 33-46 (1995)). Muse anti-human LT-beta mAbs ble fremstilt som beskrevet i eksempel 6 i US patent nr. 5.925.351. Hybridomcellelinje (B9.C9.1) som danner muse anti-human LT-beta-R mAb B9 ble deponert 21. juli 1995 hos the American Type Culture Collection(ATCC) (10801 University Boulevard, Manassas, Va. 20110-2209) i henhold til bestemmelsene i Buda-pestkonvensjonen og ble gitt ATCC tilgangsnr. 11962.
Et fluorescensaktivert cellesorterende(FACS) assay ble ut-viklet for å velge ut for antistoff rettet mot LT-subenheter og LT-komplekser som kan virke som LT-beta-R-blokkerende midler som beskrevet i eksempel 6 og 7 i US patent nr. 5.925.351. I dette assay blir oppløselig humant LT-beta-R-Fc fusjonsprotein tilsatt til PMA-aktiverte 11-23 celler som uttrykker overflate LT-komplekser (Browning et al., J.Immunol.,154,sider 33-46 (1995)) - i nærvær av økende mengder av forsøksantistoffet. Et antistoff som kan inhibere LT-beta reseptor-ligand interaksjon med minst 20% velges ut som et LT-beta-R-blokkerende middel.
Administrasjon
Sammensetningene beskrevet heri vil bli administrert ved en effektiv dose i fremgangsmåter for å behandle viral-indusert systemisk sjokk og respiratorisk åndenød hos et individ. Bestemmelse av en foretrukket farmasøytisk formule-ring og et terapeutisk effektivt doseregime for en gitt anvendelse ligger godt innenfor kompetansen til fagpersonen ved for eksempel å ta i betraktning tilstanden og vekten hos pasienten, utstrekningen av den ønskede behandling og toleransen hos pasienten for behandlingen. Doser på omkring 1 mg pr. kg av et oppløselig LT-beta-R er ventet å være egnede startpunkter for optimalisering av behandlings-doser.
Bestemmelse av en terapeutisk effektiv dose kan også bli funnet ved å utføre in vitro-forsøk som måler konsentrasjonen av det LT-beta-R-blokkerende middel som er nødvendig for å belegge målceller (LT-beta-R eller LT-ligand-positive celler avhengig av det blokkerende middel) i 1 til 14 dager. De reseptor-ligandbindende assays beskrevet heri kan bli brukt for å overvåke celletilføringsreaksjonen. LT-beta-R eller LT-ligand-positive celler kan bli adskilt fra de aktiverte lymfocyttpopulasjoner ved å bruke FACS. Basert på resultatene av disse in vitro-bindende assays kan et område av egnede LT-beta-R-blokkerende middelkonsentra-sjoner bli valgt ut til undersøkelse i dyr i henhold til assayene beskrevet heri.
Administrasjonen av de aktuelle oppløselige LT-beta-R-molekyler, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R Abs, alene eller i kombinasjon, innbefattende isolerte og rensede former av antistoffene eller kompleksene, deres salter eller farmasøytiske akseptable derivater derav kan bli utført ved å bruke enhver av de konvensjonelt aksepterte administrasjonsmåter for midler som oppviser immuno-suppresiv aktivitet.
De farmasøytiske sammensetninger benyttet i disse behandlinger kan også foreligge i en mengde former. Disse innbefatter for eksempel faste, semi-faste og flytende dose-ringsformer så som tabletter, piller, pulvere, flytende oppløsninger eller suspensjoner, suppositorer og injiser-bare og infuserbare oppløsninger. Den foretrukne form avhenger av den påtenkte administrasjonsmåte og den terapeutiske anvendelse.
Administrasjonsmåter kan innbefatte oral, parenteral, subkutan, intravenøs, intralesjonal eller topisk administrasjon. De aktuelle oppløselige LT-beta-R-molekyler, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R Abs kan for eksempel bli plassert i sterile isotone formuleringer med eller uten kofaktorer som stimulerer opptak eller stabilitet. Formuleringen er fortrinnsvis flytende eller kan være frysetørket pulver. For eksempel kan de aktuelle oppløse-lige LT-beta-R-molekyler, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R-Abs bli fortynnet med en formuleringsbuffer omfattende 5,0 mg/ml sitronsyremonohydrat, 2,7 mg/ml trinatriumsitrat, 41 mg/ml mannitol, 1 mg/ml glysin og 1 mg/ml polysorbat 20. Denne oppløsning kan bli frysetørket, lagret under nedkjøling og rekonstituert før administrasjon med sterilt vann-for-injeksjon (USP).
Sammensetningene vil også fortrinnsvis innbefatte konvensjonelle farmasøytiske akseptable bæremidler som er velkjent innen faget (se for eksempel Remingtons Pharmaceuti-cal Sciences, 16. utgave, 1980, Mac Publishing Company). Slike farmasøytiske akseptable bæremidler kan innbefatte andre medisinske midler, bærematerialer, genetiske bæremidler, adj uvanter, eksipienter, osv. så som human serum albumin eller plasmapreparater. Sammensetningene er fortrinnsvis i form av en enhetsdose og vil vanligvis bli administrert en eller flere ganger daglig.
De aktuelle farmasøytiske sammensetningene kan også bli administrert ved å bruke mikrosfærer, liposomer, andre mikropartikulære avleveringssystemer eller formuleringer for vedvarende frigjøring plassert i, nær eller på annen måte i kommunikasjon med angrepet vev eller i blodbanen. Passende eksempler på vedvarende frigjøringsbærere innbefatter semipermeable polymermatriser i form av formede artikler så som suppositorer eller mikrokapsler. Implanterbare eller mikrokapsulære vedvarende frigjørings-matriser innbefatter polyaktider (US patent nr. 3.773.319; EP 58.481), kopolymere av L-glutaminsyre og etyl-L-glutamat (Sidman et al., Biopolymers, 22, s. 547-5 6(1985)); poly(2-hydroksyetyl-metakrylat) eller etylenvinylacetat (Langer et al., J.Biomed.Mater.Res.15, s.167-277(1981); Langer, Chem. Tech. 12, s.98-105 (1982)) .
Liposomer inneholdende de aktuelle oppløselige LT-beta-R-molekyler, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R Abs kan, alene eller i kombinasjon, bli fremstilt ved velkjente metoder (se f.eks. DE 3.218.121; Epstein et al.,Proe.Nati.Acad.Sei. USA, 82, s. 3688-92(1985); Hwang et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 77, s. 4030-34(1980); US pat. nr. 4.485.045 og 4.544.545). Vanligvis er liposomene av liten (omkring 200-800 Ångstrom) unilamellær type hvor lipidinnholdet er større enn omkring 30 mol% kolesterol. Andelen av kolesterol blir valgt for å kontrollere den optimale hastighet av oppløselig LT-beta-R-molekyl, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R Ab-frigjøring.
De aktuelle oppløselige LT-beta-R-molekyler, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R Abs kan også bli festet til liposomer inneholdende andre LT-beta-R-blokkerende midler, immunosuppresive midler eller cytokiner for å modulere den LT-beta-R-blokkerende aktivitet. Festing av LT-beta-R-molekyler, anti-LT-ligand og anti-LT-beta-R Abs til liposomer kan bli utført med ethvert kjent kryssbindende middel så som heterobifunksjonelle kryssbindende midler som har blitt mye brukt for å koble toksiner eller kje-moterapeutiske midler til antistoff for målrettet avleve-ring. Konjugering til liposomer kan også bli utført ved å bruke det karbohydratrettede kryssbindende reagens 4-(4-ma-leimidofenyl)smørsyrehydrazid(MPBH)(Duzgunes et al., J.Cell.Biochem.Abst.Suppl. 16E 77(1992)).
De LT-beta-R-blokkerende midler i de aktuelle sammensetningene kan bli modifisert for å oppnå et ønsket nivå av LT-beta-R-signalisering avhengig av tilstanden, lidelsen eller sykdommen som blir behandlet. Det er påtenkt at det absolutte nivå av LT-beta-R-signalisering kan bli fin-justert ved å manipulere konsentrasjonen og affinitetene av de LT-beta-R-blokkerende midler for sine respektive molekylære mål. For eksempel blir sammensetninger omfattende oppløselige LT-beta-R-molekyler administrert til et individ. Den oppløselige LT-beta-reseptor kan effektivt konkurrere med celleoverflate LT-beta-reseptorer for binding av overflate LT-ligander. Egenskapen til å konkurrere med overflate LT-ligander avhenger av de relative konsentrasjo-ner av de oppløselige og celleoverflate LT-beta-R-molekyler, samt av deres affiniteter for ligandbinding.
Oppløselige LT-beta-R-molekyler som inneholder mutasjoner som øker eller minker bindingsaffiniteten av denne mutante oppløselige LT-beta-R med overflate LT-ligand kan bli dannet ved å bruke standard rekombinante DNA-teknikker som er velkjent for fagpersonen. Store antall molekyler med sete-rettede eller tilfeldige mutasjoner kan bli undersøkt for sin egenskap å virke som LT-beta-R-blokkerende midler ved å bruke rutinemessige forsøk og teknikkene beskrevet heri.
På lignende måte virker, antistoff rettet mot enten LT-beta-reseptoren eller en eller fler av LT-ligand subenhetene som LT-beta-R-blokkerende midler. Egenskapen hos disse antistoff til å blokkere LT-beta-reseptorsignali-sering kan bli modifisert ved mutasjon, kjemisk modifi-sering eller med andre metoder som kan variere den effek-tive konsentrasjon eller aktivitet av antistoffet tilført individet.
Anvendelser
Generelt angitt kan de aktuelle medikamenter bli benyttet for å indusere en antiviral respons hos et individ hvor medikamentet omfatter en effektiv mengde av et LT-B-blokkerende middel og et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel. Den virale respons som skal behandles kan være forårsaket av et antall kjente virus innbefattende, Sin Nombre(SNV), Ebola, Marburg, Lassa and Dengue.
Eksempel
Tumor nekrosefaktor (TNFa) spiller en nøkkelrolle i å fremme akutte sjokkresponser mot virale infeksjoner og andre immunogener (K.C.F.Sheehan, N.H.Ruddle og R.D. Schreiber., J.Immunol., 142 3884(1989); G.W.H. Wong og D.V. Goeddel Nature 323,819(1986); B. Beutler, I.W. Milsark,
A. Cerami, Science 229,8 69(1985); F. Mackay, P.R. Bourdon,
D.A. Griffiths, et al., J. Immunol. 159,3299(1997); P.D. Crowe, T.L. VanArsdale, B.N. Walter, et al., Science 264,707(1994)). I løpet av episoder av Dengue-feber som involverer sjokk blir nivåer av TNFa i serum fra pasienter øket og det er også nivåer av oppløselig TNFR-75(D. Hober et al., J.Trop.Med.Hyg., 48,324(1993); D.B. Bethell, K. Flobbe, C.X.T. Phuong et al., J. Infect. Dis. 177, 778
(1998)). Søker målte TNFa-nivåer i serumet hos mus infisert med en variant av lymfocytisk koriomeningittvirus, LCMV, klon 13(LCMV-13)(HH,II). TNFa-nivåer i serumet fra mus infisert med LCMV-13 ble funnet å være like over påvis-ningsnivået for assayet inntil dag 4 etter infeksjon (Serum TNFa-nivå ble målt med ELISA-assay (Genzyme Corporation, katalog nr. 80-2802-00)). På dag 5 og 6, når sykdommen hadde sin topp øket TNFa-nivå i serumet 3-6 ganger over normalt (data ikke vist). Søker valgte følgelig å blokkere TNFa-funksjonen ved å bruke et monoklonalt antistoff, TN3-19,12 som er kjent for å binde til både utskilt TNFa for således å forårsake fjerning fra musen som bekreftet med ELISA (K.C.F. Sheehan, N.H.Ruddle og R.D. Schreiber., J.Immunol., 142 3884(1989); G.W.H. Wong og D.V. Goeddel Nature 323,819(1986); B. Beutler, I.W. Milsark, A. Cerami, Science 229,8 69(1985); F. Mackay, P.R. Bourdon, D.A. Griffiths, et al., J. Immunol. 159,3299(1997); P.D. Crowe, T.L. VanArsdale, B.N. Walter, et al., Science 264, 707(1994)). D. Hober et al., J.Trop.Med.Hyg., 48,324(1993); D.B. Bethell, K. Flobbe, C.X.T. Phuong et al., J. Infect. Dis. 177,778(1998)). Serum TNFa-nivå ble målt ved ELISA-assay (Genzyme Corporation, katalognr. 80-2802-00). NZB-mus ble gitt 2,5xl0<6> pfu Cl 13 i.v. fulgt av to i.p.injeksjoner inneholdende 250ng av TN3-19,12 antistoff i endotoksinfri PBS (se referanse S) på dag 1 og 4 etter infeksjon. Kontrollmus ble injisert med samme volum PBS uten antistoff på de samme dager. Denne behandling (anti-TNF) hadde liten effekt på overlevelsesgraden av disse mus (Fig.3). Lymfotoksin-alfa (LTa), også kjent som TNFP er selv om den deler identiske reseptorer og mange av dets biologiske effekter med TNFa, ikke gjenkjent av dette antistoff (F.Mackay, P.R. Bourdon, D.A. Griffiths et al., J.Immunol. 159,3299(1997). Det er mulig at målretting av både TNFa og LTa er nødvendig for å øke overlevelsesgrader. For å undersøke denne hypotese benyttet søker det ovennevnte TN3-19,12 mAb og et reseptorfusjonsprotein som fuserte det ekstracellulære domene av TNFp55 reseptoren til CH2 og CH3 domenene av human IgGl (TNFR55-Ig)(W.R. Force, B.N. Walter, C. Hession et al., J.Immunol, 155,5280(1995); G.T. Miller, P.S. Hochman, W. Meier et al., JEM, 178,211
(1993); J.L. Browning, I. Dougas, A. Ngam-ek, et al., J.Immunol., 154:33(1995). Mus ble behandlet som beskrevet i referanse R. For den trippelbehandlede gruppe ble TNFR55-Ig og LTPR-Ig proteiner gitt på dag 0 og dag 3 etter infeksjonen, i.p. i 200^ mengder. Kontrollmus ble gitt humant antistoff benyttet ved syntesen av disse fusjonsproteiner (AY1943-29) på samme dager i identiske mengder. Mus som mottok LTPR-Ig alene ble behandlet identisk bortsett fra at TNFR55-Ig-injeksjonene ble utelatt). Denne behandling endret heller ikke i vesentlig grad overlevelsesgrader i LCMV-13-infiserte NZB-mus (se anti-TNF og TNFR55-Ig-gruppe) Membranformen av lymfotoksin som er en heteromer av LTa og LTP gjenkjenner ikke TNFR-75 eller TNFR-55, men binder i stedet til en tredje reseptor kalt LTPR(15). Søker valgte å bruke et fusjonsprotein inneholdende det LTpR-ekstracellulære domene også festet til CH2 og CH3-domener av humant IgGl(LTPR-Ig). Behandling av musene med anti-TNFa mAb, TNFR55-Ig og LTPR-Ig(trippelbehandling eller TNFR55-Ig og LTPR-Ig) resulterte i en dramatisk økning i overlevelse til henholdsvis 80% og 70%. I motsetning til dette overlevde kun 20% av mus behandlet med anti-TNFa mAb og TNFR55-Ig infeksjon. Nylig ble en andre ligand for LTPR, LIGHT identifisert (D.N. Mauri, R. Ebner, R.I. Montgomery et al., Immunity 8,21, (1998); R. I. Montomery, M.S. Warner, B. Lum et al., Cell, 87,427,(1996)). LIGHT har også blitt vist å binde herpesvirus inngangsmediator (HVEM) som er et type I transmembranprotein med en signifikant homologi til medlemmer av TNFR-familien som blir uttrykt på aktiverte CD4 og CD8 T-celler (D.N. Mauri, R. Ebner, R.I. Montgomery et al., Immunity 8,21, (1998); R. I. Montomery, M.S. Warner, B. Lum et al., Cell, 87,427,(1996)). Basert på resultater presentert her var forhindring av LTpR-signalisering og potensiell HVEM-signalisering ved bindingen av LTP2OC1 og LIGHT av LTPR-Ig sannsynligvis ansvarlig for det meste av effekten som observeres i trippelbehandlingsgruppen. Søker bekreftet denne hypotese ved å behandle LCMV-13-infiserte NZB-mus med bare LTPR-Ig fusjonsproteinet. Overlevelsesgraden av mus i denne gruppe (73%) var nesten så høy som den trippelbehandlede gruppe (fig.3). Tatt sammen representerer disse data den første påvisning at LTPR og/eller HVEM-signaliserende vei er involvert i reguleringen av en akutt dødelig sykdom som involverer systemisk sjokk og respiratorisk nød.
I et forsøk på å bestemme mekanismen for overlevelse bak LTp-blokkeringsbehandling ble både CD8/tetramer ko-farging for NP118-spesifike T-celler som er den dominante CD8-epitop i NZB L<D->systemet og intracellulær farging for interferongamma produksjon av splenocytter stimulert med NP118-peptid utført på prøver fra LCMV-13-infiserte NZB-mus som var behandlet med kontroll-antistoff, LTPR-Ig alene eller trippelbehandlet. Figur 4 viser en reduksjon i antallet NP118-spesifike CD8 T-celler med den største effekt obser-vert i trippelbehandlingsmusen. I mus behandlet med kontroll-antistof f dannet kun 10% av tetramerpositive celler aktivt INFy.
Trenden av anergiske T-celler i løpet av LCMV-13-infeksjonen har tidligere blitt dokumentert og er trolig grunnet høye nivåer av viralt antigen i musen (Fig. 1). Ikke bare har antallet NP118-spesifikke celler minket i de LTPR-Ig behandlede mus, men prosentdelen av de celler som danner INF-y var også redusert. Denne effekt var enda mer uttalt i den triple behandlede gruppe. Det er således mulig at CD8-rommet kan være kilden for denne dødelige NZB-respons mot LCMV-13-infeksjon. Det faktum at aktiverte CD8-deler er kjent for å oppvise LTp2ax er konsistent med denne hypotese
(Y. Abe, A. Horiuchi, Y. Osuka, et al., Lymph. Ctyok. Res., 11, 115 (1992); C.F.Ware, P.D.Crowe, M.H. Grayson, et al., J. Immunol, 149, 3881 (1992); J. L. Browning, A. Ngam-ek, P. Lawton, et al., Cell, 72, 847 (1993)). For å støtte denne antagelse utarmet søker infiserte NZB-mus for deres CD8 eller CD4 positive T-celler in vivo (NZB-hannmus ble gitt 2,5 x IO<6> pfu LCMV-13 i.v. fulgt av to 500 ul i.p. injeksjoner av anti-T-celle-antistoff. mAb-materialet Lyt 2,43 ble brukt til å fjerne CD8<+> T-celler mens GK 1,5 (Ml) antistoffet ble brukt for CD4<+> T-cellefjerning. Begge antistoff ble fremstilt med en ammoniumsulfat-utfelling fra hybridomsupernatanter fulgt av dialyse mot PBS. FACS-analyse ble brukt for å verifisere fjerningen hos flere av musene.). Fjerning av CD4 T-celler øket ikke overlevelse. Derimot resulterte fjerning av CD8 T-celler i 100% overlevelse ved fravær av sykdomssymptomer ulik de LTPR-Ig behandlede mus (Fig. 5). Fordi virale titrer i flere vev av CD8-utarmede mus var høyere enn dem som ikke var behandlet, er det sannsynlig at død resulterte fra en toksisk immunrespons fremskaffet av CD8 T-celler istedenfor destruksjon av vev av viral infeksjon.
Søker har rapportert her at NZB-mus, når infisert med en høy dose av LCMV-13 intravenøst, utvikler en akutt, rask progressiv sykdom som deler flere fellestrekk med Ebola, Marburg, Lassa, Dengue, og Sin Nombre-infeksjoner. Døde-lighet av denne sykdom var avhengig av tilstedeværelsen av CD8<+> T-celler som er kjent for å uttrykk TNFa, LTa, og LTP når aktivert. Selv om dette er et oppmuntrende funn, ville behandling av viral infeksjon ved fjerning av CD8<+> T-celler ikke være tilrådelig. Slik behandling kunne etterlate pasienter sårbare for andre opportunistiske infeksjoner. Videre siden viral fjerning er usannsynlig ved fravær av CTL, er risikoen for at pasienten tolererer viruset ved re-etablering av CD8<+->rommet meget reell. Søker har vist at blokkering av LTPR/HVEM-veiene ved administrasjon av LTPR-Ig representerer en kraftig behandling som er transient i natur med meget rask tilbakevending til homeostase når behandlingen en gang er stoppet (Mackay og Browning, upublisert). Overlevende mus behandlet på denne måte fjernet til slutt virus fra vev som var undersøkt (data ikke vist) og viser ikke lenger tegn på sykdom.
Disse data representerer den første påvisning om at LTPR-signalisering spiller en viktig rolle i antivirale responser og CD8 T-cellefunksjon. Lymfotoksin-systemet er nært knyttet til organisering av lymfoid arkitektur mest sannsynlig via kontroll av ekspresjonen av flere kjemokiner som delegerer T- og B-celleorganisering (Chaplin et al. Curr. Opin. Immunol. 10, 289 (1998), J. Cyster, under trykking). Den ferdige funksjonelle status av follikulære dendritt-celler blir opprettholdt ved konstant B-celle-signalisering og disse celler forsvinner innen en dag ved opphold av LTPR-signaliseringen. Disse celler er kritiske for pre-sentasjonen av antigen til B og T-celle-rommene. En rimelig spekulasjon er at et eller annet aspekt av antigen-pre-sentasjon til CD8-celler eller passende plassering av disse celler i en kjemokin-gradient under utvikling blir forhin-dret ved ødeleggelse av LTpR-signalisering. Tidligere stu-dier av LT-funksjon har fokusert i hovedsak på B-celle-biologi og involveringen i en T-cellefunksjon var ikke forutsett. Hver LT har ytterligere funksjoner eller disse data reflekterer en rolle for den nye liganden LIGHT. Hvilken rolle HVEM og LIGHT kan spille i progresjonen av sykdommen dokumentert her er for tiden uklart.

Claims (12)

1. Anvendelse av et lymfotoksin-p (LT-p) blokkerende middel eller et lymfotoksin-p-reseptor (LT-p-R) blokkerende middel samt et farmasøytiske akseptabelt bæremiddel for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for induksjon av en antiviral respons i et individ som lider av viral-indusert systemisk sjokk og/eller lungenød, hvor nevnte farmasøytiske sammensetning er egnet til å administreres til et individ.
2. Anvendelse av et lymfotoksin-p (LT-p) blokkerende middel eller et lymfotoksin-p-reseptor (LT-p-R) blokkerende middel samt et farmasøytiske akseptabelt bæremiddel for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning til reduksjon av viral-indusert systemisk sjokk hos et individ hvor nevnte farmasøytiske sammensetning er egnet til å administreres til et individ.
3. Anvendelse av et lymfotoksin-p (LT-p) blokkerende middel eller et lymfotoksin-p-reseptor (LT-p-R) blokkerende middel samt et farmasøytiske akseptabelt bæremiddel for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning til reduksjon av viral infeksjon hos et individ som lider av viral-indusert systemisk sjokk og/eller lungenød, hvor nevnte farmasøytiske sammensetning er egnet til å administreres til et individ.
4. Anvendelse av et lymfotoksin-p (LT-p) blokkerende middel eller et lymfotoksin-p-reseptor (LT-p-R) blokkerende middel samt et farmasøytiske akseptabelt bæremiddel for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for reduksjon av viral-indusert lungenød hos et individ, hvor nevnte farmasøytiske sammensetning er egnet til å administreres til et individ-
5. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1-4, hvor nevnte LT-p-blokkerende middel er et antistoff mot lymfotoksin-p.
6. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1-4, hvor nevnte LT-p-R blokkerende middel er en oppløselig lymfotoksin-p-reseptor eller et antistoff mot lymfotoksin-p-reseptoren.
7. Anvendelse ifølge krav 6, hvor nevnte oppløselige LT-p-R omfatter et LT-p-R lignadbindende domene.
8. Anvendelse ifølge krav 6, hvor det oppløselige LT-p-R er kondensert til et heterologt proteindomene valgt fra gruppen bestående av et immunoglobulin, serum albumin, et lipoprotein, et apolipoprotein og transferrin.
9. Anvendelse ifølge krav 8, hvor nevnte immunoglobulin omfatter et humant immunoglobulin Fc-domene.
10. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 9, 11 og 12, hvor nevnte individ er smittet med Sin Nombre-virus, Ebola-virus, Marburg-virus, Lassa-virus eller Dengue.
11. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1-4, hvor LT-p-R-middelet er et lymfotoksin-p-R/lg fusjonsprotein.
12. Anvendelse ifølge krav 11, hvor nevnte immunoglobulin omfatter et humant immunoglobulin Fc-domene.
NO20011757A 1998-10-09 2001-04-06 Reversering av viral-indusert systemisk sjokk og andenod ved blokkering av lymfotoksin-<beta>-veien NO326905B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US10366298P 1998-10-09 1998-10-09
PCT/US1999/023477 WO2000021558A1 (en) 1998-10-09 1999-10-08 Reversal of viral-induced systemic shock and respiratory distress by blockade of the lymphotoxin beta pathway

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20011757D0 NO20011757D0 (no) 2001-04-06
NO20011757L NO20011757L (no) 2001-06-08
NO326905B1 true NO326905B1 (no) 2009-03-16

Family

ID=22296372

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20011757A NO326905B1 (no) 1998-10-09 2001-04-06 Reversering av viral-indusert systemisk sjokk og andenod ved blokkering av lymfotoksin-<beta>-veien

Country Status (27)

Country Link
US (3) US20020001585A1 (no)
EP (1) EP1119370B1 (no)
JP (2) JP4713738B2 (no)
KR (1) KR100888832B1 (no)
CN (1) CN1200733C (no)
AT (1) ATE329618T1 (no)
AU (1) AU777492C (no)
BR (1) BR9915025A (no)
CA (1) CA2344049C (no)
CY (1) CY1105059T1 (no)
CZ (1) CZ20011272A3 (no)
DE (1) DE69931944T2 (no)
DK (1) DK1119370T3 (no)
EA (1) EA006703B1 (no)
EE (1) EE04661B1 (no)
ES (1) ES2267294T3 (no)
HU (1) HUP0103773A3 (no)
IL (2) IL142284A0 (no)
IS (1) IS2514B (no)
NO (1) NO326905B1 (no)
NZ (1) NZ510560A (no)
PL (1) PL195264B1 (no)
PT (1) PT1119370E (no)
SG (1) SG121778A1 (no)
SK (1) SK4662001A3 (no)
TR (1) TR200100974T2 (no)
WO (1) WO2000021558A1 (no)

Families Citing this family (15)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5925351A (en) * 1995-07-21 1999-07-20 Biogen, Inc. Soluble lymphotoxin-β receptors and anti-lymphotoxin receptor and ligand antibodies as therapeutic agents for the treatment of immunological disease
US6998108B1 (en) 1997-07-07 2006-02-14 La Jolla Institute For Allergy And Immunology Antibodies to p30 polypeptides and methods making and using same
US7118742B2 (en) 1997-07-07 2006-10-10 La Jolla Institute For Allergy And Immunology Ligand for herpes simplex virus entry mediator and methods of use
US7060667B1 (en) * 1998-01-30 2006-06-13 Biogen Idec Ma, Inc. Treatment of follicular lymphomas using inhibitors of the LT pathway
JP4713738B2 (ja) * 1998-10-09 2011-06-29 バイオジェン・アイデック・エムエイ・インコーポレイテッド リンホトキシンβ経路の遮断によるウイルス誘導性全身性ショックおよび呼吸窮迫の逆転
TR200504220T2 (tr) 1998-12-17 2007-04-24 Biogen Idec Ma Inc. Aktif limfotoksin-beta reseptör imunoglobülin şimeAktif limfotoksin-beta reseptör imunoglobülin şimerik proteinlerinin yüksek düzey ifadesi ve saflaştrik proteinlerinin yüksek düzey ifadesi ve saflaştırılması için bir yöntem.ırılması için bir yöntem.
WO2001079496A2 (en) * 2000-03-13 2001-10-25 La Jolla Institute For Allergy And Immunology Ligand for herpes simplex virus entry mediator and methods of use
ATE483807T1 (de) * 2000-04-12 2010-10-15 Jolla Inst Allergy Immunolog Ligand des zelleintritt-vermittelnden proteins von herpes simplex und methoden zu dessen verwendungen
JP5068072B2 (ja) * 2003-06-27 2012-11-07 バイオジェン・アイデック・エムエイ・インコーポレイテッド 連結ペプチドを含む改変された結合分子
BRPI0509201A (pt) * 2004-03-23 2007-08-28 Biogen Idec Inc agentes de acoplamento de receptor e usos terapêuticos destes
WO2006074399A2 (en) * 2005-01-05 2006-07-13 Biogen Idec Ma Inc. Multispecific binding molecules comprising connecting peptides
US8338376B2 (en) * 2006-10-20 2012-12-25 Biogen Idec Ma Inc. Compositions comprising variant LT-B-R-IG fusion proteins
EA200900581A1 (ru) * 2006-10-20 2009-08-28 Байоджен Айдек Эмэй Инк. Способ лечения демиелинизирующего заболевания (варианты), способ стимулирования ремиелинизации, доставочное устройство (варианты) и набор, способ инструктирования больного, страдающего демиелинизирующим заболеванием
WO2009039310A2 (en) * 2007-09-18 2009-03-26 La Jolla Institute For Allergy And Immunology Light inhibitors for asthma, lung and airway inflammation, respiratory, interstitial, pulmonary and fibrotic disease treatment
CN106591446A (zh) * 2016-12-07 2017-04-26 中国人民解放军军事医学科学院微生物流行病研究所 细胞通路调控分子在作为药物靶点及诊断ebov感染中的应用

Family Cites Families (23)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3773919A (en) 1969-10-23 1973-11-20 Du Pont Polylactide-drug mixtures
IE52535B1 (en) 1981-02-16 1987-12-09 Ici Plc Continuous release pharmaceutical compositions
US4485045A (en) 1981-07-06 1984-11-27 Research Corporation Synthetic phosphatidyl cholines useful in forming liposomes
DE3218121A1 (de) 1982-05-14 1983-11-17 Leskovar, Peter, Dr.-Ing., 8000 München Arzneimittel zur tumorbehandlung
US4816567A (en) 1983-04-08 1989-03-28 Genentech, Inc. Recombinant immunoglobin preparations
US4544545A (en) 1983-06-20 1985-10-01 Trustees University Of Massachusetts Liposomes containing modified cholesterol for organ targeting
US5225538A (en) 1989-02-23 1993-07-06 Genentech, Inc. Lymphocyte homing receptor/immunoglobulin fusion proteins
US7030080B2 (en) 1990-06-27 2006-04-18 Biogen, Inc. Lymphotoxin-β, lymphotoxin-β complexes, pharmaceutical preparations and therapeutic uses thereof
DE69132629T2 (de) 1990-06-27 2002-04-18 Biogen, Inc. Oberflächenkomplexbildung von lymphotoxin
US5670149A (en) * 1990-06-27 1997-09-23 Biogen, Inc. Lymphotoxin-β, Lymphotoxin-β complexes, pharmaceutical preparations and therapeutic uses thereof
WO1994013808A2 (en) 1992-12-04 1994-06-23 Biogen, Inc. LYMPHOTOXIN-β, LYMPHOTOXIN-β COMPLEXES, PHARMACEUTICAL PREPARATIONS AND THERAPEUTIC USES THEREOF
WO1994004679A1 (en) 1991-06-14 1994-03-03 Genentech, Inc. Method for making humanized antibodies
US6312691B1 (en) 1996-01-26 2001-11-06 Jeffrey L. Browning Lymphotoxin-α/β complexes and anti-lympotoxin-β receptor antibodies as anti-tumor agents
EP0809510B1 (en) 1995-01-26 2004-06-09 Biogen, Inc. Lymphotoxin-alpha/beta complexes and anti-lymphotoxin-beta receptor antibodies as anti-tumor agents
US5925351A (en) 1995-07-21 1999-07-20 Biogen, Inc. Soluble lymphotoxin-β receptors and anti-lymphotoxin receptor and ligand antibodies as therapeutic agents for the treatment of immunological disease
US6291207B1 (en) * 1995-07-28 2001-09-18 Northwestern University Herpes virus entry receptor protein
US7255854B1 (en) 1996-10-25 2007-08-14 Biogen, Inc. Use of lymphotoxin-β receptor blocking agents for the treatment of antibody mediated immunological diseases
ATE331531T1 (de) * 1996-10-25 2006-07-15 Biogen Idec Inc Lösliche lymphotoxin-beta rezeptoren, anti- lymphotoxin-antikörper und anti-lymphotoxin ligand antikörper als therapeutische wirkstoffe zur behandlung von immunologischen krankheiten
GB9622660D0 (en) * 1996-10-31 1997-01-08 Biocine Spa Immunogenic detoxified mutant toxin
US7060667B1 (en) 1998-01-30 2006-06-13 Biogen Idec Ma, Inc. Treatment of follicular lymphomas using inhibitors of the LT pathway
JP4713738B2 (ja) * 1998-10-09 2011-06-29 バイオジェン・アイデック・エムエイ・インコーポレイテッド リンホトキシンβ経路の遮断によるウイルス誘導性全身性ショックおよび呼吸窮迫の逆転
TR200504220T2 (tr) 1998-12-17 2007-04-24 Biogen Idec Ma Inc. Aktif limfotoksin-beta reseptör imunoglobülin şimeAktif limfotoksin-beta reseptör imunoglobülin şimerik proteinlerinin yüksek düzey ifadesi ve saflaştrik proteinlerinin yüksek düzey ifadesi ve saflaştırılması için bir yöntem.ırılması için bir yöntem.
CN1678625A (zh) * 2002-07-01 2005-10-05 比奥根艾迪克Ma公司 人源化抗淋巴毒素β受体的抗体

Also Published As

Publication number Publication date
EA006703B1 (ru) 2006-02-24
DK1119370T3 (da) 2006-10-02
KR20010080073A (ko) 2001-08-22
IS5882A (is) 2001-03-09
CZ20011272A3 (cs) 2001-09-12
WO2000021558A1 (en) 2000-04-20
TR200100974T2 (tr) 2001-11-21
CN1200733C (zh) 2005-05-11
CA2344049A1 (en) 2000-04-20
CN1323223A (zh) 2001-11-21
US20020001585A1 (en) 2002-01-03
EA200100430A1 (ru) 2001-10-22
EP1119370A1 (en) 2001-08-01
IL142284A0 (en) 2002-03-10
IS2514B (is) 2009-06-15
CY1105059T1 (el) 2010-03-03
EP1119370B1 (en) 2006-06-14
AU777492C (en) 2005-05-26
WO2000021558A9 (en) 2001-05-25
NZ510560A (en) 2003-09-26
EE200100211A (et) 2002-08-15
DE69931944T2 (de) 2007-02-08
DE69931944D1 (de) 2006-07-27
NO20011757D0 (no) 2001-04-06
PT1119370E (pt) 2006-09-29
JP2002527403A (ja) 2002-08-27
ATE329618T1 (de) 2006-07-15
US20090087403A1 (en) 2009-04-02
BR9915025A (pt) 2001-08-14
JP4713738B2 (ja) 2011-06-29
SG121778A1 (en) 2006-05-26
US7452530B2 (en) 2008-11-18
AU777492B2 (en) 2004-10-21
CA2344049C (en) 2009-12-15
KR100888832B1 (ko) 2009-03-17
SK4662001A3 (en) 2001-11-06
NO20011757L (no) 2001-06-08
US20040198635A1 (en) 2004-10-07
PL347177A1 (en) 2002-03-25
HUP0103773A3 (en) 2003-10-28
HUP0103773A2 (hu) 2002-01-28
ES2267294T3 (es) 2007-03-01
AU6296499A (en) 2000-05-01
JP2010155852A (ja) 2010-07-15
EE04661B1 (et) 2006-08-15
IL142284A (en) 2009-11-18
PL195264B1 (pl) 2007-08-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US20090087403A1 (en) Reversal of viral-induced systemic shock and respiratory distress by blockade of the lymphotoxin beta pathway
EP0751781B1 (en) Use of monoclonal antibodies or soluble oligomeric ligands in the manufacture of a medicament for the prevention or treatment of neoplastic disorders
US7622444B2 (en) Methods for using OX-40 ligand to enhance an antigen specific immune response
EP1060247B1 (en) Compositions containing an ox-40 receptor binding agent or a nucleic acid encoding the same and methods for enhancing antigen-specific immune response
US9732140B2 (en) Use of soluble forms of CD83 and nucleic acids encoding them for the treatment or prevention of diseases
HU227508B1 (en) Soluble lymphotoxin-beta receptors and anti-lymphotoxin receptor and ligand antibodies, as therapeutic agents for the treatment of immunological disease
US9102726B2 (en) Nucleic acid of recombination expression vector encoding soluble forms of CD83, host cells transformed/transfected therewith and pharmaceutical compositions containing same
US6015559A (en) Fas antagonists
US20040116338A1 (en) Use of soluble forms of CD83 and nucleic acids encoding them for the treatment or prevention of diseases
US20030170232A1 (en) Agents that specifically block CD28-mediated signaling and uses therefor
MXPA01003605A (en) Reversal of viral-induced systemic shock and respiratory distress by blockade of the lymphotoxin beta pathway
CA2362783A1 (en) Adjuvant and cell maturation agent
MXPA00008176A (en) Compositions containing an ox-40 receptor binding agent or a nucleic acid encoding the same and methods for enhancing antigen-specific immune response

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees