NO326332B1

NO326332B1 - Treningsapparatur for bevgelseshemmede

Info

Publication number: NO326332B1
Application number: NO20070872A
Authority: NO
Inventors: Anund Olsen
Original assignee: Inspiro As
Priority date: 2007-02-19
Filing date: 2007-02-19
Publication date: 2008-11-10
Also published as: JP5259629B2; ES2611133T3; EP2134308A2; CN101686893B; US8454541B2; NO20070872L; DK2134308T3; CA2678728A1; HRP20161755T1; CN101686893A; JP2010518899A; PT2134308T; US20130245506A1; US20100222716A1; US9642763B2; EP2134308B1; HUE030135T2; PL2134308T3; WO2008103052A2; WO2008103052A3

Abstract

Apparatur for bevegelseshemmede personer, omfattende en ramme som eventuelt kan være utstyrt med hjul, til hvilken ramme det er tilkoplet en anordning for oppstramming av brukers knær.

Description

Treningsapparatur for bevegelseshemmede

Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en apparatur for bevegelseshemmede personer som gjør det mulig for den bevegelseshemmede å trene seg opp til å bli mer bevegelsesdyktige samt å assistere og lette assistentpersonale og frigjøre arbeidskraft ved å gjøre det unødvendig med flere pleiere å betjene en bevegelseshemmet. Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan gjøre det mulig for bevegelseshemmede å kunne bevege seg i omgivelsene ved å utføre gåbevegelser med bena og derved drive anordningen. Alternativt kan en anordning ifølge foreliggende oppfinnelse utføre motorassistert bevegelse hos personer som ikke har kapasitet, enten nevrologisk og/eller muskelmessig, å bevege seg alene.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Alvorlig bevegelseshemmede brukere, eksempelvis personer med cerebral parese, trafikkskadde personer eller personer som lider av nervesykdommer (for eksempel Parkinsons sykdom) eller muskulære sykdommer (muskeldystrofi, koordineringssvikt etc.) med begrenset kontroll på sine ben erfarer vanskeligheter med å bevege seg på en måte som innebærer bruk av bena samt problemer med den koordineringen som kreves ved oppreisning av kroppen til stående eller gående positur. Samtidig vil slike individer som i lengre tid er i sovende eller sittende posisjoner, på grunn av muskelbegrensninger eller annen funksjonssvikt, blant annet få atrofi i muskler og lemmer. Når musklene mister muligheten til aktivt bruk med strekk og tøy, samtidig med at man har manglende følelse, risikerer man skader i nervesystemet, og det vil til slutt føre til at musklene får atrofi. I fravær av fysisk trening vil disse individene ikke bare utsettes for stadig mer fremskreden muskelsvekkelse, men også forverret helse på grunn av dårlig blodsirkulasjon, noe som igjen gir en rekke sekundærvirkninger så som øket tendens til blodpropp, hudsår grunnet svekket blodtilstrømning til overflatevev, svekkelse av hjertet osv.

De terapeutiske metodene til hjelp og assistanse til bevegelse av lemmene hos slike

bevegelseshemmede personer omfatter i dag bøy og strekk som ofte utføres ved hjelp av en terapeut. Generelt omfatter disse fremgangsmåtene forskjellige mekaniske støtter for å sette pasienten i en posisjon som er mer eller mindre vertikalt stående. Benbevegelser utføres da ved hjelp av terapeuten. Slike fremgangsmåter er nyttige, men har en rekke iboende begrensninger. Primært er disse metodene arbeidsintensive og krever

kontinuerlig tilsyn og hjelp av minst én og gjerne flere terapeuter. Videre vil mange av disse fremgangsmåtene og anordningene ikke hjelpe til i en bevegelse som gir en gjentagende og sammenhengende koordinert muskelbevegelse, og bidrar ikke til at den bevegelseshemmede følger den mest ønskelige bevegelsen for effektiv opptrening av disse kroppsdelene. De mest gunstige bevegelsesmønstrene for opptrening av nerver og muskler er slike bevegelser som forekommer hos friske personer fordi muskler, skjelett og nervebaner er innrettet til å foreta slike bevegelser. Trening av isolerte muskelgrupper kan i mange tilfeller hjelpe en pasient lokalt, men sammensatte bevegelser, så som oppreisning av kroppen og gange, vil assistere og trene bevegelseshemmede på en langt mer effektiv måte enn lokal stimulering av isolerte muskler eller muskelgrupper.

Dessuten vil de fleste treningsmetoder og/eller anordninger kreve vekselvirkning mellom pasient og terapeut. Generelt vil pasienten være nødt til å være til stede ved et sykehus eller et spesielt treningssenter for å gjøre det mulig å få hjelp av terapeuten til å utføre treningsøvelsene. Det er ønskelig å ha en apparatur som kan plasseres i hjemmet, og som kan håndteres enten alene eller sammen med for eksempel andre familiemedlemmer i tillegg til å kunne betjenes i en pleiesituasjon på for eksempel et pleiesenter eller et sykehus.

Det er således kjent fra US patentsøknad 2002/0010056 en tredemølle hvor en pleier assisterer en bevegelseshemmet til å gå, ved at pleieren er tilkoblet an anordning hvor pleierens benbevegelser overføres til den bevegelseshemmede (som er plassert i en støttestropp).

Fra US patent 6440046 er det kjent en stolinnretning for å rette opp ryggen hos bevegelseshemmede fra sittende stilling, men hvor den bevegelseshemmede etter oppreisning står i ro uten bevegelse av bena.

Fra JP patentsøknad 2002382553 er det kjent en anordning som kan hjelpe pasienter, som ikke kan innta en opprett posisjon, å bevege bena. En slik anordning er imidlertid, i likhet med de øvrige ovennevnte anordninger, drevet av pasientens egen muskelkraft, og således må pasienten selv benytte egne muskler for å bevege anordningen. I spesielle tilfeller, som foreliggende oppfinnelse er rettet mot, er ikke individet i stand til å utføre de aktuelle bevegelser, enten fordi koordineringen ikke er til stede (Parkinsons sykdom, cerebral parese) eller fordi musklene ikke kan aktiveres viljemessig (ryggmargsskade).

Følgelig er det et behov for en kompakt type apparatur som far personer opp i ønskelige treningsstillinger, med minst mulig hjelp fra andre. Fortrinnsvis vil denne type apparatur også ha særpreget av å tilveiebringe alle naturlige bevegelser og støtte for bena og kroppen i de påkrevde stillingene og treningsøvelsene. Det er også behov for en slik apparatur som aktiveres ved hjelp av en ytre energikilde så som en motor, eksempelvis en elektromotor slik at pasientens motoriske bevegelser avhjelpes aktivt.

Hos personer som har kommet et stykke i et treningsprogram eller behandling kan det være nyttig å unngå en ytre energikile slik at pasienten i stadig større grad benytter sine egne muskler til bevegelse av innretningen. Det er også, for personer som ikke er i stand til å utføre bevegelser på engen hånd, påkrevd med en maskin som er motordrevet og som utfører de aktuelle gåbevegelser tvungent på pasienten.

En rekke treningsutstyr har blitt designet for å gjøre det lettere med forskjellig bevegelsestrening. Eksempler omfatter tredemøller som gjør det mulig å gå eller løpe på stedet; steppemaskiner som gjør det mulig å klatre eller ha trappetrinnsbevegelser på stedet; tråsykler som gjør det mulig med sykkelbevegelser på stedet; og annen apparatur som gjør det mulig å skøyte eller gå med skibevegelser på stedet. En annen type apparatur gjør det mulig med litt mer kompliserte bevegelser og simulerer mer ekte gåbevegelse, for eksempel apparatur med elliptisk bevegelse. Treningsutstyr har imidlertid den innretning at de skal trene opp allerede bevegelsesføre personer (trene opp muskelstyrke, kondisjon, muskeltone, etc.) og er ikke innrettet til å benyttes på individer som i utgangspunktet ikke kan utføre de nødvendige bevegelser i det hele tatt, eller kan utføre kun deler av slike kompliserte bevegelser, eller ikke har tilstrekkelig styrke til slike bevegelser selv om nerveimpulsene til musklene fungerer normalt. Selve bevegelsesmønstrene i slike apparater er dog beregnet til naturlig bevegelse av ben og kropp, men de er ikke egnet for pasienter som ikke er bevegelsesføre.

Med "bevegelsesfør" menes i denne sammenheng bevegelse av et lem (bena) som foregår ved hjelp av normale nervesignaler som tilføres fra hjernen og som virker på muskler som beveger skjelettet, hvor musklene har en tilstrekkelig styrke (har tilstrekkelig muskelmasse) til viljestyrt å bevege det aktuelle lem samt eventuelt holde oppe personens kroppstyngde.

En fordel med en treningsøvelse med elliptisk bevegelse er at brukerens fot både går opp og ned og frem og tilbake i løpet av en treningssyklus. For øvrig er det en hensikt med anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse å fortrinnsvis fremskaffe en så naturlig gåbevegelse for bena som mulig. Som nevnt ovenfor er det også en av de mange hensikter med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe varierte bevegelsesmønstre for bena. Videre er det en av mange hensikter med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe mulighet for en gradvis tilvenning av de aktuelle bevegelsesmønstre ved å kunne variere bevegelsesutslagene for de aktuelle bevegelsene fra relativt lite utslag til naturlig utslag. Dette er en fordel idet nye bevegelser for bevegelseshemmede kan være forbundet med angst og mentalt ubehag, og en gradvis tilvenning vil da være fordelaktig.

Oppsummering av oppfinnelsen

De vedføyde krav gir en kort oppsummering av oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en apparatur for å trene opp bevegelseshemmede og bevegelsesuføre til forskjellige typer gåbevegelser (naturlig gange, skigange, trappegange, etc). Fortrinnsvis vil anordningen ifølge oppfinnelsen tilveiebringe en bevegelse med en tilnærmet naturlig gå-, trappe- eller skibevegelse med en motorisert anordning. Slike aktuelle bevegelser kan også fremskaffes med en anordning ifølge oppfinnelsen som er tilpasset muskelstyrt øvelse for gåbevegelse. Oppfinnelsen særpreges også ved at det anvendes en bevegelsesanordning for å kompensere for manglende utstrekking av bena. En slik naturlig utstrekking av bena kan tilveiebringes ved at den fremadrettede bevegelsen av et ben (når dette beveges fremover) kobles til en tilsvarende og tilbakerettet bevegelse av det andre benet via en strikk-, fjær-, rem- eller staganordning som koordinerer og styrer strekking av kneet og den bakre lårmuskel ved å trekke kneet tilbake når det andre benet beveges fremover i naturlig gange. En slik strikk-, fjær-, rem- eller staganordning festes på en egnet måte i den øverste delen av leggen, rett under knærne, og samkjører bevegelsesmønstret i knebøyningen når bena skal bøyes og strekkes i en gåbevegelse som forklart ovenfor og som beskrevet i større detalj nedenfor. En slik samvirkende innretning for vekselvis strekking av brukers knær kan også utgjøres av faste stag som er tilkoblet en horisontalt roterbar vippeskive slik at samme funksjon som forklart ovenfor blir oppnådd ved frern-og tilbakeføring av brukers ben i en gåbevegelse.

Videre er oppfinnelsen også særpreget ved at den omfatter en sitteanordning så som en stol, hvor sitteanordningen inkluderer en korrigerende skinne som utgjør en del av sitteanordningens ryggstøtte og som fungerer som en ryggsøyle for feste til individets overkropp. En slik ryggstøtte kan også fungere som støtte til sidebevegelser av overkroppen for brukeren. Stolanordningen utgjøres av et vertikalt parallellogram av staver for dannelse av for eksempel en rombe eller alternativt et sigdformet stag, hvor disse er hengslet i hjørnene, og som ved oppretting fører bruker i opprett posisjon. Horisontalt omfatter parallellogrammet eller staget en sitteflate som utgjør stolsetet. Til dette stolsetet er den ovennevnte korrigerende skinne, fortrinnsvis med en korsryggstøtte, hengslet slik at stolsetet, korsryggstøtten og den korrigerende skinne i hovedsak utgjør en rett linje når anordningen er beveget i opprett posisjon. Sammen med den ovenfor beskrevne benbevegelsesinnretning vil, i opprett posisjon, brystfestet på støtteskinnen, korsryggstøtten og benstøtten utgjøre tre festepunkter som sammen vil holde selv en lam person i opprett stilling, hvor den opprette stilling opprettholdes i stor grad ved hjelp av brukers eget skjelett. Ved, i en motordrevet anordning ifølge oppfinnelsen, å også feste brukers føtter til en bevegelsesinnretning av den ovennevnte type med elliptisk bevegelse, skigange eller trappebevegelse, hvor bevegelsesinnretningen eksempelvis omfatter skinner som er festet til et ellipsehjul som drives rundt av en motor, vil, ved aktivering av motoren, bruker tvinges til en opprett gange-, ski- eller trappebevegelse som styrker musklene og forbedrer nerve- og koordineringsfunksjonen. Alternativt kan motordriften av bevegelsen styres slik at motoren enten kan assistere, og ikke fullstendig utføre, den aktuelle gåbevegelsen ved at motorkraften minskes.

Kort beskrivelse av tegningen

Figur 1 viser en perspektivtegning av oppfinnelsen som omfatter en treningsapparatur for bevegelseshemmede. Figur 2 viser en alternativ utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen hvor anordningen ikke er motordrevet.

Detaljert beskrivelse av den foretrukne utførelsesformen

Med henvisning til figur 1 vil det nå bli gitt en detaljert beskrivelse av en motordrevet treningsapparatur for bevegelseshemmede ifølge oppfinnelsen. Hele apparaturen er montert på en ramme med detaljering som følger med henvisningstall til figur 1. Rammen bærer minst en dreibar skive, eksempelvis to skiver 1,2 som er koblet til en aksling til dreining omkring et dreiesenter. Til skiven(e) 1,2 er det koblet to skinner i form av eksenterstag 3. Eksenterstagene 3 løper fra skiven(e) 1,2 til en glidekobling på rammen slik at stagene i en utførelsesform kan gli translatorisk horisontalt i rammen samtidig som de også beveges vertikalt av eksenterskivene(e) 1,2. Stagene 3 løper under sitteanordningen (beskrevet ovenfor) og er utstyrt med festeinnretninger for føttene til brukeren. Ved å feste føttene til stagene 3 vil føttene styrt beveges sammen med stagene 3 i det aktuelle bevegelsesmønsteret. Skiven(e) 1,2 er drevet av en motor som nevnt ovenfor. Det vil være mulig å drive skiven(e) 1,2 til rotasjon omkring sin dreieakse, i hvilket tilfelle anordningen fungerer som en drevet ellipsemaskin. Alternativt kan det være mulig å feste stagene 3 i rammen av anordningen, samtidig som skiven(e) 1,2 er utstyrt med spor i form av buesegmenter med sentrum i det fremre festepunktet for stagene 3. Ved drift av skiven(e) 1,2 vil bevegelsen av stagene i denne utførelsesformen bli mer lik en trappebevegelse. Et annet alternativ kan være å drive skiven(e) 1,2 via en vippebevegelse, noe som vil, når stagene 3 kan gli i rammen, gi en skiformig bevegelse av stagene 3. Det kan også være mulig å frakoble skivene 1,2 fra hverandre slik at de kan drives individuelt. Dette kan gjøre at for eksempel en skibevegelse, hvor det er egnet at stagene 3 ikke løfter seg for mye i vertikal retning ved drift av anordningen, kan oppnås. Ved en slik bevegelse vil skivene 1,2 bevege seg alternerende frem og tilbake i forhold til hverandre.

For å utføre den elliptiske bevegelsen anvendes to eksenterskiver 1,2, som kan være koblet til en felles aksling. Hver av eksenterskivene har påfestet et eksenterstag, 3, som kan festes i ulike hull med forskjellig avstand fra eksenterskivens sentrum, for å endre utslaget på gåbevegelsen. Ved å feste ekssenterstagene 3 nær rotasjonsaksen for skivene 1,2 vil en mindre horisontal så vel som vertikal bevegelse av stagene 3 bli oppnådd, mens festing i festepunkter (for eksempel hull) lenger fra rotasjonsaksen for skivene 1,2 vil frembringe et større utslag av stagene 3 både i horisontal og vertikal retning, og således større "steg" hos pasienten.

Oppfinnelsen, den muskeldrevne så vel som den motordrevne versjonen, kan anvendes av en bruker som benytter alle posisjoner fra sittende til stående stilling. Apparaturen kan derfor være utstyrt med en anordning for betjening av posisjonen av parallellogrammet som utgjør sitte- og oppreisningsinnretningen i anordningen ifølge oppfinnelsen. En slik anordning kan eksempelvis være en gassfjær, 4, med lås som gir trinnløs justering fra sittende til stående stilling. Gassfjæren 4 virker på parallellogrammet som sitteanordningen og den korrigerende skinne er festet til. Alternativt, eller i tillegg, kan den opp- og nedadførende bevegelse av parallellogrammet betjenes manuelt med et håndtak. Det kan også være mulig å betjene posisjonen av parallellogrammet og setet/korsryggstøtten med andre former for drivanordninger så som et gir med spindeldrift (snekkeveksel). Det kan selvfølelig også være mulig å drive stemplet 4 til betjening av setet/korsryggstøtten også ved hjelp av hydraulikk så vel som pneumatikk. 1 den motordrevne versjonen av anordningen ifølge oppfinnelsen far eksenterskivene 1, 2 kraft fra en motor som foretrukket er elektrisk. I en utførelsesform drives eksenterskive 2 fra en kobling mot eksenterskive 1. Når koblingen er frikoblet kan eksenterskivene roteres uavhengig av hverandre, slik at begge eksenterstagene kan settes i horisontal posisjon. Det vil være ønsket at dreiningsforskyvningen mellom eksenterskive 1 og eksenterskive 2 er 180° slik at dette fremskaffer en naturlig gangebevegelse. Dette har også sammenheng med drift av legg-/kne-avstivningssystemet forklart nedenfor (og indikert tidligere), siden fremadrettet bevegelse av det ene staget 3 vil være koblet til tilbakerettet bevegelse av det andre staget i anordningen via en strikk/stropp/fjær som koordinerer benbevegelsene hos bruker.

Som en del av sitte-/ståarrangementet er det anvendt et stag 6 som danner parallellogram slik at ryggsøylen alltid er vertikal. I denne forbindelsen vil også selve sittehøyden av setet i parallellogrammet kunne justeres vertikalt, slik at sittehøyden kan tilpasses personer av forskjellig høyde fra barn til voksne. For å justere i høyden tilpasset brukeren er det anbrakt et "kneledd", 7, som kan justeres i høyden. Tilsvarende er det også anbrakt et "hofteledd", 8, hvis avstand til kneleddet kan justeres for en tilpasning til brukeren. Således vil den relative avstanden mellom hofteledd og kneledd være større dersom anordningen tilpasses en voksen person i forhold til om anordningen brukes for et barn. Det er foretrukket at et slikt sitte-/ståarrangement foreligger i form av et parallellogram, men også andre utforminger kan være mulige, så som en sigdform som sikrer at oppreisingen ved strekk i hoftene og støtte til knærne kan sikres på samme måte som for et parallellogram.

For tilpasning på baksiden av brukeren omfatter apparaturen ifølge oppfinnelsen en ryggsøyle 9 for feste av ryggstøtte 10. Ryggsøylen 9 er i den viste utførelsesformen av anordningen en vertikal stang som løper fra hofteleddsstøtten til nakken hos pasienten. Det vil imidlertid være mulig å gjøre denne søylen 9 lengre for eksempelvis å kunne avstive nakke og hode hos en person som for eksempel har vært utsatt for en nakkeskade slik at det er viktig at vedkommende holder hodet i ro under treningen. I slike tilfeller kan søylen 9 også utstyres med festeinnretninger for nakke og hode (i tillegg til festeinnretninger til brukers brystområde). Ryggsøylen 9 er festet til ryggstøtten 10 ved hjelp av overganger som kan justeres i høyden på søylen 9 for tilpasning til brukers høyde. I forbindelse med ryggstøtten 10 er det også anbrakt sidestøtter 11 som kan vippes ut og som utgjør en bryststøtte slik at brukers overkropp er holdt fast under bruk. Bryststøtten korrigerer overkroppen, og sammen med setepute 12, med sidestøtter, utgjør dette en helhet som sikrer brukeren på alle måter og holder vedkommende i en oppreist posisjon under bruk. Siden rygg/bryststøtten er hengslet i hofteleddet, vil ikke rygg/bryststøtten bevege seg nevneverdig (om i det hele tatt) når bruker beveges fra sittende til oppreist stilling.

Etter festing av en strikk/fjær/rem/staganordning 14 (som forklart ovenfor), for å kompensere for manglende muskler i bena, kan brukeren nå reises opp i stående stilling ved hjelp av en gassfjær, en hydraulisk fjær eller en mekanisk innretning så som ved snekkedrift, manuell drift eller ved elektrisk drift. I den muskeldrevne versjonen av anordningen vil det være aktuelt å gjøre denne oppreisningsfunksjonen manuell, selv om den også kan i en alternativ utførelsesform drives elektrisk. Når brukeren er kommet opp står han i en korrigert og riktig ståstilling tilveiebrakt via leggfestet 16, hoftefestet 8 og rygg/brystfestet 10. Strikkanordningen 14 går fra leggbøylen 16 og rundt for eksempel en rulle bak setet, og har den viktige funksjonen at den skal hindre brukeren i å knekke sammen i bena. Videre vil strikkanordningen 14 sikre en naturlig og nødvendig utstrekking av musklene på baksiden av bena siden strikken 14 vil strekke benet bakover ved fremadrettet bevegelse av det andre benet og vice versa og vil sørge for at vekselvis muskelkontraksjon og muskelstrekking vil oppstå ved drift av anordningen.

For, i den motordrevne versjonen av anordningen ifølge oppfinnelsen, å sikre bena er det anbrakt et justerbart hengselpunkt 15 for ankel som har en forbindelse med leggbøylen 16 med stag for å holde leggen i riktig stilling. I tillegg er det anbrakt en bøyle 17 for feste av fot. Bøylen låses med en eksenterlås 18 for bøyle til fot.

En utførelsesform av oppfinnelsen har også inkludert en utløser 19 for brems-på-gass-demper og en knapp 20 for turtallsjustering av motor.

I armhøyde er det anbrakt en bordplate eller annet ekstrautstyr (21) som svinges til side når det ikke er behov for det.

Oppfinnelsen omfatter også en strammeanordning 13 for strikk 14, som ruller mot en klemskive for å gi riktig stramning gjennom hele stangsyklusen. Den andre enden av eksenterstaget 3 er anbrakt med hjul innfelt i en skinneanordning for å styre horisontalbevegelsen til eksenterstaget. Det innfelte hjulet av eksenterstaget 3 vil, ved en ski- og gangebevegelse (ellipsebevegelse) føres horisontalt frem og tilbake i sitt spor skinneanordningen. Dersom det, som forklart ovenfor, imidlertid skulle være ønsket med en trappebevegelse i anordningen, kan hjulet på eksenterstaget låses til skinneanordningen. Dersom denne utførelsesformen av drift er ønsket, kan drivhjulene 1,2 utstyres med spor slik at drift av hulene 1,2 da vil drive skinnene 3 opp og ned vertikalt siden den horisontale bevegelsen nå er låst ved at det fremre hjulet nå er låst til glideskinnen. Dersom drivhjulene 1,2 kan vippes frem og tilbake, kan en trappebevegelse fremskaffes ved at det da ikke er nødvendig med spor til skinnen 3 som løper rundt hele hjulet, men bare behøver å utgjøre en del av en sirkel med sentrum i festepunktet for det innfelte hjulet.

Når brukeren har kommet opp og står i korrigert og riktig ståstilling settes, i den motordrevne versjonen av anordningen ifølge oppfinnelsen, motoren i gang med en hastighet som kan justeres kontinuerlig eller trinnvis. Brukeren vil da bli tvunget til å bevege bena ved hjelp av motorkraften samtidig som utstrekking besørges på grunn av strikkanordningen.

En anordning som forklart ovenfor vil kunne utformes for mange forskjellige typer bevegelseshemming, fra fullstendig lamme personer til personer som har førlighet, men som har behov for trening på koordinering or utvikling av korrekte bevegelsesmønstre for gange. Det vil derfor være mulig å lage den med kontroller for pneumatikk og elektromotor som kan være betjent av pasienten selv, helt til utførelsesformer hvor slik betjening fullstendig er overlatt til en pleier. En fordel med anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er at den er plass- og arbeidsbesparende. Den kan betjenes av enten pasienten selv (og derved frigjøre arbeidskraft ved at pleiepersonell kan utføre andre oppgaver) eller av kun en pleier hvor det tidligere var nødvendig med opp til flere pleiere for å sikre at pasienten beveget seg naturlig og riktig.

Som nevnt ovenfor, kan anordningen ifølge oppfinnelsen også fungere på personer som er "bevegelsesuføre" (i motsetning til personer som er "bevegelsesføre", se ovenfor), det vil si personer som av en eller annen grunn har unormal motorikk i bena og/eller i kroppen. Eksempler på slik unormal motorikk er også nevnt ovenfor, og kan omfatte personer som er syke (Parkinsons sykdom, poliomyelitt, spastisk sykdom, muskelsvinn, etc), personer som er skadet (for eksempel nakke/ryggskade hos trafikkskadde, bruddskader så som lårbensbrudd, hofteleddsbrudd, tibia-/fibula-brudd, brudd i foten etc). Hos slike personer kan det være aktuelt ikke å utføre den aktuelle bevegelse fullstendig ved hjelp av en motor, men motoren kan, etter som behandlingen av sykdommen/skaden bedrer pasientens tilstand, suksessivt koples fra ved at den under en tidsperiode kan drives som en hjelpemotor.

I en alternativ utførelsesform kan det også være mulig å utstyre rammen for anordningen med hjul slik at den kan bevege seg omkring i omgivelsene. Når anordningen ifølge oppfinnelsen drives som et stasjonært treningsapparat, vil stagene 3 beveges i en avstand fra underlaget. Ved å eksempelvis utforme rammen for anordningen med vertikalt teleskoperende deler vil det være mulig å senke stagene 3 slik at de når ned til underlaget. Ved i tillegg å utstyre rammen med hjul vil det være mulig å bevege hele anordningen omkring i omgivelsene enten ved drift med motoren (i hvilket tilfelle hjulene kan være utstyrt med styringsinnretninger som brukeren kan styre posisjonen av anordningen med), eller ved drift med muskelkraft.

I en muskeldrevet versjon av den aktuelle anordningen kan kun ben-, hofte- og ryggstøttene vil være til stede sammen med benstøtten som vil omfatte tilbaketrekksinnretningene for knærne som forklart ovenfor (se fig. 2).

Materialet i anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er ikke av betydning, men det vil være ønskelig at den er lett av vekt og tar liten plass. Således kan et egnet materiale for anordningen være aluminium eller en aluminiumslegering, selv om det også kan benyttes et annet metall så som stål eller en stållegering for anordningens slitasjedeler. Også hardplast kan benyttes, spesielt for de delene som støtter opp pasientens legeme (brystklemme, leggklemmer, fotklemmer).

Claims

1. Anordning til motorisert og drevet bevegelsesassistanse for personer med en form for bevegelseshemming, hvor anordningen omfatter en ramme til hvilken det anbrakt en stol i form av en hengslet innretning (12) som kan beveges fra en horisontal sittende til en vertikal stående posisjon ved hjelp av et rotasjonsledd (8) som er plassert i hoftehøyde hos en bruker, karakterisert ved at det til stolen er anordnet en i hovedsak vertikal støtteanordning (9,10) til oppstøtting og avstiving av brukers ryggsøyle, og hvor det ytterligere til rammen foreligger stag (3) som kan beveges i rammen translatorisk og/eller rotatorisk, hvilke stag (3) blir drevet av minst en roterende og/eller vippende skive (1,2), hvilke(n) skive(r) blir drevet av en motor, og hvor det til stagene (3) er festet støtteinnretninger (16) til avstøtting av en legg hos bruker, samt festeinnretninger (17,18) for en brukers fot til hvert stag(3), idet støtteinnretningene (16) for brukers legger omfatter en bøyle utstyrt med samvirkende trekkinnretninger (14) til styring av vekselvis bevegelse av brukes ben.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den hengslede innretning til bevegelse av en brukers positur i anordningen utgjøres av et hengslet parallellogram.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at posisjoneringen av den hengslede innretning til bevegelse av en brukers positur i anordningen beveges ved hjelp av styrt drift.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den styrte drift foreligger i form av mekanisk drift så som snekkedrift, elektrisk drift, pneumatisk drift eller hydraulisk drift.

5. Anordning ifølge krav 1-4, karakterisert ved at skiven(e) (1,2) er utstyrt med buespor med buesentrum i rotasjonspunktet for stag (3) slik at stag (3) kan låses til rammen og utføre en opp-og-nedadgående bevegelse ved drift av skiven(e) (1,2).

6. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at de samvirkende trekkinnretninger (14) for leggbøylene (16) foreligger i form av strikker, fjærer, remmer eller stag som vekselvirker via et hjul som fører den vekselvirkende driften av de samvirkende trekkinnretninger (14).

7. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den i hovedsak vertikale støtteanordning for brukers rygg omfatter en stang (9) med en tilhørende klemme som kan gripe omkring en brukers overkropp.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at støtteanordningen for en brukers rygg er justerbar i vertikalretningen.

9. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at støtteanordningen for en brukers rygg forløper til over en brukers hode og omfatter støtte- og festeinnretninger for en brukers hode og/eller nakke.

10. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at støtteanordningen for brukers rygg omfatter en bordplate (21).

11. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den er utstyrt med hjul.

12. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den er drevet av en elektromotor.

13. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at motorens drift kan justeres.