NO326295B1

NO326295B1 - Bronnsystem med indre foring for kontinuerlig fluidsirkulering

Info

Publication number: NO326295B1
Application number: NO20024130A
Authority: NO
Inventors: Bernd-Georg Pietras; John Timothy Allen; Steven Antony Box; Jeffrey Michael Habetz
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 2000-03-14
Filing date: 2002-08-30
Publication date: 2008-11-03
Also published as: EP1264069A2; US20020134555A1; US6668684B2; AU2001237635A1; US7028787B2; US6412554B1; CA2401075A1; WO2001069034A2; NO20024130L; EP1264069B1; NO20024130D0; US20040154835A1; CA2401075C; WO2001069034A3; CA2596282C; CA2596282A1

Description

BRØNNSYSTEM MED INDRE FORING FOR KONTINUERLIG FLUIDSIRKULERING

Denne oppfinnelse vedrører et system for kontinuerlig å sirkulere fluid gjennom to rør mens disse koples sammen eller koples fra hverandre, og i visse spesielle tilfeller kontinuerlig å sirkulere borefluid gjennom to borerør når disse koples sammen eller koples fra hverandre.

Ved mange boreoperasjoner ved boring i jorden for å utvinne hydrokarboner, blir en borestreng av en flerhet av gjengesam-menkoplede stykker av borerør med en borekrone i bunnen ro-tert for å bevege borekronen. Borefluid og/eller "slam" blir typisk sirkulert til og gjennom borekronen for å smøre og kjøle kronen og for å lette fjerningen av borekaks, produk-sjonsavfall osv. fra borehullet som er under utforming.

Etter hvert som borekronen trenger inn i jorden og borehullet forlenges, blir flere stykker hult rørformet borerør føyd til i borestrengen. Dette medfører stans i boringen mens rørene føyes til. Prosessen er motsatt når borestrengen fjernes, f.eks. for å skifte ut borekronen eller for å utføre andre borehullsoperasjoner. Avbrudd i boringen kan bety at sirkule-ringen av slammet stanser og må igangsettes igjen når boringen gjenopptas. Dette kan være tidkrevende, kan ha ødeleggende virkninger på veggene i den brønn som bores, og kan føre til formasjonsskade og problemer med å holde et borehull åpent. Det kan også velges en spesiell slamvekt for å tilveiebringe en statisk høyde som relaterer seg til omgivelsestrykket i toppen av en borestreng når den er åpen mens rør føyes til eller fjernes. Vekttilsettingen i slammet kan være meget kostbar.

For å transportere utboret kaks bort fra en borekrone og opp og ut av et borehull som bores, blir kaksen holdt i suspen-sjon i borevæsken. Hvis fluidstrømmen med den deri suspender-te kaks opphører, er kaksen tilbøyelig til å falle inne i fluidet. Dette hemmes ved bruk av relativt tykt borefluid, men tykkere fluid krever mer kraft for å pumpes, og å "bryte"

(break) dem for igjen å starte fluidsirkulering etter en sir-kulasjonsstans kan føre til for høyt trykk på en formasjon hvor borehullet utformes.

W098/16716 beskriver en fremgangsmåte for boring med kontinuerlig sirkulering, hvor rør blir føyd til eller fjernet fra en borestreng mens en borekrone roterer og slam og borefluider sirkuleres kontinuerlig, og hvor disse er isolert fra omgivelsene for å redusere forurensning. I ett tilfelle av dette system benyttes en kopling med et innløp og et utløp for slammet osv., hvilken innbefatter avstengere for å tette mot slamstrømmen og holde denne atskilt mens et rør føyes til eller fjernes.

Amerikansk patent nr. 3,559,739 beskriver en fremgangsmåte og et apparat for å opprettholde kontinuerlig skumsirkulasjon i en brønn gjennom en segmentert rørstreng mens rørstrengen koples sammen eller tas fra hverandre. Et kammer som har en skuminnløpsport er utformet rundt rørstrengen ovenfor brønn-hodet. Det er tilveiebrakt en ventil ovenfor skuminnløpspor-ten for å stenge av det øvre parti av kammeret når rørstreng-en skrus fra hverandre og det øvre parti av den løftes over en slik ventil. Når det er ønskelig å føye til eller fjerne en rørseksjon fra rørstrengen, holdes rørstrengen av holdeki ler med sin åpne ende i det nedre parti av kammeret. Den øvre rørseksjon løftes i kammeret til ovenfor ventilen. Ventilen lukkes, og skum sirkuleres i kammeret gjennom skuminnløpspor-ten for å sørge for kontinuerlig skumsirkulering mens en annen rørseksjon føyes til eller fjernes fra rørstrengen.

Det har lenge vært behov for et rasjonelt og effektivt system med kontinuerlig sirkulasjon for rørtilkoplings- og rørfra-koplingsoperasjoner. Det har lenge vært behov for et slikt system som kan operere med borefluider med relativt lavere viskositet. Det har lenge vært behov for slike systemer som kan brukes sammen med enten en rigg med toppdrevet rotasjonssystem eller en rigg med rotasjonsbord/drivrør/drivrørs-foring.

I overensstemmelse med den herværende oppfinnelse er det tilveiebrakt et system for kontinuerlig å sirkulere fluid til og gjennom en hul rørstreng mens et øvre hult rør føyes til eller fjernes fra en topp av rørstrengen, hvor systemet omfatter kammerelement med en nedre åpning, en øvre åpning og tetningsinnretning for på en tettende måte å omgi et parti av toppen av rørstrengen, hvor kammerelementet er dimensjonert for å gi plass til tilkopling og fråkopling av det øvre hule rør til/fra toppen av rørstrengen, og apparat for å isolere det øvre hule rør med et parti i kammerelementet fra fluidtrykkbelastning inne i kammerelementet.

Ytterligere aspekter og foretrukne trekk er fremsatt i pa-tentkrav 2 til 31.

Den herværende oppfinnelse beskriver, i det minste i visse foretrukne utførelser, et system med kontinuerlig sirkulasjon for kontinuerlig å sirkulere fluid til en rørstreng, i hvis øvre ende det føyes til eller fjernes et rør, mens tilføyel-sen eller fjerningen foretas. I visse tilfeller er rørstren- gen kveilrør eller en streng av borerør med en borekrone i bunnen, hvilken brukes til å bore et borehull i jorden. Sirkulasjon blir ved en slik streng opprettholdt under tiltrek-king eller løsning av koplinger. Systemet kan innbefatte ty-piske tenger, støtteinnretninger, og/eller gripere som skal holde og rotere rørene. I ett tilfelle brukes en ny tang som isolerer rør som håndteres, fra aksial høytrykksbelastning og derved forhindrer "utskyting" av et rør fra systemet; disse systemer kan derfor brukes sammen med en vanlig rigg med toppdrevet rotasjonssystem eller med en vanlig rigg med driv-rør og rotasjonsbord.

I én utførelse er det mellom et øvre kammer og et nedre kammer plassert en sluseinnretning som selektivt isolerer de to kamre, og som endene av to rør, hvilke er sammenføyd, hvilke skal skilles fra hverandre eller hvilke skal føyes sammen, kan passere igjennom. Med egnede ventiler, pumper, styringsinnretninger og anordninger samt strømningsledninger opprettholdes fluidstrømning til rørstrengen nedenunder systemet gjennom systemets kamre under både løsne- og sammenskruings-operasjoner, mens uønsket lekkasje av fluid fra systemet hemmes eller forhindres. Tetninger rundt hvert rør C, et øvre rør som føyes til i (eller fjernes fra) strengen, og et topprør i strengen plassert nedenfor det øvre rør C hindrer fluid fra å strømme ut av kamrene og til omgivelsene.

I visse spesielle tilfeller er tetningene i det øvre kammer og det nedre kammer avstrykergummiene i samlerør med kontrollenhet (control heads) (roterende eller ikke-roterende). I visse tilfeller finnes det en indre foring eller sko ("sabot") som letter et rørs innføring i og fjerning fra kammeret. Denne indre foring eller sko er bevegelig montert i systemet, slik at den selektivt kan beveges med hensyn til avstrykergummien for å lette innføring av en rørende i og gjennom avstrykergummien.

I forskjellige spesielle utførelser bruker sluseinnretningen én av en rekke forskjellige konstruksjoner for tettende og selektivt å isolere det øvre kammer fra det nedre kammer, og for å tilveiebringe et selektivt anvendelig område som rør kan passere igjennom under kontinuerlig fluidsirkulasjon. Disse sluseinnretninger innbefatter, i det minste i visse foretrukne utførelser, innretninger med en klaffeventil, kule-ventil, pluggventil, sluseventil eller med utblåsningssikring [f.eks. av ringformet blindavstenger-typen eller av plombert-åpen-typen ("CSO")].

I visse foretrukne utførelser er systemet ifølge den herværende oppfinnelse spesielt egnet til underbalanserte boreoperasjoner og til høyawiksboreoperasjoner. Til operasjoner knyttet til boring av typen med rotasjonsbord /drivrør blir det, i det minste i visse foretrukne utførelser ifølge den herværende oppfinnelse, tilveiebrakt en ny drivrørsforing med ruller med selektivt varierbar utstrekning, og i andre tilfeller et nytt drivrør for å lette bruken av systemet med kontinuerlig sirkulasjon ifølge den herværende oppfinnelse.

I visse utførelser av systemet ifølge den herværende oppfinnelse oppnås kortere koplingstid. I visse spesielle tilfeller med underbalansert boring med enfase- eller tofasefluider i borehullet, reduseres eller elimineres behovet for tilbake-slagsventiler (eller "strengflottører") i en borestreng; gasslommer behøver ikke splittes; og kontinuerlig fluidsirkulasjon kan opprettholdes. Det er ikke noe behov for å vente mens sirkulasjonen stenges for å la gasstrykk i borehullet balanseres mot atmosfæren før en kopling kan løsnes.

Gjennom regulering av fluidvolumstrømmen inne i kamre i systemer ifølge den herværende oppfinnelse blir gjengene på rør inne i kamrene ikke skadet av fluidet under trykk. I visse systemer ifølge den herværende oppfinnelse er kamrene bevegelige både med hensyn til en systemramme og med hensyn til et riggdekk som systemet er montert på. I visse tilfeller gir dette rom for bølgekompensering på sjøbaserte rigger. I visse tilfeller retter et aksialinnrettingsapparat inn et øvre rør som holdes av systemet.

Det er et formål i det minste med visse foretrukne utførelser av den herværende oppfinnelse å tilveiebringe: Nye, anvendelige, unike, effektive, ikke-innlysende systemer for kontinuerlig sirkulering av fluid gjennom en rørstreng når et rør blir koplet til eller koplet fra toppen av strengen;

Slike systemer som er nyttige i brønnboringsoperasjoner, herunder, men ikke begrenset til, underbalanserte boreoperasjoner og høyawiksboreoperasjoner;

Slike systemer som er nyttige sammen med rigger med toppdrevet rotasjonssystem og rigger med rotasjonsbord/drivrør;

Slike systemer som har indre foringer eller sko ("sabots") for å lette rørs bevegelse med hensyn til rørformede tetninger eller avstrykergummier;

Slike systemer hvor en flerhet av ombyttbare sluseinnretninger kan brukes for å tilveiebringe et avtettet sentralt kammer for sammenkopling og fråkopling av rør;

Slike systemer med en drivrørsforing med ruller, hvis utstrekning inn i hylsen selektivt kan varieres for å tillate fjerning av et drivrør gjennom og fra hylsen, slik at et drivrør selv og borerør som er koplet til dette, kan løftes OPP gjennom drivrørsforingen;

Slike systemer med et nytt drivrør som kan tas ut gjennom en drivrørsforing, et slikt drivrør i visse tilfeller med en bredde (avstand) mellom flateelementer som er større enn diameteren på en gjengekopling som er forbundet med drivrøret;

Slike systemer som tillater operasjoner å gjennomføres med borefluid eller slam med relativt lav viskositet;

Slike systemer som frembringer borehuller med relativt større stabilitet på grunn av ingen eller lavere trykksjokk i boringen ved bruk av borefluid med relativt lav viskositet, ved at borefluidtrykk holdes konstant og i visse tilfeller under formasjonstrykk, og uten behovet for å igangsette ("break") sirkulasjon;

Slike systemer hvis bruk reduserer faren for fastsetting av rør ved at borekaks kontinuerlig holdes i sirkulasjon;

Slike systemer som tillater konstant eller nesten konstant borefluid- og slamstrømning fra borehullet som utformes, til det utstyr som behandler fluidene;

Slike systemer som er lukket, hvor toppen av borerørsstrengen ikke er åpen overfor atmosfæren; og

Slike systemer som tillater kortere koplingstid ved underbalanserte boreoperasjoner med tofasefluider.

Det vil nå, bare som eksempel, bli beskrevet noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen, idet det vises til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. IA er et perspektivisk oppriss av system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. IB er et tverrsnitts oppriss av en del av systemet på fig. IA. Fig. 1C og ID er sideriss av systemet på fig. IA; Fig. 2 er en prinsippskisse i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 3 er en prinsippskisse i tverrsnitt av enkelte av de-lene i et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 4A er et perspektivisk oppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 4B er et sideriss og Fig. 4C er et frontriss av systemet på fig. 4A; Fig. 5 er et tverrsnittsoppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 6 er et tverrsnittsoppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 7 er et perspektivisk oppriss av et drivrør og en drivrørsforing ifølge eldre teknikk; Fig. 8A er et sideriss av en drivrørsforing ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 8B er et tverrsnittsoppriss langs linje 8B-8B på fig. 8A; Fig. 8C er et sideriss av drivrørsforingen på fig. 8A; Fig. 8D er et tverrsnittsoppriss langs linje 8D-8D på fig. 8C i drivrørsforingen som vist på fig. 8C; Fig. 9A er et sideriss av et drivrør ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 9B er et tverrsnittsoppriss langs linje 9B-9B på fig. 9A; Fig. 9C og 9D er tverrsnittsoppriss av drivrør ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 10A er et sideriss av en drivrørsforing ifølge den herværende oppfinnelse;

Fig. 10A er et oppriss langs linje 10A-10A på fig. 10B.

Fig. 10B er et tverrsnittsoppriss langs linje 10B-10B på

fig. 10A;

Fig. 10C er et planriss av et legeme for drivrøret på fig.

10A, sett ovenfra;

Fig. 11 er et skjematisk oppriss av en typisk rigg med ro-tas jonsbord ifølge eldre teknikk som de i dette skrift beskrevne sirkulasjonssystemer ifølge den herværende oppfinnelse kan brukes sammen med; Fig. 12A er et sideriss av et boretårn og toppdrevet rotasjonssystem ifølge eldre teknikk som sirkulasjonssystemer ifølge den herværende oppfinnelse kan brukes sammen med; Fig.l2B er et perspektivisk oppriss av det toppdrevne rotasjonssystem på fig. 12A; Fig. 13A er et perspektivisk oppriss av en tang og motorer ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 13B er et gjennomskåret oppriss av tangen på fig. 13A; Fig. 13C er et eksplodert oppriss av tangen på fig. 13A; Fig. 14A er et perspektivisk oppriss av en innsats ifølge den herværende oppfinnelse til en tang; Fig. 14B er et sideriss av en tannprofil til en innsats ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 14C er et sideriss av innsatser i et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 15A-15G illustrerer trinn i en fremgangsmåte ifølge den herværende oppfinnelse som benytter et system med kontinuerlig sirkulasjon ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 16A er et perspektivisk oppriss av et system ifølge den

herværende oppfinnelse; og

Fig. 16B er et tverrsnittsoppriss av systemet på fig. 16A. Fig. IA-2 viser et system 10 ifølge den herværende oppfinnelse med en plattform 12 montert ovenfor et rotasjonsbord 13 og en plattform 14 bevegelig montert på og ovenfor plattformen 12. To sylindrer 16 har hver et bevegelig stempel 18 som kan beveges for å heve og senke plattformen 14 som andre komponenter i systemet 10 er koplet til. Hvilket/hvilken som helst stempel/sylinder kan brukes til hver/hvert av sylindrene

16/stemplene 18 med egnede kjente styringsanordninger, strøm-ningsledninger, konsoller, brytere osv., slik at plattformen 14 kan beveges av en operatør eller automatisk. Føringsstol-per 17 (én er vist på fig. IA) festet til plattformen 12 beveger seg gjennom rør 2 0 i plattformen 14 for å styre og kontrollere bevegelse av plattformen 14. Et toppdrevet rotasjonssystem TD blir valgfritt benyttet for å rotere borestrengen. Et valgfritt slitasjestykke 55 er innkoplet mellom det toppdrevne rotasjonssystem og borestrengen.

En elevator 22 som innbefatter, men ikke er begrenset til, kjente fluktende monterte elevatorer, eller annet apparat med holdekiler som selektivt kan settes på, strekker seg nedenunder plattformen 12 og rommer typisk bevegelige holdekiler 24 som frigjørbart skal gå i inngrep med og holde et rør 26 som er topprøret i en rørstreng, f.eks. en streng av borerør som strekker seg nedover fra rotasjonsbordet 14 og inn i et borehull (ikke vist). Elevatoren kan i ett tilfelle ha kiler med låsekile, f.eks. holdekiler som holdes med en kile som opptas og holdes i utsparinger i elevatorlegemet og i holdekilen, slik at holdekilene ikke beveger seg eller roterer med hensyn til legemet.

Systemet 10 har øvre kontrollenhetssamlerør 28 og nedre kon-trollenhetssamlerør 30. Disse kan være kjente, kommersielt tilgjengelige, roterende samlerør med kontrollenhet. Et øvre rør 32 kan føres gjennom en avstrykergummi 34 i det øvre kon-trollenhetssamlerør 28 til et øvre kammer 43, og topprøret 26 passerer gjennom en avstrykergummi 36 i det nedre kontrollen-hetssamlerør 30 til et nedre kammer 45. Topprøret 26 kan føres gjennom en sko ("sabot") eller indre foring 38. Skoen 38 holdes frigjørbart inne i det øvre kammer av en aktive-rings innretning 40. Topprøret 26 i strengen passerer like-ledes gjennom en sko eller indre foring 42.

Inne i hus 44, 46 finnes henholdsvis det øvre kammer 43 og det nedre kammer 45. Avstrykergummiene tetter rundt rør og tørker av dem. Skoene eller de indre foringer 38, 42 beskytter avstrykergummiene mot skade fra rør som passerer gjennom dem. Skoene letter også rørenes bevegelse inn i avstrykergummiene .

Bevegelse av skoene eller den indre foring 38 med hensyn til avstrykergummien 34 utføres av aktiveringsinnretningen 40, hvilket, i ett tilfelle, innebærer utstrekking eller inntrek- king av stempler 48, 49 i sylindrer 50, 51. Sylindrene 50, 51 er festet til klammerpartier 52 henholdsvis 54 (som frigjør-bart er klemt sammen) i kontrollenhetssamlerørene 28, 30. Stemplene 48, 49 er hver for seg festet til en ring 56 som selve skoene er festet til. Sylindrene 50, 51 kan være hvilken som helst egnet stempelsylinder med egnede, kjente styringsanordninger, strømningsledninger, brytere, konsoller osv., slik at skoene selektivt kan beveges av en operatør (eller automatisk) etter ønske, f.eks. for å utvide avstrykergummiene og beskytte dem mens rørkopling passerer gjennom dem, for deretter å fjerne skoene for å tillate avstrykergummiene å tette mot rørene.

Anbrakt mellom husene 44, 46 finnes en sluseinnretning 60 som deri innbefatter bevegelige anordninger for på tettende måte å isolere det øvre kammer 43 fra det nedre kammer 45. Sammenkopling og fråkopling av gjengekoplinger kan gjennomføres i det nedre kammer eller i det øvre kammer.

I en spesiell utførelse av systemet 10 er sluseinnretningen 60 en sluseventil 62 med en bevegelig port 64 og et indre rom som avgrenser et sentralt kammer 66 i hvilket sammenkopling eller fråkopling av rør kan gjennomføres.

I visse utførelser er tangen 70 isolert fra aksiale belastninger tilført den gjennom trykket fra fluid inne i kammeret (kamrene). I ett tilfelle forbinder liner, f.eks. tau eller kabler, eller fluiddrevne (pneumatiske eller hydrauliske) sylindrer tangen med plattformen 14. I et annet tilfelle griper en gripeinnretning slik som, men ikke begrenset til, en typisk, roterbart montert nedskruingselevator røret nedenfor tangen og ovenfor kontrollenhetssamlerøret eller ovenfor tangen, hvor nedskruingselevatoren er forbundet med plattformen 14 for å oppta den aksiale belastning og hindre at tangen 70 utsettes for den. Alternativt kan tangen selv ha en kjeve- mekanisme som kan håndtere aksiale belastninger som tangen påføres. En krafttang 70 (vist skjematisk på fig. IA) med et typisk støtteapparat 72, f.eks., men ikke begrenset til, en egnet kjent hjelpetang eller griper, kan brukes sammen med systemet 10 (og med hvilket som helst system ifølge den herværende oppfinnelse beskrevet i dette skrift). I ett fore-trukket tilfelle bruker tangen toveis innsatser eller bakker.

Fig. IB illustrerer én fluidkraft-/styringsenhet for et system ifølge den herværende oppfinnelse slik som systemet 10. Fluid blir pumpet fra et fluidtilførselsreservoar ("TANK") av en pumpe 74 gjennom en ledning J og blir selektivt tilført det nedre kammer 45 med ventiler 76, 78, 82, 84 stengt og en ventil 80 åpen. Fluid blir selektivt tilført det øvre kammer 43 med ventilene 78, 80, 82, 84 stengt og ventilen 76 åpen. Fluid i begge kamre 43, 45 tillates å utlignes ved at ventilen 84 åpnes med ventilene 78, 82 lukket. Ved tilførsel av fluid til i det minste det ene av kamrene 43, 45 når kamrene er isolert fra hverandre, eller til begge kamre når sluseinnretningen er åpen, opprettholdes kontinuerlig fluidsirkulasjon til rørstrengen gjennom topprøret 26. Dette er mulig med sluseinnretningen åpnet (når rørenes ender er skilt fra hverandre eller føyd sammen); med sluseinnretningen stengt (med

gjennomstrømning gjennom det nedre kammer 45 og inn i topprø-ret 26); eller fra det øvre kammer 43 og inn i det nedre kammer når sluseinnretningen er stengt. En struping 75 (eller annen egnet strømningsregulator) styrer mengden fluidtrykkøk-ning slik at fluid med ønsket trykk oppnås i det ene kammer eller begge, og skade på systemet og elementer i dette hemmes eller forhindres.

Fig. 3 viser et system 100 ifølge den herværende oppfinnelse med et øvre kammer 102 og et nedre kammer 104. Det øvre kammer 102 er avgrenset av et hus (vist med stiplede linjer) slik som også det øvre kammer 43 i systemet 10, fig. IB, og det nedre kammer 104 er avgrenset av et hus (vist med stiplede linjer) slik som også det nedre kammer 45 i systemet 10, fig. IB).

Holdekiler 106 er like holdekilene 24 i systemet 10, og systemet 100 kan brukes på en rigg med rotasjonsbord som den med rotasjonsboret 14 i systemet 10. Øvre og nedre kontrollen-hetssamlerør 108, 110 har henholdsvis avstrykergummi 112 og 114. I visse foretrukne utførelser er kontrollenhetssamle-rørene roterende kontrollenhetssamlerør som er velkjente og kommersielt tilgjengelige.

En sluseinnretning 120 skiller kamrene 102, 104 og kan åpnes selektivt, slik at kamrene holdes i fluidforbindelse. Enhver sluseinnretning beskrevet i dette skrift kan brukes for sluseinnretningen 120. En tang 116 er vist skjematisk mens den griper en nedre ende 118 av et øvre rør 122, men det er innenfor denne oppfinnelses ramme for enhver utførelse at en tang plasseres hvor som helst i eller på systemet hvor den hensiktsmessig og effektivt kan gripe et rør.

En aksialinnrettingsmekanisme 124 med en tang 116 som griper røret, har en indre hals eller kanal 126 som skal motta det øvre rør 122. Stempler 121 i sylindrer 123 kan beveges opp og ned for å bevege tangen 116 for å innrette et rør aksialt. Kjente styringsinnretninger, strømningsledninger, brytere, konsoller osv. (med eller uten kabel; operatørstyrte og/eller automatiske) kan brukes for å utføre korrekt aksial posisjo-nering av rørene.

En sko ("sabot") eller indre foring 130 omgir det øvre rør 122 og letter bevegelse av det øvre rør 122 med hensyn til en avstrykergummi 112 i et kontrollenhetssamlerør. En øvre før-ing 132 med en avstryker 134 omgir det øvre rør 122, leder det øvre rør gjennom avstrykergummien 112 og beskytter avstrykergummien mot skade fra røret under dettes bevegelse med hensyn til tangen og systemets kamre. En nedre føring 136 med en avstryker 138 omgir et topprør 14 0 i en rørstreng 142 som strekker seg inn i et borehull 144; beskytter systemets kamre mot skade; leder det øvre rør gjennom den nedre avstrykergummi, hvorved den reduserer slitasje på denne; holder den nedre avstrykergummi på plass, og leder røret 140 i dettes bevegelse med hensyn til systemets kamre.

Fig. 4A-4B viser et system 150 ifølge den herværende oppfinnelse med støttesøyler 152 på et riggdekk 153 på en rigg (ikke vist; f.eks. en typisk rigg med rotasjonsbord). Systemet 150 brukes for enten å kople sammen eller kople fra hverandre et øvre rør 154 og et topprør 156 i en rørstreng (ikke vist) som strekker seg nedenunder riggen og inn i et borehull.

Komponenter i systemet 150 som bæres av søylene 152, kan beveges med hensyn til søylene 152 gjennom utstrekking og inn-trekking av stempler 158 i sylindrer 160 (én er vist), én på siden av hver av søylene. I den ene ende (nedre ende) er stemplene 158 festet til søylene, og i den andre ende (øvre ende) er sylindrene 160 festet til en ramme 162 som holder komponenter i systemet 150 mellom søylene 152. Rammeforbin-delseselementer 165 beveger seg i spalter (ikke vist) i søy-lene .

Systemet 150 innbefatter en nedre griper eller hjelpetang 164, ovenfor hvilken det er montert en typisk utblåsningssikring 166. Ovenfor utblåsningssikringen 166 finnes en sluseinnretning 170 som kan være hvilken som helst sluseinnretning beskrevet i dette skrift. En utblåsningssikring 168 er montert ovenfor sluseinnretningen 170.

En tang 172 er montert ovenfor utblåsningssikringen 168 for å gripe og rotere røret 154. I ett tilfelle er tangen 172 en krafttang drevet av tangmotorer 174. Dette system 150 kan innbefatte kontrollenhetssamlerør og én eller flere bevegelige sko eller indre foringer som i systemet 10 ovenfor.

Tangen 172 er bevegelig med hensyn til hjelpetangen 164 som er bevegelig med hensyn til utblåsningssikringen 168 og elementer nedenfor denne gjennom utstrekking/sammentrekking av stempler 176 i sylindrer 178. Den nedre ende av sylindrene 168 er festet til rammen 165.

Ved bruk i et toppdrevet boresystem roterer, i et system ifølge den herværende oppfinnelse, det som enn griper røret i strengen, når toppdrivakselen roterer.

Fig. 5 og 6 illustrerer alternative utførelser for øvre og nedre kammer og sluseinnretninger for systemer ifølge den

herværende oppfinnelse. Fig. 5 viser et system 190 ifølge den herværende oppfinnelse med et hus 192 som har et øvre kammer 194, i hvilket er bevegelig plassert en nedre ende av et øvre rør 196 som strekker seg gjennom en øvre avstrykergummi 198; og et nedre kammer 200, i hvilket er bevegelig plassert en øvre ende av et topprør 202 (f.eks. et topprør i en streng,

f.eks. en borestreng av borerør) som strekker seg gjennom en nedre avstrykergummi 204. En kanal 206 mellom det øvre kammer 194 og det nedre kammer 200 kan selektivt åpnes og lukkes med en klaffeventil 210.

Borefluid blir selektivt pumpet til kamrene 194, 200 fra et slamsystem 208 (hvilket som helst egnet kjent borefluid /slambehandlingssystem C som også kan brukes med hvilket som helst system beskrevet i dette skrift) via ledninger 212, 214 regulert av ventiler 216, 218. Fluid tømmes fra kamrene til et reservoar 228 via ledninger 220, 222 og 230, i hvilke strømning reguleres av en ventil 224. En tilbakeslagsventil 226, i ett tilfelle en tilbakeslagsventil 226 av kuletypen, hindrer tilbakestrømning når det kun sirkuleres fra det nedre kammer. Ventilen 210 åpnes og lukkes automatisk under virkningen av en rørende, f.eks. ved kontakt med hannenden på det øvre rør. For å åpne ventilen 210 foretas trykkutjevning mellom det øvre og det nedre kammer, og deretter blir hannenden av det øvre rør trukket ned ved at en tang beveges nedover med dens tilknyttede bevegelsessylindrer (ikke vist, like dem i systemet 10 eller i systemet 150). Ventilen 210 lukkes automatisk når et rørs ende løftes opp gjennom kanalen 206. Slik automatisk lukking kan iverksettes med en fjær 195, mot-vekt eller annen anordning eller konstruksjon som skal til-føre ventilen en lukkekraft. Ventilen 224 kan innstilles til å tillate fluidstrømning bare fra det øvre kammer, bare fra det nedre kammer eller til å utligne fluidtrykk i de to kamre .

Et system 230 ifølge den herværende oppfinnelse, som vist på fig. 6, har et hus 232 som avgrenser et øvre kammer 234 og et nedre kammer 236. Et øvre rør 238 har en nedre ende som strekker seg (uttakbart) ned i det nedre kammer 236. Et topprør 242 i en rørstreng (f.eks. hvilken som helst streng beskrevet i dette skrift) strekker seg (uttakbart) opp i det nedre kammer 236. Det øvre rør 238 strekker seg gjennom en avstrykergummi 240, og topprøret 242 strekker seg gjennom en avstrykergummi 244. Det nedre kammer 236 er dimensjonert og utformet for sammenkopling og fråkopling av rør inne i dette.

En sluseinnretning 250, i dette tilfelle en kule- eller pluggventil 246, regulerer fluidstrømning mellom de to kamre via en kanal 248.

Hvilke som helst kontrollenhetssamlerør, innrettingsmekanis-mer, øvre og nedre føringer, tenger, støtteinnretninger, løf- te- og senkeanordninger, og/eller føringer og avstrykere beskrevet i dette skrift kan brukes sammen med systemene på fig. 3, 4, 5 og 6. Fig. 7 viser et drivrør K ifølge eldre teknikk og en driv-rørsforing B ifølge eldre teknikk, hvilke typisk brukes sammen med rigger med rotasjonsbord/drivrør ifølge eldre teknikk . Fig. 8A og 8B viser en drivrørsforing 260 ifølge den herværende oppfinnelse med en flerhet av ruller 262 som er plassert med innbyrdes avstand, og som hver er roterbart montert på en aksel 264 som kan beveges opp og ned, inn og ut i en spalte 266 i en støtte 268 på et grunnelement 270. Rullene 262 er plassert slik at deres ytre diametre går i kontakt med flate flater 272 på et drivrør 274. Rullenes 262 stilling kan reguleres ved at en nivellerstang 275 beveges opp og ned, hvilket hever og senker akslene 264 i spaltene 266 og spalter 280. Bevegelse av nivellerstangen 275 forskyver faktisk kryssene mellom spaltene 266 og 280 mot og bort fra apparatets midt-linje.

Føringsstenger 276 styrer nivellerstangens 275 bevegelse med hensyn til grunnelementet 270 og motstår bøyekrefter som på-føres føringshylser 278. Føringshylsene 278 holder nivellerstangen 275 perpendikulær i forhold til føringsstengene og derfor plan med hensyn til grunnelementet 270, slik at rullene fortrinnsvis holdes med like lang avstand fra anordningens senterlinje. Heving og senking av nivellerstangen 275 beveger rulleakslene 264 og videre rullene 262 ut (fig. 8C, 8D) henholdsvis inn (fig. 8A, 8B). Når rullene beveger seg ut, tillater de drivrørets gjengekopling å passere. Når rullene beveger seg inn, trykker de mot flatene på drivrøret. Dette tillater dreiemoment å bli overført fra drivrørsforingens grunnelement til drivrøret. Hver av akslene 264 beveger seg i to spalter, en spalte 280 i støtten 282 og en grunnelement-spalte 266 i støtten 268. Virkningen av akslene 264, spaltene 266 og 280, nivellerstangen 275, føringshylsene 278 og før-ingsstengene 276 holder rullene 262 i samme høyde og i lik avstand fra drivrøret.

Fig. 9A og 9B viser et drivrør 290 ifølge den herværende oppfinnelse med et sekskantformet parti 2 92 og et rundt parti 294. En nedre ende 296 av drivrøret 290 er gjengekoplet til en øvre ende av et rør 298, f.eks. en gjengekopling eller et borerør. De flate flater på drivrøret 290 har en utstrekning som er lik eller større enn diameteren på drivrørets gjengekopling eller borerørets gjengekopling. Dette tillater bo-rerøret eller drivrøret å passere gjennom drivrørsforingen. Drivrørsforingen holder seg således på plass når riggen løf-ter drivrøret eller borestrengen.

I visse tilfeller har drivrøret 290 en diameter på tvers av de flate flater (dvs. fra den ene flate flate og tvers over tverrsnittet av drivrøret til den andre flate flate) som er så stor som eller er større enn den største diameter på gjengekoplingen 298 og annet som er sammenkoplet med denne, hvorved gjengekoplingene (og rør i en borestreng) tillates å passere uhindret gjennom en drivrørsforing ifølge den herværende oppfinnelse uten behov for å fjerne drivrørsforingen. Fig. 9D viser en alternativ form 290a på drivrøret 290 på fig. 9A, hvilken har et rundt parti 294a svarende til det runde parti 294, fig. 9A. Kanter 291 på de flate avsnitt 292a av drivrøret 290a er avrundet, men de flate flater har fremdeles tilstrekkelig størrelse, når diameteren fra den ene flate flate til den andre er som angitt ovenfor, til effektivt å rotere drivrøret. Fig. 9C illustrerer en alternativ form på et drivrør 293 som har et rundt parti 299 (som det runde parti 294, fig. 9A) og en flerhet av flikede overflater

297 i et drivrørsparti 295. I visse foretrukne utførelser av systemer ifølge den herværende oppfinnelse, er drivrøret tilstrekkelig langt til at en del av forlengelsen eller gjenge-koplingspartiet av drivrøret befinner seg i det ønskede kammer i systemet, mens et parti av gjengekoplingen (snarere enn et sekskantet parti eller et parti med flate flater) også ligger tilgjengelig for tangen. I visse foretrukne utførelser er legemet (f.eks. legemet 294 eller legemet 294a) tilstrekkelig langt til at en del av gjengekoplingen nedenfor legemet (f.eks. gjengekoplingen 298) befinner seg inne i det øvre kammer, og en del befinner seg i tilstøting til tangen for å gripes og roteres, dvs. slik at tangen ikke griper eller for-søker å gripe den sekskantede del av drivrøret, og det derved ikke forsøkes noen tetting mot sekskantdelen. I ett spesielt tilfelle er legemet i det nye drivrør mellom 1,5 m og 3,0 m langt; og i ett tilfelle omtrent 2 m langt.

Fig. 10A og 10B viser en ny drivrørsforing 300 med en ny sle-pebøssing 312 ifølge den herværende oppfinnelse til bruk i en typisk overgangshylse 3 02 i et rotasjonsbord 3 04 på en rigg med rotasjonsbord (ikke vist) som har et riggdekk 306.

En leppe 308 på slepebøssingen 312 ligger an mot en motsvarende utsparing 309 i hylsen 302. En flerhet av ruller 310 er roterbart montert på en slepebøssing 312 som strekker seg nedover og inn i rotasjonsbordet og nedenunder riggdekket. Hver rulle 310 går i kontakt med én eller flere flate flater 313 på et drivrør 314. Fig. 10C viser en annen utførelse for legemet 300, hvor to halvdeler 300a og 300b er selektivt fri-gjørbart festet til hverandre, f.eks. med plater 330, 331 og deres motsvarende bolter 332, 333 som strekker seg gjennom platene og inn i den ene av legemehalvdelene; eller med bolter (ikke vist) som bolter de to halvdeler til hverandre. Bruk av den nye drivrørsforing ifølge den herværende oppfinnelse tilveiebringer et nytt rotasjonsbord eller riggdekk med en drivrørsforing nedenunder (eller med et større parti nedenfor) bordet eller det øvre plan på dekket med drivrørsrul-ler nedenunder bordet (eller dekket) snarere enn oppå dette. Bruk av en slik ny drivrørsforing tillater også bruk av hånd-kiler i slepebøssingen 312 knyttet til den nye drivrørsfo-ring. Overgangshylsen 302 er valgfri. En ny drivrørsforing ifølge den herværende oppfinnelse i egnet størrelse og utforming kan tilveiebringes, hvilken plasseres i rotasjonsbordet uten overgangshylse (som hylsen 302).

Med et sirkulasjonssystem ifølge den herværende oppfinnelse kan det brukes et lengre slitasjestykke nedenfor det toppdrevne rotasjonssystem på en rigg med toppdrevet rotasjonssystem eller nedenfor sekskantdelen på et drivrør på en rigg med rotasjonsbord. Fig. 11 viser en typisk rigg med rotasjonsbord og boretårn ifølge eldre teknikk som et system med kontinuerlig sirkulasjon ifølge den herværende oppfinnelse kan brukes sammen med. Et drivrør og/eller en drivrørsforing ifølge den herværende oppfinnelse kan også brukes sammen med riggen på fig. 11 i stedet for drivrøret og/eller drivrørsforingen ifølge eldre teknikk vist på fig. 11. Systemer ifølge den herværende oppfinnelse kan brukes sammen med hvilken som helst kjent rigg med rotasjonsbord ifølge eldre teknikk. Fig. 12A og 12B viser et typisk toppdrevet rotasjonssystem og boretårn ifølge eldre teknikk (fra amerikansk patent 4,593,773 som innbefattet i sin helhet i dette skrift til alle formål) som et system med kontinuerlig sirkulasjon iføl-ge den herværende oppfinnelse (hvilket som helst beskrevet i dette skrift) kan brukes sammen med. Systemer ifølge den her værende oppfinnelse kan brukes sammen med hvilket som helst kjent toppdrevet rotasjonssystem av eldre teknikk.

I visse spesiell fremgangsmåter for fraskruing av rør ifølge den herværende oppfinnelse, hvor et system med kontinuerlig sirkulasjon ("CCS") ifølge den herværende oppfinnelse (f.eks. som på fig. IA eller 4) brukes i en borerigg med toppdrevet rotasjonssystem, blir det toppdrevne rotasjonssystem stanset med en gjengekopling, som skal løsnes, plassert inne i et ønsket kammer i CCS-et eller i en stilling hvor CCS-et kan beveges for å omgi koplingen korrekt. Ved at det toppdrevne rotasjonssystem stanses, opphører roteringen av borerørs-strengen, og strengen holdes stasjonær. En elevator settes på for å holde strengen. Selv om den kontinuerlige sirkulasjon av borefluid opprettholdes, kan volumstrømmen valgfritt reduseres til det nødvendige minimum, f.eks. det minimum som er nødvendig for å suspendere kaks. Om nødvendig justeres CCS-ets høyde med hensyn til den kopling som skal løsnes. Hvis CCS-et innbefatter øvre og nedre utblåsningssikringer (UBIS-er/BOPs), blir disse nå satt. En eller flere UBIS-er er valgfritt for alle systemer ifølge den herværende oppfinnelse.

Dreneringsventilen 82 stenges slik at fluid ikke kan renne ut fra kamrene i CCS-et, og balanseventilen 84 åpnes for å utligne trykket mellom det øvre og det nedre kammer i CCS-et. På dette tidspunkt er sluseinnretningen åpen. Ventilen 76 åpnes for å fylle det øvre og det nedre kammer med borefluid. Når kamrene er fylt, stenges ventilen 76, og ventilen 80 åpnes, slik at pumpen 74 opprettholder trykk i systemet og fluidsirkulasjon til borestrengen. Den øvre tang og den nedre støtteinnretning går nå i inngrep med strengen, og det toppdrevne rotasjonssystem og/eller den øvre tang påfører dreiemoment på det øvre rør (grepet av den øvre tang) for å løsne dettes kopling til topprøret (som holdes av støtteinnretning- en) i strengen. Når koplingen er løsnet, spinner det toppdrevne rotasjonssystem det øvre rør av fra topprøret.

Det øvre rør (og hvilke som helst andre rør tilkoplet ovenfor dette) blir nå løftet, slik at dets nedre ende plasseres i det øvre kammer. Slusen stenges nå, hvorved det øvre kammer isoleres fra det nedre kammer, mens den øvre ende av topprø-ret i borestrengen holdes på plass i det nedre kammer av støtteinnretningen (og av holdekilene).

Ventilen 78 (tidligere åpen for å tillate pumpen å sirkulere fluid til en boresvivel DS og fra denne og inn i borestrengen (som vist på fig. IB) og balanseventilen 84 blir nå stengt. Dreneringsventilen 82 åpnes, og fluid dreneres fra det øvre kammer. Den øvre UBIS<1>tetning frigjøres. Den øvre tang og hjelpegriperen frigjøres fra sine respektive rør, og det øvre rør og dertil sammenkoplede rør, en "borerørsseksjon" (f.eks. et borerør og/eller en seksjon av en flerhet av borerør) løf-tes ut med det toppdrevne rotasjonssystem fra det øvre kammer og ut fra det øvre kammer i CCS-et mens pumpen 74 opprettholder fluidsirkulasjon til borestrengen gjennom det nedre CCS-kammer.

En rørklave festes til borerørsseksjonen, og det toppdrevne rotasjonssystem skiller borerørsseksjonen fra et slitasjestykke (vist skjematisk på fig. IA). Den fraskilte borerørs-seksjon flyttes inn i riggens rørstativ med hvilket som helst egnet kjent rørforflyttings-/rørmanipuleringsapparat.

En typisk løsnenøkkel eller løsnefot som typisk brukes med et toppdrevet rotasjonssystem, frigjøres fra inngrep med slitasjestykket og blir deretter trukket tilbake oppover, hvilket tillater slitasjestykket å bevege seg inn i et kammer i systemet. Slitasjestykket eller tilpasningsrøret senkes nå ned av det toppdrevne rotasjonssystem og inn i det øvre kammer i CCS-et og gripes av den øvre tang. Den øvre UBIS settes.

Dreneringsventilen 82 stenges, ventilen 76 åpnes, og det øvre kammer pumpes fullt av borefluid. Deretter stenges ventilen 76, ventilen 78 åpnes, og balanseventilen 84 åpnes for å balansere fluidet i det øvre og det nedre kammer.

Slusen blir nå åpnet, og den øvre tang brukes for å føre slitasjestykket inn i det nedre kammer, og deretter roteres det toppdrevne rotasjonssystem for å kople slitasjestykket til det nye topprør i borestrengen (hvis ende er plassert og holdes i det nedre kammer).

Når sammenkoplingen er gjort, stanses det toppdrevne rotasjonssystem, ventilen 80 åpnes, dreneringsventilen 82 åpnes, og den øvre og den nedre UBIS og den øvre tang frigjøres. Elevatoren frigjøres og frigjør derved borestrengen til å løftes av det toppdrevne rotasjonsapparat. Løsnesekvensen beskrevet ovenfor gjentas.

I en fremgangsmåte hvor det toppdrevne rotasjonssystem og CCS-et brukes til løsning (som beskrevet ovenfor), stanses det toppdrevne rotasjonssystem slik at rotasjon av borestrengen opphører. Elevatoren settes på for å holde borestrengen. Borefluidpumpehastigheten minimeres om ønskelig. CCS-ets høyde og dets stilling med hensyn til en rørkopling som skal trekkes til, justeres om nødvendig. Den øvre og den nedre UBIS settes. Dreneringsventilen 82 stenges, balanseventilen 84 åpnes, ventilen 76 åpnes og lukkes deretter (når det øvre kammer er fullt). Ventilen 80 åpnes deretter, og den øvre tang går i inngrep med slitasjestykket.

Det toppdrevne rotasjonssystem aktiveres og reverseres for å påføre noe av det dreiemoment som er nødvendig for å løsne forbindelsen, f.eks. mellom 40 % og 90 % av det nødvendige dreiemoment, og i visse utførelser mellom 75 % og 90 % av det dreiemoment som behøves, og i ett spesielt tilfelle omtrent 75 % av det dreiemoment som behøves. Den øvre tang påfører det gjenstående nødvendige dreiemoment på slitasjestykket. I et annet tilfelle tilfører den øvre tang hele det nødvendige dreiemoment. Slitasjestykket spinnes da ut fra et topprør i borestrengen av det toppdrevne rotasjonssystem og løftes av den øvre tang og/eller det toppdrevne rotasjonssystem inn i det øvre kammer i CCS-et.

Slusen stenges for å isolere det øvre kammer fra det nedre kammer. Ventilen 78 lukkes, balanseventilen 84 lukkes, og dreneringsventilen 82 åpnes for å tømme det øvre kammer. Under disse trinn fortsetter pumpen 74 å pumpe borefluid til borestrengen slik den gjør gjennom hele prosessen.

UBIS-ene og den øvre tang og støtteinnretningen frigjøres. Slitasjestykket heves deretter ut av CCS-et, og selve det toppdrevne rotasjonssystem heves deretter inne i masten, slik at den neste borerørsseksjon kan hentes. Den nye seksjon senkes deretter ned i CCS-et og koples til topprøret i borestrengen ved at den nye seksjon roteres med det toppdrevne rotasjonssystem. Dette gjøres ved å sette på tangen og ved å sette den øvre UBIS, lukke dreneringsventilen 82, åpne ventilen 76, fylle det øvre kammer med borefluid, stenge ventilen 76, åpne ventilen 78, balansere de to kamre gjennom åpning av ventilen 84, påføre oppspinningsdreiemoment med det toppdrevne rotasjonssystem, åpne slusen, føre ned den nedre ende av den nye lengde inn i det nedre kammer, kople sammen den nedre ende av den nye seksjon med den øvre ende av topprøret i borestrengen ved å rotere det toppdrevne rotasjonssystem.

Ventilen 80 stenges deretter, dreneringsventilen 82 åpnes, UBIS-ene frigjøres, støtteinnretningen frigjøres, elevatoren frigjøres, borestrengen løftes når elevatoren er frigjort, og boring gjenopptas.

Ved visse fremgangsmåter hvor det brukes et system med kontinuerlig sirkulasjon ("CCS") ifølge den herværende oppfinnelse (som på fig. IA), begynner en løsneprosedyre ved at drivrøret fjernes fra borestrengen og drivrørets forlengelsesgjengekop-ling (med drivrøret fjernet) koples til toppen av borestrengen for å begynne fjerning av borestrengen.

Rotasjonsbordet stanses, og løpeblokken løftes for å løfte drivrøret og forlengelseskoplingen ("ETJ") i stilling inne i CCS-et. Heisespillbremsen settes på for å holde løpeblokken stasjonær, og rotasjonsbordets holdekiler settes på for å holde borestrengen. Pumpehastigheten for det kontinuerlig sirkulerende borefluid (kontinuerlig sirkulert av CCS-et gjennom hele denne prosess) minimeres om ønskelig. Om nødven-dig justeres CCS-ets stilling.

Støtteinnretningen aktiveres for å gå i inngrep med og holde borestrengen, og dreneringsventilen 82 stenges. Balanseventilen 84 åpnes, og ventilen 76 åpnes for å fylle systemets kamre med borefluid. Ventilen 80 åpnes deretter, og ventilen 76 stenges. Den øvre tang aktiveres og går i inngrep med ETJ-en. Rotering av ETJ-en med tangen skiller ETJ-en fra borestrengen, hvorved borestrengen og apparat osv. ovenfor den frigjø-res fra hverandre.

Drivrøret løftes deretter bort fra ETJ-en og heves inn i det øvre kammer. Kamrene isoleres som beskrevet ovenfor for prosedyrer med toppdrevet rotasjonssystem, og drivrøret fjernes fra CCS-et og settes til side, f.eks. i et musehull. Slitasjestykket [også kalt slitasjetilpasningskopling (saver pup joint)] frakoples drivrøret (f.eks. med manuelle tenger) og slitasjestykket (som fremdeles er tilkoplet drivrøret og henger ned fra løpeblokken) svinges tilbake over CCS-et. Den neste kopling blir nå senket ned i det øvre kammer, og den øvre tang går i inngrep med den. Kamrene fylles og balanseres som beskrevet ovenfor for prosedyrer med toppdrevet rotasjonssystem, og slusen blir deretter åpnet og hannenden i den neste kopling senkes ned i det nedre kammer hvor den deretter, gjennom rotasjon av tangen, koples sammen med hunnenden av topprøret i borestrengen, hvis øvre ende befinner seg i det nedre kammer. Hovedventilen 82 åpnes, tangen frigjøres, elevatoren frigjøres, og borestrengen heves til den neste gjengekopling (borerørskopling) som skal løsnes, er korrekt plassert i CCS-et. Den neste kopling blir deretter løsnet som beskrevet ovenfor.

For å trekke til koplinger med riggen med rotasjonsbord/drivrør, blir drivrøret frakoplet borestrengen inne i CCS-et mens pumpen 74 kontinuerlig tilfører borestrengen borefluid. Drivrøret fjernes deretter fra CCS-et ved at løpe-blokken heves.

Slitasjestykket koples deretter igjen til drivrøret (f.eks. ved bruk av en drivrørsspinner og manuelle tenger). Drivrøret heves deretter med løpeblokken til ovenfor CCS-et og senkes ned i dettes øvre kammer. Den øvre tang går i inngrep med drivrøret og kopler dette til topprøret i borestrengen inne i det nedre kammer i CCS-et, alt mens borefluid kontinuerlig tilføres borestrengen av CCS-et.

Med drivrøret koplet til borestrengen roterer rotasjonsbordet drivrøret for å gjenoppta boring.

I visse tilfeller når et system ifølge den herværende oppfinnelse som beskrevet ovenfor, brukes til havs med en rigg med toppdrevet rotasjonssystem, tjener sylindrene i rammen (som er forbundet med riggdekket) funksjonen som bølgekompensato- rer. Et typisk bølgekompenseringssystem har grensesjiktkop-ling til sylindrene (f.eks. sylindrene 16, fig. IA eller fig. 4A), hvilket får sylindrene til å reagere (stemplene beveger seg) for å kompensere for hiv i riggen.

Fig. 13A-13B viser én utførelse av en tang 170 med motorer 174 (som vist på fig. 4A-4C ovenfor). Som vist på fig. 13A, kan en valgfri hydraulisk svivel HS brukes sammen med en tang 170 eller, som det gjøres rede for nedenfor, kan hydraulikkfluid under trykk som brukes av tangen, tilføres via ledninger inne i selve tangen via slanger koplet til tangen. Hydrau-likksvivelen HS kan, når slik brukes, være plassert på hvilket som helst egnet sted, selv om den er vist skjematisk på fig. 13A ovenfor tangen.

Tangmotorene 174 bæres av en ramme 402. Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å bruke hvilken som helst egnet mo-tor, herunder, men ikke begrense til luftmotorer og hydrauliske motorer. I visse tilfeller er motorene lavhastighetsmotorer med høyt dreiemoment, uten girkasse. I andre tilfeller, som vist på fig. 13A, er motorene høy-hastighetsmotorer med lavt dreiemoment med tilknyttede pla-netgirkasser 404 og drivhjul 406.

Tangen 170, som vist på fig. 13A-13C, har en tannflens 408 som er bevegelig montert på et tannhjul 409 med tenner 410 som går i inngrep med tenner på tannhjulene 406 for å rotere tangen 170. Rotasjon av tannhjulet 409 roterer et hus 412 som tannhjulet 409 er festet til.

Et hult indre av huset 412 inneholder tre kjevesammenstillinger 420 (to er vist), hver med en kjeve 414 som har en gripeinnsats eller -innsatser 416 som er frigjørbart festet til en ende 417 av den. Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å ha to, tre, fire eller flere kjevesammenstillinger 420 rundt omkretsen av huset 412. Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å bruke hvilke som helst egnede kjente gri-peinnsatser til innsatsene 416, innbefattet, men ikke begrenset til, innsatser som beskrevet i amerikanske patenter 5,221,099; 5,451,084; 3,122,811 og i referansene angitt i hvert av disse patenter C; alle disse patenter og referanser innbefattes i sin helhet i dette skrift for alle formål. Innsatsene 416 kan være festet til og/eller montert på kjevene 414 med hvilket/hvilken som helst middel eller konstruksjon.

Hver kjeve 414 har et indre kammer 418 i hvilket er bevegelig anbrakt en ende 422 av et stempel 430. En annen ende 424 av hvert av stemplene 430 er bevegelig anbrakt i huset 412. Stemplet 43 0 har et sentralt parti som strekker seg tettende gjennom en kanal 426 i kjeven 414. Som det beskrives mer inn-gående nedenfor, beveger pumping av fluid inn i et rom 425 i kammeret 418 mellom stempelenden 422 og kjeveenden 417 kjeven og dens innsatser inn i kontakt med et rør inne i tangen. Pumping av fluid inn i kammeret 418 på den andre side av stempelenden 422, et mellomrom 423 mellom stempelenden 422 og en ytre vegg 415 av kjevene 414, beveger kjeven ut av inngrep med et rør i tangen.

Fluid under trykk tilføres kammeret 415 via en strømningsled-ning 436 og inn i rommet 423 og via en strømningsledning 435 inn i rommet 425. Fluid tilføres disse ledninger via ledninger 449, 450 i huset 412. Rommenes 423, 425 utstrekning endrer seg selvsagt etter hvert som stemplet 430 beveger seg. Fluid tilføres strømningsledningene 449, 450 via huller 437, 438 i tannhjulet 409. Det finnes et sett slike ledninger 449, 450 og huller 437, 438 for hver kjevesammenstilling. Hullene 437, 438 står i fluidforbindelse med spor 433, 434 i tannhjulet 409 og tilsvarende spor 441, 442 i tannflensen 408. Fluid pumpes gjennom slanger 431, 432 (f.eks. i fluidforbindelse med et typisk riggsystem for tilførsel av hydraulikkfluid under trykk) til kanaler 443, 444 som står i fluidforbindelse med sporene 433, 443 henholdsvis 434, 444. Dette fluid blir kontinuerlig tilført kjevesammenstillingene gjennom tangen. Alternativt er det tilveiebrakt et apparat på eller i tannflensen for selektivt å tilføre fluid under trykk til led-ningene 449, 450 i hver kjevesammenstilling.

Tannkransen 408 er bevegelig med hensyn til tannhjulet 409, slik at når tannhjulet 409 og huset 412 roteres av motorene 174, kan tannflensen 408 forbli i det vesentlige stasjonær. En flerhet av lagre 445 i sporene 446 og 447 letter rotering av tannhjulet 409 med hensyn til tannflensen 408.

Et rør inne i tangen 170 strekker seg gjennom en kanal 452 i tannflensen 408, gjennom en kanal 454 i tannhjulet 409, gjennom en kanal 453 i huset 412, og i mellomrommet mellom de ytre flater av innsatsene 416 og en kanal 455 avgrenset av en nedre indre kant av kjevene 414.

I visse utførelser er innsatsene 416 i tangen 170 "toveis" innsatser eller bakker som er utformet for å håndtere tor-sjonsbelastning og aksial belastning. Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å bruke hvilke som helst kjente innsatser og/eller bakker for holdekiler og/eller tenger for innsatsene 416, innbefattet, men ikke begrenset til innsatser som vist i amerikansk patent 5,451,084 og i den eldre teknikk angitt i dette skrift. Fig. 14A viser en innsats 460 til bruk som innsatsene 416, hvilke ligner innsatsene i amerikansk patent 5,451,084, innbefattet i sin helhet i dette skrift til alle formål. Innsatsen 460 har et legeme 461 med en flerhet av utsparinger 462, hvor det i hver av disse er festet en gripestang 464 laget for eksempel av metaller slik som stål, rustfritt stål, messing, bronse, aluminium, aluminiumlege-ring, sink, sinklegering, titan, kopperlegering, nikkelbasert legering, kermet, keramikk eller en kombinasjon av disse, hvor hver stang har en flerhet av tenner 466 som skal gå i inngrep med et rør i tangen 170. I ett tilfelle er legemet 461 plast, gummi, uretan, polyuretan eller elastomerisk mate-riale. Fig. 14B viser én spesiell utforming og profil for tenner 465 på en gripestang 467 som kan brukes for gripe-stengene 464. Fig. 14C viser to innsatser 416 i en kjevesammenstilling 420 som går i inngrep med et rør TB (én side er vist) i en tang 170 (ikke vist). Tangens 170 konstruksjon, som vist på fig. 13A-13C, innbefattende tannflensen, tannhjulet, lagrene og kjevesammenstillingene (kjever, stempler) bi-drar også til tangens evne til å tåle en aksial kraft som på-føres et rør som holdes av tangen, f.eks. en aksial kraft påført røret av fluid under trykk i et kammer i et sirkulasjonssystem ifølge den herværende oppfinnelse som beskrevet i dette skrift.

Fig. 15A-15G illustrerer et system 500 ifølge den herværende oppfinnelse og trinn i en fremgangsmåte. Systemet på fig. IA bruker ett sylindersett for å bevege tangen med hensyn til

det øvre kammer og et annet sylindersett til å bevege rammen med hensyn til søylen. I systemet 500 beveger én enkelt stempelsylinder en tang 503 og et øvre kammer 532 under ett, og eliminerer behovet for et andre sylindersett.

En sylinder 511 med et bevegelig stempel 519 har en nedre ende montert på en sokkel 501. Stemplets øvre ende er festet til en første plate 551 som er festet til en hul stolpe 552. Det øvre kammer 532 er festet til en andre plate 553 som også er festet til stolpen 552. Tangen 503 befinner seg ovenfor en tredje plate 554 og nedenunder og festet til en fjerde plate 555 som er festet til stolpen 552. Begge plater 554 og 555 er festet til stolpen 552.

Stolpen 552 kan beveges opp og ned av sylinderen 511/stemplet 519. Stolpen 552 er hul og beveger seg på et rør 502 som er festet til sokkelen 501. I ett tilfelle er røret 502 og stolpen 552 ikke-runde for å motstå torsjon og/eller bøyning.

Et nedre kammer 531 er montert på eller festet til den første plate 551. En elevator 536 (f.eks., men ikke begrenset til kommersielt tilgjengelige, fluktende monterte elevatorer) med holdekiler 537 virker som den nedre griper eller støtteinn-retning. Elevatoren 536 er montert på en rigg (ikke vist) slik som systemet vist på fig. IA er. En hovedsluseinnretning 506 virker slik som slusen i systemet på fig. IA, og kontrol-lenhetssamlerørene 561, 562 er like kontrollenhetssamlerørene i systemet på fig. IA. Den bevegelige sko eller indre foring i systemet på fig. IA kan brukes sammen med systemet 500.

En drivrørsforing 538 med ruller 539 letter bevegelse av drivrøret 509.

Som vist på fig. 15A, er et drivrør 509 koplet til en øvre gjengekopling 508 i en borestreng. På fig. 15B er drivrøret 509 blitt hevet (f.eks. ved egnede midler som forklart for systemet på fig. IA), slik at drivrør-gjengekopling-forbindelsen befinner seg i det øvre kammer 532. Drivrørets 509 koplingsparti gripes av tangen 503, og det øvre kammer fylles med fluid mens kontinuerlig fluidsirkulasjon opprettholdes, f.eks. med et system som på fig. IB. Borestrengen gripes av holdekilene 537 i elevatoren 538. Ved bruk av tangen 503 løsnes forbindelsen i det øvre kammer. Når forbindelsen løsnes og drivrøret skilles fra den øvre kopling i borestrengen, beveges tangen 503 (og drivrøret) opp ved utstrekking av stemplet 519, hvilket også beveger det øvre kammer oppover. Stemplet 519/sylinderen 511 styres og forsy-nes med kraft gjennom systemets styringssystem, f.eks. som i systemet på fig. IA, IB. Bevegelsen av tangen og av det øvre kammer beveger det nedre kammer 531 rundt den øvre ende av den øvre gjengekopling i borestrengen. Slusen 506 stenges (fig. 15C), tangen 503 frigjøres, og drivrøret 509 fjernes fra det øvre kammer 532 (fig. 15D). Fluidsirkulasjon til borestrengen opprettholdes under alle disse trinn som i systemet på fig. IA.

Som vist på fig. 15E, er den nedre ende av en ny gjengekopling 570 (koplet til drivrøret C, ikke vist på fig. 15E) blitt ført inn gjennom tangen 503 og inn i det øvre kammer 532. Slusen 506 åpnes. Stemplet 519 trekkes tilbake, hvorved tangen 503 og det øvre kammer 532 senkes, slik at den øvre ende av borestrengen kommer inn i det øvre kammer 532. Tangen 503 griper gjengekoplingen 570 (fig. 15G) og trekker til forbindelsen. Fluid sirkuleres kontinuerlig til borestrengen gjennom hele fremgangsmåten som i systemet på fig. IA.

Fig. 16A og 16B viser et system 600, likt systemet på fig. 4A, men med sidesylindrene 160 utelatt. Systemet 600 har en ny drivrørsforing 602 (lik drivrørsforingen på fig. 10A). En søyle 604 kan monteres på en bane på en rigg (ikke vist), f.eks. slik en rørkoplingsmaskin ("Iron Roughneck") monteres på en bane på en rigg.

Som vist på fig. 16A, kan en systemmodul SM frigjørbart festes til et nedre parti LP av søylen 604, slik at modulen SM selektivt kan fjernes og bringes i stilling på det nedre parti av søylen. Ett enkelt sett selektivt drivbare sylindrer 606 er montert på en ramme for å bevege systempartiet SP. Det øvre kammer 632, det nedre kammer 631 og tangen 603 (lik tangen 172, fig. 4A) er sammenkoplet via plater 621, 622, 625 og elementer 623, 624. En hjelpegriper 610 er lik støtteinn-retningen 72 på fig. IA. Kamrene 632, 631 er like det øvre og det nedre kammer i tidligere beskrevne systemer i dette skrift med de samme sko, kontrollenhetssamlerør, tetningsan- ordninger og styringssystem. En drivrørsforing 630 er lik den på fig. 10A. En sluseinnretning 636 er lik den i tidligere beskrevne systemer.

Claims

1. System (10, 100, 150, 190, 230, 500, 600) for kontinuerlig å sirkulere fluid til og gjennom en rørstreng (142) mens et øvre rør (32, 154) føyes til eller fjernes fra en topp (26, 156) av rørstrengen, hvor systemet omfatter et kammer (44,46; 192; 232) med en nedre åpning, en øvre åpning og en tetningsinnretning (34,36; 112,114; 198,204; 240,244) for på tettende måte å omgi et parti av rørstrengen, hvor kammeret er dimensjonert for innvendig å gi rom for tilkopling og fråkopling av det øvre rør (32, 154) til/fra toppen av rørstrengen (142) ,karakterisert vedat tetningsinnretningen (34,36; 112,114; 198,204; 240,244) omfatter: en avstrykergummi for periferisk å gå i inngrep med det øvre rør (32, 154) inne i nevnte kammer; og en indre foring (38, 130, 42) som mottar det øvre rør, hvor nevnte indre foring (38, 130, 42) befinner seg mellom et parti av nevnte avstrykergummi og det øvre rør (32, 154) og bevegelig mellom en førs-te sammentrukket stilling hvor nevnte indre foring (38, 130, 42) ikke fysisk utvider nevnte avstrykergummi og en andre utvidet stilling hvor nevnte indre foring (28, 130, 42) ekspanderer nevnte avstrykergummi, for derved å underlette bevegelse av det øvre rør (32, 154) gjennom avstrykergummien.

2. System som angitt i krav 1,karakterisertved at systemet videre omfatter: en ramme (162, 608), hvor kammeret (44,46; 192; 232) er montert selektivt bevegelig til rammen (162, 608); en søyleinn-retning (152, 604), hvor rammen er montert selektivt bevegelig på søyleinnretningen; en sjøbasert rigg med et riggdekk (153, 360), hvor søyleinnretningen er plassert på riggdekket; og et rigghivkompenserings-system på riggen; hvor den sjøbaserte riggs bølgekom-penseringssystem og systemet (10, 100, 150, 190, 230, 500, 600) for kontinuerlig sirkulering av fluid står i forbindelse med hverandre for selektivt å bevege kammerelementet med hensyn til riggdekket for å kompensere for hiv i den sjøbaserte rigg.

3. System som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat rørstrengen (142) er kveil-rør.

4. System som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat rørstrengen (142) er sammensatt av en flerhet av rør som er sammenkoplet ende mot ende, og som hver har en gjennomgående fluidgjen-nomstrømningskanal ovenfra og ned.

5. System som angitt i krav 4,karakterisertved at rørstrengen (142) er en borestreng.

6. System som angitt i krav 1,karakterisertved at kammeret er et øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) innrettet til å kunne motta rørstrengens (142) øvre rør (32, 154), hvor nevnte øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) har en nedre åpning og en øvre åpning; hvor systemet ytterligere omfatter et nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) innrettet til å kunne motta rørstrengens (142) topprør (26, 156), hvor nevnte nedre kammer har en nedre åpning og en øvre åpning, idet ett av nevnte øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) og nevnte nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) er dimensjonert for innvendig å gi rom for tilkopling og fråkopling av det øvre rør (32 154) og topprøret (26, 156); hvor tet ningsinnretningen er en øvre tetningsinnretning (34, 112, 198, 240) inni nevnte øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) for på tettende måte å omgi et parti av det øvre rør (32, 154) inni nevnte øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632), idet nevnte øvre tetningsinnretning (34, 112, 198, 240) ytterligere avgrenser et øvre kontrollenhetssamlerør som har en gjennomgående åpning; hvor avstrykergummien er en øvre avstrykergummi; hvor den indre foring er en øvre kammerforing som strekker seg gjennom nevnte gjenomgående åpning i det øvre kontrollenhetssamlerør og mottar det øvre rør, og hvor systemet videre omfatter en nedre tetningsinnretning (36, 114, 204, 244) inni nevnte nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) for på tettende måte å omgi et parti av topprøret (26, 156) inni nevnte nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631), og en innretning som skal isolere det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) fra fluidtrykkbelastning inne i det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) mens tilkopling eller fråkopling av det øvre rør (32, 154) og topprøret (26, 156) pågår.

7. System som angitt i krav 6,karakterisertved at nevnte nedre tetningsinnretning (36, 114, 204, 244) avgrenser et nedre kontrollenhetssamlerør med en gjennomgående åpning, en nedre avstrykergummi for periferisk å gå i inngrep med topprøret (26, 156) inne i nevnte nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631), og en nedre kammerforing som strekker seg gjennom nevnte gjennomgående åpning i det nedre kontrol-lenhetssamlerør og som mottar topprøret (26, 256), idet den nedre kammerforing befinner seg mellom et parti av nevnte nedre avstrykergummi og topprøret (26, 256) for å underlette bevegelsen av topprøret (26, 256) gjennom nevnte nedre avstrykergummi.

8. System som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat nevnte innretning som skal isolere det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) fra fluidtrykkbelastning inne i det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) omfatter en sluseinnretning (60, 120, 170, 250, 506, 636) mellom og i fluidforbindelse med det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) og det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) .

9. System som angitt i krav 8,karakterisertved at sluseinnretningen (60, 120, 170, 250, 506, 636) innbefatter en ventil (246) fra gruppen bestående av kuleventiler, sluseventiler, klaffeventiler og pluggventiler.

10. System som angitt i krav 8 eller 9,karakterisert vedat sluseinnretningen (60, 120, 170, 250, 506, 636) innbefatter en utblåsningssikring (166, 168) fra gruppen bestående av UBIS-er (BOPs), UBIS-er av blindavstengertypen og UBIS-er av CSO-typen (plombert åpen) som ikke er blindavstengere.

11. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 6-10,karakterisert vedat systemet kan koples til og roteres av et rotasjonssystem for rotering av rørstrengen.

12. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 6 til 11,karakterisert vedat det videre omfatter et bevegelsesapparat (40; 45,50; 49,51) som skal bevege det øvre kammers (43, 102, 196, 234, 532, 632) foringsinnretning (38, 130) med hensyn til det øvre kammers tetningsinnretning (34, 112, 198, 240), slik at det beskyttende parti kan plasseres selektivt med hensyn til det øvre kammers tetningsinnretning .

13. System som angitt i krav 12,karakterisertved at bevegelsesapparat (40; 45,50; 49,51) avgrenser i det minste ett stempel.

14. System som angitt i krav 13,karakterisertved at det videre omfatter en ring som er utenfor nevnte øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) og over nevnte øvre kontrollenhetssamlerør, idet nevnte øvre kammerforing er koplet til nevnte ring, og nevnte minst ene stempel virker på nevnte ring for å bevege nevnte øvre kammerforing fra dens første sammentrukne stilling og til dens andre utvidete stilling.

15. System som angitt i krav 12, 13 eller 14,karakterisert vedat systemet videre omfatter et innrettingsapparat (124) ovenfor det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) for radielt å innrette det øvre rør (32, 154) med nevnte toppåpning i nevnte øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632).

16. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 6 til 15,karakterisert vedat det øvre kontrollenhetssamlerør (28, 108, 561) er anbrakt ovenfor det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632), og rørene kan føres igjennom dette, hvor det øvre kon-trollenhetssamlerøret avtettende skal sperre fluidtrykk inne i det øvre kammer.

17. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 16,karakterisert vedat den nedre tetningsinnretning (36, 114, 2 04, 244) omfatter et nedre kontrollenhetssamlerør (30, 110, 562) nedenfor det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631), hvilket rørene kan føres igjennom, hvor det nedre kon-trollenhetssamlerøret avtettende skal sperre fluidtrykk inne i det nedre kammer.

18. System som angitt i krav 16 eller 17,karakterisert vedat de øvre og/eller nedre kon-trollenhetssamlerør (28,30; 108,110; 561,562) er roterende kontrollenhetssamlerør.

19. System som angitt i krav 18,karakterisertved at det videre omfatter en tang (70, 116, 170, 172, 503, 603) som skal gripe et parti av et rør for å rotere røret.

20. System som angitt i krav 19,karakterisertved at tangen (70, 116, 170, 172, 503, 603) isolerer et rør med et parti i det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) fra fluidtrykkbelastning inne i det nedre kammer.

21. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 20,karakterisert vedat det videre omfatter en hjelpegriper (72, 164, 610) nedenfor det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) for selektivt å gripe et parti av et rør.

22. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 21,karakterisert vedat det videre omfatter fluidstrømningsledninger (J, 212, 214) til hvert av det øvre (43, 102, 196, 234, 532, 632) og nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631), en tilfør-sel (TANK) av fluid for sirkulering gjennom fluid-strømningsledningene og rørstrengen og gjennom det øvre og det nedre kammer, og apparat (74) for kontinu erlig å bevege sirkulasjonsfluid fra tilførselen gjennom systemet og inn i rørstrengen.

23. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 22,karakterisert vedat det videre omfatter en toppdrevet-rotasjonssystem-rigg med et toppdrevet rotasjonssystem (TD), hvor systemet (10, 100, 150, 190, 230, 500, 600) for kontinuerlig sirkulering av fluid er plassert nedenfor det toppdrevne rotasj onssystem.

24. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 23,karakterisert vedat det videre omfatter en rotasjonsbordrigg med et drivrør (274, 290, 293, 314, 509) og en drivrørsforing (260, 300, 538, 602, 630), hvor riggen med rotasjonsbord har et riggdekk (153, 306), og hvor systemet (10, 100, 150, 190, 230, 500, 600) for kontinuerlig sirkulering av fluid er plassert ovenfor drivrørsforingen (260, 300, 538, 602, 630) på riggen.

25. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 24,karakterisert vedat det videre omfatter en ramme (162, 608), hvor det øvre (43, 102, 196, 234, 532, 632) og det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) er montert selektivt bevegelig på rammen.

26. System som angitt i krav 25,karakterisertved at det videre omfatter en søyleinnretning (152, 604), hvor rammen (162, 608) er montert selektivt bevegelig på søyleinnretningen.

27. System som angitt i krav 26,karakterisertved at det videre omfatter en sjøbasert rigg med et riggdekk, hvor søyleinnretningen (152, 604) er plassert på riggdekket, samt et rigghivkompenserings-system på riggen, hvor den sjøbaserte riggs hivkompen-seringssystem står i forbindelse med systemet for kontinuerlig sirkulering av fluid for selektivt å bevege et kammer med hensyn til riggdekket for å kompensere for hiv i den sjøbaserte rigg.

28. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 27,karakterisert vedat det videre omfatter et strømningsreguleringsapparat (75) for å regulere trykket for fluidstrømning til det øvre (43, 102, 196, 234, 532, 632) og det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631).

29. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 28,karakterisert vedat det videre omfatter et innrettingsapparat (124) ovenfor det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) for aksialt å innrette et rør med et parti i det øvre kammer.

30. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 29,karakterisert vedat det videre omfatter en øvre utblåsningssikring som er tettende koplet til en topp i det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632), og en nedre utblåsningssikring som er tettende koplet til en bunn i det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631).

31. System som angitt i hvilket som helst av kravene 6 til 30,karakterisert vedat nevnte innretning som skal isolere det øvre kammer (43, 102, 196, 234, 532, 632) fra fluidtrykkbelastning inne i det nedre kammer (45, 104, 200, 236, 531, 631) ytterligere omfatter: en ventil for selektiv å lede fluidtrykk inn i det øvre kammer; en ventil for selektivt å balansere fluidtrykk mellom det øvre kammer og det nedre kammer; og en ventil for selektivt å drenere trykk fra det øvre kammer mens tilkopling eller fråkopling av det øvre rør (32, 154) og topprøret (26, 156) pågår.