NO326002B1 - Styresystem for kraftledninger - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en styreanordning for elektriske apparater slik som utelysanlegg, samt en fremgangsmåte for drift av utelysanlegg.

Ut i fra de styreapparater som er utviklet i løpet av de senere år er det for drift av lamper åpnet mulighet for å danne komplekse belysningssystemer hvor de fordelt anordnede lysenheter kan styres hver for seg fra en sentralenhet. Belys-ningsanordninger av denne art vil f.eks. bli benyttet i større bygninger, hvor da de forskjellige lampeanordninger vanligvis for det første er tilsluttet til det normale strømforsyningsnett og for det andre er forbundet med sentralenheten over en databussledning. Over denne bussledning oversendes da fra sentralenheten digitale kommandoer til styreanordningen for de desentralt anordnede lysenheter.

En tilsvarende oppbygging er naturligvis også mulig ved utelysanlegg, f.eks. for veibelysning, men den foreliggende vanskelighet består da først og fremst i å muliggjøre en overføring av styrekommandoer ut i fra sentralenheten til de fjernt anordnede lysenheter. Utlegging av databussledninger er på grunn av de relativt store avstander og den dermed forbundne arbeids- og kostnadsinnsats som regel vanskelig å gjennomføre eller til og med ikke mulig.

Likevel ville det også ved utelysanlegg være ønskelig å kunne utføre en be-kvem og omfattende styring av de enkelte lysenheter, f.eks. for det formål å frem-bringe behovsriktig belysning av bestemte områder, begivenheter eller foranstalt-ninger. Ved hjelp av dette kan en slik belysningsbekvemmelighet også øke sikker-heten. Ut over dette bidrar også en kommunikasjon mellom lysenhetene og en sentralenhet til en redusering av overvåkningsbehov og til energisparing. Dette forutsetter da fremfor alt at lysenhetene kan styres hver for seg og at det opprettes et kommunikasjonsgunstig anlegg som også gjør det mulig å oppnå tilsiktet status-og feilpåvisning samt tilbakemelding av påviste feil.

En alternativ mulighet for dataoverføring, uten at det er nødvendig med en databussledning i tillegg, foreligger i den såkalte kraftledningsteknologi. Ut i fra denne blir selve strøm- og spenningsforsyningsledningene benyttet for dataoverfø-ring, idet den normale nettfrekvens på 50 Hz overlagres en modulert meget høye-re bærefrekvens. Denne bærefrekvens inneholder da i kodet form den informasjon som skal overføres, og som deretter dekodes av tilordnede mottakere. En slik kraftlinje-fremgangsmåte blir allerede benyttet ved enkelte belysningsanlegg for bygningsbelysning og andre indre styreanlegg i hus, hvori dette tilfelle det indre strømnett også anvendes for dataoverføring. En oversikt over de forskjellige funk-sjonsmåter og muligheter innenfor kraftlinje-teknologien kan utledes fra boken "Po-werline Kommunikation" av Klaus Dostert, Franzis Verlag GmbH. Det grunnlag som her foreligger blir da ikke gjentatt i foreliggende beskrivelse.

Fremgangsmåter for overføring av digital informasjon over strømforsynings-nett er videre beskrevet i DE 40 01 265 A1, DE 40 01 266 A1, EP 0 634 842 A2 og EP 0 200 016 A2. Videre er det fra EP A2 0 893 941 kjent en fremgangsmåte for styring av elektriske apparater eksempelvis for veibelysningen hvor en hovedmo-dul programmerer slavemoduler som er en del av de elektriske forbrukerne. Infor-masjonsoverføring skjer ved å modulere driftsspenningen ved fortrinnsvis å blende ut enkelte eller flere halvbølger.

FR A 2 734 118 viser en anordning for fjernstyring og overvåkning av elektriske lamper der utvekslingen av informasjon skjer over strømforsyningsnettet ved hjelp av et toveis, modulert bæresignal og der hver lampeenhet er utrustet med en innretning for å motta og videresende den informasjon som ikke spesifikt er ment for den aktuelle lampeenheten. Denne løsningen fremskaffer en økt overførings-hastighet.

For utelysanlegg er imidlertid anvendelse av en kraftlinje-fremgangsmåte problematisk i den utstrekning det kan opptre meget store avstander mellom sender og mottaker så vel som betydelige temperatursvingninger. På grunn av de derved fremkommende dempninger og forstyrrelser av vedkommende signaler er det da ikke uten videre sikret at informasjonene mottas og omsettes på riktig måte. For pålitelig drift av det foreliggende anlegg er det likevel ufravikelig med en data-overføring som innebærer en høy grad av sikkerhet overfor upåvisbare overfø-ringsfeil. Ut i fra dette må det da tas hensyn til at det maksimalt tillatelige signalnivå (dB|iV) er begrenset av fastlagte normer. I Europa er f.eks. CENELEC-normen EN 50065 gyldig siden 1991, og ifølge denne er for privat anvendelse av det foreliggende frekvensområde fra 95 kHz til 148,5 kHz, som da f.eks. står til forføyning for bygningsinterne anlegg, tillatt med et maksimalt innmatningsnivå på 116 dB|iV (=631 mV effektivverdi). I det frekvensområde mellom 9 kHz og 95 kHz som er reservert for energiforsyningstiltak, avtar det maksimalt tillatelige signalnivå fra 134 dBuV (=5 V) til 122 dBjiV (=1,25 V). Denne relativt sterke begrensning vanskeliggjør opprettelsen av et anlegg for fjernstyring av lysenheter ved hjelp av kraftlinje-kommunikasjon. Disse problemer foreligger naturligvis ikke bare ved lysanlegg, men i forbindelse med alle elektriske enheter i uteområder.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å angi en styreanordning for drift av elektriske enheter i uteområder, og hvor da dataoverføringen finner sted ved hjelp av en kraftlinjeprosess og derved sikrer en pålitelig og feilfri kommunikasjon. Utover dette skal det muliggjøres en mangesidig og forstyrrelsesfri drift, f.eks. av lamper.

Dette formål oppnås ved hjelp av de fremgangsmåter og anordninger som er definert i de uavhengige patentkrav.

I henhold til et første aspekt gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for styring av elektriske apparater, særlig lampeVlysanordninger eller -enheter som er tilsluttet et felles strømforsyningsnett., Disse elektriske apparater utveksler ved hjelp av en effektlinjeprosess informasjon over strømforsy-ningsnettet og de elektriske apparater synkroniseres med hverandre på en slik måte at de mottar, henholdsvis sender ut, informasjon i forut fastlagte sende- og mottakssykler.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at en slik sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to tidsavsnitt, hvorav et første tidsavsnitt er tilveiebrakt for over-føring av styrekommandoer, eller utspørringskommandoer til de elektriske apparater, samt at et ytterligere tidsavsnitt, som er tidsmessig atskilt fra det første tidsavsnitt, er tilveiebrakt for overføring av drifts- eller statusinformasjon fra de elektriske apparater.

Herunder virker hver elektrisk enhet som en såkalt repeterende overførings-enhet, idet denne sender en mottatt informasjon innenfor en viss sende- og motta-kersyklus, og som i det følgende blir betegnet som et telegram, atter utgir strøm-forsyningsnettet innen for en direkte eller indirekte påfølgende sende- og motta-kersyklus.

Denne fremgangsmåte har tilfølge at et innmatet telegram på et vilkårlig sted i strømforsyningsnettet lavineartet utbedrer seg likeartet over nettet som helhet, inntil det til slutt mottas av den adresserte elektriske enhet. Fortrinnsvis kan det hele anordnes slik at en elektrisk apparatenhet bare viderefører et telegram i det tilfelle dette telegram ikke utelukkende er bestemt for vedkommende elektriske enhet selv.

Ved synkronisering av de elektriske enheter i forhold til hverandre sikres det at det ikke finner sted noen utslukning av et identisk telegram som sendes ut fra to elektriske naboenheter. Ved dette sikres også pålitelig dataoverføring også over større avstander. Likeledes oppnås også en høyere dataoverføringstakt da de elektriske enheter ved sin gjentakelsesfunksjon kan sende ut forskjellige telegrammer isokront i forskjellige områder av nettet. Da dette finner sted uten signalstyrke-vurdering utmerker fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen seg særlig ved at det herved på denne måte oppnås en høyere datagjennomgang ved lavere feil-kvote.

I henhold til en videreutviklet utførelse kan det sørges for at de elektriske apparatenheter sender ut en videreførende informasjon for et forut gitt antall av innbyrdes påfølgende sende- og mottakersykler inn på strømforsyningsnettet. Ved dette økes overføringssikkerheten. Utover dette kan det sørges for at de elektriske enheter er i stand til umiddelbart å gjenkjenne en gang mottatte og videreførte telegrammer, således at de ved et senere tidspunkt ikke lenger viderefører et telegram som en gang er mottatt. Ved dette forhindres det at telegrammer løper gjen-nom nettet i endeløse sløyfer. Denne gjenkjennelse kan f.eks. muliggjøres ved en egnet indisering (indeksnummer etc.) av telegrammene.

Dataoverføringen finner fortrinnsvis sted ved hjelp av en fasemodulasjon av bærefrekvensen (såkalt Phase Shift Keying - PSK). En slik utførelse utmerker seg ved en meget lav forstyrrelsessårbarhet. En synkronisering av de forskjellige lysenheter finner da sted ved en overvåkning av nettfrekvensen.

Dette aspekt ved oppfinnelsen gjelder også en styreanordning for elektriske apparatenheter, spesielt for lampeenheter, og som er tilsluttet et felles strømforsy-ningsnett, hvorved styreanordningen i det minste oppviser en styreenhet som likeledes kan tilsluttes strømforsyningsnettet så vel som sende- og mottaksenheter, som da ved hjelp av en kraftlinje-fremgangsmåte kan utbytte informasjon med styreenheten over strømforsyningsnettet og hver for seg kan være tilordnet en elektrisk enhet. Disse sende- og mottaksenheter er herunder på ovenfor beskrevet måte synkronisert i forhold til hverandre og oppviser i henhold til oppfinnelsen overføringsenheter for videreføring av mottatt informasjon. Et slikt styringsanlegg kan eventuelt påføres som tilleggsutrustning for allerede bestående lysanlegg for uteområder.

Videre gjelder denne oppfinnelse også en lampeenhet for et lysanlegg, som da består av flere lampeenheter som er tilsluttet et felles strømforsyningsnett, hvorved disse lampeenheter oppviser en sende- og mottaksenhet, som utgjør grensesnittenhet i samsvar med kraftlinjefremgangsmåten. Sende- og mottaksenheten er da utformet på en slik måte at den innenfor forut fastlagte sende- og mottakssykler kan utveksle informasjon, hvorunder den for overføring av informasjonen oppviser en forsterkende overføringsfunksjon, idet den videresender en mottatt informasjon innenfor en viss sende- og mottakssyklus innenfor en umiddelbart påfølgende eller senere sende- og mottakssyklus.

Et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse gjelder dataoverføringens tidsstruktur. De data eller telegrammer som skal overføres kan således oppdeles i forskjellige grupper i samsvar med sine funksjoner. Såkalte systemtelegrammer sørger f.eks. for at lampeenhetene kan påmelde seg i systemet eller eventuelt ut-melde seg. Utover dette har disse systemtelegrammer som oppgave å utveksle data, f.eks. adressedata, måledata, driftsdata eller feildata mellom en styreenhet som er forbundet med nettet og lampeenhetene. I tillegg kommer såkalte anvendelsestelegrammer til å bli benyttet, ved hjelp av hvilke lysenhetene bringes til å utføre en bestemt funksjon, f.eks. å slå seg på eller å forandre sin lysstyrke. Da disse anvendelsestelegrammer inneholder de egentlige styrekommandoer for drift av lampeenhetene og innstilling av deres lysstyrke, har disse telegrammer en høyere prioritet enn de tidligere omtalte systemtelegrammer.

En andre mulighet for oppdeling består i at de forskjellige telegrammer oppdeles i samsvar med sine siktemål i forovertelegrammer, bakovertelegrammer og l-(avbrudds)-telegrammer. Som fremovertelegrammer betegnes da slike telegrammer som sendes ut fra en styreenhet og er adressert til én eller flere lampeenheter. Disse utgjør f.eks. lysstyrkekommandoer, innkoplings- og utkoplingskomman-doer, utspørringer etc. Tilbaketelegrammer utgjør i motsetning til dette informasjoner, som tilbakesendes fra lampeenhetene som svar på et fremovertelegram til vedkommende styreenhet. Herunder kan det f.eks. dreie som om statusinformasjon, oversending av måleverdier eller lignende. Fortrinnsvis blir et slikt tilbaketelegram bare utsendt fra lampeenheten når denne på forhånd er blitt oppfordret til dette i et tilsvarende tilført fremovertelegram. Et l-telegram kan endelig da utsen des fra en lampeenhet når en spesiell begivenhet har funnet sted inne i lampeenheten, f.eks. en lampedefekt, som da raskest mulig må meldes til styresentralen.

I henhold til det andre aspekt i henhold til foreliggende oppfinnelse er det ved en fremgangsmåte for styring av elektriske apparatenheter, særlig av lampeenheter, som da ved hjelp av en kraftlinjeprosess kan utveksle informasjoner over hele det felles strømforsyningsnett, det forhold at overføringen av disse informasjoner finner sted synkronisert i innbyrdes påfølgende sende- og mottakssykler, hvorved en sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to tidsavsnitt, som i det følgende vil bli betegnet som kanaler. Et første tidsavsnitt er da fastlagt for over-føring av styrekommandoer eller utspørringskommandoer til de elektriske apparatenheter, mens det andre tidsavsnitt, som er tidsmessig atskilt fra det første tidsavsnitt er tilordnet overføring av drifts- eller statusinformasjoner som utgår fra de elektriske apparatenheter.

Innenfor en tidssyklus kan det således fra enhver deltager nøyaktig over-føres et fremovertelegram og et tilbaketelegram. Hvis det herunder f.eks. fra styreenheten utsendes et systemtelegram som fremovertelegram til en bestemt lampeenhet, f.eks. for å spørre om dennes foreliggende status, så er det ikke nødvendig at det avventes et svar fra lampeenheten i form av et tilbakesendt telegram før utsendelse av et ytterligere fremovertelegram, da overføringen av fremover- og tilbaketelegrammer finner sted uavhengig av hverandre. Herunder kan det da selv ved større løpetider for enkelte telegrammer oppnås høye overføringshastigheter, da flere telegrammer kan overføres samtidig.

Anvendelsestelegrammene har fortrinnsvis en høyere prioritet. I motsetning til dette løper rutinemessige systemtelegrammer for syklisk utspørring av lampeenhetenes bedriftstilstander fortrinnsvis i bakgrunnen. Hvis det herunder skulle være nødvendig for styreenheten å sende ut en bestemt styrekommando til en lampeenhet, vil da denne styreenhet for dette formål avbryte den sykliske utsendelse av utspørringskommandoer.

Fortrinnsvis er en sender- og mottakssyklus til og med oppdelt i tre tidsavsnitt, hvor da det tredje tidsavsnitt er bestemt for overføring av hendelsesmeldinger, som da sendes ut fra en elektrisk enhet, eventuelt en lampeenhet. Denne asynkrone kanal sikrer da at disse spesielle hendelsesmeldinger så snart som mulig kan meddeles styreenheten.

Også dette andre aspekt i henhold til oppfinnelsen gjelder en styreanordning for elektriske apparatenheter, eventuelt lampeenheter, og som oppviser sende- og mottaksenheter, ved hjelp av hvilke disse apparatenheter kan tilføres informasjoner i samsvar med en kraftlinjeprosess for drift av de elektriske enheter fra en styreenhet over strømforsyningsnettet, hvorunder disse sende- og mottaksenheter, som er elektrisk synkronisert med hverandre på den ovenfor beskrevne måte og en sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to underavsnitt, hvorav ett av tidsavsnittene er fastlagt for overføring av styrekommandoer og utspørringer tii en elektrisk enhet og det andre, tidsmessig atskilte tidsavsnitt er beregnet for over-føring av drifts- eller statusinformasjon fra en elektrisk apparatenhet til styreenheten.

Endelig gjelder dette andre aspekt ved oppfinnelsesgjenstanden også en lampeenhet med et grensesnitt hvorover driftsinformasjonen i forbindelse med en kraftlinjeprosess kan overføres over sin strømforsynning, hvorved dette grensesnitt er utført på en slik måte at det innenfor forut fastlagte sende- og mottakssykler mottar, henholdsvis sender ut informasjon over strømforsyningsnettet, og hvor en sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to tidsavsnitt, hvorav det ene tidsavsnitt er reservert for overføring av styrekommandoer og utspørringskomman-doer til lampeenhetene og det andre tidsavsnitt er beregnet for utsendelse av drifts- eller statusinformasjon fra lampeenhetene.

Et tredje aspekt i henhold til foreliggende oppfinnelse gjelder endelig lampeenhetenes evne til under en forstyrrelse av dataoverføringen eller manglende mottakelse av nye kommandoer å arbeide selvstendig videre. Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at en lampeenhet i det minste lagrer en del av den mottatte informasjon som i form av styrekommandoer gjelder lampeenhetens lysstyrkestyring og selvstendig gjentatt utfører disse lagrede kommandoer, i den utstrekning de ikke inneholder noen annerledes lydende informasjon. De lagrede kommandoer danner således en aksjonsliste som fortløpende viderebearbeides av lampeenheten, slik at en eventuell uavhengig drift sikres.

Samlende ligger det da til rette for å anpasse lysenhetene i sine autonome arbeidsmåter til de faktisk foreliggende dags- og årstider, idet kommandoer med en relativ tidsangivelse med hensyn til solhøyden kan oversendes. En slik kommando kan f.eks. inneholde en anvisning om at lampeenhetene ti minutter før solnedgang skal koples inn med 50% av sin maksimale lysstyrke. For dette formål kjenner lampeenhetene sine beliggenhetsdata og inneholder en intern klokke for å fastslå den aktuelle tids- og datoinformasjon. På grunnlag av denne informasjon kan lampeenhetene beregne den aktuelle solhøyde og dermed også det faktiske tidspunkt for utførelse av vedkommende kommando.

En fullstendiggjøring av dette konsept består videre i det forhold at lysenhetene utstyres med forskjellige sensorer, som er i stand til å oppfatte bestemte omgivelsesparametere, slik som f.eks. lysforholdene eller temperaturforholdene. Også disse informasjoner kan ved selvstendig drift av de forskjellige lysenheter bli overført som tilsvarende informasjon til en sentralenhet.

Dette tredje aspekt i henhold til oppfinnelsen angår endelig også en lampeenhet med et grensesnitt hvorigjennom den foreliggende driftsinformasjon med hensyn til en kraftlinjeprosess kan overføres over dets strømforsyning, idet lampeenhetene oppviser et lager for lagring av vedkommende mottatte informasjon, og som da vil gjelde som styrekommandoer for lysstyrkestyring av enhetene, og hvorunder lysenhetene er oppbygget på en slik måte at de kan utføre disse lagrede kommandoer på egenhånd, i den utstrekning datalageret ikke inneholder noen annerledes lydende informasjon.

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere forklart under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå:

fig. 1 angir en samlet fremstilling av et utelysanlegg

fig. 2 viser et skjema over de forskjellige kommunikasjonsnivåer i et utførel-seseksempel for lysstyringsanlegget i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser et utsnitt av utelysanlegget i henhold til oppfinnelsen,

fig. 4 er en skjematisk skisse som angir oppdelingen av en sende- og mottakssyklus i tre forskjellige kanaler, og

fig. 5 til og med 8 angir en skjematisk fremstilling av overføring av utbredel-se av telegrammer innenfor et nett.

Oppfinnelsen vil her ut i fra disse eksempler omtale et utelysanlegg, hvis lampeenheter blir styrt i samsvar med foreliggende oppfinnelse. I kveld kan oppfinnelsen anvendes allment for elektriske apparater som er tilsluttet et felles strøm-forsyningsnett og blir styrt over dette nett. Herunder kan det dreie seg så vel om aktive apparater slik som ventilatorer og lignende som også passive apparater, f.eks. sensorer. Særlig kan det tenkes utførelse av et nett av sensorer som over det felles strømforsyningsnett oversender sine måledata til en sentralenhet.

I det følgende skal først under henvisning til fig. 1 og 2 den samlede opp-bygning av lampestyreanordningen for styring av et utelysanlegg bli beskrevet. Det viste utelysanlegg som er angitt i fig. 1 består da av flere gatelys L, som er tilsluttet et felles strømforsyningsnett 1. Over dette strømforsyningsnett 1 er lampeenhetene L videre også forbundet med en nettkopler 2, som da utgjør en lokal styreenhet for utelysanlegget. Denne nettkopler 2 har da som oppgave å oversende kommandoer eller lampeenhetene L for derved f.eks. å bringe disse til inn- eller utkopling eller for å forandre deres lysstyrke på fastlagt måte. Utover dette kan nettkopleren 2 sørge for at lampenhetene L tilbakemelder informasjon angående sin egen status eller måleverdier som er tatt opp av lampeenhetene L. Kommunika-sjonen mellom nettkopleren 2 og lampeenhetene 1 finner sted ved hjelp av en kraftlinjefremgangsmåte som senere vil bli utførlig beskrevet.

Den nettkopler 2 som f.eks. er anordnet på forhånd i et koplingsskap kan

utover dette også tre i forbindelse med overordnede styreenheter, f.eks. ved sentralserveren i et administreringssystem 3, som da i det foreliggende eksempel i forbindelse med gatebelysning f.eks. kan befinne seg i et kontor for byadministrasjon, eller i en overvåkningssentral 4 for overvåkning av hele anleggets funksjonsdyktighet. Kommunikasjon mellom nettkopleren 2 og de overordnede styreenheter 3 og 4 finner da sted ved hjelp av andre dataoverføringsprosesser og kan være inn-delt i flere hierarkiplan, slik det f.eks. er angitt i fig. 2. Her består da det nederste hierarkiplan i utelysanlegget av flere nettkoplere 2, som hver over et lokalt strøm-forsyningsnett 1 er forbundet med flere lampeenheter L og kan utbytte data med disse ved hjelp av foreliggende kraftlinjeprosess.

Nettkopleren 2 er over seriekoplede dataledninger 5 forbundet med en kommunikator 6, som utgjør et mellomplan i driftsstyringsstrukturen. Alternativt til de seriekoplede dataledninger 5 kan det opprettes kommunikasjon mellom kom-munikatoren 6 og nettkopleren 2 over radiolinjeforbindelse. Flere kommunikatorer 6 er endelig forbundet med sentralserveren i administreringsanlegget 3, som da administrerer anlegget som helhet. En kommunikasjon mellom administrasjonsan-legget 3 og kommunikatorene 6 finner sted over DFU-forbindelser, f.eks. over in-ternett eller radiolinje. Utover dette kan det opprettes en forbindelse med det sen trale tjenestested 4 som er ansvarlig for overvåking og utprøving av anleggets funksjonsdyktighet.

Et vesentlig aspekt ved foreliggende oppfinnelse gjelder kraftlinjekommu-nikasjonen mellom nettkopleren 2 og de lampeenheter som er forbundet med denne. Her blir det utnyttet en fremgangsmåte som på enkel måte sikrer pålitelig dataoverføring over strømforsyningsnettet 1. Dette vil da bli nærmere omtalt i det følgende.

Fig. 3 viser i denne forbindelse en underenhet i utelysanlegget, og som da består av en nettkopler 2 og tre lampeenheter Li til U som er tilkoplet denne. Denne forbindelse er opprettet over et strømforsyningsnett 1, som for det første sikrer strømforsyning til lampeenhetene Li til U, og for det andre nyttes for data-overføring. Dette formål oppviser hver lampeenhet Li til U en sende- og mottaksenhet Si til Sa, som da vurderer de data som er mottatt over strømnettet 1 og eventuelt viderefører disse, samt også sender tilbake driftsinformasjon fra vedkommende lampeenhet til nettkopleren 2.

For dataoverføring nyttes en fasemodulasjon (PSK - Phase Shift Keyinig) av en høyfrekvent bærefrekvens på f.eks. 104,2 kHz, som i sin tur er overlagret nettfrekvensen på strømforsyningsnettet 1. Den informasjon som overføres ved hjelp av PSK-modulasjonen er tidsmessig innpakket i såkalte telegrammer, som kan kodesendes fra sende- og mottaksenhetene Si til S3for lampeenhetene U til l_3 så vel som fra nettkopleren. Hvert slikt telegram tilsvarer da fastlagte konven-sjonelle regler og inneholder en adresse i hvilken eller hvilke deltagende enheter vedkommende telegram er rettet til. Særlig er da mulighet for å styre lampeenheten Li til I-3 hver for seg eller i grupper.

Den overfor beskrevne kraftlinjeprosess er prinsipielt allerede kjent og skal derfor ikke beskrives nærmere i det følgende. Av vesentlig betyding er det imidlertid at de deltagende enheter 2 som er tilsluttet strømforsyningsnettet samt Li til U er innbyrdes synkronisert, idet det derved oppnås at nettspenningens nullgjennomgang kan benyttes for å bygge opp kanalraster. Denne synkronisering er således av betydning da det ved hjelp av denne blir mulighet for å definere de forskjellige sende- og mottakssykler, som da tidsmessig kan deles opp i atskilte over-føringsavsnitt, som i det følgende vil bli betegnet som kanaler, slik det f.eks. er fremstilt i fig. 4. Hver sender- og mottakssyklus blir således avgrenset ved hjelp av nettspenningens nullgjennomgang, slik at dens tidsvarighet tilsvarer varigheten av en halvbølge av vekselspenningen på nettet.

En hel sende- og mottakssyklus består da av tre på hverandre følgende kanaler, nemlig en fremoverkanal (F-kanal), en bakoverkanal (B-kanal) samt en mel-lomliggende avbruddskanal (l-kanal). Tidsbasis for oppdelingen i tre kanaler danner nettsynkroniseringen, hvorved alle tre kanaler trigges over et fremovertelegram som mottas innenfor rammen av F-kanal. En B- eller l-kanal behøver utelukkende å bys opp i det tilfelle et fremovertelegram er blitt mottatt eller den tilsvarende tidsstyrer for lampeenhetene Li til U løper synkront. Sending og videreføring av telegrammer er også bare mulig for synkront løpende sende- og mottaksenheter Si til S3. Herved unngås en utilsiktet asynkron utsending fra en sende- og mottaksenhet Si til S3som ikke løper synkront. Videre er da sende- og mottaksenhetene Si til S3prinsipielt beredt til å motta fremovertelegrammer hvilket da fører til en tilsvarende synkronisering.

På grunn av oppdelingen i de tre tidligere beskrevne kanaler kan det innenfor en sendesyklus samtidig overføres en fremoverkanal, en bakoverkanal og et I-telegram. Fremovertelegrammer stammer fra nettkopleren 2 og er adressert til én eller flere lampeenheter Li til L3. Vanligvis inneholder fremovertelegrammene en oppfordring til lampeenhetene Li til U om å utføre en bestemt prosess, f.eks. inn-eller utkopling eller anta et bestemt lysstyrkenivå. Denne art fremovertelegram gjelder således lysstyrkestyringen av utelysanlegget og betegner således som an-vende rteleg ram. Utover dette kan fremovertelegrammet også inneholde en oppfordring til en lampeenhet Li til L3 om å bibeholde sin foreliggende informasjons-status eller tilbakemelde andre drifts- eller måleparametere. Da det her i første rekke dreier seg om en datautveksling med hensyn til anlegget funksjonsdyktighet, blir slike fremovertelegrammer også betegnet som systemtelegram

I motsetning til dette stammer et tilbaketelegram fra en lampeenhet U til U og retter da en tilbakemelding til nettkopleren 2.1 overensstemmelse med dette genererer en lampeenhet Li til U bare et eget tilbakerettet telegram når den på forhånd innenfor et fremovertelegram, nærmere bestemt et systemtelegram, opp-fordres til dette. Dette kan f.eks. finne sted innenfor rammen av en rutinemessig utspørring utført innenfor en Polling-mekanisme. Da denne utspørring direkte gjelder lysstyrkestyringen av lampeenhetene Li til U, har de sammenlignet med an-vendertelegrammene, en lavere prioritet.

Det er da vesentlig at en lampeenhet Li til U bare da av seg selv frembringer et tilbaketelegram og sender dette inn i strømforsyningsnettet når vedkommende lampeenhet er blitt oppfordret til dette. Med dette er det ment å hindre at lampeenhetene Li til L3 vilkårlig og av seg selv frembringer telegrammer og sender disse inn på strømforsyningsnettet 1. Derimot blir et tilbaketelegram som mottas innenfor en sende- og mottakssyklus prinsipielt videreført innenfor en direkte eller umiddelbart påfølgende sende- og mottakssyklus for å sikre en tilbakemelding til nettkopleren 2. Eneste betingelse for en videreføring er at den tilsvarende sende- og mottaksenhet Si til S3løper synkront med de gjeldende lampeenheter Li til U.

l-kanalen blir endelig benyttet til det formål å oversende en usedvanlig hendelse fra en lampeenhet til nettkopleren 2. Dette kan f.eks. være nødvendig når det innenfor en lampeenhet l_itil U opptrer en særegen hendelse, f.eks. en feil eller en grenseoverskridelse. Et slikt l-telegram inneholder da en informasjon om lampeenheten Li til U hvori vedkommende feil har funnet sted, så vel som en identifisering av hendelsen, f.eks. angående hva slags feil det dreier seg om. I motsetning til tilbakekanalen kan denne asynkrone l-kanal også benyttes av en lampeenhet U til U når den ikke på forhånd, innenfor rammen av et fremovertelegram, er oppfordret til dette. Imidlertid må det dreie seg om en tilsvarende viktig

tildragelse. For videreføring av et l-telegram gjelder samme betingelser som for et tilbaketelegram, hvilket vil si at det for slik videreføring må vedkommende sende-og mottaksenhet Si til S3løpe synkront med de tilsvarende lampeenheter Li til L3.

Ut i fra den mulighet at det innenfor en sende- og mottakssyklus kan overfø-res et fremovertelegram, et tilbaketelegram og et l-telegram blir datagjennomløpet betydelig øket, da på grunn av de atskilte tidsområder, f.eks. et fremovertelegram, ikke kan føre til undertrykkelse eller utslukning av et tilbaketelegram. Ifølge dette må nettkopleren 2 etter at den har sendt ut en utspørringskommando til en lampeenhet Li til I-3 ikke vente seg et svar før den har oversendt en ny kommando.

Dermed er det sikret at f.eks. et overført fremovertelegram fra nettkopleren inn på strømforsyningsnettet 1 også virkelig kommer frem til den tilsiktede lampeenhet L| til I-3, blir det benyttet en spesiell overføringsprosess som vil bli omtalt i det følgende. Problemene ved en kraftlinjeprosess ligger nemlig i det forhold at rekkevidden av et kraftlinjenett på grunn av det maksimalt tillatelige sendenivå og opptredende forstyrrelser så vel som den foreliggende dempning faktisk er be grenset. For derfor å sikre at en informasjon som mates inn på nettet også i pålitelig grad er erkjent, er det imidlertid nødvendig med en viss minsteverdi for signal/støy-forholdet. På grunn av strømledningenes fysikalske egenskaper kan det imidlertid opptre dempninger som har til følge at signal/støy-forholdet faller under denne minsteverdi.

Den kjente mekanisme ved bussystemer for oppløsning av kollisjoner, ut i fra hvilken en deltaker bare da kan sende uforstyrret når det på databussen opprettes en dominant tilstand, er da ikke mulig ved en kraftlinjeprosess. Grunnen til dette ligger i at strømforsyningsnettet ikke kan bringes i en slik dominant tilstand at den kan erkjennes ensartet for alle deltakere.

Løsningen av dette problem i henhold til oppfinnelsen består da i at de enkelte sende- og mottaksenheter Si til S3for lampeenhetene Li til U virker som såkalte videreføringsenheter og et telegram som ikke utelukkende er bestemt for vedkommende enheter synkront videreføres. En slik videreføring av et telegram finner da sted innenfor en senere eller umiddelbart påfølgende sende- og mottakssyklus og synkront med nettkopleren 2 samt de øvrige sende- og mottaksenheter Si til S3.

Hvis f.eks. den viste nettkopler i fig. 3 sender et fremovertelegram som er bestemt for den tredje lampeenhet U, så blir dette telegram innenfor den første sende- og mottakssyklus f.eks. utelukkende mottatt av den sende- og mottaksenhet Si som tilhører den direkte inntilliggende lampeenhet Li, og imidlertid ikke av sende- og mottaksenhetene S2og S3for de derpå påfølgende lampeenheter L2og L3, da dempningen i strømforsyningsnettet 1 er for stor til at dette kan finne sted. I den derpå påfølgende sende- og mottakssyklus blir så fremovertelegrammet atter sendt ut fra sende- og mottaksenheten Si for lampeenheten Li inn i strømforsyningsnettet 1 og i samsvar med dette erkjent av sende- og mottaksenheten S2for den midtre lampeenhet L2. Da imidlertid telegrammet heller ikke er bestemt for den midtre lampeenhet L2, blir telegrammet i den derpå påfølgende syklus atter matet inn i strømforsyningsnettet inntil det til slutt mottas av sende- og mottaksenheten Sa for den adresserte tredje lampeenhet U-

Ved denne mekanisme sikres det således at et avsendt telegram fra nettkopleren 2 også faktisk mottas i den adresserte lysenhet. Dette er også tilfelle når lysenhetene ikke som angitt er koplet etter hverandre, men over nett er innbyrdes forbundet, slik at det da ikke er nødvendig å angi på forhånd videreføringsveien for telegrammet da denne fordeler seg lavineaktig over hele nettet.

I det således beskrevne eksempel viderefører således lampeenhetene Li til l_3telegrammer som er mottatt innenfor en bestemt sende- og mottakssyklus innenfor den umiddelbart påfølgende tidssyklus. Alternativt foreligger også den mulighet at et telegram først etter en viss pause videreføres i en senere sende- og mottakssyklus.

For å forhindre at et en gang utsendt telegram gjennomløper strømforsy-ningsnettet i gjentatte sløyfer og derved gjentas av sende- og mottaksenhetene, oppviser telegrammene et indeks eller lignende hvorved de kan entydig gjenkjen-nes. Blir dette telegram atter mottatt ved et senere tidspunkt fra en sende- og mottaksenhet som allerede tidligere har videreført telegrammet, så blir en ytterligere videreføring undertrykket. Videre blir i det ovenfor angitte eksempel i den lampeenhet U som telegrammet var bestilt for, vedkommende telegram likeledes ikke videreført, imidlertid da bare i det tilfelle hvor telegrammet utelukkende var bestemt for denne lampeenhet. Hvis imidlertid programmet er adressert til en gruppe lampeenheter, så vil hver lampeenhet første gang videreføre telegrammet, da det bare på denne måte sikres at faktisk alle lysenheter mottar vedkommende telegram.

I det ovenfor beskrevne eksempel var det gått ut i fra at det innmatede telegram fra nettkopleren 2, henholdsvis sende- og mottaksenhetene Si til S3i strøm-forsyningsnettet 1 bare mottas av de foreliggende naboenheter. Det kan imidlertid også tenkes at et innmatet telegram fra nettkopleren 2 i strømforsyningsnettet 1 samtidig mottas av sende- og mottaksenhetene Si og S2for de to lampeenheter U og L2lda begge disse befinner seg relativt nær inntil nettkopleren 2. Disse sende-og mottaksenheter Si og S2vil da i den derpå påfølgende sende- og mottakssyklus begge mate inn telegrammet på nettet. Da de imidlertid er innbyrdes synkronisert med hverandre blir en gjensidig utslukning av det avgitte signal fra de to sende- og mottaksenheter Si og S2forhindret. Derved sikres, ved hjelp av konsep-tet i henhold til oppfinnelsen, den synkroniserte forsterkede videreføringsfunksjon for de enkelte lampeenheter, slik at et innmatet telegram på et sted i nettet pålitelig og sikkert mottas på det adresserte sted.

Fordelene ved den nettopp beskrevne fremgangsmåte vil i det følgende bli nærmere omtalt under henvisning til fig. 1 til 8. Fig. 5 angir da skjematisk videre- føringen av et fremovertelegram i et nett, hvor da en vertikalt forløpende akse angir tiden (innenfor sende- og mottakssyklen), mens den horisontforløpende akse angir telegrammets tilbakelagte avstand fra opprinnelsesstedet. Denne avstand blir da angitt i såkalte logiske gjentakelsestrinn og tilsvarer da antallet utførte gjentakelser av et mottatt telegram innenfor en syklus samt dets videreføring i den umiddelbart påfølgende syklus.

I det angitte eksempel blir det da utgått fra at et signal som utsendes fra en enhet utelukkende mottas av den inntilliggende naboenhet. En dobbeltpil tilsvarer da den begivenhet at et telegram blir sendt ut på nettet, mens en sirkel angir at en nettdeltager er gjort klar for mottakelse. I det angitte eksempel sender f.eks. nettkopleren NK i syklus 0 et telegram bestemt for nettdeltakeren 5, og som isokront mottas av nabodeltakeren 1.

Da telegrammet imidlertid er bestemt for nettdeltakeren 5, sender nettdeltaker 1 innenfor syklus 1 vedkommende telegram en ytterligere gang inn på strøm-nettet, hvorved disse nå imidlertid mottas av den nærmeste nabodeltaker 2. Også denne sender telegrammet i den påfølgende syklus 3 inn på nettet. Ved dette tidspunkt vil så vel deltaker 1 som også deltaker 3 sende det telegram som opptas av nettdeltakeren 2. Da imidlertid deltaker 1 vil erkjenne at den allerede har videreført et telegram ved et tidligere tidspunkt, vil videreføringen av telegrammet i den derpå følgende syklus 3 utelukkende bli utført av nettdeltaker 3, da nettdeltaker 1 fortrinnsvis undertrykker en videre utsendelse. Denne videreføring av telegrammet fortsetter videre inntil telegrammet har kommet frem til den adresserte nettdeltaker 5, hvor dette er angitt ved en trekant.

Vesentlig for den fremstilte overføringsprosess er det forhold at de nettdeltakere som er forbundet med et strømnett oppviser et felles tidsraster for utsendelse av telegrammer. En synkronisering kan f.eks. finne sted ved hjelp av en overvåkning av nettspenningens nullgjennomganger samt ved hjelp av selve telegrammet, slik dette f.eks. er angitt i fig. 6. Herunder blir i syklus 0 regnet fra nettkopleren NK et telegram innmatet i nettet, og som, slik som tidligere beskrevet, utbrer seg over nettet og derved sørger for en synkronisering av alle nettdeltakere til nettkopleren NK. Denne synkronisering blir i tillegg forbedret ved at vedkommende synkroniseringsteiegram fra nettkopleren NK og de ytterligere nettdeltakere sendes ut i to tidssykler som følger på hverandre.

Etter at nettkopleren NK har sendt ut synkroniseringstelegrammet en andre gang er ennå en viss ventetid nødvendig i det angitte eksempel med tre tidssykler, inntil et nytt telegram kan sendes ut for å sikkert fastslå at det tidligere utsendte signal allerede har utbredt seg i tilstrekkelig grad og dermed en tilstrekkelig synkronisering har funnet sted. Også ved dette nye signal vil det da være mulig å fo-reta et bestemt antall gjentakelser for derved å forhøye overføringssikkerheten.

Fig. 7 angir nå utbredelsen av et fremovertelegram så vel som tilbakemel-dingen over et tilbaketelegram idet samtlige telegrammer for forbedring av over-føringssikkerheten gjentas én gang.

Innenfor tidssyklus 0 sender i det angitte eksempel nettkopleren NK ut et systemtelegram, som da er rettet til nettdeltaker 3 og denne blir da oppfordret til å tilbakemelde en driftsinformasjon. Som i de tidligere angitte eksempler utbrer fremovertelegrammet seg på en slik måte at det under syklus 2 innmates fra nettdeltaker 2 inn på nettet samt mottas av nettdeltaker 3, hvilket atter er angitt ved den inntegnede trekant. Denne nettdeltaker 3 videreleder imidlertid ikke dette fremovertelegram i de derpå følgende tidssykler 3 og 4, men sender i stedet ut et tilbaketelegram som er adressert til nettkopleren NK og inneholder den tilsvarende informasjon. Dette tilbaketelegram utbrer seg nå i samtlige retninger ut på nettet, inntil det endelig i tidssyklus 5 gjentas av den første nettdeltaker og derved vil kunne mottas av nettkopleren NK. Allerede tidligere kan det hende at nettkopleren NK imidlertid har sendt ut et ytterligere fremovertelegram, da på grunn av oppdelingen av en tidssyklus i tre kanaler, fremover- og bakovertelegrammene kan løpe uavhengig av hverandre i forskjellige overføringsretninger: Dette eksempel tydeliggjør således at ved oppdeling av en sende- og mottakssyklus i tre innbyrdes uavhengige kanaler kan datagjennomgangen forhøyes.

Fig. 8 viser endelig et tilfelle hvorved nettdeltageren 4 på grunn av en usedvanlig hendelse sender ut et stor l-telegram, som da uavhengig av de antydede fremover- eller bakovertelegrammer overføres til nettkopleren NK på den måte som er beskrevet ovenfor.

De angitte eksempler angir tydelig at en videreføring av telegrammer kan finne sted så lenge inntil disse endelig mottas av vedkommende adressater. Da fremover-, bakover-, og l-telegrammer utbrer seg uavhengig av hverandre, sikres således høy datagjennomgang.

Den således beskrevne datatrafikk ved hjelp av kraftlinje-kommunikasjon finner utelukkende sted mellom en nettkopler og de lampeenheter som er tilsluttet over et strømnett. De ytterligere dataoverføringer finner derimot sted ved hjelp av andre kommunikasjonsteknikker, som i det følgende vil bli nærmere beskrevet. For å kunne påvirke de enkelte lampeenheter individuelt eller samlet i grupper, oppviser lampeenhetene en driftsadresse, som da er oppdelt i en tilsvarende gruppe-og enkeltadresse. Denne driftsadresse kan da inneholde spesielle informasjons-anvisninger med hensyn til lampeenhetenes geografiske beliggenhet. Slik det er angitt i fig. 1, kan da lampeenhetene i utelysanlegget fremstilles på en grafisk overflate på en bildeskjerm i sentralserveren 3.1 tillegg kan tilstanden av de enkelte lampeenheter angis, f.eks. dens foreliggende lysstyrkestatus og andre informa-sjonsangivelser som angir de enkelte lampeenheters funksjonsevne.

Fremstillingen på en grafisk overflate frembyr mulighet for, på en særlig enkel og anskuelig måte, å komme i kontakt med en bestemt del av lampeenhetene for å oversende individuelle kommandoer til disse. For dette formål kan de ønskede lampeenheter, henholdsvis det tilsvarende område, markeres ved hjelp av en inntastingsanordning, f.eks. en mus. De lampeenheter som ligger innenfor det markerte område mottar da automatisk den ønskede anvisning. På denne måte kan således driften av utelysanlegget styres på særlig enkel måte.

For å bestemme posisjonen av de enkelte lampeenheter L kan det hele være anordnet slik at hvert lys inneholder en egnet GPS-mottaker, som gjør det mulig å oppnå en nøyaktig posisjonsbestemmelse. De tilsvarende data kan tilba-kemeldes over de forskjellige kommunikasjonstrinn helt frem til sentralserveren 3 eller overvåkningssentralen 4. For imidlertid å spare omkostningene for eventuelt en egnet GPS-mottaker kan imidlertid også det hele anordnes slik at lampeenhetene L, slik som angitt i fig. 2, kan tilsluttes et egnet GPS-apparat 7, slik at f.eks. under installasjonen de tilsvarende beliggenhetsdata for lampen L kan lagres.

De lagrede beliggenhetsdata i lampeenhetene L kan utover dette også komme til å bli benyttet ved en ytterligere funksjon av lampeenhetene L i henhold til oppfinnelsen. Disse har nemlig evne til å arbeide selvstendig opp til en viss selvstendighetsgrad i det tilfelle de ikke inneholder noen kommandoer. Dette blir da gjort mulig ved at lampeenhetene L settes i stand til å arbeide selvstendig så lenge ingen nye kommandoer er mottatt. For dette formål inneholder lampeenhetene L en indre klokke som sikrer tidsnøyaktig utførelse av det som står på oppga velisten, slik at en viss lampeenhet L f.eks. om aftenen kl. 20.00 selvstendig kopler seg inn og klokken 07.00 om morgenen kopler seg videre ut. Synkroniseringen av den interne klokke kan f.eks. finne sted ved hjelp av tidsdata som overføres over strømnettet.

En ytterligere forbedring av denne såkalte frittløpsfunksjon oppnås ved at ingen tidsfaste kommandoer overføres, men utelukkende tidsrelative kommandoer som forholder seg til den foreliggende solstilling. For dette formål kan da de posi-sjonsdata som er mottatt over GPS-enheten 7 anvendes sammen med de tids- og dataangivelser som kan frembringes ved hjelp av klokken. Ut i fra disse data kan den foreliggende solstand beregnes, således at lampeenhetene L f.eks. en halv time før solnedgang automatisk koples inn med en lysstyrke som tilsvarer 50% av den maksimalt oppnåelige lysstyrke. Ved tidspunktet for solnedgang kan da denne lysstyrke endres til en maksimalverdi.

Utfyllende for beregning av solstillingen eller alternativt i dette kan lampeenhetene L imidlertid også oppvise en lyssensor 8 av den art som er angitt i fig. 2 og 3, og hvis inngangssignal det tas hensyn til ved lysstyrkestyring av lampeenhetene L. De data som er oppnådd fra lyssensoren 8 kan videre oversendes innenfor rammen av en syklisk utspørring av den sentrale server 3, for på et sen-tralt sted å kunne ta hensyn til den tilsvarende informasjon for styring av anlegget.

Utover dette kan lampeenhetene L også inneholde andre sensorer for erkjennelse av omgivelsesparametere, f.eks. den foreliggende temperatur eller lignende.

Den sensor som er angitt i fig. 2 og 3 kan vanligvis anordnes for erkjennelse av omgivelsesparametere, og som det da kan tas hensyn til ved utførelse av kommandoer. For eksempel kan vedkommende sensor også anvendes for utled-ning av foreliggende temperatur eller nærvær av tåke. Endelig vil det også være tenkelig å installere en helningsføler, som da kan tjene til å fastslå om lampeenhetene på grunn av ytre påvirkninger, f.eks. et uhell eller lignende, er blitt påført ska-de eller brakt til å innta en hellende stilling.

Oppgavelisten for den tidligere beskrevne frittløpsfunksjon for lampeenhetene L blir som beskrevet, opprettet ved at lampeenheten L lagrer de sist mottatte kommandoer under vanlig drift. Frittløpsfunksjonen kan alternativt målrettet innset-tes for at lampeenhetene L ved begynnelsen av sin drift med en gang tilføres en tilsvarende oppgaveliste. I til slutning til denne følger imidlertid ingen ytterligere kommandoer. Lampeenhetene L arbeider da selvstendig så lenge inntil de på en eller annen måte kommer til å inneholde nye kommandoer. Innmating av en tilsvarende oppgaveliste kan alternativ til dette også finne sted over et kraftlinjegrense-snitt hvortil det f.eks. er tilsluttet en bærbar datamaskin 9 eller lignende. På denne måte kan lampeenhetene L programmeres uavhengig av et utelysanlegg og deretter arbeide selvstendig.

Utelysanlegget i henhold til oppfinnelsen utmerker seg således ved den mangeartede funksjonsdyktighet for de enkelte lampeenheter, som da under hen-syntagen til tilsvarende omgivelsesparametere i høyeste grad kan arbeide uavhengig, samtidig som de imidlertid også vil være egnet for en omfangsrik datautveksling med andre lampeenheter og en sentral styreenhet. Ut i fra den forsterkende gjentakelsesfunksjon for lampeenhetene blir det herunder også mulig å oppnå en pålitelig dataoverføring over store avstander på strømnettet, uten at det for dette formål vil være nødvendig med ytterligere dataoverføringsledninger.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for styring av elektriske apparater, særlig lampeanordninger (L) som er tilsluttet et felles strømforsyningsnett (1), hvor da disse elektriske apparater ved hjelp av en effektlinjeprosess utveksler informasjon over strømforsyningsnettet (1) og de elektriske apparater synkroniseres med hverandre på en slik måte at de mottar, henholdsvis sender ut, informasjon i forut fastlagte sende- og mottakssykler,karakterisert vedat en slik sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to tidsavsnitt, hvorav et første tidsavsnitt er tilveiebrakt for overføring av styrekommandoer, eller utspørringskommandoer til de elektriske apparater, samt et ytterligere tidsavsnitt, som er tidsmessig atskilt fra det første tidsavsnitt, er tilveiebrakt for overføring av drifts- eller statusinformasjon fra de elektriske apparater.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat under det første tidsavsnitt overfører en styreenhet (2) syklisk utspørringskommandoer til de elektriske apparater som er tilsluttet strømforsyningsnettet (1) for å spørre om deres driftstil-stand.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert vedat styreenheten (2) avbryter den sykliske utsendelse av utspørringskommandoer for å kunne ut sende ut en styrekommando til et elektrisk apparat.

4. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1 til 3, karakterisert vedat en sende- og mottakssyklus er oppdelt i tre tidsavsnitt, hvor da det tredje tidsavsnitt er beregnet for overføring av hendelsesmeldinger som sendes ut fra et elektrisk apparat.

5. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1 til 4 karakterisert vedat hvert elektrisk apparat sender en informasjon som mottas innenfor én sende- og mottakssyklus, atter ut på strømforsyningsnet-tet (1) innenfor en indirekte eller direkte påfølgende sende- og mottakssyklus.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert vedat hvert elektrisk apparat sender en informasjon som mottas innenfor én sende- og mottakssyklus, atter ut på strømforsyningsnet-tet (1) enten innenfor en indirekte eller direkte påfølgende sende- og mottakssyklus kun i det tilfelle denne informasjon ikke utelukkende er beregnet for vedkommende elektriske apparat selv.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert vedat det elektriske apparat sender en informasjon som skal videreføres for et forut angitt antall påfølgende sende- og mottakssykler, inn på strømforsyningsnettet (1).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 til 7, karakterisert vedat et elektrisk apparat ikke sender en informasjon på nytt inn i strømforsyningsnettet (1) dersom apparatet allerede har videresendt denne informasjon ved et tidligere tidspunkt.

9. Fremgangsmåte for styring av en lampeanordning (L) hvor informasjon for drift av denne enhet (L) kan overføres fra en strømforsyning (1) fra en styreenhet (2) ved hjelp av en fremgangsmåte som angitt i til hvilken som helst av de ovenfor angitte krav ved hjelp av en kraftlinjeprosess,karakterisert vedat lampeanordningen (L) lagrer i det minste en del av den mottatte informasjon, nemlig den som gjelder styrekommandoer for lysstyrkestyring av lampeanordningen (L), og gjentar denne lagrede kommando selvstendig i den utstrekning den ikke mottar noen motstridende informasjon.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert vedat de styrekommandoer som er oversendt til lampeanordningen (L) inneholder en relativ tidsanvisning med hensyn til so-lens stilling, hvorifra lampeanordningen (L) ut i fra tids- og datoinformasjon så vel som beliggenhetsinformasjon beregner det faktiske tidspunkt for utfø-relse av en kommando.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert vedat lampeanordningen (L) ved utførelse av styrekommandoer tar hensyn til omgivelsesparametere.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert vedat lampeanordningen (L) ved utførelse av styrekommandoer tar hensyn til lysnivået i omgivelsene.

13. Styresystem for elektriske apparater, særlig for lampeanordninger (L), som er tilsluttet et felles strømforsyningsnett (1), hvor dette styresystem oppviser minst én styreenhet (2) som likeledes kan tilsluttes strømforsyningsnettet (1), så vel som sende- og mottaksenheter (S) som ved hjelp av en effektlinjeprosess utveksler informasjon med styreenheten (2) over vedkommende strømforsyningsnett (1), og som hver kan være tilordnet et elektrisk apparat, og hvor sende- og mottaksenhetene (S) for de elektriske apparater er synkronisert med hverandre på en slik måte at de innenfor forut gitte sende- og mottakssykler kan motta informasjon fra strømforsyningsnettet (1), henholdsvis sende ut informasjon i dette, karakterisert vedat en sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to tidsavsnitt, hvorav det ene tidsavsnitt benyttes for overføring av styrekommandoer, henholdsvis utspørringskommandoer til et elektrisk apparat, og det andre tidsavsnitt, som er tidsmessig atskilt fra det første avsnitt, benyttes for overføring av drifts- og statusinformasjon fra et elektrisk apparat til styreenheten (2).

14. Styresystem som angitt i krav 13, karakterisert vedat sende- og mottaksenhetene (S) for videre-føring av informasjon oppviser en gjentakelsesfunksjon, slik at den informasjon som mottas i én sende- og mottakssyklus atter sendes ut i strømforsy-ningsnettet (1) i en indirekte eller direkte påfølgende sende- og mottakssyklus.

15. Lampeanordning som oppviser et grensesnitt hvorigjennom anord-ningen ved hjelp av en kraftlinjefremgangsmåte kan oversende driftsinformasjon over sin strømforsyning (1), og hvor grensesnittet er innrettet på en slik måte at det innenfor forut fastlagte sende- og mottakssykler kan motta, henholdsvis sende ut informasjon over strømforsyningen (1),karakterisert vedat en sende- og mottakssyklus er oppdelt i minst to tidsavsnitt, hvorav det ene tidsavsnitt er bestemt for overføring av styrekommandoer, henholdsvis utspørringskommandoer til lampeanordningen (L) og det andre tidsavsnitt er beregnet for utsendelse av drifts- eller statusinformasjon fra lampeanordningen (L).

16. Lampeanordning (L) som angitt i krav 15, karakterisert vedat lampeanordningen (L) er tilveiebrakt for anvendelse i et belysningssystem som omfatter en flerhet av lampeanordninger koblet til et felles strømforsyningsnettverk (1) og at en sende- og mottaksenhet (S) som har et grensesnitt for overføring av informasjonen har en gjentakelsesfunksjon, slik at den informasjon som mottas i én sende- og mottakssyklus atter sendes ut i strømforsyningsnettet (1) i en indirekte eller direkte påfølgende sende- og mottakssyklus.

17. Lampeanordning som angitt i krav 15 eller 16,karakterisert vedat lampeanordningen (L) oppviser et lager for lagring av den mottatte informasjon som gjelder som styrekommando for lysstyrkestyring av lampeanordningen, og ved at lampeanordningen er innrettet på en slik måte at den er i stand til selvstendig å utføre disse lagrede kommandoer eventuelt også gjentatte ganger, i den utstrekning den ikke inneholder noen motstridende informasjon.

18. Lampeanordning som angitt i krav 17, karakterisert vedat denne oppviser en tidsangiver, slik at lampeanordningen (L) ut i fra tidsinformasjon er i stand til ut i fra beliggen-hetsinformasjonen å beregne det faktiske tidspunkt for utførelse av en kommando.

19. Lampeanordning som angitt i krav 17, karakterisert vedat den oppviser en innretning (7) for lagring av beliggenhetsinformasjon.

20. Lampeanordning som angitt i et av kravene 17 til 19,karakterisert vedat denne oppviser en sensor (8) for registre-ring av omgivelsesparametere.