NO324163B1 - Anordning for levering av eksogent genererte talesignaler for a bedre uttrykksformen til stammende personer - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å øke taleferdigheten til personer som stammer.

Oppfinnelsens bakgrunn

Tradisjonelt har stamming blitt behandlet med mange forskjellige metoder, inkludert psykiatrisk terapi, kjemisk terapi, og bruk av endret tilbakekoblet lydbilde, generert av elektriske signalbehandlingsenheter til personen som stammer. Disse teknikkene kan generelt karakteriseres som enten endogene endringer av talesignalet, slik som forlenget eller forsinket tale, rytmisk tale, tegnspråk, miming (lydløs tale), eller ekstern, dynamisk endring av selve talesignalet, begge teknikker kan effektivt fremkalle relativt flytende tale fra personer som stammer. Se for eksempel O. Bloodstein, "A Handbook on Stuttering" (5. utgave, Singular, San Diego, CA, 1995).

Det er antatt at eksogene endringer av talebildet, som korlesing, herming (shadow speech), forsinket tilbakekobling (delayed auditory feedback) og frekvensendret tilbakekobling, eller en form for visuell behandling, slik som visuell kortale, generelt kan gi mer effektiv og naturlig reduksjon i stammingen enn unaturlig ikke-talende lydendringer, slik som maskering av støy og klikk, eller visuell påvirking, slik som lysblink.

To typer endringer i det tilbakekoblede lydbilde har blitt benyttet for å behandle stamming, "delayed auditory feedback" ("DAF") og introduksjon av maskerende støy eller "masked auditory feedback" ("MAF"). Generelt beskrevet forsinker DAF tilbakekoblingen av talesignalet til en taler/stammer, mens MAF konkurrerer med talerens tilbakekoblede talesignal.

For eksempel beskriver M.E. Wingate i 'Stuttering: theory and treatment', s 237 (Irvington. 1976) en type endret tilbakekobling av talebildet som kan omfatte DAF for å betone fonasjonen, dvs. forsinke talen for å forlenge stavelsene. Imidlertid er det konvensjonelt antatt at denne typen endringer i talebildet eller bedring av taleflyten kan oppnåes med eller uten DAF så lenge som forlengelse av stavelsene blir brukt. Se for eksempel W.H. Perkins, "From Psychoanalysis to Discoordinaton", H.H. Gregory (Ed.) "Controversies about stuttering therapy", sidene 97-127 (University Press, 1979). Se også Andrew Stuart et al., "Fluent Speech, Fast Articulatory Rate, and Delayed Auditory Feedback: Creating a Crisis for A Scientific Revolution?, 82 Perceptual and Motor Skills", sidene 211-218 (1996).

Generelt har reduksjon i stammefrekvens ved endringer i talebildet blitt tillagt påført rytme, distraksjon, endret stemmebruk og redusert hastighet. Tidligere ble redusert talehastighet virkelig betraktet som en viktig faktor for å redusere stamming. For eksempel, i W.H. Perkins og andre., "Phone rates and the effective planning time hypothesis of stuttering", 29 Jnl. Of Speech and Hearing Research, 747-744 (1979) rapporterte forfatterene at stammingen tilnærmet ble eliminert når taleren reduserte hastigheten med omtrent 75%. Imidlertid har andre rapporter funnet at hastighetsreduksjon verken er nødvendig eller tilstrekkelig for bedring av taleferdigheten. Se Kalinowski, o.a, "Stuttering amelioration at various auditory feedback delays and speech rates", European Journal of Disorders of Communication, 31, 259-269 (1996); Stuart o.a., "Fluent Speech, Fast Articulatory Rate, and delayed auditory feedback: Creating a Crisis for A Scientific Revolution?, 82 Perceptual and Motor Skills", 82, 211-218 (1996); Macleod, o. a., "Effect of single and combined altered auditory feedback on stuttering frequency at two speed rates", Journal of Communication Disorders, 28, 217-228 (1995); Kalinowski o.a., "Effect of normal and fast articulatory rates on stuttering frequency, Journal of Fluency Disorders", 20, 293-302 (1995); Hargrave o. a., "Effect of frequency-altered feedback on stuttering frequency at normal and fast speech rates", Journal of Speech and Hearing Research, 37, 1313-1319 (1994); og Kalinowsky o. a., "Effects of alterations in auditory feedback and speech rate on stuttering frequency", Language and Speech, 365, 1-16 (1993).

Nylig ble en bærbar terapeutisk enhet og tilhørende fremgangsmåter for behandling av stamming beskrevet i U.S. Patent nr 5,961,443 til Rastatter o.a., hvis innhold hermed inkorporeres heri gjennom henvisning. Disse enhetene og fremgangsmåtene benytter endret tilbakekobling (forsinket lydbilde og/eller endret frekvensskifte signaler) som gis til en person som stammer via en bærbar konfigurert enhet. Til tross for det overforstående er det fortsatt behov for forbedrede fremgangsmåter og anordninger for å behandle stamming for å øke taleferdigheten på en enkel og effektiv måte.

Sammendrag av oppfinnelsen

Dette og andre mål tilfredstilles av den foreliggende oppfinnelsen ved en anordning som benytter et "andre" eksogent generert talesignal som dannes av lyd eller lyder som tilsvarer vokal ytring eller naturlig tale (uavhengig av uttalen til personen som taler/stammer). Det andre eksogene talesignalet kan alternativt genereres av annet enn uttalen for å simulere naturlige talelyder (som generert elektronisk, mekanisk eller elektromekanisk); disse simulerte lydene bør konfigureres for å simulere stemmefaktene som stimulerer talerens høresenter (auditory cortex). Det andre talesignalet til foreliggende oppfinnelse kan benyttes som et alternativ til DAF eller MAF, som vanligvis manipulerer, endrer eller interfererer eller konkurrerer med talerens samtidige tale. Det andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse er et hørestimuli som er talt tale, (det vil si en stemme forbundet med en persons stemmebånd). Det andre talesignalet kan være stammende eller flytende, og/eller sammenhengende (et sett med lyder som danner ord) eller usammenhengende (lydene har ikke forståelig eller meningsfullt innhold).

Det andre talesignalet omfatter helst en forlenget uttalt eller talt lyd forbundet med naturlige stemmefakter slik som en enkel vokal eller konsonantstavelse, eller en kombinasjon av vokaler og/eller konsonanter. Det andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse kan overføres til brukeren slik at det er intermitterende, vedvarende for en gitt tidsperiode, eller hovedsakelig kontinuerlig med taleproduksjonen til brukeren/pasienten som behandles for stamming.

Det andre eller eksogent genererte talesignalet fra foreliggende oppfinnelse blir fortrinnsvis generert eksternt av en annen enn taleren eller pasienten/stammeren (eller generert av en enhet som hovedsakelig kan repetere en vokal "tract output" for å stimulere talerens høresenter, som forklart ovenfor). Det er også foretrukket at det andre talesignalet kan spilles inn og lagres før bruk slik at det enkelt og sikkert kan brukes eller overføres til taleren på ønsket tid (og repeterbart ved behov).

I en utførelse er det eksternt genererte talesignalet en uttalt, forlenget talelyd (slik som den siste lyden i ordet "sudden"). Det er videre foretrukket at den forlengede talelyden er en jevn, enkelt stavelse. Det er videre foretrukket at den forlengede talelyden er en vokal "tract output" forbundet med dannelsen av en jevn vokallyd. Det eksogene talesignalet kan leveres ved begynnelsen av talen til en person eller pasient som stammer, og/eller kortvarig under talen slik som når personen begynner å stamme, føler en "stammehendelse", eller bare med jevne mellomrom under flytende tale for å hindre en begynnende stamming.

Det andre talesignalet kan være et arrangement av forskjellige stemmer, utgangen kan varieres for å endre det eksogene stimulerende talesignalet som gis til pasienten over tid. I foretrukne utførelser blir det andre eller eksogene talesignalet forhåndsinnspilt og overført til brukeren ved ønskede eller passende tidspunkt (enten aktivert av brukeren eller automatisk ved deteksjon av stamming). Volum og/eller AV/PÅ-tid er fortrinnsvis variabel for å gi brukeren mulighet til å tilpasse utgangen til hans eller hennes behov. Det vil si, i en utførelse kan brukeren øke eller minske varighet eller frekvens på det overførte andre talesignalet i et område fra kontinuerlig PÅ under hele talen eller en ønsket tidsperiode til sporadisk utgivelse av signalet ved ønskede justerbare intervaller i ønsket periode.

Det andre talesignalet kan lagres i og leveres fra bærbare miniatyriserte enheter som ITE (in the ear), BTE (behind the ear) eller OTE (over the ear) hjelpemidler mot stamming. Alternativt kan det andre talesignalet genereres fra selvstendige håndholdte enheter med høyttalere (eller levert på audiomedia som kompakt disk eller tape, nedlastbar datakode, eller andre datalesbare programformater) eller innebygget i kommunikasjonsenheter med stemme eller mikrofoninnganger (slik som håndsett eller base på en telefon eller en trådløs telefon, toveis hodesett, osv) eller andre enheter som skriveutstyr og liknende. I andre utførelser kan det andre talesignalet lagres i eller inkorporeres i en audiokrets eller DSP inkorporert i (håndledd) klokker, armbånd, jakkeslagspins, halskjeder eller andre smykker som bæres innen høreområdet fra brukeren som øreringer, hodebånd, hatter osv.

En side ved oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å bedre taleflyten for en person som stammer som omfatter skrittene (a) å generere et eksternt talesignal (uavhengig av pasientens samtidige taleproduksjon); (b) produsere tale ved pasienten som har en tendens til stamming; og (c) levere det eksogene talesignalet til pasienten nær i tid til produksjonskrittet slik at det eksogene talesignalet er hørbart til dette.

I en foretrukket utførelse blir det eksogene talesignalet lagret eller forhåndsinnspilt for gjentatt avspilling og/eller akustisk overført til pasienten ved ønskede intervaller eller til passende tidspunkt. Det er også foretrukket at det eksogene eller andre talesignalet genereres av en annen person enn pasienten.

En annen side ved oppfinnelsen gjelder en enhet som øker taleflyten til personer som stammer. Enheten omfatter et lagringsmedium for audio som omfatter minst et forhåndsinnspilt talestimuleringssignal og en tilkoblet høyttaler som kan levere talestimuleringssignalet. Enheten omfatter også en kraftforsyningskilde koblet til lagringsmediet og høyttaleren og en bryter for aktivering koblet til kraftforsyningen. Enheten er konfigurert slik at talestimuleringssignalet eller andre talesignal kan sendes til brukeren gjentatte ganger til tider som korresponderer med minst enten under en stammeepisode; før en tale (brukerens del av talen); og under en tale for dermed gi et talestimuleringssignal til brukeren/personen som stammer for dermed å forbedre taleflyten.

I en foretrukket utførelse omfatter enheten en triggerbryter som benyttes sammen med høyttaleren. Triggerbryteren er konfigurert for å gi hovedsakelig umiddelbar levering av talestimuleringssignalet (andre talesignal) slik at det er hørbart for brukeren. Enheten kan også omfatte en intermitterende bryter eller knapp som gir brukeren mulighet for å bestemme lengden eller repetisjonssyklusen på det overførte utgangssignalet (for å gi brukeren mulighet for å variere talestimuleringssignalet). Tilsvarende kan enheten omfatte en valgbar signalknapp for å gi brukeren mulighet for å velge hvilket signal som skal overføres eller å variere utgangssignalet automatisk over ønskede tidsperioder.

I en utførelse omfatter enheten videre en mikrofon og en signalprosessor konfigurert til å motta signaler som genereres av brukerens tale. I denne utførelsen kan enheten automatisk gi ut talestimuleringssignalet til brukeren basert på en analyse av et mottatt signal forbundet med brukerens tale, slik at talestimuleringssignalet gis hovedsakelig samtidig med brukerens tale uavhengig av (uten) akustisk tilbakekobling eller manipulasjon av selve brukerens tale. Fordelen er at talestimuleringssignalet leveres på en måte som tillater brukeren å tale med tilnærmet normal hastighet.

Enheten kan også konfigureres for å identifisere start og slutt på brukerens del av talen ved å overvåke signalet som mottas av mikrofonen og signalprosessoren. Enheten kan hovedsakelig kontinuerlig eller intermitterende utgi talestimuleringssignalet mens brukeren taler (slik som konkurrerende med, eller under brukerens tale).

I en utførelse kan enheten også omfatte en detektor forbundet med prosessoren og mottakeren (mikrofonen). Detektoren er konfigurert for å detektere starten på stammingen, og, i bruk, ved gjenkjenning av en begynnende eller faktisk stamming kan enheten gi ut talestimuleringssignalet til brukeren.

Som bemerket ovenfor, talestimuleringssignalet kan omfatte et antall forskjellige forlengede lyder av naturlig tale forbundet med stemmefakter som er uavhengig av brukerens samtidige tale og kan konfigureres til å kunne leveres serielt til brukeren.

Det er fordelaktig at det eksogene genererte signalet eller det andre talte stemmesignalet er en vokal kommunikasjon, ytring, eller talelyder som ikke samsvarer med taleproduksjonen til stammeren/brukeren. Den foreliggende oppfinnelsen gir dermed et lydstimuli som kan være en effektiv akustisk mekanisme for å øke taleflyten til personer som stammer mens den også tillater brukeren å tale med tilnærmet normal hastighet uten krav til bruk av DAF eller MAF. Det andre talesignalet kan være meningsfullt eller ikke og kan presenteres i ikke-samsvarende tekst eller talt tale med normal flyt eller stamming, eller i stabil talt talesignaler med passende varighet eller forlenget eller vedvarende stemmefaktelyder.

Det foregående, og andre mål og aspekter ved foreliggende oppfinnelse blir forklart i detalj i spesifikasjonen som følger, videre vil anordningen i henhold til oppfinnelsen fremkomme av de etterfølgende patentkravene.

Kort beskrivelse av tegningene.

Figur 1 er en skjematisk illustrasjon av en utførelse av en enhet som er konfigurert for å overføre et eksogent generert naturlig talesignal som et lydstimuli til en bruker i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et blokkdiagram over skrittene i en fremgangsmåte for å øke taleflyten til en person som stammer i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er en skjematisk illustrasjon av en annen utførelse av en enhet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er en skjematisk illustrasjon av ytterligere en annen utførelse av en enhet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 5 er et sideperspektiv av en "behind-the-ear"- (BTE) enhet i overensstemmelse med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 6 er en skjematisk illustrasjon av en annen utførelse av en enhet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 7A-7G illustrerer eksempler på utførelser av enheter som kan overføre et eksogent andre talesignal i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er en graf med resultater fra et eksperiment som illustrerer gjennomsnittlig stammefrekvens som en funksjon av akustisk tilbakekobling fra et første eksperiment i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Figur 9 er en graf med resultater fra et andre eksperiment som illustrerer gjennomsnittlig stammefrekvens som en funksjon av akustisk tilbakekobling i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelse av foretrukne utførelser.

Foreliggende oppfinnelse vil nå beskrives mer detaljert med referanse til tilhørende figurer, hvor foretrukne utførelser av oppfinnelsen er vist. Denne oppfinnelsen kan imidlertid utføres på mange måter og bør ikke konstrueres begrenset til utførelser som angitt her. Like nummer refererer til like elementer gjennom hele beskrivelsen. I figurene kan lag, regioner eller komponenter være overdrevet for bedre klarhet.

Som vist i figur 1, er en enhet konfigurert for å levere et eksogent generert (andre) talesignal 10s til en taler. Som vist er enheten 10 fortrinnsvis konfigurert for å overføre talesignalet 10s til brukeren nær i tid til, eller hovedsakelig samtidig med talen (mens pasienten eller brukeren taler). Slik det er brukt her betyr termen "eksogen"

("exogenously") generert av en annen ekstern kilde enn brukeren, fortrinnsvis av en annen person enn pasienten/brukeren, eller, dersom generert av brukeren, at den er forhåndsinnspilt før bruk. Det forståes at lydstimuleringen i foreliggende oppfinnelse ikke krever på stedet manipulasjon eller tilbakekobling av brukerens samtidige tale og er avvikende fra innholdet i brukerens tale.

De eksogent genererte talesignalene i foreliggende oppfinnelse kan sees på som "andre" talesignaler, hvori det første talesignalet vanligvis er forbundet med brukerens faktiske tale. Ulik mange konvensjonelle stammeenheter og behandlinger bruker foreliggende oppfinnelse det andre eksogent genererte signalet som lydstimulering. Det vil si at det andre talesignalet er et naturlig eller uttalt talesignal (stemmefakter forbundet med stemmebånd) ikke samtidig generert av eller forbundet med den samtidige talen til hans eller hennes tale. Det andre talesignalet er heller ikke konfigurert for å avbryte (eller forsinke eller maskere eller på annen måte tilbakekoble) den faktiske samtidige talen til brukeren. Følgelig er det andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse uavhengig og skilt fra brukerens samtidige tale og blir gitt som lydstimulanse for å gi brukeren mulighet til å snakke hovedsakelig med normal hastighet med forbedret taleflyt. Det andre talesignalet kan være sammenhengende eller usammenhengende (det vil si at den andre eksogent genererte talen kan ha forståelig mening for brukeren eller den behøver ikke ha noen mening for brukeren, den naturlige talen kan heller være en stemmefakt eller en samling stemmefakter). I en utførelse blir den andre talen gitt til pasienten/brukeren slik at den er på samme språk som primærspråket til brukeren. Alternativt kan den andre talen genereres av tale på et språk forskjellig fra brukerens primærspråk.

Figur 2 illustrerer en fremgangsmåte for å forbedre taleflyten til en person som stammer i overensstemmelse med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fremgangsmåten omfatter skrittene (a) å eksogent generere et andre talesignal (Blokk 100); og (b) å levere det eksogent genererte talesignalet til en pasient (under og/eller nær til brukerens tale) slik at det andre talesignalet er hørbart til denne (under eller nær) pasientens taleproduksjon (Blokk 120).

I en utførelse omfatter også fremgangsmåten som opsjon skrittet å spille inn eller lagre en persons stemme som er en annen en pasient for å lage det eksogent genererte talesignalet (Blokk 130). Innspillingen eller lagringen av det andre talesignalet blir gjort på en måte som gjør det mulig å rekonstruere, eller avspille, og overføre gjentatte ganger til pasienten eller brukeren til passende eller ønskede tider. På denne måten har pasienten et pålitelig talehjelpemiddel for bedre taleflyt hver gang det er nødvendig.

Det andre eller eksogent genererte talesignalet kan være enten stammende eller flytende. Det andre talesignalet kan omfatte en forlenget stemmefakt eller vokalt uttalte lyder som en forlenget enkelt vokal eller konsonant eller en kombinasjon av vokaler og/eller konsonanter, enten alene eller i kombinasjon, som vil bli videre diskutert nedenfor. Videre kan det eksogene eller andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse leveres intermitterende (som en 25-75% syklus, eller kombinasjoner av dette) mens pasienten eller brukeren taler (dvs. slik at den er intermitterende mens brukeren/pasienten taler). Alternativt kan det andre talesignalet leveres slik at signalet er sammenhengende i en periode, eller slik at talesignalet hovedsakelig kontinuerlig overføres til brukeren under talen. Fortrinnsvis leveres det andre signalet til brukeren slik at det enten er kontinuerlig med aktiveringen av enheten, med talen til brukeren/pasienten, eller med starten eller under en stammeperiode til brukeren/pasienten. Det andre talesignalet 10s kan også leveres både på forhånd (og nær i tid) til talen så vel som hovedsakelig kontinuerlig eller intermitterende mens taleren/brukeren taler.

Som bemerket ovenfor er det foretrukket at det andre eller eksogent genererte lydsignalet genereres av andre enn brukeren eller personen som stammer. Det andre talesignalet kan genereres av en enhet, som et avlangt rør, som hovedsakelig er konfigurert for å kopiere en stemme eller stemmebånd forbundet med en persons stemme slik at i bruk kan det kopierte talesignalet stimulere høresenteret til personen som stammer/brukeren. Personen som stammer kan selvfølgelig spille inn passende (forhåndsbestemte og inkongruente) forlengede andre talesignal(er) til bruk for seinere avspilling som det andre talesignalet. Imidlertid kan det være mer økonomisk å "brenne" eller spille inn store mengder med standardiserte andre talesignaler passende for et bredt publikum. Følgelig er det også foretrukket at det stemmebaserte talesignalet i foreliggende oppfinnelse blir generert og lagret (innspilt, "brent", og/eller lagret) før bruk, slik at det enkelt og sikkert kan avspilles eller leveres til ønskede tider.

Det er også foretrukket at det eksogent genererte andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse er generert slik at det omfatter en forlenget uttalt stemmefakt (med vekt på en valgt uttalt lyd). Det er videre foretrukket at det andre talesignalet omfatter minst en uttalt forlenget stavelse (slik som den siste lyden i ordet "sudden") eller en klangfull eller kontinuant lyd. Slik det er brukt her betyr termen "forlenget" å legge vekt på eller holde lyden av stemmefaktene over normale talemønstre, og fortrinnsvis holde stemmefaktene hovedsakelig stabile i minst 2-30 sekunder. Det er videre foretrukket at det andre talesignalet omfatter en uttalt enkel holdt eller stabil vokal i et hvilket som helst passende språk (enten et romansk språk eller annet menneskelig talespråk). For eksempel, i engelsk språk, en enkel holdt /a/, /i/, Id, loi, lul og lyl.

I en annen utførelse omfatter det eksogene talesignalet rader av vokaler som en tre-vokal rad. For eksempel, i engelsk språk, en rad på tre vokaler som representerer de tre hjørnene i vokaltriangelet /a-i-u/ eller andre vokalrader eller serier med holdte vokallyder. Tilsvarende kan det andre talesignalet omfatte konsonantrekker eller serier (fortrinnsvis forlengede eller holdte) konsonanter og/eller vokaler eller kombinasjoner av dette eller klangfulle eller kontinuante lyder.

Det andre talesignalet leveres fortrinnsvis til brukeren eller personen som stammer slik at det varer minst mellom 5 sekunder til 2 minutter. Helst overføres det andre talesignalet slik at det har en varighet som er minst omtrent 5-10 sekunder og levert, etter behov eller ønske, hvert 10-30 sekunder til hvert 1-2 minutter (som kan repeteres med de samme tidsintervallene eller intermitterende overført med mindre eller større tidsluker) under pågående taler slik at signalet overføres til brukeren intermitterende gjennom hele brukerens del av talen. Det bør også bemerkes at det andre talesignalet kan spilles inn som et enkelt kort signal (omtrent 1-5 sekunder) som så kan gå i sløyfe for å gi et utgangssignal med lengre varighet. For eksempel kan et eksogent generert talesignal med varighet 1 sekund elektronisk (med digitale eller analoge midler) sløyfes 10 ganger for å gi et 10 sekunder andre signal til brukeren.

Utgangen eller overføringen av det andre talesignalet kan varieres og/eller bli timet eller kontrollert av en timer innebygget i enheten som timer overføringen av det andre talesignalet (basert på aktiviteten i enheten eller fra det initielt overførte eller utgitte andre talesignalet). Imidlertid, som bemerket ovenfor, det andre talesignalet kan ellers leveres hovedsakelig kontinuerlig (vanligvis hovedsakelig overlappende med varigheten av selve talen) eller intermitterende gjennom hele talen (eller levert etter behov eller ønske under eller nær talen) til brukeren eller pasienten avhengig av brukerens behov. Slik kan det eksogent genererte talesignalet i foreliggende oppfinnelse leveres rett før eller ved start av talen til en person som er utsatt for stamming og/eller episodisk under talen, slik som når en person begynner å stamme eller opplever stamming (begge kan gis på forskjellige måter som avhengig av brukerdata eller aktiveringsknapp på enheten). Enheten kan også ha en valgbar arbeidssyklus eller timerfunksjon som gir brukeren mulighet for å velge eller variere ønsket varighet eller overføringssyklus (ikke vist).

I en utførelse kan det andre talesignalet gis som et arrangement av forskjellige talte eller stemmefaktelyder for å endre den eksogene talestimulien til brukeren over tid. For eksempel kan behandlingen for bedret taleflyt utføres ved å levere et første eksogent talesignal som omfatter en holdt rolig /a/ stemmelyd (fortrinnsvis overført til brukeren nær i tid til enten talestart eller ved første stammehendelse) fulgt av et andre forskjellig eksogent talesignal som omfatter en holdt Id (fortrinnsvis for en etterfølgende hendelse eller kanskje en andre tale tidsmessig skilt fra starten av første tale eller for en forskjellig taleperiode), fulgt av det første eksogene signalet (gjentatt) eller et tredje forskjellig eksogent signal slik som en annen holdt hovedsakelig rolig vokal eller rekke av vokaler eller en holdt konsonant, eller lignende.

Anordningen i foreliggende oppfinnelse kan også levere eksogent generert andre talesignaler med en blanding av valgbare naturlige talesignaler, hvorav enkelte kan gi forbedrete resultater for spesielle typer stammelidelser eller for spesielle brukere så vel som andre kommunikasjonsforstyrrelser. For eksempel kan man spille inn det eksogene genererte eller andre talesignalet på en kompaktdisk (eller tape) med multiple lydspor, hvor hver leverer et forskjellig andre talesignal (forskjellige uttalte ytringer eller stemmefakter) i forhold til de andre. Alternativt kan andre lagringsmedia slik som audiokretser eller DSP enheter, og dets like, benyttes for å levere valgbare eller endringsbare andre talesignaler, og følgelig valgbare og endringsbare lydstimuli.

Se igjen på figur 1. Foreliggende oppfinnelse omfatter enhetene 10 som er konfigurert, i bruk, for å gi, overføre eller sende et forhåndsinnspilt eller lagret andre talesignal 10s til pasienten. Det andre talesignalet 10s blir fortrinnsvis eksogent generert av en annen person enn brukeren. Som vist i figur 1 omfatter enheten 10 fortrinnsvis minst en høyttaler 25, en kraftforsyningskilde 27, og et tale- eller audiosignal lagringsmedium 20. Fortrinnsvis omfatter enheten 10, som vist i figur 1, også en AV/PÅ-bryter 28 som kan aktiveres av brukeren for å gjøre det mulig å koble fra kraftkilden 27 (for eksempel et batteri) når den ikke er i bruk, og dermed spare batteriet (når enheten ikke er koblet til elektrisk nett). Talesignal lagringsmedium 20 er forbundet med høyttaleren 25 og kraftkilden 27 slik at enheten 10 kan gi ut det andre talesignalet når denne blir aktivert. Som opsjon kan enheten 10 aktiveres og/eller forskjellige parametere på talesignalet 10s som gis ut justeres (som volum, signal varighet og lengde, signal lydtype, osv) av en fjernkontrollenhet 33'.

Talesignalet 10s kan bli tatt opp og lagret av mange forskjellige passende lagringsmedia for talesignaler 20, inkludert, som ikke begrensende eksempler, prosessorkretser inkludert digitale signalprosessorer som DSP kretser, audiokort, lydkretser, alminnelige datamaskiner, kompaktdisker, tape, dataprogramprodukter, (inkludert slike som kan lastes ned fra internett), eller andre lydopptaks- eller audiolagringsmedia.

Figur 3 illustrerer en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse. Som vist inkluderer enheten 10' en prosessor 30 som er operativt forbundet med høyttaleren 25. Prosessoren 30 kan være en analog eller digital signalprosessor, og er fortrinnsvis en mikroprosessor som en DSP. Prosessoren 30 er konfigurert for å levere talesignalet 10s til høyttaleren 25 slik at det er hørbart for brukeren. Som vist kan enheten 10' også omfatte en start/stopp bryter 33 for brukeren som er konfigurert for å tillate brukeren å generere (eller terminere) hovedsakelig øyeblikkelig talesignalet 10s. Som det også er vist kan enheten 10' omfatte en volumkontroll 23 og/eller en variabel justerer 29 for utgangssignalet som gjør det mulig for brukeren å justere signalet 10s til sine behov. Dvs., som vist med stiplet linje forbundet med justerer 29, i en utførelse, at brukeren kan øke eller minske varigheten eller frekvensen på det overførte andre talesignalet 10s fra et område som spenner fra kontinuerlig utgivelse av signalet under talen, eller en ønsket utgivelsesperiode (ti) til intermitterende utgivelse av signalet i ønskede variable intervaller under den utgivelsesperioden (ti).

Figur 4 illustrerer ytterligere en utførelse av foreliggende oppfinnelse. I denne utførelsen er enheten 10" konfigurert for å overvåke i det minste deler av brukerens tale for å være i stand til å identifisere start og slutt på brukerens tale (og følgelig varigheten på talen). Enheten 10'' kan bruke denne informasjonen til å automatisk levere

talesignalet 10s samtidig med brukerens tale uten å kreve at brukeren manuelt aktiverer enheten 10". Alternativt kan enheten 10" inkludere en detektorkrets 50 for å detektere start eller tilfeller av stamming for å overføre talesignalet 10s påvirkelig for en detektert stammeepisode. Selvfølgelig kan enheten 10" i tillegg benytte en brukerutløser 33 som kan aktiveres manuelt. Fortrinnsvis er enheten 10" konfigurert som enten en OTE, BTE eller ITE enhet (som vist i figur 5 A og 5B). Andre detaljer om vanlige elementer på egnete kompakte bærbare enheter og beskrivelser av disse er beskrevet i U.S. Patent nr 5,961,443 til Rastatter o. a.

Som vist i figur 4 omfatter enheten 10" en mottaker 70 slik som en mikrofon eller transduser konfigurert for mottak av lydbølgene forbundet med brukerens tale. Mottakeren 70 lager et analogt inngangssignal av lyd som samsvarer med brukerens tale. Fortrinnsvis, som vist i figur 4, blir det analoge inngangssignalet konvertert til en strøm av digitale inngangssignaler for påfølgende analyse. I en utførelse omfatter enheten 10" et lavpassfilter 72 for å hindre støy. Lavpassfilteret 72 er plassert etter mottakeren 70 og før en A/D konverterer 76. Sperrefrekvensen for lavpassfilteret 72 er fortrinnsvis tilstrekkelig til å reprodusere en gjenkjennbar stemmeprøve etter digitalisering. En vanlig sperrefrekvens for stemme er omtrent 8 kHz. Filtrering av høyere frekvenser kan også fjerne uønsket bakgrunnsstøy.

Utgangen på lavpassfilteret 72 kan være inngang til en sample og hold-krets) 74. Det er velkjent innen området at sampleraten bør overstige den doble sperrefrekvensen på lavpassfilteret 72 for å redusere sannsynligheten for samplefeil. Signalsamplene som kommer ut fra sample og hold-kretsen 74 blir så koblet til A/D konverterer 76. Den digitale signalstrømmen som representerer et ønsket utvalg av data som er tilstrekkelig til at enheten 10'' kan avgjøre om brukeren har startet eller avsluttet talen blir matet inn til en kontroller 30' som er konfigurert for å analysere den digitale strømmen for å bestemme om talen har startet, er avsluttet eller er pågående.

Som vist kommuniserer kontrolleren 30' med kraftkilden 27 og høyttaleren 25.1 denne utførelsen kan enheten 10" også omfatte en talesignalkrets 82 som lagrer det innspilte andre audiosignalet 10s. Kontrolleren 30' kan selvfølgelig være en DSP eller annen signalprosessor som selv kan holde eller lagre audiotalesignalet. Det vil si at talesignalkretsen 82 ikke behøver å være en separat komponent, men er bare illustrert slik for å lette beskrivelsen i figurene. Enheten 10" kan også omfatte en justerbar forsterker 86 for å justere utgangssignalet 10s til ønsket komfortabelt lyttenivå.

Under bruk analyserer kontrolleren 30' den digitale strømmen forbundet med inngangssignalet fra mottakeren 70 for å avgjøre om brukeren har startet tale (vanligvis indikert av at det analoge eller digitale stemmesignalet overstiger en forhåndsbestemt grenseverdi). Dersom dette skjer kan kontrolleren 30' fortsette med å automatisk gi kraft til høyttaler 25 og gi ut talesignalet 10s til høyttaleren 25. Kontrolleren 30' kan fortsette å overvåke sampler av den digitale strømmen for å avgjøre om talen er pågående og dermed fortsette å aktivere talesignalet. Som bemerket ovenfor kan talesignalet gis ut intermitterende under talen eller hovedsakelig samtidig med talen. Når kontrolleren 30' avgjør at talen har blitt terminert kan talesignalet 10s også automatisk termineres.

Som også vist i figur 4 kan enheten 10" omfatte aktivering/deaktiveringskrets 60 som er konfigurert for å avbryte overføringen fra mottakeren 70 (for eksempel en mikrofon) til øretelefonen eller høyttaleren 25. En utførelse av en slik krets er beskrevet i U.S. patent nr 4,464,119 til Vildgrube o. a., hvis innhold hermed inkorporeres heri gjennom henvisning. Følgelig kan enheten 10" konfigureres slik at den kan bli avbrutt enten manuelt og/eller automatisk ved å slå kraftforsyning av eller til "standby" (beredskap) når brukerens tale faller under et forhåndsatt grenseverdinivå.

I en utførelse kan enheten 10" omfatte en krets 50 som detekterer stamming. Denne detektorkretsen 50 er forbundet med kontrolleren 30 og den digitale datastrømmen som tilsvarer brukerens tale. Detektorkretsen 50 er konfigurert slik at den under operasjon detekterer irregulære talemønstre som kan få kontrolleren 30' til øyeblikkelig å overføre talesignalet 10s til brukeren for å bedre taleflyten. Enheten 10" kan også øke volumet på signalet dersom et andre talesignal allerede overføres til brukeren, eller kan variere talesignalet som overføres til brukeren til et annet andre talesignal, som beskrevet ovenfor. Vanlige irregulære talemønstre kan identifiseres ved forlengelse av lyder (korresponderende til del-ord eller ordforlengelse), repetisjon av lyder (korresponderende til del-ord eller ordrepetisjon) og lignende. Selv om den er vist som en separat krets fra kontrolleren 30' kan detektorkretsen 50 også inkorporeres i kontrolleren 30' (som hardware, software eller en kombinasjon). Eksempler på passende midler for å identifisere stamming er beskrevet i følgende referanser: Howell o. a., "Development of a two-stage procedure for the automatic recognition of dysfluencies in the speech of children who stutter: TJ. ANN recognition of repetitions and prolongations with supplied word segment markers", Journal of Speech, Language, & Hearing Research. 40(5): 1085-96, (Oet. 1997); Howell o. a., "Development of a two-stage procedure for the automatic recognition of dyfluencies in the speech of children who stutter: I. Psychmetric procedures appropriate for selection of training material for lexical dysfluency classifiers", Journal of Speech, Language, & Hearing Research, 40(5): 1073-84, (Oet. 1997); Howell o. a., "Automatic recognition of repetitions and prolongations in stuttered speech", C.W. Starkweather og H.F.M. Peters (Eds),

"Proceedings of the First World Congress on Fluency Disorders", Vol. II (pp. 372-374), Nijmegen, Nederland: University Press Nijmegen. (1995); og Howell o. a., "Automatic stuttering frequency counts", W. Hulstijn, H. Peters og P. Van Liesbout (Eds.), "Speech Production: Motor Control, Brain Research and Fluency Disorders", Amsterdam; Elsevier Science, 395-404 (1997). Innholdet i disse referansene inkorporeres hermed heri gjennom henvisning.

Figur 6 illustrerer en utførelse av en detektorkrets 50 som benytter en stemmekomparator 80 for å sammenlikne brukerens stemmemønstre for å identifisere irregulære talemønstre forbundet med start eller tilfeller (eller terminering) av stamming. Stemmekomparatoren 80 er konfigurert for å sammenlikne flytende eller normale stemmesignaler med irregulær eller stammende stemmesignaler for å identifisere tilfeller av stamming.

Som diskutert ovenfor kan det andre talesignalet holdes i og leveres av bærbare miniatyriserte hjelpemidler mot stamming som ITE (in the ear), BTE (behind the ear) eller OTE (over the ear) som vist i figurene 5 A og 5B. Enhetene kan konfigureres som mono eller binaurale inngangsenheter til brukeren (plassert i, eller nær ett eller begge ører).

Alternativt kan det talebaserte stimulus i foreliggende oppfinnelse leveres på mange måter. I enkelte utførelser kan audiostimulansen genereres fra enkeltstående håndholdte eller bærbare enheter eller levert som en kompaktdisk (Figur 7C) eller audiotape, eller nedlastbar dataprogramkode (som overført fra et globalt datanettverk), eller annen datalesbar kode. Den første typen kan gis ut fra vanlige båndspillere og CD-spillere, mens den siste typen kan avspilles og utgis av generelle datamaskiner (figur 7G), laptop, eller miniatyriserte, håndholdte, palm eller bærbare (wearable) datamaskiner.

Nylig har forbrukerelektronikkompanier foreslått bærbare enheter (med bruk av "kroppsnett" (body area network) på en jakke. Denne enheten kan også omfatte et hodesett som kan gi brukeren mulighet for å lytte til telefonsamtaler og musikk med den samme hodetelefonen eller hodesettet og er konfigurert til å la brukeren svitsje mellom de to modusene med en fjernkontroll. Denne teknologien kan egne seg for integrasjon av det andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse, i en tilsvarende enhet for å utgi som et alternativ til, eller i tillegg til, nåværende muligheter, musikk, andre talesignal eller telefonsamtale. Følgelig kan det andre talesignalet utgis ut fra hodesettet ved aktivering av utgangen via en fjernkontrollenhet for å overføre og gi ut det andre talesignalet i hodesettet mens brukeren lytter til en telefonsamtale i det samme hodesettet. (se for eksempel New Wired Clothing Comes With Personal Network, cnn.com/2000/TECH/computing/08/18/wired.jacket.idg/index.html (utgitt 18. august 2000). Innholdet i denne referansen inkorporeres hermed heri gjennom henvisning.

Alternativt kan det andre talesignalet i foreliggende oppfinnelse inkorporeres i konvensjonelle forbrukerelektronikkenheter. For eksempel er det antatt at audiostimulansesignalet i foreliggende oppfinnelse kan inkorporeres i kommunikasjonsenheter med stemme eller mikrofoninnganger (slik som handsett eller telefonbaser eller trådløse telefoner) eller andre pådriverenheter som lett kan aksesseres og brukes typisk når en bruker forventes å snakke til forskjellige tider under bruk. Figur 7A illustrerer at det andre talesignalet 10s kan overføres fra en eller flere av basen 204 eller håndsettet 202 på en telefon 200. Figur 7B illustrerer at signalet 10s kan overføres fra en trådløs telefon 210.

I andre utførelser kan det andre talesignalet 10s holdes i og gis fra (håndledd eller annen type) klokker 220 (figur 7F), armbånd, jakkeslag eller skjortepins, halskjeder 230 (figur 7E) eller andre nært båret (innen hørbar rekkevidde fra brukeren) smykker, hodebånd, brilleinnfatninger, hatter osv. Figur 7D illustrerer en hodetelefonenhet som er konfigurert for å levere et stereo overført andre talesignal 10s som er vist utgitt fra øretelefoner 240. Figur 7C illustrerer en kompaktdisk eller annen audio lagringsmedia 240 mens figur 7D illustrerer en datamaskin 250 med audioutgang. I alle tilfeller kan den eksogent genererte hørestimulansen forbundet med foreliggende oppfinnelse være en effektiv akustisk mekanisme for å forbedre taleflyten til en person som stammer.

Enkelte utførelser av enhetene 10, 10', 10" i foreliggende oppfinnelse kan benytte eksterne batteripakker, mens andre kan benytte interne batterikilder. Selvfølgelig kan forlengerledninger og direkte strømkabler og batteriladere benyttes. Et eksempel på kjent BTE hørehjelpemiddel med DSP og en ekstern batteri- og prosesseringspakke er PHOENIX produsert av NICOLET Company of Madison, Wisconsin.

Som det vil forstås av fagpersoner innen området kan foreliggende oppfinnelse utføres som fremgangsmåter, enheter eller dataprogrammer. Tilsvarende kan foreliggende oppfinnelse ta form av hardware utførelser eller en utførelse som kombinerer software og hardware.

Foreliggende oppfinnelse er også beskrevet med bruk av flytskjemaer og blokkdiagram. Det vil forstås at hver blokk (i flytskjema og blokkdiagram), og kombinasjoner av blokker, kan implementeres som programkode. Disse programinstruksjonene kan leveres til prosessorkretser innen mobilterminalen eller system, slik at instruksjonene som eksekveres på prosessorkretsene lager midler for implementasjon av funksjonene i blokken eller blokkene. Programinstruksjonene kan eksekveres av prosessorkretsene og forårsake en serie av operasjonelle skritt som utføres av prosessorkretsene for å danne en datamaskinimplementert prosess slik at instruksjonene som eksekveres på prosessorkretsene danner skritt for implementasjon av funksjonene spesifisert i blokken eller blokkene.

Tilsvarende støtter blokkene kombinasjoner av hjelpemidler for å utføre de spesifiserte funksjonene, kombinasjoner av skritt for å utføre de spesifiserte funksjonene og programinstruksjoner for å utføre de spesifiserte funksjonene. Det vil også forstås at hver blokk, og kombinasjoner av blokker, kan implementeres med spesialtilpasset hardwarebaserte systemer som utfører de spesifiserte funksjonene eller skrittene, eller kombinasjoner av spesialtilpasset hardware og datamaskininstruksjoner.

Eksempler

Eksogene stammesignaler eller normale talesignaler ble generert, og effektivitet ble sammenliknet. Inkongruente talesignaler ble brukt for å sammenligne iboende inkongruent natur i eksogen stammet tale med den til inkongruent flytende tale (i inkongruent tale inneholder det andre talesignalet forskjellig fonetisk materiale fra det som leses høyt av deltakerne) for å avgjøre om reduksjon i taleflyten oppnås, og hvilke komponenter i det inkongruente andre talesignalet som kan være ansvarlig for reduksjonen i stamming (eller forbedring i taleflyt). Følgelig ble det naturlige klassifiseringsskjemaet med vokaler og konsonanter eksaminert både i dynamisk og i relativ statiske vokalområder. Eksperiment I involverte meningsfull tale: normal kontinuerlig tale, normal avbrutt tale, stammet kontinuerlig tale, og stammet avbrutt tale. Eksperiment II involverte vokaler og konsonanter: /a/, /a—i-u/, /s/, /s-sh-f/.

Ti normalt hørende voksne som stammer (8 menn, 2 kvinner, gjennomsnittsalder 27,9 år, SD 9,4) deltok i begge eksperimentene. Deltakerne viste ingen andre tale- eller språk-forstyrrelser. Alle deltakerne hadde en historie med terapi, men mottok nå ingen formelle terapeutiske inngrep. Deltakerne leste forskjellige junior høynivå avsnitt med 300 stavelser med tilsvarende tema og syntaktisk kompleksitet i begge eksperimentene. De to eksperimentene ble balansert mot hverandre, mens de eksperimentelle betingelsene og avsnittene ble randomisert. Deltakerne ble instruert gjennom hele eksperimentet til å lese med normal hastighet og ikke benytte noen kontroll for å redusere eller hindre stamming. I begge eksperimentene lyttet deltakerne til akustisk tilbakekobling via supra-aurale øretelefoner ved et komfortabelt lyttenivå.

Det første eksperimentet krevde at deltakerne lyttet til inkongruent flytende eller stammende taleeksempler presentert kontinuerlig eller intermitterende (50% innkoblingstid). Begge taleprøvene var inkongruente innspilte tekster. De stammende taleprøvene inneholdt enkel stamming på alle ord.

I det andre eksperimentet lyttet deltakerne til fire kontinuerlige talesignaler: en rolig nøytral vokal /a/; en rad med vokaler som representerer de tre hjørnene i vokaltriangelet /a-i-u/; en rolig konsonant /s/; og en rekke med tre konsonanter /s-sh-f/. Konsonantene ble valgt da disse kunne presenteres i fravær av en vokal. Rolige vokaler og konsonanter og rekker med hver av disse ble brukt for å representere forskjellige nivåer av nærhet til tale. Deltakerne leste også et kontrollavsnitt med ikke endret tilbakekobling (NAF-Non-altered-Feedback). Tilfeller med stamming ble beregnet fra deltakerens videoinnspilte avsnitt. Stamming ble definert som del-ord repetisjoner, del-ord forlengelser, og/eller ikke-hørbar låsing.

Stimulansen for disse prøvene ble spilt inn i et lydbehandlet rom med en digital båndopptaker (SONY modell 8819). En normalt taleflytende amerikansk-engelsktalende voksen mann laget vokal-, konsonant- og flytende- taleprøvene for begge eksperimentene. En amerikansk-engelsktalende voksen mann som stammer laget den stammende taleprøven for det første eksperimentet. Begge talerne laget taleprøver med normal stemmekraft. Den flytende taleprøven brukte tekst på ungdomsskolenivå tekstavsnitt med tilsvarende tema og syntaktisk kompleksitet som de som ble lest av deltakerne i eksperimentene.

De innspilte signalene ble så matet inn i en PC (Apple Power Macintosh 9600/300) via en APPLE lydinngang. Sampling ble gjort ved 44 kHz. Lydanalyse software (SOUND EDIT versjon 2) ble brukt for å legge inn stillhet, velge tilfeller av stamming, og loope signalene. Intervaller med stillhet varierte tilfeldig fra to til fem sekunder. Disse ble så innspilt på en kompaktdisk som ble brukt til å levere signalene via en CD spiller (SONY modell CFD-S28). Signalene ble levert i stereo via hodetelefoner (OPTIMUS modell PRO.50MX) på et komfortabelt lydnivå for deltakeren. Alle deltakerne snakket inn i en knappehullsmikrofon (RADIOSHACK modell 33-3003) festet omtrent 15 cm eller mindre fra munn med en tilnærmet orientering på 0 asimut og -120 høyde. Mikrofonutgangen ble matet inn i et videokamera (SONY modell CCD-TVR 75).

Gjennomsnittlig stammefrekvens og standard feil for stammefrekvens som en funksjon av akustisk tilbakekobling for eksperiment I er vist i figur 8, feilstolpen representerer pluss en standard feil av gjennomsnitt. I figuren representerer "NAF" ikke endret akustisk tilbakekobling, "Fl" representerer flytende avbrutt, "SI" representerer stamming avbrutt, "SC" stammet kontinuerlig, og "FC" representer flytende kontinuerlig. Som vist ble det funnet en signifikant hovedeffekt på stammefrekvensen av akustisk tilbakekobling (p=0.0004). Enkle -df sammenligninger avslørte at det var en signifikant reduksjon i stamming for alle former for endret akustisk tilbakekobling i forhold til NAF (p<0,0001). Ingen statistiske signifikante forskjeller ble observert mellom flytende og stammet tale tilbakekobling (p=0,76), eller kontinuerlig og avbrutt tale tilbakekobling (p=0,10).

Gjennomsnitt og standard feil for stammefrekvens (dvs. antall stammetilfeller/300 stavelser) som en funksjon av akustisk tilbakekobling for eksperiment U er vist i figur 9. Feilstolpen representerer pluss en standard feil av gjennomsnitt. En signifikant hovedeffekt på stammefrekvensen av akustisk tilbakekobling (p=0,0006) ble funnet. En post hoc enkelt -df sammenligning avslørte at det var en signifikant reduksjon i stamming for alle former for endret akustisk tilbakekobling i forhold til NAF (p<0,0001). Det var også statistisk signifikant færre stammetilfeller når akustisk tilbakekobling var en vokal eller vokaler i forhold til konsonanter (p<0,0001) Ikke-signifikante forskjeller i stammefrekvens ble funnet mellom enkle versus rekker med talekomponenter (p<0,40).

Dette settet med eksperimenter gir empirisk dokumentasjon på at eksogent generert stammet inkongruent uttalte eller talte signaler kan fremkalle eller øke taleflyten til personer som stammer. Resultatene indikerer virkelig at stammefrekvens kan reduseres uavhengig om det eksogent genererte signalet er basert på stammet eller normal tale. Videre, bruk av et eksogent generert uttalt talesignal som omfatter vokaler kan gi økt effekt på forbedring av taleflyten for de som stammer.

I lys av det foregående virker det som om stamming kan være en naturlig kompenseringsmekanisme til en "ufrivillig blokkering" på et sentralt nivå, heller enn et perifert manifestert problem. Sagt på en annen måte, personen stammer i et forsøk på å generere en akustisk utløsningsmekanisme for en "ufrivillig blokkering" i talen på et sentralt nivå. De åpenbare manifestasjonene på stamming er et forsøk på å kompensere på perifert nivå tapet av kontroll på sentralt nivå, om enn via en iøynefallende kompensering. Følgelig er stamming "hypothesized" til å være en form for kompensasjon heller enn et problem i seg selv. Stamming kan analogiseres til rollen feber har i en infeksjonssykdom. Mangelen på passende fakter for å øke taleflyten er "hypothesized" til å være den dominerende etiologiske faktoren som blir presentert eller manifestert på grunn av mangelen på sperringer i høresenteret for å assimilere en passende plan for flytende utførelse av talen. Nylige prosedyrer for bildebehandling av hjernen har benyttet talekor tilstander for å fremkalle flytende tale hos voksne som stammer og har sammenlignet hjernebildene med de som er oppnådd under tilfeller av stamming. Se for eksempel Fox o.a., "A PET Study of the neural systems of stuttering", 382 Nature pp. 158-161 (1996); Wu o.a., "A positron emission tomograph [18<F>] deoxyglucose study of developmental stuttering", 6 Neuroreport pp. 501-505 (1995). Mangel på aktivering i høresenterområdet ble observert under motorisk planlegging av stammet tale, men en essensiell normalisering under kortale ble bemerket, dette indikerer potensial for betydelig bedret taleflyt.

Det foregående illustrerer foreliggende oppfinnelse og skal ikke tjene som begrensning av denne. Selv om noen få eksempler på utførelser av denne oppfinnelsen har blitt beskrevet vil fagpersoner innen området lett forstå at mange modifikasjoner i eksemplene er mulig uten å avvike vesentlig fra ny læring og fordeler i denne oppfinnelsen. Tilsvarende, all slik modifisering er tiltenkt inkludert innenfor rammen av denne oppfinnelsen som definert av kravene. I kravene er, "means-plus-function"- krav, dersom brukt, tiltenkt å dekke strukturene beskrevet heri som utfører gjengitte funksjoner og ikke bare strukturelle ekvivalenter men også ekvivalente strukturer. Derfor må det forstås at det foregående er en illustrasjon av foreliggende oppfinnelse og skal ikke betraktes som begrenset til de spesifikt presenterte utførelser, og at modifikasjoner til de presenterte utførelser, så vel som andre utførelser, er tiltenkt å inkluderes innenfor rammene av de vedlagte kravene. Oppfinnelsen er definert av de følgende kravene, ekvivalenter til kravene skal inkluderes heri.

Claims (1)

1. Anordning for å forbedre taleflyten til en person som stammer, karakterisert ved at den omfatter et lydlagringsmedium omfattende et eksogent generert talesignal inkludert i det minste en forlenget talefakt som har en varighet på mellom omtrent 2 sekunder til 2 minutter og er generert av en annen person enn personen som bruker anordningen for å forbedre sin taleflyt, og hvor i bruk nevnte eksogene talesignal er tilpasset til å bli sendt til en bruker som et lydstimulisignal som blir sendt periodisk til brukeren for å forbedre taleflyten til brukeren som stammer.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den forlengede talefakt er en vokallyd omfattende en forlenget a-lyd som har en varighet på mer enn 2 sekunder.

3. Anordning i henhold til krav 2, karakterisert ved at den forlengede a-lyden har en varighet på minst omtrent 5 sekunder.

4. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at i det minste en forlenget talefakt omfatter en forlenget sonorlyd.

5. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at det eksogene talesignal i lydlagringsmediet primært omfatter forlengede vokal- og/eller konsonantlyder.

6. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at der det eksogene talesignal i lydlagringsmediet i det vesentlige består av forlengede talefakter.

7. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte midler for å eksogent generere det andre talesignal er tilpasset å gjengi et flertall av forskjellig uttalt forlengede talefaktlyder, der hver har en forlenget varighet som i det minste er omtrent 10 sekunder lang.

8.. Anordning i henhold til krav 1 karakterisert ved videre å omfatte: - en tilkoblet høyttaler som opererer i samvirke med nevnte lydlagringsmedium, - en anordning med en kraftforsyningskilde koblet til nevnte lagringsmedium og høyttaleren, og - en bryter for aktivering koblet til kraftforsyningen.

9. Anordning i henhold til krav 1 og 8, karakterisert ved at det nevnte talestimuleringssignal er konfigurert for å kunne sendes til brukeren gjentatte ganger til tider som korresponderer til i det minste en i en serie av stammeepisoder, før en tale (brukerens del av talen), og under en tale for dermed gi et talestimuleringssignal til brukeren/personen som stammer for dermed å forbedre taleflyten.

10. Anordning i henhold til krav 1 og 8, karakterisert ved at nevnte lydstimulisignal blir konfigurert for å generere en forlenget talefakt som har en forlenget vokallyd med en varighet på i det minste ca. 2 sekunder, der nevnte anordning videre omfatter en brukeraktivert triggerbryter som an-vendes sammen med høyttaleren og der nevnte brukeraktiverte triggerbryter er konfigurert for å initiere en vesentlig umiddelbar levering av talestimuleringssignalet slik at det er hørbart for brukeren.

11. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning videre omfatter en mikrofon og en signalprosessor konfigurert for å motta og analysere et talesignal generert av brukerens tale.

12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert ved at nevnte anordning er konfigurert for automatisk å sende ut nevnte lydstimulisignal til brukeren fra nevnte høyttaler basert på en analyse av brukerens tale, slik at nevnte lydstimulisignal er tilveiebrakt med brukerens tale med en varighet på omtrent mellom 2 sekunder og 2 minutter, og er inkongruent med innholdet av brukerens tale, og der nevnte lydstimulisignal blir levert på en måte som tillater brukeren å tale ved tilnærmet normal talehastighet.

13. Anordning i henhold til krav 12, karakterisert ved at i drift er nevnte anordning konfigurert for å identifisere en initialisering og avslutning av taleproduksjon fra brukeren ved å overvåke signalet motsatt fra nevnte mikrofon og nevnte signalprosessor, og der nevnte anordning er konfigurert for periodisk å sende ut lydstimulisignal mens brukeren taler slik at lydstimulisignalet har en varighet som er mindre enn omtrent 2 minutter og slik at suksessive lydstimulisignaler blir sendt til brukeren temporært skilt fra hverandre med i det minste 10 sekunder mellom etterfølgende lydsignaler.

14. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er konfigurert for å skaffe til veie nevnte lydstimulisignal periodisk og samtidig med brukerens tale, der lydstimulisignalet gir i det minste én forlenget vokallyd som har en varighet på mellom omtrent 2 sekunder til omtrent 2 minutter, og på en måte som tillater brukeren å tale i det vesentlige med normal talehastighet.

15. Anordning i henhold til krav 14, karakterisert ved at nevnte lydstimulisignal har en forlenget enkel syllabisk vokallyd med en varighet på i det minste omtrent 5 sekunder, som er konfigurert for å bli gitt på forhånd av når brukeren taler og/eller periodisk mens brukeren taler.

16. Anordning i henhold til kravl 1, karakterisert ved at nevnte anordning videre omfatter en detektor som sam-virker med nevnte prosessor og nevnte mikrofon, der nevnte detektor er konfigurert for å detektere oppstarten av en eller en virkelig stammeepisode og når i bruk, ved gjen-kjennelse av en nært forestående eller virkelig start av en stammeepisode fra brukeren vil nevnte anordning tilveiebringe periodisk nevnte talestimuleringssignal i en varighet på mellom omtrent 2 sekunder og 2 minutter.

17. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte talestimuleringssignal omfatter et flertall av forhåndsbestemte forskjellig eksogent genererte uttalte talestimuleringssignaler, hver med forskjellig forlenget vokalstemmefakt og der nevnte flertall av forskjellige signaler er konfigurert for å bli serielt sendt til brukeren ved en ønsket temporær avstand seg i mellom i tid med et flertall av forlengede talefakt i forskjellig lydstimuleringssignaler som har en varighet på mellom omtrent 2 sekunder til 2 minutter.

18. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte i det minste ene lydstimulisignal er et flertall av forskjellig eksogent genererte lydstimulisignaler der hver lyd omfatter i det minste en forlenget vokallyd som har en varighet på mellom omtrent 2 sekunder og 2 minutter, der de forskjellig lydsignaler er konfigurert til å bli sendt til brukeren slik at de er temporært skilt i tid.

19. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er konfigurert med en brukeraktivert bryter som tillater anordningen å gi nevnte lydstimulisignal på forhånd og temporært nært brukerens tale.

20. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte lydstimulisignal omfatter i det minste en uttalt forlenget enkel syllabisk stemmefaktlyd.

21. Anordning i henhold til krav 20, karakterisert ved at hver av nevnte i det minste ene forlengede taletaktlyd er forlenget i en i det vesentlige stabil lydområdetilstand i minst omtrent 5 sekunder.

22. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte lydstimulisignal omfatter en stabil vokallyd-tilstand a forlenget i en i det vesentlige stabilt hørbart område i minst omtrent 5 sekunder.

23. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte eksogent genererte lydstimulisignal omfatter et flertall av forlengede talefakter inkludert i det minste en av (a) et forlenget vokaltog som varer mellom omtrent 2 sekunder til 2 minutter, og (b) en forlenget enkel vokallyd som varer mellom omtrent 2 sekunder til 2 minutter.

24. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte eksogent genererte lydstimulisignal omfatter et flertall av forskjellig forlengede vokalstemmefakt, der hver har en forlenget lydvarighet som i det minste varer i omtrent 10 sekunder.

25. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er konfigurert slik at den er bærbar, og hvori, ved bruk, er nevnte høyttaler av en slik størrelse og er konfigurert slik at den er i nærheten av brukeren øre slik at nevnte talesignal er hørbart i minst ett av brukeren ører.

26. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at ved bruk er nevnte høyttalere i hørbar kommunikasjon med brukeren, men i en avstand til brukeren og nevnte talesignal sendes fra nevnte høyttaler i nevnte anordning lokalisert i en avstand til brukeren slik at lyde beveger seg i en distanse på mer enn 3 tommer gjennom luft før den når brukerens øre samtidig som brukeren taler, og hvori anordningen er en kompakt bærbar og/eller brukbar anordning med en integrert høyttaler.

27. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er inkorporert i kroppen på en telefon og i avstand fra et øre som er mottaker derav.

28. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte lydstimulisignal er et innspilt stammetalesignal.

29. Anordning i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte lydstimulitalesignal omfatter en forlenget vokally-dinnspilling tilveiebrakt av en person som har normal taleflyt.

30. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er konfigurert som en av en over-øret, bak-øret, eller i-øret anordning.

31. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte lydlagringsmedium er en kompaktdisk.

32. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte lydlagringsmedium omfatter en DSP.

33. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er inkorporert i en av de følgende: en bærbar, håndholdt anordning, en skriveanordning og en trådløs kommunikasjonsanord-ning eller en telefon i en lokasjon som er fjernt fra et øre som er mottaker derav.

34. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at nevnte anordning er konfigurert for å bli båret som enten en av et beltespenne, en klokke, en hatt, et jakkeslag, en jakke, en brilleinnfatning og nål, og slik at anordningen går klar av hodet eller øresettet for således å direkte kunne sende signaler fra anordningen gjennom luft og inn i brukerens ørekanaler.

35. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at den videre omfatter en fjernkontrollenhet konfigurert for å aktivere utgangen for nevnte lydtalesignal.

36. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at det i det minste ene forlengede talefakt omfatter et forhåndsbestemt, i det vesentlige forlenget bi-vokallyd.

37. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at midler for periodisk levering er innrettet til å periodisk levere det eksogent genererte andre talesignal i forkant av og tidsmessig nær brukerens tale.

38. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at der midler for å periodisk levere det eksogent genererte andre talesignalet blir konfigurert for å tilveiebringe det eksogent genererte andre talesignalet i forkant av og så periodisk mens brukeren taler.

39. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at midler for å eksogent generere det andre talesignal er tilpasset å avgi en i det vesentlige kontinuerlig enkel syllabisk vokallyd opprettholdt i minst 5 sekunder.

40. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at midler for å eksogent generere det andre talesignal er tilpasset å avgi en i det vesentlige kontinuerlig enkel konsonantlyd som har en varighet på i det minste ca. 5 sekunder.

41. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte eksogent genererte andre talesignal omfatter et flertall av forlengede forhåndsbestemte talefakter uttalt av en annen person enn brukeren og elektronisk lagret og reprodusert ved bruk av en bærbar anordning inklude-rende i det minste én av en forlenget vokaltoglyd og en forlenget vokallyd.

42. Anordning i henhold til krav 8 og 41, karakterisert ved at nevnte bærbare anordning er tilpasset å eksogent generere talesignal omfattende et flertall av nevnte forlengede lyder serielt levert til brukeren slik at hver enkelt blir levert temporært og tidsmessig atskilt.

44. Anordning i henhold til krav 1, som videre omfatter midler for å automatisk detektere en stammehendelse når brukeren snakker og å initialisere det eksogent genererte andre talesignalet ved deteksjon av stammehendelsen.

43. Anordning i henhold til krav 43, karakterisert ved at nevnte midler for å eksogent generere det andre talesignal er tilpasset å automatisk og selektivt å utføre som respons på nevnte deteksjonstrinn generering av det andre talesignal.

44. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at midler for å eksogent generere det andre talesignal er tilpasset å bli utført som respons på en brukerinngang for å initialisere levering av det eksogene andre signal.

45. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte midler for å eksogent generere det andre talesignal er tilpasset til å gjenta generering av det andre talesignal et flertall av ganger mens brukeren taler.

46. Anordning i henhold til krav 1 eller 8, karakterisert ved at midlene for å generere det eksogent genererte andre talesignal er konfigurert slik at nevnte eksogent genererte andre signal blir sendt fra en kilde som er posisjonert i nærhet til i det minste brukerens ene øre.

47. Anordning i henhold til krav 1 eller 8, karakterisert ved at nevnte midler for å generere det eksogene andre talesignalet er konfigurert slik at nevnte eksogene andre talesignal blir sendt fra en lokasjon som er fjerntliggende fra brukerens øre og beveger seg gjennom luften og inn til brukerens øre mens brukeren snakker, der det eksogene andre talesignalet blir generert av en bærbar kompakt og/eller brukbar anordning med en integrert høyttaler.

48. Anordning i henhold til krav 1 eller 7, karakterisert ved at midlene for å levere det eksogent genererte andre talesignalet er justerbart av brukeren, slik at brukeren kan velge en ønsket signalvarig-het, en ønsket forlenget talefaktlyd og volum under nevnte levering.

49. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte midler for å levere nevnte eksogene andre talesignal er konfigurert for å sende det eksogent genererte andre talesignalet fra en kommuni-kasjonsanordning ved en lokasjon som er fjern fra øret og som er mottaker for denne.

50. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte eksogent genererte andre talesignal omfatter et flertall av elektronisk innspilte forhåndsbestemte uttalte forlengede talefaktsignaler og der nevnte middel for levering er konfigurert for å variere, hvilket av de forlengede talefaktsignalene som leveres til brukeren over tid.

51. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte eksogent genererte andre talesignal omfatter et stammende uttalt talesignal som er inkongruent med innholdet av talen levert av brukeren.

52. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte midler for å generere det eksogene andre talesignal er tilpasset å eksogent generere en forlenget vokallyd som har en varighet på i det minste ca. 2 sekunder.

53. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte middel for å levere det eksogent genererte andre talesignal blir ivaretatt av en "over-øret", "bak-øret" og en "i-øret" anordning.

54. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte middel for lagring inkluderer lagring/innspilling av nevnte eksogent genererte andre talesignal på en kompaktdisk.

55. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte middel for levering av det eksogent genererte andre talesignal genererer den forlengede talefakt slik at andre talesignaler har en varighet som er mindre enn 2 minutter og blir periodisk repetert, samtidig som et middel innrettet for å produsere tale definerer et første talesignal som korresponderer til brukerens tale, der brukeren har en tilbøyelighet til å stamme under taleproduksjon, med mellom omtrent 10 sekunder til omtrent 2 minutter mellom påfølgende trinn for periodisk å levere det eksogent genererte andre talesignal.

56. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte midler for eksogent å generere det andre talesignal blir utført ved å sende det lagrede, eksogent genererte andre talesignal.