NO324162B1 - Flermodus sambandsnett med kanaltildeling etter valg fra et "handsett", nemlig en batteridrevet, baerbar radiotelefon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder generelt radiotelefoner som arbeider som trådløse telefoner, men ved å bruke høyfrekvenskanaler som også brukes av mobiltelefoner i celleoppbyggede sambandsnett.

Flermodus sambandsnett bruker gjerne felles komponenter for flere funksjoner, for eksempel kan et slikt system bruke et felles bærbart håndsett for generelt en radiotelefon eller liknende for å kunne kommunisere både i det man kan kalle trådløsmodus og det man kan kalle cellemodus, for henholdsvis det lokale og det celleoppbyggede nett. I den trådløse modus kan håndsettet ved lav effekt stå i forbindelse med den stasjonære del av en trådløs telefon, typisk innenfor et nærområde på noen titalls eller opp til noen få hundre meter fra håndsettet. Basen kan på sin side stå i forbindelse med en eller flere lokale grener av et offentlig telenett (PSTN). På denne måte kan man fra håndsettet komme i forbindelse, via basen, med telefoner som er tilkoplet det offentlige nett. I cellemodus kan håndsettet ved moderat effekt kommunisere med en basisstasjon i cellenettet og typisk noen få kilometer unna. Basisstasjonen står på sin side også i forbindelse med det offentlige telenett via en mobiltelefonsentral (MTSO). Følgelig kan håndsettet stå i forbindelse med telefoner som er tilkoplet det offentlige nett, også via mobiltelefonnettets basisstasjoner.

Fra brukerens perspektiv vil bruk av en "utvidet" telefon med en stasjonær del som tjener som base og en frigjørbar del i form av et håndsett som innenfor et begrenset lokalt dekningsområde har radioforbindelse med den stasjonære del, det som på norsk ser ut til å beholde den noe misvisende benevnelse "trådløs telefon", mer ønskelig enn bruk av mobiltelefon i et større cellenett, siden tjenestene via den trådløse telefon typisk kan tilbys til lavere kostnad enn innenfor mobiltelefonnettet, og dessuten vil det lavere effektnivå for den trådløse telefon gi mindre batteriforbruk. Fra en sambandstjenesteyters perspektiv er det også fordelaktig med bruk av trådløse telefoner siden den mindre effekt som trengs for den lokale kommunikasjon tillater at en gitt spektral båndbredde kan føre langt flere kommunikasjonsforbindelser innenfor et gitt dekningsområde, enn hva tilfellet er for cellesamband i mobiltelefonnettet. Dekningsområdet for en trådløs telefon er imidlertid langt mindre enn dekningsområdet for en basisstasjon i det celleoppbyggede nett, idet dekningsområdet i dette nett tilsvarer dets celler.

I en typisk situasjon kan den trådløse telefons (TT) base i form av den stasjonære del som tilsvarer et utvidet konvensjonelt telefonapparat være plassert i en brukers hjem eller på arbeidsplassen. Samband i trådløs modus, TT-modus, blir derved tilgjengelig innenfor det lokale dekningsområde, det vil si når brukeren er hjemme hos seg selv, i nærområdet rundt huset eller leiligheten, eller i nærheten av sin egen arbeidsplass på arbeidsstedet, mens samband innenfor celle eller mobiltelefonmodus

(MT-modus) vil være tilgjengelig utenfor disse nærområder. Forskjellige overførings-mekanismer ved forflytting fra et område til et annet ("hand offs"), automatisk registrering og videreformidling av forbindelser kan være tilgjengelige slik at TT-håndsettet automatisk kan kople opp mellom TT og MT-modus etter behov for å følge håndsettets bevegelser.

De tidligste flermodus radiotelefoner kombinerte separate sender/mottakere for trådløse telefoner og sender/mottakere i mobiltelefoner i et felles håndsett. De to typer sender/mottakere arbeidet i forskjellig frekvensbånd og brukte forskjellig sambands-protokoll. Det var liten risiko for interferens mellom den ene og den andre driftsform eller modus, men øket kostnad, vekt og kraftforbruk gjorde denne løsning upraktisk.

Senere generasjoner av flermodus radiotelefoner bruker et felles frekvensbånd og samme kommunikasjonsprotokoll for både trådløs modus og mobiltelefonmodus (cellemodus). Siden en enkelt sender/mottaker kan brukes for begge modi vil kostnader, vekt og kraftforbruk kunne holdes nede. Imidlertid foreligger en risiko for interferens mellom de to typer modi, og kanaler for trådløs drift på ett sted bør omhyggelig velges for å hindre interferens innenfor samme kanaler når disse brukes i nærliggende cellesamband.

Et tidligere brukt sambandssystem av flermodustypen er utformet slik at basen i den trådløse telefon overvåker konvensjonelle returkanaler i mobiltelefonnettet for å fastlegge hvilke av disse som ikke er i bruk der basen er stasjonert. Når så basen finner en ledig kanal opptas denne fullstendig ved at den brukes til å sende ut et pilotsignal som simulerer et konvensjonelt cellepilotsignal eller kommunikasjonen i en kontrollkanal. Uheldigvis er denne tilnærmelse upålitelig og lite effektiv. Den innebærer ikke noen pålitelig registrering av ubrukte kanaler siden de returkanaler som foreligger i mobiltelefonnettet og som basen overvåker typisk fører svake signaler som formidles av bærbare håndsett. Følgelig skjer ofte feil ved at basen finner kanaler ledige som i virkeligheten er besatte, og slike feil fører til interferens med det aktuelle samband i mobiltelefonnettet i området og hindrer vellykket krysskommunikasjon.

Bruken av en kontinuerlig pilotkanal hindrer videre pilotkanalen fra å føre brukersamband. Laveffektkarakteristikken for samband i trådløs modus gir videre et forhold mellom de pilotkanaler som brukes og de kanaler som fører brukersamband i trådløs modus, som er meget stort. Særlig er dette forhold mye større enn det som gjelder konvensjonelt celle eller mobiltelefonsamband. Bruken av en kontinuerlig pilotkanal fører med andre ord til ineffektiv bruk av frekvensspekteret og dette gjelder desto mer når effekten avtar. I tillegg øker den konstante sending av pilotsignaler fra de forskjellige baser i trådløse telefoner, bakgrunnsstøyen for samtlige trådløse og cellebaserte kommunikasjoner som finner sted i det omgivende område, og interferensen øker tilsvarende.

Det foreligger videre patentskrifter hvor det foreslås ikke-pilotfulgt trådløs drift i et flermodus sambandssystem. For å bringe den totale spektrale bruk til et maksimum når det gjelder utnyttelse for både samband i cellemodus og trådløs modus foreslås også å avsette en del av spekteret som ellers er tilgjengelig for cellesamband, eksklusivt til trådløst telefonsamband.

Uheldigvis har den kontinuerlige vekst i mobiltelefonsamband og ønsket og bringe nye mobiltelefonteknikker inn for direkteadgang ved å ta i bruk allerede eksisterende og allokerte mobiltelefonfrekvenskanaler, allerede intensivt gitt en sterk etterspørsel for kanaltildelinger, uansett hensyn til trådløst samband. Dette enorme behov for cellesambandskanaler innebærer at dedikasjon av en del av det tilgjengelige spektrum for slikt samband, for å bruke denne del utelukkende til trådløst telefonsamband, vil være vanskelig å få til.

I følge oppfinnelsen, løses de overnevnte problemer ved en fremgangsmåte angitt i krav 1 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; en fremgangsmåte angitt i krav 17 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; og et apparat angitt i krav 21 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet.

I tråd med dette er det en fordel med den foreliggende oppfinnelse at et forbedret flermodus sambandsnett med håndsettvalgt kanaltildeling er skaffet til veie, og en annen fordel er at håndsettene overvåker cellekanaler for foroverrettet overføring for å sette opp en liste over kanaler som er potensielt

tilgjengelige for trådløs bruk, en annen fordel er at slike kanaler overvåkes på en måte som er forenlig med trådløs drift uten pilottoner.

Nok en fordel er at endringer i cellekanalbruken pålitelig kan spores uten risiko for å forstyrre trådløst samband, og en annen fordel er at pålitelige kanaltildelinger kan utføres under effektiv utnyttelse av frekvensspekteret.

Endelig er det en fordel at ingen del av det felles frekvensspektrum som deles av den trådløse drift og mobiltelefondriften i cellenettet eksklusivt forbeholdes den trådløse aktivitet.

Disse og andre fordeler med oppfinnelsen fremkommer i en første form ved en fremgangsmåte for drift av et bærbart håndsett som hører til en radiotelefon. Håndsettet kan arbeide i et flermodus sambandsnett hvor en felles gruppe kanaler brukes for både trådløs modus ved telefonforbindelser og mobiltelefonforbindelser i et cellenett. I et slikt sambandsnett overlapper de enkelte dekningsområder for mobiltelefonsambandet og det trådløse telefonsamband, og fremgangsmåten går ut på å allokere flere radiosambandskanaler som ikke er i bruk av basisstasjoner i cellenettet. Kanalidentiteten overføres til den trådløse telefons base, og deretter går håndsettet inn i brukersamband med basen ved å ta i bruk en av kanalene.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ut fra den beskrivelse som er satt opp nedenfor, og de patentkrav som følger deretter. De tilhørende tegninger illustrerer oppfinnelsen, og samme henvisningstall vil gå igjen fra figur til figur der elementene tilsvarer hverandre. Fig. 1 viser skjematisk et geografisk område for et celleoppbygget sambandsnett med i alt syv sekskantede celler, idet sambandsnettet er av flermodustypen, fig. 2 viser skjematisk de enkelte elementer i nettet og illustrert i forhold til en av cellene, fig. 3 viser et frekvensplankart for en typisk gruppe kanaler for kombinert overføring i trådløs modus og cellemodus, fig. 4 viser et blokkskjema over hvordan et typisk håndsett er bygget opp, fig. 5 viser et flytskjema over det som utføres i håndsettet, i det man kan kalle en tomgangsprosess for celle eller mobiltelefonsamband, fig. 6 viser et flytskjema over håndsettets registreringsprosess, fig. 7 viser et flytskjema over håndsettets tomgangsprosess for en trådløs telefon, og fig. 8 viser et flytskjema over den prosess som utføres i den trådløse telefons base. Fig. 1 viser således et flermodus sambandsnett 12 med flere celler 14 og nærdekningsområder 16 for trådløs telefoni (TT), og fig. 2 viser skjematisk de enkelte komponenter i nettet 12. Cellene 14 på fig. 1 er vist med sekskantet form, og bare fire nærdekningsområder 16 for TT-forbindelsene er illustrert som sirkler. Mange flere celler 14 og områder 16 kan naturligvis foreligge i et aktuelt tilfelle. Forskjellige av cellene 14 kan være nær hverandre, og det samme gjelder områdene 16. Cellene 14 og områdene 16 overlapper dessuten hverandre. Det er ønskelig at hvert område 16 er vesentlig mindre enn cellene 14. Selv om det ikke er vist kan andre cellenett overlappe samme geografiske område som det som er vist på tegningen, og i en foretrukket utførelse arbeider cellenettet i samsvar med konvensjonelle AMPS-standarder. Den trådløse telefon bruker også AMPS-standarder når det gjelder frekvenskanal og kommunikasjonsprotokoll, men ingenting er til hinder for at oppfinnelsens prinsipper også kan brukes innenfor andre typer cellenett og/eller systemer.

Som vist på fig. 2 omfatter sambandsnettet 12 et vilkårlig antall bærbare flermodus håndsett 18 for radiotelefoni, og to er tegnet inn. Videre er det illustrert en basisstasjon 20 (også benevnt landstasjon), nemlig en slik stasjon for hver celle 14, og en TT-base 22 i form av en stasjonær del tilsvarende et utvidet telefonapparat, for det lokale dekningsområde 16. Basisstasjonen 20 og basen 22 tjener altså begge som sentrale sender/mottakerstasjoner for å formidle informasjon til og fra blant annet håndsettene, idet disse både dekker mobiltelefoners og TT-håndsetts funksjoner. Man skiller gjerne mellom de to benevnelser basisstasjon og base, men basisstasjonene for MT-nettet behøver ikke nødvendigvis å være stasjonert på land som landstasjoner, og den stasjonære del av en trådløs telefon behøver heller ikke arbeide ved frekvenser og bruke kommunikasjonsprotokoller som tradisjonelt har vært brukt for trådløse telefoner.

Håndsettet 18 kan, når det er lokalisert i både cellen 14 og dekningsområdet 16 kommunisere med både basisstasjonen 20 og basen 22. Utenfor det lokale dekningsområde 16, men innenfor cellen 14 kan det naturligvis bare kommunisere med basisstasjonen 20. Basen 22 er koplet til en telefonsentral 24 for det offentlige telenett via en eller flere trådkoplede lokale sløyfer. Basisstasjonen 20 ("landstasjonen") er koplet til samme sentral 24 via en mobiltelefonsentral (MTSO) 26 og tilhørende fjernlinjer. Via sentralen 24 kan bruker eller abonnentsamband settes opp mellom det viste håndsett 18, som i tillegg til å høre til den trådløse telefon 18, 22 også kan tjene som en selvstendig mobiltelefon i cellenettet og med forbindelse til basisstasjonen 20, og andre telefonenheter som er koplet til det offentlige telenett (PSTN) (ikke vist) via enten trådløs telefoni eller mobiltelefonsamband (MT-samband).

Fig. 3 viser et frekvensallokeringsskjema for en typisk fellesgruppering av kanaler 28 som brukes både for samband i MT og TT-områdene. Kanalnummere (angitt som 1-666 i eksempelet) fastlegger diskrete kanaler, og hver kanal representerer helst en fulldupleks eller toveiskanal (bidireksjonal) med en foroverretning og en returretning. Foroverretningen i kanalen gir en sambandsvei mot håndsettet 18, mens returretningen gir en sambandsvei fra dette. Når således håndsettet 18 avstemmer en mottaker til en bestemt kanal eller kanalfrekvens utføres avstemningen til kanalens foroverretningsfrekvens, og når basisstasjonen 20 eller basen 22 avstemmer en mottaker til en kanal skjer dette ved avstemning til returretningsfrekvensen. Hver av enhetene håndsettet 18, basisstasjonen 20 og basen 22 kan settes opp for samband via en hvilken som helst av de kanaler som er gitt i gruppen av kanaler 28.

Som det er vist i skjemaet og på fig. 1 og 3 må enhetene 18, 20 og 22 begrenses og spesielt håndtere sin kanalbruk for å redusere mulighetene for interferens.

Fig. 1 illustrerer en tildelingsplan med syv celler og gjenbrukskanaler, velkjent innenfor mobiltelefonteknikken. Gruppen med kanaler 28 er som vist i skjemaet delt opp i forskjellige MT-subsett 30 og satt opp i de enkelte kolonner i skjemaet på fig. 3 (merket A-G). Hvert subsett 30 er helst utformet slik at dets kanaler ikke er nabokanaler. Med andre ord er ingen nabokanaler involvert i et enkelt cellesubsett 30. Cellesubsettene er tilordnet forskjellige celler 14, og MT-samband vil derfor bare kunne bruke kanaler som er lagt inri i det bestemte subsett 30 som er tilordnet den aktuelle celle 14 i MT-nettet, hvor sambandet finner sted. Som illustrert på fig. 1 brukes ikke MT-subsettet D om igjen i den gruppe celler 14 som har dette subsett i midten. Denne tildelingsplan for å bruke kanalene om igjen inneholder en minste ombruksavstand mellom forskjellige steder hvor de samme kanaler blir brukt om igjen. Jo større denne ombruksavstand er desto mindre er risikoen for interferens. Det er innlysende at mange andre tilsvarende kanaltildelingsskjemaer kan brukes, innbefattet skjemaer for firekanals gjenbruk, sektorering, dynamisk kanaltildeling (DCA, kanallåning og liknende. Videre vil de eksakte frekvenser og antall kanaler i gruppen av kanaler 28 ikke være relevante parametere når det gjelder oppfinnelsen.

Det vises nå til fig. 3 hvor gruppen med kanaler 28 også omfatter et TT-subsett 32 med sine kanaler, særlig med tjue tilstøtende kanaler og angitt som en enkelt horisontal linje i skjemaet. Antallet kanaler i dette subsett 32 er for øvrig vilkårlig. Hvis imidlertid antallet økes vesentlig over tjue vil den tid som trengs for sekvensielt å avsøke samtlige kanaler i TT-subsettet 32 øke drastisk og eventuelt gjøre respons-forsinkelsen merkbar for en abonnent eller bruker. På den annen side er det slik at hvis antallet reduseres vesentlig under 20 vil mulighetene for å finne ubrukte kanaler i det overlappende cellesystem reduseres, og færre kanaler vil være tilgjengelige for å føre trådløst samband i situasjoner hvor det er betydelig mobiltelefontrafikk.

I samsvar med de foretrukne utførelser kan samtlige trådløse systemer velge de kanaler som de skal arbeide via fra TT-subsettet 32, uavhengig av hvor disse systemer er geografisk lagt og uavhengig av hvilke MT-subsett 30 som er tildelt for bruk i samme lokalitet. Bruken av et felles TT-subsett 32 for samtlige trådløse systemer vil være ønskelig siden bare dette TT-subsett 32 kan ekskluderes fra DCA og kanallåneskjemaer som av og til brukes av overlappende cellesystemer for å opprettholde kompatibilitet med trådløs drift. Likeledes kan bruken av tilstøtende kanaler i TT-subsettet 32 være ønskelig siden dette letter rask søking gjennom samtlige kanaler. I tillegg vil bruken av tilstøtende kanaler eller nabokanaler sikrer at uansett hvor en trådløs telefon er lokalisert vil TT-subsettet 32 innbefatte kanaler som ikke er brukt av det overlappende MT-nett og system, siden cellesubsettene 30 bruker ikke-tilstøtende kanaler.

Skjemaet viser som et eksempel kanalene 169-189 i blokken A blant kanalene 28 som TT-subsettet 32, og dette valg er mer eller mindre tilfeldig. Det er imidlertid ønskelig at subsettet 32 unngår cellekontrollkanaler 34 (kanalene 313-354). Ellers vil en vilkårlig blokkdannelse (A og/eller B) mellom kanalene og i samsvar med systemkonseptet (A eller B) være akseptabelt for oppfinnelsen, og TT-subsettet 32 kan variere fra det ene cellenett til det andre.

Fig. 4 viser et blokkskjema over de kretskomponenter og elementer som hører med i et foretrukket flermodus håndsett 18. For enkelhets skyld er standardiserte komponenter/elementer som er velkjente for fagpersonell og uviktige for oppfinnelsen ikke vist på tegningen eller beskrevet i detalj i det følgende. Generelt er imidlertid håndsettet 18 bygget opp rundt en styreenhet 36 som sørger for styring av håndsettets drift. Forskjellige komponenter er koplet til eller står i digital signalforbindelse (datasamband) med denne styreenhet 36, herunder en mottaker 38, en sender 40, en taktgiver 42, et brukergrensesnitt 44 og et lager 46. Styreenheten 36 kan for eksempel være bygget opp som eller med en konvensjonell mikroprosessorkrets, velkjent innenfor mobiltelefonteknikk.

Mottakeren 38 som er koplet til styreenheten 36 er utformet for å kunne motta signaleringsdata og håndtere brukersamband via en kanal som velges fra gruppen med kanaler 18 (se skjemaet). For mobiltelefondrift velges kanalen fra cellesubsettet 30 tilordnet cellen 14 der håndsettet 18 i øyeblikket befinner seg. For TT-drift velges kanalen fra TT-subsettet 32.

Håndsettet 18 omfatter også som nevnt senderen 40, og denne er likeledes koplet til styreenheten 36 og er utformet for å kunne sende signaleringsdata som er tilordnet konvensjonelt telefonsamband, prosessering og forbindelser til og fra brukere og abonnenter. Om ønsket kan senderen 46 og mottakeren 44 være bygget sammen til en integrert sammenstilling som da gjerne blir kalt sender/mottaker. Det er for øvrig ønskelig at bare en enkelt sender og en enkelt mottaker er anordnet for å kunne håndtere både samband innenfor MT-teknikk og TT-teknikk for å kunne redusere kostnader, kraftforbruk og vekt.

Taktgiveren 42 er også koplet til styreenheten 36 og hjelper til slik at håndsettet 18 kan registrere og passe tidsbruken. Brukergrensesnittet 44 er, likeledes koplet til styreenheten 36, gjerne med et panel eller tastatur med trykk-knapper som brukes for å velge de enkelte telefonfunksjoner innenfor sitt respektive område, en høyttaler, en mikrofon, en skjerm eller et vindu for visning og andre brukergrense-snittelementer som er velkjente. Lageret 46, også koplet til styreenheten 36, er innrettet for å lagre programmeringsinstruksjoner som fastlegger de enkelte prosesser som skal beskrives nedenfor. I tillegg kan lageret 46 lagre forskjellige driftsparametere for både MT og TT-drift og forskjellige tabeller og lister over data som brukes ved driften av håndsettet 18.

Når det gjelder den foreliggende oppfinnelse har basen 22 et blokkskjema (ikke vist) som tilsvarer det som er vist på fig. 4, men mottakeren 38 og senderen 40 i håndsettet 18 arbeider i motsatt retning, nemlig henholdsvis i forover og reversretningen for de valgte kanaler, mens den tilsvarende mottaker og sender i basen 22 arbeider motsatt av dette igjen, nemlig i revers og foroverkanalene. Likeledes kan basen 22 eventuelt ha et forenklet brukergrensesnitt, sammenliknet med brukergrensesnittet 44 tilhørende håndsettet 18. Endelig kan håndsettet 18 være batteridrevet for lett å kunne bæres med seg, mens basen 22 helst er fast oppkoplet til strømforsyningsnettet og ellers utformet for stasjonær bruk.

Fig. 5 viser en flytskjema for den "tomgangsprosess" 48 som utføres for mobiltelefondriften og ved hjelp av håndsettet 18. Generelt utføres prosessen av håndsettet 18 når dette er i MT-modus, og det er i denne modus når det er et betydelig stykke unna sitt eget nærdekningsområde 16 (se fig. 1-2). Som indikert med punkter på fig. 5 omfatter prosessen flere oppgaver som er angitt med sin respektive blokk og som på hensiktsmessig måte utføres av mobiltelefoner, men som ikke er detalj oppsatt i skjemaet for å hindre at slike oppgaver vil forstyrre forståelsen av oppfinnelsen. Slike oppgaver omfatter overvåking av brukergrensesnittet 44 (se fig. 4) for å fastlegge om en bruker ønsker å opprette en forbindelse (foreta en oppringning), valg av hvilken pilot eller styrekanal som skal overvåkes, idet kanalen kontinuerlig holdes åpen fra basisstasjonene 20, betjening og styring av taktgivere og liknende. Innbefattet i slike konvensjonelle oppgaver er oppgaven vist med blokken 50, hvor den valgte pilotkanal overvåkes. Ved slik overvåking kan håndsettet 18 fastlegge når innkommende samtaler er rettet til seg, når håndsettet er under forflytting eller i retning mot sitt stasjonære sted og liknende. Når innkommende eller utgående samtaler registreres forsøkt oppsatt går programmet videre til andre prosesser (ikke vist), til oppfølging av oppringninger, omkopling til talekanaler, gjennomføring av forflyttingsoverføringer og andre telefoniaktiviteter. Når oppringningene avvises kan programstyringen gjerne gå tilbake til tomgangsprosessen 48 som i skjemaet er angitt med at håndsettet er ledig for MT-samband.

Lenger ute i flytskjemaet støtes på en forespørselsoppgave, ved beslutningsblokken 52. Det forespørres om håndsettet 18 i øyeblikket er geografisk nær den best mulige basisstasjon 20 i MT-nettet. Denne beste basisstasjon defineres som hvis celle 14 dekker håndsettets nærdekningsområde 16. I praksis kan flere basisstasjoner nær dette område 16 gjelde som de beste for håndsettet 18. Man finner hvilken celle som er best og denne celles tilhørende basisstasjon 20 og gir deretter basisstasjonen en identifikasjon ved å registrere en digital fargekode og/eller andre basisstasjonsprofildata, så som et identifikasjonsnummer (ID) en kontrollkanalidentitet eller liknende og omformet til den overordnede meldingsstrøm som kontinuerlig sendes ut over pilotkanalen som er valgt for overvåking av håndsettet 18.

Oppgaven i blokken 52 gjelder lokaliseringsanalyse for håndsettet 18 og utføres av dette for å hjelpe til med etableringen av pilotfri trådløs telefonforbindelse. Uten pilotsignal kan basen 22 avstå fra kontinuerlig utsending av et pilotsignal, og som . beskrevet i nærmere detalj nedenfor kan håndsettet 18 etter valg gå inn i TT-modus bare etter en bekreftelse på at det er i nærdekningsområdet 16 ved basen 22 tilhørende den trådløse telefon. Denne bekreftelse gis etter en kort registreringsprosess hvor håndsettet 18 sender ut en laveffektsending som mottas og bekreftes av basen 22. I blokken 52 hindres håndsettet 18 fra å sende ut en slik sending når det ikke er lokalisert nær sitt nærdekningsområde 16, og dette er tilfelle når håndsettet er utenfor den eller de celler 14 som overlapper dette område eller på annen måte er nær det. Dette reduserer effektforbruket ved å redusere antallet slike håndsett-transmisjoner og generelt den interferens som forårsakes av sendingen av meldinger via kanaler som kanskje ikke er egnet for de lokaliteter sendingene går ut fra.

Når oppgaven i blokken 52 svikter i detektering av den beste basisstasjon 20 går programmet i sløyfe tilbake til et inngangspunkt for tomgangssituasjonen, det vil si hvor håndsettet er ledig for MT-samband, blokken 48 nederst til venstre på fig. 5. Når imidlertid det i blokken 52 registreres en beste basisstasjon går skjemaet videre til den neste beslutningsblokk 54 hvor oppgaven er å fastlegge om en registreringstid er utløpt, i form av en nedtelling med en taktgiver. Taktgiveren tilbakestilles hver gang håndsettet 18 forsøker å registrere en trådløs telefon, men ikke lykkes. Når det i blokken 54 fastslås at registreringstiden ikke er utløpt går skjemaet videre og ny påfølgende registrering hindres. Dette gjør at håndsettet 18 må vente etter hver mislykket registrering for å tillate at det kan forflyttes nærmere sitt nærdekningsområde 16 før et nytt forsøk startes. Kraftforbruket reduseres og det samme gjelder den generelle interferens ved at man sperrer for transmisjon med liten sannsynlighet for å mottas av den tiltenkte mottaker som i dette tilfelle er basen 22 i den trådløse telefon. Når det altså i blokken 54 fastslås at registreringstiden ikke er utløpt går skjemaet i sløyfe tilbake til startblokken 48, også vist nederst til venstre.

Når det derimot i blokken 54 fastslås at registreringstiden er utløpt utføres en håndsettregistrering (blokk 56). Denne registrering gjennomgås i detalj nedenfor, i forbindelse med fig. 6. Som et resultat av registreringen i blokken 56, dersom trådløs registrering ikke er vellykket, går skjemaet tilbake til blokk 48, men hvis registreringen er vellykket går skjemaet til et inngangspunkt som tilsvarer blokken 58 for en tomgangsprosess for TT-funksjonen, her angitt ved at håndsettet er satt opp som ledig for TT-samband. Denne tomgangsprosess som er angitt i blokken 58 er også gjennomgått i nærmere detalj, i forbindelse med gjennomgåelsen av fig. 7.

Summert skjer i blokken 48 ved tomgangsdriften at håndsettet 18 er klart til å arbeide i mobiltelefonfunksjonen (cellemodusen). Fra tid til annen og bare når håndsettet 18 er nær eller i sitt nærdekningsområde 16 søker håndsettet 18 å sette i gang en registreringsprosess for TT-drift, men det holder seg i MT-drift inntil en slik registrering viser seg vellykket.

Fig. 6 viser et flytskjema for håndsettregistreringsprosessen 56. Generelt foregår prosessen som en omkopling mellom cellemodus og trådløs modus, og fra starttrinnet som er angitt i blokken 56 går det viste flytskjema til den neste blokk 60 (her også benevnt oppgave) hvor den neste kanal som foreligger i en liste ACL over tilgjengelige kanaler, vist med blokken 62. Oppgaven 60 arbeider sammen med en forespørselsoppgave 64 (beslutningsblokk) hvor det forespørres om den valgte kanal er i bruk eller ikke. Er den det (Y-utgangen fra blokken) går skjemaet tilbake til blokk 60 for Valg av en ny kanal fra listen ACL. Programmet løper i sløyfe helt til det er funnet en ubrukt kanal. Sløyfen kan imidlertid brytes for andre prøver eller funksjoner, for eksempel hvis en ubrukt kanal ikke blir tilgjengelig innenfor en gitt tidsperiode, og andre oppgaver som innebærer passende responsaktiviteter, og dette tør være kjent innenfor teknikken, uten at det er tatt med her.

Listen ACL (62) er en "dataliste" som ligger lagret i lageret 46 (se fig. 4) og som oppdateres fra tid til annen. Listen ACL omfatter de kanaler som håndsettet 18 kan bruke ved å sette opp en melding som skal overføres til basen 22, og denne liste danner et subsett av det allerede omtalte TT-subsett 32 (fig. 3). Ved gjennomgåelsen av oppgavene i skjemaet dannes listen ACL fra TT-subsettet 32 av håndsettet 18 og påvirkes positivt av basen 22 slik at kanaler som ikke er i bruk av basisstasjonen 20 blir identifisert. Særlig bevirker de oppgaver som er beskrevet nedenfor at håndsettet overvåker hver kanal i subsettet 32 for å fastlegge hvilke av kanalene som også hører til MT-subsettet 30 (fig. 3), nemlig kanaler i dette subsett som i øyeblikket er aktuelle for den lokalitet hvor nærdekningsområdet 16 befinner seg.

Oppgaven 64 kan gå ut på overvåking av signalstyrken av et mottatt signal og indikert med et apparat som kan kalles en indikator RSSI, for å finne om en valgt kanal er i bruk eller ikke. Dersom signalstyrken ligger over en gitt terskelverdi er dette en indikasjon på at kanalen er i bruk. En kanal som er indikert i listen ACL kan legitimt være i bruk av forskjellige grunner, for eksempel kan nærliggende trådløse systemer, enten de hører til håndsettets egen trådløse telefon eller ikke, bruke kanalen. Alternativt kan kanalen ha interferenser fra tilstøtende kanaler som er i bruk i et nærliggende trådløst system. Endelig kan kanalen være en kanal som er i bruk av et lokalt eller nærliggende mobiltelefonsystem og som ved en feil er blitt inkludert i listen ACL eller som rett og slett ikke er noen tilgjengelig kanal på det sted i cellen 14 hvor håndsettet 18 i øyeblikket befinner seg. Ved å kontrollere tidligere kanalbruk ut fra en liste over potensielt tilgjengelige kanaler kan håndsettet 18 forbedre kanaltildelingspåliteligheten og redusere risikoen for interferens. Hvis en enkelt kanal som ikke er egnet for et bestemt sted likevel er tatt med i liten ACL vil oppgavene 60 og 64 hindre at denne inkludering vil forårsake interferens. Siden flere kanaler er inkludert i listen ACL vil det være en god sannsynlighet for at håndsettet kan finne en aksepterbar ubrukt kanal.

Når det ifølge oppgaven 64 finnes en kanal fra listen ACL og som ikke er i bruk i øyeblikket går skjemaet videre til blokken 66 hvor oppgaven går ut på å sende ut en melding "her er jeg" over kanalen. Denne melding sendes ved tilstrekkelig liten sendereffekt slik at meldingen ikke naturlig kan oppfanges av basen 22, dersom ikke håndsettet 18 er i nærdekningsområdet 16. Det er ønskelig at meldingen sendes som en kort pulsmelding som bruker en returkontrollprotokoll for kanalen, i forenlighet med mobiltelefoni av kategori AMPS. Pulsmeldingen fortsetter helt til den blir besvart av basen 22 eller inntil en viss tidsperiode er utløpt, en slik tidsperiode kan være fra 1,5 til 2 sekunder, og dette anses å være tilstrekkelig lenge til at basen 22 kan avsøke en fullstendig liste ACL med maksimal størrelse og dekode de informasjonssekvenser som under avsøkingen finnes i samtlige av listens kanaler.

Etter eller i forbindelse med oppgaven 66 følger eller foregår en oppgave 68 hvor en liste 70 over "hvilende" kanaler oversendes til basen 22. Denne liste 70 (DCL) kan være lagt inn i meldingen "her er jeg", men dette behøver ikke være noe behov. Listen DCL er en "dataliste" som ligger lagret i lageret 46 og som fra tid til annen oppdateres, og den fastlegger hvilke kanaler i subsettet 32 som håndsettet 18 har funnet å være "hvilende" eller på annen måte i øyeblikket ubrukte når håndsettet 18 er i eller like ved sitt nærdekningsområde 16. Listen DCL 70 kan være ekvivalent med listen ACL, men behøver ikke være det. I løpet av oppgaven 68 overfører håndsettet 18 listen 70 til basen 22. Som gjennomgått i forbindelse med fig. 8, kan basen 22 filtrere eller på annen måte endre listen 70 ved å komponere listen ACL 62. Etter oppgaven 68 utføres en oppgave 72 for å motta en bekreftelse som innbefatter listen ACL fra basen 22, idet det antas at basen har mottatt meldingen "her er jeg". Mens oppgaven 72 antar at bekreftelsen også formidler listen ACL behøver ikke dette være et krav.

Så snart en melding er mottatt eller etter at det har gått en viss tid for oppgavene 66, 68 og 72 utfører prosessen 56 en forespørselsoppgave 74 for å fastlegge om registreringen var vellykket eller ikke. Hvis en bekreftelse ble mottatt antas at registreringen var vellykket, men i en alternativ utførelse (ikke vist) kan utvekslingen av lister 70 og 62 forsinkes inntil etter registreringen er ansett å være vellykket og behøver ikke å finne sted før etter utvekslingen av andre meldinger. Når registreringen er vellykket setter en oppgave 76 opp en gjeninnhentingstaktgiver som skal løpe noen få minutter fremover, og programflyten går videre til tomgangsblokken 58 hvor håndsettet anses å være ledig for TT-samband. Deretter kan således håndsettet 18 arbeide sammen med basen 22 innenfor trådløs modus.

Når oppgaven 72 svikter i å detektere en bekreftelsesmelding fastlegges i 74 at registreringsforsøket var mislykket. En oppgave 78 setter opp den omtalte registreringstaktgiver for å løpe noen få minutter fremover, og programflyten går videre til tomgangsblokken 48 hvor det antas at håndsettet er ledig for MT-samband. Deretter arbeider altså håndsettet 18 som en mobiltelefon i MT-modus, det vil si i cellenettet med basisstasjonene 20.

Fig. 7 viser et flytskjema over tomgangsprosessen 58 som utføres av håndsettet 18. Prosessen 58 utføres av håndsettet 18 når det er i TT-modus, og dette skjer når det er innenfor området 16 (fig. 1-2) og er registrert inn vellykket med sin base 22. Følgelig utføres prosessen 58 når håndsettet er nær denne base 22. Som indikert med prikkene på fig. 7 omfatter prosessen en rekke oppgaver som på konvensjonell måte utføres av mobiltelefoner og flermodustelefoner, men som ikke spesielt er beskrevet her, slik at ikke beskrivelsen skal bli for omfattende og forstyrre forståelsen av oppfinnelsen. Slike oppgaver inkluderer overvåking av brukergrensesnittet 44 for å fastlegge om en bruker eller abonnent ønsker å foreta en oppringning eller etablere en overføring, eventuelt utføre andre programmeringsendringer i håndsettet 18, håndtere taktgivere og liknende.

Tomgangsprosessen 58 etterfølges av en forespørselsoppgave 80 hvor det fastlegges om brukeren ved manipulasjon av et tastatur angir at det ønskes oppsetting av en forbindelse fra håndsettet 18. Når en slik forbindelse (en oppringning) registreres velger oppgaven 82 den neste kanal som er angitt i listen ACL (se fig. 6). Oppgaven 82 arbeider sammen med en forespørselsoppgave 84 hvor det fastlegges om den valgte kanal er i bruk i øyeblikket eller ikke. Hvis den er i bruk går skjemaet tilbake til oppgaven 82 for å velge en ny kanal i listen, og dette foregår helt til en ubrukt kanal er funnet. Når en slik kanal er funnet går skjemaet videre til oppgave 86 hvor det settes opp en forbindelse med basen 22, idet dette skjer ved at det sendes over en melding som indikerer overfor basen 22 at håndsettet 18 ønsker å sette opp en forbindelse utad. På en måte som tilsvarer det som er gjennomgått ovenfor i forbindelse med oppgaven 66 (se fig. 6) sender oppgaven 86 en pulssending som fortsetter inntil basen 22 svarer. Siden basen 22 kan ha behov for å søke gjennom flere kanaler som er lagt inn i listen ACL før den kanal som er tildelt finnes kan sendingen foregå over en maksimal varighet på omkring 1,5 til 2 sekunder. Etter oppgaven 86 går programmet videre til en utgående samtaleprosess 88 hvor alle oppringninger eller forsøk på forbindelser overvåkes inntil forbindelsen tas ned. Hvis oppringningen foregår vellykket formidles brukersambandet via de koplinger som er satt opp for en samtale. Slike bruker-forbindelser settes opp mellom håndsettet 18 og basen 22 i den kanal som er valgt ovenfor i oppgavene 82 og 84.

Ved avslutningen av prosessen 88 går programmet tilbake til tomgangsprosessen 58 via en beslutningsblokk 90 som tilsvarer en forespørsels-oppgave. Der fastlegges om en gjeninnhentingstaktgiver har løpt ut sin gitte tidsperiode. Som gjennomgått tidligere settes denne taktgiver under registreringsprosessen 56 for å indikere når håndsettet 18 bør prøve å registrere seg inn igjen med basen 22. Taktgiveren kan også innstilles i henhold til andre prosesser. Når tidsan-givelsen ikke er utløpt går skjemaet tilbake til en inngangspunkt i prosessen 58. Når tiden er utløpt går imidlertid skjemaet videre til registreringsprosessen 56 (fig. 6). Denne prosess vil kople om håndsettdriften til MT-modus (tomgangsprosessen 48) hvis ikke et vellykket registreringsforsøk finner sted overfor basen 22. Når håndsettet 18 omregistreres vellykket med denne base 22 holdes det i TT-modus fremover og programmet går tilbake til et inngangspunkt i prosessen 58.

Det vises tilbake til oppgaven 80, og programmet går videre fra denne oppgave og til en oppgave 92 når det ikke er registrert noen hendelse som tilsier en utgående samtale. Oppgaven 92 går ut på å avstemme mottakeren 38 (fig. 4) til den neste kanal i TT-subsettet 32 (se fig. 3). Den kanal som mottakeren er avstemt til i oppgaven 92 kan eller behøver ikke å være inkludert i listen DCL 70 eller listen ACL 62 (fig. 6). Som gjennomgått ovenfor avstemmes mottakeren 38 i håndsettet 18 i virkeligheten til foroverdelen av den valgte kanal. Fagfolk vil innse at de enkelte oppgaver i prosessen 58 gjentas kontinuerlig så lenge håndsettet 18 holder seg i TT-modus. Ved gjentatte sykluser med oppgaven 92 vil mottakeren 38 til slutt trinnvis avstemmes til samtlige kanaler som er lagt inn i subsettet 32.

Etter oppgaven 92 følger oppgaven 94 for å registrere signalstyrken av de høyfrekvenssignaler som sendes via kanalen og som mottakeren 38 ble avstemt til i oppgave 92. Siden håndsettet 18 overvåker kanalens foroverdel mottar den signalene som sendes ut fra basisstasjonene 20 og basene 22, heller en signaler som sendes ut fra mobiltelefoner og håndsett tilhørende trådløse telefoner. Signaler som sendes ut fra basisstasjonene 20 indikerer brukte kanaler som ikke er tilgjengelige for trådløs drift, og slike signaler vil typisk være sterkere enn de komplementære returkanalsignaler som sendes ut fra mobiltelefoner i cellenettet og særlig bærbare trådløse telefoner tilhørende dette nett. Følgelig vil håndsettet 18 mest sannsynlig registrere når celledriften tar i bruk en kanal, heller enn når et apparat som overvåker signaler som sendes via kanalenes returdel blir registrert.

Deretter fastlegges i en oppgave 96 om signalstyrken som er registrert i oppgave 94 er mindre enn en gitt terskelverdi. Fortrinnsvis er denne terskelverdi satt ved et meget lavt nivå, nemlig ved eller under det minste signalnivå som trengs for trådløs drift. I oppgaven 96 kan utledes om den signalstyrke som foreligger for det mottatte signal, angitt med indikatoren RSSI, er under terskelen eller ikke, og dersom den er under denne kan den kanal som det lyttes til sies å være ubrukt. Når denne kanal identifiseres utfører en neste oppgave 98 en "dataglatting" for å fastlegge om kanalindikasjonen er riktig og pålitelig eller en anomali. Oppgaven 98 kan ta i bruk forskjellig midling, filtrering, hysteresebearbeiding eller annen utjevningsteknikk som er kjent innenfor faget. Videre innses at utjevningene over en enkelt kanal i virkeligheten kan finne.sted i løpet av en rekke iterative sykluser tilhørende oppgaven 98, og følgelig kan det være aktuelt å spore signalstyrkeavlesninger for hver kanal som inngår i TT-subsettet 32 over en bestemt tidsperiode.

Etter oppgaven 98 følger en oppgave 100 for tilføyelse av kanalidentiteten til listen DCL 70 (fig. 6), idet det antas at utjevningene ifølge oppgave 98 indikerer at de ubrukte karakteristika tilhørende kanalen tilsynelatende er et reelt fenomen og ikke en anomali.

Etter oppgaven 100 følger en oppgave 102 for håndtering av listen 70 slik at dens størrelse begrenses til et maksimalt antall kanaler. Dette maksimale antall er fortrinnsvis mindre enn omkring 3/4 av totalantallet kanaler som inngår i TT-subsettet 32 og et maksimalt antall på omkring ti kanaler ønskes gjerne. Begrensning av maksimalantallet i listen 70 tjener to formål: for det første vil færre kanaler som overføres fra listen 70 til listen ACL 62 gi kortere tidsperiode nødvendig av håndsettet 18 for å sende sine pulsoverføringer i oppgavene 66 og 86, for å sikre at basen 22 har tilstrekkelig mulighet for å motta de relevante meldinger. Kortere overføringstider reduserer effektforbruket, interferensrisikoen og forbedrer muligheten for håndsettet 18 å gi respons på brukerkommandoer.

Som en andre grunn vil begrensning av det maksimale antall kanaler i listen 70 gi cellesystemet muligheten for å optimalisere de valgte kanaler, og følgelig vil oppgaven 102 gjerne inkorporere et egnet prioriteringsskjema som fastlegger de bedre kanaler og innbefatter bare de bedre kanaler som hører til listen 70 når mer enn det maksimale antall tillatte kanaler er antatt å være aksepterbare for bruk i TT-sammenheng. Prioriteringsskjemaer kan for eksempel gjenkjenne kanaler som har mindre bakgrunnsstøy som bedre enn andre kanaler med mer støy.

Etter oppgaven 102 går programflyten videre til oppgave 90, beskrevet ovenfor, for å håndtere gjeninnhenting om nødvendig, før tilbakeføring i sløyfen til et inngangspunkt i tomgangsprosessen 58.

Går man tilbake til oppgave 96, når en kanal fra TT-subsettet 32 er oppdaget å fremvise en signalstyrke som ligger over terskelen søker en forespørselsoppgave 104 å registrere signalet, og deretter fastlegges om kanalsignalet er en transmisjon som vedrører kontrollprotokolldata eller ikke. Som gjennomgått ovenfor er subsettet 32 helst tilordnet den del av gruppen kanaler 28 hvor ingen kontrollkanaler 34 (fig. 3) ligger. Celledriften anvender kontrollprotokolldatasendinger via kontrollkanalene 34, men ikke via talekanalene hvor TT-subsettet 32 helst vil ligge.

Dersom oppgaven 104 ikke gjenkjenner signalet som finnes i et subsett 32 sin kanal som en kontrollprotokolldatatransmisjon utføres oppgaven 106. Denne oppgave sørger for datautjevning for å sikre at det registrerte signal er en sann hendelse i stedet for en anomali, og hvis det antas å være en slik sann hendelse fjernes kanalen fra listen 70. Hvis kanalen ikke opprinnelig var inkludert i denne liste 70 kan naturligvis oppgaven 106 utelates. Etter oppgaven 106 går skjemaet tilbake til oppgave 90, beskrevet ovenfor for å håndtere gjeninnhenting om nødvendig før tilbakeføring i sløyfe til et inngangspunkt i prosessen 58.

Oppgaven 104 kan også føre til at subsettets 32 kanal finnes å føre en kontrollprotokolldatatransmisjon, og da utføres en oppgave 108 som er valgt for å bestemme om signalet håndterer en melding som er adressert til håndsettet 18 eller ikke. En slik melding kan mottas i håndsettet 18 når for eksempel en oppringning utføres for dette håndsett. Dersom en innkommende melding registreres går skjemaet til en prosess 110 for slike innkommende meldinger.

Prosessen 110 gir respons på de innkommende meldinger, og hvis enn slik melding varsler håndsettet 18 om en innkommende oppringning overvåkes forløpet av og etter denne oppringning helt til den etterfølgende forbindelse tas ned. Dersom oppringningen settes opp og fører til en samtale blir sambandet formidlet via den kanal som mottakeren 38 var avstemt til i den første iterasjon tilhørende oppgaven 92. Når følgelig håndsettet 18 begrenser sitt kanalvalg til listen 62 med tilgjengelige kanaler for meldinger som skal til basen 22 vil samtlige kanaler i subsettet 32 overvåkes for å finne de enkelte signaler som kan sendes via disse kanaler.

Ved avslutningen av prosessen 110 går skjemaet videre tilbake til tomgangsprosessen 58 ved oppgave 90, gjennomgått ovenfor. Ved retur fra prosessen 110 håndterer oppgaven 90 og de påfølgende prosesstrinn gjeninnhenting dersom dette er melding, før tilbakeføringen i sløyfe til et inngangspunkt i tomgangsprosessen 58.

Oppgave 108 utføres slik, når håndsettet 18 registrerer en subsettkanal som håndterer en kontrollprotokolloverføring som ikke er adressert til seg, som en tolkning av at kanalen ikke er i bruk. Denne situasjon vil for eksempel finne sted når en nærliggende base 22 som ikke er håndsettets 18 egen base, bruker kanalen. Ved det lave effektnivå som brukes for sambandet med baser må håndsettet 18 være ganske nær denne andre base for å kunne "forstyrre" eller høre et signal. Dersom et annet nærliggende trådløst system har konkludert med at kanalen er ubrukt kan håndsettet 18 pålitelig trekke samme konklusjon. Når følgelig oppgaven 108 fastlegger at en melding med kontrollprotokolldata ikke er adressert til håndsettet 18 går skjemaet videre til oppgave 98, gjennomgått ovenfor. Kanalen vil tilføyes listen 70 dersom den antas å representere en riktig hendelse og ikke en anomali. I tillegg vil slike kanaler brukes av tilliggende trådløse systemer som gir høy prioritet i eventuelle prioriteringsskjemaer lagt inn i oppgaven 102, og til sist går skjemaet tilbake til et inngangspunkt i tomgangsprosessen 58.

Summert gir prosessen 58 håndsettet 18 mulighet for å arbeide i trådløs modus når det er i sitt eget nærdekningsområde 16, nær egen base 22.1 denne trådløse modus overvåker håndsettet foroverdelene i samtlige kanaler, innbefattet kanalene i subsettet 32 i gruppen kanaler 28 (fig. 3) for å registrere kanaler som ikke er i bruk av basisstasjoner 20 i cellenettet. De ubrukte kanaler legges inn i listen 70 DCL. Pålitelige resultater oppnås siden signaler som sendes via foroverdelene av kanalene typisk er sterkere og derfor lettere detekterbare enn signaler som sendes over returdelene i samme kanaler.

Fig. 8 viser et flytskjema over en trådløs prosess 112 som utføres av en trådløs telefons base 22 og på en måte som allerede er gjennomgått på fig. 5-7. Som indikert med punktene på fig. 8 omfatter prosessen 112 mange oppgaver som på konvensjonell måte utføres av basisstasjoner og baser, men som ikke spesifikt behøver forklares her, for å hindre at slike detaljer forstyrrer forståelsen av oppfinnelsen. Til sist utfører basen 22 en forespørselsoppgave 114 for å fastlegge om en innkommende oppringning settes

opp og som kan involvere et håndsett 18. En slik oppringning kan indikeres ved mottakingen av et ringesignal via en trådoppkoplet lokal sløyfe mellom basen 22 og telefonsentralen 24 (fig. 2). Når en oppringning er registrert velger en oppgave 116 den neste kanal som er lagt inn i en liste 62' for tilgjengelige kanaler, og oppgaven 116 arbeider sammen med en forespørselsoppgave 116 hvor det fastlegges om den valgte kanal i øyeblikket er i bruk eller ikke. Er den det går skjemaet tilbake til oppgave 116

for på ny å velge en kanal i listen 62', og dette fortsetter helt til en ubrukt kanal er funnet.

Listen 62' representerer motparten for basen 22, for den liste 62 som er opprettholdt i lageret 46 i håndsettet 18 (fig. 4). Listen 62' har de samme kanalidentiteter som listen 62, og generelt omfatter den ingen kanaler som ikke også er innbefattet i listen 62. Visse situasjoner kan imidlertid temporært forårsake at listen 62' omfatter ytterligere kanalidentiteter når listen 62 er endret for multippelhåndsett 18 som har basen 22 som hovedbase.

Når oppgaven 118 fastlegger at det foreligger en klar kanal fra listen 62' sender en oppgave 122 en anropsmelding til håndsettet 18 for å informere dette om den ankommende oppringning. Meldingen kan være formatert som eller forhåndsangitt med et pulssignal som kan vare mellom 0,8 og 0,9 sekunder, ved å bruke en kontrollprotokoll for datatransmisjonen i foroverkanalen og kjent innenfor mobiltelefonnett av kategori AMPS. Pulssignalet fortsetter så lenge som angitt for å gi tilstrekkelig tid for samtlige håndsett 18 å kunne sekvensforflytte seg gjennom alle kanaler i TT-subsettet 32 og dekodet i signaler som er mottatt i disse kanaler.

Etter oppgaven 120 går skjemaet til en prosess 122 for innkommende samtaler og som overvåker fortsettelsen av disse samtaler helt til forbindelsen brytes. Brukersamband kan finne sted under slike forbindelser. Slike brukersamband vil bruke en kanal som anropsmeldingen ble sendt via, i oppgave 120. Etter prosessen 122 går skjemaet tilbake til et inngangspunkt i prosessen 112.

Går vi tilbake til oppgave 114 skjer følgende: Når ingen innkommende oppringning er registrert utføres oppgave 124 som bevirker at basen 22 avstemmer mottakeren til den neste kanal i listen 62'. Etter oppgaven 124 fastlegges i et beslutningstrinn 126 om en innkommende melding som er adressert til basen 22 registreres via denne kanal som er valgt fra listen 62'. Hvis ingen slik melding registreres går skjemaet tilbake til et inngangspunkt i prosessen 112.

Når derimot oppgaven 126 i form av beslutningstrinnet registrerer en innkommende melding som er adressert til basen 22 utføres en oppgave 128, ved at meldingen kan indikere om et håndsett 18 forsøker å legge inn en utgående samtale, registrere seg eller sende en annen melding til basen 22. Så fremt denne melding ikke er en håndsettregistreringsmelding av den type som er sendt fra dette håndsett 18 i løpet av oppgaven 66 (fig. 6) går skjemaet til neste prosess 130 for utgående samtaler. Dersom meldingen beskriver at en oppringning utføres fra håndsettet 18 vil prosessen 130 overvåke forløpet av oppringningen og den etterfølgende samtale inntil samtalen tas ned. Brukersamband som formidles i løpet av samtalen vil formidles ved å bruke kanalen som basen 22 var avstemt til ved siste iterasjonstrinn i oppgaven 124.

Når oppgaven 128 registrerer en innkommende registreringsmelding utfører prosessen 112 en oppgave 132 som vurderer gyldigheten av at håndsettet 18 forsøker å registrere seg, for eksempel kan det verifiseres om en håndsettidentifikasjon som er overført i registreringsmeldingen passer til den identifikasjon som er avsatt for basen 22. Selv om det ikke er vist er det slik at hvis håndsettet ikke er validert kan programmet gå tilbake til inngangspunktet til prosessen 112 uten å gjøre noe ytterligere.

Etter validering av håndsettet utfører en oppgave 134 avslutning av oppgaven 68 (fig. 6) og tar vare på en liste 70' for "hvilende" kanaler og mottatt fra håndsettet 18 under registreringen. Listen 70' representerer motparten for basen 22 når det gjelder listen 70 som opprettholdes i håndsettet 18. Basen 22 kan ta vare på flere lister 70', hver tilsvarende forskjellige håndsett 18 som kan ha som nærmeste hovedbase den aktuelle base.

Etter oppgaven 134 sørger en oppgave 136 for å sette sammen eller på annen måte oppdatere den nye liste 62' i respons på listen 70'. Deretter sender en oppgave 138 listen 62' til håndsettet 18. Når basen 22 bare betjener et enkelt håndsett 18 kan oppgaven 136 rett og slett sette likhetstegn mellom listen 62' og listen 70', og da kan håndsettet sammenlikne den tidligere liste 70 med den mottatte liste 62 for aktuelle kanaler for å forsikre seg om at håndsettet selv og basen 22 er enige om denne liste for de tilgjengelige kanaler.

Når basen 22 betjener flere håndsett 18 kan oppgaven 136 i en utførelse gå ut på å slå sammen listene 70' fra de enkelte håndsett til en enkelt aktiv kanalliste 62' som vil være tilstrekkelig for trådløssystemet. I en alternativ utførelse kan et av håndsettene 18 være tilordnet styrefunksjon for de øvrige, og listen 62' kan da settes opp ved bare å bruke dette ledende håndsetts liste 70". Likeledes kan oppgaven 138 sende en liste 62 i form av et subsett av den aktive liste 62' som holdes i basen 22, for pålitelig å inkorporere endringer i listen 62 fra de enkelte håndsett 18. Inntil listeendringene er lagt inn i samtlige håndsett 18 kan for eksempel basen 22 opprettholde en liste 62' som er unionen av samtlige lister som holdes av de tilordnede håndsett 18. Det er imidlertid ønskelig at samtlige håndsett 18 som betjenes av en bestemt base 22 arbeider med samme liste 62.

Etter oppgave 238 går skjemaet tilbake til et inngangspunkt i prosessen 112.

Som en sum av det som er gjennomgått ovenfor gjelder oppfinnelsen et forbedret flermodus kommunikasjonsnett med håndsettvalgte kanaltildelinger. Håndsett overvåker foroverdelene av cellekanaler for å danne enn liste over kanaler som potensielt er tilgjengelige for trådløs bruk. Cellekanalbruksendringer som fra tid til annen finner sted spores pålitelig uten å risikere forstyrret trådløs drift eller vesentlig interferens. Frekvensspekteret brukes effektivt siden en pilotkanal ikke behøver opptas av hver base. Videre vil ingen del av den felles gruppe med kanaler som deles av TT og MT-driften være forbeholdt utelukkende TT-bruk.

Den foreliggende oppfinnelse er her beskrevet med referanse til foretrukne utførelsesformer, men fagfolk vil innse at endringer og modifikasjoner kan utføres i disse foretrukne utførelsesformer, uten at dette fråviker rammen om oppfinnelsen. Alternative skjemaer kan for eksempel være angitt for å representere og kommunisere listene for "hvilende" og aktive kanaler. Alternative utførelser kan for eksempel kreve håndsett bare for å rapportere det som er funnet av subsettkanaler for trådløs bruk og kan som et ytterligere eksempel tillate at basen kan delta mer aktivt ved å danne kanallisten for aktive kanaler. I tillegg innses at det nøyaktige formål og den prosessorganisering som er gjennomgått ovenfor kan endres i større eller mindre grad og med tilsvarende resultat. Disse og andre endringer og modifikasjoner som er åpenbare for fagfolk er tenkt å kunne innpasses innenfor oppfinnelsens ramme, slik denne er fastlagt i de patentkrav som er satt opp nedenfor.

Claims (24)

1. Fremgangsmåte for drift av et håndsett (18) tilhørende en bærbar radiotelefon, for bruk i et flermodussambandsnett (12) hvor en felles gruppe med kanaler (28) brukes for både mobiltelefonsamband i et celleoppbygd nett og trådløst nærsamband til/fra en trådløs telefons base, idet radiodekningsområder (14, 16) for en basisstasjon (20) tilhørende et celleoppbygd nett og en trådløs telefons base (22) overlapper, omfattende trinnene: bestemmelse av en lokalitet for håndsettet (18), identifikasjon, etter bestemmelse, av flere radiosambandskanaler som ikke er i bruk av basisstasjonen (20) tilhørende det celleoppbygde nett, idet identifikasjonen utføres når bestemmelsen av lokaliteten indikerer at håndsettet (18) er nær basisstasjonen (20) tilhørende det celleoppbygde nett, overføring av identiteter for kanalene til den trådløse telefons base (22), og etablering av et brukersamband med basen (22) via en av kanalene, karakterisert veddet ytterligere trinn å motta etter nevnte overføringstrinn, en liste av . tilgjengelige kanaler (62) fra den trådløse telefons base (22), og at identifikasjonstrinnet utføres av håndsettet (18) ved å overvåke den respektive foroverdel av radiokommunikasjonskanalene, og at sambandsetableringstrinnet er anordnet for å benytte en kanal identifisert ved hjelp av den nevnte liste over tilgjengelige kanaler (62), mens etablert i nevnte brukersamband.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bestemmelsen av lokalitet bestemmer når håndsettet (18) er innenfor radiodekningsområdet (16) for den trådløse telefons base (22) når trinnet for bestemmelsen av lokalitet indikerer at håndsettet (18) er nær basisstasjonen (20) tilhørende det celleoppbygde nett, og at identifikasjonstrinnet utføres når nevnte håndsett er innenfor nevnte radiodekningsområde for den nevnte trådløse telefons base (22).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at identifikasjonstrinnet omfatter trinnene: sekvensiell avstemming av en mottaker (38) til et gitt antall radiosambandskanaler (32), for hver av kanalene (32), registrering av signalstyrken av den høyfrekvens-energi som mottas via kanalen, og for hver av kanalene (32), fastleggelse av om signalstyrken for nevnte kanal er mindre enn en forhåndsbestemt terskelverdi.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at ytterligere baser kan være anordnet i nærheten av håndsettets tilhørende base (22), og identifikasjonstrinnet ytterligere omfatter å fastlegge for en vilkårlig av kanalene, en kanal som overfører kommunikasjon som stammer fra en av basene (22) og som ikke er i bruk av basisstasjonen (20) i mobiltelefonnettet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at basisstasjonen (20) tilhørende det celleoppbygde nett kommuniserer ved bruk av et første subsett (30) fra en felles gruppe med kanaler (28) og at nevnte trådløse telefons base (22) kommuniserer ved bruk av kanaler valgt ut fra et andre subsett (32) av nevnte felles gruppe med kanaler, idet nevnte identifikasjonstrinn utføres ved å overvåke hver kanal omfattet i det andre subsett (32) for å bestemme hvilke av det andre subsettets kanaler (32) som også tilhører det første subsett (30).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det andre subsett (32) av kanaler er anordnet som en kontinuerlig blokk av kanaler.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved ytterligere å omfatte trinnene: overvåking av en foroverdel av en pilotkanal som kontinuerlig sendes fra nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett når cellemodus foreligger, og overvåking av foroverdeler av alle kanaler omfattet i nevnte andre subsett av kanaler (32) når trådløs modus foreligger.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, idet identifikasjonstrinnet ytterligere omfatter trinnet av å velge et tredje subsett av kanaler (70) karakterisert ved at de nevnte tredje subsett av kanaler (70) er omfattet i nevnte andre subsett av kanaler (32) og at nevnte tredje subsett av kanaler (70) har færre kanaler enn nevnte andre subsett av kanaler (32).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at: nevnte velgertrinn omfatter trinnet (102) å begrense nevnte tredje subsett (70) til å omfatte et maksimalt antall kanaler, idet det maksimale antallet kanaler er mindre enn 75 % av antallet kanaler omfattet i nevnte andre subsett av kanaler (32), og nevnte overføringstrinn (68) overfører nevnte tredje subsett (70) av kanaler til nevnte trådløse telefons base (22).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, idet ytterligere at trådløse basisstasjoner er anordnet nær nevnte trådløse telefons base (22) karakterisert ved at identifikasjonstrinnet ytterligere omfatter trinnene: identifisering av en benyttet kanal i nevnte håndsett (18) fra nevnte felles gruppe med kanaler (28), fastlegging i nevnte håndsett (18) hvor den nevnte benyttede kanal overfører en trådløs kommunikasjon som stammer fra en av de trådløse telefoners baser, definering av nevnte kanal som en kanal som ikke er brukt av nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett, dersom kanalen overfører nevnte trådløse kommunikasjon.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved ytterligere å omfatte trinnene: avgjøre hvorvidt nevnte kanal er ubrukt av nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett er i bruk, fraholding fra å bruke nevnte kanal for å kommunisere med nevnte trådløse telefons base (22) som bruker nevnte kanal når nevnte avgjørelsestrinn beslutter at nevnte kanal ikke er i bruk.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at identifikasjonstrinnet omfatter trinnene: sekvensiell avstemming av en mottaker (38) til et gitt antall radiosambandskanaler, for hver av kanalene, registrering av signalstyrken av den høyfrekvensenergi som mottas via kanalen, og for hver av kanalene, fastleggelse av om signalstyrken for nevnte kanal er mindre enn en forhåndsbestemt terskelverdi.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte håndsett (18) er anordnet for å kommunisere med nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett og nevnte trådløse telefons base (22) over hvilken som helst kanal omfattet i nevnte felles gruppe med kanaler (28), nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett, kommuniserer ved hjelp av et første subsett (30) av nevnte felles gruppe med kanaler (28), nevnte trådløse telefoners baser kommuniserer ved bruk av kanaler valgt ut fra et andre subsett (32) fra nevnte felles gruppe med kanaler (28), og nevnte identifikasjonstrinn omfatter trinnet av overvåking av hver kanal omfattet i nevnte andre subsett av kanaler (32).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved ytterligere å omfatte trinnene: overvåking av en foroverdel av en pilotkanal som kontinuerlig sendes fra nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett når cellemodus foreligger, og overvåking av foroverdeler av alle kanaler omfattet i nevnte andre subsett (32) av kanaler når trådløs modus foreligger.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at trinnet å identifisere en brukt kanal utføres når nevnte trinn for bestemmelse av lokalitet indikerer at håndsettet (18) er nær nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at bestemmelsen av lokalitet bestemmer når håndsettet (18) er innenfor radiodekningsområdet (16) for den trådløse telefons base (22) når trinnet for bestemmelsen av lokalitet indikerer at håndsettet (18) er nær basisstasjonen (20) tilhørende det celleoppbygde nett, og at identifikasjonstrinnet utføres når nevnte håndsett er innenfor nevnte radiodekningsområde for den nevnte trådløse telefons base (22).

17. Fremgangsmåte for drift av et trådløst radiotelefonkommunikasjonssystem, for bruk i et flermodussambandsnett (12) hvor en felles gruppe med kanaler (28) brukes for både mobiltelefonsamband i et celleoppbygd nett og trådløst nærsamband til/fra en trådløs telefons base, idet radiodekningsområder (14, 16) for en basisstasjon (20) tilhørende et celleoppbygd nett og en trådløs telefons base (22) overlapper, omfattende trinnene: identifikasjon, i et håndsett (18) tilhørende en bærbar radiotelefon og innrettet for å tilveiebringe kommunikasjon i cellemodus og trådløs modus og for å kunne forflytte seg innenfor radiodekningsområdet (16) for den trådløse telefons base (22), flere radiokommunikasjonskanaler som er ubrukt av nevnte basisstasjon (20) tilhørende det celleoppbygde nett, overføring av identiteter for kanalene fra håndsettet (18) til den trådløse telefons base (22), sammensetting i den trådløse telefons base (22) etter overføringstrinnet (68), en liste av tilgjengelige kanaler (62, 62') idet listen av tilgjengelige kanaler (62, 62') er et svar på nevnte kanaler, og etablering av et brukersamband en mellom håndsettet (18) og den trådløse telefons base (22) via en av kanalene, karakterisert veddet ytterligere trinn å sende listen over tilgjengelige kanaler (62, 62') fra den trådløse telefons base (22) til håndsettet (18), og at identifikasjonstrinnet utføres av håndsettet (18) ved å overvåke den respektive foroverdel av radiokommunikasjonskanalene, og at sambandsetableringstrinnet utføres ved å velge en kanal fra listen over tilgjengelige kanaler (62, 62') over hvilke og overføre nevnte brukersamband.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved ytterligere å omfatte trinnene av å overvåke i nevnte trådløse telefons base (22) alle kanaler omfattet av nevnte tilgjengelige kanalliste (62, 62') for å detektere en innkommet melding fra håndsettet (18) idet den innkomne melding sendes på en hvilken som helst av kanalene omfattet av nevnte tilgjengelige kanalliste (62, 62').

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at basisstasjonen (20) for det celleoppbygde nett kommuniserer ved bruk av et første subsett (30) av nevnte felles gruppe med kanaler (28) og nevnte trådløse telefons base (22) kommuniserer ved bruk av kanaler valgt ut fra et andre subsett (32) fra nevnte felles gruppe med kanaler (28) idet nevnte identifikasjonstrinn omfatter trinnene av å overvåke hver kanal omfattet i nevnte andre subsett (32) for å bestemme hvilke av nevnte andre subsett (32) av kanaler også tilhører nevnte første subsett (30).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at nevnte håndsett (18) er anordnet for å etablere et cellebasert samband med nevnte basisstasjon (20) for celleoppbygd nett og etablere et trådløst samband med en trådløs telefons base (22), nevnte fremgangsmåte ytterligere omfatter trinnet å overvåke i nevnte håndsett (18) en pilotkanal som kontinuerlig sendes fra nevnte basisstasjon (20) for det celleoppbygde nett når cellemodus foreligger, og fremgangsmåten ytterligere omfatter trinnet av å overvåke i nevnte håndsett (18) alle kanaler omfattet i det andre subsett (32) av kanaler når trådløs modus foreligger.

21. Håndsett (18) tilhørende en bærbar radiotelefon som er anordnet for å kommunisere i en cellebasert modus med en basisstasjon (20) for et celleoppbygd nett som har et første radiodekningsområde (14), og i en trådløs modus med en trådløs telefons base (22) som har et andre radiodekningsområde (16) idet første og andre områder (14, 16) overlapper hverandre, idet håndsettet tilhørende en bærbar radiotelefon er karakterisert ved å omfatte en styreenhet (36), en radiofrekvenssender (40) koplet til nevnte styreenhet (36), og en radiofrekvensmottaker (38) koplet til nevnte styreenhet (36) idet håndsettet (18) forflyttes innenfor det andre radiodekningsområdet (16), karakterisert ved at styreenheten (36) er anordnet for å kontrollere mottakeren (38) for å identifisere flere radiokommunikasjonskanaler som er ubrukt av basisstasjonen (20) for et celleoppbygd nett slik at senderen (40) overfører identiteter for nevnte kanaler til nevnte trådløse telefons baser (22) slik at mottakeren tar imot en liste over tilgjengelige kanaler (62) fra den trådløse telefons base (22) og slik at senderen (40) og mottakeren (38) etablerer et brukersamband med den trådløse telefons base (22) ved bruk av en kanal identifisert av listen over tilgjengelige kanaler (62).

22. Håndsett (18) ifølge krav 21, anordnet for å kommunisere over en hvilken som helst kanal omfattet i en felles gruppe med kanaler (28) karakterisert ved at basisstasjonen for det celleoppbygde nett er anordnet for å kommunisere ved bruk av et første subsett (30) av nevnte felles gruppe med kanaler (28) idet den trådløse telefons base (22) er anordnet for å kommunisere ved bruk av kanaler valgt ut fra et andre subsett (32) fra nevnte felles gruppe med kanaler (28), idet styreenheten (36) er anordnet for å styre mottakeren (38) for å overvåke hver kanal omfattet i nevnte andre subsett (32) for å bestemme hvilke av nevnte andre subsett (32) av kanaler også tilhører nevnte første subsett (30) for å identifisere flere radiokommunikasjonskanaler som er ubrukt av basisstasjonene (20) slik at senderen (40) overfører identiteten for kanalene til den trådløse telefons base (22) og slik at senderen (40) og mottakeren (38) etablerer et brukersamband med den trådløse telefons base (22) ved bruk av en av kanalene.

23. Håndsett (18) ifølge krav 22, karakterisert ved at det andre subsett av kanaler (32) er anordnet som en kontinuerlig blokk av kanaler.

24. Håndsett (18) ifølge krav 21, karakterisert ved at styreenheten (36) er anordnet for å verifisere at håndsettet (18) er lokalisert innenfor det andre radiodekningsområdet (22) før identifiseringen av flere radiokommunikasjonskanaler som er ubrukt av basisstasjonen (20) for et celleoppbygd nett slik at senderen (40) overfører identitetene til kanalene til den trådløse telefons base (22) og slik at senderen (40) og mottakeren (38) etablerer et brukersamband med den trådløse telefons base ved bruk av en av kanalene.