NO323736B1 - Tenningskrets for en hoytrykks-gassutladningslampe - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tenningskrets for en høytrykk-gassutladningslampe,

i samsvar med den innledende del av patentkrav 1.

En slik tenningskrets er kjent f.eks. fra DE-31 08 547-C2 og DE-31 08 548 - C2.

Fig. 10 viser et skjematisk kretsdiagram over denne tenningskretsen. Høytrykks-gassutladningslampen eller høytrykks-metalldamputladningslampen 4 (også omtalt som "lampe" i det følgende) er koplet til tenningskretsens utgangs-terminaler 2 og 2'. Tenningskretsen har en puls-transformator 5, hvis sekundærvikling 6 er innkoplet i den spenningsførende forsyningsledningen mellom lampen 4 og en vanlig magnetisk ballast 3, f.eks. en drosselspole (choke). En seriekrets med en pulskondensator 7 og en hjelpe-tenningskondensator 11 er koplet i parallell med seriekretsen med pulstransformatorens 5 sekundærvikling 6 og lampen 4, idet en seriekrets med pulstransformatorens 5 primærvikling 8 og et symmetrisk omkoplende bryterelement 9 som er koplet i parallell med pulskondensatoren 7. Det symmetrisk omkoplende bryterelementet 9 kan f.eks. være en pnpn-anordning, en triac eller en sidak. På samme måte kan man tenke seg å anvende et gass-gnistgap. Som eksempel er det symmetrisk omkoplende bryterelementet 9 representert som en sidak i fig. 10. En lade-resistans 13 er koplet i parallell med hjelpe-tenningskondensatoren 11.

Funksjonen av kretsen som illustreres i fig. 10 er som følger: Pulskondensatoren 7 lades opp via parallellkoplingen av hjelpe-tenningskondensatoren 11 og laderesistansen 13, inntil dens spenning overskri-der omkoplingsspenningen for sidaken 9, slik at sidaken bryter sammen og antar en tilstand med lav resistans. Når sidaken bryter sammen, kortsluttes pulskondensatoren 7 via pulstransformatorens 5 primærvikling 8, og utlades via primærviklingen 8. Spenningsfallet i primærviklingen 8 opp-transformeres ifølge forholds-tallet for viklingene i pulstransformatoren 5, slik at en tenningspuls på omkring 4 kV frembringes ved lampen 4. Mens sidaken 9 fremdeles er omkoplet for å væ-re ledende, eksiteres serieresonanskretsen med drosselspolen 3 og hjelpe-tenningskondensatoren 11 for å oscillere med sin naturlige frekvens (omkring 500 til 2000 Hz), slik at det ved hjelpe-tenningskondensatoren 11 og over pulstransformatorens sekundærvikling 6 oppstår en forhøyet tomgangsspenning. Etter at pulskondensatoren 7 har ladet seg ut og dens spenning har sunket til under sidakens 9 omkoplingsspenning, antar sidaken en blokkeringstilstand med om-snuing av strømmen, og avbryter strømbanen for serieresonanskretsen med drosselspolen 3 og hjelpe-tenningskondensatoren 11. Under dette forløpet oppnår igjen pulskondensatoren 7, i løpet av osciNasjonen, sidakens 9 omkoplingsspenning, og svitsjer sidaken til å lede på nytt. Denne prosessen opptrer gjentatte ganger i løpet av en halvbølge av nettspenningen. Gjennom den tette rekken av tenningspulser med forhøyet forsyningsspenning, sikres tenning selv med lamper som er vanskelige å tenne.

I samsvar med lampefabrikantenes krav må tenningskretsen være utformet slik at minst tre tenningspulser genereres for hver halvbølge av nettspenningen, og med en maksimal pulsavstand på 0,3 ms. Videre må kretsen utformes slik at for pålitelig tenning av lampen, sikres en faseanbringelse av tenningspulsene som ligger mellom 60 elektriske grader og 90 elektriske grader i de positive eller negative halvbølger av nettspenningen som har økende størrelse.

EP-0 381 083-A1 og EP-0 314178-A1, som tilhører herværende søker, beskriver tilsvarende tenningskretser for høytrykks-gassutladningslamper.

Med den ovenfor beskrevne kretsen er imidlertid tenningen av lamper med lavere effekt, f.eks. 35 W, problematisk. I dette tilfelle kan ikke den nødvendige tenningspuls-avstand opprettholdes, eller kan bare vanskelig opprettholdes. Grunnen til dette er at for lavere lampeeffekter er det nødvendig med høyere im-pedans for drosselspolen 3, og den økte impedansen for drosselspolen 3 i kombinasjon med pulskondensatoren 7 og hjelpe-tenningskondensatoren 11, frembrin-ger en lavere serieresonans-frekvens, slik at avstanden mellom tenningspulsene økes. For å motvirke denne effekten er det allerede foreslått, i EP-0 3 14 178-A1 som tilhører herværende søker, å anvende bare en del av drosselspolen 3 til tenningen, og etter tenningen av lampen, å kople inn den andre delen av drossel-spolen, slik at serieresonans-frekvensen og puls-tidsavstanden bestemmes bare av drosselspolens første del, mens strømmen som går gjennom lampen, etter tenning av lampen begrenses av de seriekoplede drosselspole-delene. På denne måten kan det sikres, på den ene side en tilstrekkelig høy serieresonansfrekvens med den nødvendige lave tenningspulsavstanden, og på den andre side en tilstrekkelig høy lampestrømbegrensning. For kretsutformingen som er foreslått i dette dokumentet er det imidlertid nødvendig med en drosselspole med uttak, hvorved den totale tenningskretsen for spolearrangementet blir mer kostbart.

Med den kjente tenningskretsen har det videre vist seg vanskelig å utnytte faseområdetfra 60 elektriske grader til 90 elektriske grader av nettspenningens positive halvbølge eller fra 240 elektriske grader til 270 elektriske grader av den negative halvbølgen som basis for tenningspulsene over hele området som nettspenningen kan variere i, dvs. mellom 198V og 264V. Ved de ytre grensene av dette spenningsvariasjonsområdet til nettet opprettholdes som regel ikke faseom-rådene som påkrevd. Dette blir gjort enda mer vanskelig når nettspenningsfrekvensen ikke bare er 50 Hz, men som f.eks. i USA 60 Hz.

Videre er det ved de kjente kretsene uunngåelig å anvende høykvalitets sidak-typer for å oppnå en pulsserie som er så kort som mulig, og derved økes prisen på tenningskretsen. For å kunne oppnå et størst mulig antall tenningspulser er det nødvendig at ladetiden til pulskondensatoren 7 og gjenvinningstiden for svitsjeelementet 9 holdes så kort som mulig. I de kjente og ovenfor beskrevne kretsene er imidlertid en kort gjenvinningstid bare mulig i en begrenset grad, siden en strøm fra vekselstrømspenningsforsyningen kontinuerlig mates via hjelpetenningskondensatoren 11 og beslastningsmotstanden 13 (fig. 10) til tenningskrets-banen med pulskondensatoren 7 og svitsjeelementet 9 og primærviklingen 8 til pulstransformatoren 5. Genereringen av et høyt antall tenningspulser er således begrenset i de kjente kretsene. Dette gjelder spesielt når tenningskretsen skal anvendes for å tenne laveffektlamper.

Fra DE-A1-43 33 884 er det kjent en tenningskrets i samsvar med ingres-sen til patentkrav 1.1 henhold til denne publikasjonen er det foreslått en bipolar transistor som styrbar bryter, som er koplet i serie med parallellkretsen av pulskondensatoren på den ene side og på den annen side primærviklingen til transformatoren, og, som svitsjeelement en svitsjegnistbane. I kombinasjon med andre komponenter danner imidlertid den bipolare transistoren en konstant strømkilde for etter slukking av en høytrykks-gassutladningslampe å kunne foreta en gjen-tenning av tampen som er så hurtig som mulig, siden ladespenningen til pulskondensatoren øker lineært med tiden via konstantstrømkilden.

Fra EP-A1-0 613 326 er det kjent en ytterligere tenningskrets for høytrykks-gassutladningslampe, hvorved en sidak virker som et svitsjeelement som er koplet parallelt med en seriekrets av en del av sekundærviklingen til en transformator og en pulskondensator. En styrbar bryter er koplet i serie med denne parailellkretsen. Ved innkopling av nettspenningen forblir denne styrbare bryteren svitsjet på inntil en timer-krets har detektert utløpet av en bestemt tidsperiode. Etter utløpet av denne tidsperioden åpnes den styrbare bryteren for å unngå ytterligere tenninger av lampen ved hjelp av tenningskretsen innbefattende sidaken og pulskondensatoren. Timer-kretsen blir tilbakestilt når den partielle nettspenningen som mates til denne har falt under en forutbestemt minimumsverdi, hvorved lampen slukker, slik at i dette tilfellet blir igjen den styrbare bryteren svitsjet på og tenningskretsen aktivert på nytt.

Formålet med oppfinnelsen er således å unngå de ovenfor beskrevne ulemper, og spesielt å tilveiebringe en tenningskrets som sikrer en tilstrekkelig høy effekt.

Dette formålet oppnås i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av de karakteri-serende trekkene i patentkrav 1.

Tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen har et styrbart svitsjeelement som er koplet i serie med parailellkretsen av pulskondensatoren på den ene side og primærviklingen til pulstransformatoren og svitsjeelementet på den andre siden. Ved hjelp av den styrbare bryteren kan gjenvinningstiden til svitsjeelementet, som f.eks. er en pnpn-anordning, en triak, en sidak, et gassgnistgap eller en styrbar transistor i en likeretterbro, bli betydelig redusert.

Den styrbare bryteren kan være utformet som en enkelpolbryter som blir skrudd til avstilling, dvs. åpnet, for en forutbestemt tid, direkte etter sammenbrudd i svitsjeelementet i tenningskretsen, slik at strømmen i svingekretsen til pulskondensatoren, svitsjeelementet og primærviklingen til pulstransformatoren, pålitelige og hurtig kan avta. På tilsvarende måte kan den styrbare bryteren være en dob-belpolbryter, dvs. en vekslebryter, hvorved i den ene posisjonen, parailellkretsen bestående av pulskondensator, primærvikling og svitsjeelement, er koplet til vek-seisstrømspenningskilden som kjent, og etter sammenbruddet av svitsjeelementet blir parailellkretsen kortsluttet og/eller separert fra vekselstømspenningskilden i den andre posisjonen for å kunne utlade pulskondensatoren temporært mer hurtig. Således sikres det at den styrbare bryteren kan blokkere hurtig og pålitelige, hvilket gjør det mulig med kort tenningspulsavstand.

Virkemåten til tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen er som følger: Den styrbare bryteren er til å begynne med i den tilstanden som skiller parailellkretsen bestående av pulskondensator, primærvikling og svitsjeelement fra vekselstrømspenningskilden. I tilfellet med en enkelpolbryter betyr dette at bryteren er åpen. Dersom vekselstrømspenningen som leveres fra vekselstrøm-spenningskilden er i det nødvendige faseområdet 60 elektriske grader til 90 elektriske grader i det økende området, positivt eller negativt, av halvbølgen, dvs. mellom 60 elektriske grader og 90 elektriske grader til den økende positive eller mellom 240 elektriske grader til 270 elektriske grader av den økende negative nettspenningshalvbølgen, blir den styrbare bryteren således svitsjet til en andre tilstand hvor den ovenfor nevnte parailellkretsen blir koplet til vekselstrømspen-ningskilden slik at pulskondensatoren til parailellkretsen kan lades opp av energien som forsynes fra vekselstrømspenningskilden. I tilfellet med en enkelpolbryter, betyr dette at den styrbare svitsjen er lukket. Så snart en tenningspuls for lampen er til stede, dvs. så snart som svitsjeelementet bryter sammen og kort-slutter pulskondensatoren, blir den styrbare bryteren igjen svitsjet til den opprinnelige første tilstand, og fortrinnsvis for så lang tid som gjenvinningstiden til svitsjeelementet, f.eks. 80 fis. Etter utløpet av dettet forutbestemte tidsintervallet blir bryteren igjen svitsjet til den andre tilstanden, slik at en ny tenningspuls kan genereres.

Kortslutningsbeskyttelse, f.eks. PTC-motstand, kan være koplet i serie med ladekondensatoren for å unngå en termisk overbelastning i tenningskretsen ved kortslutning av et av svitsje-elementene.

For å styre den styrbare bryteren blir det fortrinnsvis brukt en styrekrets som kan være utfomet spesielt som en kundespesifisert integrert krets, dvs. en såkalt asik. For tidsbestemt styring av den styrbare bryteren kan asiken innbefatte en teller. For detektering av en tenningspuls kan videre asiken ha en tenningspuls-gjenkjenningsanordning. Det er spesielt fordelaktig med tilstedeværelse av en lampetennings-gjenkjenningsanordning i asiken, slik at ikke bare opptredenen av en tenningspuls kan detekteres, men også tilstanden når lampen selv er ledende, dvs. når det har dannet seg en gassutladningsbane i lampen. Dersom tenningen av lampen blir gjenkjent, kan den styrbare bryteren, som f.eks. kan være en bipolar transistor, en felteffekttransistor eller et enkelt relé, ved hjelp av styrekretsen (asik) blir holdt permanent i den første eller andre tilstanden; i tilfellet med en enkelpolbryter holdt permanent åpen eller lukket.

Underkravene beskriver fordelaktige ytterlige utførelser av den foreliggende oppfinnelse.

I det etterfølgende vil oppfinnelsen bli beskrevet mer detaljert med henvisning til foretrukne eksempelutførelser og med henvisning til tegningene,

som viser:

Fig. 1a

og 1b et første eksempel på en utførelse av tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen vist skjematisk og i et mer detaljert riss,

Fig. 2 et andre eksempel på en utførelse av oppfinnelsen,

Fig. 3 et tredje eksempel på en utførelse av oppfinnelsen,

Fig. 4 en mer detaljert tegning av styrekretsen i henhold til den foreliggende

oppfinnelse,

Fig. 5

- 7 karakteristika som en funksjon av tiden med spenningspulsgenerering ved bruk av tenningskretsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse,

Fig. 8

og 9 eksempler på karakteristika som en funksjon av tiden for tenningspuls-styring i samsvar med oppfinnelsen ved hjelp av den intelligente timer på fig. 4 i samsvar med oppfinnelsen, og

Fig. 10 en kjent tenningskrets.

Fig. 1a viser en første eksempelutførelse av tenningskretsen i samsvar med oppfinnelsen.

Liksom den kjente tenningskretsen vist på fig. 10 har tenningskretsen vist på fig. 1a en drossel-spole 3 som tjener som en magnetisk belastning, en pul-

stransformator 5 hvis sekundærvikling 6 er koplet i serie med drossel-spolen 3

og høytrykksgass-utladningslampen 4 og primærviklingen til transformatoren er koplet i serie med et svitsjeelement 9, og en pulskondensator 7, hvorved pulskondensatoren 7 på den ene side og seriekoplingen av primærviklingen 8 og svitsjeelementet 9 på den andre siden danner en parallellkrets som for sin del er koplet i serie med en lademotstand 13 og en styrbar bryter 10. Selv om det symmetrisk svitsjende svitsjeelementet 9 på fig. 1 er illustrert som en sidak, som brytes ned over en bestemt positiv svitsjespenning og under en bestemt negativ spenning, og bare yter høy motstand i området mellom disse, er det imidlertid åpenbart at andre korresponderende styrte svitsjeelementer kan anvendes, slik som f.eks. et gassgnistskap, en pnpn-anordning, en styrbar triak eller en styrbar transistor i en likeretterbro. Den styrbare bryteren 10 er fortrinnsvis en styrt bipolar transistor i en likeretterbro eller en felteffekttransistor. Videre er det tilstede en tilleggstennings-kondensator 11 og en styrekrets 12 som tjener til å styre den styrbare bryteren 10. Styrekretsen 12 styrer den styrbare bryteren 10 på en tidsbestemt måte i avhengighet av opptredenen av en tenningspuls til høytrykksgassutladningslampen 4, hvorved en tenningspuls blir detektert ved hjelp av en korresponderende tilstede-værende tenningspulsgjenkjenningsinnretning 15, som er koplet til pulstransformatoren 5 ved hjelp av en spesiell vikling 14. En tenningspuls kan imidlertid også bli bestemt i andre deler av kretsen.

Fig. 1b viser mer detaljert tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen som er illustrert på fig. 1a som et skjematisk kretsdiagram. Som det kan ses av fig. 1b, er den styrbare bryteren i henhold til denne eksempelutførelsen tilformet som en en-kel polbryter, som kan svitsjes mellom en åpnet og en lukket stilling. En PTC-motstand 16 er koplet i serie med lademotstanden 13 for å unngå en termisk overbelastning av tenningskretsen i tilfellet kortslutning av sidaken 9 eller av den styrbare bryteren 10. Dersom bare lavresistansmotstanden 13 var tilstede, kunne, i tilfellet en kortslutning av den styrbare bryteren 10, denne bli ødelagt. Dette for-hindres ved hjelp av PDC-motstanden 16, siden motstandsverdien til PDC-motstanden 16 øker med økende oppvarming. Styrekretsen 12 er tilformet som en kundespesifisert integrert krets (i ASIC eller PAL), hvorved spenningsforsyningen til styrekretsen 12 på inngangene Væ og V^, blir sikret via en inngangsseriemot-stand 17, en likeretter 21 og en inngangszenerdiode 24 og en matekondensator 25. Tenningspuls-gjenkjenningsinnretningen 15 vist på fig. 1a er med kretsen vist på fig. 1b integrert i styrekretsen 12. Via en zenerdiode 22 og en seriemotstand 18 blir tenningen av lampen overvåket i styrekretsen 12, dvs. at det blir utført en gjenkjenning av en lysende lampespenning. Via dioden 23 og seriemotstanden 19 blir nullgjennomgangen til nettspenningen ved hver positive netthalvbølge detektert i styrekretsen 12.

Virkemåten til kretsen vist på fig. 1a og 1b er som følger:

Til å begynne med er den styrbare bryteren 10 åpen slik at parailellkretsen bestående av pulskondensatoren 7, primærviklingen 8 og pulstransformatoren 5 og sidaken 9 er separert fra vekselstrømspenningsforsyningen som er tilstede på terminalene 1 og 1'. Styrekretsen, dvs. ASIC-en inneholder fortrinnsvis en teller som blir satt i drift ved en nullgjennomgang i nettspenningen eller når nettspenningen når en bestemt høyde som korresponderer med en bestemt svitsjevinkel. Ved hjelp av denne tellingen kan det bestemmes når den nødvendige svitsjevin-kelen er nådd, dvs. baseforskyvningen mellom 60 elektriske grader til 90 elektriske grader eller 240 elektriske grader til 270 elektriske grader.

Når den ønskede fasen nådd, blir den styrbare bryteren 10 lukket hvorved spenningen som påtrykkes hjelpetenningskondensatoren 11 blir midlertidig redusert siden lukkingen av den styrbare bryteren 10 og pulskondensatoren 7 blir koplet i parallell med hjelpetenningskondensatoren 11. Sekundærviklingen 6 til pulstransformatoren 5 har i seg selv lav motstand. Etter lukkingen av den styrbare bryteren 10 opptrer det normale tenningsforløpet, dvs. at spenningen som påtrykkes pulskondensatoren 7 øker ved ladningen av pulkondensatoren 7 via lademotstanden 13 og, dersom den anvendes, PTC-motstanden, slik at også spenningen som påtrykkes lampen 4 eller hjelpetenningskondensatoren Høker. Dersom svit-sjespenningen til sidaken 9 nås, vil denne kortslutte og pulskondensatoren 7 blir utladet via primærviklingen 8 til pulstransformatoren 5 og sidaken 9, hvorved en tenningspuls blir generert ved høytrykksgassutladningslampen 4 hvilket styrekretsen 12 blir informert om via den koplede viklingen 14 og tenningspulsgenkjen-ningsinnretningen 15.

Ved detektering av en tenningspuls åpner styrekretsen 12 umiddelbart den styrbare bryteren 10 slik at svingekretsen bestående av pulskondensatoren 7, sidaken 9 og primærviklingen 8 til pulstransformatoren 5 hurtig svinner hen, siden ingen ny energi blir levert til denne svingekretsen. Dette tillater bryteren 10 igjen å bli lukket på ny svært kort tid etter åpningen av bryteren 10, slik at det i samsvar med oppfinnelsen kan sikres en svært kort pulsserie. Tiden som den styrbare bryteren 10 er åpen er valgt til å være så lang at tilstrekkelig gjenvinning av sidaken 9 er sikret. For dette formålet er som regel en tidsperiode på 80 fis tilstrekkelig. Denne tidslengden, dvs. blokkeringstiden til bryteren 10, er imidlertid avhengig av typen svitsjeelement 9. Dersom det ønskelig kan derfor en forskjellig blokkeringstid innstilles, hvilken kan ligge i området 40-200 j*s.

Etter nedtelling av de 80 \ xs ved hjelp av ASIC-en, blir igjen den styrbare bryteren 10 lukket slik at tenningsprosessen kan gjentas på nytt på kjent måte.

Til forskjell fra utførelsesformen som er vist på fig. 1b kan selvfølgelig signalet til tenningspulsgjenkjenningsinnretningen taes ut et annet sted i kretsen. Det er således hensiktsmessig å ta ut tenningspulsgjenkjenningsstgnalet fira en spen-ningsdelerkrets som består av motstander koplet mellom likeretteren 21 og styrekretsen 12 i stedet for via komponentene 14 og 20. Sammen med signalet for nullgjennomgangs-gjenkjenningen kan videre også signalet for lysende lampespennings-gjenkjenningen bli matet via dioden 23 og motstandskretsen 19 til styrekretsen 12.1 dette tilfellet kan zenerdioden 22 og motstandskretsen 18 unngås slik at den totale kretsutformingen er forenklet.

Fig. 4 viser mere detaljert den indre utformingen av ASIC 12 illustrert på fig. 1b.

Sammen med den foran nevnte tenningspuls-gjenkjenningsinnretningen 15 har styrekretsen 12 (ASIC) følgende ytterligere funksjonsblokker: Ved hjelp av effekt-på-tilbakestill-funksjonsblokken 28 blir alle funksjonsblokkene tilbakestilt etter hver innkopling av tenningskretsen. Oscillatoren eller svingekretsen 35 kan via inngangsterminalene e1 eller e2 hvorpå en eller flere eksterne komponenter kan være tilkoplet for styring av oscillatoren 35, generere et indre klokksignal i kHz-området, med hvilket de indre funksjonsblokkene blir matet. Lysende lampespennings-gjenkjenningsinnretningen 26 mottar på inngangen a et digitalt signal i tilfeltet en lampe er tent, dvs. etter vellykket tenning av høy-trykksgassutladningslampen, og retter dette, etter en innstilt tid, til starttelleren 33. Nullgjennomgangs-gjenkjenningsinnretningen 27 mottar med hver positiv nett-halvbølge et digitalt signal på inngangen b, ved hjelp av hvilket signal styrekretsen 12 blir innstilt og synkronisert. Tenningspuls-gjenkjenningsinnretningen 15 tjener, som forklart ovenfor, til å initiere den såkalte blokkeringstiden til den styrbare bryteren, som blir styrt ved hjelp av blokkeringstidsfunksjonsblokken 31. 50/60 Hz evalueringsinnretningen 29 tjener til å gjenkjenne frekvensen til nettspenningen og leverer den gjenkjente nettspenningsfrekvensen til den logiske pulsfaseinnretningen 30. Denne logiske pulsfaseinnretningen 30 genererer i løpet av hver netthalv-bølge, med hjelp av inngangssignalene, to vinduer i faseområdet 60 elektriske grader til 90 elektriske grader og 240 elektriske grader til 270 elektriske grader med et høynivå, i hvilket den logiske AND-innretning 34 blir styrt. Direkte etter rapport om en tenningspuls fra tenningspulsgjenkjenningsinnretningen 15 svitsjer blokkeringstidfunksjonsblokken 31 styreutgangen d til et lavnivå for et definert tidsrom ved hjelp av den logiske AND-innretning 34. Energispareinnretningen 32 er ansvarlig for å sikre at etter en tenningsoperasjon på 5 sekunder følger det en pause på 25 sekunder (stand by-operasjon). Den intelligente timeren 33 har funksjonen med å kople ut utgangen d til styrekretsen 12 dersom det innmatede signalet a (dvs. lampetilstanden) ikke endrer seg for en definert tid eller dersom det allerede via inngangen a er rapportert flere vellykkede tenninger av lampen, f.eks. tre tenninger. Den logiske AND-innretningen knytter til slutt utgangssignalene fra energispareinnretningen 32, til blokkeringstidfunksjonsblokken 31 og den intelligente timeren og starttelleren 33, og genererer styresignalet gl for den styrbare bryteren eller svitsjen.

I det etterfølgende vil virkemåten til den logiske pulsfaseinnretningen 30 og energispareinnretningen 32 blir beskrevet mer detaljert med henvisning til fig. 5a og 5b. Den logiske pulsfaseinnretningen 30 krever, sammen med oscillatorfre-kvensen, som ytterligere inngangssignaler nullgjennomgangs-gjenkjennings-signalet fra nullgjennomgangs-gjenkjenningsinnretningen 27 og informasjonen fra 50/60 Hz-evalueringsinnretningen 29, som indikerer nettfrekvensen. Disse inngangssignalene blir knyttet sammen i den logiske pulsfaseinnretningen 30 og evaluert. Etter bestemmelse av en nullgjennomgang for nettspenningen (pkt. 1 på fig. 5), genererer den logiske pulsfaseinnretningen 30 vinduer i faseområdet 60 elektriske grader til 90 elektriske grader og 240 elektriske grader til 270 elektriske grader i nettspenningen (pkt. 2). Derved blir styringen av tenningskretsen gjort mulig bare innenfor fasevinklene som er ønsket av lampefabrikantene. Før utgangssignalet fra den logiske pulsfaseinnretningen 30 når utgangen d på styrekretsen 12 krysser den videre energispareinnretningen 32 som har funksjonen å klokkestyre utgangssignalet til den logiske pulsfasekretsen 30, dvs. å tillate utgangssignalet fra den logiske pulsfaseinnretningen 30 å passere uhindret i 5 sekunder, og det følger så en blokk på 25 sekunder. Denne på- og av-kopling eller svitsjing er nødvendig for å kunne opprettholde små elektriske tap i tenningskretsen. Ved hjelp av denne klokkestyringen av tenningsoperasjonen kan gløde-utladning ved elektrodene til høytrykksutladelampen, hvilket er ødeleggende for lampen, i stor grad bli unngått når lampen ikke ennå er tilstrekkelig avkjølt for en tenning.

Fig. 6 tjener til å forklare den logiske AND-innretningen 34 illustrert på

fig. 4 og den intelligente timeren 33. Fig. 6a korresponderer med fig. 5a og viser tenningspulsene til en netthalvbølge generert med tenningskretsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 6b viser utgangssignalet fra styrekretsen 12, som er formet som en kundespesifisert integrert krets (ASCI, PAL, etc). Utgangssignalet d fra styrekretsen 12 blir laget av vinduene til den logiske pulsfaseinnretningen 30 (se fig. 5b) og den såkalte blokkerende tid, som styres ved hjelp av blokkeringstidfunksjonsblokken 31 vist på fig. 4. Den logiske AND-funksjonsblokken 34 illustrert på fig. 4 knytter sammen utgangssignalene fra den såkalte energispareinnretningen 32 og blokkeringstidfunksjonsblokken 31. Disse to signalene er nødvendige for funksjonen til tenningsoperasjonen. Det tredje inn-gangssignalet fra den logiske AND-innretningen 34 er utgangssignalet fra den intelligente timeren og starttelleren 33.

Funksjonene til blokkeringstidfunksjonsblokken 31 illustrert på fig. 4 og den intelligente timeren 33 skal bli beskrevet mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 7 og fig. 8 og 9

Fig. 7a viser en tenningspuls påtrykt lampen i en representasjon med en utvidet tidsakse, fig. 7b viser utgangssignalet d fra den logiske AND-innretningen til styrekretsen 12, dvs. styresignalet for den styrbare bryteren, likeledes vist med en utvidet tidsakse. Dersom utgangssignalet d fra den logiske AND-innretningen antar et høynivå, blir den styrbare bryteren således skrudd på, dvs. lukket. I punkt 1 gjenkjennes at direkte etter påskru ingen av den styrbare bryteren 10 vil spenningen på hjelpetenningskondensatoren 11 falle. Energien til hjelpetenningskondensatoren 11 flyter via den styrbare bryteren 10 og lademotstanden 13 inn i pulskondensatoren 7 hvorved denne blir ladet inntil spenningen på pulskondensatoren inntar en bestemt svitsjespenning ved pkt. 2. Derpå bryter den styrbare svitsjen 9 sammen og induserer en spenning i pulstransformatoren 5 hvorved en høyspenningspuls blir indusert ved terminalpuktene 2 og 2' til lampen 4 og en lav-spenningspuls blir indusert ved måleviklingen 14 (pkt. 3). Tenningspulsgjenkjen-ningssignalet detektert av måleviklingen 14 når blokkeringstid-funsksjonsblokken 31 i styrekretsen 12 via inngangen £. Denne funksjonsblokken blir så aktivert og setter automatisk styreutgangen d til et lavnivå via den logiske AND-innretning 34 (pkt. 4). Under denne forutbestemte blokkeringstiden avtar svingekretsen til pulskondensatoren 7, primærviklingen 8 og svitsjeelementet 9 på pålitelig måte, siden den styrbare bryteren 10 er åpen (pkt. 5), og spenningen på hjelpetenningskondensatoren øker igjen. Etter utløpet av blokkeringstiden blir den styrbare bryteren igjen påskrudd (pkt. 6). Deretter gjentar tenningsprosedyren seg selv i pkt. 7 som allerede beskrevet i forhold til pkt. 1. Blokkeringstiden må derfor alltid velges til å være større enn tiden som er nødvendig for svingekretsen til å avta.

Virkemåten til den intelligente timeren skal beskrives nedenfor mer detaljert med henvisning til fig. 8 og 9. Den kjente kretsen vist på fig. 10 påtrykker på lampen, med det formål å tenne lampen etter at den er sluknet, kontinuerlig tenningspulser inntil lampen har avkjølt seg så mye at en fornyet tenning er mulig. Selv om det derved mellom elektrodene oppstår en glødeutladning, blir ikke denne tatt opp av lampen i den varme tilstanden, hvorved lampen blir tiileggsoppvarmet ved glø-deutladningen. Grunnen til dette ligger i det faktum at i den oppvarmede tilstanden vil gasstrykket i lampen være høyere enn i den kalde tilstanden. Som et resultat av glødeutladningen blir elektrodene til lampen tilleggsødelagt slik at levetiden til lampen blir forkortet, dersom lampen skal tennes i en oppvarmet drift. For å kunne avhjelpe denne ulempen har det allerede blitt utviklet timer-kretser som i en bestemt tid, f.eks. 11 minutter, påtrykker tenningspulser på høytrykksutladelampen og skur av tenningskretsen når lampen ikke er i drift ved slutten av denne tidsperioden, dvs. ingen vellykket tenning. Dersom lampen tenner før utløpet av de 11 minuttene, blir tenningstiden som er brukt inntil dette punktet lagret. Skulle lampen skrus av eller falle ut igjen, f.eks. av grunner som aldri, blir den gjenværende tiden opp til de forutbestemte 11 minuttene, anvendt på nytt for å påtrykke tenningspulser på høytrykksgass-utladningslampen i en ny tenningsprosedyre. Den totale tenningstiden på 11 minutter blir startet med påskruingen av lampen. En mellom-liggende avskruing eller utkopling av lampen kan f.eks. også være forårsaket av et spenningsfall i nettspenningen. Til og med i dette tilfellet kan en ny tenning av lampen være mulig innenfor den 11 minutter lange totale tenningstiden. Aldringen av lampen blir fastslått f.eks. ved at driftsspenningen øker til over nettspennigen, med den konsekvens at lampen ikke lenger kan drives og den kopler seg selv ut. Dersom dette skjer etter 11 minutter, forblir lampen permanent utkoplet. Den ovenfor beskrevne 11 minutter totale tenningstid stammer fra prak-tiske vurderinger, siden en slik timer var tilgjengelig på markedet. Imidlertid er totale tenningstider tilpasset andre timere likeledes egent til formålet.

Virkemåten til den ovenfor beskrevne kjente timeren er illustrert på fig. 8a og b og på fig. 9a. Fig. 8a viser trippeltenningen av en defekt eller feilfungerende lampe. I avhengighet av avkjølingen til lampen er imidlertid en mer hyppig tenning av lampen også mulig. En hyppig avskruing av den defekte lampen er imidlertid ikke fordelaktig siden dette kan medføre at lampen blunker (såkalt periodedrift). Som et resultat av den hyppige på- og av-kopling lider ikke bare belastningen til lampen, men blunkingen kan også være svært forstyrrende for opplysningen av rom. Av fig. 8b kan det ses at etter den opprinnelige tenningen av lampen i området 1, er en gjenværende tenningstid på 10 minutter og 55 sekunder tilstede. Etter den første avskruingen av lampen følger en tenningsoperasjon på 5 minutter, slik at etter den fornyede tenningen av lampen i området 3 er fremdeles en gjenværende tenningstid på bare 5 minutter og 55 sekunder tilgjengelig. Etter den fornyede avskruingen av lampen blir tenningspulser påtrykt lampen i ytterligere 5 minutter inntil lampen tenner på ny (område 4 og 5). Således er det etter dette bare en gjenværende tenningstid på 55 sekunder tilgjengelig, og denne blir brukt opp etter den fornyede avtenningen av lampen under område 6, hvorved ingen fornyet tenning av lampen er mulig og timeren avslutter tenningsoperasjonen etter utløpet av den gjenværende tenningstiden. Mens flg. 8 illustrerer virkemåten til timeren for en gammel lampe eller i tilfelle med slukning av lampen på såkalte nettvariasjoner, viser fig. 9 virkemåten til en timer med en manglende eller defekt lampe. Fig. 9a viser derved at med en manglende eller defekt lampe, vil de kjente timertenningspulsene kontinuerlig bli påtrykt lampen inntil utløpet av den gjenværende tenningstiden, uten vellykket tenning av lampen.

Denne kjente timer-kretsen vil, selv om en utvidet periodedrift eller en kontinuerlig tenningsoperasjon kan unngås, tenningspulser fremdeles bli kontinuerlig påtrykt en lampe som er uvillig til å tenne, over lengre tidsperiode slik at ulempene beskrevet med hensyn på den kjente kretsen vist på fig. 10 er fremdeles tilstede. Videre er det ufordelaktig at tidsmålingen blir utført som regel ved å telle netthalv-bølgene, slik at det mellom en 50 Hz spenning og en 60 Hz spenning vil være en differanse på 20%. Dette betyr at i avhengighet av nettfrekvensen som er tilstede måles forskjellige tenningsbegrensningstider.

Det foreslås derfor i henhold til oppfinnelsen å styre påtrykningen av tenningspulser ved hjelp av den intelligente timeren 33 vist på fig. 4 slik at en tampe som er i den varme tilstanden blir utsatt for tenningspulser bare i en relativt kort tidsperiode (f.eks. 5 sekunder), og slik at det går en lenger tidsperiode (f.eks. 25 sekunder) før den neste tenningspakken. På denne måten vil tiden inn til en varm lampe igjen være i stand til å tennes, være forkortet totalt sett og energien som anvendes til tenningen av lampen kan reduseres betydelig. Videre er den intelligente timeren 33 slik utformet at lampen når den er skrudd på eller tent, ikke blir utsatt for flere enn et bestemt antall (f.eks. 3) ytterligere påskrutnger når den i mellomtiden er blitt utsatt for en uønsket utkopling. Etter hver utkopling vil lampen bli forsøkt tent ved de ovenfor beskrevne tenningspakker i et bestemt tidsrom (f.eks. omtrent 22 minutter), idet tiden er avhengig av nettets frekvens. Fig. 8c viser timerstyring i samsvar med oppfinnelsen hvorved det er åpenbart at etter at den tredje lampestarten vil tenningskretsen være avskrudd og i tenningsdrift vil tenningspulser bli påtrykt lampen i bare 5 sekunder. Mellom 5-sekundpulspakkene er det lagt inn en 25 sekunders stand by-drift. Timer-styringen illustrert på fig. 8c vil fungere f.eks. med en gammel lampe eller ved nettavbrudd.

Ved hjelp av den ovenfor beskrevne tenningsfremgangsmåten kan nat-riumdamp høytrykksgass-utladningslamper normalt tennes på pålitelig måte innenfor 4 minutter. Metalldamphøytrykks-utladmngslamper er i motsetning til dette mer vanskelige å tenne. Således kan det være anordnet med tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen en lampetype avhengig veksler med hvis hjelp en endring til en andre tenningsfremgangsmåte, for metalldamphøytrykksgassutlad-ningslamper, kan bli iverksatt for å sikre en pålitelig tenning også for denne tam-petypen. Denne modifiserte tenningsprosedyren for metalldamphøytrykks-gasslamper korresponderer i prinsippet med tenningsprosedyren for natrium-damphøytrykksgassutladningslamper, hvorved det etter en bestemt tidsperiode (f.eks. etter 4 minutter) hvor en tenning av lampen har blitt forsøkt uten hell, tenningstiden blir satt til 15 sekunder og blokkeringstiden til 75 sekunder. Selv om en natriumdamphøytrykks-gassutladningslampe ikke tenner til å begynne med og det så finner sted en endring til den andre tenningsprosedyren for metalldamphøy-trykksgasslamper, vil denne endringen ikke være ødeleggende siden til og med natriumdamphøytrykksgass-utladningslampene fremdeles kan drives i samsvar med kravene.

Fig. 9b viser en timerstyring i samsvar med oppfinnelsen for tilfellet med en defekt eller en manglende lampe. Det er da i henhold til oppfinnelsen besørget at tenningskretsen skrus av automatisk etter en klokkstyrt tenningsoperasjon på 22 minutter. Dette betyr at det for en lampestart er tilgjengelig en maksimal 22-minutters tenningsoperasjon. Ved hjelp av lampestartgjenkjenningen i samsvar med oppfinnelsen vil en avskruing av timer-kretsen i tilfellet med en feil bli besør-get uavhengig av den valgte lampeteknologien.

Som vil være åpenbart fra beskrivelsen ovenfor vil med tenningsprosedyren i henhold til oppfinnelsen tilstanden til den tilkoplede lampen også kunne bli utle-det eller bestemt. En aldret lampe drives i samsvar med tenningssekvensen vist på fig. 8, mens i tilfellet med en defekt eller manglende lampe brukes tenningssekvensen i henhold til fig. 9. Det er således fordelaktig å tilveiebringe en tilleggsutgang på styrekretsen i henhold til oppfinnelsen vist på fig. 4, spesielt tilkoplet den intelligente timeren 33, ved hvilken tilleggsutgang et signat blir gjort tilgjengelig som indikerer driftstilstanden til lampen. Dette signalet kan f.eks. bli levert til en optisk indikatorenhet (f.eks. en fotodiode) eller en akustisk indikatorenhet (f.eks. en høyttaler). Dersom en fotodiode anvendes som indikatorenhet, kan f.eks. fotodioden bli skrudd av i tilfellet med en tent lampe og skrudd på i tilfellet med en defekt lampe. Fotodioden kan lyse opp under tenningen av tenningsapparatet. På tilsvarende måte kan signalet bli matet via et digitalt eller analogt grensesnitt til et på avstand anordnet styreapparat.

Gevinsten som kan oppnås med den foran beskrevne første eksempel-utførelse av oppfinnelsen kan f.eks. ses fra fig. 5 og 6. Det er åpenbart at med den tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen kan et svært høyt antall pulser, omtrent 13 tenningspulser, genereres i faseområdet 60 elektrisk grader til 90 elektriske grader eller 240 elektriske grader til 270 elektriske grader, hvilke også i hvert tilfelle har tenningspulsspenning som angitt av lampefabrikantene. Ved hjelp av en tenningspulspakke med et slikt høyt antall tenningspulser er det sikret en svært pålitelig tenning. Siden avstanden mellom tenningspulsene er mindre enn 0,3 ms, kan pulsbredden til de individuelle tenningspulsene kombineres til en total tenningspulspakke, hvorved det er åpenbart av fig. 5 og 6 at den totale tennings-pulsbredden til en tenningspulspakke som kan oppnås ved hjelp av tenningsapparatet i henhold til oppfinnelsen er større enn de to mikrosekunder som er foreskre-vet av lampefabrikantene.

En ytterligere fordel med styrekretsen 12 i henhold til oppfinnelsen er tilste-deværelsen av lysende lampespennings-gjenkjenningsinnretningen 26 vist på fig. 4 som bevirker en lampetennings-gjenkjenning og således indikerer når lampen er blitt selvledende, dvs. når det er blitt dannet en gassutladningsbane i lampen. Etter tenningen av lampen kan således et spenningsfall over lampen slik at nettspenningen blir delt i spenningen som ligger over drossel-spolen 3 og spenningen som ligger over lampen 4, siden pulstransformatoren selv har lav motstand, således neglisjeres. I driftstilstanden er det et spenningsfall på omtrent 100V over lampen. Denne spenningen ligger under sammenbruddspenningen til sidaken 9, slik at ingen ytterligere tenningspulser kan genereres i driftstilstanden til lampen. Ved hjelp av gjenkjenningen og indikeringen av at lampen er i drift er det mulig å bringe styrekretsen til permanent å åpne eller permanent å lukke den styrbare bryteren 10. Den permanente åpningen eller lukkingen av den styrbare bryteren 10 er fordelaktig av følgende grunner.

Dersom den styrbare bryteren 10 er permanent lukket, vil seriekretsen av pulskondensatoren 7, lademotstanden 13 og den styrbare bryteren 10 være i parallell med høytrykksgassutladningslampen 4. For drift av en høytrykks-gassutladningslampe krever lampefabrikantene at en kapasitiv belastning er koplet i parallell med lampen. Dette kan sikres ved hjelp av permanent lukking av den styrbare bryteren 10 på grunn av den store kapasiteten til tenningskondensatoren 7, slik at hjelpetenningskondensatoren 11, som i og for seg er tilveiebrakt som kapasativ belastning for lampen 4, kan unngås. Kretsutformingen til tenningskretsen kan derved bli forenklet.

På den annen side, dersom den styrbare bryteren 10 etter tenningen av lampen permanent er åpnet av styrekretsen 12, vil kretsdelen over den styrbare bryteren 10 med pulskondensatoren 7, primærviklingen 8 og svitsjeelementet 9, ikke konsumere energi under driften av lampen og derved ikke bli utsatt for slitasje.

I henhold til oppfinnelsen blir tenningsprosessen i hver tilfelle avbrutt etter en forutdefinert tid. På grunn av denne formålsstyrende styring av den styrbare bryteren 10 blir høyspentbelastningen mer definert og sett over totaltiden mindre enn ved de kjente tenningsprosedyrer. Således kan funksjonen til belastnings-drosselen 3 også besørges av pulstransformatoren 5. Drossel-spolen 3 kan således unngås, og kretsutformingen forenkles.

Ved siden av anvendelsen av en enkelpolbryter er det i henhold til oppfinnelsen også mulig å anvende en dobbeltpol styrbar bryter. Figur 2 viser et andre eksempel på utførelse av tenningskretsen i samsvar med oppfinnelsen hvor en dobbeltpol styrbar bryter 10 er anordnet, og denne kan veksles mellom en posisjon (1) og en posisjon (2). I posisjonen (1) blir på den ene side den parallelle kretsen tildannet av pulskondensatoren 7 og på den annen side seriekretsen bestående av primærviklingen 8 og sidaken 9 adskilt fra vekselstrømspennings-forsyningen som er tilstede på inngangsterminalene 1 og 1', og blir kortsluttet, slik at via lademotstanden 13 er det mulig med en midlertidig mer hurtig oppladning av pulskondensatoren 7, hvorved utladertiden til pulskondensatoren 7 blir redusert. I den andre posisjonen (2), blir parailellkretsen som har pulskondensatoren 7 tilkoplet vekselstrømspenningsforsyningen, slik at oppladning av pulskondensatoren 7 er mulig. Styringen av den styrbare bryteren 10 ved hjelp av styrekretsen 12 blir effektuert som allerede beskrevet ved henvisning til det første eksempel på utfø-relse i henhold til oppfinnelsen, hvorved bryterposisjonen (1) i det andre eksempel på utførelsen korresponderer med åpningen av den styrbare bryteren i den første utførelsen og bryterposisjonen (2) i det andre eksempel på utførelse korresponderer med den lukkede bryterposisjon i det første eksempel på utførelse. Mens gjenvinningssiden til svitsjeelementet 9, f.eks. til sidaken, i det første eksempel på utførelse oppnås ved hjelp av pålitelig og hurtig minskning av utgangssignalet fra svingekretsen tildannet av pulskondensatoren 7, vil primærviklingen 8 og svitsjeelementet 9 i det andre eksempel på utførelse gi en reduksjon av utladertiden til pulskondensatoren 7.

Fig. 3 viser en variant av det andre eksempel på utførelse i samsvar med oppfinnelsen illustrert på fig. 2, hvor bare posisjonen til lademotstanden 13 er endret. Virkemåten til tenningskretsen illustrert på fig. 3 korresponderer med virkemåten til tenningskretsen vist på fig. 2.

Sluttlig er det å merke seg at i tilfellet anvendelse av en asik som styreen-het 12 kan tenningsapparatet i henhold til oppfinnelsen kombineres via et korresponderende grensesnitt med en tenningstid broinnretning og en effektvekslerinnretning som er tilgjengelig på markedet. Med tenningstidbroinnretning blir en nor-mal glødelampe etc. brukt og styrt under tidsperioden som er nødvendig for lampen inntil den kan levere det nominelle lysutbyttet, for å sikre et tilstrekkelig basislysnivå. Effektvekslerinnretningen sikrer i motsetning til dette, på den ene side tenning i samsvar med de foreskrevne krav og på den annen side en trinnvis dimmet lampedrift for energibesparelse. Med hensyn på tenningen av en lampe kreves det av lampefabrikantene at høytrykkslamper drives med 100% effekt i 330 sekunder før lampen dimmes. Tenningsapparatet i henhold til oppfinnelsen kan også anta funksjonene til denne tenningstidbroinnretningen eller effektvekslerinnretningen dersom ASIC 15 er tilsvarende utvidet når det gjelder dens kretser. Tenningsapparatet kan så anvendes som effektvekslerinnretning eller tenningstidbroinnretning i avhengighet av utgangen på sidetilkoplingene.

Claims (16)

1. Tenningskrets for en høytrykks-gassutladningslampe (4) som kan tilkoples via korresponderende inngangsterminaler (1,1') til en vekselstrømspenningskilde, som har en pulstransformator (5) hvis sekundærvikling (6) er anordnet mellom en (1) av inngangsterminalene (1,1<*>) og lampen (4), og har en pulskondensator (7) koplet i parallell med den sekundære viklingen (6) og lampen (4), også har en seriekrets av primærviklingen (8) til pulstransformatoren (5) og et svitsjeelement (9) koplet i parallell med pulskondensatoren (7), og som har en styrbar bryter (10) koplet i serie med parailellkretsen bestående av pulskondensatoren (7) på den ene side og primærviklingen (8) og svitsjeelementet (9) på den annen side, karakterisert ved at den styrbare bryteren (10), når en tenningspuls for lampen (4) er tilstede, midlertidig blir svitsjet et visst tidsintervall til en første tilstand i hvilken parailellkretsen er adskilt fra vekselstrømspenningskilden.

2. Tenningskrets i henhold til krav 1, karakterisert ved at den styrbare bryteren (10) til å begynne med er svitsjet til en første tilstand, og at den styrbare bryteren blir svitsjet til en andre tilstand, i hvilken parallellkrets er tilkoplet vekselstrømspenningskilden, når veksel-strømspenningen som leveres fra vekselstrømspenningskilden er i faseområdet 60 elektriske grader til 90 elektriske grader av den økende positive eller negative halv-bølge, og hvor den styrbare bryteren (10) midlertidig er svitsjet til en første tilstand for et visst tidsintervall når det er tilstede en tenningspuls for lampen (4), og hvor den styrbare bryteren (10) etter utløpet av det bestemte tidsintervallet igjen blir svitsjet til den andre tilstanden.

3. Tenningskrets i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at den styrbare bryteren (10) er tilformet som en dob-beltpolbryter, hvorved i den første tilstanden den parallelle kretsen blir adskilt fra vekselstrømspenningskilden og kortsluttet ved hjelp av den styrbare bryteren (10) og i den andre tilstanden er koplet til vekselstrømspenningskilden ved hjetp av den styrbare bryteren (10).

4. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved en styrekrets (12) for å styre svitsjingen av den styrbare bryteren (10), fortrinnsvis matet med vekselstrømspenning levert fra veksel-strømspenningskilden.

5. Tenningskrets i henhold til krav 4, karakterisert ved at styrekretsen (12) er utformet som en kundespesifisert integrert krets (ASIC, PAL).

6. Tenningskrets i henhold til krav 5, karakterisert ved at styrekretsen (12) også utfører funksjonen tii en tenningstidbroinnretning og/eller en effektveksleinnretning.

7. Tenningskrets i henhold til krav 5, karakterisert ved at styrekretsen (12) utfører funksjonen til tenningstidbroinnretningen og til effektveksleinnretningen i avhengighet av utgangssidetilkop-lingene til tenningskretsen.

8. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av kravene 4-7, karakterisert ved at for tidsbestemt styring av den styrbare bryteren (10) innbefatter styrekretsen (12) en teller (33).

9. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved en tenningspulsgjenkjenningsanordning (15) for å detektere genereringen av en tenningspuls.

10. Tenningskrets i henhold til krav 9, og et hvilket som helst av kravene 4-8, karakterisert ved attenningspuls-gjenkjenningsanordningen(13)er koplet til pulstransformatoren (5) ved hjelp av en vikling og indikerer genereringen av en tenningspuls til styrekretsen (12).

11. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det bestemte tidsintervallet hvori den styrbare bryteren (10) midlertidig er svitsjet til den første tilstanden er valgt slik at det i det minste er så langt at det kan sikres en pålitelig minsking av signalene fra svingekretsen tilformet av pulskondensatoren (7), primærviklingen (8) og svitsjeelementet (9), eller at det er sikret en klargjøring til fornyet tenning av svitsjeelementet (9).

12. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en lampetennings-gjenkjenningsanordning (26) som overvåker tenningen av lampen (4) og etter tenningen av lampen (4) svitsjer den styrbare bryteren (10) permanent til den første eller andre tilstand.

13. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av kravene 4-8, karakterisert ved at styrekretsen (12) i hvert tilfelle vekslende avbryter driften av tenningskretsen for en første tidsperiode og så gjenopptar driften i en andre kortere tidsperiode.

14. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av kravene 4-8 eller 13, karakterisert ved at styrekretsen (12) deaktiverer tenningskretsen når tilstanden til lampen (4) ikke har endret seg for en bestemt tid eller lampen (4) har blitt utsatt for et visst antall tenninger.

15. Tenningskrets i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tenningskretsen genererer et tilstandssignal som indikerer tilstanden til tenningskretsen eller den tilkoplede lampen (4).

16. Tenningskrets i henhold til krav 15, karakterisert ved at tilstandssignalet kan leveres til en indikatorenhet eller til en styreanordning.