NO323465B1 - Fremgangsmate og krets for tenning av en hoytrykksgassutladningslampe - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å tenne en høytrykksgassutlad-ningslampe som angitt i ingressen til patentkrav 1, og en krets som drives i samsvar med fremgangsmåten for å tenne en høytrykksgassutladningslampe.

For å tenne en høytrykksgassutladningslampe, eller en høytrykksmetall-damputladningslampe er det kjent forskjellige tennekretser.

Fig. 4 viser en av disse kjente tennekretsene, slik som f.eks. beskrevet i DE 31 08 547 C2 eller DE 31 08 548 C2. En høytrykksgassutladningslampe 4

(i det etterfølgende også referert til som «lampe») er tilkoplet utgangsterminalene 2 og 2' til tennekretsen. Tennekretsen har en pulstransformator 5 hvis sekundær-vikling 6 er tilkoplet den spenningsførende mateledningen, mellom lampen 4 og en konvensjonell magnetisk belastning 3, dvs. en spole. Parallellkoplet med seriekretsen av sekundærviklingen 6 til pulstransformatoren 5 og lampen 4 er det en seriekrets bestående av en pulskondensator 7 og en hjelpetenningskondensator 11, hvorved det er tilkoplet en seriekrets i parallell med pulskondensatoren 7, hvilken krets består av primærviklingen 8 til pulstransformatoren 5 og et bryterelement 9 som fortrinnsvis svitsjer symmetrisk. Det symmetriske svitsjebryterelementet 9 kan f.eks. være en pnpn svitsjeanordning, en triak eller sidak. Likeledes er det mulig å anvende et gassgnistgap eller en transistor som styres ved hjelp av en likeretterbro. På fig. 4 er det symmetriske svitsjebryterelementet 9 som eksempel representert ved en sidak. En lademotstand 13 er koplet parallelt med hjelpetenningskondensatoren 11.

Videre er det på fig. 4 vist en i og for seg kjent timer-krets 10 som imidlertid ikke er beskrevet i den foran nevnte publikasjonen. Virkemåten til denne timer-kretsen vil bli beskrevet detaljert nedenfor.

Virkemåten til kretsen som er vist på fig. 4 (uten timer-kretsen 10) er som følger: Pulskondensatoren 10 blir ladet ved hjelp av parallellkretsen bestående av hjelpetenningskondensatoren 11 med lademotstanden 13 inntil spenningen overskrider svitsjespenningen til sidaken 9, hvorved sidaken «bryter sammen» og inntar en lavmotstandstilstand. Ved sammenbruddet av sidaken 9 blir pulskondensatoren 7 kortsluttet via primærviklingen 8 til pulstransformatoren 5 og lader seg ut via primærviklingen 8. Spenningsfallet i primærviklingen 8 blir transformert opp i samsvar med forholdet vinninger på pulstransformatoren 5, slik at på basis av forsyningsspenningen (nettspenningen) som er tilstede på terminalene 1 og 1', frembringes en spenningspuls på omtrent 4 kV på lampen 4. Når sidaken 9 er ledende, blir også serieresonanskretsen bestående av spolen 3 og hjelpetenningskondensatoren 11 eksitert til oscillasjon på dens naturlige frekvens (som er fra omtrent 500-2000 herz), slik at det på hjelpetenningskondensatoren 11 og via den sekundære viklingen 6 til pulstransformatoren 5 oppstår en økende åpen kretsspenning. Etter at pulskondensatoren 7 har utladet seg og dens spenning igjen har sunket under svitsjespenningen til sidaken 9, inntar sidaken 9 en blok-keringstilstand for reversering av strømmen og bryter av strømbanen for serie re-sonanskretsen bestående av spolen 3 og hjelpetenningskondensatoren 11. Under denne tiden inntar igjen pulskondensatoren 7 svitsjespenningen til sidaken 9 og svitsjer der igjen sidaken til ledende tilstand. Dette gjentar seg i samsvar med en nettspennings halvbølge. Ved hjelp av den tette serie av tenningspulser med økt matespenning er tenningen sikret selv av lamper som er vanskelige å tenne.

Spenningskretsen må, i henhold til kravene som stilles av lampefabrikan-tene, være slik dannet at i det minste tre tenningspulser pr. halvbølge i nettet blir generert med en maksimal pulsavstand på 0,3 ms. Videre må kretsen være slik konfigurert at for å sikre en pålitelig lampetenning må det være en faseforskyv-ning av tenningspulsen på mellom 60 elektriske grader og 90 elektriske grader i forhold til den økende størrelsen, positiv eller negativ, i nettets halvbølge.

Tilsvarende tenningskretser er kjent fra EP 0 031 083 A1 og

EP 0 315 178 A1 fra den foreliggende patentsøker.

Det er videre kjent at en høytrykksgassutladningslampe som er i den varme tilstanden ikke reagerer på tenningspulser, men at den først må avkjøles før den kan tennes igjen. Grunnen til dette er at gasstrykket i høytrykksgassutladnings-lampen på grunn av varmen i lampen i den tente tilstanden er høyere enn i den kalde tilstanden.

Med den foran beskrevne kretsen vil imidlertid etter at lampen er avskrudd kontinuerlige tenningspulser bli levert til lampen, for å svitsje lampen på igjen eller tenne lampen på ny, inntil lampen har avkjølt seg så meget at den kan bli tent igjen. Således blir tenningspulser påtrykt lampen selv når lampen ikke er i en tilstand hvor den kan tennes. Derved dannes en glødeutladning mellom elektro-dene til lampen, men denne blir ikke tatt opp av lampen, og tenning av lampen finner ikke sted. Energiforbruket for å tenne lampen er således unødvendig høyt. Videre blir lampen på grunn av glødeutladningen i tillegg oppvarmet slik at elek-trodene til lampen kan bli ødelagt. Levetiden til lampen blir derved redusert, spesielt dersom lampen skulle blir tent i den varme tilstanden.

Ved slutten av levetiden til høytrykksgassutladningslamper er det videre uunngåelige forstyrrelser i deres funksjon. Lampelyset går ut for noen få minutter og starter så igjen, dvs. lampen står og blunker inntil den til slutt blir skiftet. Føl-gende er økte vedlikeholdskostnader, en forstyrrende blunking av lampen (såkalt periodedrift), mulighet for forstyrret radio- og tv-mottak, og opptredenen av en farlig likerettingseffekt. For å unngå disse følgende er det tilgjengelig forskjellige typer tenningsapparater som har timer-kretser som skiller seg fundamentalt i utforming og utkoplingstid.

Den første timer-kretsen samsvarer med timer-kretsen 10 som er vist på fig. 4. Ved hjelp av denne timer-kretsen blir tenningspulser koplet til høytrykks-gassutladningslampen 4 i et visst tidsrom, f.eks. 11 minutter, og tenningsapparatet blir skrudd av dersom lampen ikke er i drift ved slutten av denne totale tenningstiden, dvs. dersom en ikke kunne tennes. Dersom lampen tenner før utløpet av den totale tenningstiden, (f.eks. 11 minutter), blir tenningstiden som ble brukt opp til dette punktet lagret. Dersom lampen skulle gå ut igjen, f.eks. av grunner som skal skyldes eldring, eller på grunn av såkalte nettfluktuasjoner blir den gjenværende tiden opp til den forutbestemte totale tenningstiden igjen brukt for å påtrykke tenningspulser på høytrykksgassutladningslampen i en fornyet tennings-prosedyre. Den totale tenningstiden på 11 minutter startes med påskruingen av lampen 4. En mellomliggende slukking av lampen kan f.eks. også være forårsaket av et spenningsfall i nettspenningen. I dette tilfellet er det ønsket med en ny tenning av lampen innenfor den totale tenningstiden. Aldringen av lampen gjør seg gjeldende ved f.eks. at driftsspenningen stiger over nettspeningen, med den kon-sekvensen at lampen 4 ikke lenger kan drives og den kopler seg selv ut. Dersom dette finner sted etter den totale tenningstiden, forblir lampen 4 permanent utkoplet. Sammen med den ovenfor beskrevne timer-kretsen som har en total tenningstid på 11 minutter er det for tiden tilgjengelig på markedet også fire ytterligere timer-kretser som hver har forskjellige totale tenningstider. Med utkoplingen av tenningsapparatet blir i hvert tilfelle timer-kretsen tilbakestilt. Med varianten av timer-krets 10 som er vist på fig. 4, blir nettspenningens halv-bølger som påtrykkes høytrykksgassutladningslampen 4 overlagret med tenningspulser og opptelt av en styreenhet 15 som etter utløpet av den innstilte totale tenningstiden aktivere den styrbare bryteren 12 slik at motstanden 14 blir koplet i parallell med pulskondensatoren 7. Den således dannede spenningsdeleren bestående av pulskondensatoren 7 og hjelpetenningskondensatoren 11, og lademotstanden 13 og pa-rallellmotstanden 14, avstemmer så tenningskretsen slik at svitsjespenningen til svitsje- eller bryterelementet (sidak) 9 ikke lenger kan tilveiebringes. Styreenheten 15 bestemmer derved den brukte tenningstiden ved telling av tenningspulsene som påtrykkes lampen 4.

Den andre kjente varianten av en timer-krets er vist på fig. 5. Den virkelige tenningskretsen korresponderer med tenningskretsen som er vist på fig. 4, og det er derfor ikke behov for en gjentatt forklaring av de individuelle kretselementene. Med varianten som er vist på fig. 5 er timer-kretsen 10 tilkoplet mellom den virkelige tenningskretsen og vekselstrømsspenningsforsyningen på terminalene 1

og 1'. Styreenheten 15 til timer-kretsen 10 teller igjen nettspenningens halv-bølger som påtrykkes lampen, overlagret med tenningspulser, og bestemmer på bakgrunn av denne tellingen den brukte tenningstiden. Etter utløpet av den innstilte totale tenningstiden aktiveres styreenheten 15 den styrbare bryteren 12 slik at tenningskretsen blir adskilt fra vekselstrømsspenningsforsyningen og derved blir koplet av. Dette finner sted uavhengig av lampetypen og uavhengig av tilstanden til lampen 4. Med varianten av en timer-krets som er vist på fig. 5 er en fornyet tenning av lampen 4 bare mulig etter utløpet av en kort utkoplingsfase.

Med timer-kretsen vist på fig. 4 og 5 blir imidlertid tenningspulser fremdeles påtrykt høytrykksgassutladningslampen selv om denne fremdeles kan være i en varm tilstand og således ute av stand til å tennes. Av denne grunnen er energiforbruket til tenningskretsen fremdeles unødvendig høyt og ødeleggelse av lampen, som beskrevet ovenfor, kan ikke utelukkes selv med anvendelsen av tennings-kretsene vist på fig. 4 og 5, og levetiden til lampen blir derved unødvendig forkortet. Videre er det en ulempe at overvåkningen eller målingen av tenningstiden blir påvirket av tellingen av nettspenningens halv-bølger eller tenningspulser.

Av denne grunn er måleresultatet avhengig av nettspenningens frekvens i for-syningen av likestrømsspenningen, hvorved det oppstår en forskjell i tidsmåling på 20% mellom en nettfrekvens på 50Hz og 60Hz. Dette betyr at i avhengighet av den valgte nettfrekvensen vil det i virkeligheten måles forskjellige tenningstider.

Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en fremgangsmåte og et kretsarrangement for å tenne en høytrykksgassutladningslampe hvorved de ovenfor beskrevne ulemper kan unngås.

Spesielt er det hensikten å tilveiebringe en fremgangsmåte og et kretsarrangement for å tenne høytrykksgassutladningslamper hvor unødvendig høyt energiforbruk, og unødvendig lampeødeleggelse unngås, samtidig som en pålitelig tenning av lampen imidlertid fremdeles er sikret.

Med hensyn til fremgangsmåten oppnås formålet i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av trekkene som er angitt i patentkrav 1.

I henhold til oppfinnelsen blir for å tenne en høytrykksgassutladningslampe tenningspulser påtrykt lampen i intervallet, hvorved tenningspulser vekslende under et første tidsintervall blir påtrykt lampen og tenningsoperasjonen blir midlertidig avbrutt under et andre tidsintervall. Høytrykksgassutladningslampen blir fortrinnsvis utsatt for tenningspulsene i bare en relativt kort tid, f.eks. 5 sekunder, hvorved det imidlertid går en lenger tid, f.eks. 25 sekunder, før påtrykket av den neste tenningspakken. På denne måten tillates det at høytrykksutladningslampen kan påvirkes av tenningspulsen bare i en relativt kort tid i den varme tilstanden, slik at tiden som er nødvendig for at en varm lampe igjen er i stand til å tenne kan bli forkortet totalt sett, og den anvendte energien kan reduseres.

Den ovenfor beskrevne prosedyren er i prinsippet allerede kjent fra GB-A-2 203 302. Denne publikasjonen beskriver et såkalt varmt gjentennings-apparat for å kunne tenne på nytt lamper som er blir slukket på grunn av fluktua-sjoner eller svingninger i nettet. Tenningsapparatet har en tenningskrets som i substans innbefatter en pulstransformator, en pulskondensator, et svitsje- eller bryterelement og en timerkrets. Sekundærviklingen til pulstransformatoren er koplet mellom vekselstrømsspenningskilden og lampen. Pulskondensatoren er 6

koplet i serie med primærviklingen til pulstransformatoren, hvorved denne seriekretsen på den ene siden er koplet parallelt med seriekretsen bestående av sekundærviklingen og lampen og på den andre side parallelt med svitsjeelemen-ter. Timer-kretsen styrer tenningsoperasjonen til tenningskretsen slik at tenningspulser blir påtrykt lampen vekslende under et første tidsintervall via tenningskretsen og under et andre tidsintervall blir tenningsoperasjonen midlertidig avbrutt og tenningskretsen blir koplet ut etter tenning av lampen. Varigheten til det første intervallet er f.eks. 0,25 sek. til 1 sek, mens varigheten til det andre intervallet er f.eks. 0,5 sek til 2,5 sek.

I samsvar med oppfinnelsen foreslås det at en lampe når den er skrudd på ikke kan gjennomgå mer enn et forutbestemt antall ytterligere påskruinger, lampetenninger, dersom lampen er blitt skrudd av i mellomtiden på en uønsket eller utilsiktet måte. Tilstedeværelsen av en aldret lampe kan således fastslås når lampen igjen utilsiktet igjen skrus av eller slukner selv etter det forutbestemte antallet lampetenninger. Videre er det i henhold til oppfinnelsen besørget at tennekretsen skrur seg av etter en forutbestemt total tenningstid, hvorved den totale tenningstiden fortrinnsvis blir målt uavhengig av det valgte nettets frekvens. Dersom lampen ikke har tent i det minste en gang innenfor den forutbestemte totale tenningstiden, fastslås så i samsvar med oppfinnelsen at enten er det ikke noen lampe tilstede eller at den tilkoplede lampen er defekt. Ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan på denne måten ikke bare energiforbruket som er nødvendig for å tenne høytrykksutladningslampen reduseres, men samtidig kan tilstanden til høytrykksutladningslampen som er tilkoplet tennings-kretsen bestemmes, slik at når en aldret eller defekt lampe er tilstede kan reaksjon være hurtig.

Mer hensyn på kretsen eller kretsarrangementet oppnås formålet ved hjelp av trekkene som er angitt i krav 7, hvorved kretsen i henhold til oppfinnelsen om-fatter i substans en kjent tenningskrets, slik som f.eks. vist på fig. 4 eller 5, og som i tillegg har en tidskrets som styrer tenningsoperasjonen til tenningskretsen i samsvar med den ovenfor beskrevne fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen.

Timer- eller tidskretsen i samsvar med oppfinnelsen innbefatter sammen med en lampetenningsgodkjenningsanordning som detekterer den vellykkede tenningen av en høytrykksgassutladningslampe, to telleanordninger som er til-veiebrakt for å detektere antallet lampetenninger som er utført, og den brukte totale tenningstiden. Ved fråkoplingen eller utkoplingen av tenningskretsen blir alle anordningene i timer-kretsen tilbakestilt. Timer-kretsen i henhold til oppfinnelsen blir spesielt anvendt analogt til den kjente timer-kretsen vist på fig. 4, hvorved avbruddet i tenningsoperasjonen, ikke påtrykningen av tenningspulser eller frakoplig av tenningskretsen, blir besørget ved hjelp av svitsjingen av en motstand parallelt med pulskondensatoren i tenningskretsen ved hjelp av styrbar bryter. En slik styrbar bryter kan f.eks. være en tyristor eller transistor, styrt ved hjelp av en likeretter eller en diode eller et enkelt relé. Ved anvendelsen av timer-kretsen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse som illustrert på fig. 4, er det imidlertid mulig å anvende timer-kretsen i samsvar med oppfinnelsen i andre posisjoner av tenningskretsen, spesielt som illustrert på fig. 5.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli beskrevet mer detaljert med henvisning til en foretrukket eksempelutførelse og med henvisning til tegningene, som viser:

Fig. 1a

og 1 b tidsbestemt utvikling av tenningspulsen for å forklare virkemåten til fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med den ovenfor beskrevne kjente teknikk,

Fig. 2 en eksempelutførelse av timer-kretsen i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 3 en eksempelutførelse av styreenheten til timer-kretsen i henhold til opp finnelsen vist på fig. 2, Fig. 4 en kjent tenningskrets med en første variant av en kjent timer-krets, og

Fig. 5 en kjent tenningskrets med en andre variant av en kjent timer-krets.

Fig. 1a og 1b forklarer fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

På fig. 1 viser a1) som et eksempel en trippel tenning av en lampe med feil, hvorved det under tenningen av lampen blir gjort et skille mellom fasen med økende lys, den nominelle driftsfasen, hvor lampespenningen UL som påtrykkes lampen ligger innenfor et bestemt nominelt lysespenningsområde, og den såkalte periodedrift hvor lampespenningen overskrider den nominelle lysespenningen. Den gjentatte startingen og slukkingen av en lampe illustrert på fig. 1, a1) finner sted spesielt ved slutten av levetiden til høytrykksgassutladningslampen. En hyp-pig utkopling eller fråkopling av lampen med feil er imidlertid ufordelaktig, siden dette kan føre lampen inn i en blunketilstand (såkalt periodedrift). Ikke bare be-lastningen til lampen lider under den hyppige utkoplingen og innkoplingen av lampen, men blunkingen kan også ha en svært forstyrrende virkning på belys-ningen.

På fig. 1, a2) vises den kjente tenningsoperasjonen med henvisning til den kjente timer-kretsen beskrevet med hensyn på fig. 4. For tenning av lampen er det en forutbestemt total tenningstid på f.eks. 11 minutter. Ved begynnelsen av ten-ningsprosessen vist på a2) er det fremdeles tilgjengelig en gjenværende tenningstid på 10 min. og 55 sekunder. I området 1 vist på fig. 1a finner det sted en første tenning av lampen. Etter den første avkoplingen av lampen opptrer i område 2 en første tenningsoperasjon med en varighet på 5 minutter, slik at etter den fornyede tenningen av lampen i område 3 vil det være en gjenværende tenningstid på bare 5 minutter og 55 sekunder tilgjengelig. Etter den gjentatte utkopling av lampen blir tenningspulser påtrykt lampen i ytterligere 5 minutter inntil den tenner igjen (områder 4, 5). Etter den tredje utkoplingen av lampen er det fremdeles tilgjengelig bare en gjenværende tenningstid på 55 sekunder som blir brukt opp i området 6, hvorved etter utløpet av den totale tenningssiden ikke er mulig å foreta en ny tenning av lampen, og timer-kretsen deaktiverer tenningsoperasjonen.

Mens fig. 1a viser virkemåten til en timer-krets for en aldret lampe eller i tilfellet med en lampe som slukker på grunn av såkalte nettfluktuasjoner eller svingninger, viser fig. 1b virkemåten til timer-kretsen i tilfellet med en manglende eller defekt lampe.

Fig. 1, b1) viser derved tenningsoperasjonen med den kjente timer-kretsen illustrert på fig. 4, i tilfellet med en manglende eller defekt lampe, med den kjente timer-kretsen, hvor tenningspulser kontinuerlig påtrykkes lampen opp til utløpet av den totale tenningstiden. Etter utløpet av den totale tenningstiden blir totalten-ningskretsen koplet ut.

Tenningsoperasjonen til den kjente timer-kretsen illustrert med henvisning til fig. 1 a2) og fig. 1 b1) bekrefter imidlertid de allerede beskrevne ulempene, dvs.

økt energibruk, unødvendig lampeødeleggelse og forskjellig detekterte tenningstider ved forskjellige nettfrekvenser.

I henhold til oppfinnelsen foreslås således å styre påtrykningen av tenningspulser som illustrert på fig. 1 a3), slik at lampen i den varme tilstanden blir påvirket av tenningspulser bare i en relativt kort tid, hvorved det går lenger tid før påtrykningen av den neste tenningspakken. Som illustrert på fig. 1a, blir for tenning av høytrykksgassutladningslampen tenningspulser påtrykt lampen i f.eks. 5 sekunder, og så blir tenningsoperasjonen avbrutt, i den såkalte stand by-operasjon, slik at tiden fram til en varm lampe igjen er i stand til å tenne blir totalt sett forkortet og energien som anvendes til tenningen av lampen vil bli betydelig redusert. Endringen mellom tenningsoperasjonen og stand by-operasjonen finner sted vekslende i hvert tilfelle, slik at tenningspulser blir påtrykt høytrykksgassutlad-ningslampen bare i intervaller. Som det kan ses av fig. 1 a3 (vil ved en vellykket tenning av høytrykksgassutladningslampen tenningsoperasjonen være fullstendig deaktivert. Likeledes kan det ses av fig. 1 a3 (at når lampen er skrudd på bør man ikke forsøke mer enn et visst antall, f.eks. 3, gjentatte påskruinger dersom det i mellomtiden har skjedd en uønsket, dvs. utilsiktet utkopling av lampen, (f.eks. på grunn av aldringen av lampen eller ved svingninger i nettet. Den tidsbestemte styringen av tenningsoperasjonen blir derved besørget på fordelaktig måte uavhengig av nettets frekvens, fortrinnsvis ved hjelp av en intern klokke i timer-kretsen. Dersom lampen skrus av eller utkoples, selv om den allerede har blitt startet flere ganger, f.eks. 3 ganger, eller dersom lampen skrur seg av etter utlø-pet av den innstilte totale tenningstiden, blir dette i henhold til oppfinnelsen tolket som tilstedeværelsen av en defekt eller feilfungerende lampe.

Ved hjelp av den ovenfor beskrevne tenningsfremgangsmåten kan høy-trykksnatriumdamputladningslamper normalt bli tent på en pålitelig måte innenfor 4 minutter. Metalldamphøytrykksgassutladningslamper er på den annen side mer vanskelige å tenne. Med tenningskretsen i henhold til oppfinnelsen kan det således være besørget en forandring som er lampetypeavhengig og ved hjelp av hvilken det er mulig å endre over til en andre tenningsfremgangsmåte for metall-damphøytrykksutladningslamper, for å kunne sikre at også denne lampetypen får en pålitelig tenning. Denne modifiserte tenningsfremgangsmåten for metalldamp-høytrykksgassutladningslamper korresponderer i prinsippet med den tenningsfremgangsmåten for natriumhøytrykksgassutladningslamper, hvorved imidlertid etter en bestemt tidsperiode (dvs. etter 4 minutter) hvor det uten hell har vært for-søk på å tenne lampen, tenningstiden blir satt til 15 sekunder og blokkeringstiden til 75 sekunder. Selv når en natriumdamphøytrykksgassutladningslampe ikke tenner til å begynne med og man får en endring til den andre tenningsfremgangsmåten for metalldamphøytrykksgassutladningslamper, vil denne hindringen ikke være ødeleggende siden natriumdamphøytrykksgassutladningslampen så fremdeles drives i samsvar med kravene.

Fig. 1 b2) viser fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for tenning av en høytrykksgassutladningslampe i tilfellet det er en defekt lampe eller en lampe mangler. Derved er det i henhold til oppfinnelsen besørget at tenningskretsen

skrus av automatisk etter utløpet av en forutinnstilt total tenningstid, hvorved, som allerede beskrevet med henvisning til fig. 1 a3), t for tenning av en lampe foretas en veksling mellom en tenningsoperasjon, hvor tenningspulser blir påtrykt lampen, og en stand by-operasjon hvor tenningsoperasjonen er avbrutt. Som vist på fig. 1 b2) vil tenningskretsen skrus av automatisk etter en tidsstyrt tenningsoperasjon på 22 minutter. Dette betyr at for hver lampestart er det maksimalt tilgjengelig 22 minutter. Etter utløpet av den totale forutbestemte tenningstiden, vil det om ingen tenning av lampen kan detekteres, bli tolket som tilstedeværelsen av en defekt lampe eller fraværet av en lampe. I samsvar med oppfinnelsen blir derved tenningen av en lampe overvåket ved hjelp av en lampetenningsgjenkjenningsinnretning, fortrinnsvis integrert i timer-kretsen.

Fig. 2 viser som et eksempel den detaljerte utformingen av timer-kretsen i henhold til oppfinnelsen som, som illustrert på fig. 4, er innlemmet i tenningskretsen på kjent måte.

Timer-kretsen 10 har en styreenhet 15 som fortrinnsvis er utformet som en integrert krets, og spesielt som en ASIC- eller PAL-komponent. Styreenheten 15

blir matet med en matespenning via en matekondensator 21 og en zener-diode 22 og en inngangsseriemotstand 19 og en likeretterkrets 16. Til inngangen a av styreenheten 15 er det tilkoplet en seriemotstand 18 og en ytterligere zenerdiode 17, hvorved styreenheten 15 overvåker tenningen av høytrykksgassutladningslampen

styrt av timer-kretsen via zener-dioden 17. Utangen B av styreenheten 15 styrer en transistor 23 som er koblet i serie med en ytterligere motstand 20, hvorved motstanden 20 når transistoren 23 er i den ledende tilstanden er koplet i parallell med pulskondensatoren 7 i tenningskretsen vist på fig. 4 eller fig. 5, slik at tenningskretsbanen til tenningskretsen blir slik avstemt at svitsjespenningen til det symmetrisk svitsjende bryterelementet 9 vist på fig. 4 eller 5 ikke lenger kan tilveiebringes eller oppnås og tenningsoperasjonen blir avbrutt eller skrudd av. Det er åpenbart at i stedet for transistoren 23, som er brukt som et eksempel for fig. 2., kan det like gjerne anvendes en korresponderende styrbar halvlederbryter eller et enkelt relé.

Virkemåten og den detaljerte utforming av styreenheten 15 i timer-kretsen 10 illustrert på fig. 2 skal beskrives mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 3.

Styreenheten 15 innbefatter en lampetenningsgjenkjenningsinnretning 24, som detekterer en vellykket tenning eller opplysning av den styrbare høytrykks-utladningslampen via inngangen a til styreenheten 15. Lampetenningsgjenkjenningsinnretningen 24 genererer på den ene side et klokkesignal for en lang-periodeteller 28 som detekterer den brukte tenningstiden og sammenligner den med en forutbestemt total tenningstid, og genererer et tilstandssignal som karak-teriserer lampetilstanden, hvilket tilstandssignal blir levert til en forsinkelseskrets 26. Når lampetenningsgjenkjenningsinnretningen 24 detekterer at den styrte lampen lyser, blir klokkesignalet umiddelbart skrudd av og et korresponderende signal levert til forsinkelseskretsen 26 som midlertidig lagrer dette signalet inntil det er sikkert at lampen lyser for fullt uten problem. Så leverer forsinkelseskretsen 26 en korresponderende puls til en binær teller 27 som detekterer antallet tenninger av styrelampen. Etter at lampetenningen er registrert i binærtelleren 27 leverer denne telleren et tilbakestillingssignal til langperiodetelleren 28 hvorved denne blir tilbakestilt til null. For den neste lampestarten er således den forutinnstilte totale tenningssiden igjen tilgjengelig. For enhver høytrykksgassutladningslampe er det således alltid tilstrekkelig tid tilgjengelig til å tenne lampen. Langperiodetelleren 28 detekterer den brukte tenningstiden og etter utløpet av den forutinnstilte totale tenningstiden, f.eks. 22 minutter, leveres et høysignal til en OR-logisk krets 30. På tilsvarende måte leverer den binære telleren 27 et høysignal til den logiske OR-kretsen 30 når binærtelleren 27 har detektert et forutinnstilt antall lampetenninger, f.eks. tre. På denne måten unngås en permanent blunketilstand, siden utgangssignalet fra binærtelleren 27 også opptrer på utgangen til den logiske OR-kretsen 30 som svitsjer transistoren 23 illustrert på fig. 2 til å bli ledende slik at tenningsoperasjonen til tenningskretsen blir avsluttet. Den logiske OR-kretsen 30 blir også styrt av en intern timer 29 som under stand by-operasjonen illustrert på fig. 1 a3), i hvert tilfelle leverer et høysignal til den logiske OR-kretsen. I motsetning til dette vil timeren 29 under tenningsoperasjonen påtrykke et lavsignal til den logiske OR-kretsen 30. Den interne timeren 29 til timer-kretsen 10 blir f.eks. klokkestyrt av en intern oscillator og er spesielt uavhengig av nettfrekvensen til matespenningen til tenningskretsen.

På utgangen b til styreenheten 15 til timer-kretsen 10, opptrer styresignalet til den styrbare bryteren 23, illustrert på fig. 2, i form av utgangssignalet fra den logiske OR-kretsen 30. Dersom dette utgangssignalet er logisk H, blir transistoren 23 svitsjet til ledende tilstand, hvorved tenningsoperasjonen til tenningskretsen blir avbrutt eller skrudd av. Utgangssignalet fra den logiske OR-kretsen 30 inntar derved som det kan sees av fig. 3 et høynivå når enten det forutbestemte antallet tenninger, overvåket ved hjelp av binærtelleren 27 blir overskredet, eller når den tilgjengelig totale tenningstiden, overvåket ved hjelp av langperiodetelleren 28 blir overskridet, eller når tenningskretsen er i stand by-drift, styrt ved hjelp av den interne timeren 29.

Via «effekt til tilbakestilling»-funksjonsblokken, som mates med matespenning på inngangene Vcc og Vdd, vil ved hver avskruing eller utkopling av tennings-kretsen, timer-kretsen 10 og derved alle anordningene i styreenheten 15 bli tilbakestilt til den opprinnelige tilstanden.

I henhold til oppfinnelsen blir tenningsprosedyren avbrutt i hvert tilfelle etter en forutbestemt tid. På grunn av denne hensiktsstyringen av den styrbare bryteren 23, blir høyspenningsbelastningen mer definert, og sett over den totale tiden blir den mindre enn ved den kjente tenningsfremgangsmåten. Av denne grunnen kan også virkemåten til belastningsspolen 3 bli opptatt av pulstransformatoren 5. Spolen 3 kan således unngås og kretsutformingen forenkles.

Som det kan ses av beskrivelsen ovenfor, kan også tenningsfremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen også brukes til å bestemme tilstanden til den tilkoplede lampen. En aldret lampe blir drevet i samsvar med tenningsprosedyren vist på fig. 1a, mens i tilfellet en defekt eller manglende lampe anvendes tenningsprosedyren i henholdt til fig. 1b. Det er således fordelaktig å tilveiebringe en tilleggsutgang på styrekretsen i samsvar med oppfinnelsen vist på fig. 2 og 3, og på hvilken tilleggsutgang det blir gjort tilgjengelig et signal som indikerer opera-sjonstilstanden til lampen. Dette signalet kan f.eks. leveres til en optisk indikatorenhet (f.eks. en fotodiode) eller en akustisk indikatorenhet (f.eks. en høyttaler). Dersom det anvendes en fotodiode som indikatorenhet, kan fotodioden f.eks. koples ut i tilfellet med en lampe som lyser og koples på i tilfellet med en defekt lampe. Under tenningen av tenningsapparatet kan fotodioden lyse opp, på tilsvarende måte kan signalet mates via et digitalt eller analogt grensesnitt til et på av-stand anordnet styreapparat.

I tilfellet med anvendelse av en ASIC som styreenhet 15, kan tenningsapparatet i henhold til oppfinnelsen kombineres via et korresponderende grensesnitt med en tenningstidbroinnretning og en effektvekslerinnretning som er tilgjengelig på markedet. Med tenningstidbroinnretning blir en normal glødelampe etc. anvendt og styrt under tidsperioden som er nødvendig for lampen inntil den kan levere det nominelle lysutbyttet, for å sikre et tilstrekkelig grunnleggende lysnivå. Effektvekslingsinnretningen sikrer i motsetning til dette på den ene side tenning i samsvar med de forskrevne kravene og på den andre side en trinnvis dimmet lampeoperasjon for energibesparelse. Med hensyn på tenningen av en lampe kreves det av lampefabrikanter at en høytrykkslampe drives ved 100% effekt i 330 sekunder før lampen dimmes. Tenningsapparatet i henhold til oppfinnelsen kan også innta funksjonene for denne tenningstidbroinnretningen eller effektvekslingsinnretningen dersom ASIC 15 blir korresponderende utvidet når det gjelder dens kretser. Tenningsapparatet kan så anvendes som effektvekslerinnretning eller tenningstidbroinnretning i avhengighet av de utsendte sidetilkoplinger.

Til slutt er det å merke seg at innstillingen av den totale tenningstiden, av det maksimalt tillatelige antallet av gjentatte innkoplinger, og at lengden av tenne-operasjonen eller stand by-operasjonen til timer-kretsen kan endres tilfeldig eller være programmerbare, slik at bruken av forskjellige timer-kretser for forskjellige applikasjoner ikke lenger er nødvendig.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for å tenne en høytrykksgassutladningslampe (4) ved hjelp av en tenningskrets, hvorved det for tenning av lampen (4), påtrykkes vekslende tenningspulser på lampen (4) fra tenningskretsen under et første tidsintervall og under et andre tidsintervall blir tenningsoperasjonen midlertidig avbrutt for å tillate avkjøling av lampen (4), og hvorved tenningskretsen blir avskrudd eller utkoplet etter tenningen av lampen (4), karakterisert ved at etter en utilsiktet utkopling av lampen antallet lampetenninger (4) blir tellet og tenningskretsen utkoplet eller skrudd av dersom lampen igjen utilsiktet utkoples etter et forutbestemt antall lampetenninger.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det første tidsintervallet, i hvilket tenningspulser blir påtrykt lampen (4), er kortere enn det andre tidsintervallet hvor tenningsoperasjonen er avbrutt.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at varigheten til det første tidsintervallet er 5 sekunder og varigheten til det andre tidsintervallet er 25 sekunder, og etter utløpet av en viss tidsperiode blir varigheten til det første tidsintervallet satt til 15 sekunder og varigheten til det andre tidsintervallet satt til 75 sekunder.

4. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tilstedeværelsen av en aldret lampe (4) blir bestemt når lampen (4) igjen utilsiktet koples ut etter det forutbestemte antallet lampetenninger.

5. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tenningskretsen blir koplet ut eller avskrudd etter en forutbestemt total tenningstid.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert ved at fraværet av en lampe (4) eller tilstedeværelsen av en defekt lampe (4) blir bestemt når, det innenfor den totale tenningstiden, ikke kan detekteres en eneste tenning av lampen (4).

7. Kretsarrangement for tenning av en høytrykksgassutladningslampe (4), som har en vekselstrømsspenningskilde, og en tenningskrets tilkoplet veksel-strømsspenningskilden, og hvor tenningskretsen er tilkoplet på utgangssiden med lampen (4), hvorved tenningskretsen innbefatter: en pulstransformator (5) hvis sekundære vikling (6) er koplet mellom veksel- strømsspenningskilden og lampen (4), en pulskondensator (7) koplet i parallell med den sekundære viklingen (6) og lampen (4), en seriekrets, koplet i parallell med pulskondensatoren (7) til en primærvikling (8) av pulstransformatoren (5) og et bryter- eller svitsjeelement (9), og en timer-krets (10) som styrer tenningsoperasjonen til tenningskretsen for høy-trykksgassutladningslampen (4) i samsvar med en fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående patentkrav.

8. Krets i henhold til krav 7, karakterisert ved at for å detektere en tenning av lampen (4) innbefatter timer-kretsen (10) en lampetenningsgjenkjenningsanordning (24).

9. Krets i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert ved at for å detektere antallet lampetenninger innbefatter timer-kretsen (10) en første telleanordning (27).

10. Krets i henhold til krav 9, karakterisert ved at den første tellekretsen (27) registrerer en fornyet lampetenning med en tidsbestemt forsinkelse.

11. Krets i henhold til krav 10, karakterisert ved at den tidsbestemte forsinkelsen er valgt slik at under den tidsbestemte forsinkelsen sikres full opplysning av lampen (4).

12. Krets i henhold til et hvilket som helst av kravene 7-11, karakterisert ved at timer-kretsen (10) innbefatter en andre telleanordning (28) for å detektere den brukte tenningstiden.

13. Krets i henhold til krav 12, karakterisert ved at etter bestemmelse av at lampen (4) har tent, blir telletilstanden til den andre telleanordningen (28) tilbakestilt til null.

14. Krets i henhold til et hvilket som helst av kravene 7-13, karakterisert ved at timer-kretsen (10) innbefatter en timeranordning (29) som bestemmer det første og andre tidsintervall.

15. Krets i henhold til et hvilket som helst av kravene 7-14, karakterisert ved at komponentene til timer-kretsen (10) blir tilbakstilt når tenningskretsen koples ut.

16. Krets i henhold til et hvilket som helst av kravene 7-15, karakterisert ved at avbruddet av tenningsoperasjonen eller utkoplingen av tenningskretsen blir besørget ved hjelp av parallelltilkoplingen av en motstand med pulskondensatoren (7) ved hjelp av en styrbar bryter eller svitsj (12).

17. Krets i henhold til et hvilket som helst av kravene 7-16, karakterisert ved at tenningskretsen genererer et tilstandssignal som indikerer tilstanden til tenningskretsen eller den tilkoplede lampen (4).

18. Krets i henhold til et hvilket som helst av kravene 7-17, karakterisert ved at timer-kretsen (10) innbefatter en styreenhet (15) formet som en ASIC.

19. Krets i henhold til krav 18, karakterisert ved at styreenheten (15) på samme tid utfører funksjonen som en tenningstidbroinnretning og/eller en effektvekslerinnretning.

20. Krets i henhold til krav 19, karakterisert ved at styreenheten (15) utførerfunksjonen til tennings-tidsbroinnretningen og effektvekslerinnretningen i avhengighet av utgangsside-tilkoplingene til tenningsgrensen.