NO323640B1 - Beholder for dispensering av fluid samt en fremgangsmate for a fremstille en beholder for dispensering av fluid - Google Patents

Abstract

En beholder med trykkstyringsanordning for å opprettholde et vesentlig konstant på forhånd innstilt trykk i beholderen, som er anordnet for dispensering av fluid. Trykkstyrmgsanordningen omfatter et første kammer for å inneholde et trykkfluid, spesielt en trykkgass, et andre kammer i hvilket, i det minste under bruk, opptrer. et styretrykk, og et tredje kammer som er formet av eller er i kommunikasjon med, ved enhver mengde eller i det minste delvis innbefattet i et indre rom av beholderen. Mellom det første kammeret og det tredje kammeret er en passasjeåpning anordnet i hvilken en lukningsdel er innbefattet for lukning av passasjeåpningen under normal bruk når trykket i det tredje kammer er høyere enn styretrykket. En styreinnretning er bevegbar ved en fortrengbar eller deformerbar del av veggen til det andre kammer og er anordnet for i det minste delvis forskyvning av lukningsdelen når trykket i det tredje kammeret er lavere enn styretrykket, slik at trykkfluidet kan strømme under trykk fra det første kammer til det tredje kammeret. Før bruk har styreinnretningene blitt brakt til en posisjon i hvilken de er i det minste funksjonelt frikoplet fra lukningsdelen, og trykkstyrmgsanordningen er anordnet for funksjonell kopling av styreinnretningen til lukningsdelen gjennom et aktiveringstrinn før bruk.

Description

Denne oppfinnelse angår en beholder av typen beskrevet i innledningen til krav 1. En slik beholder er kjent fra FR-A-2690142.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for å fremstille en beholder ifølge innledningen av krav 6.

Denne kjente beholder omfatter et indre rom hvor et fluid som skal dispenseres er inkludert, i hvilket indre rom et trykk-kar er inkludert med trykkontrollinn-retning. I trykkaret er et første kammer formet inn i hvilket en gass er blitt innført under relativt høy trykk, idet en utstrømningsåpning er anordnet som er lukket av en lukningsdel. Denne lukningsdelen er noe stangformet og er omgitt i utstrøm-ningsåpningen av en O-ring i nært tettende inngrep med denne. I det stangformede elementet, er et periferisk spor anordnet. I trykkaret, motstående det første kammeret, er et andre kammer formet hvilket er lukket på siden nærmest det førs-te kammeret ved en membran til hvilken det stangformede elementet er festet gjennom en ende derav. I det andre kammeret er et styretrykk blitt påført ved hjelp av en gass. Mellom det første og andre kammeret er et trédje kammer innbefattet, gjennom hvilket det stangformede elementet strekker seg og som er anordnet

med en åpning som danner en fluidforbindelse mellom det tredje kammeret og det indre rommet av beholderen.

Når i dette kjente apparatet et ønsket trykk råder i det tredje kammer, f .eks.

lik med styretrykket, er sporet lokalisert i det tredje kammeret og utstrømningsåp-ningen er lukket av det stangformede elementet. Når fluid er dispensert fra det indre rommet, vil trykket deri avta, hvilket resultérer i en tilsvarende trykkreduksjon i det tredje kammer. Som et resultat vil den membranformede veggdelen til det andre kammeret deformere seg i retningen av det første kammeret, og derved flytte det stangformede elementet aksielt, videre inn i det første kammeret. Når sporet har blitt flyttet til nivået av O-ringen, kan gass unnslippe under trykk fra det første kammeret via sporet forbi O-ringen til det tredje kammeret og derfra til det indre rommet av beholderen. Som et resultat stiger trykket i det tredje kammeret,

slik at den membranformede veggdelen er deformert tilbake, mot styretrykket, og derved beveger det stangformede elementet seg sammen med dette fra det første kammer. Når det stangformede elementet er tettende omgitt igjen av O-ringen, kan ingen gass unnslippe fra det første kammer, i hvilken tilstand trykket i det tredje kammeret og det indre rommet igjen er omtrent likt med det ønskede trykket, i dette tilfellet styretrykket.

Denne kjente beholder har en ulempe idet allerede ved tilpasning av trykkstyringen, må et styretrykk være fremskaffet i det andre kammeret, og dessuten vil styreinnretningen operere lukningsdelen direkte, stik at gass vil strømme ut av det første kammer. Årsaken er at når tilpasning oppstår under normalt trykk, vil trykket i det tredje kammer alltid være lavere enn styretrykket i det andre kammeret. For å unngå dette problem, har det blitt foreslått å montere trykkstyreanordningen og fylle beholderen under overtrykk, slik at styretrykket er kompensert. Dette er imidlertid teknisk komplisert og ufordelaktig.

Målet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholder av typen beskrevet i innledningen, i hvilken ulempene angitt ovenfor unngås, idet fordelene opprettholdes. For dette formål er et apparat i henhold til oppfinnelsen kjennetegnet ved trekkene ifølge krav 1.

I et apparat i henhold til oppfinnelsen er fordelen oppnådd ved at før bruk er styreinnretningen i det minste funksjonelt frakoplet fra lukningsdelen. Dette betyr at ved et trykk i det tredje kammer som er relativt lavt med hensyn til styretrykket, f.eks. under sammenstilling og fylling av beholderen, vil bevegelser av styreinnretningen ikke tvinge lukningsdelen til en åpen posisjon. Dette betyr at før bruk vil lukningsdelen alltid forbli lukket. Kun når et spesifikt aktiveringstrinn er utført er en funksjonell kopling oppnådd mellom styreinnretningen og lukningsdelen, slik at et ønsket styringstrykk under bruk er oppnådd i det andre kammeret og ved minskning av trykket i det tredje kammeret i forhold til styretrykket, kan lukningsdelen presses til den åpne posisjonen for det ønskede trykkfluidet, som beskrevet i innledningen. Aktiveringstrinnet er så utført med vilje for å innstille trykkstyringen til drift.

En trykkstyring til bruk i et apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse har videre fordelen med at den lett kan lagres og transporteres, uten å involvere risikoen for at trykkmediumet vil strømme ut av det første kammeret. Således er viktige tekniske sikkerhetsfordeler og økonomiske fordeler oppnådd. Dessuten kan et apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse sammenstilles og fylles ved normal omgivelsestemperatur, som er spesielt fordelaktig, siden dette tillater bruken av konvensjonelle sammenstillings- og fyllingsledninger og nødvendiggjør ikke spesielle trykkforanstaltninger.

I en første fordelaktig utdypning er en beholder i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnet ved trekkene ifølge krav 2.

I en slik utførelse, i den første posisjonen, kan styreinnretningen fritt bevege seg i forhold til lukningsdelen over en valgt avstand, uten at lukningsdelen er operert. Dette betyr at volumet til det andre kammeret kan variere innen valgte gren-ser, f.eks. som et resultat av en trykkforandring, uten at dette muliggjør at trykkfluid unnslipper fra det første kammeret Gjennom et aktiveringstrinn kan de første og andre koplingsinnretninger bringes til en koplet andre posisjon, slik at en for-andring av volumet til det andre kammeret, spesielt en økning derav, vil aktivere styreinnretningen, slik at lukningsdelen er operert for i det minste og temporært klarere passasjeåpningen mellom det første og andre kammeret. Beholderen kan f.eks. fylles og trykkstyreanordningen kan utrustes med koplingsinnretninger i den første posisjonen, slik at uønsket frigjøring av trykkfluid fra det første kammeret er forhindret, idet beholderen kan gjøres klar for bruk gjennom aktiveringstrinnet referert til. Aktiveringstrinnet kan velges, slik at det kan utføres av selve forbrukeren og/eller slik at det kan utføres av produsenten eller detaljhandleren.

I denne utførelsen er den første og andre koplingsinnretningen anordnet og kan bringes til en første posisjon hvor de er funksjonélt frakoplet, slik at den første delen kan bevege seg relativt fritt med hensyn til den andre delen, uten derved å

operere lukningsdelen. Kun når de første og andre koplingsdelene har blitt brakt til en andre posisjon, i hvilken de er funksjonelt koplet, kan lukningsdelen beveges til en åpen posisjon ved bevegelse av styreinnretningen. Aktiveringstrinnet som så er påkrevet kan, f.eks. være oppnådd ved mekaniske midler, slik som aktiveringsbe-vegelsen av den første og andre delen i forhold til hverandre, men er fortrinnsvis oppnådd på en pneumatisk måte ved temporært å heve trykket i det tredje kammeret til over et aktiveringstrykk som fortrinnsvis er i det minste høyere enn styretrykket i det andre kammeret som er ønsket under bruk.

Det er foretrukket at trykket i det andre kammeret før aktiveringstrinnet er vesentlig like med omgivelsestrykket, og i. det minste er omtrent likt med 1 bar. Dette forhindrer den bevegbare delen til veggen fra å belastes for mye og langva-rig.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for å fremstille en beholder som er klar for dispensering av fluid under vesentlig konstant trykk, kjennetegnet ved trekkene ifølge krav 6.

Med en slik fremgangsmåte, kan en trykkstyreanordning på en enkel måte fylles med trykkmedium, slik som en gass, og påfølgende bygges sammen, uten å innbefatte risikoen for at trykkfluid strømmer bort uønsket fra det første kammeret til miljøet. I virkeligheten vil lukningsdelen alltid holde det første kammeret lukket, idet styreinnretningen ikke kan, i det minste ikke enda, åpne dette. Kun når styreinnretningen har blitt funksjonelt koplet tit lukningsdelen gjennom et aktiverings-

trinn kan trykkstyring være fremskaffet for styrt åpning og lukking av lukningsdelen.

I en første fordelaktig utførelse, er en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse videre kjennetegnet ved trekk ifølge krav 7.

Ved å innbefatte den andre delen i, i det minste tilstøtende til, lukningsde-

len for beholderen, og montering av den første delen i beholderen ved en ubety-delig avstand fra den andre delen, er de holdt adskilte i beholderen før bruk. Ved videre å konstruere den andre delen til å være bevegbar i forhold til den første delen, kan trykkstyreanordningen settes i drift ved å kople den første og andre delen gjennom bevegelsene referert til. Gjennom samarbeid med lukningsdelen vil så styreinnretningen sørge for det ønskede innvendige trykket i beholderen. I det tilfelle, ved fylling av beholderen kan allerede et trykk være påført i det indre rommet som er omtrent likt med styretrykket i det andre kammeret. Følgelig, før kop-lingen av den første og andre delen, vil styreinnretningen være i en nøytral posisjon.

I en ytterligere fordelaktig utførelse, er en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved trekkene ifølge krav 9.

I en slik utførelse er trykket i det indre rommet av beholderen temporært hevet vesentlig, f.eks. ved å innføre en ytterligere mengde av trykkgass, spesielt C02, inn i hovedrammet til beholderen, slik at styreinnretningene er aktivert og er brakt til en aktiv og funksjonelt koplet posisjon, i kommunikasjon med lukningsdelen. Siden hovedrammet normalt vil være relativt lite, behøver relativt lite gass å ytterligere innføres, som lett kan absorberes av drikkevaren, slik at trykket vil minske relativt hurtig. Deretter er åpningen og lukningen av lukningsdelen aktivt styrt av trykkstyrmgsanordningen. Det vil for øvrig være klart at det også er mulig å oppnå den ønskede trykkøkning ved å redusere hovedrammet, f.eks. ved deformasjon av en veggdel til beholderen i retningen av det indre rommet, eller ved å blåse opp et ballongformet element i beholderen.

Det påkrevde aktiveringstrinnet kan lett utføres av produsenten, å innføre en mengde av C02 eller å deformere en beholderveggdel direkte etter fylling åv beholderen, under eller direkte etter lukning av beholderen. Midler kan også være fremskaffet for å tillate forbrukeren å utføre dette aktueringstrinnet, f.eks. ved hjelp av en innvendig eller utvendig gasspatron, en innretning som reagerer på åpningen av dispenseringsinnretningén e.l.

Som et trykkfluid i et apparat eller fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis en gass, spésielt C02 eller C02-inneholdende gass, benyttet. Imidlertid kan også et annet trykkfluid være benyttet, f.eks. en væske. Et trykkfluid kan også være oppnådd på en kjemisk måte, f.eks. ved å bringe sammen kalsium,

(di-) karbonat og en syre slik som sitricsyre). Således er et gasstrykk, spesielt C02 oppnådd. Mante varianter derav er mulig. I denne forbindelse kan f.eks. (bi-) karbonat eller annet kalkspatprodukt være lagret i det tredje kammeret, i det minste på den motsatte siden av lukningsdelen.

Ytterligere fordelaktige utførelser av en beholder, og fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er fremlagt i de ytterligere uselvstendige krav.

For å forklare oppfinnelsen vil eksemplifiserende utførelser av en beholder, trykkstyringsanordning og fremgangsmåte ytterligere forklares med referanse til tegningene. I tegningene: Fig. 1 viser skjematisk i sidesnittoppriss en beholder med trykkstyringsanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser skjematisk i sidesnittoppriss den generelle konstruksjonen til en trykkstyringsanordning til bruk i oppfinnelsen; Fig. 3A og B viser en detalj av en beholder i henhold til den foreliggende oppfinnelse med en del av en trykkstyringsanordning, i ukoplet tilstand i fig. 3A og i koplet, klar til bruk tilstand i fig. 3B; Fig. 4 viser i sidesnittoppriss en detalj av en trykkstyringsanordning en alternativ utførelse; Fig. 5 viser i sidesnittoppriss en detalj av en trykkstyringsanordning i en. andre alternativ utførelse; Fig. 6 viser i snittsideriss en detalj av en trykkstyringsanordning i en tredje alternativ utførelse; Fig. 7 viser en del av en trykkanordning ifølge fig. 6 i en alternativ utførelse; Fig. 8 viser en del av en trykkanordning i henhold til fig. 6, en femte alternativ utførelse; Fig. 9 og 9A viser en del av en trykkanordning i henhold til fig. 6, i en sjette alternativ utførelse; Fig. 10 og 10A viser en del av en trykkanordning ifølge krav 6 i en syvende alternativ utførelse; Fig. 11 viser en del av en trykkanordning ifølge krav 6 i en åttende alternativ utførelse, tilpasset spesielt til bruk med helleventiler; og Fig. 12 viser en ytterligere alternativ utførelse av en trykkstyreanordning ifølge oppfinnelsen; Fig. 1 viser, på en meget skjematisk form i et snittsideriss, en beholder 1, i formen av en vesentlig sylindrisk formet boks i hvilken drikke 2 er innbefattet i det indre rommet 4.1 beholderen 1 kan et hovedrom 6 være tilstede, f.eks. fylt med karbonisk syregass. I beholderen 1 er videre en trykkstyringsanordning 8 innbefattet, som omfatter et trykkammer 10, en ventilsammenstilling 12 og en utløpsåp-ning 14.1 trykkammeret 10 på en måte sorti ytterligere skal beskrives heretter, er en gass laget under høyt trykk. Ved hjelp av ventilsammenstillingen 12, på en måte som videre skal beskrives heretter, kan gass være innført fra trykkaret 10 via trykkstyrmgsanordningen 8 inn i det indre rommet 4 til beholderen 1 for styring av trykk deri. I utførelsen vist i fig. 1, er i sideveggen av beholderen 1, en kran anordnet, med hvilken drikkevare 2 kan tappes fra det indre rommet 4.1 fig. 2, i snittsideriss, er en del av en trykkstyringsanordning 8 vist, som beskrevet mer detaljert i den tyske patentsøknaden innlevert samtidig, med tittelen «Container with pres-sure control device for dispensing fluid». Denne utførelsen er beskrevet for å illust-rere det generelle driftsprinsippet til en slik trykkstyreanordning 8.

I denne utførelsen omfatter trykkstyringsanordningen 8 et første hus 18, en mellomliggende del 22 og et andre hus 52.1 den mellomliggende delen 22, er en ventil 94 innbefattet av typen konvensjonelt benyttet i spraybokser slik som aero-solbeholdere o.l. En slik ventil er kjent i praksis. I fig. 2 er en passende utførelse av en ventil 94 vist, men det vil være klart at alle typer av ventiler også kan benyttes i en trykkstyringsanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Således kan f.eks. hunnventiler eller helleventiler være benyttet i steden for den viste hannventil. I den viste utførelsen omfatter ventilen 94 et tredje hus 95, fast forbundet med den mellomliggende delen 22, som deri har et fjerde kammer 86 i hvilket en kompresjonsfjær 42 er anordnet ved hjelp av forspenningsinnretning. Ventilen er derved forspent til den lukkede posisjonen. Et stangformet element 96 er innlemmet, gjennom en mansjett 98, mellom koplingsdelen 22 og den øvre enden av fjæren 42 og strekker seg til et punkt på utsiden av koplingsdelen 22.1

delen lokalisert på utsiden av koplingsdelen 22, er en aksiell boring 36 anordnet i formen av et blindhull. Anordnet over en mansjett 98 er en radiell boring 37, som avslutter i den aksielle boringen 36.1 den viste posisjonen er den radielle boringen 37 lukket av en tetningsring 39 i den mellomliggende delen 22. På den mellomliggende delen 22, er det andre huset 52 montert med passende sneppemekanisme 48,50. På innsiden av dét andre huset 52, er et andre kammer 60 adskilt fra et tredje kammer 62 ved et aksielt forskyvbart stempel 58. Det tredje kammer 62 er i kommunikasjon med det indre rommet 4 til beholderen 1 via en utstrømningsåp-ning 64. Ved undersiden av stemplet 38, er en sylindrisk del 95 formet med en aksiell boring 98 som kan være festet med en passende utrustning over den øvre enden av dét stangformede elementet 36. På siden nærmest stemplet 58, er en mansjett 99 anordnet i den aksielle boringen 98, som er støttet mot den øvre enden av det stangformede elementet 96. Fra den aksielle boringen 98, strekker radielle boringer 97 seg, som bringer den aksielle boringen 98 i fluidkommunikasjon med et tredje kammer 62.

Som beskrevet mer detaljert i den ovenfor nevnte hollandske patentsøkna-den med samme innleveirngsdato, er i det andre kammeret 62 et styretrykk påført, slik at ved én minskning av trykket i et tredje kammer 62 og det indre rommet 4 til under et minimumsønsket trykk, vil volumet i kammeret 60 økes, og stemplet 38

vil i det minste forskyves, slik at det stangformede element 96 vil bevege seg nedover, mot fjærtrykket til fjæren 32, i retningen av det første kammeret 24. En fluidkommunikasjon er derved oppnådd mellom det første kammeret 24 og det tredje kammeret 62 via passasjeåpningen 28, det fjerde kammeret 86, den radielle boringen 37, de aksielle boringen 36, 98 og den radielle boringen 97.

I det første kammeret er en passende mengde av trykkmedium, spesielt gass slik som C02, lagret under overtrykk. Innen det første huset 18, er det første kammeret 24 fortrinnsvis i stor grad fylt med aktivert karbon, f.eks. aktivert karbon-fiber 26 med en høy adsorpsjons- og absorpsjon for trykkgass referert til, spesielt C02- eller ren C02-inneholdende gass. Som et resultat kan en spesielt stor del av trykkgassen være tilført det første kammeret 24 i proporsjon til trykket som derved oppnådd. Dette sørger for fordelen med at første kammer 24 kan være relativt lite og fremdeles inneholde tilstrekkelig gass. Slik bruk av aktivert karbon er beskrevet i søkerens tidligere innleverte hollandsk patentsøknad 10009654, hvilken søknad er forstått til å være innlemmet heri med referanse.

I steden for eller i tillegg til CO-2'en, kan et annet trykkfluid være innbefattet

i det første kammeret, f.eks. en væske under trykk. En reagerende substans kan også valgfritt være innbefattet i det første kammeret, som er i stand til å reagere med en andre reaksjonssubstahs for å danne et trykkmedium, slik som C02. Dis-se kan f.eks. være en syre og et kalsiumprodukt, slik som sitronsur syre og (bi) karbonat, idet den andre reaksjonskomponenten kan være lagret i det første kammeret og reagerer kun ved en trykkminskning, eller i dét tredje kammeret, i det minste på siden av lukningsdelen fjernt fra det første kammeret. I det tilfelle foregår ikke reaksjonen mellom komponentene inntil lukningskammeret er temporært styrt inn i den åpne posisjonen ved en trykkminskning i det andre rommet av beholderen og komponentene er brakt sammen eiler gjennomgår tilstrekkelig trykkforandring for å danne den ønskede gass. Andre reaksjoner kan også være passende anvendt, for å velges avhengig av bl.a. mediumet som skal dispenseres.

Når den ovenfor beskrevne fluidkommunikasjon mellom det første kammeret 24 og det tredje kammeret 62 har blitt formet, vil gass strømme bort under trykk og strømme via passasjeåpningen 64 til det indre rommet 4 av beholderen, og derved øke det opptredende trykket deri. Dessuten vil trykket i det tredje kammeret 62 heves, slik at stemplet 38 er flyttet bakover, og derved øker trykket i det andre kammeret 60 som blir mindre, inntil det stangformede elementet har beveget seg tilbake til posisjonen vist i fig. 6 og den radielle åpningen 37 er lukket av ringen 39. Med en slik trykkstyringsanordning vil derfor et ønsket trykk i det indre rommet 4 til beholderen 2 opprettholdes kontinuerlig. Selvfølgelig, hvis fluid er sluppet ut fra beholderen, vil trykket i det indre rommet 4 og det tredje kammeret 62 avta og stemplet vil bevege seg nedover for formålet med trykkreguleringen beskrevet ovenfor.

I den viste utførelsen er stemplet 38 koplet til det stangformede elementet 96 når det andre huset 52 er koplet til det første huset 18. Dette gir umiddelbart en aktiv, funksjonell kopling mellom stemplet 58 og ventilen 94. Dette betyr at når sammenstillingen som således er formet ikke er lagret og sammenstilt under et tilstrekkelig omgivelsestrykk, vil ventilen umiddelbart være styrt for å åpne seg og gass vil strømme bort fra det første kammeret 24 til miljøet.

For å unngå denne ulempen, er det foreslått, i henhold til oppfinnelsen, å funksjonelt frakople stemplet 58 eller sammenlignbar styreretning fra ventil 94 eller sammenlignbar lukningsdel.og iverksette slik funksjonell kopling kun etter et aktiveringstrinn. Med referanse til fig. 3-12, vil et antall av eksemplifiserende utførel-ser av slike styringsanordninger med aktiveringstrinn beskrives, og det skal bemerkes at styreinnretningen benyttet heri også kan være konstruert på annen måte, f.eks. som vist i den ovenfor angitte hollandske patentsøknad med samme innleveringsdato, innlevert av søkeren.

I fig. 3 er en del av en fordelaktig utførelse av en beholder 101 i henhold til oppfinnelsen vist, i tverrsnitt, med en del av en trykkstyringsanordning, f.eks. som vist i fig. 1 og 2. Det vil for øvrig være klart at i en beholder 101, kan også andre utførelser av en trykkstyringsanordning i henhold til oppfinnelsen være benyttet.

I fig. 3A, er en del av veggen 103 til en beholder 101 vist, med en åpning 115 deri, i hvilken en bevegbar lukningsdel 117 er mottatt, i tettende inngrep med

en gummiring 119 e.l. tetningselement. Ved noe avstand under åpningen 115, ved hjelp av en passende opphengingsinnretning 121, er det første huset 118 til trykkstyringsanordningen 108 opphengt slik at trykkstyringsanordningen 108 er montert på en posisjonsmessig fast måte. I lukningsinnretningen 117 på siden nærmest det første kammeret 124, er et rom 123 fordypet, i hvilket det andre huset 152 kan være festet med en lettere klemningstilpasning, slik at motkoplingsinnretningen 150 strekker seg ved en liten avstand fra den ytterligere koplingsinnretningen 148. Den aksielle boringen 198 er så likeledes lokalisert ved en liten avstand fra det stanglignende elementet 196.1 denne posisjonen, kan ikke ventilen 194 aktiveres, og i det minste kan den ikke åpnes, slik at ikke noe gass kan strømme fra det førs-te kammeret 124 til det indre rommet 104.

I lukningsinnretningen 117, er en utslippskanal 125 innbefattet, som ved en ende er forbundet til hulrommet 123 og ved den andre enden kan være forbundet til f.eks. en slange 127 som kan være forbundet til en tappeanordntng e.l. I hulrommet, er en rekke av ribber 128 anordnet, hvilke holder endeveggen 156 til det andre huset 152 adskilt fra veggene til hulrommet 123, både i aksiell og radiell retning. Følgelig, kan, under bruk, drikke 2 strømme forbi det andre huset 152 til utslippskanalen 125, uavhengig av posisjonen til lukningsinnretningen 117.

For å gjøre trykkstyringsanordningen 101 klar for bruk, i en beholder 101 i henhold til fig. 3, behøver kun lukningsinnretningen 117 å bevege seg i retningen av det indre rommet 104, og derved presse det andre huset 152 fast på det første huset 118 ved hjelp av koplingsinnretningen 148,150. Samtidig er den aksielle boringen 198 derved skjøvet over det stangformede elementet 196. Denne klar til bruk tilstanden er vist i fig. 3B. Lukningsinnretningen 117 kan så flyttes bakover og oppover, men kan valgfritt være festet i den nedtrykkede posisjonen. I den andre tilstanden vist i fig. 3B, vil trykket i det indre rommet 104 være styrt avhengig av styretrykket i det andre kammeret 160 og trykket i det tredje kammeret 162, på måten som beskrevet foran.

I en variant, ikke vist, av utførelsen i henhold til fig. 3, omfatter lukningsinnretningen 117 en ventil som lukker utslippskanalen 125 i tilstanden vist i fig. 3A og 3B, d.v.s. den ytterste oppoverbevegede tilstanden. Denne ventilen er automatisk åpnet når lukningsinnretningen 117 i fig. 2A eller B er skjøvet ned. Fordelen som derved oppnås er at lukningsdelen 117 samtidig kan fungere som kran 116. Utslippskanalen 125 kan imidlertid også være utelatt når en annen krån er anordnet, f.eks. som vist i fig. 1.

Også i en utførelse som vist i fig. 3, kan stemplet være forbundet med det stangformede elementet 196, slik at før aktivering er kammeret 160 relativt stort, og er redusert kun når lukningsdelen 117 er trykket ned. Fig. 4 viser en alternativ utførelse, i hvilken hus 252 for det andre kammeret 260 er forbundet med ventilen 294, idet stemplet 258 strekker seg inn i den åpne enden av huset 252 fjernt fra det første kammeret 224 og kan være festet i to po-sisjoner med hensyn til veggen 203 til beholderen. I fig. 4, på den venstre siden, er stemplet 258 festet i en øvre posisjon, slik at det andre kammeret 260 er relativt stort og vesentlig uten trykk, slik at huset 252 vil forbli stasjonært. Ved å presse stemplet 258 ned og inn i posisjonen vist på den høyre siden i fig. 4, i hvilken den er holdt på veggen 203 ved hjelp av fingere 253, er volumet til det andre kammeret 260 redusert betydelig, slik at et ønsket styretrykk er oppnådd deri. En forand-ring av trykket i det indre rommet 204 til en ventil under styretrykket vil umiddelbart resultere i at huset 252 beveger seg bort fra stemplet 258, i nedoverretning, og derved driver ventilen 294 for frigjøring av gass fra det første kammeret 224. Fig. 5 viser en utførelse av en styreanordning i henhold til oppfinnelsen i hvilken et første kammer 324 er utstyrt med en ventil 394, som er en hannventil i den viste utførelsen. Det vil i imidlertid være klart at dette også kan være en hunn-eller tippeventil. Et andre kammer 360 er anordnet i et hus 352, hvor et stempel

358 er mottatt med en riktig tilpasning, sammen med en retnings-O-ring 370. En spindel 366 er fast forbundet med stemplet 358 og strekker seg i retningen av ventilen 394. Den frie enden 367 til spindelen 366 er klar av ventilen 394. En vesentlig sylindrisk mellomliggende del 396 har en første ende festet på ventilen 394 og har sin periferiske vegg anordnet med et antall av passasjeåpninger 397 for å danne en fluidforbindelse mellom det første kammeret 324 og det tredje kammeret 304 når ventilen er åpnet. Denne mellomliggende delen 396 er anordnet, tilstø-tende den åpne andre enden fjernt fra det første kammeret, med et utvidet parti 371 med en skulder 373. Den frie enden 367 av spindelen 366 strekker seg inn i boringen 375 til den mellomliggende delen 369 og er anordnet.med utover for-spente elastiske fingere 377.1 den første posisjonen vist i fig. 5 hviler fingrene 377 mot innsiden av det smaie partiet til boringen 375, mellom ventilen 394 og skulderen 373. Dette betyr at stemplet 358 kan bevege seg fritt over en forhåndsvalgt avstand, hvilken avstand er bestemt, på den ene side, av minimumsavstanden mellom den frie enden 367 og ventilen 394 og, på den annen side, ved posisjonen av fingrene 377 og skuldrene 373.1 virkeligheten, når stemplet 358 er beveget ytterligere innen huset 352 i retningen av endeveggen 356, så langt som eller utover posisjonen representert med brukkne linjer, ender de frie endene til fingrene 377 opp over skulderen 373 og vil løpe utover, slik at ved påfølgende nedoverbevegelse av stemplet 358, vil de engasjere toppoverflaten til skulderen 373. Fingrene 377 og skulderen 373 danner således første og andre åpningsinnretninger. Når stemplet 358 er beveget ned fra posisjonen representert ved brukkne linjer, vil så, som et resultat av en økning av volumet av det andre kammeret 360, den mellomliggende delen 369 bevege seg ned sammen med denne og ventilen 394 vil derved åpnes.

Fra posisjonen til stemplet 358 vist med massive linjer i fig. 5, som ikke tillater operasjon av ventilen 394, kan den være brakt til en bruksposisjon ved et aktiveringstrinn. For det formål er f.eks. trykket i det tredje kammeret 304 temporært hevet fra utsiden, slik at stemplet 358 er beveget oppover til posisjonen representert ved brukkne linjer, hvorved styretrykket i det andre kammeret 360 er i det minste utjevnet. Som et resultat er fingrene 377 beveget til over skulderen 373, og den aktive bruksposisjonen er oppnådd. Det vil være klart at dette også kan f.eks. oppnås ved mekanisk trekking av stemplet 358 opp inn i posisjonen representert ved brukkne linjer, eller på enhver annen passende måte.

Fig. 6 viser skjematisk en alternativ utførelse, hvor boringen 475 er anordnet i spindelen 466, hvilken spindel 466 er forbundet med stemplet 458, slik at boringen 475 har en blindende 479. Tilstøtende den åpne enden 481, er boringen 475 anordnet med et utvidet parti 471, slik at en skulder 473 er formet ved en avstand fra den blinde enden 479. En mellomliggende del 469 har en første ende

festet i en ventil 494, hunn i dette eksempel, er anordnet med en passasje 497 for å danne en fluidforbindelse mellom det første kammeret 424 og det indre rommet 404 til beholderen når ventilen er åpen. Den mellomliggende delen 469 er dannet med utoverforspente elastiske fingere 477. Når de frie endene til fingrene 477 er klemt sammen, kan de gli inn i det relativt smale partiet til boringen 475 mellom den blinde enden 479 og skulderen 473, hvor fingrene 477 kan bevege seg fritt i den langsgående retningen, slik at bevegelser av stemplet 458 er tillatt uten at ventilen 494 er drevet. Kun når stemplet er flyttet slik at volumet til kammeret 460 er redusert betydelig og de frie endene 483 av fingrene 477 er flyttet til under skuldrene 473 kan fingrene 477 ekspandere, slik at de frie endene 483 kan engasjere skulderen 473.1 denne posisjonen, resulterer en bevegelse av stemplet 458 i retningen av ventilen 494 i at den mellomliggende delen 469 presses ned sammen med den, og derved åpner ventilen 494. Den første og andre posisjonen til den første og andre koplingsinnretning formet av spindelen 466, i det minste skulderen 473, og den mellomliggende delen 469, i det minste fingrene 477, er representert ved brukkne linjer i den første, frie posisjon og andre, kopledé posisjon.

Fig. 7 viser et parti av en styreinnretning i henhold til fig. 6, hvor stemplet

458 har en spindel 466 som er avdelt i to deler 466A, 466B. Den første sylindriske delen 466A er fast forbundet med stemplet 458 og er anordnet ved den frie enden med en innoverforløpende flens 461 med en åpning. Gjennom åpningen strekker den andre delen 466B til spindelen 466 seg, som er anordnet, ved enden lokalisert innen den første spindeldelen 466A, med en utviding som sørger for riktig styring og dessuten støter mot flensen 461 når den andre spindeldelen 466B har blitt flyttet maksimalt ned. I den andre spindeldelen 466B, er en boring 475 anordnet med en utviding 471 tilstøtende den ytre fri enden, og derved danner en skulder 473. Fingrene 477, ikke vist i fig. 7, til den mellomliggende delen 469 som vist i fig. 6, kan igjen være mottatt i boringen 475 i den første og andre posisjonen referert til. I denne utførelsen, er fordelen som oppnås ved at stemplet 458 oppnår en større fri bevegelse med koplingsinnretningene 477,473 i den første posisjo-

nen, og forhindrer operasjon av ventilen 494, siden den andre spindeldelen 466B kan bevege seg fritt i forhold til den første spindeldelen 466A over avstanden S. Kun når den indre enden av den andre spindeldelen 466B hviler mot stemplet 458A og fingrene 477 hviler mot skulderen 473 kan ventilen 494 være operert. Fig. 8 viser en ytterligere alternativ utførelse av et stempel 458 med spindelen 466 til bruk i en trykkstyringsanordning i henhold til fig. 6.1 det utvidede partiet 471 til boringen 475, strekker en rygg 485 seg fra skulderen 473 i retningen bort fra stemplet 458 og blindenden 479 til boringen 475, hvilken rygg 485 er innbefattet innen det utvidede partiet 471.1 denne utførelsen vil de frie endene 483 til fingrene 477 måtte passere kanten 487 tit ryggen 485 for å bringes fra den første, ikke koplede posisjon til den andre, koplede posisjon for å være i stand til å hvile mot skulderen 473. Fordelen som derved oppnås er at stemplet 458 vil måtte beveges i forhold til huset 425 over en relativ stor avstand, d.v.s. volumet av det andre kammeret 460 vil måtte reduseres betydelig, klart mer enn det som er nødven-dig for det ønskede styretrykket. Dette betyr at sjansen for uønsket aktivering er redusert betraktelig, hvilket øker sikkerheten enda mér. Fig. 9 og 9A viser, et avkuttet sideoppriss og delvis frontriss, av en ytterligere alternativ utførelse av styreinnretningen for en beholder i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I denne utførelsen er på ventilen 594 til det første kammeret 524 en mellomliggende del 569 med passasje 597 festet, på hvilken mellomliggende del er en elastisk finger 577 montert. I posisjonen vist i fig. 9, er den elastiske fingeren 577 valgfritt forspent til venstre, for grunner som skal beskrives ytterligere nedenfor. Festet til stemplet 558 med stempelring 570 er en spindel 566, anordnet med to boringer lokalisert ved siden av hverandre. I fig. 9, har den første boringen 575A, lokalisert på den venstre siden, en dybde Si, den andre boringen 575B, lokalisert på den høyre siden, har en dybde S2, som er større enn dybde Si. Dybden har blitt bestemt ved å starte fra den åpne enden 581 til boringene 575, fjernt fra stemplet 558. Den elastiske fingeren 577 er anordnet, ved den frie enden, med et hode 591, konstruert som en krysstang i den viste utførelse. Den første boringen 575A er adskilt fra den andre boringen 575B ved en skillevegg 595 som avslutter ved en avstand fra den åpne enden 581. Tilstøtende den åpne enden 581 til boringen, er en noe fleksibel klaff 593 forbundet på siden til den første boringen 575A og strekker seg ved en helning opp mot den motstående veggen til den andre boringen 575B. Anordnet i klaffen 593 er et spor 593A gjennom hvilket fingeren 577 kan strekke seg. Hodet 591 hviler så mot siden av klørne til den gaffelformede klaffen 593 nærmest stemplet 558.

I fig. 9, er den første ikke-koplede posisjonen vist, i hvilken hodet 591 strekker seg i den andre boringen 575B, mellom den blinde enden derav og klaffen 593. Stemplet 558 kan så bevege seg fritt over en høyde som er bestemt av avstanden mellom den frie kanten 599 til skilleveggen 595 og den blinde enden 579B til den andre boringen 575B. Når stemplet 558 er beveget oppover så langt at hodet 591 strekker seg under den frie kanten 599, vil det være styrt inn i den første boringen 575A ved hjelp av klaffen 593. Hvis stemplet 558 påfølgende er beveget ned igjen, vil hodet 591 være mottatt i den første boringen 575A og støte mot blindenden 579A til den første boringen 575A, slik at den koplede andre posisjonen er oppnådd. Ved ytterligere nedoverbevegelse av stemplet 558, vil ventilen 594 være drevet via fingeren 577. Klaffen 593 forhindrer muligheten til at hodet 591 frigjøres fra boringen 575. Dessuten er klaffen 593 lokalisert så nær til kanten 599 av skilleveggen 595 at hodet 591 ikke lett vil beveges mellom dem når hodet beveger seg opp langs klaffen 593. Hodet 591 er derved forhindrer fra å bevege seg tilbake inn i den andre boringen 575B. Det skal for øvrig bemerkes at når fingeren 579 er tilstrekkelig forspent i retningen av den første boringen 575A, kan klaffen 593 valgfritt være utelatt.

Fig. 10 og 10A viser et delvis snittsideoppriss og i perspektivisk riss en ytterligere alternativ utførelse av en operasjonsanordning i henhold til oppfinnelsen, passende spesielt til bruk med en helleventil, slike helleventiler, ved hvilke en passasjeåpning kan åpnes eller lukkes ved helning av en opererende spindel, er kjent i praksis og er ikke ytterligere omtalt her. I denne utførelsen er helleventilen 694, forbundet med det første kammeret 624 anordnet med en opererende spindel 669 med et utvidet hode 667. Hodet 667 har en fortrinnsvis konveks topp. I huset 652

til det andre kammeret 660, er et stempel 658 mottatt, på hvilket en spindel 666 har blitt festet. Stemplet 658 har en bevegelsesretning P, som strekker seg ved en vinkel, og fortrinnsvis ved rette vinkler, i forhold til senterlinjen L til helleventilen 694, og operasjonsspindelen 669. Spindelen 666 til stemplet 658 er anordnet med en første gaffel 690 og en andre gaffel 692.1 fig. 10A, i perspektivriss, er spinde-

len 666 med den første gaffelen 690 og de andre gaflene 692 representert, sammen med operasjonsspindelen 669 med sitt utvidede hode 667. De første og and-

re gaflene 690,692 er lokalisert i parallelle plan, ved noe avstand fra hverandre. I

den nøytrale posisjonen vist i fig. 10A, er denne avstand indikert ved Di. Hver gaffel 690,692 omfatter to klør med et mellomliggende spor 690A og 690B, hvilket spor er åpne ved enden fjernt fra stemplet 658. Sporene 690A, B med en bredde større enn tykkelsen av operasjonsspindelen 669, men mindre enn bredden av hodet 667. Følgelig kan de to gaflene 690, 692 glis mellom ventilen 694 og hodet 667 over operasjonsspindelen 669. Den første gaffelen 690 er kortere enn den andre gaffelen 692, slik som sporene anordnet deri. Den lukkede enden 679A til det første sporet 690A ligger ved en avstand fra stemplet 658 større enn avstanden mellom stemplet og den lukkede enden 679B til det andre sporet 690B.

I fig. 10, i det øvre partiet, er operasjonsanordriingen vist i en ikke-koplet første posisjon, hvor den første gaffelen 690, elastisk deformert til en viss grad, hviler mot toppen av knotten 667. Materialene og deformasjonen av gaffelen har blitt valgt slik at bevegelsen av stemplet 658 i retningen P er mulig uten at operasjonsspindelen 669 derved føres med. Fra denne posisjon, kan anordningen aktiveres ved forskyvning av stemplet 658 i retningen av endeveggen 656, slik at den frie enden av den første gaffelen 690 kan presse hodet 667. Elastisk deforma-sjonsspenning i den første gaffelen 690 vil så sikre at den returnerer til planet V, slik at den vil strekke seg under undersiden av hodet 667. Som et resultat, ved retur av stemplet 658 i retningen av ventilen 694, vil operasjonsspindelen 669 mottas i det første sporet 690A. Ved ytterligere bevegelse av stemplet 658 i retningen bort fra endeveggen 656 ved økning av volumet i kammeret 660, vil blindenden 659A støte mot operasjonsspindelen 669, og ved ytterligere bevegelse, fører med seg operasjonsspindelen 669, slik at den skråstilles i forhold til den langsgående aksen L referert til ovenfor. Helleventilen 694 vil derved åpnes, og gass kan strømme fra det første kammeret 624 til det indre rommet 604. Ved økning av trykket i det indre rommet 604, vil stemplet 658 bevege seg bakover, og det andre kammeret 660 vil således reduseres, slik at helleventilen 694 kan retur-nere til sin lukkede posisjon. Valgfritt, på operasjonsspindelen 669, mellom ventilen 624 og hodet 667, kan en styrering 667A være anordnet, representert i fig. 10 med brukkne linjer, slik at minst den andre gaffelen 692 er styrt mellom ventilen 694 og styreringen 667A, slik at en enda bedre posisjonering er oppnådd.

Fig. 11 viser en enkel utførelse av en anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse for operasjon av en helleventil 794.1 denne utførelsen omfatter stemplet 758, som avgrenser det andre kammeret 760 innen huset 752, en spindel 766 med en avfaset fri ende 781. På helleventilen 794 på det første kammeret 724, er en koplingsdel 769 anordnet med en likeledes avfaset fri ende 783. Spindelen 766 er styrt innen huset 752 ved enn styring 757. Ved utvidelse av det andre kammer 760 er spindelen 766 beveget ned, i retningen av helleventilen 794. De samarbeidende avfasede endene 781,783 vil sikre at telleventilen 794 er helt fra den lukkede posisjonen til den åpne posisjonen. En slik løsning kan også lett ut-nyttes i eksemplifiserende utførelse vist foran når helleventiler «r benyttet i steden for ventiler eller pperasjonsinnretninger vist der.

Fig. 12 viser en ytterligere alternativ utførelse av en trykkstyringsanordning 808 i henhold til oppfinnelsen. I denne utførelsen, er i en fordypning 872 i det førs-te huset 818, en passasjeåpning 828 anordnet, med en aksiell boring 836. En lukningsdel 840 i formen av en kule er presset mot sete 834 ved forspenningsinnretning 842, med en bolt 880 som strekker seg fra lukningsdelen 840 gjennom den aksielle boringen 836 inn i fordypningen 872. Forspenningsinnretnihgen 842 og lukningsdelen 840 er mottatt i et fjerde kammeret 886 med innstrømningsåpninger 888 som avslutter i det første, kammeret 824. Som en konsekvens, kan fordypningen 872 være lokalisert ved en relativ stor avstand fra veggen til det første huset 818.1 denne utførelsen er det andre huset 852 anordnet i fordypningen 872, slik at det har endeveggen 856 hvilende på bunnen 878 til fordypningen. I denne utførelsen er stemplet 858 konstruert som en sylinder med en ytre periferi omtrent svarende til den indre periferien av det andre huset 852, med mellomstilling av en utrustningsstempelring 870 e.l. gasstett og væsketet! tetningsinnretning. Mellom stemplet 858 og endeveggen 856, er igjen det andre kammer 860 formet. Ved enden av stemplet 858 fjernt fra det andre kammeret 860, er en styreinnretning 866 innbefattet, konstruert som en skive 867 med avkortede kjeglekanter 890,

892. Denne skive 867 har en utvendig diameter som, f.eks. svarer omtrent til den innvendige diameteren av fordypning 872, idet den minste diameteren til de avkortede kjeglekantene 890,892 er omtrent lik med diameteren til stemplet 858.

Med stemplet 858 i en nøytral posisjon, d.v.s. i en ikke-koplet posisjon, med et lavt opptredende trykk i det andre kammeret 860, er den nedre koniske kanten 892 anbrakt mot den øvre siden av bolten 880. Følgelig kan ikke lukningsdelen 840 opereres av stemplet 858, siden det er skjøvet utover av springen 842. Når trykket i det minste temporært i det tredje kammer 862 er hevet betydelig, vil stemplet 858 skyves nedover, og derved redusere det andre kammeret 860 dg heve trykket deri. Stemplet 858 vil så skyves forbi bolten 880, som temporært presser det bort, motsatt fjæren 842. Etter at stemplet 858 har passert vil lukningsdelen 840 skyves tilbake inn i lukningsposisjonen. Styringsanordningen 808

er således aktivert. Når trykket i det tredje kammeret 862 avtar igjen til under styretrykket, vil stemplet 858 skyves bort og oppover, og derved skyve bort bolten 880 og således lukningsdelen 840, motsatt fjæren 842, og derved danne fluidforbindelse mellom det første kammer 824, åpningen 888, det fjerde kammer 886 og utstrømningsåpningen 828, for å heve trykket i det tredje kammeret 862 og således i det indre rommet av beholderen. Når trykket i det indre rommet har blitt hevet tilstrekkelig igjen, vil stemplet 858 skyves tilbake igjen inn i posisjonen vist i fig. 12, og lukningsdelen er lukket igjen.

I prinsippet har operasjonsanordninger i henhold til den foreliggende oppfinnelse som en ytterligere fordel at ved bortfall av styretrykket i det andre kammer, f.eks. gjennom lekkasje, er operasjonsinnretningen tvunget til en lukket posisjon, slik at gass er enkelt og effektivt forhindret fra ukontrollerbart og strømme fra det første kammer til et tredje kammer og således gi opphav for overtrykk i behol-. deren, i det minste i det tredje kammer. Således er sikkerheten til en beholder i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i det minste til en trykkstyringsanordning som benyttes deri, enda ytterligere forøket.

Claims (10)

1. Beholder (1,101) med trykkstyringsanordning (8,108, 808) for å opprettholde et vesentlig konstant, på forhånd innstilt trykk i beholderen (1,101), beholderen (1,101) er anordnet for å dispensere et fluid (2), trykkstyringsanordningen (8, 108, 808) omfatter et første kammer (24,124, 224, 324, 424,524, 624, 724, 824) for å inneholde et trykkfluid, spesielt en trykkgass, et andre kammer (60,160,

260, 360,460,560,660, 760, 860) i hvilket, i det minste under bruk, opptrer et styretrykk, og et tredje kammer (62,162,862) som er dannet av eller er i kommunikasjon med er, ved enhver mengde i det minste delvis innbefattet i et indre rom (4,104,204,304,404,604) av beholderen (1,101), idet det mellom det første kammeret (24,124,224,324,424,524,624,724, 824) og det tredje kammeret (62,162,862) er en passasjeåpning (28, 828) anordnet i hvilken en lukningsdel (94,194,294, 394,494, 594, 694,794, 840) er innbefattet for lukking av passasjeåpningen (28, 828) under normal bruk når trykket i det tredje kammeret (62, 162,862) er høyere enn styretrykket, idet en styreinnretning er bevegbar ved en forskyvbar eller deformerbar del (58, 258, 538,458, 558, 658, 758, 858) av veggen til det andre kammeret (62,162, 862) og er anordnet for i det minste delvis å forskyve lukningsdelen (94,194, 294, 394, 494, 594, 694, 794, 840) når trykket i det tredje kammeret (62,162, 862) er lavere enn styretrykket, slik at trykkfluidet kan strømme under trykk fra det første kammeret (24,124, 224, 324,424,524, 624, 724,824) til det tredje kammeret (62,162,862), karakterisert ved at før bruk har styreinnretningene blitt brakt til en posisjon i hvilken de er i det minste funksjonelt frikoplet fra lukningsdelen(94,194, 294,394,494, 594,694, 794, 840), og trykkstyringsanordningen (8,108,808) er anordnet for funksjonelt å kople styreinnretningen til lukningsdelen (94,194, 294,394,494, 594,694,794, 840) gjennom et aktiveringstrinn før bruk.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at styreinnretningen omfatter en første del (196, 252, 369, 469, 569, 669, 880) og en andre del (366, 466, 566, 666, 766, 866), den første delen er forbundet med lukningsdelen (194, 294, 394,494, 594, 694, 794, 840), og den andre delen er forbundet med den forskyvbare eller deformerbare veggdelen (258, 358, 458, 558, 658, 758, 858) til det andre kammeret (62,162, 862), den første og andre del omfatter første og andre koplingsinnretninger, som kan være brakt til en første posisjon i hvilken nevnte veggdel (258,358,458,558, 658,758,858) er fritt bevegbar i forhold til lukningsdelen (194,294,394,494,594, 694,794; 840) og inn i en andre posisjon i hvilken koplingsinnretningene er koplet, siik at lukningsdelen (194,294,394,494,594,694,794,.840) kan være beveget gjennom bevegelse eller deformasjon av nevnte veggdel,

3. Beholder ifølge krav 2, karakterisert ved at den første koplingsinnretningen omfatter et antall av utoverforspente elastiske elementer (377,477), den andre koplingsinnretningen omfatter en boring (375,475), nevnte boring er i det minste délvis bredere til-støtende en åpen ende (371,471) enn tilstøtende den motsatte ende, slik at en skulder (373,473) er formet ved en avstand derfra, de elastiske elementene (377,

477) i den første posisjonen hviler mot innsiden av boringen (375,475) mellom skulderen (373,473) og den smalere enden og i den andre posisjonen hviler mot siden av skulderen (373,473) nærmest den åpne brede enden (371,471).

4. Beholder ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at de første koplingsinnretningen er forbundet med den første delen.

5. Beholder ifølge krav 2, karakterisert ved at lukningsdelen er formet ved en helleventil (694), den første koplingsinnretningen omfatter et stangformet element (669) forbundet med helleventilen (694) og med et utvidet hodet (667), og den andre koplingsinnretningen omfatter et gaffelformet element (690) med minst to klør og et mellomliggende spor (690A), nevnte spor har en bredde større enn bredden til det stangformede elementet (669), men mindre enn det utvidede hodet (667), idet i den første posisjonen er klørne til det gaffelformede elementet (690) lokalisert på den øvre siden av den utvidede delen (667), noe forspent i retningen av hodet, og kan bevege seg fritt derover uten å helle ventilen (694), og i den andre posisjonen er det stangformede elementet (669) mottatt i sporet (690A), slik at klørne er lokalisert mellom det utvidede hodet (667) og helleventilen (694), slik at gjennom beve-getse av nevnte veggdel (658) kan den lukkede enden (679A) av sporet (690A) beveges mot det stangformede elementet (669) for helling av helleventilen (694).

6. Fremgangsmåte for å fremstille en beholder (1,101) klar for dispensering av fluid (2) under vesentlig konstant trykk, hvori en boksformet holder er anordnet med en første del av en trykkstyringsanordning (8,108, 808), karakterisert ved at nevnte trykkstyringsanordning (8,108,808) omfatter en første del, hvilken første del omfatter minst en lukningsdel (94,194,294, 394,494, 594, 694, 794, 840) som er forspent til en lukket posisjon og kan åpnes ved et overtrykk påført dertil fra utsiden; hvori et fluid, spesielt en gass, innføres i holderen under relativt høyt trykk og ved fjerning av overtrykket bringes lukningsdelen til nevnte lukkede posisjon, hvoretter på den første delen anordnes en andre del av trykkstyringsanordningen, hvilken andre del omfatter styretrykkstyrt styreinnretning som tvinger lukningsdelen (94,194, 294, 394, 494, 594, 694, 794, 840), i det minste under bruk, motsatt nevnte forspenning, til en åpen posisjon når i mil-jøet til holderen et trykk opptrer som er lavere enn nevnte styretrykk; hvori holderen med koplet første og andre del innføres i beholderen (1,101), hvilken beholder fylles med et fluid (2) som skal dispenseres og er vesentlig lukket, idet styreinnretningen er aktivt funksjonelt koplet til lukningsdelen ved hjelp av et aktiveringstrinn.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den andre delen (152) innbefattes i, i det minste tilstøtende til, lukningsinnretning (117) for beholderen (1,101), den første delen (118) monteres i beholderen med en liten avstand fra den andre delen (152), og når beholderen lukkes, er den andre delen bevegbar til en samarbeidende posisjon med den første delen, slik at gjennom nevnte bevegelse av nevnte andre del settes trykkstyringsanordningen i drift.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den andre delen monteres i eller tilstøtende dis penseringsinnretningen for fluidet, og gjennom nevnte bevegelse av den andre delen settes dispenseringsinnretningen i drift, i det minste gjøres klar for bruk.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at fø r bruk anvendes i det minste temporært et overtrykk i det indre rommet av beholderen, slik at styreinnretningene er aktivt funksjonelt koplet til lukningsdelen (94,194, 294, 394, 494,594,694,794,840).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at styringsinnretningene benyttes med et andre kammer (60,160,260, 360,460,660, 760,860) i det minste delvis definert av en bevegbar veggdel (58,258, 358,458, 558, 658, 758, 858), hvori det andre kammeret under bruk innstilles et styretrykk, hvori før bruk ved å heve trykket i det indre rommet av beholderen reduseres betydelig volumet av det andre kammeret og trykket deri heves tii over styretrykket, slik at de første og andre koplingsinnretninger til styreinnretningen og lukningsdelen beveges fra en funksjonelt frikoplet posisjon til nevnte funksjonelt koplede posisjon.