NO322253B1

NO322253B1 - Pasientbetjent ortopedisk anordning

Info

Publication number: NO322253B1
Application number: NO19962460A
Authority: NO
Inventors: James Bruce Richardson
Original assignee: Orthofix Internat Bv
Priority date: 1993-12-15
Filing date: 1996-06-11
Publication date: 2006-09-04
Also published as: CA2137974C; GR3031426T3; DK0734233T3; SK75596A3; SK283792B6; JP3588466B2; CN1142753A; EP0734233B1; EP0734233A1; NO962460D0; PL178047B1; US6036691A; NO962460L; CZ293454B6; BR9408324A; PL315051A1; AU696348B2; US5843081A; CZ172996A3; KR100338874B1

Description

Oppfinnelsen vedrører ortopediske anordninger til hjelp ved reparasjon av benfraktur, og spesielt, en pasientbetjent anordning for stimulert transient strekking av benets bruddkomponenter, som angitt i ingressen til krav 1.

Eksterne fiksaturer av den typen kjent i US patent nr. 31,809 og 4,621,627 baserer seg på et langstrakt legeme av selektivt justerbar lengde, med en benskrue eller bentapp-forankringsklemme ved hver lengdeveis ende av legemet, med fortrinnsvis en selektivt låst kuleleddforbindelse mellom hver forankringsklemme og legemsenden som den er forbundet med. Selektivt tilgjengelige legemslengder omfatter teleskoperende legemsdeler som er låst mot rotasjon og som kan festes til hverandre for å holde en gitt innstilling av lengdeveis spenn mellom forankringsklemmene. Det er anordninger for periodisk presisjonsinkrementering av lengden som skal gjøres i klemforholdet for de teleskoperende legemsdelene, ved å benytte en lengdejusterende jekkmekanisme som kan være en tilleggsanordning som kan benyttes av kirurgen for periodisk å justere den totale fiksaturlegemslengden, i løpet av et antall ukers heling av frakturen; tilleggs-anordningen er frakoblbart anvendbar på de respektive fiksaturlegemsdelene, for inkrementelt å jekke fiksaturlegemsdelene mens det sikrede forhold mellom disse legemsdelene midlertidig frigjøres, idet den sikrede tilstand av legemsdelene etableres før frakobling av jekkmekanismen.

I løpet av normal benfrakturheling med slike fiksaturer er det en periode på flere uker under hvilken den fiksaturomsluttede frakturen er utsatt for vektbæring, dvs. pasienten må stå og lære å gå med den påklemmede fiksaturen. I begynnelsen av denne perioden tar fiksaturen (via dens benskrue- eller bentappforankringer) nesten hele pasientens kroppsvekt, og i det påfølgende tidsforløpet degraderes gradvis nøyaktigheten til benskrue- eller bentappforankringen til det frakturerte benet, og forårsaker således at benet som heles opptar en øket andel av de transiente vektbærende lastene, som ved gange. Slike transiente lasters natur er en transient kompresjonsbelastning av frakturen, som er identifisert som en terapeutisk hjelp som øker styrken og hastigheten på ben-helingen, med forkortet varighet av perioden som pasienten trenger fiksaturen.

Innseelse av den terapeutiske verdien av periodisk transient kompresjon under vektbærerfasen av benfrakturhelingen har gitt grunn til forskjellige modifiseringer av eksterne fiksaturkonstruksjoner, for å gi mer kontroll over transient kompresjonsbelastning. Slike anordninger kalles noen ganger dynamisk aksielle fiksaturer, slik som i tilfelle med US patent nr. 5,320,622. Andre former for slike anordninger er beskrevet i US patent nr. 5,026,372 og 4,502,473. WO 88/02618 A beskriver en ytterligere ortopedisk fikseringsanordning for bruk ved behandling av benfraktur.

Den foreliggende søknad har oppdaget at terapi som omfatter et transient distraksjon av en fraktur medfølges av kallusutvikling på frakturstedet, i en grad som overskrider og som er overlegen den som resulterer fra transient kompresjon tilknyttet eller som motstykke til det vektbærende fenomenet beskrevet ovenfor. Videre har terapi som involverer transient distraksjon ingen sammenheng med eller analog med vektbæring, og søkeren har funnet at transient distraksjonsterapi ikke krever at pasienten ennå har avansert til vektbærerfasen i frakturhelingen.

Et formål ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret anordning for akselerert heling av et frakturert ben. Et annet formål er å møte det ovenfor nevnte formålet med en anordning som kan pasientbetjenes uten behov for ytre krafttilførsel.

Et spesifikt formål er å møte de ovenfor nevnte formål med en tilleggsanordning som kan anvendes på eksisterende kommersielt tilgjengelige eksterne fiksaturer og som også kan anvendes på en pasient som allerede er utstyrt med og benytter en ekstern fiksatur.

Et annet spesifikt formål er å tilveiebringe en ekstern fiksatur for pasientbetjent periodisk distraksjon av frakturen.

Et generelt formål er å møte de ovenfor nevnte formål med en tilleggs konstruksjon som er mekanisk enkel, lett å betjene av pasienten og som fungerer pålitelig.

Oppfinnelsen oppnår en foretrukket form ved å gi pasienten en enkel håndbetjent mekanisk anordning for fjernbar anvendelse på de respektive lengdeveis ende av en dynamisk ytre aksiell fiksatur, slik at en pasients håndsveiveaktuering vil indusere en trasient distraksjon av fiksaturens benforankrede ende, og derfor transient disktraksjon ved bruddstedet. I en annen utførelsesform er den pasientbetjente distraksjonsegenskapen en innebygget del av den dynamiske eksterne fiksaturen.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1 angitte trekk.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Foretrukne og illustrerende utførelses former av oppfinnelsen vil beskrives i detalj i sammenheng med de medfølgende tegninger, der: Fig. 1, som er benevnte "teknikkens stand" dette må også endres i fig. 1, er et side oppriss delvis i lengdesnitt, som viser en ekstern aksiell fiksatur med en tilleggs jekke anordning for nøyaktig innstilling og justering av fiksaturens effektive lengde,

fig. 2 er et lignende riss av en dynamisk ekstern aksiell fiksatur i splitt foran med en pasientbetjent tilleggsanordning ifølge oppfinnelsen, for transient distraksjon av fiksaturene,

fig. 3 er et lengdesnitt av tilleggsanordningene i fig. 2, i forstørret målestokk,

fig. 3A er et utsnitt lignende fig. 3, men som viser en modifisering av den høyre enden av fig. 3,

fig. 4 er et riss generelt likt fig. 3 av en annen utførelses form, som et alternativ for tilleggsanordningene i fig. 2,

fig. 5 er et forenklet side oppriss av en dynamisk aksiell fiksatur der den transiente distraksjons funksjonen i fig. 3,3A eller 4 er en innebygget engenskap i selve fiksaturen,

fig. 6A er et forstørret og overdrevet aksielt enderiss av en kam i konstruksjonen ifølge fig. 3, sett fra synsvinkelen 6A-6A i fig. 3,

fig. 6B er en graf som viser et representativt og fortiden foretrukket forhold mellom distraksjon som en funksjon av syklisk gjentatt tid,

fig. 7 er et forstørret lengde utsnitt som illustrerer en modifisert kam og kam medbringer konstruksjon, der snittplanet omfatter tUleggsanordningens sentrale lengdeakse og er normal på kam rotasjonens tverrgående akse,

fig. 7A er et riss lignende fig. 6A, for modifiseringen i fig. 7,

fig. 8 er et side oppriss, delvis i lengdesnitt, av en annen utførelses form,

fig. 9 er et lengdesnitt av utførlesesformen i fig. 8, langs linjen 9-9 i fig. 8,

fig. 10A er et side oppriss av et distraksjons kamelement ifølge fig. 8 og 9,

fig. 1 OB er et enderiss av elementet i fig. 10A,

fig. 11 er et utsnitt av distraksjons aktueringskomponentene i fig. 8, for aktuert distraksjons tilstand,

fig. 12 er et riss lignende fig. 11, for en aktuert kompresjons tilstand,

fig. 13 er et forenklet riss av en første klemme konstruksjon som benyttes for anordningen i fig. 8 og 9, og for å bestemme en bruksfase, i det snittet er tatt langs linjen 13-13 i fig. 8, og

fig. 14 er et riss lignende fig. 13, for å bestemme en annen bruksfase.

Anordningen ifølge teknikkens stand i fig. 1 er generelt vist og beskrevet i US RE

31809, der en ekstern aksiell fiksatur sees å omfatte et langstrakt sentralt legeme 10 med teleskopisk samhørende indre og ytre legemsdeler som kan justeres når det gjelder total effektiv lengde via en klembolt 11 som kan sikre disse legemsdeler til hverandre, for en gitt valgt posisjon av bolten 11 i et langstrakt spor 12 i den indre legemsdelen. En ende av en av legemsdelene, f.eks. den ytre legemsdelen 13, har en kuleleddforbindelse 14 til klemmeinnretningen 15 for sikker fastklemt forankrings referanse til en eller flere benskruer eller tapper 16 som det skal forstås er drevet inn i ben sideforskrudd i en retning bort fra en fraktur i benet; den motsatte enden av den andre legemsdelen, f.eks. den indre legemsdelen, har en lignende kuleleddforbindelse 17 til en lignende klemmeinnretning 15* for sikker klemforankringsreferanse til benskrue eller tapper 16' som er drevet inn i benet i en motsatt forskjøvet avstand fra frakturstedet. Begge kuleleddene er selektivt låsbare, for å opprettholde et gitt vinkelforhold mellom legemets 10 akse og klemmenes 15,15' respektive akse, ettersom det er hensiktsmessig for den bestemte bruken.

Ved hodet eller kuleleddforbindelsens ende 18 har den ytre legemsdelen 13 en tverrgående boring som er tilpasset for å motta og lokalisere en første tapp 19 på et lengde-justeringstilbehør 20, og på samme måte, i det motsatte hodet eller kuleledd-forbindelsesenden 21 har den indre legemsdelen en tverrgående boring som er tilpasset for å motta og lokalisere en andre tapp 22 på tilbehøret 20.

Lengdejusteringstilbehøret 20 omfatter et indre gjenget ytre rørformet element 23 som bærer tappen 19 ved sin utdragende ende, og en indre gjenget stav som har et nøkkel-hode 24 ved den motsatte enden. Den indre gjengede staven er nøkkelaktuert ved 24 for justering av graden av gjengeinngrep med det rørformede elementet 21, og hodeenden 24 av den gjengede staven hviler på og er roterbar inne i en motboring ved boss 25 som bærer tappen 22. En låsemutter 26, som også står i inngrep med den gjengede staven, løper mot bosset 25 for låsing av en gitt total tUbehørslengde, dvs. en gitt adskillelse av tilbehørets bæringer av tappene 19,22.

Fig. 2 viser en tilbehørsanordning 28 ifølge oppfinnelsen, som oppviser en mauelt betjenbar distraksjonsfunksjon, i tillegg til lengdejusteirngsfunksjonen som er beskrevet for den tidligere kjente tilbehørs anordningen i fig. 1. Spesifikt bærer innføringstappen 30,31 tilbehøret på legeme 32 av en ytre fiksatur som fortrinnsvis er av aksielt dynamisk variant, som er egnet for bruk som vist og beskrevet i US patent nr. 5,320,622. Som vist er den nedre tappen 30 montert i et boss 33 som er aksielt plassert ved hodeenden 34 av en langstrakt stav eller første legemsdel 35 som står i gjengeinngrep med en langstrakt rørformet legemsdels 36 boring; og den andre tapp 31 er montert på en hylse 37 som er aksielt glidbar bort fra en fast flens 38 på legemsdel 36, for å gi plass for manuelt aktuert transient distraksjonsforflytning av tappen 31 i forhold til tappen 30. Mekanismen for pasientbetjening for å oppnå slik distraksjon er plassert inne i hylsen 37 og er manuelt drevet med delvis rotasjonssveiveaktuering av et håndtak 49, slik som det vil beskrives mer detaljert i forbindelse med fig. 3.

Beskrivelsen av en dynamisk aksiell fiksatur, generelt som vist i flg. 2, kan finnes i US patent nr. 5,320,622, som det vises til for nærmere informasjon. I den foreliggende hensikt er det tilstrekkelig å legge merke til at den totale lengden av legemet 32 etableres av en bolt 39 som frigjørbart sikrer et første langstrakt legemselement 40 til et lang-strakt mellomliggende legemselement 41 i et gitt forhold av de lengdeveis førte over-lappende elementene 40,41. Ved sin øvre ende har legemselementet 40 et forstørret hode 42 som er tverrboret for å gi mulighet for ført innføring av den øvre tappen 31 på tilbehøret 28, og hodet 42 vil forstås å være utstyrt med en kuleleddforbindelse 17 til den øvre klemmekonstruksjonen 15' som beskrevet for den tidligere kjente teknikken i fig. 1. Et andre langstrakt legemselement 43 har et forstørret hode 44 som er tverrboret for å gi mulighet for ført innføring av den nedre tilbehørstappen 30, og hodet 44 vil forstås å være utstyrt med en kuleleddforbindelse 14 til den nedre klemmekonstruksjonen 15, som beskrevet for den tidligere kjente teknikken i fig. 1. En langstrakt føringsstav 45 fiksert til og ragende ut over den øvre enden av legemselementet 43 har toveis aksielt og elastisk dempet inngrep med den sideveis forskyvne øvre enden 46 av det mellomliggende legemselementet 41. Til slutt er et kort ledd 47 satt på tapp på parallelle dreieakser i det andre legemselementet 43 og i det mellomliggende legemselementet 41, der de to dreieaksene definerer et geometrisk plan som er hovedsakelig normal på fiksaturens lengdeakse, nemlig der lengdeaksen er geometrisk fluktende med kulesenterne i de respektive kuleleddforbindelsene 14,17. Flere detaljer vedrørende den toveis dempede virkningen og konstruksjonen vil finnes i US patent nr. 5,320,622.

I fig. 3 vil deler som allerede er beskrevet gjenkjennes. I tillegg vil det sees at det roter-bare men aksielt lokaliserte forholdet mellom bosset 33 og den indre legemsdel 35 er etablert av en krage 50 som er satt på tapp med 51 til den ikke-gjengede aksielt utad-dragende skaftenden 52, hosliggende hode 34. En skive 53 med lav friksjon, slik som nylon, mellom kragen 50 og bosset 33 sikrer jevn nøkkelaktuert rotasjon av legemsdelen 35, for å etablere et initsielt spenn S mellom de respektive fiksaturiiuigripende innretningene representert ved tappene 30,31, for hvilken tilstand hylsen 37 vil forstås å være i sin posisjon lengst til venstre, i aksielt seteinngrep med flensen 38, der spennet S er bestemt av den nominelle installerte totale lengden av fiskaturlegemet 32, der denne er fiksert av klembolten 39.

Ved sitt hode er den ytre legemsdelen 36 lukket for å etablere et forstørret sylindrisk område 54 for jevn aksiell føring av hylsen 37, i dens distraksjonsforflytning bort fra anlegg med skulderen eller flensen 38. Som vist omfatter denne lukkede enden en første semisylindrisk del 55 som er en integrert utforming av legemsdelen 36, og en andre og separat semisylindrisk del 56 som er boltet ved 57 for å sikre delene 55,56 til hverandre og således fullføre kontinuiteten av området 54. De motstående hosliggende overflatene av de semisylindriske delene 55,56 er konkave på samme måte for å etablere en flat kavitetsvegg 58 som en overflate av kammedbringervirkningene, når håndtaket 49 betjenes for å rotere i kammen 59 i løfteinngrep med veggen 58, for således inkrementelt og transient å påføre en distraksjonsforflytning AS til tappen 3li forhold til tappen 30, dvs. til den frakturerte benenden festet ved 15' i forhold til den andre benenden festet ved 15. En rotasjonskam 59, som kan være et sylindrisk element eller eksentrisk er montert for å snurre rundt på en fast tverrgående akse 60, som involverer diametralt motsatte sylindriske lagerutfoiminger 61,61<*>som er opplagret i diametralt motsatte lager boringer i hylsen 37. Disse lagerformasjonene 61,61' passerer også gjennom diametralt motsatte korte lengdeveis spalter 62,62', ved hjelp av hvilke kammen 59 er roterbar inne i den rørformede delens 36 hodeende, og den er også låst mot rotasjon og inkrementell aksiell forflytning i spaltene 62,62<*>. Forskjellige kraftpasningsinngrep mellom separate deler i rekken 61,62, 59,62', 61' sikrer en effektiv akslingsmontert eksentrisitet ved 59, med utforming for positiv kamaktuering via partiell sveivrotasjon av håndtaket 49.

Fig. 3A illustrerer en konstruksjon som er alternativ for aktueringsenden av tilbehøret 28 som er beskrevet i sammenheng med fig. 2 og 3.1 fig. 3 A sees den ytre enden av den gjengede legemsdel 35 inne i den rørformede legemsdelens 36 ytre boring. Hylsen 37 bærer tappene 31 via et forlenget skaft 31' av tappen, som strekker seg over hele hylsens diameter, med gjengeinngrep med den ytre enden til hylsen, som er begrenset av en skulderutforming på tappen 31. Inne i hylsen 37 passerer tappskaftet 31' fritt gjennom diametralt motsatte åpninger i den rørformede legemsdelen 36; disse åpningene kan være ovale, med lengdeveis orientering av sine hovedaksedimensjoner for å danne en lengdeveis klaring 62 for å gi plass for aksiell distraksjonsforflytning av hylsen 37 (og monterings tappen 31) i forhold til legemselementet 36. Kammen 59' i fig. 3 A kan være et sylindrisk avsnitt av en enhetlig del, som videre omfatter en ytre akslingsende 36 av mindre diameter, en indre akslingsende 63* med større diameter, et ytre fremspring med spor for snap-ring fastholdes, og et indre endefremspring 64' for tappmontering av håndtaket 49; det skal bemerkes (1) at elementene 64,63,63'. 64' i denne enhetlige delen alle befinner seg på aksen for akslingsunderstøttelse av hylsen 37, med kammens 59' akse eksentrisk forskrudd fra aksen 60, i samme grad som ønsket distraksjonsforflytning av tappene 30,31 i forhold til hverandre, og at kammen 59' er roterbar (med passende klaring, ikke vist) i en tverrgående diametralt strekkende kammedbringer-boring nær den ytre enden av legemselementet 36.1 fig. 3A er legemselementet 36 vist å ha en massiv lukket ytre ende 36' i hvilken kammedbringerboringen er utformet. En fjæranslagsstift 49' båret av håndtaket 49 kan komme i anslagsinngrep med en lokal anslagsutsparing i hylsen 37, for elastisk å holde den lengdeveis orienterte nulldistraksjonsposisjonen av håndtaket 49 når dette ikke er i bruk.

I utførelsesformen som er beskrevet så langt, i forbindelse med fig. 2 og 3, er det lengdeveis spennet S i overensstemmelse med forbindelsespunktene til en installert fikstur satt justerbart (ved 34), med hylsen 37 hvilende mot skulderen og med kammen 59 i sitt laveste punkt i forhold til kammedbringerveggen 58. En delvis rotasjon av kammen, manuelt påført ved håndtaket 49, vil bringe kammen 59 i inngrep med veggen 58 for å effektuere en transient distruksjonsforflytning AS, ettersom hylsen 37 utvikler en korresponderende inkrementell aksiell forskyvning fra skulderen 38. Når den dynamiske fiksaturen således er distraktert kan håndtaket 49 tillate fiksaturene å returnere til dens normale aksielt fikserte forhold mellom de involverte benforbindelsene, på hver sin side av frakturen. Det anbefales for tiden at pasienten læres og instrueres i å utføre slike transiente distraksjonssykluser i relativt hurtig rekkefølge for så mange som ti sykluser, repetert på forhåndsbestemte periodeintervaller hver dag. Som en illustrasjon kan den effektive kamløftingen være 1 eller så mye som 2 mm, men fortrinnsvis er den distraksjonseffektuerende kamløftingen i området 0,8 til 1,2 mm.

Fig. 6A er et forenklet diagram som indikerer det for tiden foretrukne at i stedet for at kammen 59 er sylindrisk og eksentrisk montert i forhold til rotasjonsaksen 60, har kammen 49 en noe eggformet profil for derved å gi en øket andel av dens løfteprofil for å oppnå en hovedsakelig konstant løftegrad, i størrelses orden 6 mm per sek. mellom akselerasjonsløftingen og deklearasjonsløftingen som behøves for å komplimentere et gitt helt distraksjonsforflytningsslag av tappene 30,31 i forhold til hverandre. I fig. 6A er denne løftineen en falee av endringene av Itam-fSQVnrnfilen fra en minimum radiell utstrekning R\til en maksimum radiell utstrekkning R2, som skjer som vist over et område på omtrent 90° av kamrotasjonen mellom punktene a og b på kamprofilen. Og fig. 6B er en grafisk fremstilling av distraksjonsforflytningen som en funksjon av tiden, og viser den for tiden foretrukne størrelsesorden av uniform grad (3 til 5 mm/sek. i hovedsakelig 2 sek. varighet ved hver av kammedbringergrensene R\, R2}idet det anbefales at så mange som ti sykluser av det indikerte uniformprogrammet er en typisk protokoll for pasientbetjent distraksjon.

Det skal også bemerkes at det beskrevne tilbehøret i fig. 3 i seg selv gir en mer detaljert bruksprotokoll, spesielt når pasienten har gått inn i vektbærerfasen i bruken av den dynamiske fiksaturen. I denne fasen kan kirurgen foreskrive inkrementell kompressiv bevegelse for frakturstedet pga. begrenset aksiell forflyttbarhet for transient å redusere spennet S med hvert vektbærende trinn via det frakturerte, men dynamisk fikserte benet. For å gi mulighet for slik transient kompresjon roteres den indre legemsdel 34 ved hjelp av en nøkkel for å redusere spennet S i inkrementelt foreskrevet avlastning av hylse/ skulderinngrepet; dersom håndtaket 49 og kammen 59 er i den nederste posisjonen som vist i fig. 3, vil en eventuell aksiell klaring mellom kammen 59 og karnmedbringer-veggen 58 åpnes mens den korresponderende aksielle klaringen åpnes mellom hylsen 37 og skulderen 38. Denne skulderklaringen er tilgjengelig for den indikerte transiente inkrementelle kompressive virkningen på frakturstedet, med hvert vektbærende trinn. Og det skal også observeres at selv om transient kompressiv virkning er tilgjengelig, er også den manuelt betjente distraksjonssyklusen også tilgjengelig, så lenge løftingen av kammen 59 er tilstrekkelig til å overskride de ovenfor nevnte aksielle klaringer.

I utførelsesformen i fig. 3 involverer transient distraksjon og/eller kompresjon av frakturstedet transient aksiell forflytning av hylsen 37 i forhold til skulderen 38. Utførelsesformen i fig. 4 tilveiebringer analog betjening pga. den transient aksielle forflytning av en indre legemsdel 65 i forhold til en ytre legemsdel 66. Delene 65,66 har begrenset teleskopisk føringspasning, idet begrensningen er aksiell pga. en tverrgående tapp 67 mellom diametralt i avstand fra hverandre plasserte boringer i den ytre (rørformede) legemsdel 66, der tappen 67 passerer gjennom en begrenset aksiell spalte 68 i den indre legemsdelen 65. En (69) av fiksaturinngrepstappene 69, 70 i fig. 4 er justerbart festet til den indre legemsdelen 65, og den andre (70) er justerbart festet til den ytre legemsdel 66. For å ordne dette er monteringsnavet 71 på tappen 69 vist boret av den eksponerte ytre gjengede enden av legemsdel 65, med muttere 72, 73 for fin-instilling av en gitt klemaksiell posisjon av tappen 69; og monteringsnavet 74 til den andre tappen 70 er vist selektivt fastklemt i et hvilket som helst av et antall i lik avstand fra hverandre plasserte lokaliseringsbord 75 (a, b, c) i den ytre overflaten av legemsdel 66, i det fastklemmingen skjer ved hjelp av tre i lik avstand fra hverandre plasserte sett-skruer 76, der kun to er synlig i fig. 4. Et håndtak 49' og en rotasjonskam 59', eksentrisk forskjøvet fra en tverrgående rotasjonsakse 60' i et fikserings hode 77 på legemsdelen 66, virker analogt med virkningen beskrevet i fig. 3, bortsett fra at i fig. 4 vil manuell sveiverotasjon av kammen 59' over løftingen resultere i kamdrevet inkrementell distraksjonsforflytning av den indre legemsdelen 65 hosliggende kammedbringerstav ende, i den grad som er vist ved AS<1>i fig. 4. For innstillingsformål skal det bemerkes at den fikserte intervallavstanden mellom sporene 75a, 75b, 75c muliggjør at grove inkrementer gir rom for et gitt fiksaturkrav for topp-til-topp-spennet S<1>, og at gjenge-utstrekningen av den eksponerte enden av den indre legemsdel 65 kun trenger å overskride spennet mellom de to hosliggende ytre legemssporene noe. Drift og fiksatur-tilpasning av tilbehøret i fig. 4 er hovedsakelig som beskrevet for fig. 3, bortsett fra at eventuell basis-spenn-setting er større i tilfelle i fig. 4, f.eks. til spennet (S'+A) eller spennet (S'+A+B), utover spennet S' vist, alt i samsvar med om navet 74 er satt i sporet 75b eller sporet 75a.

I fig. 5 er den manuelt betjente transientdisfraksjonsfunksjonen en innebygget egen-skap i den dynamiske aksielle fiksaturen 80 av den generelle naturen vist for fiksaturen i fig. 2, men uten å trenge noe tilbehør (28) for å utføre den transiente distraksjonen. I fig. 5 er den ytre legemsdels 43' hodeende 44' noe aksielt lenger enn det som er vist for hodet 44 i fig. 2. En mellomarm 81 vil forstås å være dreibar ved 82 til legemsdel 43' parallelt fluktende med og aksielt forskrudd fra det nedre dreiepunktet for leddet 47. Mellom-armen 81 vil også forstås å være plassert inne i en utsparing i hodet 44'. I den ubelastede tilstand vist for fiksaturen 80 i fig. 5 er leddet 47 orientert på tvers av fiksaturlegemets lengdeakse, og et fremspring 83 på den hosliggende motstående enden av den mellomliggende legemsdel 41' er balansert for inngrep ved armen 81, med armen 81 hovedsakelig parallell med leddet 47. For transient distraksjon er en rotasjonskam eller eksentrisitet 84 vist montert for rotasjon på en tverrgående akse, skjematisk indikert ved 85, i hodet 44'. Det skal forstås at kammen eller eksenteren 84 kan være akslingsdrevet på aksen 85, ved hjelp av en manuell sveiv, ikke vist i fig. 5, men som vist i fig. 3 eller 4. Eksentrisk slag distrakterer inkrementelt benskrueklemmen 15' i forhold til ben skrue klemmen 15.

I modifiseringen i fig. 7 overlapper igjen det ringeformede legemselement eller hylsen 37, og er ført for begrenset aksiell forflytning på det rørformede legemselementet 36; og den fiksaturinngripende stangen 31 avleder fiksert montering fra hylsen 37, på diametralt motsatte steder. Staven 31 passerer gjennom det rørformede legemselementet 36 via diametralt motsatte spalter 62, av tilstrekkelig aksiell utstrekning til å gi anti-rotasjonsføring for legemselementet 36 i forhold til hylsen 37 for alle kamdrevne aksielle forflytninger.

Et viktig trekk ved fig. 7 er karakteirseringen av kam- og kammedbringervirkningen, som er ytterligere illustrert i forbindelse med fig. 7A. Fig. 7A viser kun kammen 80, som er integrert med eller på annen måte fast forhold til et indre område 81 med største diameter og et ytre område 82 med mindre diameter; området 81 vil forstås å avlede akslingsunderstøttelse i en diametralt orientert boring 83 (fig. 7) gjennom en side av hylsen 37, og området 82 vil forstås å avlede ytterligere akslingsunderstøttelse i en motboring (ikke vist) gjennom den motsatte siden av hylsen 37, med den operative profilen av kammen 80 plassert mellom områdene 81, 82.

Kammen 80 erkarakterisert veden flat overflate 84 som er normal på et sentralt symmetriplan gjennom kamrotasjonsaksene, bestemt av de fluktende senterene i området 81, 82. Ytre avrundede lober 85, 85' avslutter symmetrisk overflatens 84 respektive ende og bestemmer en total kambredde Wi, av hvilen omtrent 75% er tilskrevet overflaten 84. Kammens 80 kontur er fullført ved de skrånende baksidene som er respektive tagenter med lobenes 85, 85' profiler og området 82.

De beskrevne trekkene ved kammen 80 vil gjenkjennes i fig. 7, i sammenheng med den samvirkende kammedbringerkonstruksjonen i det rørformede elementet 36, der tegningene illustrerer forholdet mellom delene i et øyeblikk under en distraksjons-aktuering av kammen 80, nemlig med kammen 80 rotert en liten vinkel a]av dens fulle forflytningsvinkelområde 0:2 fra en null-distraksjonstilstand der den flate overflaten 84 er nomal på det rørformede elementets 36 sentrale akse 86. Kammedbringerkonstruksjonen er tilveiebrakt av diametralt motsatte sampassende kanter 87 i diametralt motsatte generelt rektangulære åpninger, av legemets aksielle lengde L og tverrbredden W2; kantene 87 kan sies å ligge i et geometrisk plan som er normalt på den sentrale aksen 86. Siden legemselementet 36 er rørformet er disse rektangulære åpningenes bakvegg lukket og definert av en plate 88, som hviler mot en skulder og er fiksert i posisjon av en tverrgående tapp 89. Tverrbreddedimensjonen W2overskrider noe bredden Wj kammen 80, men lengdedimensjonen L er fortrinnsvis mindre enn kammens 80 bredde Wj.

I løpet av fortsettelsen av kamrotasjonen i retning med klokken løper den nedre loben 85 over begge kantene 87 i de motsatte rektangulære åpningene i det rørformede elementet 36, og trekker således hylsen 37 og dens stang 31 i ytterligere distraksjon av rommet S mellom de to stavene 30,31. Og siden lengden er fortrinnsvis mindre enn kantbredden Wj kommer det et punkt der kamloben 85' slår mot den bakre lukkeplaten 88. For den viste formen bestemmer dette begrensningspunktet den maksimale vinkel0:2for håndsveivbetjeningen av kammen 80, nemlig omtrent 45° bort fra nulldistraksjonsposisjonen, i hvilke punkt a er null og håndsveiven 49 er parallell med det rørformede elementets 36 legemsakse.

Så langt har alle distraksjons forflytningene vært benevnt transiente, noe som betyr at etter en håndsveivning av hele løftingen av rotasjonskammen eller en del av løftingen, ettersom det måtte være foreskrevet av kirurgen, etterfølges den samme av en retur til nulldistraksjonsposisjonen. Men det er også indikert at et antall sekvensielle distraksjoner kan foreskrives for er gitt tilfelle i en pasients terapi, i hvilket tilfelle en sveivforlengelse på håndtaket, som ved 86 i fig. 4, kan gjøre det lettere for pasienten å utvikle distraksjonssekvensen, gjennom kontinuerlig manuell rotasjonsdrift via sveiv-forlengelsen 86.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i det foregående med spesiell henvisning til spesifikke utførelsesformer, skal det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de beskrevne utførelsesformer, men er omfattet av den brede ordlyden i de etterfølgende krav som tar med i beregningen modifiseringer og variasjoner av de beskrevne utførelsesformene som vil være nærliggende for fagmannen på området. Spesielt da selve oppfinnelsen er beskrevet i det foregående spesielt under henvisning til ortopediske distraksjonsanordninger, vil det være enkelt å modifisere de beskrevne anordningene slik at de er i stand til å tilveiebringe kompressiv forflytning, i stedet for eller selektivt i tillegg til distraktiv forflytning. F.eks. kunne kamkonstruksjonen vist i fig. 6A inverteres om et horisontalt plan, noe som deler opp rotasjonsaksen 81 slik at den gir kompresjon i stedet for distraksjon, og andre modifiseringer som er nærliggende for en fagmann på området kan også gjøres for å muliggjøre selektiv distraksjon og/eller kompresjon. F.eks. dersom den i fig. 7 beskrevne akslingsunderstøttelsen av kammen 80 i hylsen 37 ble reversert 180°, med klemoverflaten 84 flat mot bakplaten 86 for lokalisering av nullkompresjon, ville enhver rotasjon av kammen 80 medføre kompressiv forflytning av stengene 30, 31 pga. kamlobens samvirkning med platen 86. Enda videre har nylige kliniske studier indikert et ønsket aspekt ved pasientaktuert distraksjon der en tapt bevegelse konstruert inn i aktuatoren gjør det mulig for pasienten å sveive aktueringshåndtaket omtrent 45° bort fra dets normalt lagrede posisjon i parallell orientering i forhold til fiksaturlegemets lengdeakse, før noen kam- eller annen distraksjonsforflytning blir operativ. Utførelsesformen i fig. 8 og 9 illustrerer en slik anordning, som skal forstås å være bygget inn i hodeenden av et rørformet ytre legemselement 136; elementet 136 har justerbart gjengeinngrep med et indre legemselements 135 langstrakte stamme som bærer en av de fiksaturinngripende tappene (ikke vist i fig. 8 eller 9), men analogt med det som er vist ved 30 i fig. 3). Ved hodeenden av legemselementet 136 monterer en ytre hylse 137 den andre fiksaturinngrepstappen 131 i diametralt motsatte plasseringer, med tappen 131 passerende gjennom aksielt korte spalteåpninger 162 som etablerer tilstrekkelig lengdeveis klaring til å gi rom for aksiell distraksjonsforflytning av hylsen 137. Inne i en motboring ved legemselementets 136 hode ende er et kammedbringerelement 155 i form av en sylindrisk plugg festet ved tappinnretninger 156 til legemselementet 136, og pluggen 155 oppviser en tverrgående boring med generelt kvadratisk tverrsnitt; aksielt i avstand fra hverandre plassere vegger 170,171 i dette generelt kvadratiske tverrsnittet tilveiebringer kammedbringeroverflater, for håndaktuert rotasjonsforflytning av en enkel kamkomponent 172, vist i form av en veivaksling i større detalj i fig. 1 OA og 1 OB.

Kamkomponenten 172 sees å omfatte sylindriske lågere 173, 174 i avstand fra hverandre som skal forstås å avlede akslingsunderstøttelse i diametralt motsatte stor og liten boring i hylsen 137. Et veivtappelement 175 forbinder integrert lagerne 172, 174 i avstand fra hverandre; og en stubbformasjon 177 utover fra lageret 173 tilveiebringer en kraftig innretning for håndsveiv-149-forbindelse, idet den samme er vist satt på tapp ved 178, for å opprettholde forbindelsen. Stubbformasjonen 176 er fordelaktig av kvadratisk tverrsnitt og i inngrep med en boring med samme firkantede tverrsnitt i håndtaket 149, og en låsepinne 177 sikrer det kvadratiske stubbmotboringsinngrepet, med innvendig sekskantskruedrevet gjengeinngrep i håndtaket. Et anslag 149' båret av håndtaket 149 tilveiebringer et frigjørbart inngrep med et sentralt anslagshakk i den hosliggende enden av tappen 131, for frigjørbart å holde håndtakets 149 tilbaketrukne posisjon, parallelt med legemselementets 136 lengdeakse.

Den tverrgående boringen i kammedbringerpluggens 155 generelt kvadratiske tverr-snitt har en størrelse som møter to kriterier: Først strekker veivtappen 175 sitt vinkel-slag seg fritt fra kamaktuerende inngrep med en hvilken som helst av de to aksielt i avstand fra hverandre plasserte kammedbringervegger 170,171 i kvadrattverrsnittet, over et området på omtrent pluss/minus 45° av tapt rotasjonsbevegelse, og for det andre er hele veivakslingselementet 172 konfigurert ved sin reduserte nedre lagerende 174 til å tillate enkel gjengesammenstilling av veivtapp 175 og lager-174-områdene via hylse-boringen der det store lageret 173 er opplagret, og via den tverrgående boringen i pluggen 155 med kvadratisk tverrsnitt. Denne sammenstillingen fastholdes ved snepp-ring inngrep i et perifert spor 178 i veivakslingselementets 172 ende med lite lager.

De ovenfor nevnte nylige kliniske studier har indikert at et ytterligere ønskelig aspekt ved pasientaktuert distraksjon, der den beskrevne pasientbetjente distraksjonsfasen er begrenset til en periode på omtrent fire til fem uker fra enden av den første uken (for initiell stiv benfiksering) til enden av den femte uken, idet denne etterfølges av en gjen-værende fikseringsperiode der den beskrevne anordningen i fig. 8 og 9 kan settes tilbake til en fiksert kompresjon av frakturstedet; i denne perioden av fiksert kompresjon skal den samme kamkonstruksjonen gi en fiksert kompresjons forflytning av samme størrelses orden som den pasientbetjente distraksjons forflytningen, men selv-følgelig i motsatt retning. For å sikre at pasienten kun kan betjene anordningen for transient distraksjon som foreskrevet er det sørget for at det er et begrensnings stopp for å forhindre håndtaket (149) i å drives i feil retning; det er også sørget for at håndtaket

(149) ikke kan pasientbetjenes under fasen med fiksert kompresjon i fraktur helingen.

Fig. 13 er et forenklet snitt av en del av håndtaket 149 for å vise en hengslet omkrets-liggende klemme 180 som er festet ved hjelp av en klemmebolt 181 for å posisjonere et stoppfremspring 183 langs den enden av håndtaket 149 som skal gripes av fingrene, for således å begrense rotasjonsaktuering av håndtaket til en enkel side av hvileposisjonen i parallelt forhold til legemets 136 akse, nemlig begrensning til den siden som manuell aktuertdistraksjon er mulig, i det fullt distrakterte forholdet avbildet i fig. 11.

På den andre siden, når kirurgen bestemmer at perioden med pasientbetjent distraksjon er fullført og at fast kompresjon bør påføres trenger kirurgen å foreta to enkle forandringer for å sette i stand anordningen i fig. 8 og 9. Først bør han selvfølgelig fjerne klemmen 180 i fig. 13, men før han påfører en lignende klemme 184 på legeme 136 (fig. 14) bør låsetappen 177 fjernes for å tillate håndtaket 149 å innta et 90° forskjøvet inngrep på den kvadratiske stubbformasjonen 176 på kammen 172.1 denne tilstanden vil håndtaket 149 strekke seg normalt på legemets 136 akse når de indre delene står i det nøytrale forholdet avbildet i fig. 9. Når han har foretatt dette nye kvadratisk-stubb-til kvadratisk-boirngs-inngrepet kan låsepinnen 177 settes tilbake gjennom en andre boring 177' (se fig. 10A) i stubben 176, for å låse inngrepet, og håndtaket aktuerer så en 90° rotasjon som er nødvendig for å igjenbringe den til å flukte parallelt med legemets 136 akse. I løpet av denne 90° forflytningen, og etterfølgende en initsiell håndtaksforflytning med tapt bevegelse på omtrent 45° vil veivtappen 175 på kammen 172 komme i inngrep med kammedbringeroverflaten 171, for å utføre kompresjonsforflytning, for således å sette de indre delene i forholdet avbildet i fig. 11. Når fullkompresjonsposisjonen (av håndtaket 149) er oppnådd settes klemmen 184 på legemet 136 (se fig. 14), med dens utad dragende stopp 185,186 fiksert til motsatt side av den fingergripbare enden av håndtaket.

I en anbefalt bruk av anordningen ifølge fig. 8 og 9, i sammenheng med en fiksatur av typen i fig. 1 eller fig. 2, er et anbefalt bruksprogram for den første uken et med aksielle fikseringer, dvs. ingen kompresjon og ingen distraksjon. For de neste 4 til 5 ukene bør pasienten instrueres til å benytte distraksjonsegenskapen som en hurtig sekvens av distraksjonsforflytningssykluser, f.eks. en sekvens på ti sykluser pr. dag, der kammens 172 operative slag er i området 1 til 2 med mer, (+ AS). Når legen mener at frakturhelingen er tilfredsstillende foretas den beskrevne tilbakesettingen til en fast kompresjon (- AS) for resten av fikseringens brukstid, med den eventualitet at i tilfellet med den dynamiske fiksaturen i fig. 2 tillates en periode med dynamisk kompresjon via selve fiksaturen mens pasienten er i vektbærerfasen i helingen.

Det som er sagt for anordningene i fig. 8 og 9 vil forstås å være like anvendelig i tilfelle av en fiksaturpåfestning, (som beskrevet for bruk med fiksaturen i fig. 2), likesom for utførelsesformen i konstruksjonen av en ekstern fiksatur i seg selv. Og i tilfelle av en tapbevegelsesforflytning før inngrep mellom kam og kammedbringer, er det en psykologisk fordel å tilveiebringe den indikerte omtrentlige 45° tapte bevegelsen fordi dette gjør det mulig for pasienten å få et bedre grep på håndtaket for relativt hurtige etter-følgende sveivesykluser som han må gjøre i det neste 45°-området, for å oppnå de beskrevne sykliske gjentatte distraksjonene (+ AS).

Claims

1. En pasientbetjent distraksjonsanordning (28) for selektiv periodisk distraksjon av et frakturert ben som er satt ubevegelig av en ekstern fiksatur som har et langstrakt utvid-bart fiksaturlegeme (32) forbundet med benskrue- eller bentapp-klemmer (15, 15') med de respektive ender av fiksaturlegemet,karakterisertved at anordningen omfatter: (a) Et langstrakt distraksjonslegeme (28) med første fiksaturinngripbar innretning (30) forbundet med den ene enden av distraksjonslegemet og andre fiksaturinngripbare innretning (31) forbundet med den motsatte enden av distraksjonslegemet; og (b) innretning omfattende en manuelt betjenbar roterende kam (59) i en av nevnte forbindelser og på en akse på tvers av distraksjonslegemets (28) lengdeakse for å påføre en kamdrevet inkrementell distraksjonsforflytning av de første og andre fiksaturinngripbare innretningene i forhold til hverandre som respons på i det minste en delvis rotasjon av rotasjonskammen.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat distraksjonslegemet (28) omfatter justerbar innretning (34) ved den andre av forbindelsene for selektiv justering av det lengdeveis rommet mellom den første og andre fiksaturinngripbare innretningen (30,31), og at den justerbare innretningen er betjenbar uavhengig av eventuell rotasjon av kammen.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat distraksjonslegemet omfatter indre og ytre langstrakte legemsdeler (35,36) som er aksielt juster-bart posisjonerbare over et område med koaksiell inngrepsoverlapping mellom legems-delene.

4. Anordning ifølge krav 3,karakterisert vedat den ene forbindelsen omfatter en hylse (37) som er glidbar på en av legemsdelene (36) og bærer en av fiksaturinngrepsinnretningene, og at rotasjonskammen (59) befinner seg på skaftinnretningen (60) som er opplagret i diametralt motsatte lagerboringer (61,61') i hylsen (37) og kommer i inngrep i diametralt motsatte seg aksielt strekkende nøkkel-spalter (62, 62') i nevnte legemsdel.

5. Anordning ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat det indre og ytre legemsdelene (35, 36) har gjengeinngrep for å oppnå det koaksielle inngrepsforholdet, og at det er et aksielt opprettholdt fritt roterbart forhold mellom den indre legemsdel (35) og den fiksaturinngrepsinnretningen (30) forbundet med denne.

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 3 til 5,karakterisert vedat de indre og ytre legemsdeler (65, 66) er for relativt aksiell forflyttbare over et område som er minst like stort som rotasjonskammens (59') effektive løft, og at kammen (59') er understøttet av den ytre legemsdelen (66) for rotasjon om en diametralt orientert akse på tvers av den ytre legemsdelens lengde-utstrekning og balansert for kamdrevet distraksjonsforflytning av den indre legemsdelen (65) ved kamrotasjon via løfting av kammen.

7. Anordning ifølge krav 6,karakterisert vedat en av fiksaturinngrepsinnretningene (70) kan festes justerbart på valgbare steder langs den ytre legemsdels (66) lengde.

8. Anordning ifølge krav 7,karakterisert vedat den andre av fiksaturinngrepsinnretningene (69) kan festes justerbart til den indre legemsdel (65) via eksterne gjenger langsetter et avsnitt av den indre legemsdel.

9. Anordning ifølge krav 8,karakterisert vedat selektivt betjenbare klemmeinnretninger (71, 72, 73) samvirker mellom de utoverragende endene av den indre legemsdel (65) og den første fikasturinngrepsinnretningen (69) for selektivt å fiksere en justert lengdeposisjon av fiksaturinngrepsinnretningene (69) langsetter den indre legemsdel (65).

10. Anordning ifølge krav $ eller 9,karakterisert vedat selektivt betjenbare klemmeinnretninger (74,76) samvirker mellom den ytre legemsdel (66) og den andre fiksaturinngrepsinnretningen (70) for selektivt å fiksere en justert lengdeveis posisjon av fiksaturinngrepsinnretningen (70) langs etter den ytre legemsdel (66).

11. Anordning ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat den utoverragende enden av den indre legemsdelen (65) er ytre gjenget og at gjengeinnretningene (72,73) som står i inngrep med den ytre gjengede enden er operativ for å fiksere en valgt lengdeveis posisjon av monteringen av den første fiksatuirnngreps-innretningen (69) på den indre legemsdel.

12. Anordning ifølge krav 6,karakterisert vedat kammen (S0)har en flat overflate (84) normalt på et symmetriplan som omfatter kammens rotasjonsakse og som befinner seg mellom lober (85,85') som terminerer den flate overflaten, og at kammedbringeirnnretningen (87) danner en del av den indre legemsdel (36) og befinner seg i et geometrisk plan normalt på den indre legemsdelsakse.

13. Anordning ifølge krav 12,karakterisert vedat den indre legemsdel (36) omfatter en stoppformasjon (88) som kan komme i inngrep med en av lobene for å begrense vinkelforflytningen av kammen (80) til mindre enn 90° til hver side av tilstanden der kamflaten står i inngrep med kammedbringeirnnretningen.

14. Anordning ifølge krav 13,karakterisert vedat vinkelen er omtrent 45°.

15. Anordning i henhold til krav l,karakterisert vedat det langstrakte distraksjonslegemet omfatter: (a) En langstrakt indre gjenget rørformet legemsdel (36) og en langstrakt ytre gjenget legemsdel (35) i inngrep med den rørformede legemsdelen (36), med en lengdeveis ende av den rørformede legemsdelen strekkende seg med den ene enden av anordningen og med den motsatte lengdeveis enden av den gjengede legemsdelen strekkende seg ved den andre lengdeveis enden av anordningen; (b) første fiksaturinngrepsinnretning (30) i aksielt fastholdt inngrep med og understøttende den gjengede legemsdelen (35) ved den motsatte lengdeveis ende for selektiv rotasjon i forhold til den første fiksaturinngrepsinnretningen (30); (c) andre fiksaturinngrepsinnretning (31) i aksielt forflyttbart ikke-roterbart forhold med den rørformede delen (36) ved den nevnte ene lengdeveis enden; og (d) manuelt betjenbar kaminnretning (59) som lengdeveis forbinder den andre fiksaturinngrepsinnretningen (31) og den rørformede legemsdel (36).

16. Anordning ifølge et hvilket som helst av de ovenstående krav,karakterisert vedat kaminnretningen (59) er en eksenter.

17. Anordning ifølge krav 16,karakterisert vedat eksenteren (59) har et slag som er en svært liten del av det selektivt valgbare området for lengdeveis justering ved hjelp av gjengeinngrepet mellom legemsdelene.

18. Anordning ifølge krav 17,karakterisert vedat kaminnretningen (59) er kjennetegnet ved en profil som er slik at manuell aktuering kan produsere en maksimal distraksjonsforflytning i området opptil 2 mm.

19. Anordning ifølge krav 17,karakterisert vedat hastigheten på distraksjonsforflytningen maksimalt er i området 3 til 5 mm per sek. over en betydelig andel av forflytningen.

20. Anordning ifølge krav 19,karakterisert vedat hastigheten er hovedsakelig 4 mm per sek.

21. Anordning ifølge krav 15,karakterisert vedat hver av fiksaturinngrepsinnretningene bærer en fiksaturinngrepsstav som strekker seg radielt i forhold til legemsdelinngrepets akse.

22. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 21,karakterisert vedat den andre fiksaturinngrepsinnretningen (31) omfatter et ringformet legeme (37) som er ført for aksiell forflytning på den rørformede legemsdelen (36), at kaminnretningen (59) omfatter en stav opp-lagret for rotasjon i diametralt motsatte boringer i det ringformede legemet, at staven har et rotasjonsforhindrende nøkkelinngrep med diametralt motsatte lengdeveis spalter (62, 62') i den rørformede legemsdelen (36), en kamformasjon (59) på staven mellom de respektive diametralt motsatte opplagrings- og spalteinngrepene og en kammedbringerformasjon (55,56) som står i fast forhold til den rørformede legemsdelen (36) og utvides i forhold til løftingen av kam-formasjonen for inkrementelt og lengdeveis å spre fira hverandre den første og andre fiksaturinngrepsinnretningen (30,31) ved stavrotasjon.

23. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 22,karakterisert vedat hver av stavinngrepsinnretningene (41; 81) bærer en fiksaturinngrepsstav som strekker seg radielt fra legemsdel-(36)-inngrepets akse, at den andre fiksaturinngrepsinnretningen omfatter et ring-formet legeme i aksielt overlapp i et område av den rørformede legemsdelen (36), at fiksaturinngrepsstaven i den andre fiksaturinngrepsinnretningen er montert til det ringformede legemet i diametralt motsatte steder og har rotasjonshindrende føring ved passasje gjennom diametralt motsatte spalteformasjoner i den rørformede legemsdelen, at den rørformede legemsdelen (36) har ytterligere diametralt motsatte åpninger av generelt rektangulær konfigurasjon der diametralt motsatte kammedbringerkanter (87) står i et geometrisk plan som er normalt på den rørformede legemsdel akse, at kaminnretningen (80) er opplagret i det ringformede legemet for rotasjon om en diametralt seg strekkende akse gjennom de generelt rektangulære åpningene og at kaminnretningen har en flat overflate (84) som står i inngrep med kammedbringerkantene (87) for en første tilstand med null distraksjon, idet den flate overflaten terminerer med lobeformasjoner (85; 85') i like, men motsatte forskyvninger fra et sentralt symmetriplan som (a) er normalt på den flate overflaten (84) og (b) omfatter kaminnretningens opplagringsakse, hvor en initiell aktuerings-forflytning av kaminnretningen bort fra den første tilstanden er fulgt av en maksimal grad av kamdrevet aksiell distraksjon per enhet vinkelforflytning av kaminnretningen (80).

24. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 23,karakterisert vedat den rørformede delen (36) omfatter en radiell flens som er aksielt forskjøvet fra dens gjensidige forbindelse med den andre fiksaturinngrepsinnretningen, at den andre fiksaturinngrepsinnretningen omfatter et ringformet legeme ført for aksiell forflytning på den aksielle forkyvningen, at kaminnretningen (80) omfatter en stav opplagret for rotasjon i diametralt motsatte boringer (83) i det ringformede legemet, at staven (81) har rotasjonsforhindrende nøkkelinngrep med diametralt motsatte lengdeveis spalter i den rørformede legemsdelen, og at staven omfatter en kamformasjon mellom de respektive diametralt motsatte opplagrings- og spalteinngrepene og en kammedbringerformasjon i fast forhold til den rørformede legemsdelen og utvidet i forhold til løftingen av kamformasjonen for inkrementelt og lengdeveis å spre fra hverandre den første og andre fiksatuirnngreps-innretningnen ved stavrotasjon.