NO321653B1 - Lastepall og fremgangsmate ved fremstilling av lastepallen - Google Patents

Description

LASTEPALL OG FREMGANGSMÅTE VED FREMSTILLING AV LASTEPALLEN.

Oppfinnelsen vedrører en lastepall som omfatter et antall parallelle grunnbjeiker og et dekke som er forbundet med grunnbjelkene. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved fremstilling av lastepallen.

Lastepaller laget av kartong, papir og/eller papp er tidligere blitt foreslått for primært å tilby et billi-gere og enklere alternativ til tradisjonelle lastepaller laget av tre. Imidlertid er disse lastepaller ikke blitt allment godtatt. Grunnene til dette har generelt vært trekk som for dårlig bæreevne, vansker ved håndte-ring med løftegafier, for høy pris i forhold til lastepallens tekniske kvaliteter, urimelige utgifter for transport fra produsent til bruker, vansker med å gjen-vinne materiale osv.

Det amerikanske patentet US 3 683 822 viser en lastepall omfattende en fierhet av parallelle, avlange grunnbjeiker som er sammenføyd ved hjelp av en fierhet av parallelle med avstand anbrakte avlange forbindelseselementer, hvor grunnbjelkene har en høyde som vesentlig overstiger forbindelseselementenes vertikale utstrekning, idet hver av nevnte grunnbjeiker i sitt topparti har gjennomgående utsparinger med samme tverrsnitt som forbindelseselementene, hvor nevnte forbindelseselementer er ført inn i utsparingene i grunnbjeikenes topparti, hvilket resulterer i dannelsen av en lastepall med åpninger for løftegafler mellom grunnbjelkene og under forbindelseselementene, idet undersidene av forbindelseselementene danner en løfteflate for løftegaflene. Imidlertid innbefatter lastepallen ikke noe dekk, og de avlange forbindelseselementene er ikke på noen måte i direkte kontakt med hverandre. Pallen har derfor nødvendigvis en liten styrke, og da særlig en liten styrke til å motstå diagonalt rettede, hori-sontale krefter, slik at selv forholdsvis små diagonale krefter vil kunne forårsake skader i forbindelsespunk-tene mellom grunnbjelkene og de avlange forbindelseselementer.

Det svenske patentet SE 354 459 viser en lastepall som har et dekk og utspring fra dekkets underside. Imidlertid tildanner fremspringene ikke forbindelseselementer, men i stedet avlange grunnbjeiker som utgjøres av samme type materiale som dekket. Dette gjør det vanskelig å optimalisere styrken av dekket og grunnbjelkene og der-med lastepallens styrke.

Formålet med oppfinnelsen er å avhjelpe disse proble-mer. Oppfinnelsen har særlig som formål å oppnå føl-gende fordeler: - Lastepallen skal være av en slik konstruksjon at den på egnet vis kan fremstilles på eller nær bruksstedet. Lagerplassen for lastepaller kan på denne måte reduse-res drastisk. I stedet kan ark eller baneformet materiale lagres for fremstilling av lastepallene, hvilket krever mye mindre plass.

Lastepallen har en meget god bæreevne, både totalt sett og særlig i forhold til sin egen vekt. - Den plasskrevende transport av lastepaller fra produsent til bruker er forbi, og er erstattet av transport av utgangsmaterialet som kan bestå av for eksempel sammenlimt kartong i arkstabler.

Det forsyningsmessige problem å fremstille korrekt antall lastepaller hos ekstern lastepallprodusent og transportere og lagre disse lastepaller kan det sees bort fra. I stedet kan utgangsmateriale, som tar opp minimal plass, bestilles og lagres i nærheten av en ma-skin hos eller i nærheten av lastepallbrukeren. - Lastepallene kan lages ytterst lette, hvilket gjør det totale transportarbeid enklere, og innebærer at større lass kan transporteres. - Forutsatt at lastepallene er laget av et materiale som ikke er plastbelagt, kan nevnte lastepaller gjenvinnes i sin helhet innenfor papirindustrien. Ved egnet liming av materialet blir likevel lastepallene gjort nesten helt vanntette. Skulle lastepallene bli benyttet til energiproduksjon ved brenning, er gassene som ut-vikles, de samme som dannes ved forbrenning av papir. Lastepallene kan fordelaktig benyttes som engangs-paller, særlig innenfor industrigrener hvor det stilles strenge krav til hygiene.

Når lastepallene har gjort bruken, kan de males opp eller presses sammen, og på denne måte igjen få sitt minimale volum, før materialet gjenvinnes eller bren-nes .

Ifølge en foretrukket utførelse kan lastepallen fremstilles av et mindre antall bestanddeler, nærmere bestemt av emner til dekket og emner til fremstilling av grunnbjelkene, hvilket bibringer fordeler med hensyn til transport og forsyning samt produksjonsteknikk.

Oppfinnelsen tar også sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av lastepallen, og et apparat til fremstilling av grunnbjeiker med utgangspunkt i forhåndsproduserte emner.

Disse og andre mål og fordeler med oppfinnelsen kan nås i kraft av at nevnte oppfinnelse er karakterisert ved de trekk som er angitt i nedenstående patentkrav. Ytterligere trekk, sider og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av nedenstående beskrivelse av to tenkelige ut-førelser av lastepallen, av emnet til fremstilling av grunnbjeiken og av et apparat til fremstilling av grunnbjelkene ifølge en fremgangsmåte som er innbefat-tet som et trinn i fremstillingen av lastepallene.

Oppfinnelsen vil bli forklart mer inngående i det nedenstående under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor

Fig. 1 er et perspektivriss, skrått ovenfra, av en lastepall ifølge en første tenkelig utførelse av oppfinnelsen; Fig. 2 viser samme lastepall i et oppriss skrått neden-fra; Fig. 3 er et perspektivriss av et støtteelement som inngår i lastepallen; Fig. 4 er et perspektivriss, skrått ovenfra, av en lastepall ifølge en andre foretrukket utførelse av oppfinnelsen; Fig. 5 er et enderiss av en grunnbjelke som inngår i lastepallen ifølge denne foretrukne utførelse; Fig. 6 viser samme grunnbjelke mot en langside og i mindre skala; Fig. 7 er et planriss av et emne til fremstilling av grunnbj e1ken; Fig. 8 er et sideriss av et dekke før det er blitt sam-menføyd med grunnbjelkene; Fig. 9 er et sideriss av et apparat til fremstilling av grunnbjeiker fra emner ifølge fig. 7; Fig. 10 viser i større skala den øvre del av apparatet i pilens X retning på fig. 9, og Fig. 11 er en skjematisk fremstilling av fremgangsmåten til fremstilling av grunnbjeiker.

Lastepallen 1 består av følgende hoveddeler: et dekke 2 og et antall grunnbjelker 3, ifølge denne utførelse er det tre av disse, hvilke danner lastepallens 1 ben. Ifølge utførelsen består materialet gjennomgående av sammenlimt kartong.

Dekket 2 er fremstilt av et plant ark av sammenlimt kartong som er falset og brettet for å danne en dekkflate 4 som består av et antall parallelle hovedfelter 5 og kantfelter 6 som er parallelle med hovedfeltene. Et egnet materiale er kartong som ikke er plastbelagt, og som består av mange sammenlimte lag, hvor hvert lag består av ikke-plastbelagt væskekartong, dvs. kartong som er limt kraftig. I den foretrukne utførelse har flerlagskartongen en gramvekt på omtrent 1100 g/m<2>. Ar-ket som danner dekket 2, er videre brettet, slik at undersiden av dekket 2 har et antall parallelle, langsgå-ende utspring 8. Utspringenes 8 tverrsnitt har en horisontal utstrekning som øker fra en posisjon nær dekkfiaten 4 ned mot utspringets bunn 9, som danner en løf-teflate for løftegafler. For å være mer nøyaktig, utspringene 8 er i tverrsnitt trekantformet, hvor trekantens bunn 9 utgjør nevnte løfteflate. Nevnte trekanter er likebenede trekanter, og de to sider som skråner oppover og innover mot trekantens toppunkt, er betegnet med 10, 11. Dekkflatens 4 hovedfelter 5 og kantfelter 6 møtes således ved nevnte trekanters toppunkt, hvor trekantens to skrå sider 10, 11 møtes. Trekantens toppvinkel VI er omtrent 30° ifølge utførelsen.

Grunnbjelkene eller benene 3 består ifølge utførelsen av sammenlimt, falset og brettet kartong. I tverrsnitt har grunnbjelkene 3 form av likebenede trekanter med en grunnlinje 15 og skrå sider 16, 17. Ifølge utførelsen er toppvinkelen V2 også omtrent 30°. Benenes 3 sider 16, 17 er nesten tre ganger så lange som dekkutspringe-nes 8 sider 10, 11.

I grunnbjeikene/benene 3 er anordnet trekantede utsparinger 21 som, idet de begynner ved et toppunkt 20, strekker seg et stykke ned i grunnbjeikens topparti. Utsparingene 21 har samme dimensjon og form som det utvendige tverrsnitt av utspringene 8 på undersiden av dekket 2. Utsparingene 21 er anordnet i grunnbjelkene 3 med en fordeling tilsvarende bredden av hovedfeltene 5 på dekkfiaten 4. På denne måte kan dekket 2 sammenføyes med grunnbjelkene 3 gjennom sinking ved at utspringene 8 skyves inn i utsparingene 21 i grunnbjelkene. Utspringenes 8 trekantform opprettholdes på denne måte, og samtidig forankres dekket 2 i grunnbjelkene ved hjelp av sinking uten bruk av andre bindemidler eller festeelementer enn selve sinkeelementene, dvs. utspringene 8 og utsparingene 21.

Mellomrom 23 for løftegafler er dannet under utspringene 8 og mellom grunnbjeikene/benene 3, hvor løftegaf-lene benytter utspringenes 8 bunn 9 som løfteflate.

Til avstiving av grunnbjeikene/benene 3 er avstivningselementer 25 ført inn i grunnbjelkene 3 i hulrommene under utspringene 8. Fig. 3 viser i forstørret skala hvordan et slikt stabiliserings- og avstivningselement 25 ser ut. Sistnevnte består også av sammenlimt kartong og er falset og brettet, slik at det dannes skrå trekanter 26, 27 og 28 vekselvis til venstre og høyre. Av-stivningselementet blir ført inn i benene 3 under utspringene 8 på dekket 2, slik at avstivningselementets bunn 29 hviler på grunnbjeikens/benets 3 bunn 15, mens den plane overside 30 blir presset mot utspringets 8 bunn 9. De ytre sider 31 av trekantene 26 og 28 ligger an mot innersiden av benenes 3 side 16, mens den motsvarende ytterside 32 av trekanten 27 ligger an mot benenes side 17. Trekantenes 26, 27, 28 hjørner 33, 34 er presset inn i benenes 3 nedre hjørner. Avstivningselementene 2 5 gir på denne måte benene 3 en betraktelig bedre bæreevne.

Lastepaller 1 av den type som er beskrevet ovenfor, kan sammenføyes for å danne større lastepaller både i feltenes 5, 6 lengderetning og i deres tverretning, dvs. i grunnbjeikenes 3 lengderetning. I det første tilfelle kan lastepallene 1 sammenføyes ved hjelp av trekantede stenger som føres inn i de trekantede utspring 8 på dekket 2, og på en slik måte at de strekker seg mellom lastepallene som således blir sammenføyd. Disse trekantede stenger består fortrinnsvis av sammenlimt kartong som er blitt brettet til å danne trekanter. I det siste tilfellet kan lastepallene 1 sammenføyes ved å benytte forlengede avstivningselementer med samme grunnutform-ing som avstivningselementene 25, hvilke blir ført inn i grunnbjeikene/benene 3 i de tilstøtende lastepaller 1 som skal føyes til hverandre, og på en slik måte at de strekker seg mellom lastepallene som således føyes sammen. Disse to alternativer kan selvsagt kombineres.

En andre, foretrukket utførelse av lastepallen er vist på fig. 4 og fremstiller et eksempel på en såkalt halv-pall. (Pallen som er vist på fig. 1 og 2 er et eksempel på en såkalt kvartpall.) Dette innebærer at grunnbjelkene er lengre, og at antallet utspring på undersiden av dekket og motsvarende utsparinger i grunnbjeikenes øvre flate er øket tilsvarende. De samme henvisningstall er blitt benyttet for deler som har et direkte motstykke i utførelsen ifølge fig. 1-3, av hvilken grunn disse elementer ikke blir nærmere beskrevet her, og det blir i stedet vist til ovenstående beskrivelse av den første utførelse. Når det gjelder deler som har et motstykke, men hvor konstruksjonen er blitt modifi-sert, er de sammen henvisningstall som tidligere benyttet, men med tillegg av '.

Forskjellen i forhold til foregående utførelse ligger i utformingen av avstivnings- og støtteelementene 25' i grunnbjelkene 3'. Mens avstivningselementene 25 i den foregående utførelse bestod av separate enheter som ble ført inn i grunnbjelkene etter at disse var fremstilt, er støtteelementene 25' fra starten av innbygd i grunnbjelkene 3' og representerer fremfor alt en produk-sjonsteknisk, transport- og forsyningsmessig samt kost-nadsmessig forbedring. Utformingen av en grunnbjelke 3' er vist mer detaljert på fig. 5. Støtteelementet 25' består ganske enkelt av et indre rør 37 i form av et vanlig, likebenet parallelltrapes med en ytre fasong som tilsvarer fasongen på grunnbjeikens 3' nedre del. For å være mer nøyaktig: støtteelementet 25' består av flere innvendige brettinger av materialet som grunnbj eiken 3" er laget av. Støtteelementet 25' er således utformet av to indre lag, henholdsvis 38, 39 og 40,41 i området ved grunnbjeikens skrå sider, og to lag 42,43 ved støtteelementets 25' topp. Sidevegglagene, henholdsvis 38, 39 og 40,41, er i ett stykke med grunnbjelkens 3' ytre lag 44, 45 i området ved de to skrå sider 16, 17. Bunnpartiet 15 omfatter to lag, eller i ett område tre lag 46, 47, 48. Grunnbjeikens topparti 49 består av bare ett lag, nemlig fortsettelsen av de to ytre lag 44, 45, og danner et øvre rør eller en kanal 50 med trekantet tverrsnitt ovenfor støtteelementet 25'. Utsparingene 21 for utspringene 8 på dekket 4 er utformet i dette topparti 49. Lagene 38, 39 og 44 henholdsvis lagene 40, 41 og 45, det vil si lagene i de to skrå siders 16 og 17 område er forbundet med hverandre gjennom liming, hvilket ytterligere forsterker den in-tegrerte bjelke.

Sammenføyningen av de ulike lag av støtteelementet 25' med grunnbjelkens 3' ytre lag, slik at de ytre lag av grunnbjeiken og støtteelementet danner en helhetlig, forbundet enhet, forsterker grunnbjeiken 3' mye og øker støtteelementets 25' evne til å bære dekket 2 som hviler på støtteelementet 25' via utspringene 8. Det faktum at støtteelementet 25' danner et nedre, indre rør 37 i grunnbjelken 3' gjør det også mulig å sette sammen flere paller 1' for å danne større enheter ved hjelp av forbindelseselementer som føres gjennom de indre rør 37.

Det skal forstås at to eller flere lastepaller som beskrevet ovenfor vil kunne sammenføyes med hverandre gjennom forbindelseselementer som strekker seg gjennom hver av grunnbjelkene eller gjennom nevnte utspring eller forbindelseselement, eller gjennom både grunnbjelkene og utspringene og også mellom lastepallene som således sammenføyes.

De produksjonstekniske fordeler er nevnt og vil bli nærmere forklart i nedenstående beskrivelse av fremstillingen av pallen 1' og særlig av fremstillingen av grunnbj eiken 3<1>. Fig. 7 viser et emne 52 til fremstilling av en grunnbj elke 3'. Det består av en rektangulær kartongplate som ved hjelp av et antall parallelle, tversgående brettelinjer er inndelt i et antall parallelle felter 46, 38, 42 osv., som har fått de samme henvisningstall som de forskjellige lag i grunnbjelken 3', og som er blitt beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 5. De to "siste" felter 44, 45 som vil danne ytre lag i de to skrå vegger 16 og 17, og vil danne toppartiet 49, er forsynt med en rekke huller, henholdsvis 21x og 21y, fordelt langs brettelinjen 20a som faller sammen med grunnbjelkens 3' toppunkt 20. Hullenes 21x og 21y fasong og størrelse er slik, at når bjelken 3' har fått sin endelige fasong og er blitt plassert med toppunktet 20 vendt oppover, utstikkende på et vertikalt midtplan gjennom bjelken, stemmer hullene 21x og 21y over ens med utspringenes 8 utvendige tverrsnittform. Hullene 2lx og 2ly har således fasong av trekanter med høyde hxy, hvor

hvor h er utspringenes 8, fig. 8, høyde og V2 er grunnbjelkens 3' toppvinkel.

Utsparingenes 21x og 21y bunn 53 samsvarer med lengden av utspringenes 8 bunn 9, hvilket igjen betyr at hullenes 2lx og 2ly toppvinkel V3 er noe mindre enn utspringenes 8 toppvinkel VI i samsvar med enkle trigono-metriske beregninger.

Hullene 2lx og 2ly er forbundet med hverandre via en smal spalte 54 som krysser brettelinjen 20a. Utsparingenes 21x og 21y utstrekning hxy fra brettelinjen 20a er mindre enn halvparten av feltenes 44 og 45 bredde, mer nøyaktig omtrent en tredel av feltenes 44 og 45 bredde.

Alle de andre felter, dvs. alle andre felter enn de to "siste" felter 44, 45, er helt uten huller.

Fig. 9 og 10 viser noe skjematisk et apparat 60 til fremstilling av grunnbjelker 3' av emner 52, fig. 7, idet visse detaljer er utelatt fra figurene, slik at de vesentlige trekk lettere kan sees. En ring 62 er montert på et stativ 61, slik at den kan rotere om tre støtteruller 63, 64, 65 som er roterbart montert på stativet 61. Ringen har på utsiden et kileremspor 66 for en kilerem 67 som kan drives av en motor 68 via et drivhjul 69, fig. 10, ikke vist på fig. 9, til rotasjon av ringen 62.

Horisontalt utover fra ringen 62 strekker seg en bærer, generelt betegnet 70. Bæreren 70 består av et indre rør 71, et ytre rør 72, en midtre skrue 73 og hylser 74, 75 i endene. Dette arrangement tilveiebringer en høy bøy-ningsmotstand i enheten 70, samtidig som det ytre rør 72 kan roteres om det indre rør 71.

Et par dobbeltarmede spaker 77 er montert på det ytre rør 72 i nærheten av dets ytterender på en slik måte at de kan roteres sammen med det ytre rør 72 om dettes midtakse 78. En pressrulle 81, som er vendt mot midten av ringen 62, er roterbart montert mellom de to ytre armer 79 og er anordnet til å presses i en retning inn mot midten av ringen 62 under påvirkning av en pneuma-tisk sylinder 82 som er anordnet som en trykkfjaer, og som virker på de andre to armer 80. Den pneumatiske sylinder 82 er roterbart montert på ringen 62.

Et element 84 strekker seg også horisontalt utover fra stativet 61 parallelt med bæreren 70 og med presserullen 81, og det strekker seg så langt som den ytre ende av rullen 81. Elementet 84 blir heretter betegnet den indre kjerne, siden det er ment å danne et mothold ved viklingen av emnet 52 til et rør, a priori ved vikling av det indre rør 37 som skal danne et avstivningselement/en bærestøtte 25'. Kjernen 84 har en ytre kon-tur som tilsvarer støtteelementets 25'/det indre rørs 37 innvendige form, dvs. den har form av et likebenet parallelltrapes.

Det finnes også en andre ytre kjerne 85 som i tverrsnitt har form av en trekant med samme omriss som kana-len 50 i grunnbjelkens 3' topp. Denne ytre kjerne 85 er i apparatet 60 anordnet nedenfor den indre kjerne 84 og kan forflyttes frem og tilbake i horisontal retning ved hjelp av en båndsylinder (såkalt Origa®-syl inder) 86. De øvre og nedre støtteruller for den ytre kjerne 85 er betegnet 87, 88. Fig. 9 viser kjernen 85 i fremskjøven virkestilling, hvor den i sin fremre ende er forbundet med den indre kjerne 84 gjennom en plugg 89 som griper inn i et hull (ikke vist) i kjernens 85 ytre ende. Pluggen 89 er oppebåret, på en slik måte at den kan beveges til siden, av en holder 90 i den indre kjernes 84 ytre ende og fikserer de to kjerner 84, 85 til hverandre i den ytre kjernes 85 virksomme stilling. Den ytre kjerne 85 kan føres til og fra sin virksomme stilling via ringen 62 ved hjelp av båndsylinderen 86. Det finnes også to limpistoler som er betegnet skjematisk med 92 på fig. 11. Disse kan også beveges frem og tilbake via ringen 62 ved hjelp av bevegelsesmiddel, for eksempel en båndsylinder, på samme måte som den ytre kjerne 85.

Fremstillingen av en grunnbjelke 3' vil nå bli forklart linder henvisning også til fig. 11. I utgangsstillingen er ringen 62 i posisjonen vist på fig. 10 som tilsvarer trinn A i fig. 11. Emnet 52 blir ført med feltet 46 inn i en sliss 93 i den indre kjerne 84. Apparatets 60 ar-beid styres av en mikroprosessor (ikke vist) i samvirke med følere (ikke vist). Fra utgangsstillingen vist i trinn A, dreies ringen 62 med urviserne, og presserullen 81 fører emnet 52 nedover méd feltet 38 på kjernens 84 første skrå side, trinn B. I neste fase, trinn C, blir det første smale felt 42 brettet inn under kjernen

84. Deretter, trinn D, blir feltet 40 brettet av presserullen 81 opp mot den andre skrå side av kjernen 84. Første omdreining fullføres i trinn E, når feltet 47 blir brettet inn over kjernen 84. I denne stilling stanser ringen 62 på kommando fra nevnte følere (ikke vist). Sprøytepistolene 92 blir ført inn gjennom ringen 62 av bevegelses- og bæreelementer (ikke vist). Sprøy-tepistolene 92 blir ført så langt frem som til enden av kjernen 84 og deretter tilbake igjen. Under frem- og tilbake-bevegelsen blir feltene 38 og 40 sprayet med lim. Ringen 62 roteres deretter én omdreining videre, trinn F, G, H og I. I løpet av disse trinn, blir feltene 39, 43, 41 og 48 brettet inn mot de respektive sider, idet materialet i feltene 39 og 41 sammenføyes med

feltene 38 og 40 ved hjelp av lim-stripene som ble på-ført i trinn E. I trinn I stanses ringen 62 nok en gang. Limpistolene 92 blir igjen ført gjennom ringen 62 og sprayer feltene 39 og 41 med lim under tilbakebeveg-elsen. Den ytre kjerne 85 blir ført i stilling under den indre kjerne 84 og fikseres i denne stilling gjennom nevnte plugg 89, fig. 9. Det øvrige materiale, brettene 44 og 45 med hullene 21x og 21y, blir deretter brettet inn, trinn J og K, og fikseres til de limbelag-te felter 39 og 41. Den ytre kjerne 85 trekkes tilbake fra den trekantformede kanal 50 som er tildannet. Ende-lig dreies ringen 62 til sin utgangsstilling, trinn L, hvorved presserullen 81 ligger an mot bunnen 15 av grunnbjelken 3' som derved er dannet. Pluggen 89 flyt-tes til side, og den ferdige grunnbjelke 3' trekkes bort fra apparatet 60 til høyre på fig. 9.

Dekket 2 blir også fremstilt av et falset emne som blir

brettet for å gi fasongen vist på fig. 8. Til slutt blir dette dekke 2 sammenføyd med et antall grunnbjeiker 3', av hvilke det er tre i den foreliggende utfø-relse, ved hjelp av de trekantformede utspring 8 som blir ført inn i utsparingene 21 i grunnbjelkens topp-parti 49.

Det vil forstås at oppfinnelsen kan varieres innenfor rammen av nedenstående patentkrav. En grunnleggende tanke bak konstruksjonen av lastepallen er at lastepallens bæreevne i første rekke bestemmes av styrken i grunnbjeikenes 3, 3' nedre partier, mens grunnbjeikenes topparti i første rekke tjener til å fiksere dekket 2 til grunnbjelkene 3, 3'. Materialet som utgjør grunnbjelkene, er derfor blitt konsentrert i nevnte nedre parti, hvis tykkelse ifølge den foretrukne utførelse består av tre lag, og som følgelig danner, sammen med de sammenføyende felter 42, 43, en kraftig understøtte for utspringene 8 på dekket. Alternativt blir et sepa-rat støtteelement 25 ført inn som understøtte i grunnbjelkene. Det er å forstå at særlig grunnbjeikenes 3, 3' fasong kan varieres. Grunnbjeikenes trekantede tverrsnitt er å foretrekke, og det er særlig fordelaktig at grunnbjelkens sider er skrådde. Denne fasong, som er fordelaktig fra et styrkemessig synspunkt, kan også oppnås ved å benytte bjelker hvis tverrsnitt har fasong av et likebenet parallelltrapes med skrå vegger, og hvor en kortside er vendt oppover med anlegg mot dekkets 4 øvre side, og hvor utsparingene for utspringene 8 også strekker seg over en slik øvre side av grunnbjelkene. Det er også å forstå at annet materiale enn kartong kan tenkes brukt til fremstilling av dekket og grunnbjelkene. For eksempel kan det tenkes å fremstille dekket og grunnbjelkene ved å benytte plastpla-ter, hensiktsmessig innbefattende resirkulert plast, hvor brettelinjene dannes ved hjelp av spor i plastpla-tene. I dette tilfelle kan de forskjellige lag i grunnbjelken fikseres til hverandre ved varmeforsegling for eksempel. Fremgangsmåten til fremstilling av lastepallen og særlig grunnbjelkene kan også varieres. For eksempel er det, .i stedet for å vikle emnet rundt stasjo-nære kjerner, mulig å rotere kjernene rundt en sentral akse under trekkering i et ellers stasjonært emne.

Claims (18)

1. Lastepall omfattende minst to parallelle, avlange grunnbjeiker (3, 3') som er sammenføyd ved hjelp av minst to parallelle med avstand anbrakte avlange forbindelseselementer, hvor grunnbjelkene (3, 3') har en høyde som vesentlig overstiger forbindelseselementenes vertikale utstrekning (h), idet hver av nevnte grunnbjeiker (3, 3') i sitt topparti (49) har gjennomgående utsparinger (21) med samme tverrsnitt som forbindelseselementene, og hvor nevnte forbindelseselementer er ført inn i utsparingene i grunnbjeikenes (3, 3') topparti (49), hvilket resulterer i dannelsen av en lastepall med åpninger. (23) for løftegafler mellom grunnbjelkene (3, 3') og under forbindelseselementene, idet undersidene av forbindelseselementene danner en løfteflate (9) for løftegaflene, og hvor parallelle avlange utspring (8) tildanner nevnte avlange forbindelseselementer som er ført inn i nevnte utsparinger (21) i grunnbjeikenes (3, 3') topparti (49) karakterisert ved at a) lastepallen også innbefatter et dekke (2) som består av en bane eller ark av brettbart materiale som er blitt brettet for å tildanne en dekkflate (4) bestående av et antall parallelle felter (5) som grenser til hverandre, i alle fall i det vesentlige, og på undersiden av dette, under skjøte-ne mellom feltene, parallelle utspring (8); b) at grunnbjelkene (3, 3') strekker seg opp til et punkt i det minste i det vesentlige i høyde med undersiden av dekkfiaten (4), slik at dekket (2), ved kontakt mellom undersiden av dekkets (2) felter (5) og grunnbjeikenes (3, 3') topper, vil kunne hvile mot og bæres av grunnbjelkene (3, 3').

2. Lastepall ifølge krav 1, karakterisert ved at utspringenes (8) tverrsnitt har en horisontal utstrekning som øker fra en posisjon nær dekkfiaten (4) av dekket (2) nedover mot nevnte løfteflate eller bunn (9).

3. Lastepall ifølge krav 2, karakterisert ved at dekket er sammenføyd til grunnbjelkene (3) ved sinking, dvs. utspringenes (8) og utsparingenes (21) tverrsnitt er i det vesentlige sva-lehaleformet.

4. Lastepall ifølge krav 3, karakterisert ved at utspringene.(8) har form av en trekant i tverrsnitt, idet trekantens grunnlinje utgjør nevnte løfteflate (9).

5. Lastepall ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at grunnbjelkene i tverrsnitt har form av en mangekant med skrå sidevegger, fortrinnsvis et triangel, tildannet ved bretting av platelignende eller banelig-nende dekkmateriale.

6. Lastepall ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at dekkfiaten (4) består av et antall parallelle avlange felter som støter tett opp til hverandre.

7. Lastepall ifølge krav 6, karakterisert ved at de trekanter som utspringene (8) danner, er likebenede i tverrsnitt, at trekantens grunnlinje er horisontal, at trekanten har et oppadret-tet toppunkt hvis vinkel (VI) er i det minste 20° og høyst 40°, fortrinnsvis i det minste 25° og høyst 35°, og at nevnte utsparinger er laget i toppartiet.

8. Lastepall ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at grunnbjelkene i tverrsnitt har form av likebenede trekanter med toppunktet rettet oppover, og at toppvinkelen (V2) er i det minste 20° og høyst 40°, fortrinnsvis i det minste 25° og høyst 35°.

9. Lastepall ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det i grunnbjelkene er avstivningselementer (25, 25") under utspringene på undersiden av dekket (2).

10. Lastepall ifølge krav 9, karakterisert ved at avstivningselementene (25) består av separate elementer som er anordnet i den nedre del av grunnbjelken, og som strekker seg opp til et punkt i høyde med utspringenes bunn (9).

11. Lastepall ifølge krav 9, karakterisert ved at grunnbjelkene består av et rør av brettbart materiale som ved hjelp av bretting vikles i det minste to omganger, innbefattende i det minste én vikling som bestemmer grunnbjelkens (3<1>) ytre omriss, og et indre rør (37) som også er tildannet fra i det minste én vikling, som danner nevnte avstivningselement i grunnbjelkens nedre del.

12. Lastepall ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte indre rør som danner nevnte avstivning, i tverrsnitt har form av et symmetrisk parallelltrapes.

13. Lastepall ifølge krav 12, karakterisert ved at hver av grunnbjelkene, innbe-fattet støtteelementet, er fremstilt av en enkelt bane av nevnte brettbare materiale.

14. Lastepall ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den er fremstilt av limt flerlagskartong med gramvekt 700 - 1500 g/m<2>, fortrinnsvis 800 - 1400 g/m<2>, hensiktsmessig 900 - 1200 g/m<2>.

15. Lastepall ifølge krav 13, karakterisert ved at kartongen består av tre til fem ikke-plastbelagte lag av limt kartong som er blitt sammenlimt for å danne nevnte flerlagskartong.

16. Lastepallenhet bestående av to eller flere lastepaller ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 15, karakterisert ved at lastepallene (1) som innbefattes i enheten, er sammenføyd med hverandre gjennom forbindelseselementer som strekker seg gjennom hver av grunnbjelkene (3, 3') eller gjennom nevnte utspring (8), eller gjennom både grunnbjelkene (3, 3') og utspringene (8) og også mellom lastepallene som således sammenføyes.

17. Fremgangsmåte ved fremstilling av en lastepall ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 9, hvor emner av et brettbart materiale som er forsynt med brettelinjer, blir benyttet til fremstilling av grunnbjeiker (3') ved hjelp av vikling av emnet og bretting av dette langs brettelinjene for å danne et rør, karakterisert ved at den del av emnet som er uten nevnte utsparinger, blir benyttet først til å fremstille det indre rør (37) som skal danne nevnte avstivning i grunnbjelkens nedre del, ved hjelp av i det minste én vikleom-gang, og at fremgangsmåten deretter fortsettes ved å vikle den del av emnet som har nevnte utsparinger, utenpå det indre rør, slik at det oppnås en avlang kanal (50) i området for grunnbjelkens topparti, idet feltene som har nevnte utsparinger, inngår i grunnbjelkens sider og topparti, idet utsparingene faller sammen i nevnte topparti, og ved at i det minste noen av de viklede omganger er fiksert til hverandre ved klebemiddel ved at; et dekke (2) er fremstilt ved å brette et brettbart dekkemne langs brettelinjer for å danne en dekkflate (4) bestående av et antall parallelle felter (5) som i det vesentlige grenser opp mot hverandre, og på undersiden av lastepallflaten, under skjøtene mellom feltene, parallelle utspring (8) som har det samme tverrsnitt som utsparingene i grunnbjelken; og ved at dekket er sammenføyd med et antall av grunnbjelkene ved at utspringene på dekket blir ført inn i utsparingene i grunnbjelkens topparti.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at når grunnbjelkene fremstilles, blir det indre rør viklet om en første indre kjerne (84), ved at en andre ytre kjerne (85) er anordnet på utsiden av det tilformede indre rør, og ved at resten av emnet deretter vikles på det indre rør og den ytre kjerne.