NO321562B1 - Lotterispill for personlig datamaskin. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et lotterisystem ifølge kravinnledningene

En viktig anvendelse av oppfinnelsen er å operere sjansespill i hvilke en person kjøper en sjanse til å vinne, og så lærer om resultatet på en interessant og morsom måte. Noen av disse spillene er vanligvis kalt lotterier eller utlodninger. Operasjon og kjøring av disse spillene involverer anskaffelse av en sjanse til å vinne, og så på et eller annet punkt en enkel og vanligvis kvikk aksjon viser resultatet av spillet.

Som et eksempel, å spille hva man kaller et skrapelotteri er som følger. En spiller anskaffer en sjanse til å vinne i form av et kort som har symboler på et dekket område som skjuler resultatet av spillet. I denne type av spill er oddsene for å vinne styrt ved antallet og type av kort som er skapt. Spilleren skraper belegget som dekker det skulte område og viser spillets resultat ved de symboler eller ord som er under belegget. Denne aktiviteten gir spilleren bare noen korte øyeblikk av spenning.

Problemer som er iboende i de løpende spillesystemer oppstår fra: (a) det lave nivå av spenning som genereres ved display av spillets resultat, (b) det faktum at det tar bare noen få øyeblikk å spille spillet, (c) utilstrekkelig interaksjon av spilleren med spillet, unntatt å kjedelig skraping av belegget, (d) stor plass som er nødvendig for å lagre de forskjellige spill som er nødvendig for å forsyne alle tilgjengelige trykte spill kort, (e) etterfølging og kontroll av spillkortene, (f) ikke-utfordrende enkle spill, (g) støv forårsaket ved det skrapte belegg, (h) begrenset antall spill fordi de eneste variasjonene i spillet er bruken av forskjellige symboler, farger og plassering av symbolene, (i) juks forårsaket ved tyveri av spillkort og/eller fingring, (j) svinn forårsaket ved behovet for å trykke og lagre mange forskjellige spillekort for å holde spillerne interessert, (k) begrenset tilgang for mindreårige, og (1) tillatelse for systembredde og regional styring og overvåkning.

Det er mange måter på hvilke disse problemene er overvunnet med den foreliggende oppfinnelse, og det er mange nye måter å anvende denne oppfinnelsen på for å skape nye og spennende spill.

Spillere vil ha et spill som har variasjon, spenning, et flersensorisk spilldisplay, som gir spillerne opsjoner og valg. Spilloperatører vil ha et spill som har styrbare odds, som er enkelt å kjøre og administrere, som vil øke deres salg, hjelpe til å eliminere juks, og å styre deres lagerhold.

Med disse fakta i tankene anser man at enhver forbedret konstruksjon av et slikt spill ville omfatte det prinsipp at man tillater en spiller å skaffe minste en sjanse til å vinne, i et sjansespill, og så å frembringe et spennende og interessant display for resultatet av sjansen. Displaymetoden ville være enda mer interessant hvis den kunne velges av spilleren og hvis mange firmaer kunne delta i skapningen av spill som viser resultatet.

Det har således oppstått et behov for et system for å administrere og operere et spill som overvinner noen av de problemer som er forbundet med kjente systemer.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse, er det frembrakt et system for å spille et lotteritype spill. Spilleren skaffer seg et spillkort som omfatter en forutbestemt kode med data som indikerer hvorvidt spilleren vinner eller taper spillet, hvor dataene er ugjenkjennelige for spilleren, slik at spilleren ikke vet resultatet av spillet før det er spilt. Den forutbestemte kode er lagret i spillkortet i en minneanordning. Spillkortet kan brukes om igjen med forskjellige koder. Koden blir lest av en prosessor. Prosessoren presenterer et underholdningsspill for spilleren på et display for å spille av spilleren, og spilleren styrer spillet ved å legge inn spillparametre for prosessoren. Prosessoren styrer resultatet av spillet som spilles av spilleren basert på den forutbestemte kode. Et display frembringer en indikasjon til spilleren av et spill som er vunnet eller et spill som er tapt, basert på den forutbestemte kode.

Forannevnte betingelser oppnås med systemet ifølge foreliggende oppfinnelse slik det er definert med de i kravene anførte trekk.

For en mer fullstendig forståelse av den foreliggende oppfinnelse og for videre fordeler med denne, henvises det nå til den følgende beskrivelse av de foretrukne utførelser, tatt i sammenheng med tegningene, hvor: figur 1 viser et blokkdiagram av grunnkomponentene for det foreliggende spill, figur 2 viser et blokkdiagram av grunntrekkene for den selvstendige utførelse av det foreliggende spill, figur 3 viser et datamaskin flytdiagram som illustrerer operasjonen av den selvstendige utførelse av det foreliggende spill, figur 4 illustrerer en salgsanordning som brukes til å kjøpe spillemedier for en selvstendig utførelse av det foreliggende spill, figur 5 illustrerer en displayanordning for den selvstendige utførelse av det foreliggende spill, figur 6 illustrerer et blokkdiagram av en direkte koplet utførelse av det foreliggende spill, figur 7 illustrerer et blokkdiagram av et kompatibelt system for bruk med det foreliggende spill, figurene 8 til 13 viser datamaskin-flytdiagrammer som illustrerer den foreliggende programvare, figur 14 viser blokkdiagram av gnmntrinnene for bruk av det foreliggende spillemedium, figur 15 viser et forsterket grunnriss av et spillkort for bruk med den foreliggende oppfinnelse, figur 16 viser et blokkdiagram av flerspillsutførelsen av den foreliggende oppfinnelse, figur 17 viser et blokkdiagram av nettverkssystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 18 viser et blokkdiagram av pengeinnsamlingsutførelsen av den foreliggende oppfinnelsen, og figur 19 viser en illustrasjon av et ytterligere spillkort for bruk med den foreliggende oppfinnelse.

Figur 1 viser et blokkdiagram av grunnkomponentene i det foreliggende system. Blokk 10 viser at begynnelsen av systemet krever et sikkert system for å generere, styre og følge med krypterte symbolske koder som betegner resultatet av det spesielle sjansespill som spilles av spilleren. Disse kodene er kalt "skjebnekoder" fordi deres primære funksjon er å lagre resultatet av sjansespillet. Kodene kan, i tillegg, lagre andre data som hjelper med å spille spillet, medfølging av spillet, sikkerheten for spillet, og andre data som kan forbedre spillet. Hvis spilleren visste prosedyren for å dekode skjebnekoden, ville spilleren være i stand til å bestemme om skjebnekoden inneholdt en vinnende sjanse eller en tapende sjanse.

Det totale og virkelige resultat av spillet er kodet i skjebnekoden. Ved å dekode skjebnekoden røper man hvorvidt et spill var en vinner eller en taper, og hvis det var en vinner, hvilken pris som er vunnet.

Systemet for å generere skjebnekodene lagrer kodene på et sikkert medium av spillemediet. Prosessen med å lagre skjebnekoder på spillemediet er identifisert i blokk 11, og spillemediet er betegnet i blokk 12. Prosessen med å lagre skjebnekoder på spillemediet avhenger av den type spillemedium som blir brukt. Hvis f.eks. spillemediet er papir, er lagring av skjebnekodene gjennom trykking. Hvis spillemediet er en datamaskin, vil lagring av skjebnekodene omfatte magnetiske eller laserteknikker. Spillemediet tillater lagring av forskjellige skjebnekoder. Sikkerhet kan tillegges for å frembringe en skremsel mot tyveri og fusk.

Som brukt her, kan uttrykkene "spillemedium", "spillemedia" og "spillekort", omfatte, men ikke begrenses til, en papirbillett eller en mynt eller kasinobrikke som simulerer en mynt. Karakteristisk for alle spillekort som benyttes med den foreliggende oppfinnelse er at kortet omfatter skjebnekodene lagret på det, enten i trykking, magnetisk eller en integrert krets med en hukommelsesanordning.

Så snart en skjebnekode er generert og lagret, kan en spiller skaffe seg denne skjebnekoden og bruke koden til å spille. Fordi skjebnekoden lagrer det virkelige resultat av spillet, må koden prosesseres for å oppdage hvordan spillet skal spilles. Blokk 13 indikerer trinnet med å dekryptere og dekode et skjebnekort.

Ved bruk av koden, er spilleren nå tillatt å spille et underholdningsspill betegnet ved blokk 14. Spillet kan være et helt tilfeldig spill hvor spilleren oppnår poeng eller premier. Spillet er bare for spillerens fornøyelse, og brukes til å gi en følelse av fullstendig tilfeldig spill eller sjanse. Et eksempel på spillet er et hesteveddeløp i hvilket spilleren er gitt et forutbestemt antall dollar til å vedde. Ved et punkt, enten ved spillerens avgjørelse eller nødvendigheten på spillet (alle veddeløp har vært kjørt, eller spilleren er lens for penger), vil fornøyelsesspillet bli avsluttet.

Systemet begynner nå å spille det virkelige spill som er vist i blokk 15. Hensikten med det virkelige spill er å vise, på en behagelig måte, den virkelige premie som er lagret i skjebnekoden og å vise spilleresultatet som om det er et fullstendig tilfeldig element. Et eksempel på hvordan det virkelige spill koples sammen med hesteveddeløpsspillet er som følger. I dette eksempelet er det virkelige spill et lotteri. Spilleren kunne bruke det han har vunnet på hesteveddeløpsspillet ved å kjøpe fiktive lotteribilletter. Spilleren kan la datamaskinen velge billettene, eller spilleren kan velge billettene. Hvis spilleren ikke har penger, vil systemet gi en lotteribillett til spilleren.

Ved dette punkt bestemmer virkeliggjøirngsspillet resultatet av dette spillet ved å bruke skjebnekoden. Hvis skjebnekoden indikerer at spilleren skal vinne 25 dollar, vil systemet velge å vise tall som matcher spillerens fiktive lotteribillett i en kombinasjon som lar spilleren vinne 25 dollar. Hvis skjebnekortet indikerer at spilleren skal tape, vil systemet velge å vise tall som ikke matcher spillerens fiktive lotteribillett slik at spilleren vil se et tapende spill.

F.eks., anta at det virkelige spill krever at tre tall skal matches for å vinne 25 dollar, og spilleren har to lotteribilletter. Den første billetten har tallene 1,2, 3,4, 5, 6, og den andre inneholder tallene 20, 21, 22, 23, 24, 25. Hvis skjebnekoden sier at spilleren skal vinne 25 dollar, vil virkeliggjøringsspillet velge et sett tall som gjør at spilleren vinner den virkelige 25 dollar premie. Virkeliggjøringsspillet viser, på en behagelig og tilsynelatende tilfeldig måte, tall som blir tatt ut. De vinnende lotteritallene 21, 30, 6, 23, 24,4 matcher tre tall fra den andre lotteribilletten (21, 23, 24) og ikke tilstrekkelige tall (du må ha minst 3 for å vinne) fra den første billetten for at den første billetten skal vinne.

Hvis skjebnekoden indikerer at spilleren ikke skal vinne, vil virkeliggjøringsspillet velge et sett tall som ikke skaper en vinnende kombinasjon for noen av lotteribillettene, f.eks. tallene 1,2,20,21, 50,60 eller 51,52, 53, 54, 55,0.

Spillene i blokk 14 og blokk 15 kan kjøres som et system, så som et pokerparti. Underholdnings/virkeliggjørings-spillet mottar skjebnekoden, som så setter opp spillet som en vinner eller taper. Systemet viser en kortstokk og en displaynøkkel som viser jackpotene og vinnerreglene. Nøkkelen kunne illustrere 1 par = 10 dollar, tres = 15 dollar, 2 par = 20 dollar, en straight = 50 dollar, og en royal flush =100 dollar. Systemet viser fire kort til spilleren, f.eks. en tier, en knekt, en firer, en sekser og en åtter. Spilleren kaster fireren, sekseren og åtteren, og systemet, avhengig av skjebnekortet, vil vise kort som gir en vinnende og en tapende hånd. Hvis koden indikerer at spilleren skal vinne 10 dollar, kan kortene ti, to og fire bli gitt, slik at spilleren vil ha ti, ti, knekt, to, fire. To tiere, et par vil vinne 10 dollar. Reglene for spillet vil bli satt opp på en slik måte at skjebnekortet kan ha full kontroll og frihet til å vise det virkelige resultat av spillet. Hvis det ovenstående eksempel var bestemt til å bli en taper, kunne slike kort som en toer, treer, eller firer ha vært gitt.

Blokk 16 indikerer utlesning av gevinstene. En spiller bringer spillemediet til et utløsnings- og verifiseringssystem for å verifisere gyldigheten av spillemediet og skjebnekoden og å motta utbetaling av spillet gevinst, hvis spilleren har vunnet, eller å finne ut at spilleren har tapt spillet.

Figur 2 er et blokkdiagram av grunnkomponentene av den selvstendige underholdnings/virkeliggjøring-utførelse av det foreliggende spill. Dette systemet tillater en spiller å skaffe seg et spillemedium under minst én skjebnekode for at en spiller skal kunne spille et spennende spill og oppdage resultatet av spillet uten menneskelige innvirkning.

Blokk 17 betegner anskaffelse av et spillemedium. Anskaffelsen kan være i form av f.eks. kjøp fra en salgsperson eller en automatisk skjebnekode-maskin som vist på figur 4. Spillemediet omfatter en eller flere lagrede skjebnekoder.

En spiller som ønsker å skaffe seg en skjebnekode leser instruksjonene på instruksjonsskjermen 33 av en salgsanordning (figur 4) og entrer svarene på spørsmål så som "hvor mange billetter ønsker du å kjøpe?". Penger legges i en seddel-validator 34. En spillmediumleser/skriver 35 skaper et nytt spillemedium eller adderer en ny skjebnekode til et eksisterende spillemedium. Salgsanordningen kan ha forutbestemte skjebnekoder lagret i den eller kunne være direkte koplet å virke som en skjebnekode-terminal i likhet med en bank ATM. Dette tillater mange salgsanordninger (figur 4) å gi skjebnekoder under styring av en enkelt organisasjon og gjennom en enkelt datamaskin eller nettverk.

Spillere bringer spillemediet, i blokk 18 (figur 2) til en selvstendig underholdning pluss virkeliggjøirngsanordning vist på figur 5, og tillater spillemedium leser/skriveren 36 å lese skjebnekoden fra spillemediet. Den selvstendige underholdning pluss virkeliggjøringsanordning leser så i hvilken som helst rekkefølge eller sekvensielt, skjebnekodene. Hvis et skjebnekort ikke har vært brukt, vil anordningen tillate personen å spille spillet for å oppdage resultatet som er skjult i skjebnekoden. Figur 5 illustrerer en mynt-type maskin.

Ved blokk 19 (figur 2) trekker spilleren håndtaket 38 (figur 5), og spolene på skjermen 37 spinner og stopper i en rekkefølge som viser resultatet som indikert ved skjebnekoden. Figur 5 illustrerer et display 37 som viser en tapskombinasjon, $1, $2, $2 på betalingslinjen 40. Nøkkelen som viser hvilken kombinasjon er gyldig vinnere er vist på spillinstruksjonsskjermen 39. Skjermen 39 er en programmerbar skjerm som tillater spilling av hvilken som helst skjebnekode som mulig vinnende kombinasjoner. Figur 5 illustrerer skjermen 39 for et spill i hvilken den maksimale virkelige premie er 10 dollar, som styrt ved skjebnekoden. Hvis skjebnekoden indikerte at den virkelige premie kunne være så høy som USD 1 000, ville spillinstruksjonsskjermen dynamisk vise denne informasjon.

Nå som spillet er spilt og skjebnekoden er dekryptert og dekodet, blir spillemediet merket av spillemediumleser/skriveren 36 (figur 5) for å vise at den spesielle skjebnekoden har vært spilt. Hvis spilleren vant ved blokk 20, kan den selvstendige underholdning pluss virkeliggjøringsanordning enten betale ut premien gjennom utbetalingssporet 41 (figur 5) eller anordningen vil informere spilleren om resultatet eller informasjon om innløsning på spillinstruksjonsskjermen 39. Spillemediumleser/skriveren 36 merker spillemediet for å vise at kortet inneholder en vinner eller en taper og at skjebnekoden har vært brukt.

Innløsning kan også oppnås ved den automatiske skjebnekodemaskin, figur 4. En spiller tillater den automatiske skjebnekodeanordning (figur 4) å lese spillemediet ved spille-mediumleser/skriveren 35. Instruksjonsskjermen 33 vil vise instruksjoner og informasjon om spillemediet og de lagrede skjebnekoder. Utbetaling kan mottas ved utbetalingssporet 42.

Det henvises nå til figur 3, hvor den selvstendige underholdnings- og virkeliggjøringsanordning virker som følger. Systemet avleser spillemediet og kontrollerer om spillemediet har vært brukt i blokk 21. Hvis mediet har vært brukt, vil underholdning pluss virkeliggjøringsanordningen vise en feil ved display 24 og gå ut. Hvis spillemediet ikke har vært brukt, sjekker programmet for å se om skjebnekoden er gyldig ved blokk 22. Hvis koden ikke er gyldig, dvs at det er tegn som tyder på fingring eller juks, vil underholdnings + virkeliggjøringsanordningen melde fra til sikkerheten ved blokk 23, vise en feil på display 24, og så gå ut.

Hvis skjebnekoden er gyldig ved blokk 22, vil underholdning + virkelighetsanordningen dekryptere skjebnekoden og dekode skjebnekoden ved blokk 25. Denne operasjonen gjør skjebnekoden lesbar. En avgjørelse blir tatt ved blokk 26 for å se hvorvidt skjebnekoden indikerer en vinner eller en taper.

Hvis skjebnekoden er en taper, innstiller systemet de variable for spillet slik at spillet vil vise et taperresultat ved blokk 27. Hvis skjebnekoden er en vinner, vil systemet innstille de variable for spillet slik at spillet vil vise et vinnerresultat ved blokk 28.

Spilleren starter spill ved blokk 29, og resultatet av skjebnekoden blir vist på underholdnings + virkeliggjøringsdisplayskjermen 37 (figur 5).

Spillemediet blir merket ved blokk 30 for å vise at den spesielle skjebnekoden har vært brukt.

Hvis det er en virkelig premie som kan innløses ved blokk 31, vil systemet ved blokk 32 enten betale ut gevinsten eller instruere spilleren til å ta spillemediet til et innløs-ningssted.

Figur 6 illustrerer den direkte koplete utførelse av det foreliggende spill. Spilleren skaffer seg minst en skjebnekode på et spillemedium ved blokk 43. Spilleren bringer spillemediet til en hjemmedatamaskin eller et interaktivt TV-system eller en type av direkte linje serviceanordning ved blokk 44, kalt spillerens terminal. En forbindelse blir gjort ved blokk 45 mellom spillerens terminal 44 og det direkte koplete system blokk 46.

Det direkte koplete system 46 styrer et spill som vist på figurene 8 til 13. Blokk 46 indikerer de grunnkomponenter som er nødvendige for implementering av direkte koplingsbruk. Direkte koplingssystemet vil be om spillerens skjebnekode ved blokk 47, og vil så sjekke skjebnekoden for dens gyldighet.

Hvis skjebnekoden er gyldig og ikke-spilt, vil direktelinje servicen dekryptere og dekode skjebnekoden ved blokk 48.

Direktekoplings servicen spiller nå interaktivt et underordnet spill med spilleren ved blokk 49. Spilleren gis fiktive premier, og spiller til spilleren ønsker å spille virkeliggjøirngsspillet eller til spillets regler krever det.

Direktekoplingstjenesten spiller nå interaktivt et virkeliggjøringsspill med spilleren ved blokk 50. Virkeliggjøringsspillet bruker de fiktive premier på en måte som gir det inntrykk at premiene har en verdi i virkeliggjøringsspillet. Virkeliggjøringsspillet viser på en interessant og spennende måte spillets resultat som var skjult i skjebnekoden. Direktelinjesystemet kan lagre skjebnekoder og ikke tillate at kodene blir spilt to ganger.

Spilleren vil nå spillemediet til et innløsningssenter og kreve den virkelige premien, hvis det er noen, ved blokk 51.

Det henvises nå til figur 7, hvor et blokkdiagram av en videre utførelse av det foreliggende system er illustrert. Spilleren skaffer seg minst en skjebnekode som er gjort kompatibelt med den foreliggende programvare, og er lagret i et spillemedium ved blokk 52.

Spilleren skaffer seg nå et kompatibelt spill ved blokk 53. Hvilket som helst kompatibelt spill vil være i stand til å bestemme resultatet av hvilken som helst kompatibel skjebnekode. Siden bare resultatet av spillet er lagret i skjebnekoden, og ikke den måten på hvilket spillet skal spilles eller dets regler, vil mange forskjellige typer av kompatible spill bli utviklet for å tiltale mange forskjellige referanser og interesser.

Spilling av det kompatible spill tillater spilleren å oppdage resultatet av den kompatible skjebnekode ved blokk 54.

Det kompatible spill vil så instruere spilleren om hvordan han skal kreve den virkelige premien, hvis det er en, ved blokk 55.

Det henvises nå til figurene 8 til 13, hvor programvare-flytdiagrammer er illustrert for det foreliggende spill. Programmet begynner ved startblokken 110 hvor spilleren begynner programmet. Programmet vil løpe som et trapp-datamaskinprogram. Programmet lastes inn i hukommelsen, og vil sette opp programvariabler å vise en "velkommen" skjerm.

Systemet vil trenge minst en skjebnekode for spilleren ved blokk 112. For at spilleren skal kunne aksessere programmet, vil spilleren bli bedt om å entre en skjebnekode. Skjebnekoden er lagret på et spesielt sted. Skjebnekoden kan f.eks. være plassert på et plaststykke som er festet på den floppydisk eller CD-rom som lagrer programmet. Plaststykket, for at disketten skal kunne brukes, må brytes av. Så snart plaststykket er brutt av, kan stykket åpnes som en bok for å vise skjebnekoden.

Skjebnekoden omfatter kodet kontrollinformasjon for sikkerhetsformål, så som f.eks. produksjonskode, lottnummer, spilltype, versjon nummer av spillet og informasjonen. Programinformasjonen omfatter hvorvidt programmet er en vinner eller taper, det pengebeløp som programmet vinner, minimumspremien for dette spillet, maksimumspremien for dette spillet, og beslektede spilldetaljer. Skjebnekoden vil bli det egentlige tall som kan entres ved et innløsningssted for å indikere hvorvidt spillemediet inneholder et vinnerspill, uavhengig av om spillet blir spilt eller ikke. Skjebnekoden er kontrollnummeret som blir holdt separat og fysisk av disketten.

Ved blokk 112, er skjebnekoden ønsket. Der vil bli en sjekk ved blokk 114 for å se om skjebnekoden er gyldig. Hvis det er et savnet tall, eller hvis tallet ikke er innenfor området av gyldige tall, vil programmet gå tilbake og ønske tallet igjen. Denne sløyfen kan utvides ved å legge til et trekk som etter et visst antall innganger av skjebnekoden disketten blir slettet, slik at hvis en spiller bare forsøker å finne ut hvilke skjebnekoder vinner og taper, vil de bli blokkert.

Hvis skjebnekoden er gyldig, vil programmet lese en historiefil i blokk 116. Denne historiefilen vil være informasjon om det antall ganger spillemediet var spilt, informasjon om hvor mange ganger denne spesielle spiller har spilt, informasjon om forskjellige vaner som spilleren har under et spill, og generell informasjon om hva som har hendt under spillet. Serienummeret på datamaskinens BIOS fra de forskjellige datamaskiner som spillemediet ble brukt vil bli lagret, slik at når en vinner kommer for å kreve en premie, kunne spillemyndighetene prosessere den disketten for å se hvor mange forskjellige datamaskiner disketten har vært spilt på og sjekke for fusk. Historiefilen vil bli brukt til å sjekke for sikkerhet. Historiefilen kan også brukes for spilleren til å vise vinning og tap, slik at spilleren kan holde rede på dette av skattehensyn.

Blokk 118 er en avgjørelsesblokk identifisert som "spillet kryptert fordi lotto ble spilt". For å øke salg, kan en lotterioperatør ønske å kjøre spillet bare en gang. Hvis dette er tilfellet, etter at et lottospill er spilt, vil spillemediet bli gjort ubrukbart gjennom kryptering. Spillets status på det punkt blir sjekket. Hvis spillet er en vinner, vil det bli en vist en skjerm som viser at det er en vinner. Hvis spillet er en taper, vil det endelige resultat bli vist, og spilleren kan ikke spille det spillet igjen. Dette er en sikkerhetsforanstaltning. Hvis spillet har vært kryptert, vil banen vise en feil ved blokk 120 sammen med spillets endelige status. Spillet kan ikke spilles igjen, og programmet går ut ved blokk 122. Hvis spillet ikke har vært kryptert, betyr dette at det er første gang spillet har vært spilt eller at spillet ikke har vært fullført.

Blokk 124 viser "introduksjon skjerm veiledninger, video musikk og kredit". Dette ville være hoved-velkomstskjermen. Ved dette punkt, vil programmet vise informasjon, deriblant f.eks. en video som beskriver de forskjellige spill som er tilgjengelige. Videoen kan omfatte scener fra det gamle vesten eller et romprogram. Hvis spillet er et puslespill, ville elementer av puslespillet bli beskrevet. Programmet vil vente på at en nøkkel blir presset eller en knapp blir presset ved blokk 126. Så snart nøkkelen er presset, vil programmet gå frem til blokk 128 for å vise hoved-spillmeny, og å tillate spillevalg. Menyen kunne være i form av et bilde av en gate, en hestebane og veddeløpsfelt, et kasino, og et lotteri-innløsningssenter. Spill omfattende hester, blokk 130, spill 21, blokk 134, og lottospill, blokk 132, er for illustrasjonsformål, og er bare eksempler på noen av de spill som kan brukes med den foreliggende oppfinnelse.

Ved dette punkt i spillet, kan spilleren bli brakt inn i spillet. Display kan illustrere en by med et veikart eller de aktuelle visninger som spilleren kan klikke for å komme til forskjellige steder. Spilleren kan spille spillet som et interaktivt eventyrspill. Det ekstreme tillater spilleren å virkelige spille spillet og bli involvert i spillet. Hvis spillet er et mordmysterium av en type, kan spilleren finne bevis og så spille Sherlock Holmes, så snart spilleren løser forbrytelsen, ville spilleren vinne fiktive premier som ville tillate ham å vinne ytterligere fiktive sjanser for lottotrekningen ved slutten av dette spillet.

Med henvisning til figur 9, hvis spilleren velger spill 21, blokk 134 (figur 8), vil programmet sjekke ved blokk 138 for å se om spilleren har penger. Hvis spilleren har mer enn 0 dollar, kan spilleren fortsette med spillet. Hvis spilleren ikke har noen penger, vil programmet vise en ingen penger-melding i blokk 140, og spilleren vil gå tilbake til den viste spillemeny, blokk 128 (figur 8).

Hvis spilleren har mer en 0 dollar, vil 21-spillets skjerm bli vist ved blokk 142. 21-spillets skjerm kan vise en giver, i ferd med en person som ser på som i et kasino i året 1995, eller hvis spillet er basert på et tema fra en gammel vest kasino, vil displayet omfatte musikk spilt i bakgrunnen, og piker som danser på en scene, med en skitten gammen cowboy som gir kortene.

Etter at 21-spill skjermen er vist, ber programmet om et veddemål i blokk 144. Spilleren plasserer et veddemål. I blokk 146, blir det gjort en avgjørelse, hvis veddemålet er for mer enn de pengene spilleren har, blir det vist en feil i blokk 148, og et annet veddemål blir bedt om. Veddemålet er for mindre penger enn det som spilleren har, blir veddemålet akseptert i blokk 150, og en operasjon utføres for å trekke ut veddemålet fra de penger som er tilgjengelige (penger som spilleren har) og for å øke veddemålets variabel med det veddete beløp. F.eks., hvis spilleren har $10 som variable penger, og han inngår et veddemål på $5, vil den variable øke med $5, og pengene ville bli redusert fra $10 til $5.

I blokk 152, er system- og spillerhistoriefilene oppdatert. Historiefilen er en detaljert sikkerhetsfil. Spillerens historiefil vil ha informasjon om spillestatistikker, f.eks. hvor mange hender spilleren har vunnet og hvor mange spilleren har tapt. Spillets historiefil vil ha mer detaljert informasjon, f.eks. om programmet ble avsluttet ved et feilsøkingsprogram eller modifisert ved en eller annen type av ikke-standard midler, og vil holde rede på disse hendelsene for å hjelpe med å lete ut fusk.

Ved blokk 154 blir det tatt en avgjørelse for å bestemme om hovedmeny-knappen ble presset. Spilleren kan begynne en hånd og kan bestemme at før hånden blir gitt, ønsker han å gå tilbake til hovedmenyen. Hvis spilleren kommer til det punkt og plasserer veddemålet, skal spilleren klikke knappen "gå til hovedmenyen" ved bunnen av skjermen. Ved dette punkt vil programmet reversere hans veddemål blokk 156, f.eks. ta $5 ut av veddemålsvariabel og legge det til pengevariabel. Dette vil returnere programmet tilbake til blokk 128 (figur 8).

Hvis spilleren ikke trykket på knappen "gå til hovedmenyen", blokk 154, vil han spille en hånd av 21 ved blokk 158. Spillet kan flyte som følger. Programmet gir ut kort. Huset vil være datamaskinen i dette spillet. Spilleren vil spille mot datamaskinen. Hvis utfallet av blokk 160 er at spilleren vant, vil pengene bli addert til pengevariable i blokk 162, slik at hvis spillerens hånd er en tier og en knekt, og giveren har en tier og en sjuer, vinner spilleren. Gevinsten på $10 vil bli addert til pengevariabel, og veddevariabel vil bli nullet ut.

Hvis spilleren taper i blokk 164, blir spillevariabelen nullet ut, og husets vinning blir øket med $5. Hvis hånden resulterer i et push ved blokk 166, hvilket betyr at både spilleren og huset hadde samme hånd og giveren ikke kunne ta et annet kort, f.eks. at begge hadde en tier og en åtter, blir veddemålet addert tilbake på spillerens pengekonto, og verken vinning eller tap har skjedd.

Historiefilen blir oppdatert ved blokk 168. Spilleren kan da bestemme seg for å fortsette å spille igjen i blokk 170 eller gå tilbake til hovedmenyen, blokk 128 (figur 8). Det henvises nå til figur 10, hvor programmet for hestespill blokk 130 (figur 8) er illustrert. I blokk 174, sjekker systemet for å se om spilleren har mer penger enn $0. Hvis pengevariabel ikke er større enn $0, viser blokk 176 en melding, og spilleren fortsetter til spillemeny blokk 128 (figur 8). Hvis spillerens pengevariabel er større enn 0, blir hesteveddeløpsskjermen vist i blokk 178, og et veddemål blir ønsket i blokk 180. Hvis veddemålet er høyere enn tilgjengelige penger, som bestemt i blokk 182, vil en feil bli vist ved blokk 184, og et annet veddemål vil bli ønsket. Hvis veddemålet ikke er større en tilgjengelige penger, vil veddemålet bli akseptert i blokk 186 og trukket fra spillerens pengevariabel så addert til veddevariabelen. Hvis spilleren har $100 og vedder $10 på hest nummer 2, blir det beløp som er veddet på hest nummer 2 øket med $10.

Historiefilen og spillerens historiefil blir oppdatert i blokk 188.

I blokk 190, blir status for knappen "gå til hovedmeny" sjekket. Hvis knappen er trykket, vil veddemålet bli reversert ved blokk 192 og spilleren vil gå tilbake til spillemenyen i blokk 128 (figur 8).

Hvis hovedmenyknappen ikke er trykt, blir hesteveddeløpet kjørt i blokk 194 og resultatet blir vist i blokk 96. Displayet for løpet i blokk 194 kan vise virkelig video av hester eller en datamaskin animert skjerm. Spilleren kunne til og med leke jockey og kjøre løpet.

Hvis spilleren taper, blir veddemålet subtrahert i blokk 198 og i historiefilen, og spillerens historiefil blir oppdatert i blokk 200. Hvis spilleren vinner, ble gevinsten beregnet i blokk 202.1 blokk 204, kan spilleren fortsette å spille eller returnere til spillemeny blokk 128 (figur 8).

Med samtidig henvisning til figurene 11, 12 og 13, er et tredje spill, spill lotto, blokk 132 (figur 8) illustrert for bruk ved den foreliggende oppfinnelse. En velkomstskjerm er vist i blokk 208. Systemet sjekker for å se om spillerens tilgjengelige penger inneholder mer enn $0 i blokk 210. Hvis pengevariabel ikke inneholder mer enn prisen på en enkelt lottobillett, vil systemet gi spilleren prisen for en enkelt lottobillett eller ett eller annet forutbestemt beløp i blokk 212.

I blokk 214, sjekker systemet for å bestemme om tilgjengelige penger er større enn 0 for å bestemme om kjøp av flere lottobilletter er mulig. Det er systemer for hvilke du kan kjøpe lotteribilletter. Ved avgjørelsesblokken 216, velger spilleren enten en tilfeldig valgt billett, i hvilket datamaskinen velger i blokk 218 alle lottonumre for spilleren, eller spilleren kan velge numre i blokk 220.

I blokk 222 blir det sjekket for å bestemme om denne billetten er et duplikat. Hvis billetten er et duplikat, blir en duplikat billettfeil displayed i blokk 224, og programmet går tilbake til blokk 214. For den tilfeldige billett, hvis en duplikatbillett blir bestemt, vil datamaskinen velge om et tall til ingen duplikat er valgt. Hvis denne billetten ikke er et duplikat i blokk 228, blir en kostnad for billetten gjort ved å redusere tilgjengelige penger ved kostnaden for billetten.

Med henvisning til figur 12, vil systemet så vise den kjøpte billett i blokk 230. En avgjørelse blir tatt i blokk 232 for å bestemme om tilgjengelige penger inneholder mer enn $0. Hvis pengevariabel gjør det, returnerer programmet til blokk 214 (figur 11) og programmet fortsetter å kjøpe billetter til spilleren har brukt alle pengene i pengevariabel.

Programmet beregner dets forutbestemte resultat i blokk 234 ved bruk av skjebnekoden som allerede er dekryptert og dekodet i blokk 112 (figur 8). Resultatet kan bestemmes, f.eks. ved å sammenligne skjebnekoden med en sjekktabell for å bestemme om tallet er en taper eller en vinner, og størrelsen av premien om det er en. F.eks., hvis rekken av tall i skjebnekoden indikerer at spillet er en $75 vinner, vil systemet sette opp en vinnende lottotegning.

Avgjørelsen blir tatt i blokk 236. Hvis kortet ikke er en vinner, vil datamaskinen tilfeldig velge et sett av tapende tall i blokk 238. Datamaskinen vil velge et sett tall tilfeldig, og sjekke for å se om noen av kortene matcher dette settet av tall på en vinnende måte. Hvis ingen av kortene matcher på en vinnende måte, vil det sett av tall bli vist ved blokk 240 i et spennende og interessant lotto-liknende display. Settet av tall kunne bli vist ved å spinne et hjul eller ved å plukke opp en ball fra et luftfylt Lucite-bur. Dette vil gi inntrykk av tilfeldighet, selv om resultatet var forutbestemt på det tidspunkt skjebnekoden ble skapt.

Hvis dette kortet er en vinner, vil systemet velge minst en av lotteribillettene til å være vinneren i blokk 242.

I blokk 244, vil systemet ta i betraktning utbetalingsplanene når man velger det vinnende nummer. F.eks., hvis skjebnekoden inneholder en $75 vinner, kan datamaskinen la en lottobillett vinne $75, eller tre lottobilletter vinne $25 hver, hvis spilleren har tre lottobilletter. Dette er hovedgrunnen for ikke å tillate duplikatbilletter. Hvis en spiller hadde $11 og valgte $11 av samme billetten og dette kortet var en vinner, ville det ikke være noen behagelig måte å betale ut en $75 premie ut av elleve forskjellige billetter som har samme sekvens av tall på den. Grunnen til at en spiller blir gitt en billett, er fordi hvis kortet er en vinner, må programmet ha minst en lottobillett for å vise resultatet av skjebnekoden. Blokk 240 viser nå tallene ett om gangen, som om de bare var tilfeldig valgt.

Det henvises nå til figur 13. Ved blokk 246 sparer programmet spillerens statistiske og historiske data for et spillervalgt sted slik at spilleren kan følge med spillet. Ved blokk 248 blir denne filen kopiert til spillemedium, slik at den organisasjonen som driver spillet også kan følge med spillerens vaner.

Et standard format kan f.eks. brukes, på spillerens datamaskin kan en PC fil følge historien for hvert spill som blir spilt. Denne filen kan kopieres til spillemediet for å utvikle en full, historisk oppsetting av de forskjellige ting som den spilleren har gjort og denne informasjonen kan brukes for markedsførings- og sikkerhetsformål.

Blokk 250 tillater spilleren å skrive resultatene av spillet og andre statistikker. Hvis en utskrift er ønsket, ved blokk 252 blir en billett med kryptert styringsdata skrevet ut. Et spørsmål blir stilt ved blokk 254 for å sikre at billetten er korrekt trykt. Hvis spillet er konstruert til å kjøres bare en gang, blir spillemediet kryptert ved blokk 256. Ved blokk 258, blir en avgjørelse tatt av spilleren om å avslutte spillet eller å returnere til spillemenyen, blokk 128 (figur 8). Hvis spilleren bestemmer seg for å avslutte spillet, vil en skjerm bli vist som forteller spilleren hvordan han kan løse ut sin premie, hvis det er en.

Spillemediet bringes til et innløsningssenter. Innløsningssenteret prosesserer skjebnekoden og gir ut premier som han har tilgode.

Det henvises nå til figur 14, hvor det foreliggende systemet skal beskrives når det gjelder bruk av spillekort i form av kasinobrikker eller mynter som inneholder skjebnekoder for å tillate spilleren å simulere veddespill med kontanter. Ein rekke skjebnekoder blir generert ved trinn 300, basert på en spesifikasjon satt opp av en operatør. Skjebnekortene kan skapes på en gang, og så lagret i lager av skjebnekoder, eller kodene kan skapes i farten. Hvis skjebnekodene blir skapt en gang, har operatøren kontroll over lotteriets spilleodds, og ville være i stand til å bestemme profitten fra et fullt spill i tilfelle alle spillekortene ble solgt.

Hvis skjebnekodene genereres en om gangen av en operatør, kan operatøren justere vinneroddsene for lotterispillet ved å sette visse parametre eller ved å tillate det foreliggende system å operere tilfeldig. Begge disse systemene har fordeler. Det systemet som bruker parametre ville tillate et satt antall vinnere eller et satt antall verdier av premiene. Før de virkelige skjebnekodene ville bli etablert, kunne systemet sjekke for å bestemme om en maksimal premie for utgitte beløp har vært overskredet. Hvis den maksimale premie er overskredet, vil systemet generere ikke-vinnende skjebnekoder. Hvis maksimumspremien ikke har vært utgitt, ville systemet tilfeldig generere vinnende eller ikke-vinnende skjebnekoder. Spillets operatør ville styre verdien av premier som skulle utgis, men ville ikke vite hvilke spillekort inneholdt vinnende skjebnekoder. Systemet krever reinitialisering slik at alle premiene ikke kunne vinnes igjen. Alternativt, kunne systemet lage nye premier tilgjengelig basert på en eller annen ytre hendelse, f.eks. passering av et visst antall dager, eller oppnåelse av et visst nivå i salg av spillkort.

En annen måte å oppnå premiekontroll på er å sette oddsene for å vinne spesielle premier, og så tillate systemet å tilfeldig generere skjebnekoder, hver med det samme sett av odds. F.eks., hvis oddsen for å vinne en toppremie er 1 i 25 000, og at det for å vinne toppremien kreves en match av et spesielt tall, f.eks. 15 000, ville datamaskinen tilfeldig velge et tall mellom 1 og 25 000, og hvis det valgte tall er lik 15 000, vil det bli generert en skjebnekode for å vinne en stor premie. Dette systemet gir den fordel at hvilken som helst spiller kan vinne, og det er ingen grense for de skjebnekoder som kan skapes.

Det henvises igjen til figur 14. Når de en gang er skapt, blir skjebnekodene sortert og lagret og kopiert i trinn 302 på skriv-en-gang eller skriv-mange billetter/mynter. Denne lagringen blir gjort på en måte som utelukker at spillere og spillepersonell kan vite hvilke spillekort har hvilken verdi. Et system for å lagre skjebnekoder er å benytte en integrert krets hukommelse som senere vil bli beskrevet i forbindelse med figur 15.

Spillekortene blir fordelt og anskaffet av spillerne i trinn 304. Ved trinn 306, vil underholdning + virkeliggjøring-systemet akseptere spillekortene fra en spiller. Denne aksepteringen kan være i form av innsetning av et spillekort i en mottaker, så som en presang i en konvensjonell myntmaskin. Ved trinn 306, vil underholdning + virkeliggjøring-spillesystemet lese skjebnekoden som finnes i spillekortet. Leseoperasjonen finner sted ved en prosessor som leser skjebnekoden som er lagret i hukommelsesanordningen som finnes på spillekortet.

I trinn 308, så snart skjebnekoden er lest og verifisert, vil systemet bekrefte lesningen av gyldig skjebnekode ved å vise en kredit for spill av en spiller. Ved trinn 310, kan systemet enten endre spillemedia skjebnekoden, eller holde skjebnekoden som lest av systemet. Systemet kan også beholde spillekortet for å bli spredt tilfeldig på et senere tidspunkt, eller å spre spillekortet.

I trinn 312, spiller spilleren underholdningsspillet for å oppdage den virkelige verdi av spillekortet. Spilleren kan velge det underholdningsspill som skal spilles, eller spillekortet eller systemet kan bestemme typen av underholdningsspill som skal spilles. Systemet kan tilfeldig velge underholdningsspillet som skal spilles, eller hvert spillekort kan omfatte en kode som følger spillekortet som skal spilles med en unik type av underholdningsspill. F.eks., et spillekort kan virke som en mynt når en spiller velger et spill å spille, f.eks., video poker, teno eller bingo. Dette valgaspektet for den foreliggende oppfinnelse skal senere beskrives i forbindelse med figur 16. Spillekortet kan også virke som en adgangsbillett for å tillate en spiller å spille et enkelt spill som bingo.

Så snart en spillekort skjebnekode er lest av underholdning + virkeliggjøring-spillprosessoren i trinn 310, kopierer systemet skjebnekoden fra spillkortet, og kan erstatte de kopierte skjebnekort med nye skjebnekort, eller ganske enkelt plassere spillkortet i en trakt slik at spillkortet kan bli tilfeldig fordelt på et senere tidspunkt. Underholdning + virkeliggjøirngsspillet viser nå en kredit som er lik verdien av spillkortets pålydende. F.eks., som illustrert på figur 15, hvis et spillkort er en $5 mynt med en pålydende verdi på $1, vil systemet vise 4 kredit. Hvis $5 mynten har en pålydende verdi på $0,25, vil systemet vise 20 kredit.

Under spill av underholdningsspillet ved trinn 312, virker systemet som et standard mynt-operert video eller underholdningsspill. Spillerkredit blir styrt av skjebnekoden som styrer utfallet av underholdningsspillet. Som tidligere beskrevet i forbindelse med figurene 1 til 13, vet ikke spilleren at utfallet av spillet blir styrt av skjebnekoden og ikke spillerens påvirkning. Spilleren vil imidlertid tro at spillekortet virker som kontant eller mynter fordi systemet aksepterer slike kort på samme måten som mynter. Spilleren vil spille hver kredit, og kan vinne eller tape flere kredit. Kredittene er symboler for og representerer antallet skjebnekoder som eies eller styres av spilleren.

I trinn 314, blir det tatt en avgjørelse ved avslutningen av å spille underholdningsspillet, hvorvidt spilleren er en vinner eller en taper. Hvis spilleren er en vinner, vil systemet, i trinn 316, øke spillerens kredit med det beløp som er vunnet, og vil sette til side nye skjebnekoder for spilleren. Hvis spilleren ikke er en vinner, vil systemet, ved trinn 318, plassere skjebnekoden i en skjebnekode-premiepool, lagret inne i systemet eller skrevet direkte på spillekortene hvis disse er betegnet skriv-mange. Hvis skjebnekoden er den ikke-vinnende kode, vil det ved trinn 318 bli trukket fra en kredit fra spillerens kreditter, og skjebnekoden vil bli flyttet til skjebnekodelageret og/eller spillekortet vil bli droppet i en trakt for tilfeldig fordeling på et senere tidspunkt. Det er å foretrekke at spillekortets verdi eller skjebnekode blir endret slik at spillerne ikke senere kunne identifisere tapende spillekort.

Ved trinn 320, bestemmer spilleren om han ønsker å spille underholdningsspillet igjen med økede eller redusert kreditter, og systemet går tilbake til trinn 306. Hvis spilleren bestemmer seg for å ikke å spille igjen, kan han trekke seg ut og bli gitt spillekort som har det samme antall skjebnekoder som er kreditert på tidspunktet for utrekningstrinnet 322. Spilleren kan nå velge et nytt spill ved trinn 324 og returnere til trinn 306 eller alternativt, kan spilleren veksle ut spillekortene for kontanter ved trinn 326.

Figur 15 illustrerer en utførelse av et spillekort ifølge den foreliggende oppfinnelse, generelt identifisert ved tallet 340 i form av en kasinobrikke. Spillekortet 340 omfatter merker som indikerer en myntverdi, så som f.eks. $5. Inkludert på spillekortet 340 er det en integrert krets-hukommelsesanordning 342 som lagrer skjebnekoder. Integrert krets-hukommelsesanordningen 342 er selektiv programmerbar for å lagre flere skjebnekoder, og er elektronisk slettbar for å lagre nye skjebnekoder, og kan omfatte f.eks. en tilfeldig atkomst hukommelsesanordning (RAM). Integrert krets 342 omfatter en prosessor 344 for å aksessere og lese skjebnekoder lagret i hukommelsen 342. Terminalene 346 og 358 kopler sammen hukommelsen 342 med det foreliggende system for lesing og programmering av skjebnekoder inn i hukommelsen 342. Man kan derfor se at spillekortet 340 simulerer spillet av en kasinotype myntmaskin som bruker bonger eller mynter.

Det henvises nå til figur 16, hvor en utførelse av den foreliggende oppfinnelse i hvilken en spiller har valget med å spille en eller flere forskjellige underholdningsspill, skal beskrives. Ved trinn 360, leser underholdnings + virkeliggjøringssystemet et spillekort. Ved trinn 362, dekoder systemet spillekortets skjebnekode for å lære om spillekortets verdi. Systemet vet nå om spilleren vil vinne eller tape lotteritype spillet, så vel som hvorvidt spilleren vil vinne eller tape underholdningsspillet som skal spilles av spilleren. Spilleren har nå evnen til å velge den typen av underholdningsspill som skal spilles for å lære verdien av spillekortet, styrt av skjebnekoden.

I trinn 364, er spilleren gitt muligheten for å velge underholdningsspill eller spill som skal spilles. Spilleren kan velge fra ett eller flere spill så som f.eks. keno ved trinn 366, bingo ved trinn 368 eller poker ved trinn 370. Færre eller flere underholdningsspill kan frembringes som et valg for spilleren. Når et spill av det valgte spill er fullført, vil en spiller lære resultatet av billettenes skjebnekode ved trinn 372. Systemet kan skrive på spillkortet en kode som vil indikere hvilken skjebnekode har vært spilt eller underholdning + virkeliggjøirngssystemet kan lagre skjebnekoden for en tidsperiode og ikke tillate at skjebnekoden blir spilt igjen for en tidsperiode. Denne aksjonen vil stoppe spillere fra å forsøke å spille en skjebnekode mer enn en gang. Ved trinn 374, kan spilleren utløse spillekortet for å få ut gevinstene.

Det henvises nå til figur 17, som illustrerer et nettverk for spillesystemer som brukes til å simulere kontanter med skriv-mange spillekort. En hoved-datamaskin 380 holder skjebnekodene i et lager. Et nettverk 382 tillater flere underholdnings + virkeliggjøirngssystemer 384, som mottar spillekort fra flere spillere, for å virke sammen med hoveddatamaskinen 380. Hvert underholdnings + virkeliggjøringssystem 384 har en tilhørende skjebnekode lageranordning 386. Nettverket tillater hvert underholdnings + virkeliggjøirngssystem å operere i sann tid, nær sann tid, eller tillater systemet å opprettholde et skjebnekodelager i en gruppemodus. Hvert underholdnings + virkeliggjøirngssystem mottar skjebnekoder via et spillekort i form av en brikke eller en bong som beskrevet i forbindelse med figur 15. I det nettverkssystem som er illustrert på figur 17, vil systemspillerne bruke spillekort som kan skrives på minst en gang, og systemet vil følge spillernes vinninger eller tap ved å skrive på hukommelsen av et spillekort nye skjebnekoder, som hver symboliserer en kredit eller ved å slette skjebnekoder fra hukommelsen av et spillekort, i hvilke tilfeller skjebnekortet kan lagres i et lager for fremtidig bruk.

Det henvises nå figur 18, hvor det foreliggende spill for bruk til pengeinnsamling er illustrert. Mange organisasjoner ønsker å samle inn penger gjennom veldedighetsspill. Slike spill har vært en akseptert måte å samle penger på, men et slikt system kan imidlertid være kostbart. Ved bruk av det foreliggende system, kan en veldedig organisasjon entre parametre i trinn 400, omfattende som f.eks., mengden av penger som skal samles, og antallet spillekort som skal selges. Ved bruk av disse første parametrene, vil systemet generere en rekke skjebnekoder for å møte kravene til inngangsparametrene i trinn 402. F.eks., hvis organisasjonen ønsker å samle USD 10 000 og ønsker å selge spillekort for $1 hver, ville parametrene generere en kjøring på f.eks. 20.000 skjebnekoder. Skjebnekodene ville gi ut USD 10 000 i premier, og gi veldedighetsorganisasjonen 10 000.

Skjebnekodene blir tilfeldig blandet i trinn 404, og trykt på spillkort av papir eller kodet elektronisk eller magnetisk på spillkort. Alternativt, kan spilloperatøren kjøpe 20.000 trykte spillkort, og systemet ville tilkjenne vinnings- og tapsverdier til de trykte skjebnekoder. Så snart de vinnende og ikke-vinnende skjebnekodene er beregnet av systemet i trinn 406, skapes det disketter som er kompatible med skjebnekodene som er trykt eller skal trykkes. Ved trinn 408, blir spillekortene solgt til spillerne. Spillekort kan selges med diskett eller uten en diskett. Ved trinn 410, kan kjøperne av spillekortene spille underholdningsspillet i deres eget hjem ved bruk av en personlig datamaskin eller ved den organiserte veldedighetsfasilitet. Spillerne løser inn spillekortene for å samle deres gevinst i trinn 412. Det foreliggende system tillater at spillkort blir validert slik at spillerne ikke kan forfalske spillekort. Denne system-integritet kan utføres ved å opprettholde en rekke sikkerhetsnummer sammen med skjebnekodene, og å entre både skjebnekoden og sikkerhetsnummeret i en hoved-datamaskin som skapte skjebnekodene ved trinn 402.

Bruk av skjebnekoder på spillekortene istedenfor kontanter gjør det foreliggende system sikrere mot fusk og tyveri. Siden spillekortene må innløses på et spesielt sted hvor trenet personell kan undersøke spillekortene, blir sikkerheten opprettholdt. Systemet kan også funksjonere som et kontantfritt spill. Siden spillekortene kjøpes på spesielle steder, blir alle kontanter håndtert på disse spesielle stedene. Etablissementer som tillater at kontanter og mynter blir akseptert av en maskin som dispenser spillekort må bruke tid å samle kontanter og mynter fra disse maskinene og/eller å tilføre kontanter og mynter til disse maskinene. Det foreliggende system anordner for flytting av skjebnekoder, men kontantene blir holdt på et sikkert sted.

Fordi det foreliggende system er basert på skjebnekoder, og fordi skjebnekodene kan genereres i mange forskjellige mønstre, kan systemet brukes til å skape lotterispill i motsetning til kasinospill. Lotterispill krever at hver spiller spiller mot andre spillere og ikke mot "huset" eller lotterispilloperatør. Lotterispillene som bruker de foreliggende spillkort kan frembringe mer spennende spill for spillerne.

Fordi spillernes vinninger vil bli returnert i form av spillekort, vil en spiller fa en følelse av spenning når han vinner, fordi underholdnings- og virkeliggjøringssystemet kan betale ut spillekort på en spennende måte. En spiller kunne kjøpe 10 spillekort, og hvis spilleren vinner 100 spillekort, ville spilleren være i stand til å se, føle og høre at de ytterligere spillekort som blir utbetalt simulerer operasjonen av en konvensjonell myntmaskin. Denne utbetalingen vil frembringe en spennende og reell anledning til å håndtere ytterligere spillkort.

Det henvises nå til figur 19. For ytterligere å forbedre interessen for den foreliggende lotteritype og utlodningstype spill, kan spillekortene være forbundet med en ekstern hendelse. Ikke bare må spilleren ha et vinnende spillkort, men spilleren må også velge vinneren av en ytterligere hendelse, så som f.eks. vinneren av en fotballkamp. Figur 19 illustrerer spillekort 420 og 422. Hvis en spiller kjøper spillekort 420, for å vinne er det nødvendig at spilleren vinner skjebnekort så vel som at det blå lag vinner fotballkampen. Hvis det røde lag vant på spillkortet 420, ville spillkortet 420 være et tapende spill selv om skjebnekoden var et vinnende tall. Når en spiller kjøper et spillkort fra en forhandler, må spilleren informere forhandleren om hvilket lag spilleren venter skal vinne. Hvis spilleren venter at det blå lag skal vinne, vil det nummeret som skal spilles i en lotteritype spill eller utlodningstype spill bli trykt i området 424 av det blå lags del av spillkortet 420. Alternativt, kan tallet viskes ut av området 426 av det rød lags del av spillekortet 420.

Så snart spilleren kjøper spillekortet 420 eller 422, kan spilleren bare vinne ved å motta den korrekte vinnende skjebnekode og ved å velge det korrekte utfall av den eksterne hendelse. Den eksterne hendelse kan være hvilken som helst type av sportshendelse, valget av den beste skuespiller eller filmpris, eller en hendelse så som å forutsi den gjennomsnittlige temperatur for et geografisk område. Typen av hendelse er irrelevant for bruk ved det foreliggende lotteritype av spill, forbindelsen av den eksterne hendelse med skjebnekoden skaper et spennende trekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Claims (13)

1. Lotterisystem som mulig spill av lotteritypen, omfattende et eller flere underholdningsspill, en eller flere spillkort som omfatter en eller flere koder hvor hver kode omfatter data som definerer om spilleren vinner eller taper lotterispillet, hvor data ikke er gjenkjennelig for spilleren slik at spilleren ikke vet om spilleren vil vinne eller tape spillene før et eller flere underholdningsspill spilles, en prosessor for å lese en eller flere koder hvor prosessoren avgjør om spilleren vil vinne eller tape det ene eller flere underholdningsspill basert på en eller flere koder, en display for å vise spilleren det ene eller flere underholdningsspill som er generert av prosessoren, idet displayet viser en indikasjon for spilleren av gevinster eller tap av et eller flere underholdningsspill basert på en eller flere koder, karakterisert ved at systemet gir spilleren en eller flere nye koder dersom data indikerer at spilleren vinner.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en anordning for å motta et eller flere spillkort.

3. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at et eller flere spillkort er innsatt i en leseanordning for data som gjør det mulig for prosessoren å lese den ene eller flere koder.

4. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at hvert spillkort omfatter en programmerbar hukommelse for å lagre den eller flere koder.

5. System ifølge krav 2-4, karakterisert ved at prosessoren og displayet er kombinert i en spillterminal.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at den omfatter en anordning for sammenkopling av flere spillterminaler og for overføring av koder mellom spillterminalene for således å danne et nettverk.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at systemet omfatter en anordning for å lagre en eller flere koder ved hver spillterminal.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at systemet omfatter en anordning for å kontrollere plasseringen av en eller flere vinnerkoder til den programmerbare hukommelsen i hvert spillkort.

9. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en anordning for å overføre en eller flere koder gjennom en internettlinje.

10. Lotterisystem som muliggjør lotterispill omfattende et eller flere spillkort som hvert omfatter en eller flere koder hvor hver kode omfatter data som indikerer gevinst eller tap, en prosessor for å lese den ene eller flere koder, om spilleren vinner eller taper lotterispillet basert på minst en eller flere koder, karakterisert ved at det videre omfatter en anordning for å velge en eller flere betingelser etter å være basert på resultatet av en eller flere hendelser som ligger utenfor lotterisystem, om spilleren vinner eller taper lotterispillet er videre basert på at en eller flere valgte betingelser fremkommer slik at spilleren ikke vet om spilleren vil vinne eller tape lotterispillet inntil den ene eller flere hendelser oppstår.

11. System ifølge krav 10, karakterisert ved at spilleren ikke kontrollerer den eller flere hendelser.

12. System ifølge krav 10, karakterisert ved at spilleren kontrollerer den eller flere hendelser.

13. System ifølge krav 10-12, karakterisert ved at systemet gir spilleren en eller flere nye koder dersom data indikerer at spilleren vinner og de utvalgte betingelser ble tilfredsstilt.