NO320785B1 - Regulerbar magnetkobling - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse gjelder permanentmagnet-koblere av den typen som har en magnetrotor på en aksel og som er adskilt med et luftgap fra en lederrotor på en annen aksel, hvor lederrotoren har et elektrisk ledende element opphakket av jernholdig materiale og plassert rett overfor magneter som befinner seg på magnetrotoren. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen regulering av luftgapet.

Oppfinnelsens bakgrunn

Induksjonsmotor anvendes f. eks. for å drive vifter, blåsere, pumper og kompressorer. Det er erkjent at når disse motorer drives med full hastighet har de normalt overskuddsdrivkraft sammenlignet med belastningsfordringene, og denne overskuddsdrivkraft utnyttes når belastningen varierer. Det er også erkjent at hvis motorutgangen kunne reguleres til bare å gi den effekt som det er behov for, så kunne en vesentlig reduksjon i energiforbruk oppnås. Drift med variabel hastighet (VSD) er blitt utviklet i form av elektroniske innretninger som tilpasser motorhastig-heten til det som er påkrevet for en gitt anvendelse. En typisk VSD likeretter den innkommende vekselspenning og -strøm til likestrøm, og omformer denne like-strøm tilbake til vekselstrøm ved en annen spenning og frekvens. Denne utgangs-spenning og -frekvens er fastlagt ved de faktiske effektbehov og innstilles automatisk av en reguleringsanordning eller av en operatør.

Hittil har VSD-utstyr vanligvis vært så kostnadskrevende at det ikke har vært utnyttet i omfattende grad for energisparing. Det har også vært sagt at VSD-innretninger krever nærvær av høyt utdannet vedlikeholdspersonale og forkorter motorlevetiden.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse har som formål å frembringe et mekanisk alter-nativ til VSD-utstyr og som er meget mer økonomisk samt vil kunne automatisk holde belastningshastigheten på en forut fastlagt hastighetsverdi etter hvert som belastningsforholdene varierer, og det vil ikke kreves noen modifikasjon av den elektriske motor eller regulering av inngangsspenningen eller frekvensen. Et ytterligere formål er å opprette en permanent magnetisk kobling som vil gjøre tjeneste i stedet for VSD uten overheting.

Oppfinnelsen utgjøres av en regulerbar magnetkobling som omfatter en første og andre roterende aksel med en rotasjonsakse, en gruppe med to magnetrotorer med innbyrdes avstand på akselen som inneholder hvert sitt sett med permanentmagneter, en gruppe med to lederrotorer med innbyrdes avstand på akselen som hver har en ikke-jernholdig elektrisk ledende ring som er atskilt ved et luftgap fra et tilordnet sett av nevnte magnetsett. Avstanden mellom magnetrotorene i den første gruppen er fast, og disse er montert på den første akslingen for å rotere med denne. Lederrotorene i den andre gruppen er i konsentrisk til denne andre akslingen og er flyttbar i aksial retning relativ til hverandre langs denne akslingen og roterer sammen med denne. Til slutt omfatter oppfinnelsen en mottaktsmekanisme for å flytte en første lederrotor i den andre gruppen med en valgt distanse i en valgt aksial retning og for å flytte den andre rotoren i den andre gruppen i aksial retning over en distanse lik til den nevnte, valgte distansen, men i motsatt aksial retning, hvorved luftspaltene forandres lik.

I tidligere patent nummer 5.477.094 er det vist en magnetisk kobling hvor en magnetisk rotorenhet er omsluttet av to lederrotorer som er sammenkoblet for å rotere som en lederrotorenhet på en aksel, mens magnetrotoren er montert for å rotere på en annen aksel. Magnetrotorenheten er utstyrt med et sett permanentmagneter anordnet med sine motsatte poler adskilt ved luftgap fra elektrisk ledende ringer oppbakket av jernholdig materiale og montert på hver sin av lederrotorene. Rotasjon av en av de to aksler resulterer i rotasjon av den annen aksel ved magnetisk virkning uten at det foreligger noen som helst direkte mekanisk forbindelse mellom akslene.

Det tidligere nevnte patent angir også et opplegg med to magnetrotorer i stedet for en enkelt magnetrotor, idet hver av disse magnetrotorer har et tilhør-ende sett av permanentmagneter adskilt ved et luftgap fra en av de elektrisk ledende elementer som foreligger på lederrotoren. De to magnetrotorer er aksialt be-vegelige i forhold til hverandre og holdes fra hverandre ved fjærforspenning. I henhold til foreliggende oppfinnelse er magnetrotorene effektivt posisjonsinnstilt i forhold til hverandre på en slik måte at deres aksiale posisjoner automatisk kan vari-eres etter ønske fra et fjernstyirngssted for ved luftgapregulering å frembringe et variabelt dreiemoment fra en motor som løper med konstant hastighet og en be-lastning med varierende dreiemoment og med en lavere, konstant opprettholdt hastighet.

I stedet for å fjærforspenne de to magnetrotorer fra hverandre, slik som om-talt ovenfor, blir i henhold til foreliggende oppfinnelse de to magnetrotorers posisjoner regulert fra en stasjonær reguleringsmekanisme som kommuniserer med en innstillingsmekanisme som virker på magnetrotorene for etter ønske å bevege dem mot hverandre for å utvide luftgapene eller for å bevege dem lenger bort fra hverandre for å innsnevre luftgapene. Luftgapjusteringene varierer rotasjonsetter-slepningen mellom magnetrotorenhetene og lederenhetene for en gitt dreiemom-entbelastning og påvirker således belastningshastigheten. På en gitt dreiemom-entbelastning kan luftgapene innstilles for å frembringe dreiemomentet ved en forut fastlagt rotasjonshastighet som er forskjellig fra og ligger under motorhastig-heten. Hvis det antas at dreiemomentutgangen fra motoren ved den opprettede driftshastighet for motoren er tilstrekkelig i forhold til belastningen, er det funnet at idet motorens effektutgang automatisk justeres til belastningens effektbehov, vil det foreligge betraktelige energibesparinger. Ved foreliggende oppfinnelsesgjen-stand vil videre den normale hastighetsforskjell (etterslepning) mellom magnetrotorene og lederrotorene ikke føre til noen overheting.

Reguleringsutstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse kan f. eks. anta en utførelsesform hvori en av de magnetiske rotorer beveges aksialt, f. eks. av en re-versibel servomotor, mens den andre magnetrotor som en følge av dette bringes til å forflyttes aksialt i like høy grad er drevet av en mekanisme som fungerer mellom magnetrotorene. Denne mekanisme kan omfatte et sentralt rotorlegeme montert på utgangsaksen og med svingarmenheter som er svingbart montert midt på det sentrale rotorlegeme samt glidbart montert i forhold til magnetrotorene ved ytt-erendene av svingarmene, slik at magnetrotorene fraflyttes i samme grad i motsatt aksialretning hver gang en av magnetrotorene beveges aksialt. Det er å foretrekke at magnetrotoren er glidbart montert på tapper som rager ut fra det sentrale rotorlegeme parallelt med utgangsakselen, men magnetrotorene kan også være glidbart anordnet direkte på utgangsakselen.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en første utførelse av oppfinnelsesgjenstanden og vist i en stilling med et bredt luftgap, som tatt slik som angitt ved linjen 1-1 i fig. 5;

fig. 2 er en perspektivskisse av den første utførelse uten lederrotorene og viser den luftgap-justerende mekanisme utstrukket slik at magnetrotorene befinner seg i en stilling med et smalt luftgap;

fig. 3 er en planskisse av tilsvarende art som fig. 2;

fig. 4 er en planskisse av samme art som fig. 3, men med luftgap-innstillingsmekanismen sammentrukket slik at magnetrotorene befinner seg i en stilling med bredt luftgap;

fig. 5 viser et tverrsnitt tatt som angitt ved linjen 4-4 i fig. 4;

fig. 6 er en endeskisse av den venstre magnetrotor slik den vil se ut sett fra høyre i fig. 1 og med magnetene fjernet;

fig. 7 er en perspektivskisse som viser trommel-kammekanismen og den tilordnede gaffel;

fig. 8 er et lengdesnitt av en andre utførelse og som er vist i en posisjon med bredt luftgap; og

fig. 9 er en perspektivskisse av en av vifteringene.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Det skal henvises til tegningene, hvor det er vist at koaksialt anordnede inngangs- og utgangsaksler type 20-21 er påmontert en lederrotorenhet 22 og et par magnetrotorer 24-25. Lederrotorenheten har to aksialt adskilte lederrotorer 26-27 med hver sin ledering 28-29 som er vendt mot hverandre og utformet i ikke-jernholdig materiale med høy elektrisk ledningsevne, slik som kobber. Disse led-ninger 28-29 er montert ved hjelp av skruer på hver sin oppbakkingsring 32-33 som fortrinnsvis er utført i bløtt stål. Lederrotorenheten 22 omfatter også en rotor-skive 34 som ved hjelp av bolter 35 er montert på et nav 36, samt adskilt aksialt fra lederrotoren 28 over et ventilasjonsgap 37. Oppbakkingsringene 32-33 er koblet sammen samt til skiven 34 i innbyrdes aksial avstand ved hjelp av et sett bolter 38-38' som er gjenget inn i avstandsmuffer 39-39' som befinner seg på utsiden av bevegelsebanene for magnetrotorene 24-25. Lederrotoren 27 er adskilt fra utgangsakselen 21 ved et ringformet klaringsrom 40. Navet 36 er montert på inngangsakselen 20 slik som ved en kobling av kiletype eller en splintforbindelse.

Hver av magnetrotorene 24-25 har en ikke-jernholdig monteringsskive 42 opphakket av en jernholdig oppbakkingsskive 43, fortrinnsvis i bløtt stål. Monter-ingsskivene 42 kan være utført i aluminium eller en egnet ikke-magnetisk legering, og hver av dem kan være utført med et sett jevnt fordelte rektangulære utsnitt 44 anordnet langs en sirkel samt for å motta tilsvarende sett av permanentmagneter 46 for innlegning mot vedkommende oppbakkingsskive 43. Nabomagneter har motsatt polaritet. Magnetene 46 er adskilt av luftgap 48-48' er fra lederringene 28-29 på lederrotorenheten 22.

Skiven 34 er fortrinnsvis utformet med et ventilasjonshull 47 for å bidra til sirkulering av luft gjennom ventilasjonsgapet 37 og luftgapet 48 for kjøling av lederringen 29, kjøleluft for lederringen 28 kan fritt løpe inn i luftgapet 48 fra klarings-rommet 40. Lederrotorene kan også være utstyrt med en skruemontert viftering 49 (fig. 9) som oppviser flere bladelementer 49a for å øke luftstrømmen i nærheten av lederringene 27, 28 for å oppnå kjøling. Det bør forstås at anordning av tilleggs-ventilasjon for kjøling av lederringene 28 ved hjelp av ventilasjonsrommet 37 og/el-ler ventilasjonshullene 47 eller viftebladene 49a eventuelt ikke vil være påkrevd for alle anvendelser, og oppbakkingsringen 37 vil da være montert på skiven 34, eller lederringen 28 kunne vært montert direkte på skiven 34 som da kunne gjort tjeneste som jernholdig-oppbakking for lederingen 28 i stedet for oppbakkings-

ringen 32.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er magnetrotorene 24-25 montert slik at de roterer sammen med utgangsakselen 21, samt også er aksialt bevege-lige i forhold til hverandre i innbyrdes motsatte aksialretninger for innstilling av luftgapene 48-48'. For dette formål er magnetrotorene 24-25 fortrinnsvis glidende montert ved bussinger 50 på motsatte aksiale endepartier av de kombinerte støtte-og høringstapper 51. Disse tapper rager ut i motsatte aksialretninger fra en femte rotor 52 som er montert på utgangsakselen 21 midtveis mellom lederringene 28-29. Som et alternativt arrangement kunne magnetrotorene 24-25 vært glidende montert på utgangsakselen 21 i stedet for på tappene 50.

Mottaktsutstyret er anordnet for å bevege magnetrotorene 24-25 unisont langs rotasjonsaksen for en splint-festede utgangsaksel 21 i innbyrdes motsatt retning for å variere bredden av luftgapene 48-48'. Mottaktutstyret kan omfatte en første mottaktsmekanisme som strekker seg gjennom åpningen 40 for å bevirke aksial bevegelse av magnetrotoren 25, samt en andre mottaktsmekanisme som strekker seg mellom magnetrotorene for bevegelse av magnetrotoren 24 i samsvar med bevegelsen av magnetrotoren 25 ved hjelp av den første mekanisme. I den viste utførelse omfatter den andre mekanisme den femte rotor 52 og tilordnede tapper 54.

Denne femte rotor kan være hovedsakelig kvadrat-formet i oppriss og oppviser da fire ytre kantflater 52a, som hver har et sentralt øre 53 som rager radialt utover fra kantflaten. Disse ører 53 er utformet med gjengede radiale utboringer som strekker seg i retning av akselen 21 fra sine ytterender for å motta skulder-bolter 54 som er påført lagerkraver 55. Disse lagre 55 mottar midtre navpartier av svingenheter 56 som hver har et par svingarmer med kamslisser 57 utformet i nærheten av deres ytterender. Hver av disse kamslisser mottar en kamfølger-valse 58 for sporfølging i spissen. Hver valse 58 rager utover fra en monterings-knast 59 som er festet i en tilordnet blokk 60 som strekker seg i retning av den femte rotor 52 fra monteringsskiven 42 for vedkommende magnetrotor. Blokkene 60 kan være montert på skivene 42 ved hjelp av et par hodeskruer 60a. Når magnetrotorene trekker tilbake, oppnås den maksimale aksiale avstand fra lederrotorene 26-27, slik som vist i fig. 1, mens et tilordnet par av blokker 61 strekker seg på motsatte sider av hver av ørene 53 på den femte rotor 52, slik at svingenhetene 56 da vil ligge i samme plan som den femte rotor 52, slik som vist i fig. 4-5. Dette kompakte arrangement bidrar til å nedsette lengden av kobleren til et minimum.

Ved det beskrevne arrangement med slisset svingarm og følgevalser er det åpenbart at når magnetrotoren 25 blir skjøvet bort fra lederrotoren 27 for å øke bredden av luftgapet 48', så vil svingenhetene 56 som en følge av dette svinge om senterboltene 54 slik at deres ytterender vil svinge mot den femte rotor 52. Under denne svingebevegelse vil valsene 58 bevege seg i slissene 57 mot deres indre ende, og som en følge av dette blir magnetrotoren 24 trukket mot den femte rotor 52 og derved øke bredden av gapet 48 i samme grad som bredden av gapet 48' er øket ved skyvevirkningen på magnetrotoren 25. Når magnetrotoren 25 trekkes mot lederrotoren 27 for å innsnevre bredden av luftgapet 48', så vil på lignende måte svingenhetene 56 som en følge av dette dreie som om boltene 54 på en slik måte at deres ytterender vil svinge bort fra den femte rotor 52, slik at derved magnetrotoren 25 bringes til å bli forskjøvet mot lederrotoren 26 og derved innsnevre luftgapet 48 i samsvar med innsnevringen av luftgapet 48'.

Innskyvning og uttrekk av magnetrotoren 25 for å variere bredden av luftgapene 48-48' utføres fortrinnsvis ved å anvende en trommelkam 61 som har et indre trommelelement 62 overlappet av et ytre trommelelement 63. Det indre element 62 er montert ved hjelp av en lagringsenhet 64 på utgangsakselen 21 og det ytre element 63 har et halsparti 63a som har en klaring i forhold til utgangsakselen 21 og bærer et trykklager 65 som har sitt ytre løp innsatt i den radialt indre ende av magnet rotoren 25. Et lagerdeksel 66 som er festet ved hjelp av skruer 67 til skiven på magnetrotoren 25 holder trykklageret 65 samt en pakning 68 i stilling. Den indre trommel 62 har et sett kamvalser 70 som rager radialt utover inn i krum-mede kamslisser 71 på den ytre trommel 63. Dreining av den ytre trommel 63 for-hindres av et åk 72 (fig. 7) som har sine armer 72a nær deres ytterender svingbart tilsluttet valser som rager inn i hull 73 i den ytre trommel fra knaster 74 montert i åkarmene. Åket 72 har nedre ben 72b som er utformet med overdimensjonerte hull 75 som mottar kamvalser 76 montert på stusser som rager ut fra en stasjonær monteringsblokk 77.

En utløserarm 78 rager utover fra den indre trommel 62 og kan dreies på en hvilken som helst egnet måte for å regulere luftgapene 48, 48'. Dreining av den indre trommel 62 under påvirkning fra utløseren i den ene retning frembringer bevegelse av den ytre trommel 63 i enderetningen som en følge av bevegelse av kamvalsene 70 i kamslissene 71 som har en kontur for å frembringe dette resultat. Hullene 75 i åkbenene 72b er tilstrekkelig overdimensjonert i forhold til valsene 76 til å tillate den påkrevde bevegelse i enderetningen av den ytre trommel 63 etter hvert som åket 72 svinger som følge av en slik bevegelse.

Bevegelse av den ytre trommel i enderetningen virker gjennom trykklageret 65 til å frembringe tilsvarende skyve- eller trekkpåvirkning på magnetrotoren 25. Som tidligere beskrevet, resulterer dette i like stor bevegelse i enderetningen av den ytre magnetiske rotor 24 i motsatt retning ved frembragt virkning av svingarm-enhetene 57 og følgervalsene 59. Utvalgt bevegelse av utløserarmen 78 fører således til variasjon av luftgapene 48, 48', og vil derved variere utgangshastigheten for magnetkobleren. Utløserarmen 78 kan f. eks. være koblet over et overførings-ledd 78a til en stasjonær elektrisk innstiller av dreiestillingen og som reguleres av en prosessregulator. Hvis f. eks. belastningen er en pumpe hvis utgangsstrømning da reguleres, så kan en måleinnretning i utgangsstrømmen mate inn utgangsdata i prosessregulatoren, som i sin tur avgir utgangssignaler til dreiestillings-innstilleren angående den tilsiktede dreiebevegelse av utløserarmen 78 for korrekt justering av magnetkoblerens utgangshastighet.

I stedet for å utgjøre den faktiske inngangsakselen til belastningen er utgangsakselen 21 fortrinnsvis i stedet en tilkoblerbar akselseksjon, slik som vist i fig. 1. Denne tilkoblbare seksjon 21 er på et avsmalnet endeparti 21a koblet til den femte rotor 52 over en rund endeplate 80 som dekker den indre endeflate av den tilkoblbare seksjon 21 og et navparti 52a og den femte rotor 52. Sett av bolter 82, 83 forbinder endeplaten 80 til akselen 21 og navet 52a på den femte rotor.

Akselen 21 utvider seg fra det innsnevrede parti 21a til et sylinderformet mellomparti som omsluttes av lageret 64, og er så utformet med en ringformet skulder 21c, og ytterenden det indre løp av lageret 64 ligger an mot denne. Ved enden av skulderen 21c har utgangsakselen 21 et ytre sylinderformet endeparti 21 d som mottar en lagerpakning 84 og en navkomponent 86a på et koblingsstykke 86. Dette koblingsstykke har en komplimentær nav-adapterkomponent 86b med en hals 86c som er dimensjonert til å motta faktiske den inngangsaksel 21' for belastningen. En klemenhet 87 av kiletype er påført som muffe på koblingsstykkets hals 86c for å presstilpasse koblingsstykket 86 til akselen 21' ved tiltrekning av skruer 89. Navkomponentene 86a, 86c av koblingsstykket 86 er festet til hverandre ved hjelp av bolter 88, og koblingsstykket er festet til akselseksjonen 21 ved hjelp av en ringformet endeplate 90 som ved sett av bolter 91, 92 er festet til den ytre endeflate av akselseksjonen og til navkomponenten 86a. En klemenhet 87 kan også anvendes i sammenheng med navet 86 for å feste dette til akselen 20.

Det beskrevne arrangement som omfatter akselseksjonen 21 og koblingsstykket 86 gjør det mulig å lett installere eller fjerne magnetkoblingen i henhold til foreliggende oppfinnelse uten å forflytte belastningen og dens tilordnede inngangsaksel 21" eller den primære drivenhet og dens aksel 20.

Ved visse anvendelser av oppfinnelsesgjenstanden er det behov for å frembringe den påkrevde dreiemomentoverføring fra inngangsakselen 20 til utgangsakselen 21 ved å anvende rotorer med en mindre diameter enn det som er mulig med et enkelt par av magnetrotorer og et enkelt par av lederrotorer. Som vist i fig. 8, kan dette behov tilfredsstilles ved å anordne et andre par av magnetrotorer på utgangsakselen, idet lederrotorenheten forlenges til å oppvise et ytterligere par av lederrotorer, og en av magnetrotorene i et av parene forbindes med den tilsvarende magnetrotor i det andre par av magnetrotorer ved hjelp av en mottaktsstav som passerer fritt gjennom den femte rotor og den lederrotor som befinner seg mellom de to magnetrotorer som sammenkoblet ved hjelp av staven.

I den utførelse som er vist i fig. 8, er de deler som tilsvarer den først beskrevne utførelse gitt samme henvisningstall. Akselseksjonen 21 er blitt forlenget som angitt ved 121. De to par av magnetrotorer er blitt angitt ved 124-125 samt 224-225, og de tilsvarende femte rotorer er blitt angitt ved 152 og 252. Lederrotorer 126-127 er adskilt ved luftgap fra magnetrotorene 124 og 125, og lederrotorene 126-127 er adskilt ved luftgap fra magnetrotorene 224 og 225. Lederrotoren 126 og 227 har felles en ring 232 av bløtt stål og som fungerer som oppbakking for lederring-elementet 128 på lederrotoren 126 og også for lederring-elementet 229 på lederrotoren 227. Lederringene 129 og 228 er opphakket av jernholdige ringer, henholdsvis 133 og 134. Den sistnevnte er koblet til et nav 136 montert på akselen 20. De fire lederrotorer holdes korrekt innrettet på linje ved hjelp av en gruppe bolter 138 som er ført gjennom rørformede avstandsstykker 139-139'.

To femte rotorer 152 og 252 er festet på akselen 121 slik at de befinner seg midtveis mellom lederelementene 129, 132 og 228, 229. De har den samme gene-relle konfigurasjon som den femte rotor 52 og har hver et sett av fire føringsstaver 51 som understøtter hvert sitt par av magnetrotorer 124-125 og 224-225.1 tillegg har det femte hjul 152 fire klaringsåpninger 153 i avstand midtveis mellom dets føringsstaver 51 for fri passasje av mottaktsstavene 300. Disse staver passerer også fritt gjennom åpninger 153' i magnetrotoren 124. Ved sine indre ender er mottaktsstavene gjenget inn i magnetrotoren 225 og ved deres ytterender passerer de gjennom magnetrotoren 125 samt holdes i fast forhold til denne ved hjelp av et par smekkringer 301.

Det vil være åpenbart at bevegelse av magnetrotoren i enderetningen vil bli fulgt av magnetrotoren 225 ved hjelp av mottaktsstavene 300. Denne bevegelse i enderetningen ledsages i motsatt retning av magnetrotorene 124 og 224 ved hjelp av virkningen av svingenheten 56 samt tilordnede deler, slik som beskrevet tidligere. Skjønt det ikke er å foretrekke, kan magnetrotorene 124 og 224 være koblet sammen ved hjelp av mottaktsstaver i stedet for at magnetrotorene 125 og 225 er sammenkoblet.

Claims (15)

1. Regulerbar magnetkobling som omfatter: en første og andre roterende aksel (20/21) med en rotasjonsakse; en gruppe med to magnetrotorer (24/25) med innbyrdes avstand på akselen som inneholder hvert sitt sett med permanentmagneter (46); en gruppe med to lederrotorer (26/27) med innbyrdes avstand på akselen som hver har en ikke-jernholdig elektrisk ledende ring (28/29) som er atskilt ved et luftgap (48/48') fra et tilordnet sett av nevnte magnetsett (46), karakterisert ved at avstanden mellom rotorene av en første av nevnte grupper er fast, og denne gruppen er montert på nevnt første aksling (20) for å rotere med denne; rotorene av den andre av nevnte grupper er i konsentrisk relasjon til denne andre akslingen (21) og er flyttbar i aksial retning relativt til hverandre langs denne andre akslingen (21) og roterer sammen med denne akslingen, og en mottaktsmekanisme (56/61) for å flytte en første rotor i den andre gruppen av rotorer i en valgt aksial retning med en valgt distanse og for å flytte den andre rotoren i den andre gruppen av rotorer i aksial retning over en distanse lik til nevnte valgte distanse, men i aksial retning motsatt til den valgte aksiale retningen, hvorved luftspaltene (48/48') forandres likt.

2. En kobling i henhold til krav 1, karakterisert ved at en femte rotor (52) er festet til denne andre akslingen (21) ved et sted mellom rotorene av nevnte andre gruppe av rotorer, og hvor en del av nevnte mottaktsmekanismen (56) er en mekanisme båret av nevnte femte rotor (52).

3. En kobling i henhold til krav 2, karakterisert ved at mekanismen (56) omfatter en sving-enhet som er sentralt sving-montert på nevnte femte rotor (52) og har dens motsatte avslutningene bevegelig i inngrep med de to rotorer i nevnte andre gruppe av rotorer.

4. En kobling i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnt andre gruppe av rotorer er bevegelig montert på nevnte femte rotor (52).

5. En justerbar, magnetisk kobling som angitt i et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at rotorene av en av gruppene er lederrotorer (26/27) hvor hver har sin elektrisk ledende ring (28/29) i inngrep med sin tilhørende jernstøtte (49); og hvor rotorene av den andre av gruppene er magnetrotorer (24/25), hvor hver har tilstøtende magneter (46) av sitt sett av permanentmagneter arrangert med sine poler omvendt, hvor hver sett er montert i en respektive monteringsskive (42) å omfatte en respektiv jernstøtte (83) i inngrep med magnetene (46) av settet.

6. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at nevnte mottaktsmekanisme (56/61) omfatter en første mekanisme (61) for selektivt å flytte en første rotor i nevnt andre gruppe aksial over en valgt avstand og i en valgt retning og omfatter en annen mekanisme (56) lokalisert mellom rotorene av den andre gruppen for å flytte den andre rotoren i den andre gruppen aksial over den valgte avstanden i en retning motsatt til denne retningen som reaksjon på bevegelse av den første rotoren i den andre gruppen av den første mekanismen.

7. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til krav 6, karakterisert ved at denne andre mekanismen omfatter en femte rotor (52) montert på akslingen mellom rotorene i den andre gruppen, og omfatter svingenheter (56) sentralt hengslet montert på denne femte rotoren (52) og bevegelig i inngrep med tilstøtende motsatte avslutninger med rotorene i nevnt andre gruppen hvorved aksial bevegelse av den første rotoren i den andre gruppen er overført i motsatt retning i lik distanse til denne andre rotoren i den andre gruppen.

8. En justerbar kobling i henhold til krav 7, karakterisert ved at den hengslede monteringen av hver svingenhet (56) på denne femte rotoren (52) er på en respektiv dreieakse utgående radial fra rotasjonsaksen av den andre akslingen (21) slik at hver svingenhet griper inn mot rotorenhetene i den andre gruppen ved respektive steder med lik avstand fra rotasjonsaksen fra den andre akslingen (21).

9. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert ved at hver svingenhet (56) har langsgående slisser (57) tilstøtende sine ender, og rotorene i den andre gruppen har respektive valser (58) som går i disse slissene (57).

10. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til krav 7,8 eller 9, karakterisert ved at enhetene (58) har hver en tilbaketrukket posisjon i samme plan med den femte rotoren (52) når luftspalten (48/48') er ved et maksimum og har utstikkende posisjoner hvor luftspaltene (48/48') er mindre.

11. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at en av disse rotorer på den første akslingen (20) er anordnet med radial avstand med en annulær åpning (40) fra den andre akslingen (21) og mottaktsmekanismen (61) går gjennom denne åpningen (40) til den første av de gjenværende rotorene.

12. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til et av kravene 1 til 11, karakterisert ved at en kontrollmekanisme (78) er funksjonelt koblet til mottaktsmekanismen (61) for å betjene denne fra en stasjonær posisjon.

13. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at mottaktsmekanismen (61) omfatter et første element (63) montert for kun å flytte aksial, og et annet element (62) et andre element (62) holdt imot den aksiale bevegelse og koblet sammen med dette første element (63) for å flytte det aksial som reaksjon på dreiebevegelsen til det andre element (62), hvor denne andre akslingen (21) kan fritt rotere uavhengig av mottaktsmekanismen (61).

14. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til krav 13, karakterisert ved at forbindelsen mellom de første og andre elementene (62/63) omfatter en kamsliss (71) i et av elementene og en komplementær kamrull (70) som rir i denne slissen (71) og er montert på den andre av elementene.

15. En justerbar, magnetisk kobling i henhold til krav 13 eller 14, karakterisert ved at det andre element (62) har en arm (78) utgående derfra, og en aktuator er koblet til denne armen (78) for selektivt å svinge den i en bue for å dreie det andre element (62) mot det respektive, i aksial retning flyttede første element (63) og der-med justere bredden av luftspalten (48/48<*>).