NO320415B1

NO320415B1 - Multivalent vaksinesammensetning med blandet baerer

Info

Publication number: NO320415B1
Application number: NO19995349A
Authority: NO
Inventors: Odile Leroy
Original assignee: Pasteur Merieux Serums Vacc
Priority date: 1997-05-14
Filing date: 1999-11-02
Publication date: 2005-12-05
Also published as: IL132669A; NO995349L; PT983087E; DE69827127D1; IL132669A0; DE69827127T2; HUP0002322A3; IL183296A0; KR100709628B1; CA2289009A1; HUP0002322A2; KR20010012477A; EP0983087B1; US20110117123A1; WO1998051339A1; PL189653B1; CN1154509C; AU7773098A; ATE279942T1; BR9808772A

Description

Gjenstand for den foreliggende oppfinnelsen er en farmasøytisk sammensetning som er tilsiktet for behandlingen eller forebyggelsen av et antall infeksjoner som er forårsaket av patogene midler slik som bakterier, hvilke innbefatter, som immunogene midler, polysakkarider som er avledet fra en eller flere patogene midler.

Bakterier så vel som sopp slik som gjær inkorporerer polysakkarider i overflatestrukturen. På denne måten er det store flertallet av bakterier belagt med et eksudat av en polysakkaridopprinnelse som er festet til bakterier mer eller mindre fast, men som strengt tatt ikke er en kappe. Dette eksudatet kalles glykokalyks eller kapsel. Dessuten består den ytre membran hos gram-negative bakterier, blant annet, av lipopolysakkarider (LPS). Endelig finnes polysakkarider også i veggen av sopp. Disse polysakkaridene er i virkeligheten overflateantigener som induserer en immunreaksjon hos et infisert pattedyr.

Slike polysakkarider fremstilles på basis av enheter i hvilke bestanddelene og bindingene er definert og er karakteristiske for denne aktuelle bakterie- eller sopparten. Disse repetisjonsenheter inneholder epitopene som er strukturer som bestemmer antigenisitet.

Polysakkarider fra patogene mikroorganismer anses for å være gode vaksinasjonsmidler. Som de er, er disse effektive hos voksne og barn over to år. På den andre siden er hos brystammede spebam, noen bare litt eller ikke-immunogene og induserer ikke noen immunreaksjon. Det er mulig å løse dette problemet ved å koble polysakkaridene via kovalent binding, til et såkalt bæreprotein slik som difteri- eller tetanus-toksoid for å oppnå et polysakkarid-bæreproteinkonjugat.

Den samme vaksinasjonssammensetningen kan inneholde flere konjugater. Riktignok er det en tendens til å kombinere flere vaksinasjonsmidler som er ment å forhindre eller behandle infeksjoner indusert av patogene midler fra forskjellige arter, dette, blant annet, for å beregne antall administreringer i løpet av livet av et individ. Innenfor samme arten, kan det dessuten være flere serogrupper/serotyper som er bredt representert regionalt eller globalt. Det skal her minnes om at en serogruppe/serotype blant annet er karakterisert ved arten av kapselpolysakkarid og at polysakkarider fra forskjellige serogrupper generelt ikke utviser immunologisk kryssreaktivitet. I dette tilfellet kan det derfor være nødvendig å kombinere polysakkaridene som oppnås fra forskjellige serogrupper for effektivt å bekjempe en infeksjon som er forårsaket ved en og den samme arten.

Derfor er dette f.eks. tilfellet når det forsøkes å vaksinere mot Streptococcus pneumoniae-infeksjoner. Pneumoccocus-infeksjoner er et reelt offentlig helseproblem spesielt siden disse ble funnet i alvorlige former av lungebetennelse, blodforgiftning og hjernhinnebetennelse. I industrialiserte land rammer disse hvert år 30 til 100 pr. 100.000 barn under tre år. Dødsfallraten i tilfeller av bakteremi og hjernhinnebetennelse er 15 til 30% mens derimot 5% av barn dør av lungebetennelse.

En studie som ble utført i Finland fra 1985 til 1989 viser at 90% av invasive infeksjoner er fremkalt ved 8 serogrupper/serotyper. Serogrupper/serotyper 14,6 og 19 er ansvarlige for 54% av tilfellene, idet serotype 14 er dominerende hos barn under to år. Andre pneumococci som isoleres ofte tilhører serogruppene 7, 18 og 23; ytterligere andre, mer sjeldne, tilhører serogruppene/serotypene 9 og 4. En lignende fordeling har blitt vist i andre industrialiserte land, spesielt i USA.

Dessuten er Streptococcus pneumoniae ansvarlig for et antall ørebetennelser som er mer godartet, men meget vanlig. Antall barn som har hatt en ørebetennelse før de var seks år gamle er evaluert til ca. 75% og antallet ørebetennelser forårsaket ved pneumococcus på 30 til 50%. I industriland er ørebetennelser forårsaket ved pneumococcus en følge av serogruppe 19 i 25% av tilfellene, fulgt av serogrupper/serotyper 23 (13%), 6 og 14 (12%), 9 og 18 (4%) og 4 og 1 (2%).

En pneumococcus-vaksine som inneholder polysakkaridene fra 23 serotryper er allerede alminnelig tilgjengelig. Denne vaksine muliggjør en effektiv bekjempelse av invasive infeksjoner hos voksne og har en forbigående virkning hos barn over syv måneder.

Kapselpolysakkarider av pneumococci er T-uavhengige antigener, f.eks. kan disse indusere antistoffer, fortrinnsvis av IgM-typen, uten hjelp av T-celler og er ikke i stand til å fremme en forsterket reaksjon av IgG-typen. Når disse er koblet til et bæreprotein, viser disse polysakkaridene da å være i stand til å indusere en T-avhengig reaksjon, mest spesielt hos nyfødte barn og skulle tilveiebringe langtids beskyttelse.

Kliniske studier har blitt gjennomført i Finland og Israel med pneumococcus-vaksiner som har fire valenser inneholdende konjugater 6B, 9V, 18C og 23F i hvilke polysakkaridet ble koblet enten til Dt eller til Tt. Dosene var 1, 3 eller 10 ug polysakkarid pr. valens. Hver av disse formuleringer ble administrert simultant med en anti-Haemophilus-vaksine (polyribitolfosfat koblet til Tt; Act-HIB-markedsført ved Pasteur Mérieux Connaught) og en anti-difteri, tetanus, kikhoste-vaksine (for Finland, D.T.Coq markedsført ved KTL). Dessuten ble disse tre administreringene utført enten ledsaget eller ikke av samtidig administrering av en oral eller injiserbar polyovaksine. Disse ble gjentatt to ganger ved et intervall på noen uker, og deretter en gang til, et år etter den første immuniseringen.

Resultatene av disse studiene som rapportert i tabellen nedenfor har muliggjort å demonstrere en effekt av negativ interferens av difteri- og tetanus-toksoidladningen på induksjon av anti-FfiB-antistoffer, etter den siste immuniseringen.

En lignende interferens ble oppdaget under en klinisk studie på Island i hvilke brystammede spebarn fikk Pro HIBit (PRP koblet til Dt; Connaught) i stedet for Act-HIB.

Mer generelt er det forutsatt at uavhengig av vaksinen som er basert på konjugerte polysakkarider, eksisterer en maksimumsladning av Dt og av Tt eller av hvilket som helst annet protein i den konjugerte vaksinen eller i assosiasjon eller kombinasjon av vaksine som administrere over hvilken immunreaksjon mot polysakkarider som er konjugert med dette proteinet kan reduseres. For å løse problemet som fenomenet med negativ interferens utgjør i multivalente vaksiner som er sammensatt av polysakkaridkonjugater, foreslår den foreliggende søknaden å anvende ikke en, men minst to bæreproteiner slik at maksimalladningen av hvert av bæreproteinene ikke er nådd.

I samsvar med dette er gjenstanden for oppfinnelsen en sammensetning, kjennetegnet ved at den innbefatter "n" konjugater Cl til Cn, hvor hvert konjugat er sammensatt (i) av et polysakkarid som er avledet fra en Streptococcus pneumoniae serotype/serogruppe Sl til Sn og (ii) henholdsvis av et bæreprotein henholdsvis Pl til Pn, hvor "n" er tall likt eller større enn 2; i hvilken sammensetning polysakkaridene Sl til Sn er identiske eller forskjellige og i hvilken bæreproteinene Pl til Pn er utvalgt uavhengig fra en gruppe som består av "m" bæreproteiner Al til Am, hvor "m" er tall likt eller større enn 2, forutsatt at minst et av bæreproteinene Pl til Pn er forskjellig fra de andre.

Ifølge et annet aspekt er gjenstanden for oppfinnelsen en sammensetning, kjennetegnet ved at den innbefatter "n" konjugater Cl til Cn, hvor hvert konjugat er sammensatt (i) av et polysakkarid henholdsvis Sl til Sn, og (ii) av et bæreprotein henholdsvis Pl til Pn, hvor "n" er et tall likt eller større enn 2; i hvilken sammensetning polysakkaridene Sl til Sn er identiske eller forskjellige og i hvilke bæreproteinene Pl til Pn er utvalgt uavhengig fra en gruppe som består av difteri- (Dt) og tetanus- (Tt) toksoider, forutsatt at minst et av bæreproteinene Pl til Pn er forskjellig fra de andre; og som er kjennetegnet ved at mengden av Dt og Tt er henholdsvis mindre enn eller lik 200 og 50 u.g/dose.

Som en illustrasjon er følgende sammensetninger mulige:

(i) En sammensetning som består av minst tre konjugater Cl, C2, C3,.... Cn, av formler Sl-Pl, S2-P2, S3-P3,.... Sn-Pn, med: Sl til Sn identisk med hverandre og Pl til Pn alle forskjellig fra hverandre; (ii) En sammensetning som inneholder minst tre konjugater Cl, C2, C3 .... Cn, av formler Sl-Pl, S2-P2, S3-P3,.... Sn-Pn, med: Sl til Sn alle forskjellig fra hverandre, Pl og P2 identisk med hverandre, P3 til Pn identisk med hverandre og Pl og P2 forskjellig fra hverandre; og (iii) En sammensetning som inneholder minst tre konjugater Cl, C2, C3,.... Cn, av formler Sl-Pl, S2-P2, S3-P3 .... Sn-Pn, med: Sl og S2 identisk med hverandre, S3 til Sn identisk med hverandre, Sl og S2 forskjellig fra S3 til Sn, Pl og P3 identisk med hverandre, P2 til Pn, bortsett fra P3, identisk med hverandre og Pl og P3 forskjellig fra P2 til Pn (-P3).

For formålet for den foreliggende oppfinnelsen, kan derfor konjugatene Cl til Cn, som nødvendigvis alle er forskjellig fra hverandre, være dette enten parvis gjennom deres polysakkarid eller gjennom deres bæreprotein eller gjennom deres polysakkarid og deres bæreprotein. I samsvar med en spesiell utførelsesform er de anvendte polysakkaridene alle forskjellig fra hverandre.

Antallet "n" av konjugater som foreligger i en sammensetning ifølge oppfinnelsen er likt eller større enn 2, og kan spesielt være likt eller større enn 3,4,6, 8,10,11,12,15 eller 20. Generelt kan dette antallet "n" bli bestemt av fagpersoner som en funksjon av et antall kriterier som spesielt står i forbindelse med selve sammensetningstypen, med målene som denne sammensetningen skulle muliggjøre å oppnå og til befolkningen for hvilken denne sammensetningen er ment. I tilfellet av en sammensetning som er ment for behandling eller forebyggelse av pneumokokkinfeksjoner hos brystammede spebarn, f.eks., er det tatt i betraktet at en slik sammensetning, for å tilby et godt nivå av beskyttelse og global beskyttelse, skulle inneholde minst 8, fortrinnsvis minst 10, mest foretrukket minst 11 valenser som kan bli representert ved minst 11 konjugater eller flere.

"Polysakkarid" er forstått å bety en polymer som består av et flertall av sakkaridrepetisjonsenheter, spesielt av mer enn fire repetisjonsenheter, uavhengig av lengden av sakkaridkjeden og uavhengig av den gjennomsnittlige molekylvekten for polysakkaridet. Dette uttrykket dekker spesielt den av oligosakkarid.

"Konjugat" er forstått å bety en forbindelse i hvilken et polysakkarid er kovalent bundet til et bæreprotein.

Som tidligere nevnt, bør dessuten en forbindelse ifølge oppfinnelsen anvende minst to bæreproteiner. Disse bæreproteinene kan være valgt fra alle de som vanligvis anvendes innenfor vaksineområdet. Disse kan spesielt være difteritoksoidet (Dt), tetanustoksoidet (Td), den ikke-toksiske mutante formen CRM197 av difteritoksinet og den ytre membranproteintypen 1 (OMP1) av Neisseri meningitidis eller en hvilken som helst variant, analog eller fragment av den sistnevnte som har bevart banekapasiteten. Fremgangsmåtene som muliggjør å oppnå disse proteinene i renset form er velkjent for fagpersoner. Uttrykkene "protein" som anvendt i den foreliggende søknaden gjelder en hvilken som helst aminosyrekjede, uavhengig av kjedelengden. Spesielt dekker dette uttrykket begrepet peptid.

Generelt representerer derfor proteingruppen Al til Am fra hvilken bæreproteinene Pl til Pn er uavhengig utvalgt, alle proteinene som har en bæreeffekt. For deres personlige behov kan fagpersoner være enig at deres utvalgt ville vært begrenset til et definert antall proteiner og, følgelig, kan de definere gruppen de vil anvende for å gjøre deres seleksjon på basis av et antall "m" forbindelser like eller større enn 2 og mest lik til "n", hvor "n" er som definert ovenfor. Spesielt kan fagpersoner bestemme minimumsantallet av forskjellige bæreproteiner som er nødvendige for å unngå fenomenet med interferens. For å gjøre dette vil de ta maksimumsladningen i betraktning som ikke må overskrides for hvert av bæreproteinene. "Maksimumsladning" refererer til mengden av bæreprotein over hvilken en redusert immunreaksjon er observert mot et eller flere polysakkarider sammenlignet med en tilsvarende monovalent sammensetning (konjugat tatt separat).

Spesielt, med hensyn til difteritoksoidet og tetanustoksoidet, er det beregnet at mengden av disse proteinene som foreligger ved en dose av en sammensetning ifølge oppfinnelsen helst, ikke bør overskride henholdsvis 200 og 50 ug, en slik dose som er forutsatt for administrering i et pattedyr, fortrinnsvis et menneske. Fortrinnsvis er Dt-ladningen mindre enn eller lik 150,120 eller 100 ug, mest foretrukket 80 eller 60 ug. Fortrinnsvis er Tt-ladningen mindre enn eller lik 35 eller 25 ug, mest foretrukket 20 eller 10 ug.

Dessuten kan det bli akseptert at for en sammensetning som anvender bare to forskjellige bæreproteiner, vil seleksjonen av disse proteinene bli gjort fra en gruppe som består av proteinene Al og A2. Fortrinnsvis kan Al og A2 være henholdsvis difteritoksoid (Dt) og tetanustoksoid (Tt) eller omvendt.

Ifølge en spesiell utførelsesform er en sammensetning som anvender bare to forskjellige bæreproteiner kjennetegnt ved en avbalansert distribusjon av antallet polysakkarider som er konjugert med det første bæreproteinet og av antallet polysakkarider som er konjugert med det andre bæreproteinet. Når f.eks. "n" er et partall, er "n"/2 bæreproteiner Pl til Pn Al, og "n"/2 bæreproteiner Pl til Pn A2 eller når "n" er et oddetall er ("n"+l)/2 bæreproteiner Pl til Pn Al og ("n"-l)/2 bæreproteiner Pl til Pn A2.

Et polysakkarid som er anvendelig for formålet for den foreliggende oppfinnelsen kan spesielt være et polysakkarid av bakteriell eller soppopprinnelse. Det kan være spesielt et polysakkarid fra Streptococcus f.eks. Streptococcus pneumoniae, Staphylococcus, Klebsiella, Salmonella f.eks. Salmonella typhi, Escheria, Shigella, Neisseria f.eks. Neisseria meningitidis, Ffaemophilus f.eks. Haemophilus influenzae, Moraxella, Vibrio cholerae eller Mycobacterium tuberculosis.

I en sammensetning ifølge oppfinnelsen kan polysakkaridene være avledet fra forskjellige arter eller alternativt kan alle være avledet fra den samme arten, f.eks. fra den samme bakteriearten, muligens fra forskjellige serogrupper/serotyper. For å illustrere denne siste muligheten kan der være nevnt en sammensetning ifølge oppfinnelsen som er tilsiktet for å vaksinere mot pneumococcus-infeksjoner, som inneholder minst 8 valenser, foretrukket 10 eller 11 valenser valgt fra serotyper 1,3,4, 5, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19F og 23F.

Følgelig innbefatter en sammensetning som utgjør en pneumococcus-vaksine fordelaktig 10 eller 11 valenser, f.eks. representert ved 10 eller 11 konjugater i hvilke polysakkaridene alle er forskjellige fra hverandre og er avledede (har som opprinnelse) serotyper/serogrupper valgt fra serotyper 1, 3,4, 5,6B, 7F, 9V, 14,18C, 19F og 23F av S. pneumoniae. De kan spesielt være en sammensetning som innbefatter 10 eller 11 konjugater utvalgt fra: serotype 1 polysakkarid koblet til Tt eller til Dt;

serotype 3 polysakkarid koblet til Dt;

serotype 4 polysakkarid koblet til Tt;

serotype 5 polysakkarid koblet til Tt eller til Dt;

serotype 6B polysakkarid koblet til Dt;

serotype 7F polysakkarid koblet til Tt eller til Dt;

serotype 9V polysakkarid koblet til Tt;

serotype 14 polysakkarid koblet til Dt;

serotype 18C polysakkarid koblet til Dt;

serotype 19F polysakkarid koblet til Tt; og

serotype 23F polysakkarid koblet til Tt.

Som et annet aspekt kan en sammensetning som utgjør en pneumococcus-vaksine innbefatte 10 eller 11 valenser representert ved 12 til 22; spesielt 12 til 15 konjugater, i hvilke polysakkaridene er avledet fra serotypene valgt fra serotyper 1, 3, 4, 5, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19Fog 23F, i hvilke sammensetningskonjugater for den samme valensen avviker fra hverandre i bæreproteinet. De kan spesielt være en sammensetning som innbefatter: serotype 1 polysakkarid koblet til Tt;

serotype 3 polysakkarid koblet til Dt;

serotype 4 polysakkarid koblet til Tt;

serotype 5 polysakkarid koblet til Tt;

serotype 6B polysakkarid koblet til Dt;

serotype 6B polysakkarid koblet til Tt;

serotype 7F polysakkarid koblet til Tt;

serotype 9V polysakkarid koblet til Tt;

serotype 9V polysakkarid koblet til Dt;

serotype 14 polysakkarid koblet til Dt;

serotype 18C polysakkarid koblet til Dt;

serotype 18C polysakkarid koblet til Tt;

serotype 19F polysakkarid koblet til Tt;

serotype 23F polysakkarid koblet til Tt; og

serotype 23F polysakkarid koblet til Dt.

Et slikt polysakkarid kan fordelaktig være ekstrahert fra mikroorganismen ifølge konvensjonelle metoder og renset likeså. Dette polysakkaridet kan bli anvendt i den urensede formen etter ekstraksjon/rensing. Alternativt kan det være framgentert for å oppnå et polysakkarid som har en gjennomsnittlig molekylvekt mindre enn den av polysakkaridet som opprinnelig ble ekstrahert. En spesielt fordelaktig fermenteirngsmetode er beskrevet i WO 93/7178.

Et konjugat til hvilket et polysakkarid er koblet med kovalent binding til et bæreprotein kan være oppnådd ifølge konvensjonelle metoder som er velkjente for fagpersoner. Det kan benyttes en linker eller spacer for å utføre konjugeringen. Avhengig av den anvendte konjugeirngsmåten kan konjugatet som resulterer derfra være et konjugat i hvilket polysakkaridet er bundet til proteinet ved en enkel kjemisk funksjon (sol-("sun") eller neoglykokonjugattype eller ved flere funksjoner (tilfeldig spiraltype "random coil type"). Det er innenfor fagpersonens evne å bestemme den mest passende konjugeringsmåten som en funksjon av arten av polysakkaridet og mer spesielt av de kjemiske gruppene som er medført ved polysakkaridet som kan bli anvendt i løpet av konj ugeringsreaksj on en.

En sammensetning ifølge oppfinnelsen kan være fremstilt konvensjonelt. Spesielt kan det være formulert med et farmasøytisk akseptabelt løsningsmiddel eller bindemiddel, f.eks. vann eller en saltløsning. I tillegg kan sammensetningen inneholde vanlige ingredienser slik som en buffer, et konserveirngsmiddel eller stabilisator, en adjuvans slik som en aluminiumforbindelse f.eks. et aluminiumhydroksid, et aluminiumfosfat eller et aluminiumhydroksyfosfat, og hvor passende, et lyofiliseringsbindemiddel. Generelt kan disse produktene være selektert som en funksjon av administreringsmåten og -ruten basert på standard farmasøytiske metoder. Passende bærere eller fortynningsmidler så vel som hva er essentielt for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning er beskrevet i Remington's Pharmaceutical Sciences, en standard referansebok innenfor dette området.

En sammensetning ifølge oppfinnelsen kan administreres ved en hvilken som helst konvensjonell måte som anvendes innen vaksineområdet, spesielt ved den systemiske, dvs. parenterale, rute f.eks. ved den subkutane, intramusklulære, intradermale eller intravenøse rute, eller ved den mukosale rute, f.eks. ved den orale eller nasale rute.

Administreringen kan finne sted i en enkel dose eller i en dose som gjentas en gang eller flere ganger, f.eks. en gang, to eller tre ganger, etter et bestemt tidsintervall. Den passende doseringen vil variere som en funksjon av forskjellige parametre f.eks. antallet valenser som inneholdes i sammensetningen, arten av anvendte polysakkaridet(ene) eller administreirngsmåten. Som en veiledning er det indikert at gode resultater kan bli oppnådd med pr. valens en polysakkariddose på 0,5 til 100 ug, fortrinnsvis 1 til 50 u,g, mest foretrukket på 1 til 10 ug. En dose av sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan være fordelaktig ved et volum på 0,1 til 2 ml.

Det er nedenfor, gjennom eksempler, presentert forskjellige pneumococcus-vaksiner som har multiple valenser, hvor valensene er valgt fra serotyper 1, 3,4, 5, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19F og 23F. Polysakkaridene som er avledet fra disse serotypene ble fragmentert ifølge fremgangsmåten beskrevet i WO/93 7178. Polysakkaridene som er koblet til Tt (unntatt type 1 polysakkaridet) ble koblet ifølge konjugeringsmetoden som er beskrevet i WO 93/7178. Kort sagt, blir et polysakkarid utsatt for reduktiv aminering i nærvær av natriumcyanborhydrid for å binde et diaminoheksanmolekyl til en terminal reduksjonsgruppe. Polysakkaridet som er avledet på denne måten blir deretter aktivert ved en succinimidgruppe ved å anvende disuccinimidylsuberat (DSS). Polysakkaridet som aktiveres på denne måten reagerer umiddelbart med bæreproteinet. Serotype 1 polysakkaridet ble koblet Dt til Tt [sic] ifølge konjugasjonsmetoden som er beskrevet i US-patent nr. 5.204.098. De andre polysakkaridene koblet til Dt ble koblet som følger; hydrazidgrupper ble inkorporert på polysakkaridet ved reaksjon av polysakkaridet med et overskudd av adipinsyredihydrazid (ADH) i nærvær av etyldimetylaminopropylkarbodiimid (EDAC) og natriumcyanoborhydrid (for alle typene unntatt 3) eller ganske enkelt i nærvær av natriumcyanoborhydrid (for type 3). Polysakkaridet som er avledet på denne måten omsettes med bæreproteinet i nærvær av EDAC. De eksperimentelle betingelser ble kontrollert for å oppnå konjugater i hvilke proteinmengden er mellom en og fire ganger, fortrinnsvis to ganger, verdien av polysakkaridmengden. For en dose kobles 3 ug av et bestemt polysakkarid derfor til ca.

6 ug Dt og 1 ug av et bestemt polysakkarid kobles til ca. 2 ug Tt.

Det anvendte Dt og Tt ble fremstilt ved detoksifisering med formaldehyd som starter med toksiner som ekstraheres henholdsvis fra Corynebacterium diphteriae og Clostridium tetani.

Formuleringene inneholder en fosfatbuffer (0,475 mg PO4<3>" ion pr. dose) og natriumklorid (4,5 mg pr. dose) og kan bli supplert med aluminiumhydroksid (alum) adjuvant (300 ug Al ion pr. dose) og inneholde et konserveirngsmiddel slik som fenoksyetanolformalin. En dose er i volum 0,5 ml.

EKSEMPEL 1: Oktavalent formulering EKSEMPEL 2: Formuleringer F3, F4 og F3bis som inneholder 11 valenser

Den tilnærmede proteinladningen i hver av de tre formuleringer er som følger:

(som tilsvarer et protein/polysakkaridvektforhold på ca. 2).

Claims

1. Sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter "n" konjugater Cl til Cn, hvor hvert konjugat er sammensatt (i) av et polysakkarid som er avledet fra en Streptococcus pneumoniae serotype/serogruppe Sl til Sn og (ii) av et bæreprotein henholdsvis Pl til Pn, hvor "n" er tall likt eller større enn 2; i hvilken sammensetning polysakkaridene Sl til Sn er identiske eller forskjellige og i hvilken bæreproteinene Pl til Pn er utvalgt uavhengig fra en gruppe som består av "m" bæreproteiner Al til Am, hvor "m" er tall likt eller større enn 2, forutsatt at minst et av bæreproteinene Pl til Pn er forskjellig fra de andre.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at konjugatene Cl til Cn alle er forskjellig fra hverandre enten på grunn av deres polysakkarid eller på grunn av deres bæreprotein eller på grunn av deres polysakkarid og deres bæreprotein.

3. Sammensetning ifølge krav 2, karakterisert ved at polysakkaridene Sl til Sn alle er forskjellig fra hverandre.

4. Sammensetning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert v e d at "n" er et tall likt eller større enn 6.

5. Sammensetning ifølge krav 4, karakterisert ved at"n" er et tall likt eller større enn 10.

6. Sammensetning ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at bæreproteinene Pl til Pn er uavhengig utvalgt fra en gruppe som består av to bæreproteiner Al og A2.

7. Sammensetning ifølge krav 6, karakterisert ved at når "n" er et partall, er "n'72 bæreproteiner Pl til Pn Al og "n"/2 bæreproteiner Pl til Pn A2 eller når "n" er et oddetall, er ("n"+l)/2 bæreproteiner Pl til Pn Al og ("n-l")/2 bæreproteiner Pl til Pn A2.

8. Sammensetning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert v e d at minst et av bæreproteinene Pl til Pn er difteritoksoidet (Dt) og minst et av bæreproteinene Pl til Pn er tetanustoksoidet (Tt).

9. Sammensetning ifølge krav 8, karakterisert ved at bæreproteinene Pl til Pn er utvalgt fra gruppen som består av Dt og Tt.

10. Sammensetning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at mengden av Dt er mindre enn eller lik 200 u,g/dose.

11. Sammensetning ifølge krav 8, 9 eller 10, karakterisert v e d at mengden av Tt er mindre enn eller lik 50 ug/dose.

12. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter 10 eller 11 valenser som er representert ved 10 eller 11 konjugater i hvilken polysakkaridene alle er forskjellig fra hverandre og er avledet fra serotypene som er valgt fra serotyper 1,3, 4, 5,6B, 7F, 9V, 14,18C, 19F og 23F av S. pneumoniae.

13. Sammensetning ifølge krav 12, karakterisert ved at den innbefatter 10 eller 11 konjugater utvalgt fra: serotype 1 polysakkarid koblet til Tt eller til Dt; serotype 3 polysakkarid koblet til Dt; serotype 4 polysakkarid koblet til Tt; serotype 5 polysakkarid koblet til Tt eller til Dt; serotype 6B polysakkarid koblet til Dt; serotype 7F polysakkarid koblet til Tt eller til Dt; serotype 9V polysakkarid koblet til Tt; serotype 14 polysakkarid koblet til Dt; serotype 18C polysakkarid koblet til Dt; serotype 19F polysakkarid koblet til Tt; og serotype 23F polysakkarid koblet til Tt.

14. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter 10 eller 11 valenser som er representert ved 12 til 22, spesielt 12 til 15 konjugater i hvilke polysakkaridene er avledet fra serotypene som er valgt fra serotyper 1, 3,4, 5, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19F og 23F; i hvilken sammensetning konjugater av den samme valensen avviker fra hverandre i bæreproteinet.

15. Sammensetning ifølge krav 14, karakterisert ved at den innbefatter: serotype 1 polysakkarid koblet til Tt; serotype 3 polysakkarid koblet til Dt; serotype 4 polysakkarid koblet til Tt; serotype 5 polysakkarid koblet til Tt; serotype 6B polysakkarid koblet til Dt; serotype 6B polysakkarid koblet til Tt; serotype 7F polysakkarid koblet til Tt; serotype 9V polysakkarid koblet til Tt; serotype 9V polysakkarid koblet til Dt; serotype 14 polysakkarid koblet til Dt; serotype 18C polysakkarid koblet til Dt; serotype 18C polysakkarid koblet til Tt; serotype 19F polysakkarid koblet til Tt; serotype 23F polysakkarid koblet til Tt; og serotype 23F polysakkarid koblet til Dt.

16. Sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter "n" konjugater Cl til Cn, hvor hvert konjugat er sammensatt (i) av et polysakkarid henholdsvis Sl til Sn, og (ii) av et bæreprotein henholdsvis Pl til Pn, hvor "n" er et tall likt eller større enn 2; i hvilken sammensetning polysakkaridene Sl til Sn er identiske eller forskjellige og i hvilke bæreproteinene Pl til Pn er utvalgt uavhengig fra en gruppe som består av difteri- (Dt) og tetanus- (Tt) toksoider, forutsatt at minst et av bæreproteinene Pl til Pn er forskjellig fra de andre; og som er kjennetegnet ved at mengden av Dt og Tt er henholdsvis mindre enn eller lik 200 og 50 ug/dose.

17. Sammensetning ifølge krav 16, karakterisert ved at konjugatene Cl til C alle er forskjellig fra hverandre enten på grunn av deres polysakkarid eller på grunn av deres bæreprotein eller på grunn av deres polysakkarid og deres bæreprotein.

18. Sammensetning ifølge krav 17, karakterisert ved at polysakkaridene Sl til Sn alle er forskjellig fra hverandre.

19. Sammensetning ifølge krav 16,17 eller 18, karakterisert v e d at "n" er et tall likt eller større enn 6.

20. Sammensetning ifølge krav 19, karakterisert ved at "n" er et tall likt eller større enn 10.

21. Sammensetning ifølge et av kravene 16 til 20, karakterisert ved at polysakkaridene Sl til Sn er av bakteriell opprinnelse.

22. Sammensetning ifølge krav 21, karakterisert ved at polysakkaridene Sl til Sn alle er avledet fra den samme bakteriearten.

23. Sammensetning ifølge krav 22, karakterisert ved at polysakkaridene Sl til Sn er alle avledet fra arten Streptococcus pneumoniae.