NO319348B1 - Posisjonerings-system for en retningsbestemt rontgenkilde og en detektor - Google Patents

Description

Posisjonerings-system for en retningsbestemt røntgenkilde og en detektor.

Denne oppfinnelsen angår et posisjoneringssystem for opplinjering av en rettet røntgenkilde i forhold til en detektor, der kilden er montert på en bærer og detektoren er innrettet til å plasseres inne i en pasients munn for å frembringe et røntgenbilde av pasientens tenner.

Eksiterende dentale røntgenfoto-teknikker er basert på den dentale røntgenenheten, som er kjent for de fleste av oss fra tannlegebesøk, i kombinasjon med en spesiell røntgenfilm plassert i pasientens munn. Stadig flere tannleger i dag bruker digitalt utstyr, inkludert en røntgen-detektor for plassering i pasientens munn i stedet for filmen.

Under røntgenundersøkelsen plasseres en såkalt røntgenkonus ved kinnet, rett utenfor den antatte posisjonen til filmen. Diameteren til konusen er omtrent 50mm, hvilket åpent område tilsvarer området som skal eksponeres på filmen. Hvis tannlegen av en eller annen grunn sikter mot feil posisjon vil røntgenstrålene enten bomme på filmen, og alle tennene vil ikke bli eksponert, eller bli undereksponert for eksempel på grunn av feil vinkel på røntgenkilden i forhold til filmen eller detektoren. Det er videre en risiko for feil hvis røntgenkilden er rettet feil i forhold tilforlengelsen av tennene, slik at røntgenkilden ikke treffer det interessante området og relevant informasjon går tapt. Relevansen av disse problemene har økt på grunn av de digitale sensorene, som er mer følsomme for feil i opplinjeringen av kilden.

Optiske systemer for oppstilling av røntgenkilder er tilgjengelige, for eksempel som beskrevet i patentpublikasjonene nr JP 9313482, US 5553115, US 4887286 og FR 2614491. Disse publikasjonene angår imidlertid systemer som indikerer sentrum til filmen eller detektoren. Siden filmen er plassert inne i munnen er sentrum skjult, slik at posisjoneringen krever gjetting av orienteringen, som ikke er tilstrekkelig nøyaktig.

US 5001838 beskriver en filmholder og kilde med markeringer som skal sammenfalle for å gi riktig innbyrdes posisjoner. I liket med de andre løsningene gir ikke dette en tilstrekkelig nøyaktig posisjonering, særlig ved bruke av en detektor.

Eksisterende digitalt røntgenutstyr blir laget av Op-d-op Inc under navnet "sensor-pro" og er forsynt med mekaniske midler for oppstilling av røntgenkilden i forhold til detektoren. Disse oppstillingsmidlene er, imidlertid, store og ukomfortable for pasienten, og kompliserte for tannlegen å sette sammen og bruke. Det krever også en forholdsvis stor avstand mellom tennene når pasienten lukker munnen over sensoren. Dermed er relevante deler av tennene ikke innenfor detektorområdet. US 4.012.638 beskriver et eksempel på en løsning som er forbundet med de samme problemene, og som i praksis er uhensiktmessig på grunn av den kompliserte formen, som resulterer i høye kostnader dersom delen som skal inn i munnen skal byttes ut mellom hver gang, og problemer med renhold dersom delene skal tildekkes med plast eller vaskes hver gang de brukes.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et billig system for å oppnå riktig posisjon og opplinjering av en røntgenkilde og en detektor i et røntgenbasert avbildingssystem for tenner, der systemet omfatter enkle og små elementer som er enkle å bruke i det daglige arbeidet til en tannlege, og som er komfortabelt for pasienten.

Systemet ifølge oppfinnelsen involverer et antall komponenter som enkelt kan tilpasses en eksisterende røntgenenhet. Dette inkluderer utstyr for røntgenkonusens plassering i forhold til røntgenfilmen, så vel som et sett med omformer for nøyaktig posisjonering av røntgensensoren eller filmen i pasientens munn. Mer spesifikt er systemet ifølge oppfinnelsen beskrevet i de vedlagte kravene.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til de vedlagte tegningene, som illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av eksempler.

Figur 1 illustrerer systemet brukt i en pasients munn.

Figur 2 illustrerer et lengdesnitt av situasjonen i figur 1.

Figur 3 illustrerer den ytre kanten av konusen til kilden i en utførelse av

oppfinnelsen.

Figur 4 illustrerer posisjonen til røntgenkonusens åpning og detektoren i forhold til pasientens tenner.

Figur 5a,b illustrerer holderen ifølge oppfinnelsen.

Figur 6 illustrerer en alternativ holder ifølge oppfinnelsen.

Figur 1 og 2 viser en røntgenkilde plassert i en bærer 2. Vanligvis er røntgenkilder for dental bruk forsynt med en konus 3 for sikting av røntgenstrålen 12 mot filmen eller detektoren som er plassert i pasientens munn. Kilden eller konusen vil selvsagt omfatte midler for utsendelse av røntgenstråling under eksponeringen og ellers stenge den for ytterligere utstråling.

I tegningene er detektoren 7, slik det er vanlig med film i henhold til den kjente teknikk, plassert i en holder 8 (se figurene 5a og 5b) som er innrettet til å holde detektoren i en posisjon i pasientens munn.

Ifølge oppfinnelsen omfatter opplinjeringsmidlene 3,4,5 en konusen 3 forsynt med opplinjeringsdeler 4,5, der én av disse 4 er innrettet til å indikere retningen til kilden ved å peke mot referansetrekket 9 på detektor- eller film-holderen 8.

Opplinjeringsmidlene ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis en laser 4 plassert på konusen 3 med en retning i det vesentlige parallelt med røntgenstrålen og med en avstand fra røntgenstrålens akse som indikerer bredden på røntgenstrålen. Selv om en laser er foretrukket kan en uttrekkbar stav også brukes, men med den ulempen at at den må komme nær referansetrekket 9 på holderen 8, noe som medfører krav til rengjøring og sterilisering, eller en utskiftning av tuppen 10 på staven for hver pasient.

Referansetrekket 9 indikerer posisjonen til detektoren inne i pasientens munn, for eksempel ved å være plassert ved de ytre grensene av en detektor med kjent størrelse. Det er også forsynt med en form som indikerer orienteringen av detektoren eller filmen i munnen. I figurene 1,2 og 4 er referansetrekket 9 formet som en flat del som også holder detektoren i posisjon når pasienten biter tennene 6 sammen. Dermed kan det også indikere okklusalplånet 13 til pasientens tenner. Den flate delen strekker seg fra den ytre kanten på detektoren til sentrum av detektoren, og indikerer derfor både detektorens orientering og sikrer posisjonen til detektoren slik at det tilveiebringes et bilde av tennene i både øvre og nedre kjeve.

Referansetrekket 9 kan selvsagt ha en hvilken som helst annen asymmetrisk form som indikerer orienteringen av filmen eller detektoren.

For å bedre opplinjeringen må opplinjeringsmidlene være roterbare i forhold til bæreren, slik at kilden kan gis riktig posisjon i forhold til sentrum på detektoren. Opplinjeringen vil dermed omfatte trinnene å først sette posisjonen til en opplinjeirngsdel 4 med referansetrekket 9 på holderen 8, og deretter til å rotere opplinjeringsdelen i forhold til denne aksen slik at posisjonen til kilden tilsvarer den indikerte posisjonen til detektoren eller filmen 7.

For forbedring av opplinjeringen kan systemet forsynes med en andre opplinjeringsdel 5, fortrinnsvis i en posisjon på motsatt side av røntgenstrålens akse. Siden

opplinjeringsdelene er plassert på motsatte sider av røntgenstrålens sentrum er det lett å plassere og orientere røntgenstrålen. Dette er særlig fordelaktig hvis referansetrekket 9 i figurene 1,2 og 4, siden linjen mellom opplinjeringsdelene vil korrespondere med linjen indikert av referansetrekket. I figurene 3 og 4 er opplinjeirngsdelene 4,5 montert på den ytre kanten på konusen med en orientering i det vesentlige parallelt med røntgenstrålen, og indikerer derfor ytterkantene til røntgenstrålen.

Fortrinnsvis har denne andre opplinjeringsdelen 5 en posisjon som indikerer bredden på røntgenstrålen ved pasientens kinn.

I den foretrukne utførelsen er opplinjeringsdelene plassert på en konus som er roterbar i forhold til kilden.

Dette utstyret vil dekke alle relevante typer av røntgenbilder. Ved lokalisering av røntgenkonusen til haken tillater den en presist rettet orientering ved enten å bruke de mekaniske pekerne 4,5 rettet direkte mot den aktuelle tannen, eller bruk av optiske sikteinnretninger med to laserpunkter eller en laserlinje som indikerer diameteren på røntgenkonusen. Denne metoden tillater høy presisjon og gjør det mulig å plassere diameteren til røntgenkonusen. Denne metoden tillater en høy grad av presisjon, og gjør det mulig å plassere diameteren til røntgenkonusen nøyaktig i forhold til okklusalplanet eller linjen 13.

Denne metoden forbedrer kvaliteten på dentale røntgenbilder og øker sikkerheten i diagnostisering. Mer relevant informasjon blir registrert og reduserer dermed antallet undersøkelser. Tid spares pasienten utsettes for mindre røntgendoser..

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen er holderen, som illustrert i figur 6, innrettet til å gi målinger av tennenes røtter. Da blir ikke detektorens sentrum plassert i okklusalplanet, siden den for eksempel vil være hovedsakelig plassert i øvre eller nedre del av munnen for å sørge for tilstrekkelig dekning. I dette tilfellet vil referansetrekkene ha en annen form, i utgangspunktet enhver asymmetrisk form som indikerer retningen fra referansetrekket til sentrum av detektoren. I utførelsen vist i figur 6 utgjør også referansetrekket 9 en beskyttelse for ledningene 11 koblet til detektoren 7. I denne utførelsen vil den vertikale eller endeflaten på konusen ligge i et plan som er parallelt med sensoren når den første opplinjeringsdelen 4 tilsvarer posisjonen til trekket 9.

Denne metoden kan også brukes for de som fremdeles bruker analoge røntgen teknikker, der holderen tilpasses til å holde film.

Claims (4)

1. Posisjoneringssystem for oppstilling av en rettet røntgenkilde (1) i forhold til en detektor(7), der kilden er montert på en bærer (2) og detektoren (7) er innrettet til å være inne i en pasients munn for å tilveiebringe et røntgenbilde av pasientens tenner (6) , omfattende en detektorholder (8) utført i ett stykke innrettet til å holde detektoren (7) i en forhåndsbestemt posisjon i forhold til denne, karakterisert ved at holderen (8) også er forsynt med et referansetrekk (9) plassert ved en valgt avstand fra detektorens (7) sentrum innrettet til å rage ut av pasientens munn, hvilket referansetrekk (9) har en form som indikerer holderens (8), og derved detektorens (7), orientering og posisjon inne i munnen, og der detektorholderen (8) er innrettet til å bringes i riktig posisjon og orientering ved pasientens sanurtenkletnming av tennene (6) rundt en del av den, at opplinjeirngsmidler (3,4,5)er koblet til kilden ved en valgt avstand fra kildens sentrum for oppstilling i forhold til referansetrekket (9), der opplinjeringsmidlene omfatter en første opplinjeringsdel (4) for plassering i forhold til referansetrekket (9), samt en andre opplinjeringsdel (5) plassert på motsatte side av strålen fra kilden (1), og at opplinjeringsmidlene (3,4,5) er roterbart koblet til bæreren (2), der rotasjonsaksen i det vesentlige tilsvarer aksen fra kilden til detektoren, for derved, etter plassering av den første opplinjeringsdelen i forhold til referansetrekket, å kunne rotere opplinjeirngsdelene i forhold til aksen mens den første opplinjeringdelens posisjon i forhold til referansetrekket beholdes, slik at posisjonen til kilden tilsvarer den indikerte posisjonen til detektoren (7) ved at orienteringen til detektoren samsvarer med orienteringen til kilden, som er indikert av linjen mellom første og andre opplinjeringsdel (4,5).

2. System ifølge krav 1, der minst én av opplinjeirngsdelene (4,5) er en uttrekkbar stav innrettet til å berøre referansetrekket (9).

3. System ifølge krav I, der minst en av opplinjeirngsdelene (4,5) utgjøres av en laser innrettet til å bli rettet mot referansetrekket (9).

4. System ifølge krav 1, der kilden er forsynt med en konus (3) for retting av røntgenstrålene i en forutbestemt retning, slik at konusen strekker seg langs retningen til den resulterende røntgenstrålen (12), og at opplinjeirngsdelene (4,5) er montert på ytterkanten av konusen (3) med en orientering som er i det vesentlige parallell med røntgenstrålen (12).