NO319123B1 - Karamellkonfekt og nougatkonfekt for senkning av serumkolesterol. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører en karamellkonfekt og en nougatkonfekt for senkning av serumkolesterol i et menneske.

Det har blitt vist at tilsetningen av plantesteroler (dvs. p-sitosteroler) til kost vil redusere serumkolesterolnivåer. Den rapporterte mekanismen ved hvilken steroler reduserer serumsterol er gjennom avbrytelse av intestinal absorpsjon av kostkolesterol ved å fortrenge/flytte det fra gallesyremiceller. Mer nylig er det blitt vist at p-sitosteroFs mengde ekvivalent, J3-sitostanol er mer effektivt i å redusere den intestinale kolesteroladsorpsjon. Videre blir p-sitostanol selv praktisk talt ikke adsorbert, slik at den ikke i det hele tatt bidrar til in vivo serum kolesterol konsentrasjon etter konsumpsjon.

Det har vært rapporter som beskriver hvordan esterifiseringen av sterolene (i denne beskrivelsen vil betegnelsen sterol bli anvendt til å referere til enten steroler eller stanoler) med en fettsyre eller en spiselig olje produsere en sterolester med forbedret oppløselighetskarakteristikk. Det er også blitt foreslått at disse lavtsmeltende lipofile esterne er mer oppløselig i micellefasen under fordøyelsesprosessen. Disse estrene er blitt inkorporert effektivt i for eksempel margarin for anvendelse som et velsmakende kostsupplement.

Studier har vist at plantesteroler er mer effektive i å redusere serumkolesterolnivåer når tatt tre ganger pr. dag i minst to uker. Det er et ikke-besvart forbrukerbehov for en bekvemlig, transportabel, velsmakende dosisform av disse ingredienser som kan inntas over alt uten behov for mat eller drikke.

Egenskapene til fytosteroler og spesielt de av sterolestrer gjør det spesielt uegnet til formuleringer i tradisjonelle farmasøytiske dosisformer. Typiske doseringsområder krever opptak av relativt store mengder som vil kreve at brukeren sluker adskillige tabletter eller kapsler for å oppnå en enkel dose. Den dårlige fuktbarhet av disse forbindelser gjør dem vanskelig å inkorporere i vannbaserte former slik som væsker. 1 tillegg gjør deres lave smeltepunkt og voksaktige egenskaper vanskelig å bearbeide med konvensjonelt farmasøytisk fremstillingsutstyr.

EP 540421 angir et ikke-fordøyelig dekstrin, og anvendelse av dette i diverse matvarer.

EP 960567 beskriver anvendelse av kolesterolsenkende midler i fettbaserte produkter fortrinnsvis smør- eller margarinlignende produkter.

EP 1003388 angir anvendelse av blandinger omfattende kolesterolsenkende midler. Det er beskrevet at disse kan innlemmes i fiberholdige godterier slik som lakris.

Vi har funnet at steroler og sterolestrer suksessfult kan innkorporeres i konfektdosisformer med fortreffelig velsmakenhet. Denne tilnærming resulterer i en bekvemlig, velsmakende, transportabel dosisform for reduksjon av serumkolesterol. En uventet fordel ved formulering av steroler og sterolestrer i karamell- og nougatkonfekt er at de medfører unike og ønskelige organoleptiske egenskaper når tilsatt til en slik konfektmatriks. De unike egenskapene omfatter minsket adhesjon til tannen, hurtigere bortsmeltning, mykere tekstur og kortere bit. Kanskje mer fordelaktig og uventet var funnet at stanolen og sterolen og fortrinnsvis deres estrer kan inkorporeres i konfektformelen i stedet for all eller en del av de typisk nødvendige fettstoffene uten negativ virkning på de organoleptiske egenskapene til konfekten. Under bearbeidning virker kolesterolsenkningsmidlet som et smøremiddel, letter skjæring og medfører mange av de tradisjonelle egenskapene som oppnås ved inkludering av fettstoffer i formuleringen.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en karamellkonfekt for senkning av serumkolesterol i et menneske, kjennetegnet ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av et kolesterolsenkende middel valgt blant gruppen bestående av stanol, sterol, stanol-ester, sterol-ester og oryzanol, hvor det kolesterolsenkende midlet er tilstede i en mengde på fra 1 - 40% av tørrvekten av karamellkonfekten.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen en nougatkonfekt for senkning av serumkolesterol i et menneske, kjennetegnet ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av et kolesterolsenkende middel valgt blant gruppen bestående av stanol, sterol, stanol-ester, sterol-ester og oryzanol, hvor det kolesterolsenkende midlet er tilstede i en mengde på fra 1 - 40% av tørrvekten av nougatkonfekten.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer produkter med fortreffelig velsmakenhet og munnfølelseskjennetegn. Den aktive stanol, sterol eller stanol/sterolester er dispergert i en konfektmatriks. Konfektmatriksen omfatter et karbohydrat, vann og kolesterolsenkende middel. Eventuelt er andre ingredienser innkorporert i konfektmatriksen slik som, men ikke begrenset til emulgatorer, fett, fargestoffer, smaksstoffer, søtestoffer og lignende.

Egnede matrikser omfatter godteriformer slik som nougat og karamell.

Hovedbestanddelen av matriksen er typisk karbohydrat. Karbohydratet kan være sukker, slik som sukrose, glykose, fruktose, laktose og lignende eller sukkeralkoholer slik som sorbitol, mannitol, xylitol, maltitol, laktitol, isomalt og lignende eller stivelsesderivater slik som maltodekstriner, dekstriner og lignende. De foretrukne karbohydratene er sukker. Sukkerkomponenten omfatter fortrinnsvis en blanding av et monosakkarid og et disakkarid. For eksempel en vanlig kilde til et disakkarid er sukrose og en vanlig kilde til monosakkarid er glykose, hvilket også er kjent innenfor fagfeltet som dekstrose. Maissirup anvendes ofte som en kilde til glykose. Det er velkjent innen fagfeltet at den relative andelen og egenskapene til disse søtestoffer spiller en hovedrolle ved bestemmelse av de fysiske egenskapene til produktet.

I noen konfektformer, eksklusiv det kolesterolsenkende middel og noe vann kan sukker anvendes i et nivå opptil omkring 100 vekt-%. Typisk er sukkerbestandelen fra 50 til 100% og fortrinnsvis fra 65-98 vekt-% på basis av tørre faste stoffer.

Nivået av disakkarid slik som sukrose i den foreliggende oppfinnelsen er opptil 75 vekt-% og omfatter typisk fra 25-65% på tørr faststoffbasis. Mer foretrukket er nivået fra 55-65% på tørr faststoffbasis. Nivået av monosakkarid slik som glykose avledet fra maissirup er opptil omkring 50 vekt-% fortrinnsvis opptil omkring 40 vekt-% og i en meget foretrukket utførselsform er sirupen omkring 35% på tørr faststoffbasis. Sukkeralkoholer eller andre karbohydrater kan erstatte både disakkarid og monosakkaridkomponentene.

Karbohydratinnholdet i maissirup er indikert ved dekstroseekvivalenten (D.E.). Dekstroseekvivalenten som anvendt heri forstås som prosenten av det reduserte sukkeret beregnet som dekstrose på en tørrstoffbasis. Det er karbohydratsammen-setningen som kontrollerer de funksjonelle egenskapene og derfor valget av siruper som anvendes. Generelt jo lavere D.E.'en til maissirupen er, jo seigere vil produktet være og jo mindre søt i smaken. Idet D.E.'en øker, så øker søtheten og seigheten minskes. Maissirup D.E. varierer fra 20 til 68, maissirupindustrien har definert 17 funksjonelle egenskaper til maissirup som de relaterer til D.E.

De kolesterolsenkende midler anvendt i den foreliggende oppfinnelsen omfatter sitosteroler, sitostanoler, estrene av sterol/stanolmaterialene og blandinger av disse materialer. For eksempel avledes p-sitosterol typisk fra tre- eller landbrukskilder slik som soyabaserte blandinger. I tillegg til p-sitosterol skal P-sitosterol, som anvendt gjennom hele søknaden, også forstås å omfatte estrene av p-sitosteroler så vel som stanol og stanolesterderivater som er de reduserte derivatene av sterolene. Disse derivater er velkjente innen teknikkens stand og omfatter US patent 5.244.887 og US 5.698.527. Fremgangsmåter for fremstilling av disse estrer er også velkjent fra den kjente teknikken, se for eksempel US patent 5.502.045 og tysk patent 2.035.069.

En annen fordel ved den foreliggende oppfinnelsen er at ulik beskrivelsen til WO 99/15546, publisert 1. april, 1999 kan stanol- og sterolestrene som kan innkorporeres i konfektmatriksen være i det vesentlige ikke-polære. Som det er velkjent innen teknikkens stand blir en ester vanligvis strukturavbildet som RC(0)OR'. Den før nevnte patentsøknaden angir teorier at estergrupper som inneholder polære molekyler slik som oksygen, bundet til sterol og stanolringene slik som estrene er oppløselig i lipid og etanol og dispergerbare i vann. Hydroksylgruppen på sterol/stanolringen er esterifisert på 3p-posisjonen til sterol/stanolringen med polar substituent, for eksempel en alifatisk hydroksyketon, ketosyrer, dikarboksylsyrer eller aminosyrer. Overraskende gir den foreliggende oppfinnelsen mulighet for ikke-polare substituenter, det er gruppe som kun inneholder hydrogen og karbonatomer, til steroVstanolstrukturene og som kan innkorporeres i konfektmatriksen. Som anvendt i esterformen angitt ovenfor forstås R' å omfatte alifatiske rettkjedede eller forgrenede karbonkjeder med en lengde på omkring C3-C24, fortrinnsvis fra C6-C22 og mest foretrukket C12-C21 grupper og R2 skal forstås å omfatte alifatiske rettkjedede eller forgrenede karbonatomer varierende fra C3-C]s, fortrinnsvis Ce-Cn og mest foretrukket C9 grupper. Mer foretrukket er R2 valgt blant gruppen (CrCi2)alkyl, (C2-Cs)alkenyl, (C2-Cg)alkynyl, (C3-Cg)cykloalkyl, halogen (C2-Cg)alkenyl, halogen (C2-Cg)alkynyl) hvor halogen skal forstås å omfatte klor, fluor, brom, jod og lignende. Alkyl omfatter både rettkjedede og forgrenede kjedegrupper av karbonatomer. Typiske alkylgrupper omfatter metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sec-butyl, isobutyl, t-butyl, n-pentyl, neopentyl, isopentyl, heksyl, heptyl og lignende. Alkylgruppene kan være halogenerte med en, to, tre eller flere halogenatomer. Betegnelsene alkenyl og alkynyl omfatter forgrenede og rettkjedede hydrokarboner med minst en umettet binding.

Den foreliggende oppfinnelsen er også anvendbar til en annen klasse av kolesterol-senkende forbindelser, orynzanol så vel som blandinger av disse forbindelser. Disse materialer er også velkjente fra kjent teknikk, se for eksempel US patent nr. 5.514.398 og PCT søknad WO 98/01519 publisert 15. januar 1998.

Den foreliggende oppfinnelsen innlemmer en effektiv mengde kolesterol-senkende forbindelser i en sukkerbasert matriks. Typiske nivåer er fra 0,5 til omkring 20 gram pr. dag, fortrinnsvis 2 til omkring 15 gram pr. dag og mest foretrukket omkring 4 til omkring 10 gram pr. dag av det kolesterolsenkende midlet. Vanligvis gis det kolesterol-senkende midlet i en mengde på omkring 2 gram pr. servering som inntas tre eller flere ganger pr. dag.

En videre fordel ved den foreliggende oppfinnelsen er de kolesterolsenkende midler ikke behøver å bli knust til en mikrokrystallinsk størrelse, dvs. mindre enn omkring 35 um som angitt i WO 98/13023. Plantesterolene som anvendes i denne oppfinnelsen kan være større enn omkring 100 u.m, fortrinnsvis større enn omkring 200 og mest foretrukket større enn omkring 300 \ im i størrelse og stadig vekk bli effektivt innkorporert i konfektmatriksen. Fagfolk innen området vil verdsette at materialer med små partikkelstørrelser mer lett dispergeres og distribueres ut i en matriks. Imidlertid ble det overraskende avslørt at større partikkelstørrelser av kolesterol-senkingsmidlet kan innkorporeres i den foreliggende oppfinnelsen uten negativ virkning på produktkvaliteten.

I noen utførelsesformer av oppfinnelsen tilsettes eventuelt en emulgator til sukkermatriksen for å forbedre de fysiske egenskapene til sukkermatriksen for innkorporering av et oljeaktig materiale. Tilsetningen av emulgatoren til sukrene reduserer typisk klebrigheten til sukrene, forbedrer støpefrigivningskarakteristikkene, minsker klebning til tennene, forbedrer munnfølelsen og forbedrer evnen til å tygge og synke produktet. Som anvendt heri betyr en emulgator et hvilket som helst materiale som vil emulgere en olje når tilsatt sammen med vann. Egnede emulgatorer omfatter både de av syntetisk eller naturlig opprinnelse, inklusiv, men ikke begrenset til lecitin, glyserylestrer, sukkerestrer, polyglyserolestrer, polysorbater, mono- og diglyserinder av fettsyrer, propylenglykolestrer, sukrosefettsyreestrer og polyoksyetylenderivater av sorbitanfettsyreestrer. Disse emulgatorer er velkjente innen fagfeltet og er kommersielt tilgjengelig.

Andre nyttige emulgatorer omfatter polysorbater fremstilt fra reaksjonsproduktet av monoglyserider eller sorbitanestrer med etylenoksider. Eksempler på nyttige polysorbater omfatter sorbitantrioleat, sorbitanmonopalmitat, sorbitanmonolaurat, propylenglykolmonolaurat, glyserolmonostearat, diglyserolmonostearat, glyserollactyl-palmitat. Melkesyrederivater omfatter natriumstearoyllaktylat og kalsiumstearoyl-laktylat.

Som det er annerkjent av fagfolk er HLB verdien til en emulgator et uttrykk for dens hydrofile-lipofile balanse, dvs. balansen av størrelsen og styrken av de hydrofile (polare) og lipofile (ikke-polare) grupper til emulgatoren. Når de optimale emulgatorene anvendes er varierende nivåer av emulgatorer blitt avslørt som har fordelaktige emulgeringsegenskaper i dette system. Emulgatomivået er opptil omkring 10 vekt-%, fortrinnsvis 0,1 til 5 og mest foretrukket fra 0,15 til 5 vekt-%. For eksempel når en p-sitostanolester anvendes med 12 vekt-% på tørrvektbasis er den passende konsentrasjonen av emulgator omkring 0,34%. Fagpersoner innen fagfeltet vil gjenkjenne at andre emulgatorer kan anvendes i kombinasjon med de spesifiserte sukker/sirupforhold for eksempel en blanding av 2 eller flere emulgatorer uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelsen.

Produktet ifølge oppfinnelsen kan eventuelt omfatte et mettet fettstoff eller delvis hydrogenert vegetabilsk olje. En foretrukket hydrogenert vegetabilsk olje er delvis hydrogenert bomullsfrøolje med et smeltepunkt på fra 35°C til 66°C. Foretrukne mettede fettstoffer er palmeolje og smør. Forholdet av sterolen til den delvis hydrogenerte vegetabilske oljen kan variere over et bredt område. I en foretrukket utførelsesform anvendes steroler i stedet for all eller en del av den vegetabilske oljen.

Betegnelse godteri anvendes her til å beskrive nougat og karamell under et begrep.

Konfektmatriksene ifølge den foretrukne oppfinnelsen kan inneholde varierende nivåer av fettinnhold. For eksempel i noe godteri slik som, men ikke begrenset til kokte godterier er godteriet i det vesentlige fettfritt. Som anvendt heri skal i det vesentlige fettfri forstås å være mer enn omkring 90 vekt-%, fortrinnsvis større enn omkring 95, mest foretrukket større enn omkring 99 og i en spesielt foretrukket utførelsesform inneholder godteriet ikke fett. Andre konfektformer har et høyere fettinnhold opptil omkring 25 vekt-%, fortrinnsvis 10 til 20 vekt-%. Noen godterier har enda høyere fettinnhold, som er opptil omkring 35 vekt-%. Andre overraskende fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen er at det er blitt oppdaget at det kolesterolsenkende middel, spesielt sterolen, stanolen og de relaterte estrene kan anvendes i en den foreliggende oppfinnelsen og at en konfekt med redusert fett kan fremstilles. Den foreliggende oppfinnelsen gir mulighet for å erstatte noe av fettet med det kolesterolsenkende middel, for eksempel sterol/stanol og dets estrer. Det er overraskende blitt oppdaget at vekten av fett i konfektmatriksen erstattes av det kolesterolsenkende midlet. Fortrinnsvis erstatter det kolesterolsenkende middel en ekvivalent mengde av fett i konfekten. Imidlertid kan utskiftningsforholdet av kolesterolsenkende middel til fett variere fra 1:10 til 10:1.

Den foreliggende oppfinnelsen kan også omfatte materialer slik som pigmenter, fargestoffer, konserveringsmidler, smaksstoffer og blandinger av disse i varierende mengder. Disse ingredienser innkorporeres generelt i det spiselige produktet med opptil omkring 7 vekt-% og mer foretrukket opptil 3,5 vekt-% av sluttproduktet. Konserveringsstoffer og antioksidanter slik som, men ikke begrenset til, sorbinsyre, benzosyre, butylerthydroksytoluen (BHT), butylerthydroksyanisol (BHA), vitamin E, askorbinsyre, selen, lykofen, dihydroksyaceton (DHA) eller p-karoten kan også innkorporeres. Hjelpesøtestoffer kan også anvendes enten naturlig eller syntetiske. Smaksstoffer omfatter både naturlig og kunstige smaksstoffer og omfatter mynter slik som peppermynte, "spearmint" og mentol-, kanel-, sjokolade-, karamell-, vanilje-, fruktsmak og blandinger av flere smaksvarianter.

Vann anvendes til å oppløse sukkeret og utgjør det resterende av produktvekten. Vanninnholdet i det ferdige produktet vil påvirke dets fysiske og organoleptiske egenskaper og vil variere bredt avhengig av den bestemte konfektformen. Vann er tilstede i det endelige produktet i nivåer typisk mindre enn omkring 40 vekt-%, fortrinnsvis mindre enn 20 vekt-% og mest foretrukket ved et nivå fra 3 til 15 vekt-%.

En fordel ved den foreliggende oppfinnelsen er at sukkermatriksen har en tekstur og munnfølelse tilsvarende til godteri, myk, lett og tygge eller sutte og svelge. I en foretrukket utførselsform av oppfinnelsen er det ikke nødvendig å tilsette noe ytterligere fett til sukkermatriksen for å tilveiebringe den ønskede munnfølelsen og teksturen.

En ytterligere fordel ved den foreliggende oppfinnelsen er de ønskelige organoleptiske egenskapene som tilveiebringes med sterolene slik som redusert klebring til tennene, hurtigere vekk smeltning, mykere, glattere tekstur og kortere bit.

I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen som er en nougat, omfatter sukkerkomponenten et disakkarid som typisk er sukrose og et monosakkarid som typisk er glukose (dekstrose) fra maissirup. Nivået av sukrose er typisk fra 20 til 60, fortrinnsvis fra 25 til 45 og mer foretrukket fra 35 til 40. Nivået av maissirup er typisk fra 25 til 50, fortrinnsvis fra 30 til 40 og mer foretrukket fra 32 til 36. Dekstroseekvivalenten til den anvendte maissirupen er typisk 20 til 68+, fortrinnsvis fra 38 til 58 og mer foretrukket fra 42 til 43 D.E. En D.E. på 42 til 43 forbedrer munnfølelsen, teksturen og den møre tykke karakteristikken av oppfinnelsen.

Ved fremstilling av den foretrukne utførselsformen av en nougat anvendes typisk en emulgator. Foretrukne emulgatorer omfatter lecitin og glyserolmonostearat. Nivået av emulgator i nougaten er typisk fra 0,1 til 10, fortrinnsvis fra 0,2 til 6, og mer foretrukket fra 0,25 til 5.

Ved fremstilling av den foretrukne utførselsformen av en nougat innkorporerer også en mengde av et lufttilføringsmiddel i sukkermatriksen. Fremgangsmåter for fremstilling av tyggbare, spiselige produkter via et lufttilføringsmiddel, kjent som frappé, er kjent innenfor teknologien til for eksempel US-patent 4.545.989. Foretrukne lufttilføringsmidler omfatter piskede eggehviter, soyaalbumin og melkeprotein. Mengden av lufttilføringsmiddel vil bestemme mengden av luft innkorporert i produktet og endre de fysiske kjennetegnene til produktet. Nivået av anvendt lufttilføringsmiddel i denne utførselsformen er relatert til fysiske kjennetegn som produserer den ønskede munnfølelsen og tekstur. Nivået av anvendt lufttilføringsmiddel til nougatutførselsformen er typisk fra 5 til 25%, fortrinnsvis fra 10 til 20%, og mest foretrukket fra 12,5 til 17,5% av produktet på basis av tørrvekt.

Nougatkonfekt inneholder typisk en delvis hydrogenert vegetabilsk olje eller mettet fett. En foretrukket vegetabilsk olje er delvis hydrogenert bomullskjerneolje med et smeltepunkt fra omkring 35°C til omkring 66°C. Foretrukne mettede fettstoffer er palmeolje og smør. Nivået av fett i en nougatkonfekt er typisk fra 1 til 8 vekt-% av tørrstoffene. I den foreliggende oppfinnelsen anvendes sterolen og sterolesteren i stedet for alle eller en del av fettet. I en meget foretrukket utførselsform for fremstilling av en nougat anvendes det kolesterolsenkende middel for i det vesentlige å erstatte fettet. Forholdet av sterolen til den delvis hydrogenene vegetabilske oljen kan variere over et bredt område. I foretrukket utførselsform for fremstilling av en nougat, er nivået av fett typisk mindre enn omkring 5 vekt-%, generelt mindre enn 3 vekt-%, fortrinnsvis mindre enn 2 vekt-% og mest foretrukket mindre enn omkring 1 vekt-%.

Det kolesterolsenkende middel virker som et smøremiddel, letter skjæring og tilfører munnfølelse som typisk tilveiebringes med fettstoffer. Det hjelper også til å redusere klebrigheten. Typisk blir det kolesterolsenkende middel anvendt i sukkermatriksen ved et nivå avhengig av den ønskede dosisstyrken. I en foretrukket nougatform er nivået av sterol eller fenol typisk fra 1 til 30, fortrinnsvis fra 4 til 20 og mer foretrukket fra 6 til 12 vekt-% av tørrstoffet. I en foretrukket nougatform er nivået av sterol og stanolester typisk fra 1 til 40, fortrinnsvis fra 6 til 25 og mer foretrukket fra 8 til 14 vekt-% av tørrstoffet.

Vann anvendes til å oppløse sukkeret og utgjør det resterende av produktvekten. Vann er tilstede i sluttnougatproduktet ved nivåer på mindre enn omkring 20%, fortrinnsvis fra 3 til 15 vekt-%, og mest foretrukket ved et nivå fra 7 til 10 vekt-%.

Den foretrukne nougatformen kan inneholde ytterligere mindre ingredienser vanligvis anvendt innen fagfeltet slik som smaksmidler, salter, fargestoffer og lignende.

Den foretrukne fremgangsmåte for fremstilling av en nougat omfatter de følgende trinnene. Sukrene, emulgatoren og det kolesterolsenkende middel tilsettes til vann for å danne en sukkersuspensjon. Sukkersuspensjonen oppvarmes deretter. Etter at vannfraksjonen til sukkersuspensjonen er redusert til det ønskede faststoffinnholdet, kjøles sukkersuspensjonen til ca. 99°C og lufttilføringsmidlet tilsettes til sukkersuspensjonen. Ved kjøligere temperatur som stadig tillater flytbarhet av sukkersuspensjonen, er det passende å tilsette smaksstoff, kunstige søtestoffer, fargestoff, matsyrer, konserveringsstoffer og lignende. Bestanddelene til blandingen blandes deretter for å oppnå en ensformig sammensetning.

For å danne den ønskede endelige formen på matriksen finnes flere mulige muligheter. Først kan blandingen få lov å kjøle tilstrekkelig slik at blandingen vil kunne ekstruderes og skjæres i ønskede lengdestykker. I en foretrukket fremgangsmåte overføres blandingen til en kjølefell og skjæres i stykker.

Den tyggbare faste matriksen av den foretrukne nougatformen har en tekstur og hårdhet slik at teksturen tygges og svelges på mindre enn 20 sekunder, fortrinnsvis på mindre enn 15 sekunder og mest foretrukket mindre enn omkring 10 sekunder. Mens sukkermatriksen til den foretrukne nougaten hurtig tygges og svelges, er teksturen til matriksen slik at den ikke oppløses betydelig i munnen på tidene nevnt ovenfor.

Den foreliggende oppfinnelsen omfatter ytterligere en karamellkonfekt som kan være på formen av en hardkokt godterisammensetning omfattende en konfektmatriks og et kolesterolsenkende middel, slik som stanol/sterol eller dets korresponderende estrer. Hardkokte godterisammensetninger har generelt en godteribase sammensatt av en blanding av sukker og andre volumiøse karbohydratmidler med de følgende kjennetegnene: ikke-krystallinsk, klar og glassaktig utseende, ekstremt lav mengde av restfuktighet fra 0,5% til 3,0% fuktighet og en variabel mengde invertert sukker, monosakkarider, resultater av delvis inversjon av sukrose resulterende fra kokeprosessen.

I en foretrukket utførselsform for fremstilling av hardkokte godterisammensetninger kan basen inneholde disakkarid, fortrinnsvis sukrose i en mengde opptil 99% og monosakkarid, fortrinnsvis glykose fra sirup i mengder på opptil omkring 70% sirup. Nivået av sukrose er typisk fra omkring 40 til omkring 99, fortrinnsvis fra 50 til 80, og mer foretrukket fra omkring 60 til omkring 70. Nivået av sirup er typisk fra 0 til 70, fortrinnsvis fra 20 til 50 og mer foretrukket fra 30 til 40.

Ytterligere ingredienser kan tilsettes for å tilfredsstille forbrukersmak og tekstur så vel som for å forbedre det estetiske utseende slik som smaksstoffer, søtestoffer, syrliggjørende midler, fargestoffer, melk, melkeprotein, fløte, smør, honning, maltekstrakt osv. Noen av disse ingredienser kan leilighetsvis tilføre ernæringsmessig verdi. I tillegg kan råmaterialer anvendes for å modifisere reologiske egenskaper til sukkermasse for å oppnå en spesiell tekstur, for å redusere viskositeten ved bearbeidningen, redusere råmaterialkostnad, redusere søthet, redusere klebrighet, påvirke Maillard-reaksjon eller tilveiebringe et sukkerfritt produkt. Disse kan omfatte dekstrose, laktose, sorbitol, mannitol, xylitol, maltitol, isomalt, erytritol, hydrogenert stivelse hydrolysater, fettstoffer, emulgatorer og lignende.

Vann anvendes til å oppløse sukkeret og utgjør den resterende produktvekten. Vann er tilstede i det ferdige hardkokte godteriproduktet ved nivåer på mindre enn omkring 10 vekt-%, fortrinnsvis fra 1 til 5 vekt-% og mest foretrukket ved et nivå fra 2 til 4 vekt-%.

En fordel ved den foreliggende oppfinnelsen er de ønskelige organoleptiske egenskapene bibrakt av sterolene slik som redusert adhesjon til tennene, hurtigere vekksmelting, mykere, glattere tekstur og kortere bit for det hardkokte godteriproduktet.

De følgende eksempler er tilveiebrakt som spesifikke utførselsformer av den foreliggende oppfinnelsen. Andre modifikasjoner av denne oppfinnelsen vil fremgå klart for fagpersoner innen området uten å avvike fra kravene. De følgende kommersielt tilgjengelige materialene ble anvendt i eksemplene som følger. Glyserylmonostearatet (GMS) var Atlas 1500 oppnådd fra ICI. Glykosemaissirup var 43 D.E. maissirup oppnådd fra Cargill. Sukrosen var oppnådd fra Domino. Frappéen som ble anvendt var Marshmallow Creme oppnådd fra Favorite Brands International. P-sitostanol (stanol) og dets rapsfrøoljederiverte ester (stanol-ester) ble oppnådd fra Rasio. Ingredienser som kremfløte, smør, salt og søtet kondensert melk er offentlig tilgjengelig.

Eksempel 1 - Tyggbar nougat

De følgende formuleringer ble fremstilt:

Den tyggbare nougaten ble fremstilt ved den følgende fremgangsmåten:

Renset vann (ca. 25 vekt-% av mengden av sukrose) og maissirup ble tilsatt til en kjele. Sukrose ble deretter tilsatt etterfulgt av glyserylmonostearat. Stanol eller stanolester ble deretter tilsatt og blandingen omrørt og anbrakt på en varm plate. Med konstant omrøring ble sukkersuspensjonen oppvarmet over kokepunktet. Suspensjonen ble oppvarmet med omrøring inntil innkoking til den ønskede prosent faste stoffer. Blandingen fikk deretter lov å kjøle ned til en egnet temperatur ved hvilken Marshmallo Creme'en ble vendt i. Bestanddelene til blandingen ble deretter blandet for å oppnå en ensformig konsentrasjon. Mens blandingen stadig var varm nok til å flyte, ble den anbrakt i et folieforet fat/panne og tillatt å flyte ut til en jevn tykkelse og dybde. Etter temperering natten igjennom ble blandingen skåret i stykker av passende vekt for å sikre ensformig aktivt innhold.

De ferdige nougatproduktene fra alle tre formuleringer (A, B og C) var søte og velsmakende med ingen uønskelig ("off") aroma eller ettersmak. Alle tre produkter var lett tyggbare uten noen vedhefting til tennene eller fyllinger i kinntennene. Alle tre produkter kunne tygges og svelges på mindre enn 10 sekunder med en god forsvinning etterlatende en ren gane.

Eksempel 2 - Hardkokt godteri uten fett

De følgende to formuleringene ble fremstilt:

Det hardkokte godteri uten fett ble fremstilt ved den følgende fremgangsmåten: Renset vann og sukrose ble tilsatt til en kjele og anbrakt på en varm plate. Sukrosen ble oppløst og brakt i kok. Maissirup ble deretter tilsatt, blandet, brakt i kok, dekket for å dampkoke i 2 minutter og deretter avdekket. Stanol ble deretter tilsatt, dispergert og hele blandingen kokt ved en temperatur på ca. 107-121°C. Suspensjonen ble oppvarmet ved omrøring inntil den kokte inn til den ønskede prosent faststoff. Blandingen fikk deretter lov til å kjøles ned til en egnet temperatur ved hvilken smaksstoffet ble innkorporert. Bestanddelen til blandingen ble deretter blandet for å oppnå en ensformig konsentrasjon. Mens blandingen stadig var varm nok til å flyte, ble den anbrakt som dråper på størrelse med en quarter på folie og fikk lov å kjøle.

Begge produkter var søte og velsmakende med ingen "off" aromaer. Godteriet inneholdende stanol hadde merkbar mindre adhesjon til tennene og var lettere å tygge.

Eksempel 3 - Hardkokt godteri med fett

De følgende to formuleringene ble fremstilt:

Det hardkokte godteri med fett ble fremstilt ved den følgende fremgangsmåten: Renset vann (omkring 25% av mengden av sukrose) og sukrose ble tilsatt til en kjele og anbrakt på en varm plate. Sukrosen ble oppløst og brakt i kok. Maissirup ble deretter tilsatt, blandet, brakt i kok og kokt til en temperatur på omkring 141°C. Separat i en annen kjele/panne ble søtet konsendert melk, smør, kremfløte, GMS og salt blandet og oppvarmet på en separat varm plate til omring 110°C. Fettblandingen ble deretter tilsatt til sukkerbasen og blandet godt. Stanol ble deretter tilsatt, dispergert og hele blandingen kokt til en temperatur på ca. 121°C. Suspensjonen ble oppvarmet ved omrøring inntil den kokte inn til den ønskede prosent faste stoffer. Blandingen fikk deretter lov til å kjøles ned til en egnet temperatur ved hvilken smaksstoffet ble innkorporert. Bestanddelen til blandingen ble deretter blandet for å oppnå en ensformig konsentrasjon. Mens blandingen stadig var varm nok til å flyte, ble den anbrakt som dråper på størrelse med en quarter på folie og fikk lov å kjøle ned.

Begge produkter var søte og velsmakende med ingen "off aromaer. Den stanolholdige versjonen hadde merkbar mindre adhesjon til tennene så vel som en glattere tekstur, kortere bit og hurtigere oppløsning i munnen og var lettere å tygge.

Claims (8)

1. Karamellkonfekt for senkning av serumkolesterol i et menneske, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av et kolesterolsenkende middel valgt blant gruppen bestående av stanol, sterol, stanol-ester, sterol-ester og oryzanol, hvor det kolesterolsenkende midlet er tilstede i en mengde på fra 1 - 40% av tørrvekten av karamellkonfekten.

2. Karamellkonfekt ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av et kolesterolsenkende middel valgt blant gruppen bestående av stanol, sterol, stanol-ester, sterol-ester og oryzanol, hvor det kolesterolsenkende midlet er tilveiebrakt i en mengde på fra 0,1 til 20 g pr. stykke av karamellkonfekten.

3. Karamellkonfekt ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av en stanol eller en stanol-ester, hvor stanolen eller stanolesteren er tilstede i en mengde på fra 1 - 40% av tørrvekten av karamellkonfekten.

4. Karamellkonfekt ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av en stanol eller en stanol-ester, hvori stanolen eller stanol-esteren er tilveiebrakt i en mengde på fra 0,1 til 20 g pr. stykke av karamellkonfekten.

5. Nougatkonfekt for senkning av serumkolesterol i et menneske, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av et kolesterolsenkende middel valgt blant gruppen bestående av stanol, sterol, stanol-ester, sterol-ester og oryzanol, hvor det kolesterolsenkende midlet er tilstede i en mengde på fra 1 - 40% av tørrvekten av nougatkon fekten.

6. Nougatkonfekt ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av et kolesterolsenkende middel valgt blant gruppen bestående av stanol, sterol, stanol-ester, sterol-ester og oryzanol, hvor det kolesterolsenkende midlet er tilveiebrakt i en mengde på 0,1 til 20 g pr. stykke av nougatkon fekten.

7. Nougatkonfekt ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av stanol eller stanol-ester, hvor stanolen eller stanol-esteren er tilstede i en mengde på fra 1 - 40% av tørrvekten av nougatkonfekten.

8. Nougatkonfekt ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en konfektmatriks og en serumkolesterolsenkende mengde av stanol eller stanol-ester, hvor stanol eller stanol-esteren er tilveiebrakt i en mengde på fra 0,1 til 20 g pr. stykke av nougatkonfekten.