NO318711B1 - Verktoyring og spikermaskin innbefattende en slik verktoyring - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører verktøyring for festing av fortrinnsvis langstrakte legemer i en maskin, for eksempel for tilvirkning av hoder på de langstrakte legemene, hvilken verktøyring har en rotasjonsakse, en ytre omkrets og en overflate som strekker seg hovedsakelig vinkelrett med rotasjonsaksen, og der verktøyringen videre innbefatter et antall gripeanordninger konfigurert for å motta og frigjørbart feste legemer, og som er likt adskilt om omkretsen til verktøyringen, hvilke gripeanordninger hver innbefatter to holdekjever som hver har holdeoverflater, og der minst den ene av de to holdekjevene er bevegelig siden den er posisjonert på en bevegelsesmekanisme som er slik konfigurert at den bevegelige holdekjeven kan bli forflyttet mot og vekk fra den motsatte holdekjeven til henholdsvis en lukket og en åpen posisjon.

En slik verktøyring er kjent blant annet fra danske patenter nr. 143 935 og 163 111. Verktøyringen blir benyttet i disse maskinene for tilvirkning av spiker, idet verktøyringen er roterbart opphengt om rotasjonsaksen til verktøyringen motsatt en metalltrådkutter som tjener til å kutte av langstrakte metalltrådlegemer fra et lager med metalltråd og forflytte de langstrakte legemene fremover for mottak og festing på verktøyringen. Verktøyringen er anordnet motsatt en andre verktøyring, der omkretsen av hvilken samsvarer med denne verktøyringen, men den er ikke tilveiebrakt med gripeinnretninger. Denne andre verktøyringen er også roterbart opphengt om en rotasjonsakse som er hovedsakelig koaksiell med rotasjonsaksen til den første verktøyringen, men med en vinkling på noen få grader i forhold til rotasjonsaksen til den første verktøyringen, hvorved et langstrakt legeme anordnet mellom verktøyringene blir festet derimellom i det området der avstanden mellom verktøyringene er relativt liten, og der det langstrakte legemet blir løsnet mellom verktøyringene med den hovedsakelig motsatte siden av verktøyringene.

I denne sammenhengen blir betegnelsen "spiker" benyttet for å betegne enhver gjenstand med en stamme som i sin ene ende er tilveiebrakt med et hode.

I det området der det langstrakte legemet er festet mellom de to verktøyringene, er verktøylegemet så godt festet at det er mulig å smi eller valse et hode på den ene enden av metalltrådlegemet, og for dette formålet er verktøyringene ved hver gripeinnretning tilveiebrakt med et flertall motsatte par med holdeskåler laget av et ekstremt slitasjemotstandsdyktig materiale, og der hver har en grop for å motta det langstrakte legemet. Her tjener gripeinnretningene i verktøyringen til å kontakte det langstrakte legemet å feste og posisjonere det på en slik måte at med en høy grad av sikkerhet vil legemet bli korrekt posisjonert i gropen i holdeskålene når holdeskålene lukker om det langstrakte legemet.

De kjente spikermaskinene fungerer således ved at verktøyringene blir satt til å rotere synkront om sine rotasjonsakser, hvorved de individuelle parene med holdeskåler blir suksessivt ført forbi metalltrådkutteren som innfører et langstrakt legeme mellom verktøyringene, idet hver av gripeinnretningene man kommer i kontakt med, og posisjonerer et langstrakt legeme mellom de to verktøyringene, som påfølgende, grunnet disses rotasjon, fjerner den langstrakte gjenstanden og låse den mellom verktøyringene, etterfulgt av at et hode blir valset på den ene enden av det langstrakte legemet, og der verktøyringene deretter frigjør det langstrakte legemet i form av en spiker eller lignende.

Det er et problem med disse kjente spikermaskinene å kontrollere og synkronisere metalltrådkutteren for å sikre at de individuelle langstrakte legemene blir sikkert innført mellom holdekjevene på hver av gripeinnretningene, hvilke gripeinnretninger er anordnet i eller radielt motsatt av rommet mellom verktøyringene. I praksis betyr dette at rotasjonshastigheten til verktøyringene er begrenset av behovet for å innføre et langstrakt legeme under den tidsperioden når gripeinnretningene er posisjonert direkte motsatt av metalltrådkutteren, og at produktiviteten kan bli økt for en gitt spikermaskin bare hvis antallet holdeskåler med medfølgende gripeinnertninger blir økt. I praksis betyr dette at de kjente verktøyringene typisk inneholder ca. 20 til 40 sett med holdeskåle og medfølgende gripeinnretninger.

I lys av dette er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en verktøyring som tillater en høyere grad av frihet i å oppnå en ønsket produktivitet for en gitt spikermaskin uten nødvendigvis å medføre at et gitt antall holdeskåler med medfølgende gripeinnretninger er påkrevd.

Dette blir oppnådd ved bruk av en verktøyring som beskrevet i den innledende delen, og kjennetegnet ved at bevegelsesmekanismen er slik konfigurert at den forflytter den bevegelige holdekjeven i sin åpne posisjon fullstendig vekk fra området i fronten av holdeoverflaten til den motsatte kjeven i sin lukkede posisjon. I motsetning til de kjente verktøyringene, og forutsatt at verktøyringen blir rotert slik at den forflyttbare holdekjeven til hvert par med holdekjever er plassert motsatt av den motsatte holdekjeven i rotasjonsretningen til verktøyringen, gjør dette det mulig for det langstrakte legemet å bli fremført til verktøyringen for å oppta en posisjon, i hvilken det langstrakte legemet kan bli grepet av holdekjevene i gripeanordningen før gripeinnretningene blir posisjonert motsatt av metalltrådkutteren. Dette betyr at ved en gitt rotasjonshastighet for verktøyringen, er mer tid tilgjengelig for å innføre det langstrakte legemet, hvorved den ovenfor beskrevne begrensningen av produktiviteten med en gitt verktøyring med et gitt antall holdeskåler og medfølgende gripeinnretninger blir eliminert eller i det minste betraktelig redusert.

I henhold til en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, blir det oppnådd at uønskede variasjoner i posisjoneringen av de individuelle langstrakte legemene grunnet eventuell slark i bevegelsesmekanismene til gripeinnretningene blir eliminert eller i det minste betraktelig redusert ved at en av holdekjevene i gripeinnretningene er ubevegelig festet på verktøyringen, og av at verktøyringen er konfigurert for rotasjon i en slik retning at den ubevegelige holdekjeven i hver gripeinnretning er plassert motsatt av den ubevegelig festede holdekjeven.

Gripeinnretningen er fordelaktig anordnet for å motta og feste de langstrakte legemene på en slik måte at de langstrakte legemene strekker seg fullstendig eller delvis motsatt av overflaten til verktøyringen som er anordnet hovedsakelig vinkelrett med med rotasjonsaksen, og hovedsakelig radielt innover mot rotasjonsaksen til verktøyringen, og der bevegelsesmekanismen er slik konfigurert at den forflytter den bevegelige holdekjeven fullstendig eller delvis i en retning som er aksiell i forhold til rotasjonsaksen til verktøyringen. Dermed oppnås at de individuelle langstrakte legemene kan bli innført radielt mellom verktøyringen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen og en andre verktøyring anordnet motsatt, som beskrevet ovenfor med henvisning til de tidligere kjente spikermaskinene.

I henhold til en spesielt enkel og pålitelig utførelsesform er hver av bevegelsesmekanismene i verktøyringen slik konfigurert at de innbefatter en aksel som er roterbart anordnet i verktøyringen, der den bevegelige holdekjeven er anordnet på en arm som er festet til akselen til bevegelsesmekanismen og forløper radielt fra denne, og der en kamstøter også er montert på den roterbare akselen. Dermed etableres en bevegelsesmekanisme som innbefatter bare en roterbar opplagring (bedding) av bevegelsesmekanismen, hvorved det tilveiebringes en mekanisme som er relativt vedlikeholdsfri.

Kamstøteren er fordelaktig fjær akt i vert for, for eksempel, å bevege den bevegelige kjeven mot den motsatte kjeven. Ingen justeringer er dermed nødvendige for å produsere spiker fra metalltråder med ulike diametre.

I henhold til en foretrukket utførelsesform er verktøyringen slik konfigurert at den roterbare akselen til bevegelsesmekanismen er anordnet slik at dens rotasjonsakse peker hovedsakelig radielt innover mot rotasjonsaksen til verktøyringen. Dermed oppnås et bevegelsesmønster for den bevegelige holdekjeven som sikrer at, i sin posisjon nær den motsatte holdekjeven, beveger den bevegelige holdekjeven seg hovedsakelig i en retning som er vinkelrett i forhold til den motsatte holdekjeven.

I henhold til en spesielt foretrukket utførelsesform har verktøyringen en slik konfigurasjon at den ubevegelig festede holdekjeven har en hovedsakelig plan holdeoverflate som vender i retning av rotasjonen til verktøyringen, og at den bevegelige holdekjeven har en hovedsakelig plan holdeoverflate som vender essentielt mot den ubevegelig festede holdeoverflaten. Dermed oppnås hensiktsmessig festing av de langstrakte legemene, som sikrer at legemene blir korrekt posisjonert.

Videre vedrører den foreliggende oppfinnelse en spikermaskin innbefattende en verktøyring i henhold til det foregående, der spikermaskinen er kjennetegnet ved å innbefatte en drivanordning for å trekke av en metalltråd fra et lager, en anordning for å trekke og stramme metalltråden, en kutter for å kutte av ønskede lengder med langstrakte legemer fra metalltråden, innretning for å innføre de langstrakte legemene i verktøyringen, en valse for å valse hoder på de langstrakte legemene, og innretninger for å fjerne og samle de langstrakte legemene tilveiebrakt med hoder, og å frakte de langstrakte legemene vekk fra spikermaskinen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljet med henvisning til tegningene, der:

Fig. 1 er et forklarende perspektivriss av en tidligere kjent spikermaskin, som i prinsipp er kjent, og tilveiebrakt med en verktøyring i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 2a er et delriss av en utførelsesform av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, sett radielt fra utsiden av verktøyringen. Fig. 2b er et frontriss av utførelsesformen vist i fig. 2a av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2c er et riss av utførelsesformen av verktøyringen vist i fig. 2a og 2b, sett fra sentrum av verktøyringen og radielt utover til siden.

Fig. 3 er et snittriss langs linjen A-A i fig. 2b.

Fig. 4a er et snitt riss av en første alternativ utførelsesform av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, sett radielt fra utsiden av verktøyringen. Fig. 4b er et frontriss av utførelsesformen av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, vist i fig. 4a, men der ringen har blitt rettet ut av plasshensyn. Fig. 4c er et riss som viser utførelsesformen av en verktøyring vist i fig. 4a og 4b, sett fra sentrum av verktøyringen og radielt utover til siden. Fig. 5a er et snittriss av en andre alternativ utførelsesform av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, sett radielt fra utsiden av verktøyringen.

Fig. 5b er et frontriss av utførelsesformen av en verktøyring i henhold til fig. 5a.

Fig. 5c er et riss som viser utførelsesformen av en verktøyring i fig. 5a og 5b, sett fra sentrum av verktøyringen og radielt utover til siden. Fig. 6a er et snittriss av en tredje alternativ utførelsesform av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, sett radielt fra utsiden av verktøyringen.

Fig. 6b er et frontriss av utførelsesformen av en verktøyring i henhold til fig. 6a, og

fig. 7 er et riss som viser innretningen for å innføre de langstrakte legemene til verktøyringen.

Fig. 1 viser således en spikermaskin 1 innbefattende en strekkestasjon 2, gjennom hvilken et arrangement av drivvalse 4 tjener til å trekke en metalltråd 3 fra en ikke vist kveil med metalltråd, og der metalltråden dermed blir strammet og strukket til en hovedsakelig fullstendig rett del med metalltråd. Etter driwalsene 4 blir metalltråden forflyttet til en metalltrådkutter bestående av to roterende metalltrådkuttere 5, og fra de roterende kutterne 5 blir stykkene med metalltråd 6 kuttet av metalltråden 3 forflyttet til en verktøyring 7 som roterer medurs i utførelsesformen som her er vist. De individuelle stykkene med metalltråd blir festet og posisjonert av en valse 8 for denne oppgaven, hvorved metallltrådstykkene blir bevirket til å strekke seg like lengder mot sentrum av ringen. Ved det nederste området til verktøyringen er en valse 9 anordnet som er konfigurert til å samvirke med verktøyringen 7 for å valse hoder på de individuelle metalltrådstykkene 6. Metalltrådstykkene 6 tilveiebrakt med hoder blir i det etterfølgende fremført i verktøyringen og oppover til den øverste delen av verktøyringen 7, der metalltrådstykket tilveiebrakt med hode blir frigjort fra verktøyringen og faller ned på en renne 10 som frakter metalltrådstykkene vekk fra spikermaskinen.

Den ovenfor nevnte verktøymaskinen og dens funksjon er generelt kjent, og den foreliggende oppfinnelsen vedrører spesifikt en verktøyring som utpreger seg ved å øke produktiviteten i forhold til antall verktøy anordnet i verktøyringen i forhold til de tidligere kjente anordninger.

De følgende figurer viser således spesifikke utførelsesformer av oppfinnelsen i form av verktøyringer som i prinsippet kan bli benyttet med god resultat i forbindele med maskinen vist i fig. 1.

Fig. 2a, 2b og 2c fremviser således en første utførelsesform av en verktøyring 7 i henhold til oppfinnelsen, der fig. 2a er et snittriss av en utførelsesform av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, sett radielt fra utsiden av verktøyringen. Som det vil fremgå, er tre identiske sett med holdekjever vist som hver innbefatter en fast holdekjeve lia, 11b, 1 lc, respektivt, montert på verktøyringen 7, og en andre bevegelig holdekjeve 12a, 12b, 12c, som kan rotere om en akse som er vinkelrett med papirplanet. Holdekjeven 12a er vist i posisjonen den antar før holdekjevene 1 la og 12a er motsatt av punktet der et stykke med metalltråd 6 blir innført mot verktøyringen 7. Som det vil fremgå, er i henhold til den foreliggende oppfinnelsen den bevegelige holdekjeven 12a i denne posisjonen forflyttet aksielt i forhold til rotasjonsaksen til verktøyringen slik at den er trukket ned under planet definert av overflaten 13 til verktøyringen 7, hvorved en avkuttet metalltrådstykke 6 kan bli innført til verktøyringen over overflaten 13 på verktøyringen 7 raskt nok til at den bevegelige kjeven er i stand til å passere metalltrådstykket 6 uten å berøre det.

Holdekjevene 1 lb og 12b er påfølgende vist i en andre posisjon, fulgt av innføring av et metalltrådstykke 6 til verktøyringen 7, og der den bevegelige holdekjeven 12b har blitt dreid for å presse metalltrådstykket 6 mot den faste holdekjeven 1 lb. Til slutt er den samme posisjonen ved holdekjevene 1 lc og 12c. Fig. 2b viser de samme posisjonene som vist i fig. 2a, men som frontriss av verktøyringen 7, vinkelrett med overflaten 13. Pilen A i fig. 2b viser rotasjonsretningen til verktøyringen. Det vil videre fremgå at holdekjevene 12a, 12b og 12c blir beveget ved hjelp av en kamanordning 14 montert på rammen til spikermaskinen og respektive kamstøtere tiltenkt hver av holdekjevene 12a, 12b og 12c i form av en valse 15a, 15b, 15c. Prinsippet bak den viste bevegelsesmekanismen vil nå bli beskrevet mer detaljert nedenfor med henvisning til fig. 3. Fig. 2c viser også de samme posisjonene for holdekjevene som vist i fig. 2a og 2b, men sett fra sentrum av verktøyringen 7 og radielt utover. Her er kamanordningen vist sett fra siden, og det vil fremgå at kamanordningen har en rampe 16 som forårsaker bevegelsen som de bevegelige holdekjevene utfører fra posisjonen vist ved holdekjeven 12a i fig. 2a til posisjonen vist ved holdekjeven 12b. Fig. 3 viser en foretrukket utførelsesform av bevegelsesmekanismen til den bevegelige holdekjeven 12a, 12b og 12c vist i fig. 2a til og med 2c. Et metalltrådstykke 6 er vist som har blitt innført mellom verktøyringen 7 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen og en andre motsatt verktøyringen 17.1 verktøyringen 7 er en holdeskål 18 anordnet som er tilveiebrakt med en grop 19, og på en lignende måte er en samsvarende holdeskå 20 med en grop 21 anordnet i den motsatte verktøyringen 17, og de to holdeskålene 18 og 20 blir under rotasjon av verktøyringene 7,17 presset sammen med stor kraft rundt metalltrådstykket 6, som gjør at sistnevnte blir festet i forhold til verktøyringene 7,17. Holdeskålene er imidlertid uegnede for rask griping og festing av et mtalltrådstykke 6, og bruken av slike verktøyringer forutsetter en ytterligere gripeanordning for å gripe og posisjonere metalltrådstykket i forhold til gropene 19,21 på holdeskålene 18, 20. Gripeanordningen vist i fig. 3 samsvarer med den som er vist i fig. 2a til og med 2c, og som nevnt i forbindelse med nevnte figurer, fremviser den en fast holdekjeve (ikke vist i fig. 3) og en bevegelig holdekjeve 12b anordnet på en arm 22 som strekker seg radielt utover fra et første ytterpunkt av en aksel 23 som er montert dreibar i verktøyringen 7.

Ved det andre ytterpunktet på akselen 23 er en kamstøter anordnet som innbefatter en kamvalse 15c som strekker på en kamanordning 14 anordnet langs den indre omkretsen av verktøyringen 7. Mellom kamstøteren 23 og verktøyringen 7 er en torsjonsfjær 24 anordnet som er forspent for konstant å søke å holde kamstøteren i anlegg på kamanordningen, og trekke holdekjeven 12c vekk fra sin motsatte, faste holdekjeve 1 lc. I tillegg er kamstøteren med kamvalsen 15c anordnet slik at den er roterbar på akselen 23, og mellom kamstøteren og akselen er det anordnet en torsjonsfjær, hvilken torsjonsfjær er forspent på en slik måte at den søker å fjærbelaste holdekjeven 12 mot dens motsatte holdekjeve lic.

Det er således tilveiebrakt en bevegelsesmekanisme som tjener til å tilveiebringe, over hoveddelen av sitt bevegelsesområde, en fast kraftoverføring mellom kamstøteren og holdekjeven, og hvorved torsjonsfjæren 24 arbeider alene. Imidlertid er en støtfjær anordnet med en fjærkonstant som hovedsakelig overskrider fjærkonstanten til torsjonsfjæren 24, og der det er den eneste hensikten med støtfjæren 25 å sikre at støttrekket mellom holdekjevene 1 lc og 12c og metalltrådstykket 6 blir begrenset, siden kamstøteren er i stand til å rotere i forhold til akselen 23 mot fjærkraften til støtfjæren.

Fig. 4a til og med fig. 4c viser en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, der fig. 4a er et frontriss som viser en del av en første alternativ utførelsesform av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen, sett radielt fra utsiden av

verktøyringen, og fig. 4b er et frontriss av utførelsesformen av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen som er vist i fig. 4a, men der ringen har blitt rettet ut av plasshensyn, og fig. 4c er et riss som viser utførelsesformen av en verktøyring vist i fig. 4a og 4b, sett fra sentrum av verktøyringen og radielt utover til siden.

Fig. 4a viser således en verktøyring 7 med en alternativ konfigurasjon av bevegelsesmekanismen for holdekjevene: Verktøyringen er anordnet for å rotere i retningen vist med pilen B, og det vil fremgå at denne konfigurasjonen er slik anordnet at hver av holdekjevene til en gripeanordning er anordnet for å være bevegelig i forhold til verktøyringen 7. Holdekjeven 26 er forflyttbart anordnet i en parallell styring, og holdekjeven 27 er dreibart anordnet i et lager i verktøyringen 7.1 henhold til prinsippet bak oppfinnelsen kan de to holdekjevene 26 og 27 bli beveget delvis aksielt i forhold til stasjonsaksen til verktøyringen, og bevegelsesmønsteret til holdekjevene 26 og 27 er vist med fem ulike posisjoner ved hjelp av et tannhjul 28 anordnet i verktøyringen 7 og samvirkende med en tannstang anordnet på holdekjeven 26, og en ringformet fortanning på holdekjeven 27, hvorved begge holdekjevene 26 og 27 kan bli beveget ved hjelp av et og samme tannhjul.

Som det vil fremgå fra fig. 4a, beveges så holdekjeven 27 ned under oveflaten 13 på verktøyringen 7 i de posisjonene der metalltrådstykket 6 er innført til verktøyringen 7, som det vil fremgå fra fig. 4b. Dermed kan metalltrådstykket 6, i henhold til virkningen av den foreliggende oppfinnelse, bli innført over en relativt forlenget tidsperiode uten å komme i kontakt med holdekjeven 27.

Som det vil fremgå fra fig. 4c, blir tannhjule 28 aktivert som en følge av en kamstøter og en kamanordning som er tilveiebrakt på den indre omkretsen av verktøyringen 7, som i prinsippet tilsvarer anordningen vist i fig. 2b og 2c.

I fig. 5a til og med 5c er det videre vist en andre alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, innbefattende en verktøyring 7 med en ytterligere alternativ konstruksjon av bevegelsesmekanismen for den bevegelige kjeven 29. Som det kan ses fra figurene, innbefatter bevegelsesmekanismen en kam 14, et antall kjever 29 som er dreibart anordnet på en aksel, og der hver aksel har en kamstøter 15 for å kontakte kammen 14, for å bringe den bevegelige og motsatte stasjonære kjeven 31 til henholdsvis en lukket og åpen posisjon.

En kompresjonsfjær 30 er montert for å kontakte kamstøteren 15 for å tvinge den bevegelige kjeven til sin lukkede posisjon i hvilken den presser mot den stasjonære motsatte kjeven 31.

På denne måten tilveiebringer kompresjonsfjæren holdekraften for å holde de langstrakte legemene mellom kjevene 29,31, og derfor er ingen spesifikke justeringer nødvendige for å skifte mellom produksjon av for eksempel spikre fra metalltråder med ulike diametre.

Fig. 6a og 6b viser en tredje alternativ utførelsesform av oppfinnelsen, der den bevegelige kjeven ikke blir beveget aksielt under overflaten til verktøyringen 7, men som en alternativ løsning blir rotert om en aksel som er hovedsakelig parallell med rotasjonsaksen til verktøyringen.

I fig. 7 er det fremlagt en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, der de langstrakte legemene blir innført i en verktøyring 7, og der innretninger for å innføre det langstrakte legemet innbefatter en roterende kutter med to roterende kuttesylindre 34 for å kutte langstrakte legemer 6 fra en metalltråd 35. Fra kuttesylindrene 34 blir de langstrakte legemene ført inn mellom et antall roterende par med valser 36, og de roterende parene med valser roterer i en retning som akselerer de langstrakte legemene 6 for å føre de langstrakte legemene 6 inn i verktøyringen 7. Slik det kan ses fra figuren, kontakter de roterende parene med valser bare de langstrakte legemene i et enkelt punkt når de langstrakte legemene er relativt korte. Dette gir opphav til problemet med at de langstrakte legemene ikke nødvendigvis blir korrekt innført i verktøyringen, og således risiko for alvorlige skader på spikermaskinen.

I utførelsesformen vist i fig. 7 blir dette unngått ved bruk av en styringsoverflate 37 for de langstrakte legemene, hvilken styringsoverflate har en vinkel i forhold til rotasjonsaksen til de roterende parene med valser 35 som er forskjellig fra 90°, slik at de roterende parene med valser får de langstrakte legemene til å presse og gli mot styringsoverflaten, og at de langstrakte legemene dermed blir stabilisert.

Den foreliggende oppfinnelse kan opplagt bli benyttet på andre måter enn de som er vist som foretrukne utførelsesformer i tegningene og forklart ovenfor. Oppfinnelsen er således nyttig i forbindelse med spikermaskiner utstyrt med andre typer metalltrådkuttere og lignende. Med hensyn til holdekjevene, kan disse også ha en konfigurasjon som er forskjellig fra de som er vist her, men slik at deres bevegelsesmønster inkluderer i det minste en aksiell eller radiell bevegelseskonstituent.

Claims (10)

1. Verktøyring (7) for festing av fortrinnsvis langstrakte legemer (6) i en maskin (1), for eksempel for tilvirkning av hoder på de langstrakte legemene (6), hvilken verktøyring (7) har en rotasjonsakse, en ytre omkrets og en overflate (13) som strekker seg hovedsakelig vinkelrett med rotasjonsaksen, og der verktøyringen (7) videre innbefatter et antall gripeanordninger konfigurert for å motta og frigjørbart feste legemer, og som er likt adskilt om omkretsen til verktøyringen, hvilke gripeanordninger hver innbefatter to holdekjever (11,12,26,27,29,31,32,33) som hver har holdeoverflater, og der minst den ene av de to holdekjevene (12,27,29,32) er bevegelig siden den er posisjonert på en bevegelsesmekanisme som er slik konfigurert at den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) kan bli forflyttet mot og vekk fra den motsatte holdekjeven (11,26,31,33) til henholdsvis en lukket og en åpen posisjon, karakterisert v e d at bevegelsesmekanismen er slik konfigurert at den forflytter den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) i sin åpne posisjon fullstendig vekk fra området i fronten av holdeoverflaten til den motsatte kjeven (11,26,31,33) i sin lukkede posisjon.

2. Verktøyring i henhold til krav 1, karakterisert ved at den motsatte holdekjeven (11,26,31,33) er ubevegelig festet på verktøyringen (7), og at verktøyringen (7) er anordnet for rotasjon i en slik retning at den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) i hver gripeanordning er posisjonert motsatt av den ubevelig festede motsatte holdekjeven (11,26,31,33).

3. Verktøyring i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert v e d at gripeanordningen er konfigurert for å motta og feste de langstrakte legemene (6) på en slik måte at de langstrakte legemene (6) strekker seg fullstendig eller delvis motsatt av den overflaten (13) til verktøyringen (7) som er plassert hovedsakelig vinkelrett i forhold til rotasjonsaksen og hovedsakelig radielt innover mot rotasjonsaksen til verktøyringen (7), og der bevegelsesmekanismen er anordnet for å forflytte den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) fullstendig eller delvis i en retning som er aksiell i forhold til rotasjonsaksen til verktøyringen (7).

4. Verktøyring i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert v e d at den bevegelige kjeven (12,27,29,32) blir forflyttet fullstendig eller delvis i en retning som er radiell i forhold til rotasjonsaksen til verktøyringen (7).

5. Verktøyring i henhold til krav 1 eller 3, karakterisert v e d at hver av bevegelsesmekanismene i verktøyringen (7) innbefatter en aksel (23) som er roterbart anordnet i verktøyrmgen (7), og at den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) er anordnet på en arm (22) som er festet til akselen (23) til bevegelsesmekanismen og strekker seg radielt utover derfra, og at den roterbare akselen (23) videre er tilveiebrakt med en kamstøter (15).

6. Verktøyring i henhold til krav 5, karakterisert ved at en fjær (24) er anordnet mellom akselen (23) på bevegelsesmekanismen og verktøyringen (7), hvorved fjærkraften fra fjæren (24) konstant søker å påvirke bevegelsesmekanismen til å rotere på en slik måte at den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) beveges til sin lukkede posisjon.

7. Verktøyring i henhold til et hvilket som helst av kravene 4 til 6, karakterisert ved at den roterbare akselen (23) til bevegelsesmekanismen er slik anordnet at dens rotasjonsakse strekker seg hovedsakelig radielt innover mot rotasjonsaksen til verktøyringen (7).

8. Verktøyring i henhold til et hvilket som helst av kravene 2 til 7, karakterisert ved at den ubevegelig festede holdekjeven (11,26,31,33) har en holdeoverflate som vender i retningen til rotasjonen til verktøyringen (7), og den bevegelige holdekjeven (12,27,29,32) har en holdeoverflate som i den lukkede posisjonen til den bevegelige kjeven (12,27,29,32) vender hovedsakelig mot den ubevegelig festede holdeoverflaten.

9. Spikermaskin (1) innbefattende en verktøyring (7) i henhold til et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at den innbefatter en drivanordning (4) for å trekke en metalltråd (3) fra et lager, en anordning (2) for å strekke og stramme til metalltråden, en kutter (5) for å kutte langstrakte legemer med en ønsket lengde fra metalltråden (3), innretninger (8) for å innføre de langstrakte legemene i verktøyringen, en valse (9) for å valse hoder på de langstrakte legemene, og innretninger (10) for å fjerne og samle de langstrakte legemene tilveiebrakt med hoder og for å frakte de langstrakte legemene vekk fra spikermaskinen.

10. Spikermaskin i henhold til krav 9, karakterisert ved at innretningene (8) for å innføre de langstrakte legemene i verktøyringen innbefatter en styringsoverflate (37) og et antall roterende par med valser (35) som har en rotasjonsakse forskjellig fra 90°, for samtidig å bevege de langstrakte legemene langs og mot styringsoverflaten.