NO318280B1 - Bestemmelse av tjenestegradering, samt mobiltelefonsystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å bestemme tjenestegraden som tilveiebringes for en bruker av en mobilstasjon fra et mobiltelefonsystem som omfatter en nettverksdel, en mobilstasjon og en toveis radioforbindelse mellom nettverksdelen og mobilstasjonen, og hvor tjenestegraden omfatter tjenesteklasser.

I tidligere kjente mobiltelefonsystemer benytter brukeren en mobilstasjon for å sende tale eller data over en radioforbindelse. Nettverksdelen optimaliserer ikke på noen som helst måte bruken av kapasitet i de overføringsforbindelser den benytter, avhengig av hvor vidt radioforbindelsen benyttes for tale- eller dataoverføring. I prinsipp leveres samme tjenestegrad for alle brukere. Dette resulterer i sløsing med kapasitet i nettverksdelen. Med nåværende mobiltelefonsystemer er det dessuten ikke mulig å prissette tjenester forskjellig i samsvar med den benyttede tjenestegrad.

Fra WO96/10875 er kjent en fremgangsmåte innen mobiltelefoni, hvor kommunikasjonsressurser allokeres dynamisk til en brukers forbindelse. Ressursene allokeres i henhold til hvilken overføringskapasitet som er nødvendig for forbindelsen. Det defineres en "tjenestegrad" for overføringssystemet, men denne "tjenestegrad" viser til hvilken kapasitet som benyttes for overføringen. I WO96/10875 måler således "tjenestegrad" heller kvaliteten ved en eksisterende forbindelse, mens i herværende oppfinnelse beskriver "tjenestegrad" de tjeneste-muligheter (for eksempel video, data, tale) som står til brukerens disposisjon.

Med hensyn på videre utvikling av nåværende GSM/DCS 1800-systemer og UMTS-systemet som er under utvikling, og med hensyn på andre, fremtidige mobiltelefonsystemer, er det avgjørende at i tillegg til tale- og data, hvor data krever høyere overføringskapasitet, kan også for eksempel levende videobilder overføres i dem. Et slikt avansert mobiltelefonsystem kan ikke konstrueres i samsvar med de nåværende systemenes prinsipper, d.v.s. slik at alle brukere forsynes med samme tjenestegrad. Dette ville bli svært dyrt, siden nettverksdelens overføringskapasitet ville måtte defineres i samsvar med den tjeneste som krever størst overføringskapasitet, for eksempel i samsvar med den kapasitet som kreves for å overføre levende videobilder.

Avanserte mobiltelefonsystemer krever innføring av forskjellige metoder som muliggjør effektiv og optimal bruk av overføringskapasiteten i hvert spesifikt tilfelle. Det må være mulig å optimalisere metodene, og de må også være kostnads-effektive og gi nettverksoperatører fleksibilitet for å styre forskjellige belastnings-situasjoner i nettverksdelen.

Målet for foreliggende oppfinnelse er å eliminere ulempene ved de tidligere kjente løsningene.

Dette oppnås med den fremgangsmåte som er omtalt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at hver bruker tilordnes en tjenesteklasse i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet for en bruker av en mobilstasjon på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet.

Oppfinnelsen angår også et mobiltelefonsystem som omfatter en nettverksdel, en mobilstasjon og en toveis radioforbindelse mellom nettverksdelen og mobilstasjonen, hvor tjenestegraden omfatter tjenesteklasser, og som kjennetegnes ved at hver bruker er tilordnet en tjenesteklasse i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet for en bruker av en mobilstasjon på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet, og ved at nettverksdelen er innrettet for å utføre behandlingen av parameteret som er nødvendige for å bestemme tjenestegraden, hvilke parametere er forhåndsvalgte variabler som representerer trekk ved mobiltelefonsystemets og bruken av dette.

Oppfinnelsen angår videre et mobiltelefonsystem som omfatter en nettverksdel, en mobilstasjon og en toveis radioforbindelse mellom nettverksdelen og mobilstasjonen, hvor tjenestegraden omfatter tjenesteklasser, og som kjennetegnes ved at hver bruker er tilordnet en tjenesteklasse i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet for en bruker av en mobilstasjon på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet, og ved at mobilstasjonen er innrettet for å motta tjenestegraden fra nettverksdelen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir flere fordeler. En av de største fordelene er at bruken av nettverksdelen optimaliseres i samsvar med den tjenesteklasse som brukeren benytter. Som resultatet av dette er det mulig å spare betraktelige kostnader ved konstruksjonen av nettverksdelen, siden det ikke er nødvendig å reservere ekstra kapasitet, men mengden kapasitet kan defineres i samsvar med den reelle bruk. For en mobilstasjon-bruker betyr oppfinnelsen økning av kvaliteten på tjenestene, for eksempel er oppsetting av anrop mer pålitelig enn i den tidligere kjente teknikk. Det er også mulig å levere nye tjenester, for eksempel overføring av levende videobilder, kostnadseffektivt for brukeren, og til og med økonomisk. På den annen side belastes brukeren på grunnlag av den tjenesteklasse han benytter, og derved kan brukeren, om han ønsker dette, velge den tjenesteklasse som er mest passende og økonomisk for ham. Tjenesteklassen som benyttes av brukeren, indikeres klart av hans mobilstasjon. Brukeren mottar også annen nyttig informasjon om tjenesteklassen som er i bruk, for eksempel overføringshastigheten. Ved å benytte foreliggende fremgangsmåte kan nettverksoperatøren på fleksibel måte styre bruken av nettverksdelen slik at de kostnader som oppstår fra bruken av nettverksdelen, optimaliseres, og kvaliteten av tjenestene som leveres til brukeren, optimaliseres også.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i nærmere detalj med henvisning til eksempler som er illustrert i de vedføyde tegningene, hvor

Fig. 1 på generell måte viser et mobiltelefonsystem og brukerne av dette, Fig. 2 viser de viktigste delene av mobiltelefonsystemet i nærmere detalj, Fig. 3 viser et tilstandsovergangs-diagram i samsvar med oppfinnelsen, på

eksempels form,

Fig. 4 viser de viktigste delene av en basestasjon-styringsenhet, og

Fig. 5 viser de viktigste delene av en mobilstasjon.

Figur 1 viser på generell måte et mobiltelefonsystem ifølge oppfinnelsen. Mobiltelefonsystemet 100 omfatteren nettverksdel 110, mobilstasjon 120-126 og toveis radioforbindelse 130-136 mellom nettverksdelen 100 og mobilstasjon 120-126.

I samsvar med oppfinnelsen er tjenestegraden delt i tjenesteklasser i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet 100 for en bruker 140-146 av en mobilstasjon 120-126 på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet 100. Tjenesteklassene omfatter for eksempel tale, dataoverføring, høyhastighetsdataoverføring og video. Som parametere anvender fremgangsmåten forhåndsvalgte variabler som representerer trekk ved mobiltelefonsystemet 100 og ved bruken av dette.

Hvis forholdene i mobiltelefonsystemet 100 tillater flere forskjellige tjenesteklasser, velger brukeren 140-146 den tjenesteklasse som er mest økonomisk og passende for ham.

Overføringskapasiteten som er tilgjengelig for en bruker 140-146 av en mobilstasjon 120-126 fungerer som den bestemmende variabel i en tjenesteklasse. Bruken av nettverksdelen optimaliseres på en slik måte at den overføringsmetode som anvendes i den toveis radioforbindelsen 130-136, forandrer seg i samsvar med trekkene ved en tjenesteklasse.

En annen måte å optimalisere bruken av nettverksdelen på, er å kontrollere hvor mye overføringskapasitet nettverksdelen 110 har ledig når en ny bruker 146 forsøker å etablere en ny toveis radioforbindelse 136 mellom en ny mobilstasjon 126 og nettverksdelen 110. Hvis den ledige overføringskapasiteten er tilstrekkelig, vil den nye brukeren 146 bli tildelt en toveis radiolink 136 i samsvar med hans tjenesteklasse. Hvis den ledige overføringskapasiteten er utilstrekkelig, vil det bli kontrollert om en av brukerne 140-144 «underbenytter» sin tjenesteklasse, d.v.s. ikke bruker hele den overføringskapasitet som er tilgjengelig for ham. Hvis dette er tilfellet, vil tjenesteklassen forden aktuelle brukeren 140-144 bli senket, d.v.s. tjenesteklassen forandres slik at den tilsvarer den overføringskapasitet som utnyttes av den aktuelle brukeren 140-144. Denne gjør at en del av overføringskapasiteten frigjøres. Frigjøringen av overføringskapasitet gjentas med så mange brukere 140-144 som nødvendig og mulig for å frigjøre en tilstrekkelig stor overføringskapasitet for den nye brukeren 146. Hvis det er mulig å frigjøre en tilstrekkelig overføringskapasitet, vil den nye brukeren 146 bli tildelt en toveis radioforbindelse 136 i samsvar med hans tjenesteklasse. Hvis det ikke kan frigjøres en tilstrekkelig stor overføringskapasitet, er den totale overføringskapasitet for nettverksdelen 110 i bruk, og den nye brukeren 146 vil da ikke bli tildelt noen toveis radioforbindelse 126.

Figur 2 viser strukturen av nettverksdelen i nærmere detalj. Nettverksdelen 110 omfatter minst ett nattadministrasjonssystem 250, mens ett nettverkssystem 210 og minst ett basestasjon-system 220. Nettadministrasjonssystemet 250 utnyttes for å anvende, styre og opprettholde forskjellige funksjoner i mobiltelefonsystemet. Nettoperatøren mottar informasjon om kvaliteten av leverte funksjoner og tjenester gjennom nettadministrasjonssystemet 250. Nettadministrasjonssystemet omfatter minst ett drifts- og vedlikeholdssenter 280. Nettoperatøren justerer forskjellige parametere med mobiltelefonsystemet gjennom drifts- og vedlikeholdssenteret 280, og styrer således driften av dette systemet. Nettverkssystemets 210 hovedoppgave er anropsstyring; derfor omfatter det en mobilsentral 270. Basestasjon-systemt 220 er ansvarlig for å kontrollere radiostrekningen, og omfatter minst en basestasjon-styringsenhet 230 og minst en basestasjon 240. Basestasjonen 240 er et dekningsområde, d.v.s.

cellen 242. Parametrene ved fremgangsmåten er mobilstasjonens 120 hastighet i forhold til basestasjonen 240, mobilstasjonens 120 avstand fra basestasjonen 240, belastningen på mobiltelefonsystemet 100 og typen celle 242 for basestasjonen 240 som tilveiebringer den toveis radioforbindelsen 130.

Parameteren hastighet undersøkes som den absolutte hastighet, parameteren avstand undersøkes i forhold til basestasjonens 240 cellestørrelse, parameteren belastning undersøkes i forhold til cellens 242 totale kapasitet, og parameteren celletype undersøkes ved å utnytte eksisterende, hierarkiske strukturer.

Beregningseffektiviteten kan økes på en slik måte at hver parameter bare har et lavt antall forskjellige verdier, for eksempel tre. Hvis på den annen side tjenestegraden skal bestemmes nøyaktig, gir hver parameter en glidende verdi fra minimum til maksimum. Hvis effektiviteten og nøyaktigheten ved beregningen skal optimaliseres, har noen parametere bare et lavt antall forskjellige verdier, for eksempel tre, mens andre parametere gis en glidende verdi fra minimum til maksimum.

Hver tjenesteklasse representeres av en forskjellig tilstand i en tilstandsmaskin, hvor overganger fra en tilstand til en annen defineres ved beregning av parameteret. Det veiede gjennomsnitt av parametrene beregnes, og det kontrolleres hvilken overgangsbetingelse som oppfylles på et gitt tidspunkt. Administratoren 260 for mobiltelefonsystemets 100 nettverksdel 110, d.v.s. en person som tilhører nettoperatørens driftspersonale, bestemmer vektleggings-koeffisientene som benyttes ved beregning av parametrene, ved hjelp av nettadministrasjonssystemet 250, hvorved forskjellige parametere har forskjellig signifikans når tjenesteklassen bestemmes. I dette tilfellet forårsakes forandring av bare en enkelt parameter en forandring av tjenesteklassen. Dette forenkler optimaliseringen av bruken av nettverksdelen 110, siden det kan være forskjellige kombinasjoner av vektleggings-koeffisienter for forskjellige situasjoner, slik metoder er kjent som adaptive metoder.

Figur 3 illustrerer på eksempels form et tilstandsovergangs-diagram i samsvar med fremgangsmåten. Tilstandsmaskinens tilstander for eksempel video 300, data 302 tale 304. To ulikheter utledes fra tilstandsovergangs-diagrammet, %(a1V + a2R + a3L + a4C)>1 og VS(b1 V + b2R + b3L + b4C)>2. Tre forskjellige klasser, 0,1 og 2 bestemmes for hver parameter, hastighet V, avstand R, belastning L og celle-type C. Parametrene a1-a4 og b1-b4 er vektede koeffisienter som kan defineres fritt av nettadministratoren. Det antas at ved begynnelsen er tilstanden optimal, d.v.s. video-tilstanden 300. Ulikhetene løses med regelmessige intervaller, eller av en eller annen bestemt grunn. Hvis

resultatet er lavere enn én 310, holder den samme tilstanden seg. Hvis resultatet er høyere enn eller lik én 312, foregår det en overgang til en dårligere datatilstand 302, hvor det ikke lenger er mulig å levere overføringstjenester med videobilder for brukere. Hvis resultatet er høyere enn eller lik 2, foregår det en overgang direkte til den dårligste tilstanden, d.v.s. konversasjons-tilstanden 304, hvor det bare er mulig med overføring av tale. Ulikhetene vil bli løst på lignende måte i data-tilstanden 302. Hvis resultatet er lavere enn én 314, foregår det overføring til video-tilstanden. Hvis resultatet er høyere enn eller lik én, men lavere enn to 316, holder data-tilstanden seg. Hvis resultatet er høyere enn eller lik to 318, foregår det en overgang til konversasjons-tilstanden. Ulikhetene vil bli løst på lignende måte i konversasjons-tilstanden 304. Hvis resultatet er lavere enn to 320, foregår det en overgang til data-tilstanden. Hvis resultatet er høyere enn eller lik to 322, holder konversasjons-tilstanden seg. Hvis resultatet er lavere enn én 324, foregår det en overgang til video-tilstanden.

Nettverksdelen 110 er innrettet for å utføre behandlingen av parameteret som er nødvendige for å bestemme tjenestegradene. For eksempel er basestasjon-styringsenheten 230 i nettverkssystemet 210 innrettet for å utføre funksjonene i samsvar med fremgangsmåten. Figur 4 viser en forenklet struktur av basestasjon-styringsenheten 230. Basestasjon-styringsenheten 230 omfatter et gruppesvitsjefelt (group switching field) 410, en transkoder 420 og en styringsenhet 430. Gruppesvitsjefeltet 410 benyttes for å omkople tale og data og for å forbinde signaleringskretser. Transkoderen 420 omformer forskjellige digitale talekodings-former som benyttes mellom det offentlige telefonnettet og mobiltelefonnettet for å gjøre dem kompatible. Styringsenheten 430 utfører anropsstyring, mobilitets-administrasjon, innsamling av statistikk og signalering (luftgrensesnitt-signalering og A-grensesnittsignalering). Den enkleste måten å implementere oppfinnelsen på, er å forsyne styringsenheten 430 med programvare som i tillegg til sine standard-operasjoner kan bestemme tjenesteklassen for hver radioforbindelse 130-136 i samsvar med fremgangsmåten, og signalere den aktuelle tjenesteklassen til mobilstasjonen 120-26 via basestasjonen 240. De ovennevnte funksjonene kan realiseres for eksempel med en generell prosessor eller med en signalprosessor eller med separat logikk. Mobilsentralen 270 eller basestasjonen 240 kan også innrettes for å utføre funksjonene ifølge fremgangsmåten. Det vil være åpenbart for en fagmann innen teknikken hvordan de aktuelle anordningene skal innrettes for å benytte fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det vil også være åpenbart for fagmannen at andre elementer av nettverksdelen 110 som ikke er nevnt her, også kan innrettes for å utføre fremgangsmåtens funksjoner.

Mobilstasjonen 120-126 er innrettet for å motta tjenestegraden fra nettverksdelen 110. Figur 5 viser en forenklet struktur av mobilstasjon. Mobilstasjonen omfatter en brukerdel 500, en radiodel 520 og en antenne 570. Brukerdelen 500 fungerer som mobilstasjonens brukergrensesnitt for brukeren

. 140-146. Radiodelen 520 omformer signalet som skal sendes, til en form som er passende for radioforbindelsen 130-136, og det mottatte signalet til en form som er forståelig for brukeren 140-146. Antennen 570 mottar et signal fra radioforbindelsen 130-136, og sender et signal til radioforbindelsen 130-136. Brukerdelen 500 omfatter en høyttaler 502, et display 504, et tastatur 506 og en mikrofon 508. Radiodelen 520 omfatter en mottaker 530, en sender 540, en styringsenhet 550 og et dupleksfilter 560. Mottakeren 530 omfatter en

demodulator 532, en kanal-dekoder 534, en dekrypteringsenhet 536 og en kilde-dekoder 538. Senderen omfatter en kildekoder 542, en krypteringsenhet 544, en kanalkoder 546 og en modulator 548. Signalet mottas med antennen 570, og fra denne fortsetter signalet til mottakeren 530 gjennom dupleks-filteret 560. Først demoduleres signalet i demodulatoren 534. Så dekodes det i kanal-dekoderen 543. Deretter utføres dekrypering i dekrypteringsenheten 536. Endelig omformes den mottatte informasjonen til en presentabel form i kilde-dekoderen 538, og deretter overføres tale-informasjon til høyttaleren 502, og signaleringen som overføres fra signalbehandlingsenheten, behandles i styringsenheten 550. Når informasjonen som skal overføres, når senderen 540 fra mikrofonen 508 og styringsenheten 550, digitaliseres taleinformasjonen, og kodeord genereres fra den digitaliserte tale-informasjonen og signaleringen i kilde-koderen 542, hvoretter kryptering utføres i krypteringsenheten 544. Så kodes informasjonen som skal sendes, i kanal-koderen 546, og deretter moduleres den i modulatoren 548. Endelig leveres informasjonen som skal sendes, gjennom dupleks-filteret 560 til

antennen 570. Den avgjørende ide ved oppfinnelsen er at styringsenheten 550 styrer de enheter som den har en forbindelse med i figuren. Den enkleste måten å implementere oppfinnelsen på, er å forsyne styringsenheten 550 med programvare som i tillegg til dens standard-operasjoner er i stand til å tolke signalering som mottas fra basestasjonen via kilde-dekoderen 538. Mobilstasjonen 120-126 er innrettet for å indikere tjenestegraden for brukeren 140-146 på en klar form. Tjenesteklassen indikeres således for brukeren på en forståelig form. for eksempel som en tekst, et bilde, en tone eller på en annen måte som er kjent fra tidligere teknikk. På sitt enkleste har styringsenheten 550 programvare som styrer displayet 504 til å indikere tjenestegraden på en klar form. I tillegg til tjenesteklassen mottar brukeren også mer spesifikk informasjon om tjenestegraden, for eksempel overføringshastigheten, overføringsmetoden, feilkorrigeringsmetoden, debitering som angår tjenesteklassen eller annen informasjon som vedrører bruken. Mobilstasjonen 120-126 er innrettet for å gi brukeren 140-146 mulighet for å velge den tjenestegrad som er mest økonomisk og passende for ham. På sitt enkleste har styringsenheten 550 programvare som mottar den tjenestegrad som brukeren 140-146 velger ved hjelp av hans tastatur 506. Funksjonene som er beskrevet ovenfor, kan implementeres for eksempel med generelle prosessorer, signalprosessorer eller med separat logikk.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte for å bestemme tjenestegraden som tilveiebringes for en bruker (140-146) av en mobilstasjon (120-126) fra et mobiltelefonsystem (100) som omfatter en nettverksdel (110), en mobilstasjon (120-126) og en toveis radioforbindelse (130-136) mellom nettverksdelen (110) og mobilstasjonen (120-126), hvor tjenestegraden omfatter tjenesteklasser, karakterisert ved at hver bruker (140-146) tildeles en tjenesteklasse i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet (100) for en bruker (140-146) av en mobilstasjon (120-126) på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet (100).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hvis forholdene i mobiltelefonsystemet (100) tillater flere forskjellige tjenesteklasser, velger brukeren (140-146) den tjenesteklasse som er mest økonomisk og passende for ham.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den foreliggende fremgangsmåte for å bestemme tjenestegraden, benytter som parametere forhåndsvalgte variabler som representerer trekk ved mobiltelefonsystemet (100) og bruken av dette.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringkapasiteten som er tilgjengelig for en bruker (140-146) av en mobilstasjon (120-126), fungerer som den bestemmende variabel i en tjenesteklasse.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at tjenesteklassene er tale, dataoverføring, høyhastighets dataoverføring og video.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den overføringsmetode som benyttes i den toveis radioforbindelse (130-136), forandrer seg i samsvar med trekkene ved en tjenesteklasse.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at når en ny bruker (146) forsøker å etablere en ny, toveis radioforbindelse (136) mellom en ny mobilstasjon (126) og nettverksdelen (110) tildeles den nye brukeren (146) en toveis radioforbindelse (136) i samsvar med hans tjenesteklasse, dersom det er tilgjengelig en tilstrekkelig høy overføringskapasitet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at når en ny bruker (146) forsøker å etablere en ny toveis radioforbindelse (136) mellom en ny mobilstasjon (126) og nettverksdelen (110), kontrolleres overføringskapasiteten; hvis den tilgjengelige overførings-kapasiteten er utilstrekkelig, kontrolleres det om en eller annen bruker (140-144) underbenytter sin tjenesteklasse, d.v.s. ikke bruker hele den overføringskapasitet som han har tilgjengelig; og i et slikt tilfelle senkes den aktuelle brukerens (140-144) tjenesteklasse, d.v.s. tjenesteklassen forandres til å tilsvare den overføringskapasitet som utnyttes av den aktuelle brukeren (140-144), hvorved en del av overføringskapasiteten frigjøres; og dette gjentas med så mange brukere (140-144) som nødvendig og mulig, inntil det foreligger en tilstrekkelig høy overføringskapasitet som er tilgjengelig forden nye brukeren (146), og den nye brukeren (146) tildeles en toveis radioforbindelse (136) i samsvar med hans tjenesteklasse; hvis det ikke er noen brukere (140-144) som underutnytter sine tjenesteklasser eller antallet av dem er utilstrekkelig, er nettverksdelens (110) totale overføringskapasitet i bruk, og den nye brukeren (146) tildeles ikke noen toveis radioforbindelse (136).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at nettverksdelen (110) omfatter minst ett nettadministrasjonssystem (250), minst ett nettsystem (210) og minst ett basestasjonsystem (220) som omfatter minst en basestasjon-styringsenhet (230) og minst en basestasjon (240) som har et dekningsområde, d.v.s. en celle (242), idet fremgangsmåtens parametere er mobilstasjonens (120) hastighet i forhold til basestasjonen (240), mobiltelefonsystemets (100) belastning og typen av cellen (242) til basestasjonen (240) som tilveiebringer den toveis radioforbindelsen (130).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at parameteren hastighet undersøkes som den absolutte hastighet, parameteren avstand undersøkes i forhold til basestasjonens (240) cellestørrelse, parameteren belastning undersøkes i forhold til cellens (242) totale kapasitet, og parameteren celletype ved å anvende eksisterende, hierarkiske strukturer.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at hver parameter har bare et lavt antall forskjellige verdier, for eksempel tre.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at hver parameter gis en glidende verdi fra minimum til maksimum.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at noen parametere bare har et lavt antall forskjellige verdier, for eksempel tre, mens de andre gis en glidende verdi fra minimum til maksimum.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at hver tjenesteklasse representeres av en forskjellig tilstand i tilstandsmaskinen, hvor overganger fra en tilstand til en annen defineres ved beregning av parameteret.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det veide gjennomsnitt av parameterne beregnes, og det kontrolleres hvilken overgangsbetingelse som oppfylles på ett hvilket som helst gitt tidspunkt.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at administratoren (260) av mobiltelefonsystemets (100) nettverksdel (110) definerer de vektleggings-koeffisienter som skal benyttes i beregningen for parametrene ved hjelp av nettadministrasjonssystemet (250).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at beregningen utføres ved bruk av adaptive metoder, som forandrer vektteggings-koeffisientene slik at de tilsvarer betingelsene på ett hvilket som helst gitt tidspunkt.

18. Mobiltelefonsystem (100) som omfatter en nettverksdel (110), en mobilstasjon (120-126) og en toveis radioforbindelse (130-136) mellom nettverksdelen (110) og mobilstasjonen (120-126), og hvor tjenestegraden omfatter tjenesteklasser, karakterisert ved at hver bruker (140-146) er tildelt en tjenesteklasse i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet (100) for en bruker (140-146) av en mobilstasjon (120-126) på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet (100), og ved at nettverksdelen (110) er innrettet for å utføre behandlingen av parametere som er nødvendige for tildeling av tjenesteklassen, hvilke parametere er forhåndsvalgte variabler som representerer trekk ved mobiltelefonsystemet (100) og bruken av dette.

19. System ifølge krav 18, karakterisert ved at basestasjon-styringsenhetens (230) styringsenhet (430) er innrettet for å utføre behandlingen av parametere som er nødvendige for tildeling av tjenesteklassen.

20. Mobiltelefonsystem (100) som omfatter en nettverksdel (110), en mobilstasjon (120-126) og en toveis radioforbindelse (130-136) mellom nettverksdelen (110) og mobilstasjonen (120-126), hvor tjenestegraden omfatter tjenesteklasser, karakterisert ved at hver bruker (140-146) er tildelt en tjenesteklasse i samsvar med den tjenestegrad som garanteres av mobiltelefonsystemet (100) for en bruker (140-146) av en mobilstasjon (120-126) på grunnlag av forholdene i mobiltelefonsystemet (100), og ved at mobilstasjonen (120-126) er innrettet for å motta tjenestegraden fra nettverksdelen (110).

21. System ifølge krav 20, karakterisert ved at mobilstasjonen (120-126) er innrettet for å indikere tjenestegraden for brukeren (140-146) på klar form, foreksempel som en tekst, et bilde, en tone eller på en annen måte som er tidligere kjent.

22. System ifølge krav 20 eller 21, karakterisert ved at mer spesifikk informasjon mottas og gis til brukeren (140-146) om tjenestegraden, for eksempel overføringshastigheten, overføringsmetoden, feilkorrigeringsmetoden, debitering som angår tjenesteklassen eller annen informasjon vedrørende bruken.

23. System ifølge krav 20, karakterisert ved at mobilstasjonen (120-126) er innrettet for å forsyne brukeren (140-146) med mulighet for å velge den tjenestegrad som er mest økonomisk og passende for ham.