NO317668B1 - Farmasoytisk blanding omfattende Lactobacillus plantarum og arginin, samt anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse henviser til en farmasøytisk blanding omfattende en Lactobacillus plantarum- stamme som har evnen til å kolonisere eller addere til human intestinal mukosa i kombinasjon med arginin. Nevnte blanding kan anvendes i profylaktisk eller helbredende behandling av akutt leverskade eller leversvikt så vel som ved assosierte tilstander hvor det er en defekt mukosal membranbarriere og økt bakteriell translokasjon.

Bakteriell translokasjon, som er en flukt av mikroorganismer og toksiske forbindelser fra tarmkanalen ved å krysse tarmenes slimhinnebarriere eller ved å traversere tarmveggen, er meget viktig ved utvikling av mange sykdommer. Bakteriell translokasjon kan for eksempel forekomme i immunkompromitterte pasienter, i kritisk syke og multippel organsvikt pasienter, multippel traume pasienter og forbrenningstilfeller, i leversykdommer og inflammatoriske tarm-sykdommer og i pasienter som lider av feilernæring. Viral hepatitt, akutt hepatittsvikt, cirrhosis, alkoholisk hepatitt, betennelse i gallegangene/gallevegger (cholangitis) og autoimmune sykdommer slik som kronisk aktiv hepatitt er leversykdommer hvor bakteriell translokasjon kan være til stede.

I akutt leversvikt som etterfølger hepatitt, toksiske angrep eller etter store leveroperasjoner så er det en økning i bakteriell translokasjon fra tarmen. Dette kan forklare noen av de komplikasjonene man ser med infeksjoner i disse tilfellene. Akutt leversvikt har en høy dødelighetsrate og en signifikant del av dødeligheten kan tillegges til den høye utbredelsen av sepsis. I kritisk syke eller immunkompromitterte pasienter skyldes de fleste infeksjonene pasientens egen mikroflora og mange pasienter som dør av sepsis eller multippel organsvikt har enterisk bakteriemi som det ikke er identifisert noe septisk fokus for, noe som indikerer at disse infeksjonene muligens har oppstått i tarmen. På grunn av den høye frekvensen av klinisk signifikant bakteriell sepsis under akutt hepatittsvikt så er det også et behov for profylaktisk behandling.

Bakteriell translokasjon kan lede til sepsis og septisemi som påvirker lever-svikten og kan lede til multippel organsvikt. Behandling av den økende bakterie-infeksjonen gjøres ved bruk av antibiotika som har mange bivirkninger og kan påvirke tarmenes slimhinnebarriere og mikroflora.

Disse oppdagelsene har ført til en økt interesse for mikrobiell sepsis som på en fordelaktig måte kan påvirke den mikrobielle balansen i verten, for eksempel ved å produsere antimikrobielle forbindelser eller ved konkurrerende vekst. Lactobacillus har vært blant de mest studerte artene og har i visse tilfeller blitt vist å motvirke proliferasjonen av patogener. Lactobacillus utgjør en integrert del av den normale gastrointestinale mikroøkologien og er involvert i vertens metabolisme. Bakterieterapi med lactobacilli har blitt rapportert å være effektiv både i pseudomembranøs og ulceraktiv kolitt.

Aminosyren arginin har en potent effekt på kroppens immunsystem, spesielt etter traumer. Videre så er arginin en kjent forløper for polyaminer som er betraktet for å være viktige mediatorer for cellevekst og differensiering. Det er også kjent at arginin stimulerer det lokale og systemiske immunsystemet.

SE 9501056-7 henviser til anvendelse av visse Lactobacillus- stammer som har et adhesin (adhesjonsmolekyl) som gir adhesjon til en reseptor på humane tarmepitelceller, for fremstilling av en farmasøytisk blanding som utløser immun-responsen og også for behandling av translokasjon av patogene eller mulig patogene bakterier over et intakt tarmepitel. Nevnte søknad refererer spesielt til anvendelsen av Lactobacillus plantarum 299, DMS 6595 og Lactobacillus plantarum 299v, DSM 9843 og også til andre Lactobacillus plantarum- stammer som tilhører en gruppe som beskrevet.

JP 68009009 beskriver et farmasøytisk preparat som omfatter en intestinal melkesyrebakterie og aminosyrer, for eksempel arginin. Preparatet anvendes som en tarmregulator, for eksempel til lindring av forstoppelse.

WO 93/01823 beskriver en fremgangsmåte for isolering av en stamme av Lactobacillus som har evnen til å etablere seg på intestinal mukosa in vivo. I denne fremgangsmåten isoleres stammene L plantarum 299 (DSM 6595) og L. casei ssp rhamnosus (DSM 6594), som er anvendelige for orifylakse og bakterielle infeksjoner.

Gianotti, Luca et al., Annals of surgery, Vol 217, No. 6, 644-654,1993, undersøker effekten av arginin i kosten på bakteriell translokasjon. En økt overlevelse kunne observeres i dyr som ble foret med en diett supplementert med arginin. Kvantitativ telling av kolonier og den kalkulerte prosent av gjenværende levende bakterier viste at muligheten for å drepe translokerte organismer var signifikant forhøyet i dyr som mottok arginin.

Daly, John E., et al, Surgery 112:55-67,1992 viser at tilført næring som er supplementert med arginin, RNA og omega-3-fettsyrer forbedrer immunforsvaret gjennom ulike mekanismer i pasienter etter operasjon.

Det har nå overraskende blitt funnet at en kombinasjon av visse stammer av Lactobacillus og arginin signifikant reduserer graden av leverskader og leversvikt assosiert med bakteriell translokasjon.

Oppfinnelsen henviser til en farmasøytisk blanding omfattende

en Lactobacillus plantarum- stamme som har evnen til å kolonisere humant

intestinal mukosa in vivo;

arginin; og

en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen henviser spesielt til en farmasøytisk blanding hvori Lactobac/V/us-stammen har et adhesjonsmolekyl som gir adhesjon til en reseptor på humane intestinale epitelceller. Adhesjonen mellom glykoproteinreseptoren og adhesjonsmolekylet inhiberes av sukkermolekylet a-metyl-mannosid, som innebærer at reseptoren inneholder mannose. Denne reseptoren er imidlertid forskjellig fra den mannoseinneholdende reseptoren for E. coli type 1 fimbriae som kan bli vist ved hjelp av hemagglutineringstester. Man tror at reseptoren inneholder Mana1-2Man sekvensen.

Oppfinnelsene henviser spesielt til en farmasøytisk blanding hvori Lactobacillus plantamm- stammen tilhører en gruppe som ved restriksjonsendonukleaseanalyse har en likhet på mer enn 70 % med stammen Lactobacillus plantan/ m 299, deponeringsnummer DSM 6595, ved bruk av Pearsons produktmoment korrelasjonskoeffisient og den «unweighed pair group» algoritmen med aritmetisk gjennomsnitt (UPGMA; GelCompare 3.0, Applied Maths, Kortrijk, Belgia).

Restriksjonsendonukleaseanalyse, REA, henviser til en analyse av kuttings-mønsteret som dannes ved elektroforese i agargei av bakteriekromosom DNA som har blitt behandlet med restriksjonsenzymer i henhold til metoden beskrevet nedenfor under "Genotypisk identifikasjon". Identiteten til de anvendte stammene kan fastsettes ved å karakterisere dem ved anvendelse av deres REA-mønster.

Spesielt så henviser oppfinnelsen til blandinger som inneholder enhver av stammene:

eller andre stammer med mer enn 70 % likhet med L plantarum 299 uttrykt ved

REA.

Lactobacillus p/anfarum-stammen som foretrekkes er beskrevet i vår samtidig innleverte søknad SE 9501056-7, som herved er inkorporert som referanse.

Arginin som benyttes i blandingen er fortrinnsvis L-arginin. Det er imidlertid også mulig å benytte et protein som er rikt på arginin, slik som bommullsfrøprotein eller et protein fra soyabønner eller erter.

Den farmasøytiske blandingen ifølge oppfinnelsen omfatter i tillegg til Z.acfo£>ac///u$-stammen og arginin også en bærer som er farmasøytisk akseptabel. Konvensjonelle bærere er for eksempel fysiologiske aksepterte substrater som fermenteres av bakterien det dreier seg om, så vel som matvarer av ulik type, spesielt de som er basert på stivelse eller melk, men også inerte faste eller flytende substanser slik som saltvann eller vann. Et egnet substrat bør inneholde flytende eller faste fibre som ikke taes opp igjen i tarmkanalen og som danner korte fettsyrer når det fermenteres av Lactobacillus. Som et eksempel på egnede stivelsesinneholdende substrater så kan det nevnes korn slik som havre og hvete, mais, rotgrønnsaker slik som poteter og visse frukter slik som grønne bananer.

Et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av en blanding ifølge ethvert av kravene 1-6, for fremstillingen av et medikament for helbredende og/eller profylaktisk behandling av leverskader og leversvikt og assosierte bakterielle translokasjoner i pattedyr inkludert mennesker.

Blandingen ifølge oppfinnelsen kan administreres ved enhver passende rute, foretrukket oralt eller rektalt, for eksempel i form av klyster. Den kan også administreres enteralt gjennom et kateter satt inn i tarmene via magesekken eller direkte inn i tarmene. Analyser har vist at effekten forbedres dersom fiber i form av for eksempel havremelsvelling eller i form av p-glukaner er tilsatt dietten. Behandlingen bør finne sted en eller flere ganger daglig over en periode på 1-2 uker.

Ved leversvikt, for eksempel i forbindelse med leveroperasjoner eller lever-inflammasjoner, så oppfyller ikke leveren sine normale funksjoner, men ammoniakk, nitrogenforbindelser, endotoksiner og andre bakterielle produkter vil passere gjennom leveren uten å bli metabolisert og de vil påvirke hele kroppen. En måte å redusere belastningen på leveren under disse omstendighetene er å gi pasienten klyster eller å fremkalle diaré for å få renset tarmene. Ved å gjøre dette vil mange av produktene som tarmene trenger for å fungere bli fjernet. En blanding ifølge oppfinnelsen kan med fordel bli administrert som et klyster i en situasjon som denne.

Lactobacillus- sXammen kan med fordel bli benyttet i en konsentrasjon på 10<7> -10<9> CFU/ml i den farmasøytiske blandingen. Den foretrukne dosen av arginin for mennesker er 25-30 g/d.

En foretrukket bærer for oral administrasjon er et melkesyrefermentert matprodukt, slik som en næringsløsning basert på havremel som for eksempel som beskrevet i WO 89/08405, eller basert på melk som for eksempel ost. En annen foretrukket bærer er et diett fiberprodukt, slik som beta-glukaner, pektin, oligosakkarider, som igjen kan bli inkludert i det melkesyrefermenterte matproduktet. Ved oral administrasjon er den foretrukne mengden som skal gis 1-5 ganger daglig, 100-200 ml.

En foretrukket blanding for oral administrasjon omfatter at arginin komponenten er beskyttet fra å bli fordøyd i tynntarmen, for eksempel ved å preaggregere arginin med et geldannende polysakkarid som når det sveller i tarmkanalen vil danne et beskyttende gelbelegg frem til fermenteringen i tykktarmen. Denne type gelbelegg kan oppnås ved bruk av pektiner, guar frøpulver og glukomannan fra Konjac planten, slik som det kommersielle produktet Propal (Shimizu Co., Japan).

Ved rektal administrasjon så er bæreren mest foretrukket en fysiologisk løsning hvori arginin og Lactobacillus er suspendert, optimalt sammen med diett-fiber som beta-glukan eller pektin. Den foretrukne mengden som gis 1-2 ganger daglig er da 20-50 ml.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et dendrogram som viser likheten i % mellom ulike analyserte stammer av Lactobacillus som har blitt karakterisert med REA-metoden, basert på Pearsons produktmoment-korrelasjonskoeffisient og UPGMA.

Identifisering av stammer

Stammene 299 og 299v, som begge var isolert fra intestinal mukosa fra friske mennesker, har blitt deponert ved Deutsche Sammlung von Mikroorganismen und Zellkulturen GmbH henholdsvis den 2. juli 1991 og 16. mars 1995 og har fått deponeringsnumrene DSM 6595 (299) og DSM 9843 (299v).

Fenotv<p>eidentifikasion Stammene 299, 299v, 79,105 og 107 er Gram-positive, katalase-negative staver voksende på Rogosa agar ved pH 5,5 og har evnen til å produsere melkesyre fra glukose ved anaerobe betingelser. Stammenes evner til å fermentere ulike karbohydrater er vist i Tabell 1. Analysen har blitt utført ved hjelp av API 50 CH i overensstemmelse med instruksjonene fra produsenten.

Stammene kan fenotypisk identifiseres som Lactobacillus plantarum.

Genotvpisk identifikasjon

REA

Stammene har blitt undersøkt med hensyn på kuttingsmønsteret av det kromosomale DNA gjennom restriksjonsendonukleaseanalyse - REA - metoden i henhold til Ståhl M, Molin G, Persson A, Ahrné S & Ståhl S, International Journal of Systematic Bacteriology, 40:189-193,1990 og videre utviklet av Johansson, M-L, et al., International Journal of Systematic Bacteriology, 45:670-675,1995. Skjematisk så kan REA bli beskrevet som følger: Kromosomalt DNA fra stammene som er involvert i studiet ble preparert og kuttet med restriksjonsendo-nukleaser. 0,75 jj.g av hvert DNA ble kuttet separat ved 37°C i 4 timer med 10 enheter av Hind Ell, Clal og EcoRI; hver endonuklease ble anvendt hver for seg. Ståhl et al, over, anvendte Asp718 istedenfor Hind III, men kutting med Asp718 resulterte i for mange store bånd til å kunne være optimal i den foreliggende metode. De kuttede DNA fragmentene ble separert med hensyn på størrelse ved bruk av gelelektroforese ved anvendelse av neddykket horisontal agarose-slabgeler. Gelene bestod av 150 ml av 0,9 % agarose (ultraren DNA-grad; lav elekto-endo osmose; BioRad Laboratories, Richmond, USA) og ble støpt som slabgeler (150 ganger 235 mm). 0,2 \ ig av høy molekylærvekt DNA-markør (Bethesda Research Laboratories, BRL) sammen med 0,5 ug av DNA molekyiær-vektmarkør VI (Boehringer Mannheim, Tyskland) ble benyttet som standarder. I tillegg ble pHC 79 kuttet med EcoRI (molekylvekt 4,2 x 10 6; Boehringer Mannheim) tilsatt til hver brønn som en intern standard. Minimal båndfordreining og maksimal skarphet ble oppnådd ved å påføre prøve DNA-et i Ficoll påføringsbuffer (2g Ficoll, 8 ml vann, 0,25% bromfenol).

Gelene ble kjørt ved konstant spenning på 40V i 18 timer ved 8,5°C. Bufferen (89mM Tris, 23 mM H3P04, 2 mM natrium EDTA, pH8,3) ble resirkulert under kjørings perioden. Deretter ble gelen farget i 20 minutter i etidiumbromid (2 ^g/ml) og avfarget i destillert vann og visualisert ved 302 nM med en UV transilluminator (UVP Inc., San Gabriel, USA) og avfotografert. Denne måten å kjøre gelelektroforesen på ga godt fordelte og relativt godt separerte bånd ned til

6

en molekylvekt på 1,2 x 10 .

Båndmønsteret på foto negativet ble scannet med et laser densitometer (UltroScan XL; LKB-Produkter AB, Bromma, Sverige). Oppløsningen var 1000 punkter per bane og hvert bane var omtrent 50 mm langt. Data ble oppnådd ved å benytte LKB 2400 GelScan XL software pakke (LKB-Produkter AB). Bånd-mønsteret ble normalisert og bakgrunnsstøy ble fjernet ved anvendelse av "the rolling-disc" algoritmen i GelCompar 3,0 programmet (Applied Maths, Kortrijk, Belgia). Data fra de tre kuttingene (med Hindlll, Clal og EcoRI) ble kombinert for hver stamme (ved anvendelse av Gel Compar 3,0).

Datasettet ble analysert ved å bruke Pearsons produktmoment korrelasjonskoeffisient (r) og «the unweighed pair group»-algoritmen med aritmetisk gjennomsnitt (UPGMA) (Romersburg, H.C., 1984, Cluster analysis for research. Lifetime Learning Publications, Belmont, California, USA). Pearsons korrelasjons- koeffisient og UPGMA verdiene ble beregnet for hele datasettet og GelCompar 3,0 programmet ble benyttet. I Fig.1 så har gruppen som har en likhet

> 70% med L. Plantarum 299 blitt merket ut.

Plasmidprofilering

Stammene ble testet i henhold til metoden beskrevet av Chassy et al (1976) med hensyn på innhold av plasmider. Lactobacillus plantarum 299, 299v, 79 og 105 hadde identiske plasmidprofiler, det vil si fem plasmider på 4, 9,15, 21 og >30 MDa. Lactobacillus plantarum 107 hadde tre plasmider på 4,15 og 21 MDa.

Biologiske tester i rotter

Formålet med dette eksperimentet er å studere effekten av rektal tilsats av ulike stammer av Lactobacillus med og uten arginin på omfanget av leverskader og bakteriell translokasjon i en akutt leverskade modell.

Fem ulike Lactobacillus ble benyttet i eksperimentet: L. reuteri R2LC isolert fra rotte intestinal mukosa, L. rhamnosus DSM 6594 (stamme 271) isolert fra human tykktarm, L fermentum 8704:3 (stamme 245) isolert fra human tynntarm , L reuteri 108 isolert fra human tynntarm og L. plantarum DSM9843 (stamme 299v) isolert fra human tynntarm og endetarm. Alle bakteriestammene var skaffet til veie fra Laboratory of Food Hygiene, Dept. of Food Technology, Lund University, Lund, Sverige).

Hann Sprague-Dawley rotter med en vekt i området 200-300 g ble delt inn i 13 grupper på seks dyr: normal, kontroll, akutt leverskade (ALI), tilført arginin (SA), tilført Lactobacillus reuteri R2CL (SR), tilført Lactobacillus reuteri R2CL + arginin (SRA), tilført Lactobacillus rhamnosus 271 (SS), tilført Lactobacillus rhamnosus 271 + arginin (SSA), tilført Lactobacillus plantarum 299V (SP), tilført Lactobacillus plantarum 299V + arginin (SPA), tilført Lactobacillus fermentus 8704:3 (SF), tilført Lactobacillus fermentum 8704:3 + arginin (SFA) tilført Lactobacillus reuteri 108 (ST) og tilført Lactobacillus reuteri 108 + arginin (STA). Alle dyrene mottok normalt rotte- for (R3, Lactamin AB, Stockholm) og vann etter behag gjennom hele eksperimentet og ble holdt med 12 timer lys/mørk syklus og med 22°C romtemperatur. De ulike Lactobacillus- stammene ble administrert rektalt en gang om dagen i 8 dager med og uten 2 % arginin gjennom en rektalslange. Den daglige tilførselen av Lactobacillus- siammene var omtrent 3 x 10<9> CFU per dyr i 3 ml. Akutt leverskade ble indusert på den 8. dagen ved en intraperitoneal injekson av D-galaktosamin (Sigma Chemical Co., St Louis, USA), 1,1 g/kg kroppsvekt, som medfører en økt lekkasje av bakterier fra den intestinale lumen til fjernt-liggende organer. I den akutte leverkontroll gruppen ble normalt saltvann tilført daglig i 8 dager og leverskaden ble indusert på den 8. dagen. Prøver ble samlet 24 og 48 timer etter frrmkallelsen av leverskaden. Under eteranestesi ble det utført en åpning av buken gjennom et midtlinjesnitt under aseptisk teknikk. Portalt blod ble samlet for bakteriologiske analyser og arterielt blod ble samlet for bakteriologiske og leverenzymanalyser. Prøver fra den kaudate lobe av leveren og mesentriske lymfeknuter (MLN) ble skaffet til veie for bakteriologiske- og leverhistologianalyser.

Utbredelse av translokerte bakterier. I de bakteriologiske analysene ble blod- prøvene plassert i sterile reagensrør inneholdende RDTA med en gang. Vevsprøver ble plassert i 5 ml sterilt transportmedium. Prøvene ble plassert i et ultrasonisk bad i 5 minutter og virvlet opp på en Chiltern (Terma-Glas, Sverige) i 2 minutter. Total aerobisk platetelling ble oppnådd ved å plassere 1,0 ml av prøven på hjerne- hjerte- infusjonsagar BHI (Oxoid) og inkubert ved 37 °C i 3 dager. Total anaerob plate- telling ble oppnådd ved å plasserer prøvene på BHI og inkubere under anaerobe betingelser ved 37 °C. Etter 3 dager ble antall kolonier dannet på hver plate tellet og korrigert for vekten av originalvevet. Utbredelsen av bakteriell translokasjon i ulike deler av hver rotte fra de respektive gruppene på 6 rotter er angitt i tabell 2 under.

<*> betyr p<0,05, ;<*> betyr p < 0,01 ved sammenligning med den akutte leverkontrollgruppen.

Resultatene over utbredelsen av bakteriell translokasjon som angitt over viser tilstedeværelse og fravær av bakterier i blodet eller vevet fra rotte; det vil si at en positiv verdi er gitt en rotte dersom minst en bakterie er funnet. Utbredelsen av bakteriell translokasjon ble evaluert ved bruk av Fisher's nøyaktighetstest. Et sannsynlighetsnivå mindre enn 0,05 ble vurdert til å være signifikant.

Som man kan se ut fra Tabell 1 så er utbredelsen av bakteriell translokasjon til blodet økt signifikant i den akutte leverskade kontrollgruppen sammenlignet med den normale kontrollen. Utbredelsen av bakteriell translokasjon var derfor signifikant redusert i de gruppene som ble tilført L plantarum 299v, L. reuteri R2LC og 108 og L fermentum 8704:3 med og uten arginin. Utbredelsen av transfokerte bakterier i leveren og i de mesentriske lymfeknutene avtar svakt i alle gruppene sammenlignet med den akutte leverskade kontrollgruppen.

Leverenzvmer i blodet. Nivåene av leverenzymene serum bilirubin (Bil), alkalisk fosfatase (ALP), aspartat aminotransferase (ASAT) og alanin aminotransferase (ALAT) ble målt i arterielt blod etter sentrifugering av blodet (1000xg, 10 min) på en Kodak, Echa chem 700 XRC, i henhold til anbefalingene fra komiteen for enzymer underlagt «The Scandinavian Society for Clinical Chemistry and Clinical Physiology « (Sean J Clin Lab Inves 1974; 33:291-306). Serum aminotransferasene er sensitive indikatorer på levercelleskader og er meget nyttige i oppdagelsen av akutte hepatocellulære sykdommer og de er blant de hyppigste målte indikatorene på leversykdommer. Hepatobilliær sykdom medfører en økning av serum alkaiinfosfatase. Ved hepatocellulære ødeleggelser er verdiene for serum bilirubin høyere. Kombinasjonen av en øket serum bilirubin, en økning av ASAT og ALAT og en økning av akalisk fosfatase har en forutsigende sikkerhet for tilstedeværelsen av leversykdommer.

Alle verdier er presentert som gjennomsnitt + SEM. Resultatene har blitt statistisk evaluert ved bruk av «all pairwise multiple»-sammenligningsmetode.

p < 0.05 sammenlignet med ALl-gruppen ved bruk av Neuman-Keuls «all pairwise multiple»-sammenligningsmetode

Fra tabellen over kan det sees at leverenzymene avtar i alle gruppene som er tilført Lactobacillus med og uten arginin og den nevnte nedgangen var mest signifikant i gruppen som ble tilført kombinasjonen av arginin og Lactobacillus plantarum.

Leverhistologi. Prøver fra loben i leveren ble plassert i 4 % fosfatbuffret formaldehyd. Parafin-innstøpte prøver ble skåret i skiver og studert under lys-mikroskop etter farging med hematoxylin og eosin. Det ble studert minst tre snitt fra hver prøve. Leverhistologiske analyser ble utført i henhold til Chojkier, M. et al, Gastroenterology 1985; 88:115-21 og Shiratori, Y. et al., Hepatology 1988; 8(4):815-21 med små modifikasjoner. Graden av hepatocellulær nekrose og infiltrasjon av inflammatoriske celler ble kvantitativt blindt vurdert ved Department of Pathology at Lund University som følger:

Resultatene fra analysen er angitt i Tabell 4 under.

Leverhistologiprøvene viste signifikante forskjeller ved sammenligning av gruppen som ble tilført L. plantarum + arginin med den akutte leverskadekontroll-gruppen ved 24 timer så vel som 48 timer etter leverskaden.

Utbredelsen av infeksjoner med tarmbakterier i pasienter med akutt lever-svekkelser av ulik etiologi er veldig høy, omkring 30-40 %. Translokering av bakterien til steder utenfor tarmen påvirker leverskaden og kan lede til septicemi og multippel organsvikt. Fra de ovennevnte analysene kan man konkludere med at blandingen ifølge oppfinnelsen omfattende arginin og Lactobacillus plantarum-stammer ser ut til å være bedre enn de andre testede stammene i å hindre leverskade og -svikt og assosiert bakteriell translokasjon, noe som kan sluttes ut fra den signifikante senkningen i frigjøring av leverenzymer og bilirubin, senkning i bakteriell translokasjon så vel som leverhistologiprøveresultatene.

Claims (8)

1. Farmasøytisk blanding, karakterisert ved at den omfatter en Lactobacillus plantarum- stamme som har evnen til å kolonisere humant intestinalt mukosa in vivo, arginin og en farmasøytisk akseptabel bærer.

2. Farmasøytisk blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at Lactobacillus plantarum- stammen har et adhesin (adhesjonsmolekyl) som gir en adhesjon til en reseptor på humane intestinale epitelceller.

3. Farmasøytisk blanding ifølge kravene 1 eller 2, karakterisert ved at Lactø£>ac///us-starnmen er en stamme av Lactobacillus plantarum som tilhører gruppen som har en restriksjonsendonuklease-analyselikhet på mer enn 70 % sammenlignet med en stamme Lactobacillus plantarum 299, deponeringsnummer DSM 6595, ved å benytte Pearsons produktmomentkorrelasjonskoeffisient og «the unweighed pair group»-algoritme med aritmetisk gjennomsnitt (UPGMA; GelCompare 3.0, Applied Maths, Kortrijk, Belgia).

4. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert v e d at Lactobacillus plantarum- stammen er valgt fra gruppen som består av Lactobacillus plantarum 299, DSM 6595, og Lactobacillus plantarum 299v, 9843.

5. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-4, karakterisert v e d at arginin er L-arginin.

6. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert ved oral eller rektal administrering.

7. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved behandling av akutt leverskade og -svikt og assosiert bakteriell translokasjon i pattedyr inkludert mennesker.

8. Anvendelse av en blanding ifølge ethvert av kravene 1-6, for fremstillingen av et medikament for helbredende og/eller profylaktisk behandling av leverskader og leversvikt og assosierte bakterielle translokasjoner i pattedyr inkludert mennesker.