NO317656B1 - Anordning ved stillbar stol - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved en stillbar stol, særlig rullestol, som angitt i ingressen til krav 1.

Av kjent teknikk skal særlig nevnes GB Patent nr. 1278501, DE patent nr. 3822877, US patent nr. 4759561, samt en stol markedsført under varemerket STRESSLESS. Sistnevnte stoltype kjennetegnes blant annet også ved at kroppens tyngdepunkt i forhold til stolen holdes tilnærmet konstant, vanligvis nær eller over stolens senterstamme, dersom stolen er av den dreibare typen. Et vesentlig poeng med den kjente stoltypen er imidlertid at når ryggstøet vippes bakover forblir stolryggens nedre ende på samme nivå som bakkanten av stolsetet. Dette skyldes at seteryggen og stolsetet er forbundet med hverandre henholdsvis ved stolryggens nedre kant og stol-setets bakre kant. Når stolbrukeren således lener seg bakover i stolen, kan dette oppleves som at stolryggen tilsynelatende "klatrer" litt oppover stolbrukerens rygg. Ved tilbakelening er det selvsagt viktig at nakkepute og lignende føles å ligge omtrentlig på det samme stedet uansett sittestillingen.

Denne problemstilling er ikke desto mindre viktig i forbindelse med stillbare rullestoler, der det er vanlig å kunne stille ryggstøet i forhold til et fast sete eller å la setet og ryggen være stivt forbundet med hverandre og være vippbar eller omstillbar som en enhet. Videre har det vært kjent i forbindelse med omstillbare rullestoler at disse krever minst et støtteben som stikker ut og bakenfor de store rullestol-hjulene for å hindre at stolen tipper bakover når stolbrukeren lener seg tilbake i stolen.

Endring av sittestilling ved de ovennevnte teknikker medfører vesentlig endring av kroppens tyngdepunkt.

Det skal også vises til NO 300754 der stolens rygg ved et første opplagringssted på hver side av denne er dreibart forbundet med respektive sidevange på stolen og ved et andre opplagringssted danner en leddet forbindelse med et bakre parti av stolsetets ramme, og der stolsetets ramme ved et fremre opplagringssted på hver side av denne er glidbart forbundet med respektive sidevange langs en fremre, fremover og oppad skrånende føring som inngår i sidevangen. Det første opplagringssted på stolryggen er innrettet til å gli langs en i sidevangen bakre, fremover og nedad skrånende føring, og seterammen har på hver side et bakre opplagringssted mellom det fremre opplagringssted og det andre opplagringssted for stolryggen, idet det bakre opplagringsted danner glidbar forbindelse med en i respektive vange, sett i vangens lengderetning, midtre føring som enten er horisontal eller svakt fremover og oppad skrånende. Ved denne løsning oppnås en relativt begrenset endring av kroppens tyngdepunkt. Allikevel er det fortsatt mangler ved denne teknikk som gjør at det fortsatt er et stort behov for forbedringer innen området.

Avslutningsvis skal det vises til WO 92/03950 der det beskrives en selvbalanserende hvilestol med et sete og en rygg som er forbundet med hverandre med en mekanisme (ACDE) hvor et armlene er en del av mekanismen. Setet og ryggen er dreibare om en akse som går gjennom et punkt (B) i forhold til basen, og der punktet (B) befinner seg på armlenet mellom punktene (A) og (C) og tilsvarer tyngdepunktet til en sittende person.

Det har således vært et siktemål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anordning ved stillbar stol av den ovenfor nevnte type, der de ovenfor nevnte mangler både ved vanlige slike stillbare stoler og ved især rullestoler kan avhjelpes. Oppfinnelsen tilsikter i første rekke å frembringe en god sittekomfort ved en slik stillbar stol, og i det tilfellet der oppfinnelsen anvendes for bruk på en manuell rullestol, vil komfort-rullestolens ellers gode sittekomfort kunne kombineres med aktiv-rullestolens kjøre- og transportegenskaper. Ved foreliggende oppfinnelse tilsiktes det særlig i forbindelse med en rullestol å kunne kombinere en "aktiv kjørestilling" og en "passiv hvilestilling" i en og samme rullestol.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er, med en enkel mekanisme å muliggjøre vipping av sete og rygg med størst mulig bibehold av brukerens kroppstyngdepunkt i forhold til stolen og hjulene.

Dette oppnås ved at vinkelen mellom setet og ryggen øker samtidig som setets vinkel endres noe mer ved hjelp av en lenkmekanisme med et utvekslingsforhold, idet dreieaksen for setet er anordnet i eller nær brukerens tyngdepunkt. Når brukeren vinkler seg bakover, dreies kroppen om det som tilnærmet er kroppens samlede tyngdepunkt, som i en sittestilling vil befinne seg litt foran brukerens mage.

Nærmere bestemt foreslås det derfor en anordning som angitt i karakteristikken til krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i det uselvstendige krav.

Fordelene ved å benytte dette systemet i en rullestol der sitteenheten skal vinkelendres i forhold til resten er at: Vinkelen mellom setet og ryggen åpnes gradvis når seteenheten vinkelendres i forhold til hovedrammen. Dette er på grunn av utvekslingsforholdet som oppstår.

Hengselpunktet for vinkelendringen er nært tyngdepunktet for personen, som igjen gjør at det kreves relativt lite kraft for å utføre denne vinkelendringen, noe som er en klar fordel da det ofte er slik at rullestolbrukeren har svekket eller helt ødelagt muskulatur.

Hengselpunktet for ryggen er relativt nær hofteleddet, slik at ryggputen ikke sklir i forhold til brukerens rygg når den vinkles.

Seteenhetens samlede bevegelsesmønster når den vinkles gjør at brukerens arm vil ligge stabilt på stolen armlene.

Når brukeren vinkler seg bakover dreies kroppen rundt det som er tilnærmet kroppens samlede tyngdepunkt, som i en slik sittestilling befinner seg litt foran brukerens mage.

Dette gjør igjen at hjulavstanden og stolens totale lengde kan gjøres kortere enn på tilsvarende rullestoler med så stor vinkelendring av seteenheten. Dette er noe som igjen er avgjørende for at stolen skal kunne trille lett og være lett manøvrerbar for brukeren.

Systemet gjør at man kan sette stolen opp med en riktig eller ønsket vektfordeling på for- og bakhjulene, og være relativt sikker på at denne holder seg relativt stabil.

Figur 1 viser et skjematisk sideriss av en rullestol ifølge oppfinnelsen.

Figur 2 viser et skjematisk sideriss av rullestolen i figur 1 i en vippestillling.

Figur 3 viser den i figur 2 og 3 anvendte vippemekanisme.

Figur 4 viser vippemekanismen i figur 3 i en vippestillling som i figur 2.

Figur 5 viser et skjematisk perspektivriss av rullestolen.

Figur 1 og 2 viser en rullestol (1) omfattende et sete (2) og en rygg (3) og sidevanger (4) og (5). Videre omfatter rullestolen to bakre hjul (6) og to fremre støtte/styrehjul (7) og en fotstøtte (8). Setet (2) er festet til en seteramme (9). Til denne seterammen (9) er det festet et sete-dreiebeslag (11) og til ryggen (3) er det festet et rygg-dreiebeslag (10). En lenkarm (12) forbinder de to dreiebeslagene (10,11) via en lenkarmtilknytning (13) til rygg og en lenkarmtilknytning (14) til setet. (Se også fig. 3 og 4) Dreiebeslagene (10, 11), et par ved hver sidevange (se fig. 5) er festet til sidevangene (4, 5) ved hjelp av rygg - dreiebeslagets dreieopplagring (15) og sete - dreiebeslagets opplagring (16). Rygg-dreiebeslaget (10) er feset til ryggen (3) med festeskruer (18). Rullestolbrukeren er inntegnet med stiplede linjer og brukerens kroppstyngdepunkt (17) er tydelig markert. Figur 1 viser rullestolen i normal, rett sittestilling, og figur 2 viser rullestolen i en vippet stilling. Figurene 3 og 4 viser en detaljtegning av anordningen i følge oppfinnelsen i henholdsvis rett og vippet stilling. Figur 5 viser et perspektivriss av rullestolen med dreieaksen for ryggen (19) og dreiaksen for setet (20) inntegnet.

Sete-dreiebeslaget (11) rager opp fra rammen (9). Rygg-dreiebeslaget (10) er vinkelformet som vist på figurene.

Slik det tydelig fremgår av figurene 1- 4 er leddforbindelsen i form av en lenkarm (12) anordnet under setets og ryggens respektive dreieopplagringer (16,15), og avstanden mellom ryggens dreieopplagring (15) og ryggens lenkarmtilknytning (13) er mindre enn avstanden mellom setets dreieopplagring (16) og setets lenkarmtilknytning (14). Lenkarmen kan eventuelt være utformet som en justerbar lenkarm, for eksempel ved at den er forsynt med et antall hull for de respektive tilknytninger.

Setets dreieakse (20) gjennom setets dreieopplagring (16) i sidevangene (4,5) går i hovedsak gjennom eller i nærheten av brukerens tyngdepunkt (17). Videre går ryggens dreieakse (19) gjennom ryggens dreieopplagring (15) i sidevangene (4,5) i hovedsak gjennom brukerens hofte.

Man ser at utformingen av anordningen er slik at det oppnås en utveksling slik at vinkelen a mellom setet (2, 9) og ryggen (3) øker samtidig som setets (2,9) vinkel p øker fra 0 som vist i figur 3 og 4. Vinkel p vil være større enn økningen for vinkel a. Vinkelutslaget kan endres dersom lengdeforholdet mellom rygg-dreiebeslaget og sete-dreiebeslaget endres.

På kjent måte (ikke vist) kan rullestolen ha en låsemekanisme for låsing av vippestillingen.

Claims (2)

1. Anordning ved stillbar stol (1), særlig rullestol, innbefattende et sete (2) og en rygg (3) som er dreibart opplagret i to sidevanger (4,5) og er slik innbyrdes kinematisk koblet at en vinkel mellom setet og ryggen vil øke når ryggen dreiebeveges bakover om sin dreibare opplagring i sidevangene, hvilken kinematiske kobling innbefatter en leddforbindelse mellom setet og ryggen, karakterisert v e d at leddforbindelsen er i form av en lenkarm (12) anordnet under setets og ryggens respektive dreieopplagringer slik at avstanden mellom ryggens dreieopplagring (15) og ryggens lenkarmtilknytning (13) er mindre enn avstanden mellom setets dreieopplagring (16) og setets lenkarmtilknytning (14), og at setets dreieakse (20) gjennom setets dreieopplagring (16) i sidevangene i hovedsak går gjennom eller i nærheten av brukerens tyngdepunkt (17).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ryggens dreieakse (19) gjennom ryggens dreieopplagring (15) i sidevangene i hovedsak går gjennom brukerens hofte.