NO834685L - Vippbar stol - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en stol, hvis forskjellige elementer og særlig ryggstøtten og setet er leddforbundet med hverandre langs parallelle akser, hvilket gjør det mulig for brukeren å gå fra en sittende stilling til en langstrakt stilling.

Det er allerede kjent leddete stoler, hvor de to nevnte posisjoner såvel som mellomliggende posisjoner kan velges på forhånd av brukeren.

Når brukeren under anvendelsen av stolen ønsker å forandre stillingen, er det nødvendig å gå opp fra stolen for å løse ut sperreorganer som låser setet i dets forskjellige stillinger, og deretter forskyve setet og ryggstøtten i den nye valgte stilling og påny blokkere sperreorganene i denne stilling.

Alle disse manipuleringer er brysomme for brukeren. I noen utførelser av stoler kan brukeren forandre ryggstøttens helning ved påvirkning av en vektarm eller en styreknapp.

Under vipping av ryggstøtten til langstrakt stilling vil tyngdepunktet for brukerens kropp virke i en gunstig retning, hvilket letter forskyvningen av ryggstøtten til denne stilling. Når imidlertid brukeren ønsker å gå fra den langstrakte stilling til sittestillingen, vil det være nød-vendig å løfte seg for å kunne føre ryggstøtten tilbake fordi brukerens tyngdepunkt virker i en ugunstig retning.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å av-hjelpe ulempene ved de nevnte utførelser, ved å skaffe tilveie en vippbar eller leddet stol som gjør det mulig for brukeren kontinuerlig å forandre de relative stillinger av ryggstøtte og sete uten at det vil være nødvendig for brukeren å forlate stolen, for å føre denne tilbake eller å anvende særlige krefter.

Den vippbare eller leddete stol ifølge oppfinnelsen omfatter minst en ryggstøtte og et sete som er leddforbundet med hverandre langs en bevegelig akse, idet ryggstøtten er bevegelig festet til en bærer langs en akse parallell med nevnte akse, hvilken ryggstøtte og hvilket sete kan forskyves kontinuerlig i forhold til hverandre mellom en stilling,

hvori ryggstøtten er hovedsakelig vertikal og setet hovedsake-

lig horisontalt og en stilling hvori, ryggstøtten og setet er hovedsakelig horisontale.

Stolen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at

i det minste forskyvningen av setet er ført i motsetning til sin leddakse i forhold til ryggstøtten, langs en kurve som er slik fastlagt at når ryggstøtten og setet forskyves mot de to ovennevnte stillinger, vil tyngepunktet for kroppen til brukeren av stolen fjerne seg fra et horisontalt plan en tilstrekkelig liten avstand til at brukeren kan forandre den relative stilling av ryggstøtten og setet ved å utøve godtagbare krefter på de sistnevnte uten å måtte løfte seg fra stolen.

Med godtagbare krefter skal forstås særlig de som alle personer kan utøve, hvoriblant regnes eldre personer og fysisk handicappede.

Da tyngdepunktet for brukerens kropp fjerner seg meget lite fra et horisontalt plan befinner brukeren seg i alle relative posisjoner av ryggstøtte og av sete i en situa-sjon som er meget nær likevekt, slik at det vil være tilstrekkelig å utøve et meget svakt trykk mot setet eller mot ryggstøtten for å forandre sin posisjon på stolen.

Stolen ifølge oppfinnelsen sikrer således brukeren optimal komfort.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er vippeaksen for ryggstøtten med setet såvel som vippeaksen for ryggstøtten bevegelig langs føringskurver som er fiksert i forhold til stolen og slik bestemt at tyngdepunktet for brukeren av stolen hviler hovedsakelig i et horisontalt plan i alle relative stillinger av ryggstøtte og sete.

I en slik utførelse er det mulig å oppnå at tyngdepunktet forblir praktisk talt ubevegelig hvilket gjør det mulig for brukeren på et øyeblikk å forandre sin posisjon uten å måtte utøve noen merkbar kraft på ryggstøtten og/eller på stolens sete.

Føringskruvene for de nevnte akser kan være definert ved hjelp av spor som er ubevegelige i forhold til stolen som de griper inn i ved hjelp av ruller festet til de motsatte ender av de nevnte bevegelige aksler.

For å bevege seg fra en posisjon til en annen på stolen må brukeren bare overvinne den friksjon som utøves av rullene i sporene. Disse friksjoner kan gjøres meget svake ved å anvende ruller montert på rullelagre med kuler eller med friksjonshindrende materiale såsom polytetrafluorethylen.

Stolen ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis organer, såsom sperreorganer tilgjengelige for brukerens hender i brukerens stilling på stolen og som gjør det mulig å blokkere i det minste en av vippebevegelsene av setet og rygg-støtten i alle stillinger av stolen.

Ytterligere detaljer og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå bedre av følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et frontriss av en lenestol i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 er et sideriss av lenestolen, fig. 3 er et riss i større målestokk av en del av stolen på fig. 2, idet ryggstøtten er vippet bakover, fig. 4 - 6 viser skjematisk en lenestol i tre forskjellige stillinger, fig. 7 er et skjematisk riss av lenestolen og representerer de tre nevnte posisjoner og de tilsvarende posisjoner av brukeren og hans tyngdepunkt, fig. 8 er et sideriss av en forandret ut-førelse av lenestolen i samsvar med oppfinnelsen, fig. 9 er et frontriss av denne lenestol, fig. 10 er et delvis perspek-tivriss av lenestolen og viser en del av setet og dettes feste i føringssporene, fig. 11 er et snitt etter linjen XI-XI på fig. 10, fig. 12 - 16 er skjematiske riss av en modifikasjon av den nevnte lenestol i fem forskjellige stillinger, fig. 17 er et skjematisk riss av den nevnte lenestol og viser de fem nevnte stillinger og de tilsvarende stillinger av brukerens tyngdepunkt, og fig. 18 er et skjematisk riss som viser de forskjellige stillinger av en modifisert lenestol som omfatter en hodestøtte og en fotstøtte.

Den utførelse som er vist på fig. 1 - 7 gjelder for en forenklet versjon av en stol i samsvar med oppfinnelsen. Det dreier seg i dette eksempel om en have-lenestol av plast. Denne lenestol omfatter en ryggstøtte 1, et sete 2 og fire ben 3, 4, idet benene 3 ved sitt øvre parti bærer to armlener 3a.

Ryggstøtten 1 er svingbart festet langs en horisontal ubevegelig aksel X-X<1>som befinner seg ved de øvre ender av de to bakre ben 3. Denne ryggstøtte 1 er på sin side svingbart festet til setet 2 langs en bevegelig aksel Y-Y' som er parallell med akselen X-X' nevnt ovenfor. Ryggstøtten 1 og setet 2 er kontinuerlig forskyvbare, i forhold til hverandre, mellom en stilling hvori ryggstøtten er hovedsakelig vertikal (se fig. 2 og 4) og setet hovedsakelig horisontalt, hvilket tilsvarer en sittestilling av brukeren, og en stilling hvori ryggstøtten 1 og setet 2 mellom seg danner en vinkel i størrelsesordenen 120° (se fig. 3 og 6) som tillater brukeren å strekke seg.

Ifølge oppfinnelsen er forskyvningen av setet 2 ført i motsatt retning av sin svingeaksel Y-YV i forhold til ryggstøtten 1, langs en del av kurven A-B definert ved hjelp av et ubevegelig spor 5 anordnet på hver side av setet 2, i sideplatene 6 vinkelrett på disse. Disse spor 5 er anbragt under setets 2 støtteplan og har en bueform. Konkaviteten av disse spor 5 er rettet mot den øvre ende av ryggstøtten 1.

I disse spor 5 griper det inn ruller eller aksler 7 som hver er festet ubevegelig til de fremre ben 4 på lenestolen.

Den buede del A-B som defineres av hvert spor 5, er bestemt slik at når ryggstøtten 1 og setet 2 forskyves i de forskjellige stillinger vist på fig. 5-6, vil tyngdepunktet (se posisjonene , G2 / G^på fig. 7) for brukerens kropp 8 (vist skjematisk med brutte linjer på fig. 7) fjerne seg fra et horisontalt plan H. en tilstrekkelig liten avstand d til at de anstrengelser eller krefter som kreves av brukerens kropp for å gå fra en posisjon til en annen, vil være akseptable og at brukeren ikke må løfte seg fra stolen for å forandre dennes stilling.

Kurven A-B som defineres av sporene 5, er empirisk bestemt ved definisjoner av de relative stillinger som rygg-støtten 1 og setet 2 kan innta for at tyngdepunktet G^, G2»G^fjerner seg fra det horisontale plan en så liten avstand d som mulig.

Dé forskjellige stillinger av. ryggstøtten 1 og setet 2 kan blokkeres ved hjelp av låsevektarmer 9 festet ubevegelig på de fremre ben 4 og tilgjengelige for brukerens hånd, uansett dennes posisjon på lenestolen. Disse vektarmer 9 kan svinge en bestemt vinkel under påvirkning av en låsemekanisme av klassisk type som ikke er vist og som hindrer enhver forskyvning av sporene 5 i forhold til de ubevegelige ruller 7. Denne låsemekanisme blokkerer også stangen 4a som er forbundet med den nedre kant av ryggstøtten 1.

Rullene 7 er mest fordelaktig dannet av rullelagre med kuler for å redusere friksjonene i forhold til sporene 5. Disse ruller kan erstattes av tapper belagt med et friksjonshindrende materiale såsom polytetrafluorethylen.

En på fig. 8-17 viste utførelse angår en modifisert utførelse av en lenestol i samsvar med oppfinnelsen.

Denne lenestol omfatter en ryggstøtte 10, et sete 11 og fire ben 12, 13. På hver side av stolen er de øvre partier av det fremre ben 12 og det bakre ben 13 forenet ved hjelp av en sideplate 14, hvis øvre kant er utformet som et armlene 15.

Den nedre ende 10a av ryggstøtten 10 er leddforbundet med setet 11 om en aksel Z-Z<1>. Denne aksel Z-Z' bærer på sine motsatte ender ruller 16 i inngrep med ubevegelige spor 17 anordnet i sideplatene 14 (se særlig fig. 10 og 11).

Den bakre side av ryggstøtten 10 bærer en leddaksel V-V, hvis ender er utstyrt med ruller 18 i inngrep med ubevegelige spor 19 likeledes anordnet i sideplatene 14.

Motsatt sin bakre ende bærer setet 11 en leddaksel W-W som bærer motstående ruller 20 i inngrep med tilsvarende spor 21. Sporene 17, 19 og 21 gjør det mulig å føre akslene Z-Z<1>, V-V og W-W langs de buede partier C-D, E-F, G-H, som er slik fastlagt at brukerens tyngdepunkt i stilling på lenestolen forblir hovedsakelig i et horisontalt plan for alle relative stillinger av ryggstøtten 10 og setet 11.

Disse forskjellige posisjoner er vist skjematisk på fig. 12 - 17.

På tegningene ser man at leddakselen W-W for setet 11 og leddakselen Z-Z' for dette sistnevnte i forhold til ryggstøtten 10 befinner seg hovedsakelig i en og samme avstand over setets 11 støtteflate. Forøvrig er leddakselen V-V for ryggstøtten 10 anordnet bak dennes støtteflate en avstand meget nær dens nedre ende 10a såvel som dens øvre ende 10b.

Føringssporene 17 og 21 omfatter et første parti 17a og 21a som gjør det mulig å føre forskyvningen av setet 11 mellom en hovedsakelig horisontal posisjon (se fig. 12) og

en bakover hellende posisjon i en vinkel på tilnærmet 20 - 35°

(se fig. 13 og 14). Disse føringsspor 17 og 21 omfatter et annet parti 17b og 21b som gjør det mulig for setet 11 å forskyve seg oppover ut fra den ovennevnte posisjon (den på fig. 14) inntil en nesten horisontal posisjon (vist på fig. 16).

Føringssporet 19 for leddakselen V-V på ryggstøt-ten 11 omfatter et første parti 19a som gjør det mulig å styre helningen av ryggstøtten 10 mellom en stilling nær ver-tikalen (fig. 12) og en bakoverhellehde stilling i en vinkel på mellom 110 og 120° (se fig. 14), hvori leddakselen Z-Z'

for ryggstøtten 10 med et sete 11 befinner seg. ved enden av det første parti 17a for denne aksels føringsspor.

Føringssporet 19 omfatter et annet parti 19b som gjør det mulig å styre helningen av ryggstøtten 10 mot en nesten horisontal stilling (se fig. 16), hvori leddakselen Z-Z' for ryggstøtten 10 med setet 11 befinner seg ved enden D av føringsporet 17 for den nevnte aksel.

I det på fig. 8-16 viste eksempel strekker førings-sporet 19 for akselen V-V for leddforbindelsen for ryggstøt-ten 10 seg langs en buet kurve, hvis konkavitet er rettet mot enden D av føringssporet 17 for akselen Z-Z'.

Forøvrig har føringssporet 17 for akselen Z-Z' for leddforbindelsen av ryggstøtten 10 med setet 11 hovedsakelig L-form. En av armene på denne L-form som svarer til det første parti 17a av sporet 17, er rettet fremover og har en svak helning nedover. Den annen arm som svarer til det annet parti 17b, er rettet oppover med en svak helning fremover.

Føringssporet 21 for leddakselen W-W for setet 11 er orientert oppover i en retning nesten parallelt med partiet 17b av sporet 17 og ender med en bue rettet fremover tilsvarende sitt annet parti 21b.

På fig. 17 er vist de forskjellige stillinger av ryggstøtten 10 og setet 11. Når brukeren går fra sittestillingen

(ryggstøtten 10 nesten vertikal) til den utstrakte stilling (ryggstøtten 10 nesten horisontalt), forskyves brukerens tyngdepunkt M en meget liten avstand e i et horisontalt plan<H>2.

Dette resultat er oppnådd ved å gi føringssporene 17, 19 og 21 for de forskjellige leddaksler i lenestolen pas-sende former som er bestemt et eksperimentelt eller grafisk.

Når brukeren inntar sin plass i lenestolen i sittestilling som vist på fig. 12, befinner hans tyngdepunkt M seg nær den øvre ende D av føringssporet 17 for akselen Z-Z'.

Når brukeren ønsker å stille ryggstøtten skrått, er det tilstrekkelig for ham å utløse en sperremekanisme av den art som beskrevet med henvisning til utførelsene på fig. 1 - 3, og deretter med sin rygg trykke svakt mot ryggstøtten 10.

Tyngdepunktet M for hans kropp vil da søke å forskyve seg nedover og bakover i lenestolen. Imidlertid, ved å stille ryggstøtten 10 skrått vil den fremre del av setet 11 løfte seg fordi det er ført ved hjelp av sporet 21 (se fig. 13 og 14), slik at tyngdepunktet M i stedet for å bevege seg nedover, forblir i det horisontale plan U^.

Samtidig forskyves ryggstøtten 10 og setet 11 fremover hvilket fører til at tyngdepunktet bibeholdes nær sin innledende posisjon M vist på fig. 12.

Forøvrig, ved overgang fra den på fig. 12 viste stilling til stillinger vist på fig. 15 og 16 vil kroppens tyngdepunkt for brukeren ha en tendens til å bevege seg nedover på grunn av den økede helning av ryggstøtten 10, men denne tendens blirøyeblikkelig kompensert ved en hevning, særlig av den bakre del av setet 11.

Forutsatt at tyngdepunktet M for brukerens kropp

i alle relative stillinger av ryggstøtten 10 og setet 11 befinner seg i et fast horisontalt plan H^, befinner brukeren seg i alle tilfelle i en likevektsstilling. Han kan derfor forandre sin posisjon i den ene eller i den annen retning ved å utøye et svakt trykk med sin rygg mot ryggstøtten 10 eller med sine lår mot setet 11. Ved å utøve et slikt trykk må brukeren bare overvinne friksjonen for rullene 16, 18, 20 i de tilsvarende spor 17, 19, 21. Denne friksjon kan imidlertid være meget liten ved å anvende for rullene 16, 18, 20 rullelagre

med kuler eller, aksler belagt med et friksjonshindrende materiale, såsom polytetrafluorethylen.

Forøvrig,' under forutsetning, av at brukerens tyngdepunkt M forskyver seg over en meget liten avstand i det horisontale plan E^'blir lenestolens plassbehov, redusert med en minimal verdi.

Erfaringen har forøvrig vist at brukerens vekt, figur og korpulens. vil være praktisk talt uten innflytelse slik at i alle tilfelle vil hans tyngdepunkt forskyve seg horisontalt.

I utførelsen på fig. 18 har man skjematisk vist en lenestol utstyrt med de samme elementer som den vist på fig. 12 - 17. Disse felles elementer er således forsynt med iden-tiske henvisningstall.Lenestolen omfatter dessuten en nakke-støtte eller hodestøtte 22 svingbart festet i forhold til den øvre kant 10b av ryggstøtten 10 om en horisontal aksel U-U'. Enden 22a av nakkestøtten 22 som strekker seg langt utover akselen U-U' nedover på ryggstøtten 10, omfatter en aksel T-T', hvis motsatte ender bærer ruller 23 i inngrep i faste spor 24 med bueform anordnet i lenestolens sideplater.

Enden I av den bue som defineres av hvert spor 24, befinner seg hovedsakelig i ryggstøttens 10 plan i helt løftet stilling, idet dette plan således faller hovedsakelig sammen med det for nakkestøtten 22.

Den motsatte ende av sporet 24 befinner seg under planet for ryggstøtten 10 i nesten horisontalt posisjon, idet vinkelen a mellom nakkestøtten 22 og ryggstøtten 10 er litt mindre enn 180°. I de mellomliggende stillinger avtar denne vinkel progressivt ut fra den høyeste stilling av ryggstøtten 10 hvor den er lik 180°.

Denne vinkel a er bestemt ved formen av førings-sporet 24 for akselen T-T<*>.

Når brukeren forandrer helningen av ryggstøtten 10 svinger nakkestøtten 2 2 progressivt fremover, hvilket fører til at for det første løftes brukerens hode i forhold til hans kropp, hvilket gir hodet,en behagelig stilling i alle situasjoner. Ellers vil løftingen av hodet under helningen av ryggstøtten bidra gunstig til å bibeholde brukerens tyngdepunkt i en ubevegelig posisjon.

Den på fig.. 18 viste lenestol omfatter en fotstøtte 25 svingbart festet i forhold til den fremre kant 11a av setet 11, om en horisontal aksel S-S'. Denne fotstøtte 25 er fast forbundet med en leddaksel R-R' som bærer ruller 26 i inngrep med faste spor 27.

Enden K av hvert spor 2 7 befinner seg hovedsakelig

i det plan som går gjennom endene H og D av sporene 17 og 21

og befinner seg hovedsakelig i samme avstand fra disse ender H og D.

Den annen ende L av sporet 21 er anbragt under den forreste del 11a av setet 11 når dette er i nesten horisontal stilling. På grunn av formen av sporet 27 vil. vinkelen b mellom setet 11 og fotstøtten 25 øke progressivt mellom omkring 30 og 180°, når lenestolen forskyves fra sittestilling mot ut-strakt stilling.

Brukerens føtter og ben inntar i alle stillinger

av lenestolen den mest mulig komfortable stilling.

Forøvrig er formen av sporene 2 7 slik bestemt at stillingen av brukerens føtter og ben bidrar til å bibeholde en ubevegelig stilling av tyngdepunktet for brukerens kropp.

Således vil i tilfellet av en lenestol som vist på fig. 18, føttene, benene, lårene, kroppen og hodet til brukeren i alle situasjoner oppta stillinger som er behagelige og slik at hele kroppens tyngdepunkt forblir fullstendig ubevegelig. Som følge av dette risikerer ikke likevektstilstanden å bli forstyrret av uegnede stillinger av benene eller av hodet til brukeren, hvilke vanligvis ville forskyve kroppens tyngdepunkt oppover eller nedover, og som dålville tvinge brukeren til å anvende en viss kraft for å kompensere forskyvningen av tyngdepunktet for å kunne modifisere lenestolens stilling.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til de eksempler som er beskrevet og man kan gi den utallige modifika-sjoner uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Således kan oppfinnelsen anvendes for enhver stoltype som omfatter minst en ryggstøtte og et sete.

Forøvrig er oppfinnelsen likeledes anvendelig på stol, såsom et sengeunderstell bestående av n elementer som er innbyrdes leddforbundet over n+1 parallelle aksler, idet hvert element er bestemt til å tjene som støtte for en sving-bar del av brukerens, kropp, såsom benene, lårene, torsoen og hodet. Leddakslene for disse elementer kan være bevegelige langs føringskurver definert ved hjelp av spor, ramper eller kammer, fastlagt på en slik måte at tyngdepunktet for brukerens kropp i stilling på disse elementer forblir hovedsakelig i et horisontalt plan for alle relative stillinger av disse elementer.

På denne måte kan brukeren forandre de relative stillinger av disse forskjellige elementer ved å tilpasse dem til posisjoner som han ønsker å innta, uten å måtte reise seg opp eller anvende altfor store krefter.

Forutsatt at de leddforbundne elementer i stolen er i samsvar med oppfinnelsen befinner de seg i en hovedsakelig uforanderlig likevekt, og det kan være anordnet motordrift av forskyvningen av de nevnte elementer mellom deres ytterstil-linger ved bevegelse ved hjelp av en motor med liten ydelse styrt ved hjelp av brukeren. En slik motor behøver faktisk bare overvinne reduserte krefter som er hovedsakelig konstante for alle relative stillinger av de leddforbundne elementer. Denne motor kan således være matet f.eks. ved hjelp av et enkelt batteri eller akkumulator, hvilket er særlig bekvemt i tilfelle av en havestol.

Claims (13)

1. Vippbar stol omfattende minst én ryggstøtte (1, 10) og et sete (2, 11) leddforbundet med hverandre om en bevegelig aksel (Y-Y1, Z-Z1), idet ryggstø tten er leddforbundet med en bærer om en aksel (X-X <1> , V-V) parallell med nevnte aksel, og idet ryggstøtten og setet er kontinuerlig forskyvbare i forhold til hverandre mellom en posisjon, hvori ryggstøtten er hovedsakelig vertikal og setet er hovedsakelig horisontalt og en posisjon hvori ryggstøtten og setet er hovedsakelig horisontale, karakterisert ved at i det minste forskyvningen av setet (2, 11) er ført i motsatt retning av dets leddaksel (Y-Y', Z-Z'), for leddforbindelsen med ryggstøtten (1, 10) langs en kurve (A-B, G-H) slik fastlagt at når rygg-støtten og setet forskyves mellom de' to nevnte stillinger, vil tyngdepunktet (G^ , M) for brukerens legeme fjerne seg fra et horisontalt plan (H^ , 1^) en tilstrekkelig liten avstand (d) til at brukeren kan forandre den relative stilling av ryggstøtten (1, 10) og setet (2, 11) ved å utøve godtagbare krefter på disse uten å måtte reise seg fra stolen.

2. Stol ifølge krav 1, karakterisert ved at ryggstøtten (1) er leddforbundet om en aksel (X-X') festet ubevegelig i forhold til stolen og er leddforbundet med setet (2) om en aksel (Y-Y <1> ) ubevegelig festet i forhold til sistnevnte.

3. Stol ifølge krav 1, karakterisert ved at leddakselen (V-V) for ryggstøtten (10), leddakselen (Z-Z <*> ) for ryggstøtten (10) med setet (11) og leddakselen (W-W) for setet (11) er bevegelige langs føringskurver (E-F, C-D og G-H) ubevegelig festet i forhold til stolen og slik bestemt at tyngdepunktet (M) for brukerens kropp forblir hovedsakelig i et horisontalt plan (H^ ) for alle relative stillinger av ryggstøtten og setet.

4. Stol ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at føringskurvene (C-D, E-F, G-H) for de bevegelige aksler er definert ved hjelp av spor (17, 19, 21) ubevegelig festet i forhold til stolen, hvori griper inn ruller (16, 18, 20) ubevegelig festet på de motsatte ender av nevnte bevegelige aksler.

5. Stol ifølge et av kravene 3 eller 4, karakterisert ved at setets (11) leddaksel (W-W) og leddakselen (Z-Z <1> ) for samme i forhold til ryggstøtten (10) befinner seg over støtteflaten for setet (11) og at leddakselen (V-V) for ryggstøtten (10) befinner seg bak støtteflaten for ryggstøtten.

6. Stol ifølge et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at den omfatter organer (9) tilgjengelige for brukerens hender i stilling på stolen, hvilket tillater blokkering av i det minste en av setets (2, 11) leddforbindelser eller ryggstøttens (1, 10) leddforbindelser i alle stillinger av stolen.

7. Stol ifølge et av kravene 3-6, karakterisert ved at føringskurven (G-H, C-D) for setets (11) leddaksler og for dette med ryggstøtten (10) omfatter et første parti (21a,. 17a) som tillater føring av setets vinkelstilling mellom en hovedsakelig horisontal posisjon og en bakover hellende posisjon langs en vinkel på mellom ca. 20 og 35° og et annet parti (21b, 17b) som gjør det mulig for setet å forskyve seg oppover ut fra den nevnte posisjon til en hovedsakelig horisontal posisjon.

8. Stol ifølge krav 7, karakterisert ved at føringskurven (E-F) for ryggstøttens (10) leddaksel (V-V) omfatter et første parti (19a) som gjør det mulig å føre ryggstøttens helning mellom en nesten vertikal posisjon og en bakover hellende posisjon langs en vinkel mellom omkring 110 og 120°, hvori leddakselen (Z-Z') for ryggstø tten (10) med setet (11) befinner seg ved enden av det første parti (17a) av føringskurven (C-D for denne aksel, og et annet parti (19d) som gjør det mulig å styre helningen av ryggstøtten (10) mot en nesten horisontal posisjon, hvori leddakselen (Z-Z') for ryggstøtten (10) med setet (11) befinner seg ved enden (D) av det annet parti av føringskurven (C-D) for denne aksel.

9. Stol ifølge et av kravene 7 eller 8, karakterisert ved at føringskurven (E-F) for leddakselen (V-V) for ryggstøtten (10) er en bue, hvis konkavitet er rettet mot enden (D) av føringskurven (C-D) for ryggstøttens leddaksel med setet, og at føringskurven for akselen (Z-Z') for ryggstøtten med setet er hovedsakelig L- formet, hvorav den ene gren (17a) strekker seg fremover og er skrå nedover og den annen gren (17b) strekker seg oppover og at føringskurven (G-H) for leddakselen (W-W) for setet (11) har et rettlinjet parti (21a) som er hovedsakelig parallelt med den annen gren (17b) av føringskurven (C-D) med L-form, idet enden av dette rettlinjede parti har en bue (21b) som er rettet fremover.

10. Stol ifølge et av kravene 3-9, karakterisert ved at endestillingene av førings-kurvene (C-D, E-F, G-H) for de forskjellige bevegelige aksler er slik bestemt at tyngdepunktet (M) for brukerens kropp på stolen forblir hovedsakelig ubevegelig for alle relative stillinger av ryggstøtten (10) og setet (11).

11. Stol ifølge et av kravene 3 - 10, omfattende-blant annet en nakkestøtte (22) leddforbundet med den øvre kant (10b) av ryggstøtten (10) om en aksel (U-U <1> ), karakterisert ved at nakkestøtten omfatter en leddaksel (T-T') parallell med den foregående og bevegelig langs en føringskurve (I-J) som er slik fastlagt at tyngdepunktet for brukerens kropp forblir hovedsakelig i et horisontalt plan for alle relative stillinger av nakkestøtten (22), ryggstøtten (10) og setet (11).

12. Stol ifølge et av kravene 3-11, omfattende dessuten en fotstøtte (25) leddforbundet med den fremre ende (11a) av setet (11) om en aksel (S-S'), karakterisert ved at fotstøtten omfatter en leddaksel (R-R') parallell med den foregående og bevegelig langs en føringskurve (K-L) slik fastlagt at tyngdepunktet for brukerens legeme forblir hovedsakelig i et horisontalt plan for alle relative stillinger av fotstøtten (25), ryggstøtten (10) og setet (11).

13. Stol bestående av n elementer som er innbyrdes leddforbundet om lite n+1 parallelle aksler, idet hvert element er bestemt for å oppta et leddet parti av brukerens kropp, karakterisert ved at leddakslene for disse elementer er bevegelige langs føringskurver som er slik fastlagt at tyngdepunktet av brukerens kropp i stilling på disse elementer forblir hovedsakelig i et horisontalt plan for alle relative stillinger av de forskjellige nevnte elementer.