NO317207B1 - DC-effektomformer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en DC-effektomformer for å levere utgangseffekt, der omformeren omfatter: inngangsterminaler som har en DC-inngangsspenning tilført seg, en DC-reguleringskrets som er elektrisk koplet til en inngangsresistans, og til en annen av nevnte inngangsterminaler, slik at nevnte DC-reguleringskrets og nevnte inngangsresistans er koplet i serie og mottar nevnte DC-inngangsspenning, idet nevnte DC-reguleirngskrets har utgangsterminal som er elektrisk tilkoplingsbar til en ekstern belastning.

I de senere år er det fremkommet og utviklet et stort omfang av elektroniske tilbehør for motorkjøretøyer, motorbåter og andre store utstyrsenheter. Blant slike elektriske tilbehør er lys, oppvarmingsenheter, og nyligere selvfølgelig i økende grad avanserte telekom-munikasjonsanordninger. I stedet for å ha sin egen elektriske kraftkilde, er mye av slikt tilbehør beregnet å trekke energi fra batterikraftkilden på de større utstyrsenheter, og er derfor konstruert for å være kompatible med 12 volt batterier som nå er standard i mo-torkjøretøyer. Den optimale inngangsspenning for mye av elektroniske tilbehør er i realitet 13,8 volt.

Dessverre er DC tilførselsformatet som anvendes i andre industrielle, militære, kommersielle, luftfartsmessige, maritime og andre applikasjoner betydelig avvikende. Store farkoster krever eksempelvis at elektrisk effekt skal føres over forholdsvis lengre lengder av kabel med, i tillegg, et økt antall av anordninger som anvender DC tilførselen.

Hvis DC tilførselen derfor dobles i spenning fra de nominelle 12 volt til en nominell 24 volt, vil strømbehovet halveres selv om den totale effekt som er tilgjengelig vil være uendret.

Eksempelvis anvender store kommersielle eller tunge farkoster typisk det høyere DC spenningsformatet sentrert rundt en nominell 24 volt verdi.

Det er derfor et krav for omformere som er i stand til å motta utmating fra disse høyere DC spenningsformater og levere strøm i en akseptabel form til 12 volt formats tilpas-sede elektriske tilbehør, nemlig at eksempelvis en omformer skal være i stand til å tilveiebringe en konstant tilførsel av 13,8 volt fra en varierende tilførsel med spenning mellom 23,3 volt og 27,6 volt.

Det vil forstås at en slik omformer må levere en krafttilførsel på flere watt, titalls watt eller endog hundretalls watt, og at det i denne sammenheng påtreffes problemer som ikke har noe motstykke i mikroelektroniske effektomformingssystemer. Eksempelvis omhandler US-A-4827205 en på-brikke 10 volt tilførsel der strøm leveres gjennom en 10k motstand, hvilket begrenser effektleveringen til å være i størrelsesorden milliwatt. I en slik sammenheng er omformingsvirkningsgrad uten betydning og varmegenerering forårsaker ingen vesentlige problemer.

En tidlig generasjon av DC effektomformere, ofte feilbenevnt som "Droppers", ble basert på lineære omformere, hvilket vil si anordninger som fører ned i trinn og regule-rer en spenningstilførsel prinsippielt ved å anvende transistorteknologi. Det ble imidlertid oppfattet at slike anordninger utfører sine oppgaver med uakseptabel lav effektomformingsvirkningsgrad. Dessuten ble ingen konstruksjon av lineær omformer funnet som kunne gi en utgangsspenning med tilstrekkelig stabilitet, særlig når strømbehovet på utgangen øket i en vesentlig grad.

Mange anordninger anvendt som tilbehør i kjøretøy, båter, innenfor flyindustrien eller annet utstyr, krever en rimelig jevn og stabil DC tilførselsspenning.

Senere utviklinger innenfor DC effektomformere har derfor konsentrert seg om metoder for DC effektomforming der en DC tilførsel driver en oscillatorkrets, ofte plassert under instrumentbordet i lastebilen, for å generere en oscillerende spenning over terminalene på en ned-trinningstransformator. Utmatningen fra transformatoren blir så likerettet, glattet og regulert for å tilveiebringe den ønskede tilførsel, vanligvis nominelt 12 volt. Overraskende har progressive bearbeidelser av denne fremgangsmåte resultert i anordninger som har inntil 75% virkningsgrad, og slike systemer blir anvendt i stor grad.

Den foreliggende oppfinner har imidlertid funnet at oscillasjonsbaserte effektomformere lider av minst to alvorlige ulemper.

En første ulempe med mange svitsjet-modus (oscillasjon) baserte omformere er at deres krets har stor sannsynlighet for å bli skadet av den varme som genereres innenfor disse når omformeren misbrukes, for eksempel ved direkte elektrisk tilkobling av dens utgangsterminaler. I praksis viser det seg at over levetiden av omformere har operatører tendens til å erstatte eventuelle sikkerhetssikringer (eller sikringer som leveres med omformeren) med feil sikringer eller, verre, forbikoble disse fullstendig.

Dette fører til betydelig risiko for brann.

Dernest genererer de på grunn av sin natur kraftig elektromagnetisk stråling, ofte referert til som radiofrekvensinterferens, hvilken ofte utstråles på en måte som påvirker elektrisk, elektronisk og oftere kommunikasjonsutstyr innenfor omformerens lokalområde.

Dette er noe som skjer i stort omfang og, selv om mange anordninger hevdes å ha ade-kvat filtrering i sin konstruksjon, opptrer dette problem vedvarende.

Dette problem er potentielt mer alvorlig når strålingen påvirker brukere i anordninger og/eller kommunikasjonsutstyr som er fullstendig fjerntliggende og både ikke tilknyttet og frakoblet omformeren som er montert på kjøretøyet eller angjeldende utstyr.

I mange tilfeller har brukeren av omformingsanordningen ingen kjennskap til at den kan bevirke interferens eksternt til andre tjenester.

Den foreliggende oppfinnelse som er tilsiktet blant annet for bruk i private, kommersielle og militære kjøretøyer, private, militære og kommersielle maritime farkoster eller mindre båter, luftfartsindustrien, industrien generelt og for andre utstyrsenheter, søker å overvinne problemene knyttet til elektromagnetisk stråling og/eller overbelastningstil-stander uansett ekstern beskyttelse som er kan eksistere med hensyn til relevante sik-ringsverdier.

I sine mest generelle vendinger foreslår den foreliggende oppfinnelse en omformer som har en første del som styrer DC spenningsomforming og en andre del, adskilt fra den første, der varme på sikker måte kan utvikles.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte DC-effektomformer ved at nevnte DC-reguleringskrets kan sende minst flere watt av effekt til nevnte eksterne belastning i form av en DC-utgangsspenning som er lavere enn nevnte DC-inngangsspenning, og at inngangsresistansen og DC-reguleringskretsen er respektivt rommet i første og andre, separate varmeavgivende hus, idet det første huset er tilpasset til å avgi varme som genereres av inngangsresistansen ved å lede slik varme til en varmeavleder og som har et høyt overflateareal for konveksjon til luft.

Ytterligere utførelsesformer av DC-effektomformeren fremgår av de vedlagte, underord-nede krav 2-13.

En omformer ifølge den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis i stand til å levere elektrisk effekt på minst en watt, og mer foretrukket elektrisk effekt inntil flere titalls eller hundretalls av watt.

Motstanden i inngangsresistansmidlet vil vanligvis ha en verdi som ikke er større enn 10 ohm, fortrinnsvis 0,1 til 5 ohm og mer foretrukket 0,5 til 1,5 ohm.

Det tilsiktes at ved bruk kobles omformeren til batterikratftilførselen på en stor utstyrsenhet, eksempelvis en lastebil, og at resistansmidlet monteres på utstyrslegemet, for eksempel lastebilens ramme, slik at varme kan avledes til legemet fjerntliggende fra reguleringskretsen.

Selv om reguleringskretsen kan anvende oscillasjon, anvender den fortrinnsvis lineære omformere, slik at i alt vesentlig ingen elektrisk støy skapes på den utmatede kraftforsy-ning. I dette tilfellet kan begge ulempene knyttet til lineære omformere som er beskrevet ovenfor bli overvunnet, eller bli i det minste vesentlig redusert, ettersom reguleringskretsen kan velges slik at i bruk blir en hoveddel, eksempelvis minst 60% og fortrinnsvis minst 70% av varme som genereres av spenningsomformeren produsert i resistansmidlet, og kan plasseres i avstand fra reguleringskretsen. Denne løsning minsker i vesentlig grad nødvendigheten av at kretsen må utføre effektomforming med høy virkningsgrad, ettersom der er mindre varmegenerering på stedet for selve reguleringskretsen, og dermed kan reguleringskretsen velges til å optimalisere utgangsstabilitet og re-gulering uansett utgangsstrømmen som trekkes. Total effektomformingsvirkningsgrad er ikke av ytterste viktighet i denne applikasjon, ettersom både tilførselsstrømmuligheten og batterikapasiteten er meget stor i den angitte applikasjon.

Reguleringskretsen blir fortrinnsvis ytterligere valgt for å begrense strømmen som kan trekkes fra omformeren, eksempelvis ved å begrense utgangsstrømmen til å være under en øvre kritisk grense, eller ganske enkelt ved opphøre å levere utgangsspenning når omformeren detekterer en uregelmessighet i strømmen som trekkes fra omformeren, en teknikk som er kjent som tilbakefolding (fold back). Dette blir fortrinnsvis oppnådd uavhengig av nærværet eller fraværet av avbrytere slik som sikringer eller kretsbrytere, hvilke det kan tukles med.

Resistansmidlet er fortrinnsvis tilpasset for montering på legemet av et stort konstruksjonsstykke på en slik måte at der er god varmeleding derimellom, hvorved varme som genereres innenfor resistansmidlet hurtig ledes bort. Reguleringskretsen bør således monteres på en varmeavleder som er utformet med et stort overflateareal for å forbedre dens evne til å sende varme som genereres av reguleringskretsen til omgivende luft, for eksempel ved konveksjon.

Varmeavlederen for bruk med reguleringskretsen har fortrinnsvis stort overflateareal og langsgående symmetri. Den kan monteres med sin langsgående akse vertikal, slik at når den blir varm, vil en vertikal strøm av luft skapes langs den, hvorved forbedres evnen hos varmeavlederen til å sende til atmosfæren den varme som genereres av reguleringskretsen.

Reguleringskretsen er fortrinnsvis valgt til å opphøre med å sende effekt når temperaturen i kretsen stiger over en forutbestemt verdi. Denne "termiske utkobling" er et nyttig sikkerhetstrekk, endog i kombinasjon med tilbakefoldingstrekket som er beskrevet ovenfor, ettersom tilstandene som utløser tilbakefolding ikke nødvendigvis opptrer øye-blikkelig ved opptreden av en feil. Dessuten er det mulig å ha overoppheting uten elektrisk overbelastning, eksempelvis dersom reguleringskretsen er plassert i et område som er for varmt for at varmeavlederen skal operere på tilfredsstillende måte.

Ytterligere siktemål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil bli forklart i den etterfølgende detaljerte beskrivelse av foretrukne, eksempelvise utførelsesformer med henvisning til de vedlagte tegningsfigurer. Fig. 1 viser kretsskjemaet for en første utførelsesform av en DC omformer ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser kretsskjemaet for en andre utførelsesform av DC omformeren.

Fig. 3 viser et kretsskjema over en tredje utførelsesform av DC omformeren.

Fig. 4 viser et kretsskjema over en fjerde utførelsesform av DC omformeren.

Fig. 5 viser et kretsskjema over en femte utførelsesform av DC omformeren.

Fig. 6 illustrerer forholdet mellom temperaturen i varmeavlederen i nevnte tredje og femte utførelsesformer av DC omformeren med utgangsstrømmen levert. Fig. 7 er et enderiss av en varmeavleder som er egnet for bruk med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et tverrsnittriss over en reguleringskrets ifølge den foreliggende oppfinnelse som inngår i varmeavlederen vist i fig. 7.

Fig. 9 viser et perspektivriss over varmeavlederen i fig. 7.

Fig. 10 viser et perspektivriss over en resistansenhet for bruk i en omformer ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 11 illustrerer installasjonen av en DC omformer ifølge oppfinnelsen.

Idet det først refereres til fig. 1, har den første utførelsesformen av DC omformeren ifølge den foreliggende oppfinnelse inngangsterminaler 1, 2 for kobling henholdsvis til terminalene på et eksternt batteri av en utstyrsenhet, slik som 24V batteriet på en lastebil. Reguleringskretsen er plassert innenfor en reguleringsenhet 3 som har inngangsterminaler 8,10 for å motta elektrisk effekt og utgangsterminaler 5, 6 for kobling til effekt-inngangene på elektronisk tilbehør. Omformeren setter ned i trinn DC spenningen fra batteriet slik at spenningsforskjellen mellom dens inngangsterminaler 1, 2 er større enn for eksempel to ganger spenningsforskjellen mellom utgangsterminalene 5,6.1 serie med reguleringsenheten 3 mellom batteriterminalene 1,2 befinner det seg en resistansenhet 4 som omfatter en motstand RI og en sikring FS 1.

Resistansenheten 4 er koblet til reguleringsenheten 3 ved hjelp av en kabel 9, hvis lengde er minst flere centimeter og fortrinnsvis opp til flere meter, slik at resistansenheten 4 kan plasseres fjerntliggende fra reguleringsenheten. Resistansenheten 4 er tilpasset for å bli montert på en massiv del av utstyret, slik som lastebilrammen, slik at den varme som den genererer sendes inn i rammen. Reguleringsenheten 3 er plassert annet-steds på lastebilen, enten på et forskjellig sted på rammen eller eksempelvis under lastebilens instrumentbord, og danner god termisk kontakt med en varmeavleder som er tilpasset til å sende varmen som genereres av reguleringsenheten 3 til den omgivende luft.

Innenfor reguleringsenheten 3 oppdeles strøm likt mellom motstandene R2, R3, R4, R5 og R6, alle med lik resistans, av samme størrelsesorden som (men ikke nødvendigvis den samme som) resistansen for RI. Spenningen mellom utgangsterminalene 5 og 6 opprettholdes på 12 volt ved å anvende 5 regulatorer IC 1 til IC5 som hver har en 3 amp merkeverdi, og som styres i operasjon av motstandene R7 og R8 og kondensatorene Cl, C2 og C3. Ved på denne måte å anvende standardkomponenter er det mulig å opprett-holde en utgangsstrøm inntil 15 amp, hvilken er betydelig høyere enn strømutmatningen fra konvensjonelle omformere.

Regulatorene ICI og IC5 blir fortrinnsvis valgt slik at reguleringsenheten 3 opphører med å levere effekt når regulatorene når en forutbestemt temperatur. Eksempelvis kan regulatorene være integrerte kretser KA350 som har den egenskapen.

I et valg av komponentverdier som gir korrekt 24 volt-til-12 volt omformning har RI verdien lik 0,5 ohm, mens motstandene R2 til R6 hver har en resistans lik 0,015 ohm; Cl er en 1000 uF/35 volt elektrolytisk kondensator; og C2 er en 100 uF/16 volt elektrolytisk kondensator. ICI til IC5 kan være 8 volt/3 amp regulatorer og i dette tilfellet har motstandene R7 og R8 verdier lik henholdsvis 220 ohm og 150 ohm. Alternativt kan ICI til IC5 være 5 volt/3 amp regulatorer og i dette tilfellet vil R7 og R8 ha verdier lik henholdsvis 500 og 860 ohm. I alternative utførelsesformer er regulatorene ICI til IC5 12 volt regulatorer, og spenningen på kretsens utgang kan bevirkes til å være 13,8 volt ved å velge R7 og R8 ril å være henholdsvis 480 og 72 ohm. C3 er en 2200 uF/16 volt elektrolytisk kondensator.

I denne utførelsesform er FS 1 og FS 2 bladsikringer som har henholdsvis 25 amp og 15 amp strømledningsevne. FS 3, FS 4 og FS 5 er ytterligere tre bladsikringer, der den totale verdi av disse ikke overskrider 15 amp. Vanligvis har hver en strømføringsevne lik 5 amp.

Fig. 2 viser en andre utførelsesform av oppfinnelsen som er en modifisert versjon av den første utførelsesformen. Denne andre utførelsesform foretrekkes i stedet for den første utførelsesformen, ettersom den er billigere og enklere med hensyn til fremstilling. Den er konstruert til å utmate 5 amp, og vil automatisk opphøre å levere effekt under forhold med elektrisk overbelastning eller overoppheting. Omformeren vil da automatisk be-gynne på ny normal funksjonering når feiltilstanden er blitt fjernet eller temperaturen er redusert til et tillatelig nivå.

I denne utførelsesform er resistansenheten 4 på inngangssiden separert fra regulatorenheten 3 ved hjelp av en multi-kabelleder 9' som innbefatter koblingsorganenhet 9" med hann/hunnkobling.

Verdiene for komponentene i denne krets er:

IC 6, IC 7 = integrert krets regulatortype LM350

C 4 = elektrolytisk kondensator 47 uF/35V

C 5, C 6 = elektrolytisk kondensator 100 uF/16V

D1 = diode IN4001

RI' = trådviklet motstand 1,5 ohm

R 9 = trådviklet motstand 120 ohm

RIO = trådviklet motstand 1,2K ohm

En tredje utførelsesform som er vist i fig. 3 anvender en resistansenhet 4 som er ekviva-lent med den i den første utførelsesformen, men anvender en forskjellig reguleringskrets i hvilken strøm flyter hovedsakelig gjennom motstanden RI 1. Oversikten over komponentene i kretsen er som følger:

TR 1 = PNP transistor (T03) MJ15004

TR 2 = PNP transistor (TO220) BD744

IC 8 = integrert krets regulatortype L7808CP

C 4 = elektrolytisk kondensator 2200 uF/16 volt

RI = trådviklet motstand, 0,5 ohm/100 watt

RH = trådviklet motstand, 0,05 ohm/25 watt

R 12 metallfilm motstand 220 ohm/l watt

R 13 = trådviklet motstand 3,3 ohm/2,5 watt

R14 = metallfilm motstand 150 ohm/l watt

C 7 = elektrolytisk kondensator 1000 uF/35 volt

C 8 = elektrolytisk kondensator 1 uF/35 volt

C 9 = elektrolytisk kondensator 1000 uF/35 volt

CIO = elektrolytisk kondensator 2000 uF/16 volt

Slik det vil forstås av en fagmann, betyr ovennevnte valg av IC8 at kretsen opphører med å levere en spenning når dens temperatur når en forutbestemt verdi. Således er der en termisk utkobling ved denne temperatur.

Fig. 4 viser en fjerde utførelsesform av oppfinnelsen som er en modifikasjon av den tredje utførelsesformen. Den fjerde utførelsesformen foretrekkes i forhold til den tredje utførelsesformen ettersom den er billigere samt lettere å fremstille. Den er konstruert til å utmate inntil 15 amp.

Slik som i den andre utførelsesformen, er regulatorenheten 3 koblet, via resistansenhet 4, til inngangen og utgangen via en leder 9' og hann/hunnkoblingsenhet 9".

Verdiene av komponentene som er vist er:

D 2 = diode type IN4001

IC 9 = integrert krets type LM 350

TR 3 = sender type MJE 15004

TR 4 = transistor type BD 74C

ZD1 zenerdiodetypeIN5355B

C 11 = elektrolytisk kondensator 47 uF/35V

C 12, C 13 = elektrolytisk kondensator 100 uF/16V

C 14 = elektrolytisk kondensator 0,47 uF/63 V

RI = trådviklet motstand 0,5 ohm

R15 = trådviklet motstand 120 ohm

R16 = trådviklet motstand 1,2K ohm

R17a-d = hver 27 ohm

R 18 = trådviklet motstand 0,05 ohm

I utførelsesformen som er vist i fig. 5 blir strøm igjen hovedsakelig ledet til utgangsterminalene 5,6 gjennom motstand RI9. Spenningen reguleres ved å anvende den integrerte kretsen IC 10 som er en regulator av typen L123CT. Denne omformer har den egenskap at når kretsen erfarer en alvorlig strømvariasjon, hvilken kan oppstå eksempelvis dersom utgangsterminalene på kretsen sammenkobles, bevirker IC 10 utgangsspenningen til å innta et lavt nivå inntil den tilbakestilles, en teknikk for strømbegrensning som er kjent som "tilbakefolding" (fold back).

Verdiene for komponentene i kretsen er som følger:

TR 4 = NPN transistor (T03) 2N3771

TR 5 = NPN transistor (TO220) BD743C

IC 10 = integrert krets regulator type LI 23CT

C 15 = elektrolytisk kondensator 1000 uF/35 volt

C 16 = elektrolytisk kondensator 10 uF/16 volt

C 17 = elektrolytisk kondensator 2200 uF/16 volt

C 18 = elektrolytisk kondensator 4,7 uP/35 volt

C 19 = keramisk kondensator 470 pF/100 volt

R 1 = trådviklet motstand 0,5 ohm/100 watt

R 19 = trådviklet motstand 0,05 ohm/25 watt

R 20 = metallfilm motstand 6,8 Kohm/0,25 watt

R 21 = metallfilm motstand 3,6 Kohm/0,25 watt

R 22 = metallfilm motstand 7,5 Kohm/0,25 watt

Andre komponenter har de samme verdier som de tilsvarende komponenter i den tredje utførelsesformen av spenningsomformeren.

Fig. 6 illustrerer forholdet mellom temperaturen i varmeavlederen og strømmen som trekkes fra utgangen på spenningsomformeren i fig. 3 eller fig. 5. De to kurvene repre-senterer henholdsvis tilfellene der innmatningen til spenningsomformeren er 23,3 volt (den laveste spenning som typisk leveres av et lastebilbatteri) og 27,6 volt (som kan leveres mens batteriet lades). Ideelt opererer omformeren i et strømområde mellom de to kurvene.

Det er blitt funnet at den første, tredje og femte utførelsesformen av oppfinnelsen som er gitt ovenfor oppfyller den følgende spesifikasjon.

Den andre og fjerde utførelsesform leverer inntil henholdsvis fem og femten amp, eller en maksimum effekt lik henholdsvis 60 eller 180 watt.

Fig. 7 er et enderiss over en varmeavleder 14 som er egnet for bruk som varmeavlederen for regulatorenheten. Varmeavlederen 14 er hensiktsmessig laget av ekstrudert alumi nium. Den har langsgående symmetri og skal monteres med sin langsgående akse vertikal for maksimal avledning av varme ved konveksjon.

Fig. 8 illustrerer hvorledes regulatorkretsen kan bygges inn i varmeavlederen 14 vist i fig. 7 til å tilveiebringe en varmeavlederenhet. Komponentene 17 i reguleringskretsen, koblet ved hjelp av et trykt kretskort 19, er anbrakt i kontakt med en sentral overflate 15 på varmeavlederen 14, slik at god termisk leding oppnås mellom komponentene 17 og overflaten 15. Kretsen blir så innleiret i en termisk ledende fyllmasse 21 som tilveiebrin-ger mekanisk støtte for kretskortet 15. Reguleringskretsen strekker seg ikke langs hele lengden av varmeavlederen 14, men etterlater endepartier av overflaten 15 udekket. Når således fyllmassen tilføres, langs hele lengden av varmeavlederen 14, blir reguleringskretsen fullstendig omgitt av fyllmassen bortsett fra partiene av komponentene 17 som danner kontakt med varmeavlederen 14. Således er reguleringskretsen fullstendig be-skyttet mot fysisk forstyrrelse og også fra kontakt med eventuell fuktighet som kommer i kontakt med varmeavlederenheten. Fyllmassen danner også en tettende kontakt med elektriske ledere som strekker seg gjennom den til reguleringskretsen, hvorved sikres at fuktighet ikke lekker til reguleringskretsen på den måte. Fortrinnsvis er varmavlederen-heten laget fullstendig vanntett eller i det minste sprutsikker på denne måte.

En øvre overflate av fyllmassen 21 er dekket med en plate 22. Således danner varmeavlederen 14 og platen 22 et hus 25 for reguleringskretsen.

En andre plate 23 lukker hulrommet ved den andre siden av varmeavlederen. De to platene 22, 23 er sammenfestet ved hjelp av en stift 24 med hette 25, 26. Hulrommet dan-net mellom platen 23 og den sentrale region 15 av varmeavlederen 14 er fylt med en fyllmasse 27.

Fyllmassen 21,27 som anvendes i denne utførelsesform er fortrinnsvis termisk ledende, og eksempelvis kan den være en masse slik som ER2/83 som leveres av Electrolube. Fig. 9 er et perspektivriss over enheten vist i fig. 8. En brakett 30 er festet til varmeavlederenheten ved hjelp av skruer 31, 33, og er tilpasset for kobling under bruk av åpnin-gene 35,37 til legemet av et konstruksjonsstykke, slik som under instrumentbordet i eller på rammen av en lastebil. Elektriske innganger til varmeavlederenheten foreligger via ledere 38 og en plugg 39. Fig. 10 viser i perspektivriss en motstandsenhet 45 som inneholder motstanden (RI, RI<1>) for en utførelsesform av en omformer ifølge oppfinnelsen. Motstanden har stifter 41,43 ved hjelp av hvilke den kan elektrisk kobles til resten av omformeren. Motstands-enheten 45 innbefatter sin motstand omgitt av, og elektrisk isolert fra, sylindrisk del 46 av et hus som innbefatter plater 47,49. Huset er laget av ekstrudert aluminium. Platene 47,49 er forsynt med åpninger 51 for å feste huset eksempelvis til rammen på en lastebil, slik at utmerket varmeleding mellom motstanden og rammen oppnås. Den sylind-riske delen 46 er utvendig forsynt med ribber for å hjelpe til med varmeavledning ved konveksjon, men typisk i bruk for områder mellom 50 og 100 watt er termisk ledet til rammen. Fig. 11 viser installasjonen av en omformer i henhold til oppfinnelsen inn i førerhuset 50 på en lastebil. Varmeavlederenheten 51 er plassert med sin langsgående akse vertikal innenfor rommet bak panseret. Ballastmotstanden 53 er plassert i rammeområdet. Omformeren omfatter dessuten en sikringsholder 55 innenfor førerhushytten, et multi-kob-lingsorgansett 57, også innenfor førerhytten, og et LED 59 sett som er montert på instrumentbordet.

Mange modifikasjoner med hensyn til de ovenstående utførelsesformer er mulig innenfor omfanget av oppfinnelsen, slik det vil være klart for fagfolk. Eksempelvis, selv om foretrukket, er det ikke nødvendig at reguleringsenheten er av den lineære omformings-type, og alternative utførelsesformer som anvender en oscillasjonsbasert reguleringskrets er akseptable. Omformeren kan også anvendes i kombinasjon med farkoster som er andre enn lastebiler, slik som eksempelvis marine farkoster, eller endog med mindre transportable konstruksjonsgjenstander som inneholder en DC kraftkilde.

Claims (13)

1. En DC-effektomformer for å levere utgangseffekt, der omformeren omfatter: inngangsterminaler som har en DC-inngangsspenning tilført seg, en DC-reguleringskrets som er elektrisk koplet til en inngangsresistans, og til en annen av nevnte inngangsterminaler, slik at nevnte DC-reguleringskrets og nevnte inngangsresistans er koplet i serie og mottar nevnte DC-inngangsspenning, idet nevnte DC-reguleringskrets har utgangsterminal som er elektrisk tilkoplingsbar til en ekstern belastning,karakterisert vedat nevnte DC-reguleringskrets kan sende minst flere watt av effekt til nevnte eksterne belastning i form av en DC-utgangsspenning som er lavere enn nevnte DC-inngangsspenning, og at inngangsresistansen og DC-reguleringskretsen er respektivt rommet i første og andre, separate varmeavgivende hus, idet det første huset er tilpasset til å avgi varme som genereres av inngangsresistansen ved å lede slik varme til en varmeavleder og som har et høyt overflateareal for konveksjon til luft.

2. Omformer som angitt i krav 1,karakterisert vedat reguleringskretsen har temperaturavfølingsmiddel for å initiere opphøret av levering av utgangsspenningen når minst en del av reguleringskretsen er på en temperatur som er over en forutbestemt verdi.

3. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat reguleringskretsen anvender lineære omformere.

4. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat i bruk blir en hovedandel av varmen som genereres av omformeren generert av inngangsresistansen (4).

5. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat reguleringskretsen har en strømbegrenseranordning for å begrense strømmen som ved bruk trekkes fra omformeren.

6. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat det første huset er tilpasset for montering på legemet av en utstyrsdel som danner minst del av nevnte varmeavleder og med god varmeleding derimellom.

7. Omformer som angitt i krav 1 eller 2 eller krav 6,karakterisertv e d at det første huset har monteringsplater (45,47) for montering på varmeavlederen.

8. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat det første huset er tilpasset for montering på rammen av en lastebil slik at det første huset er i stand til å overføre varme som genereres av inngangsmotstanden til rammen.

9. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat en eller begge av inngangsresistansen og reguleringskretshusene er forsynt med et stort overflateareal for å forbedre overføringen av varme til omgivende luft.

10. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat at reguleringskretsen er av en ikke-oscillerende type, hvorved genereres i alt vesentlig ingen radiofrekvens elektromagnetisk stråling.

11. Omformer som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat nevnte legeme av en utstyrsdel er en lastebilramme.

12. Omformer som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte første og andre hus er festet til forskjellige, adskilte, respektive steder på en lastebilramme.

13. Omformer som angitt i krav 8 eller 11,karakterisert vedat nevnte første og andre hus er festet til forskjellige, adskilte, respektive steder på lastebilens ramme.