NO317066B1 - Fresesystem for borehull - Google Patents

Description

FRESESYSTEM FOR BOREHULL

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fresesystemer for fresing av en åpning i et rør, og spesielt fresing av en åpning i et rør i en rørstreng i et borehull.

Freseverktøy brukes for å skjære ut vinduer eller lommer fra et rør, for eksempel for retningsboring og forbiboring; og for å fjerne materialer nede i borehullet, som for eksempel rør, foring, foringsrør, rørstreng eller verktøy som har kilt seg fast. Forskjellig verktøy kjent fra tidligere kjent tek-.nikk har skjæreblader eller skjæreflater og senkes ned i' brønnen eller foringen, hvor de deretter roteres under en skjæreoperasjon. Med enkelte verktøy pumpes dertil egnet borevæske ned gjennom en sentral boring i verktøyet for derved å strømme ut nedenfor skjaerebladene for å hjelpe til med å fjerne borekaks eller splinter.

Freseverktøy har vært brukt for fjerning av en del av eksis-terende fåring fra et borehull for å muliggjøre en forbibo-ringsoperasjon i forbindelse med retningsboring, for å fremskaffe en perforert produksjonssone på ønsket nivå, for å fremskaffe en betongforbindelse mellom en foring med liten diameter og den tilstøtende formasjon, eller for å fjerne et løst stykke forankringsrør. Freseverktøy brukes også for fresing eller opprømming av foring som har falt sammen, for av-grading eller fjerning av andre defekter fra vinduer i foringssystemet, for plassering av ledekiler under avviksbo-ring, eller for hjelp til korrigering av bulkete områder av foringen eller lignende. Forbiboringsfremgangsmåter kjent fra tidligere kjent teknikk bruker skjæreverktøy av typen som har skjæreblader og bruker en ledeplate, som for eksempel en ledekile, for å bevege verktøyet sidelengs mens det beveges nedover i brønnen under rotasjon av verktøyet, for å skjære ut en langstrakt åpning i form av en lomme eller et vindu i brønnfåringen.

I enkelte operasjoner kjent fra tidligere kjent teknikk hvor det anvendes en ledekile, anvendes også forskjellige typer verktøy benyttet i en viss rekkefølge. Dette krever en flerhet av "turer" ned i borehullet. For eksempel settes et falskt underlag (for eksempel en plugg, broplugg, pakning eller forankringspakning) i en fdring eller et borehull, hvor dette gjør tjeneste som et underlag på hvilket en ledekile kan plasseres. Enkelte ledekiler ifølge tidligere kjent teknikk har et bevegelig stempel som virker mot et slikt falskt underlag. I enkelte flerturs-operasjoner rettes en pakning inn og plasseres i et borehull på ønsket sted. Denne pakningen virker som et anker, på eller mot hvilket ovenforliggende verktøy kan drives for å aktivere forskjellige verktøysfunk-sjoner. Pakningen har typisk en nøkkel eller annen orienter-ingsindikerende del. Pakningens orientering sjekkes ved å kjøre et verktøy som for eksempel en gyroskopindikator ned i borehullet. I dette tilfelle kjøres deretter et kombinert ledekile-freseverktøy ned i borehullet ved først på korrekt vis å rette inn en sentreringspinne i den nedre ende av verk-tøyet i forhold til en konkav flate på verktøyets ledekile, eller ved å bruke et MUB-verktøy {måling under boring). Rif-lete forbindelser mellom en sentreringspinne og hoveddelen av verktøyet muliggjør korrekt innretting av sentreringspinnen. En startfres er festet til den øvre ende av ledekilen, for eksempel ved hjelp av en setteskruebolt og mutter. Verktøyet senkes så ned i borehullet, slik at pakningen ligger an mot sentreringspinnen og verktøyet rettes inn. Kilebelter stikker ut fra ankeret, og går i inngrep med siden av borehullet for å forhindre bevegelse av verktøyet i borehullet. Når verk-tøyet trekkes eller skyves, skjæres setteskruebolten av og frigjør derved startfresen fra verktøyet. Rotasjon av strengen med startfresen roterer fresen. Startfresen har en konisk del som langsomt senkes ned for å komme i kontakt med en styretapp på den konkave flate på ledekilen. Dette tvinger startfresen inn i foringen for å frese av styretappen og skjære ut et åpningsvindu i foringen. Startfresen fjernes så fra borehullet. En vindusfres, for eksempel på et elastisk ledd i borerøret, senkes ned i borehullet og roteres for å frese nedover fra åpningsvinduet som er laget av startfresen. Deretter vil typisk en elliptisk fres frese hele veien ned til den konkave flate på ledekilen og lage en ønsket vindus-åpning i foringen. Dette kan kreve flere turer. Deretter fjernes den brukte vindusfresen, og en ny vindusfres og strengfres og en elliptisk fres kjøres ned i borehullet med et vektrør (for stivhet) på den øvre enden av den elliptiske fres, for å forlenge og rette ut vinduet og pusse overgangs-området mellom vindu-foring-åpent hull. Verktøyet fjernes deretter fra borehullet. Tidligere publikasjoner gjør også kjent flere forskjellige enkeltturs-fresesystemer som alle krever anordning av en pakning, broplugg, forankringspakning eller annen sikringsinnretning som et underlag i et rør på hvilket fresingen anbringes.

Tidligere publikasjoner gjør også kjent flere forskjellige enkeltturs-settesystemer for ledekiler, vanligvis hydraulisk styrt, hvor alle disse normalt kun tillater sirkulasjon så snart landedybden er nådd, hvoretter tidsstifter normalt skjæres av, og enhver videre pumping kun vil trykksette systemet for å styre hydrauliske setteanordninger.

Fra Amerikanske patent US 5,443,129 er det kjent en

fres/ledekile-anordning med en ventilsammenstilling for kont-rollert aktivering av ledekilens anker. Ventilsammenstillingen, en omløpsventil av hylse-typen, er plassert i borestrengen over fresen, aktiveres ved ett bestemt trykknivå, og hyl-sens bevegelse styres utelukkende av trykket i strengen.

Det har lenge eksistert et behov for en effektiv og rasjonell fremgangsmåte for setting av en ledekile i løpet av en enkelttur, hvor denne fremgangsmåte tillater selektiv trykk-sett ing eller sirkulasjon mens fluid pumpes ned gjennom borestrengen, og også anordner eller forhindrer kommunikasjon mellom innsiden og utsiden av borestrengen mens det ikke pumpes fluid gjennom borestrengen. Det har lenge eksistert et behov både for systemer for å sette en slik fremgangsmåte ut i livet, og for verktøy som er anvendelige i forbindelse med bruk av en slik fremgangsmåte.

Det har lenge eksistert et behov for en effektiv og rasjonell fremgangsmåte for enkeltturs-fresing og systemer for å sette fremgangsmåten ut i livet. Det har lenge eksistert et behov for verktøy som er anvendelige i forbindelse med bruk av en slik fremgangsmåte. Det har lenge eksistert et behov for systemer som ikke trenger et underlag for plassering av systemet, og/eller som har et selektivt plasserbart forank-ringsapparat som ikke krever at det slippes ned en ball, ut-løsningsplugg osv.

Den foreliggende oppfinnelse gjør i én utførelse kjent et system for selektiv forankring av et borehullsverktøy på et ønsket sted i et borehull eller rørelement, som for eksempel en foring eller et rør. I ett aspekt har systemet en selektivt plasserbar ankersammenstilling som har et stempel som beveges oppover ved hjelp av fluid under trykk fra overflaten. Stemplet beveger et apparat som skyver én eller flere bevegelige kilebelter ut fra hoveddelen av ankersammenstillingen for å sette ankersammenstillingen på plass.

I ett aspekt har systemet som beskrevet ovenfor, en ledekile forbundet med ankersammenstillingen. Fluid under trykk strøm-mer til ankersammenstillingen gjennom ledekilen og/eller gjennom rør på utsiden av ledekilen. I ett aspekt er ledekilen selektivt løsbart koplet til ankersammenstillingen. I ett aspekt er en fres (eller freser) løsbart koplet til ledekilen. I ett aspekt strømmer fluid under trykk gjennom fresen (e) til ledekilen (for eksempel, men ikke begrenset til gjennom en kanal i en fres, gjennom en skjærbolt, gjennom en styretapp på fresen, og gjennom en kanal gjennom fresen som står i forbindelse med ankersammenstillingen) eller fluid under trykk strømmer gjennom fresen, gjennom utvendige rør til ledekilen, og gjennom ledekilen til ankersammenstillingen.

I ett aspekt er det anordnet en selektivt styrbar ventilsammenstilling som inngår i den foreliggende oppfinnelse, for selektiv regulering av strømmen av trykksatt fluid fra en innløpsende av ventilsammenstillingen ut gjennom en utløpsen-de av denne. I ett aspekt har en slik ventilsammenstilling en dreibar sperrehylse som (idet den beveges oppover eller nedover ved hjelp av elementer som reagerer på økt eller redu-sert fluidtrykk) roterer for selektivt å opprettholde ventilsammenstillingen i en flerhet av stillinger, slik at trykksatt fluid enten strømmer gjennom utvalgte åpninger til utvalgte flytlinjer, eller ikke strømmer i det hele tatt. I ett aspekt brukes en slik ventilsammenstilling med et system som tidligere beskrevet, for selektivt å fremskaffe styrefluid under trykk til en ankersammenstilling som beskrevet, for å plassere dennes bevegelige kilebelte(r), og i ett aspekt for så å fremskaffe spylefluid til spyleåpningene på fresen(e).

Den foreliggende oppfinnelse beskriver i enkelte utførelser et system som beskrevet i dette skrift, hvor ventilsammenstillingen som inngår i systemet anordner selektiv sirkulasjon eller trykksetting, mens en pumpe på overflaten koples inn og forsyner ventilsammenstillingen med fluid under trykk; et slikt system som anordner fluidkommunikasjon mellom innsiden og utsiden av borestrengen mens pumpene ikke pumper fluid under trykk; et slikt system hvor systemet kan kjøres i hullet på en borestreng, slik at borestrengen fylles opp med fluid fra utsiden av systemet, hvor dette fluidet strømmer inn i systemet til det indre av borestrengen gjennom systemet, for eksempel for å hindre oppdrift av borestrengen i hullet; et slikt system som ikke krever at noe slippes ned i det for å bevege deler av systemet eller sørge for en strøm av fluid under trykk til og gjennom utvalgte ønskede renner og kanaler; en ventilsammenstilling som vist eller beskrevet i dette skrift, og en slik ventilsammenstilling med fres(er) løsbart festet til denne, direkte eller indirekte, og ventilsammenstillingen i fluidkommunikasjon med fresen(e); en slik ventilsammenstilling med en ledekile forbundet med denne, direkte eller indirekte, og i fluidkommunikasjon med denne; en slik ventilsammenstilling direkte eller indirekte forbundet med en ankersammenstilling som vist eller beskrevet i dette skrift, hvor ventilsammenstillingen er i fluidkommunikasjon med ankersammenstillingen; og en ankersammenstilling som vist eller beskrevet i dette skrift, med en fres og/eller ledekile og/eller ventilsammenstilling som vist eller beskrevet i dette skrift forbundet med denne og i fluidkommunikasjon med denne.

Den foreliggende oppfinnelse gjør kjent et fresesystem for fresing av en åpning i et rør i en rørstreng i et borehull som strekker seg nedover fra en jordoverflate, idet fresesystemet har en ankersammenstilling for plassering av fresesystemet i røret, en ledekile forbundet med ankersammenstillingen, et freseapparat løsbart koplet til ledekilen, hvor freseapparatet innvendig har et automatisk fyllapparat som åpnes når fresesystemet føres inn i borehullet, for å gjøre det mulig for fluid i borehullet å gå inn i rørstrengen gjennom fresen, og en ventilsammenstilling som i den øvre ende er koplet til rørstrengen og i den nedre ende er koplet til freseapparatet for selektiv styring av fluidstrømmen fra overflaten til ankersammenstillingen; et slikt system med et tapp/sperrespaltesystem som har en flerhet av posisjonsinn-skjæringer inkluderende innskjæringer som svarer til en hvilestilling for systemet, hvor den minst ene første ventil-gjennomstrømningsåpning og den minst ene stempelgjennomstrøm-ningsåpning er rettet inn mot hverandre, slik at etter som systemet kjøres ned i borehullet, er det mulig for fluid i borehullet å fylle systemet, en sirkulasjonsstilling for systemet, hvor den minst ene stempelgjennomstrømningsåpning er rettet inn mot den minst ene andre ventilgjennomstrømningsåp-ning, slik at fluid i stemplet, hvor dette er pumpet ned fra overflaten, kan strømme ut av hullegemet, og en ankersettingsstilling for systemet, hvor den minst ene stempelgjen-nomstrømningsåpning er rettet inn mot den øvre ende av kanalen gjennom legemet, slik at fluid som pumpes ned fra overflaten kan strømme forbi sperrehylsen i en kanal inne i hull-legemet og ut av hullegemet til ankersammenstillingen for å sette ankersammenstillingen; et slikt system hvor ventilsammenstillingen har en flerhet av innskjæringer som består av fire innskjæringer i rekkefølge, en første hvileinnskjæring som tilsvarer en første hvilestilling og -driftsmodus, en sirkulasjonsinnskjæring som tilsvarer en sirkulasjonsstilling og -driftsmodus, en andre hvileinnskjæring som tilsvarer en andre hvilestilling og -driftsmodus, og en ankersettingsinn-skjæring som tilsvarer en ankersettingsstilling og - driftsmodus; et slikt fresesystem hvor et fluidtrykknivå inne i fresesystemet indikerer at fresesystemet er enten i en opptrykket tilstand for ankersetting, eller ved et trykknivå for sirkulasjon, slik at utilsiktet ankersetting unngås; og et slikt fresesystem med det automatiske fyllapparat som videre har en fres med gjennomgående gjennomstrømningsboring, et kulesete løsbart festet i freseapparatets gjennomstrøm-ningsboring ved hjelp av en avskjærbar del. Den foreliggende oppfinnelse gjør i enkelte utførelser kjent en fres med et freslegeme som inngår i den foreliggende oppfinnelse med en øvre ende og en nedre ende, en gjennomstrømningsboring gjennom freslegemet, minst én åpning i fluidkommunikasjon med gjennomstrømningsboringen, og gjennom hvilken fluid kan strømme innenfra fresen til en utside av denne og fra utsiden av denne inn i fresen. Den foreliggende oppfinnelse gjør i enkelte utførelser kjent en ventilsammenstilling som inngår i den foreliggende oppfinnelse, for selektiv styring av fluid-strøm gjennom et hult rør i en streng med hule rør i et borehull som strekker seg fra en jordoverflate ned i jorden, hvor ventilsammenstillingen har et hullegeme med et hult stempel montert for vekselvis, roterende opp- og nedbevegelse i legemet, idet hullegemet har en innoverrettet tapp, og det er minst én gjennomstrømningsåpning for fluid i det hule stempel, og minst to gjennomstrømningsåpninger for fluid i hullegemet, en sperrehylse er forbundet med stemplet, idet det rundt sperrehylsen går en forgrenet spalte som kan beveges på tappen, slik at sperrehylsen og stemplet kan beveges til en flerhet av stillinger, og den forgrenede spalte har en flerhet av stillingsinnskjæringer, minst én stilling hvor fluid kan strømme innenfra hullegemet til en utside av dette, og minst én stilling hvor fluid kan strømme fra utsiden av hull-legemet og inn i dette, idet stillingene er begrenset til hvile-, sirkulasjons-, og ankersettingsstillinger, slik at fluidtrykkindikasjon på overflaten kun indikerer enten en opptrykket stilling for ankersetting eller en opptrykket stilling for fluidsirkulasjon. Den foreliggende oppfinnelse gjør i enkelte utførelser kjent et fresesystem med en fres som inngår i den foreliggende oppfinnelse der fresesystemet med fresen har en øvre ende og en nedre ende og en gjennom-strømningsboring gjennom fresen, hvor denne strekker seg nedover fra den øvre ende, en overgang med en øvre ende og en nedre ende og en gjennomgående overgangsboring, hvor overgangen i den øvre ende er forbundet med fresen og er i fluidkommunikasjon med denne, en ventil i overgangsboringen, hvor denne muliggjør gjennomstrømning av fluid ned gjennom overgangen og forhindrer gjennomstrømning av fluid opp gjennom overgangen, et utløpshull i freslegemet i fluidkommunikasjon med gjennomstrømningsboringen i fresen, en sprengskive som stenger gjennomstrømningsboringen i fresen og er anordnet nedenfor utløpshullet, slik at en fluidladning kan anordnes mellom ventilen og sprengskiven; og et slikt fresesystem hvor fluidladningen er rent fluid, og fresesystemet har en bore-hullsinnretning koplet til fresen og i fluidkommunikasjon med utløpshullet, slik at ladningen med rent fluid kan beveges ned til borehullsinnretningen for å aktivere borehullsinnretningen.

For bedre forståelse av oppfinnelsen, vil den nå bli beskrevet i form av eksempler under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 er et tverrsnitt av et system hvori den foreliggende oppfinnelse inngår, sett fra siden. Figur 2A er et tverrsnitt av ankersammenstillingen på figur 1, sett fra siden. Figur 2B er et tverrsnitt av stempelsammenstillingen i ankersammenstillingen på figur 2A, sett fra siden. Figur 3A er et tverrsnitt av ventilsammenstillingen på figur 1, sett fra siden. Figurer 3B - 3L er tverrsnitt av deler av ventilsammenstillingen på figur 3A, sett fra siden. Figur 4 viser et utsnitt av en sperrehylse i ventilsammenstillingen på figur 3A. Figurer 5A - 5F viser en operasjonssekvens for systemet på

Figur 1.

Figur 6A er et tverrsnitt av en ventilsammenstilling og fres (delvis) som inngår i den foreliggende oppfinnelse, sett fra siden. Figur 6B viser tappstillinger for ventilsammenstillingen på figur 6A. Figur 7 er et tverrsnitt av fresen (hele) på figur 6A med en ledekile (delvis), sett fra siden.

Figur 8 er en forstørrelse av fresen på figur 7.

Figur 9A er et forstørret tverrsnitt av en setteinnretning i fresen på figur 8, sett fra siden.

Figur 9B viser en plugg i innretningen på figur 9A.

Figur 9C er et tverrsnitt av en alternativ holder for bruk med innretningen på figur 9A, sett fra siden. Figurer 10A - 10 D viser trinn i operasjonssekvensen for ventilsammenstillingen på figur 6A. Figur 1 viser et system 10 hvor den foreliggende oppfinnelse inngår, med en ventilsammenstilling 20, en fres 30, en ledekile 40 og en ankersammenstilling 50 forbundet med en rør-streng, for eksempel, men ikke begrenset til kveilrør eller en borestreng BS. Rør 12 leder fluid under trykk selektivt tilført fra overflaten og gjennom ventilsammenstillingen 20 fra fresen 30 til ledekilen 40, hvorfra det strømmer for selektivt å aktivere ankersammenstillingen 50. Systemet 10 kan kjøres ned i et hull og/eller en rørstreng (for eksempel f6ret hull), og ledekilen kan rettes inn ved bruk av kjent MUB- (måling-under-boring) innretninger, gyroskopisk innret-ningsapparat osv.

Ankersammenstillingen 50 som er vist på figur 2, har en sylindrisk hoveddel 501 med en øvre hals 502; en gjennom-strømningsboring 503 for fluid fra en øvre ende 504 til en nedre gjenget ende 505; og ett, to {eller flere) faste kilebelter 506 holdt fast til hoveddelen 501 med skruer 507. Én {eller flere) buefjær 508 har en ende 509 skrudd på hoveddelen for å forskyve hoveddelen i forhold til innsiden av et rør, som for eksempel en foring gjennom hvilken hoveddelen beveger seg, for å redusere slitasje på dette, og i ett aspekt for å hemme eller forhindre slitasje på de faste kilebelter, buefjæren 508 eller hver av buefjærene 508 har en ende 510 som er fri til å bevege seg i en innskjæring 511 etter som buefjæren presses sammen eller slippes ut.

En sylindrisk hultløpssammenstilling 520 har en ende 521 gjengekoplet til den nedre gjengete ende 505 av hoveddelen 501. En hul ankerhylse 530 er gjengekoplet i en nedre ende 522 av hultløpssammenstillingen 520. En hylseplugg 531 stenger den nedre nede av den hule ankerhylse 530 for fluidgjen-nomstrømning, og er festet til løpssammenstillingen, for eksempel ved sveising.

En stempelsammenstilling 540 har en stempelende 541 med flu-idgjennomstrømningshull 582 (se figur 2B, som viser to av fire slike hull), og er satt sammen for bevegelse inne i hultløpssammenstillingen 520, med en nedre ende 542 innledningsvis stikkende inn i den hule ankerhylse 530. Til å be-gynne med hindres bevegelse av stempelsammenstillingen ved hjelp av en eller flere skjærbolter 532, som går gjennom ankerhylsen 530 og inn i den nedre ende 542 av stempelsammenstillingen 540. I ett aspekt er skjærboltene satt slik at de skjæres av ved en kraft på ca. 5000 pund (2270 kg).

En gjennomstrømningsboring 543 for fluid går gjennom stempelsammenstillingen 540 fra én ende til den andre og er i fluidkommunikasjon med et hulrom 533 avgrenset av den nedre en-deflate av stempelsammenstillingen 540, innerveggen av ankerhylsen 530, og den øvre flate av hylsepluggen 531. En fjær 544 anordnet rundt stempelsammenstillingen 540 har en nedre ende som ligger an mot en indre skulder 523 i hultløpssam-menstillingen 520 og en nedre flate 545 av stempelenden 541 i stempelsammenstillingen 540. Når skjærboltene 532 skjæres av, driver fjæren 544 stempelsammenstillingen 540 oppover. En nedre skulder 546 i stempelsammenstillingen 540 hindrer stempelsammenstillingen 540 i å bevege seg lenger ned enn det som er vist på figur 1.

En blokk 547 har en nedre ende 548 hvilende mot stempelenden 541 og en øvre ende 549 som er fri til å bevege seg i en kanal 509 i hoveddelen 501 for å komme i kontakt med og skyve opp mot et bevegelig kilebelte 550, bevegelig montert på hoveddelen 501 (for eksempel med en kjent skjøt, en rettvink-let svalehaleskjøt, en svalehaleskjøt, eller en matchende skinne- og spaltekonfigurasjon, for eksempel men ikke begrenset til en skinne med en T-formet ende som er bevegelig i en spalte med en tilsvarende form).

Fluid under trykk for aktivering av ankersammenstillingen 50 ledes fra gjennomstrømningsboringen 503 for fluid i hoveddelen 501 til gjennomstrømningsboringen 543 for fluid i stempelsammenstillingen 540, ved hjelp av en hul spindel 560 som har en gjennomgående gjennomstrømningsboring 561 for fluid fra én ende til den andre. Den hule spindel 560 har en nedre ende 562 festet ved hjelp av gjenger til stempelenden 541 av stempelsammenstillingen 54 0, og en øvre ende 563 som kan beveges fritt for tetting av gjennomstrømningsboringen 503 for fluid.

En avskjærbar hodeskrue 580 i hoveddelen 501 sikrer til å be-gynne med at det bevegelige kilebelte 550 ikke beveger seg slik at det stikker lenger ut fra hoveddelen 501 enn den ytre diameter av hoveddelen 501 mens systemet kjøres ned i hullet eller røret. For å sette ankersammenstillingen er kraften med hvilken blokken 547 kontakter og beveger det bevegelige kilebelte 550 tilstrekkelig til å skjære av hodeskruen, for å la det bevegelige kilebelte 550 bevege seg utover for setting av ankersammenstillingen. Innledningsvis beveger hodeskruen 580 seg i en korresponderende spalte (ikke vist) i det bevegelige kilebelte 550. Spalten har en ende som gjør tjeneste som et stoppelement som ligger an mot hodeskruen 580, og mot hvilket hodeskruen 580 skyves for å skjære den av. På lignende vis hindrer hodeskruen 581 det bevegelige kilebelte 550 i videre bevegelse ut fra hoveddelen 501, etter som ankersammenstillingen trekkes ut av et borehull og/eller en rørstreng. Hodeskruen 581 holdes i og beveges i en spalte i det bevegelige kilebelte 550, og hodeskruen 581 holder derved det bevegelige kilebelte 550. Dette hindrer det bevegelige kilebelte 550 i stikke så langt ut fra hoveddelen 501 at tilbaketrekking av ankersammenstillingen oppholdes eller forhindres på grunn av at det bevegelige kilebelte 550, og dermed ankersammenstillingen 50, henger fast i eller forstyrrer en anordning som må passeres for å komme ut av borehullet eller rørstrengen.

Forskjellige O-ringer (for eksempel laget av 90 DURO nitril) tetter grenseflater som følger: 0-ring 571, hylseplugg 531/hulhylse 530; O-ring 572, nedre ende 542/hulankerhylse 530; O-ring 573, stempelende 541/nedre ende 562; O-ring 574, øvre ende 563/hoveddel 501; O-ring 575, blokk 547/hoveddel 501; og O-ring 576, øvre hals 502/nedre ende av ledekile 40.

Komponenter i systemet kan lages av ethvert egnet metall (stål, rustfritt stål, bløtt stål, inconel, jern, sink, mes-sing eller legeringer av disse) eller plast. I ett aspekt har systemet to faste kilebelter og ett bevegelig kilebelte. Alle deler kan males og/eller belegges med sinkfosfat og dyppes i olje.

For å legge stempelsammenstillingen inn i hultløpssammenstil-lingen kan stempelsammenstillingen føres inn i den øvre ende av løpssammenstillingen, idet en gjengestang går i inngrep med den nedre ende av stempelsammenstillingen og stikker ut av ankerhylsen. Gjengestangen trekkes eller dreies til innskjæringer på stempelsammenstillingen for mottak av skjærboltene er stilt opp mot hull gjennom løpssammenstillingen, gjennom hvilke skjærboltene plasseres. Så snart stempelsammenstillingen er skjærskrudd på plass og ubevegelig, koples gjengestangen fra, og hylsepluggen festes i enden av ankerhylsen.

Det trykksatte fluid for aktivering av ankersammenstillingen kan være et hvilket som helst egnet pumpbart fluid, inklu-dert, men ikke begrenset til vann, hydraulisk væske, olje, skum, luft, kompletteringsvæske og/eller boreslam.

Så snart det bevegelige kilebelte 550 er kilt tilstrekkelig godt fast mot en vegg i fåringen, hindrer fjæren 544 stempelsammenstillingen 540 i å bevege seg ned til stillingen vist på figur 2A, og hemmer eller hindrer dermed bevegelse av det bevegelige kilebelte 550, idet dette kunne resultere i uønsket bevegelse eller destabilisering av systemet 10. Dette gjør det også mulig å senke fluidtrykket i systemet 10 eller å avlaste fluidtrykk mens systemet 10 holdes i en fast stilling (for eksempel når forankring av systemet bekreftes, for eksempel med systemet i stillingen som vist på figur 5D, tyngde legges på systemet for å få en indikasjon på at setting er oppnådd, for eksempel vil en vektkontrollmåler på overflaten gi en slik indikasjon).

Ledekilen 40 har en hoveddel 401 med en konkav 402, en skjær-tapp 403; en opphentingsspalte 404; en løftering 405; og en nedre ende 406 for forbindelse med den øvre hals 502 på ankersammenstillingen 50. Skjærbolt(er) 413 går gjennom ledekilens hoveddel 401 og halsen 502 på ankersammenstillingen 50. Disse skruer kan settes slik at de skjæres av for eksempel ved ca. 27500 pund (12500 kg).

Røret 12 har en nedre ende 14 som kommuniserer med en fluidkanal 407 som strekker seg fra én side av hoveddelen 401 av ledekilen til en innskjæring 408, hvor den er forbundet med en øvre ende 409 av et rør 410 som har en nedre ende 411 som kommuniserer med en fluidkanal 412, som selv er i fluidkommunikasjon med gjennomstrømningsboringen 503 for fluid i ankersammenstillingen 50. Alternativt kan røret 12 være direkte forbundet med ankersammenstillingen 50 eller med fluidkanalen 412. Én eller flere skjærbolter 413 holder ankersammenstillingen 50 løsbart til ledekilen 40. I ett aspekt benyttes tre skjærbolter 413 som skjæres av ved en kraft på ca. 80000 pund (36360 kg).

Fresen 30 er koplet til ledekilen 40 ved hjelp av en skjærbolt 310 som går gjennom en nedre ende av fresen 30 og inn i skjærtappen 403. Fresen har en hoveddel 301, til hvilken det er festet freseblader 302 som er velkjente innenfor fagom-rådet. Fresens hoveddel 301 har en gjennomstrømningsboring 303 for fluid, hvor denne kommuniserer med spyleåpninger 304 med utløp ved siden av bladene 302. En underkanal 305 sørger for fluidkommunikasjon mellom gjennomstrømningsboringen 303 for fluid og røret 12. I ett aspekt er gjennomstrømnings-boringen 303 for fluid dimensjonert slik at den kan ta imot en plugg som er koplet fra ventilsammenstillingen 20 som beskrevet nedenfor.

Figurer 3A - 3J viser ventilsammenstillingen 20 og deler av denne. Ventilsammenstillingen 20 har en øvre bøssing 201 tilsluttet et ventilhus 202 ved hjelp av gjenger. En nedre bøs-sing 230 er koplet til en nedre ende av ventilhuset 202. Et stempel 203 er bevegelig montert i en boring 231 i ventilhuset 202. En pluggforlenger 204 er bevegelig montert i ventilhuset 202, med en nedre nede 232 stikkende inn i og gjennom den nedre bøssing 230, i forhold til hvilken pluggforlengeren 204 kan beveges opp og ned. En øvre ende 233 av pluggforlengeren 204 er tilsluttet en nedre ende 234 av stemplet 203 ved hjelp av gjenger.

En sperrehylse 208 er dreibart anordnet rundt pluggforlengeren 204. En tapp 206 stikker ut gjennom ventilhuset 202 inn i en flergrenet spalte 235 i sperrehylsen 208. En fjær 207 ligger an mot en øvre ende 236 av den nedre bøssing 230 og presser mot (oppover) et aksiallagersett 238 ved en nedre ende 237 av sperrehylsen 208 (se figur 3C). En løsbar plugg 205 stenger innledningsvis den nedre ende 232 av pluggforlengeren 204 for fluidgjennomstrømning. Et aksiallagersett 239 er anordnet mellom en øvre ende 240 av sperrehylsen 208 og den nedre ende 234 av stemplet 203 (se figur 3B). Denne bruken av aksiallagre forhindrer uønsket kveiling av fjæren 207, og letter rotasjon av hylsen 208. Aksiallagersettene kan omfatte et typisk aksiallager lagt inn mellom to aksialla-gerskiver. Skjærbolter 215 fester pluggen 205 til pluggforlengeren 204. I ett aspekt brukes to skjærbolter 215, og de skjæres av som en reaksjon på en kraft på ca. 4000 pund {1818 kg) .

Et deksel 241 plassert i og sveiset til en renne 242 gjør tjeneste som den ytre vegg av en kanal 243 dannet mellom dekslet 241 og utsiden av huset 202.

0-ringer tetter flere forskjellige grenseflater: O-ring 212, fres 30/pluggforlenger 204; O-ring 213, plugg 205/innsiden av pluggforlenger 204; O-ring 209, ventilhus 202/nedre bøssing 230; O-ring 211, pluggforlenger 204/stempel 203;O-ring 246, stempel 203/ventilhus 202; O-ringer 245 og 247, stempel 203/ ventilhus 202; O-ring 210, stempel 203/ventilhus 202; O-ring 214, tapp 206/hus 202; og O-ring 244, ventilhus 202/øvre bøs-sing 201.

Ventilhuset 202 har en rekke åpninger 249 som lar fluid strømme gjennom ventilhuset 202, og åpninger 251 som også muliggjør en slik fluidstrøm. Den øvre bøssing 201 forhindrer videre oppadgående bevegelse av stemplet 203. Figur 3F viser et tverrsnitt av rennen 242.

Stemplet 203 som vist på figurer 3A, 3H og 31 har en rekke fluidåpninger 252, og stemplet kan beveges slik at fluidåp-ningene 252 rettes inn mot ventilhusåpningene 24 9 eller 251 for innbyrdes fluidkommunikasjon med disse. Figurer 3A, 3J og 3K viser sperrehylsen 208 og den flergrenede spalte 235 hvor tappen 206 beveger seg.

Figur 3L viser pluggforlengeren 204.

Figur 4 og figurer 5A - 5F viser en operasjonssekvens for systemet 10 og den korresponderende bevegelse av og posisjon for tappen 206 og sperrehylsen 208. Fig. 5A viser i en "kjør-i-hullet"-situasjon. Åpningene 252 og 24 9 er rettet inn slik at fluid fra utsiden av systemet 10 (for eksempel borevæske mellom utsiden av systemet 10 og innsiden av borehullsfåring-en, ikke vist) kan strømme gjennom systemet 10 og opp i en borestreng som systemet 10 er knyttet til. Dette er vist ved hjelp av pilene. Tappen 206 er i "Stilling 1" i den flergrenede spalte 235.

Som vist på figur 5B, pumpes fluid under trykk fra overflaten ned gjennom borestrengen og inn i system 10 med tilstrekkelig kraft til å bevege stemplet 203 til stillingen som er vist, med åpningene 251 rettet inn mot åpningene 252, for derved å la fluid som er pumpet ned gjennom borestrengen, strømme ut av systemet 10. Tappen 206 beveger seg til "Stilling 2" i sperrehylsen 208. (Den flergrenede spalte 235 er sammenheng-ende rundt sperrehylsen 208, slik at operasjonssekvensen kan gjentas om nødvendig.) I denne stillingen kan fluid sirkuleres ut av systemet 10 for å vaske hullet på det punkt hvor det er ønskelig å sette systemet 10, for eksempel for å fjerne rester og annet materiale som kan forstyrre riktig funksjon og innstilling av systemet. Med systemet 10 som vist i stillingen på figur 5C, slippes fluid ikke gjennom åpningene 249, 251 og 252, og fluid strømmer ikke ned til ankersammenstillingen 50 enda.

Som vist på figur 5D, er trykket i fluidet som strømmer inn i systemet, blitt økt, for derved å bevege stemplet 203 ytterligere, slik at åpningene 252 rettes inn mot kanalen 243. Fluidet under trykk strømmer fra kanalen 243, forbi sperrehylsen 208, forbi fjæren 207, mellom bøssingen 203 og pluggforlengeren 204, ut gjennom underkanalen 305 i fresens hoveddel 301 og inn i røret 12 (se figur 1). Tappen 206 beveges inn i "Stilling 4" som vist. Fluidet under trykk strømmer gjennom røret 12, gjennom ledekilen 40, gjennom ankersammenstillingen 50 og inn i dennes hulrom 533, hvor det presser opp mot stempelsammenstillingen 540, idet det skjærer av skjærboltene 532, slik at blokken 547 beveges opp for å bevege de(t) bevegelige kilebelte(r) 550 og for å sette ankersammenstillingen 50, og dermed sette systemet 10 på ønsket sted. Så snart ordentlig forankring er blitt oppnådd og be-kreftet, påføres strengen som systemet 10 og fresen 30 er koplet til, en passende belastning (for eksempel ca. 30000 pund (13640 kg)) for å skjære av skjærskruebolt 310 og skille fresen 30 fra ledekilen 40. Deretter, som vist på figur 5E, økes trykket mot pluggen 205, som så utløses ved avskjæring av skjærboltene 215 og dermed blåser av trykk som var påkrevet for å sette det bevegelige kilebelte, og fjæren 207 har presset oppover og beveget sperrehylsen 208 og stemplet 203, slik at alle åpninger (249, 251, 252) er stengt for fluid-strøm, og fluid ledes utenom gjennom spyleåpninger 304. Tappen 206 er nå i "Stilling 5". Nå innledes fresingen. Etter at et ønsket vindu er fullført i foringen ved fresen 30, kan ledekilen 40 hentes opp ved bruk av en krok som føres inn i opphentingsspalten 404, eller ved å skru en gjengebakke på de utvendige gjenger (ikke vist) anbrakt på den øvre ende av ledekilen 40. Alternativt kan en overtrekkraft anvendes på ledekilen (for eksempel ca. 82500 pund (37500 kg)), hvor denne skjærer av skjærboltene 413 og gjør det mulig å hente opp ledekilen mens ankersammenstillingen etterlates i hullet og/eller rørstrengen. En slik avskjærbar hals beskrives i verserende amerikansk patentsøknad nr. 08/590,747, med tittel "Wellbore Milling Guide" (Freseguide for borehull), innlevert 24.01.1996 og eiet sammen med den foreliggende oppfinnelse og søknad, og innlemmet i dette skrift ved henvisning fullt ut

og for alle formål.

Repetisjon av systemets operasjonssyklus som vist på figurer 5A - 5E eller av kun en del av syklusen, er mulig; for eksempel, men ikke begrenset til som vist på figur 5F, er det mulig syklisk å vende tilbake til Stilling 1 om nødvendig. I tillegg kan settesekvensen gjentas dersom det ved vektlegging gis indikasjon på at ankersammenstillingen ikke er satt som ønsket. Fluid under trykk sirkuleres igjen ned gjennom borestrengen og ut av systemet 10 (for igjen å vaske hullet, om ønskelig), og prosessen på figurer 5A - 5E påbegynnes igjen. Det ligger innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse å bruke en ankersammenstilling, en ventilsammenstilling og/ eller en fres ifølge denne oppfinnelse med ethvert borehulls-apparat, -innretning, -verktøy eller kombinasjon av disse.

Figur 6 viser et system 600 som er likt systemet på figur 1, men som har en ventilsammenstilling 602 som har en sperrehylse 604 (plassert som sperrehylsen 208, figur 3A), men med kun fire stillinger for en tapp 605 (se figur 6B) i stedet for de seks stillinger for ventilsammenstilling 20. Sperrehylsen 604 griper rundt den 360° omkretsen av verktøyet. Med systemet 600 har en operatør på overflaten en positiv indikasjon på at systemet har gått fra en "fyll"- eller "hvile"-stilling (Stilling 1) til en "sirkulasjons"-stilling (Stilling 2). Operatøren på overflaten overvåker et trykknivå

(trykket i fluidet ved et pumpeutløp eller "standrørtrykk")

og overvåker fluidreturer fra borehullet, dvs. at i "sirkulasjons"-stillingen er det behov for og det indikeres et posi-tivt trykk, og operatøren ser fluid som ble pumpet ned i systemet komme tilbake til overflaten.

Systemet 600 har en startfres 610 med en setteinnretning 620 med automatisk påfylling. Setteinnretningen 620 med automatisk påfylling befinner seg i en øvre del 621 av et freseele-ment 634 som via gjenger går i inngrep med en styreventilbøs-sing 606 på ventilsammenstillingen 602. En holdeinnretning 622 har en øvre skulder 623 som hviler på en øvre ende 624 av den øvre del 621. En O-ring 625 tetter grenseflaten mellom den øvre ende og holdeinnretningen. En O-ring 626 tetter grenseflaten mellom holdeinnretningen 622 og et kulesete 627 som innledningsvis er løsbart festet i holdeinnretningen 622 ved hjelp av skjærbolter 628. En kule 629, for eksempel laget av plast eller metall (for eksempel rustfritt stål) er bevegelig anordnet i en gjennomstrømningsboring 630 i holdeinnretningen 622. Kulen 629 kan beveges for plassering mot et øvre sete 631 av kulesetet 627 for å hindre passasje av fluid ut gjennom den nedre ende av huset 621. Når skjærboltene 628 skjæres av, kan kulen 629 og kulesetet beveges ned gjennom en boring 632 i fresen 610 (se figur 10D), forbi åtte spyleåpninger i fresen 610.

Fresen 610 er forbundet med en ledekile 640 (lik ledekilen på figur 1), som er forbundet med en ankersammenstilling, ikke vist (lik den på figur 1).

En stift 637 hindrer kulen 629 i å gå ut av holdeinnretningen 622. Stiften 637 stenger ikke strømmen gjennom holdeinnretningen 622. En holder 635 på figur 9A benyttes med en kortere enn normalt spenningsavlastet boks for bøssingen vist på figur 9A, og forhindrer at holdeinnretningen går ut gjennom den øvre ende av innretning 620. Figur 9C viser en alternativ holder 636 for bruk med en standard spenningsavlastet boks som er lengre enn den på figur 9A.

Figur 9B viser et alternativ til kulen og setet i systemet på figur 9A. En plugg 646 løsbart holdt ved hjelp av skjærboltene 628 kan benyttes med kulen og setet fjernet.

Ventilsammenstillingen 602 har ingen fyllåpninger i den øvre ende. Den har sirkulasjonsåpninger 650. De åtte spyleåpninger 633 i fresen 610 fungerer som fyllåpninger når systemet kjø-res ned i et borehull, slik at fluid i borehullet kan gå inn i systemet 600. Figur 10A viser en "innkjøringsstilling" for systemet 600 med sirkulasjonsåpningene 650 stengt {dvs. en øvre ende 651 av et stempel 652 blokkerer fluidstrømmen til åpningene 650). I "innkjøringsstillingen" på figur 10A går fluid i borehullet inn i systemet 600 gjennom åpningene 633 og skyver kulen 629 ut av setet 631. (Alternativt, som vist på figur 11A og beskrevet nedenfor, kan en fyllovergang med en kule/sete-mekanisme eller med en massiv plugg benyttes ovenfor eller nedenfor ventilsammenstillingen 602, i stedet for kulen og setet på figur 6A.) Figur 10B viser systemet i sirkulasjonsmodus. Fluidpumper på overflaten pumper fluid (for eksempel vann, saltlake, boreslam etc.) ned i ventilsammenstillingen 602 og beveger kulen 629 mot setet 631. Trykket bygger seg opp, og på grunn av en trykkdifferanse mellom holderflaten 635 og den større flate på den øvre ende 651 av stemplet 652, beveger stemplet seg nedover for å blottlegge åpningene 650 for sirkulasjon av fluid inn i borehullsringroramet. I systemstillingen vist på figur 10A oppnås en tilstrekkelig pumpemengde til å aktivere et MUB-verktøy D {vist skjematisk på figur 10B) for innretting av systemet 600 og ledekilen 640. Systemet 600 rettes ordentlig inn, og operasjonen fortsetter. Figur 10C viser stans i overflatepumpene med fluidstrømmen stoppet. Dette er en mellomstilling for systemet 600 på veien til stillingen på figur 10D.

Figur 10 D viser systemet 600 med fluid igjen pumpet fra overflaten og ned til systemet 600. Tappen 605 beveges inn i "Stilling 4", og stemplet 652 beveger seg ikke langt nok ned til å åpne åpninger 650 (dvs. det beveger seg ikke så langt ned som det gjorde i "Stilling 2" (Figur 10B)). Trykket øker inne i systemet 600, og fluid strømmer gjennom rør 660 til en ankersammenstilling A (vist skjematisk på figur 7) (lik ankersammenstillingen i systemet på figur 1) for å sette ankersammenstillingen i borehullet. Røret 660 er forbundet med og i kommunikasjon med et hull 643, og derved med innsiden av den øvre ende av fresen.

Etter at ankersammenstillingen er satt, økes pumpetrykket (for eksempel et tillegg på tusen pund (69 bar)) for å skjære av skjærboltene 628, slik at kulen 629 og kulesetet 627 beveges ned i den nedre ende av boringen 632 i fresen 610, for derved å blottlegge åpningene 633 for fluidgjennomstrømning, for fluidspyling under fresing.

Før fluidtrykket økes, dersom det ikke er ønskelig å sette ankeret, for eksempel dersom ytterligere sirkulasjon er ønsket før ankeret settes, stoppes pumpen(e), og systemet 600 returneres til "Stilling 1" (Figur 10A) for videre sirkulasjon (for eksempel for å tømme borehullet). Systemet 600 er enten i en "opptrykket" stilling, "Stilling 4", eller i en "sirkulasjons"-stilling, "Stilling 2". En operatør vet hvilken stilling systemet er i ved å overvåke trykknivået i fluidet og de returnerte brønnfluider. Derved unngås utilsiktet ankersetting.

I ett aspekt fungerer ventilsammenstillingen på figur 6A som en styreventil, i alt vesentlig som en av/på-kneleddsventil som i ett aspekt er konstruert for bruk med MUB (måling-under-boring)-innrettingssystemer. Dersom den presses ned én gang (med fluid fra overflatepumper), vil fluid passere gjennom styreventilen til ringrommet. Dersom den presses ned igjen, blokkeres strømningslinjene, og gjøre det derved mulig å trykksette strengen (og dermed å sette ledekilen), dersom den nedre ende av strengen er stengt ved hjelp av en innretning som for eksempel setteinnretningen med automatisk påfylling (se figur 6A). Når pumpene stoppes igjen, ventileres trykket av, og når pumpene startes igjen, passerer fluid igjen gjennom sirkulasjonsåpningene inn i ringrommet. Denne syklusen gjentas så mange ganger som nødvendig under innretting eller andre sirkulasjonsaktiviteter, inntil riktig innretting er oppnådd, på hvilket tidspunkt ledekilen settes ganske enkelt ved opptrykking til en forhåndsinnstilt verdi mens styreventilen befinner seg i en "ankersettings"-stilling.

Setteinnretningen med automatisk påfylling, plassert i den øvre ende av startfresen 610, kan benyttes uten styreventilen i situasjoner hvor sirkulasjon før ledekilesetting ikke er påkrevet (for eksempel når innretting foretas ved hjelp av et gyroskop). Enten den kjøres med eller uten styreventilen, gjør setteinnretningen med automatisk påfylling det mulig for borevæske å automatisk fylle opp borestrengen når den kjøres i hullet, ved å la kulen flyte av setet. Når det blir nødven-dig å øke trykket i strengen for å sette ledekilen, forblir kulen på setet og stenger derved fyllåpningen for å mulig-gjøre trykkøkning. En massiv plugg kan erstatte kulen og setet dersom automatisk påfylling ikke er ønskelig.

En holder benyttes for å hindre setteinnretningen med automatisk påfylling i å bevege seg i boringen i startfresen 610 når startfresen skrus inn i en boks med spenningsavlastning. Ubetydelig bevegelsesfrihet gjør det mulig å støtte ordentlig opp om koplingsstykket. Boksen på styrventilbøssingen har i ett aspekt en spenningsavlaster som i noen tilfeller er én tomme (2,5 cm) kortere enn en standard spenningsavlaster, og derfor krever en holder som er én tomme (2,5 cm) kortere enn vanlig. Enkelte standardholdere har en lengde på ca. 12 tommer (30 cm).

Styreventilen kan være skrudd direkte på startfresen 610 eller ikke. I enkelte aspekter plasseres styreventilen, for plassering fra et hydraulikk-synspunkt, nedenfor et MUB-verktøy, slik at fluid kan passere gjennom styreventilen og gjennom MUB-verktøyet, som kreves for innretting.

God kontroll på faste bestanddeler er en god hjelp til vel-lykket drift av styreventilen. I enkelte aspekter sirkulerer operatøren "bunnfall opp" over en vibrasjonssikt (sikt med masketall 120 i ett aspekt) før han trekker seg ut av hullet for å ta opp ledekilen. Vibrasjonssikten forblir i drift til ledekilen er satt (eller til det ikke lenger er behov for at styreventilen fungerer). "Bunnfall" eller "slamplugger" med høyt innhold av fast stoff av et hvilket som helst slag unngås før ankeret settes. I tillegg er det plassert en bore-rørssikt (av typen som normalt leveres av en MUB-kontraktør) i den øvre ende av borestrengen mens styreventilen er i bruk. Riktig drift av ventilen og riktig ankersetting gjøres lettere dersom disse fremgangsmåter følges.

I én operasjonssekvens for en ventilsammenstilling (styreventil) som inngår i den foreliggende oppfinnelse setter en ope-ratør forsiktig i gang sirkulasjon, og observerer pumpetrykket og fluidretur for å fastslå ventilstillingen. Ventilstillingen fastslås på overflaten ved å se på om den tillater gjennomstrømning eller ikke (unntatt ubetydelig "lekkasje" gjennom utligningsåpninger). I dybden (eller når det er behov for sirkulasjon under en tur ned i hullet), startes pumpene, og pumpehastigheten økes langsomt. I ett aspekt overstiger ikke pumpetrykket ett tusen p.s.i. (69 bar) for igangsetting av sirkulasjon. Dersom det oppnås en gjennomstrømningsmengde på 30 gallon pr. minutt (114 liter pr. minutt) uten vesentlig pumpetrykk (dvs. mindre enn 100 p.s.i. (6,9 bar)), er styreventilen i "sirkulasjons"-stilling. Så snart pumpene stoppes, flytter ventilen seg til en "hvile"-stilling. For å sette

igang sirkulasjonen igjen, kjøres styreventilen først gjennom en "ankersettings"-stilling. Pumpene kjøres så langsomt opp for å flytte ventilen inn i "ankersettings"-stillingen. Pumpetrykket overstiger ikke 1000 p.s.i. (69 bar), og operatøren sørger for at strengen trykksettes (det vil si trykk med liten eller ingen gjennomstrømning). Pumpene stoppes, og standrørtrykket avlastes, trykket avlastes gjennom utlig-ningsåpningene i styreventilen. Så snart trykket er avlastet, flyttes styreventilen til en "hvile"-stilling. Pumpene startes, og gjennomstrømningsmengden økes langsomt. Igjen overstiger pumpetrykket ikke 1000 p.s.i. (69 bar) for igangsetting av sirkulasjon. Dersom det oppnås en gjennomstrømnings-mengde på 30 gallon pr. minutt (114 liter pr. minutt) uten vesentlig pumpetrykk, er styreventilen i "sirkulasjons"-

stilling. Pumpehastigheten økes til den ønskede gjennomstrøm-ningsmengde, i ett aspekt er gjennornstrømningsmengden innenfor de minimum og maksimum gjennomstrømningsmengder som er angitt i tabellen nedenfor. Disse mengdene er basert på minimum og maksimum trykkfall gjennom styreventilen på henholds-vis 200 p.s.i. (13,8 bar) og 700 p.s.i. {48,3 bar). På grunn av disse gjennomstrømningsmengder, basert på riktig opprett-holdte boreslam: 1) forblir ventilfjæren helt sammentrykket under sirkulasjon; 2) settes ikke ankeret for tidlig; og 3) sirkulasjonsåpningene i styreventilen forblir stengt gjennom hele freseprosessen.

For innretting sirkuleres fluid på den måten som er nødvendig {se ovennevnte sirkulasjonsfremgangsmåte) for å rette inn en verktøysflate. Pumpene stoppes så snart innrettingen er oppnådd. Styreventilen flytter seg oppover til en "hvile"-stilling, med åpningene stengt. Dersom det er behov for videre sirkulasjon og/eller innretting, igangsettes sirkulasjonen igjen forsiktig, pr. ovennevnte fremgangsmåte.

For å sette et anker startes pumpene langsomt (5-10 gpm,

19 - 38 liter pr. minutt) for å flytte styreventilen til en "ankersettings"-stilling. Pumpingen fortsettes i langsom has-tighet mens operatøren ser på at trykket stiger. Når trykk-fallet gjennom styreventilen når 1620 p.s.i. (111,7 bar)

(i ett aspekt) (ett anbefalt skjærtrykk - se tabell nedenfor for andre skjærtrykk), skjæres skjærbolter som holder anker-fjæren på plass av, og gjør det derved mulig for fjæren å presse det bevegelige kilebelte inn i foringen. Denne hendel-sen kan muligens ikke være iakttakbar på overflaten.

Pumpetrykket økes så til 2050 p.s.i. (141,4 bar) (trykket midtveis mellom 1620 p.s.i. (111,7 bar) og 2480 p.s.i. (171,0 bar)) og holdes vedlike der. Operatøren slakker av 10000 pund (4545 kg) på strengen for å sikre at ankeret har satt seg, mens trykket opprettholdes. Deretter økes vekten igjen. Trykket økes ytterligere. Etter som trykket øker, skjærer kulesetet eller pluggen i den nedre ende av setteinnretningen med automatisk påfylling ut ved et trykkfall på 2480 p.s.i.

(171,0 bar) gjennom verktøyet (et anbefalt skjærtrykk - se tabell nedenfor for andre skjærtrykk). Det kan være nødvendig med en gjennomstrømningsmengde på opptil 20 gpm (7 6 liter pr. minutt) for å oppnå dette, på grunn av strømmen gjennom ut-ligningsåpningene. Følgelig kan altså pumpetrykket være litt høyere enn denne forhåndsinnstilte verdien, på grunn av mini-male trykktap i borestrengen og ringrommet. Et plutselig fall

i pumpetrykk og påfølgende fluidretur kan ses på overflaten så snart kulesetet skjærer ut.

Når kulesetet har skåret ut, flytter ventilen seg automatisk opp til "hvile"-stillingen, hvor den forblir til den hentes opp av hullet, og strømmen styres gjennom den nedre ende av styreventilen og gjennom åpningene i startfresen. Operatøren setter så på 25000 punds (1360 kg) (vekt anbefalt verdi for skjærskruebolt - andre er tilgjengelige) for å skjære av skruebolten som forbinder startfresen med konkaven, og frese-operasjonen er igang.

Når et ønsket vindu er blitt opprettet og det ikke lenger er behov for ledekilen, hentes ledekilen opp ved forrigling inn i en opphentingsspalte eller ved å skru en gjengebakke på utvendige gjenger på den øvre ende av konkaven. Dersom ledekil-legemet ikke vil løsne, vil et overtrekk på 82500 pund (37500 kg) skjære av skruer som holder konkaven til ankeret, for derved å gjøre det mulig å hente opp konkaven mens ankerlege-met etterlates tilgjengelig i hullet for senere opphentings-operasjoner. I ett aspekt stikker det en oppfiskingshals opp fra forankringslegemet, hvor denne har en ytre diameter på 4 tommer (10 cm) og en lengde på 9 tommer (23 cm).

Som en alternativ oppfyllingsmekanisme for å gjøre det mulig for strengen å fylles med fluid etter hvert som systemet fø-res ned i et borehull, et alternativ til sammenstillingen med automatisk påfylling på figur 6Ar kan det benyttes en fyllovergang ovenfor eller nedenfor systemet på figur 6A. I ett aspekt benyttes det en fyllovergang ovenfor ventilsammenstillingen på figur 6A. Alternativt kan det benyttes en fyllovergang med systemet på figur 6A. Alternativt kan det benyttes en fyllovergang uten flottørventil ovenfor ventilsammenstillingen og en flottørventil nedenfor, eller omvendt.

For å ha en ladning med rent fluid for aktivering av et apparat nedenfor ledekilen 640 (for eksempel, men ikke begrenset til et anker A, se figur 7), plasseres det en sprengskive i boringen i startfresen 610, for eksempel innstilt på å sprenge ved et trykk på 3000 pund (206,9 bar). Sprengskiven er i ett aspekt plassert nedenfor ventilsammenstillingen og mellom fyllovergangen 660 og startfresen 610. Kulen 629 er fjernet fra startfresen 610. Dermed fanges en ladning med rent fluid løsbart mellom sprengskiven og flottørventilen 690. Dersom det valgfrie ventilasjonshull 694 benyttes, kan dette lette trykket som bygger seg opp i ladningen med rent fluid. I ett aspekt er det plassert en sprengskive 644 {vist med stiplet linje på figur 8) ovenfor åpningene 633 (figur 8) og nedenfor hullet 643. Således rommes en ladning med rent fluid løsbart mellom fyllovergangen og fresen (i ett aspekt rent fluid fritt for rester, borekaks, avfall etc), hvilket fluid er til benyttelse ved setting av et anker eller aktivering av annet apparat. I enkelte aspekter rommer røret 660 en del av fluidladningen som strekker seg ned til ankeret eller annen gjenstand eller redskap, og fluidtrykk ovenfra skyver ladningen nedover for aktivering av ankeret (eller annen gjenstand). I et annet aspekt plasseres det i fresen, i fyllovergangen eller i en lavere del 606 av ventilsammenstillingen 602 (eller i en annen rørboring ovenfor den første sprengskive), en andre sprengskive med et sprengningstrykk som i ett aspekt er mindre enn det som gjelder for skiven 644.

Claims (7)

1. Fresesystem for fresing av en åpning i et rør i en rørstreng i et borehull som strekker seg ned fra en over-flate på jorden, karakterisert ved at nevnte fresesystem omfatter: - en ankersammenstilling (50, A) som omfatter et legeme som har et innvendig rom og et kilebelte (550) bevegelig tilordnet nevnte legeme, hvor nevnte ankersammenstilling (50, A) har en gjennomgående boring for fluidgjennom-strømning og et stempel som er bevegelig montert i nevnte innvendige rom og kan beveges med fluid som kan leveres via nevnte fluidgjennomstrømningsboring, for å bevege nevnte kilebelte (550) i forhold til nevnte legeme for å sette nevnte ankersammenstilling (50, A) i røret; - en ledekile (40) som er forbundet med nevnte ankersammenstilling (50, A); - et freseapparat som er frigjørbart forbundet med nevnte ankersammenstilling (50, A), hvor nevnte freseapparat omfatter en fresgjennomstrømningsåpning for fluid, hvilken er plassert i fluidforbindelse med nevnte fluidgjennom-strømningsboring i nevnte ankersammenstilling (50, A); - en ventilsammenstilling (20, 602) som i en nedre ende er koplet til nevnte freseapparat for selektivt å styre fluidstrømning fra overflaten til nevnte ankersammenstilling (50, A), idet nevnte ventilsammenstilling (20, 602) omfatter et generelt langstrakt hullegeme (530) som avgrenser et innvendig rom, hvor nevnte hullegeme (530) har i det minste en legemsgjennomstrømningsåpning (252) for fluid, hvilken strekker seg fra nevnte innvendige rom til utsiden av nevnte hullegeme (530); og - en stempelsammenstilling (540) som er bevegelig montert inne i nevnte innvendige rom i nevnte hullegeme (530), hvor nevnte stempelsammenstilling (540) omfatter: - en stempelboring som strekker seg generelt vertikalt og er tilpasset til å overføre fluidstrømning fra overflaten gjennom nevnte ventilsammenstilling (20, 602); - et utløp fra nevnte stempelboring, hvilket er tilpasset til å stå i fluidforbindelse med nevnte fresfluidpassasje; - i det minste en stempelgjennomstrømningsåpning for fluid, hvilken strekker seg generelt radialt utover fra nevnte stempelboring; og - en sperrebane-og-tapp-anordning som omfatter en sperrebane samt en tapp (206, 605) som kan gå i inngrep med denne, hvilken anordning bringer nevnte stempelsammenstilling (540) i inngrep med nevnte hullegeme (530) for å lede bevegelse av nevnte stempelsammenstilling (540) inne i nevnte innvendige rom mellom en flerhet av forhåndsbestemte stillinger i forhold til nevnte hullegeme (530), hvor nevnte stempelgjennomstrømningsåpning (251) for fluid i en første forhåndsbestemt stilling er innrettet på linje med nevnte legemsgjennomstrømningsåpning (252) for fluid for å tillate fluidforbindelse dem imellom, og i en andre forhåndsbestemt stilling er nevnte stempel-gjennomstrømningsåpning (251) for fluid og nevnte legeme (530) i det vesentlige innbyrdes forskjøvet for å begrense fluidstrømning dem imellom.

2. Fresesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte stempelsammenstilling (540) omfatter nevnte sperrebane, og at nevnte hullegeme (530) omfatter nevnte tapp (206, 605), hvor nevnte tapp rager radialt innover fra nevnte hullegeme (530) for å gå i inngrep med nevnte sperrebane.

3. Fresesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte stempelsammenstilling (540) omfatter et stempellegeme som avgrenser nevnte stempelboring, hvor nevnte stempelsammenstilling (540) videre omfatter nevnte sperrebane, og hvor nevnte sperrebane er fast bevegelig sammen med nevnte stempellegeme.

4. Fresesystem ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte stempelsammenstilling (540) omfatter en hylse som er fast anbrakt om nevnte stempellegeme, hvor nevnte hylse omfatter nevnte sperrebane, og hvor nevnte hullegeme (530) omfatter nevnte tapp (206, 605).

5. Fresesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte stempelsammenstilling (540) omfatter en forlengelse av nevnte stempellegeme, hvilken kan beveges for å åpne nevnte utløp i nevnte stempelboring, idet nevnte stempelsammenstilling (540) kan beveges til en tredje forhåndsbestemt stilling hvor nevnte forlengelse beveges for å åpne nevnte utløp for å tillate fluidstrøm-ning fra nevnte stempleboring til nevnte fresfluidpassasje.

6. Fresesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forgrenede spalte er utformet med en flerhet av stillingsinnskjæringer, hvor hver av nevnte stillingsinnskjæringer svarer til én av nevnte flerhet av forhåndsbestemte stillinger for nevnte stempelsammenstilling (540), slik at en første stillingsinnskjæring svarer til nevnte første forhåndsbestemte stilling, og hvor en andre stillingsinnskjæring svarer til nevnte andre forhåndsbestemte stilling.

7. Fresesystem ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte første stillingsinnskjæring svarer til nevnte første forhåndsbestemte stilling for nevnte stempelsammenstilling (540), hvor nevnte stempelsammenstilling (540) og nevnte hullegeme (530) er innrettet på linje, slik at når strengen kjøres ned i borehullet, slipper fluid i borehullet inn i nevnte stempelboring, og hvor nevnte stillingsinnskjæringer videre omfatter en tredje stillingsinnskjæring som svarer til en tredje forhåndsbestemt stilling for nevnte stempelsammenstilling (540), hvor fluid kan strømme fra nevnte stempelboring til nevnte fresfluidpassasje.