NO328948B1

NO328948B1 - Primaerbarriere for borehull samt tilknyttede systemer og fremgangsmate ved bruk av samme

Info

Publication number: NO328948B1
Application number: NO20014187A
Authority: NO
Inventors: Jan Drechsler; Tom Unsgaard; Jr William Allan Blizzard; Thurman Beamer Carter; Tom Salvesen; Eirik Enerstvedt; Dale A Langford; John Douglas Roberts
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 1999-03-07
Filing date: 2001-08-29
Publication date: 2010-06-28
Also published as: NO20014187D0; WO2000053887A2; NO20014187L; CA2365310A1; DE60012703D1; CA2365310C; AU2929600A; WO2000053887A3; EP1159510A2; US6209636B1; EP1159510B1

Description

PRIMÆRBARRIERE FOR BOREHULL SAMT TILKNYTTEDE SYSTEMER, OG FREMGANGSMÅTE VED BRUK AV SAMME

Denne oppfinnelse vedrører borehullsoperasjoner og, i visse spesielle tilfeller, systemer for å tilveiebringe primærbar-rierer i borehull samt temperaturkompensering for fluidaktiverte anordninger.

Det er ofte ønskelig i et borehull eller inne i et rørformet element i et borehull å ha en effektiv tetningsbarriere mellom et øvre parti av borehullet eller røret og et nedre parti av dette. Forskjellige broplugger og sementsystemer innenfor eldre teknikk tilveiebringer barrierer i borehull og rør. En slik barriere er fortrinnsvis ugjennomtrengelig for fluider i borehullet eller røret; upåvirket av temperaturer som påtreffes i borehullet eller røret; og sterk nok og tilstrekkelig fast plassert til å tåle krefter den blir påført, f.eks. fra et verktøy eller stykke utstyr som blir sluppet ned.

Fluidsatte broplugger ifølge eldre teknikk kan briste eller deformeres når de utsettes for uvanlig høye temperaturer og kan deformeres eller krympe når de utsettes for uvanlig lave temperaturer, hvor begge temperaturendringer kan påvirke bropluggene til ikke å fungere ordentlig.

Fig. 1 viser et typisk sementsystem ifølge eldre teknikk hvor sement C er blitt anbrakt gjennom en endeplugg (bull plug) og herdet ovenfor og nedenfor en oppblåst pakning P. Sementen nedenfor pakningen har avtettet et nedre sett perforeringer R og har avtettet det innvendige rom i et foringsrør S nedenfor et øvre sett perforeringer T, slik at fluider fra en forma-sjon F kan strømme til en produksjonsstreng G og deretter til oppsamlingsutstyr på overflaten. Installering av et system som vist på fig. 1, er en innviklet, kostbar og tidkrevende arbeidsoperasj on.

Typiske oppblåsbare pakninger og andre borehullsverktøyer og anordninger som betjenes med fluider, kan påvirkes negativt når temperaturen i aktiveringsfluid endres, eller når temperaturen i fluider som er i kontakt med anordningene, endres. Ulike fluidaktiverte ankeranordninger kan også bli negativt påvirket ved slike temperaturendringer.

Ifølge et første aspekt tilveiebringer den herværende oppfinnelse en borehullsanordning som omfatter en ankeranordning til forankring av borehullsanordningen i en boring, hvor ankeranordningen aktiveres av tilført fluid under trykk, idet borehullsanordningen videre omfatter en selektivt oppblåsbar tetningsanordning, hvor tetningsanordningen er innrettet til å kunne stenge av boringen mot fluidgjennomstrømning.

Ytterligere foretrukne trekk er fremsatt i kravene 2 til 30.

Det beskrives også en borehullsanordning som omfatter en ankeranordning for selektiv forankring i et borehull, idet ankeranordningen kan aktiveres av fluid under trykk, og temperaturkompenseringsanordning for å holdet fluidet under trykk i ankeranordningen på et ønsket trykk.

Det beskrives også et borehullssystem med flere boringer, hvilket omfatter et hovedborehull foret med foringsrør, i det minste ett sideborehull som er foret med forlengningsrør og strekker seg fra og står i fluidforbindelse med hovedborehullet, hvor i det minste ett av foringsrøret i hovedborehullet og det i det minste ene forlengningsrørforede sideborehull er avstengt av en primærbarriere som omfatter en borehullsanordning som beskrevet ovenfor.

Ifølge et andre aspekt tilveiebringer den herværende oppfinnelse en fremgangsmåte for å avstenge en boring i en brønn, hvilken fremgangsmåte omfatter installering av en borehullsanordning som beskrevet ovenfor, i boringen, hvorved borehullsanordningen etter forankring i boringen og oppblåsing av tetningsanordningen utgjør en primærbarriere i borehullet.

Den herværende oppfinnelse tilveiebringer således i foretrukne utførelser en borehullsanordning som aktiveres av fluid under trykk, eller i hvilken visse mekanismer beveges eller holdes på plass, selektivt eller ellers, av fluid (hydraulisk eller pneumatisk) under trykk i kombinasjon med et temperaturkompenseringssystem som overvinner og motvirker virkningene av temperaturendringer påført borehullsanordningen mens den er plassert inne i et borehull eller inne i et rørformet element i en rørstreng inne i et borehull og, i ett tilfelle, opprettholder konstant eller nesten konstant innvendig fluidtrykk i mekanismen. En slik anordning er i ett tilfelle en "gj ennom-produksj onsrør"-anordning.

I ett spesielt tilfelle er det tilveiebrakt et oppblåsbart pakningssystem som har et temperaturkompenseringssystem som holder temperaturen i fluid inne i pakningen på et ønsket nivå, slik at pakningen ikke utilsiktet klapper sammen. I et annet tilfelle innbefatter et slikt pakningssystem et borehull sankerapparat (et hvilket som helst slikt kjent bore-hullsanker eller ankerinnretning, mekanisk og/eller hydraulisk aktivert, for setting på vanlig måte eller gjennom produksjonsrør). I ett tilfelle settes ankeret før oppblåsing av pakningen, hvilket sterkt kan lette oppblåsingen av pakningen i et borehull med fluidkrysstrøm. I et annet tilfelle

(med eller uten ankerapparatet) blir en avleder eller ledekile tilkoplet ovenfor pakningen' (hvilken som helst kjent ledekile eller avleder; orienterbar; massiv, med fylt hulrom eller hul; gjennom-produksjonsrør-type; og/eller uthentbar). En slik ledekile kan settes enten på den lavestliggende side eller høyestliggende side av foringsrør.

Fresstyringssystemer som beskrevet i publikasjonene US 5,727,629 og US 6,024,168 forankres i et borehull eller i et rør med en ankerinnretning. Et fresstyringssystem ifølge foretrukne utførelser av den herværende oppfinnelse omfatter en ankeranordning som beskrevet i dette skrift med en termisk kompensator som beskrevet i dette skrift. I ett tilfelle har en slik termisk kompensator et hult stempel med differensi-alstempelflater montert konsentrisk i et kammer rundt fresstyringen.

Fra publikasjonen GB 2.320.734 er det kjent en borehullsanordning med en ankeranordning som aktiveres ved fluid under trykk og en oppblåsbar pakning som tetter mot boringen.

Fra publikasjonen US 5,775,428 er det kjent et apparat for å kunne sette en ledekile, hvor apparatet muliggjør innkjøring av et pakningssetteverktøy, en ledekile og et fresesystem i én tur.

I en annen utførelse er det tilveiebrakt et pakningssystem som innbefatter en oppblåsbar pakning og en borehullsankeranordning (som omtalt i forrige avsnitt) innbefattende, men ikke begrenset til, hydraulisk (eller pneumatisk) selektivt settbare ankeranordninger for borehullsverktøyer som beskrevet innenfor eldre teknikk, f.eks., men ikke begrenset til, slike som benyttes for å forankre en ledekile.

Systemer som beskrives i dette skrift, kan kjøres ned i et borehull i en brønn på: en typisk rørstreng, f.eks., men ikke begrenset til, en streng av produksjonsrør eller foringsrør; på kveilrør, på en kabel (f.eks. med en selektivt aktiverbar pumpe som bruker enten borehullsfluid eller en fluidladning lagret i pumpen for å aktivere en fluidaktivert anordning eller anordninger, hvilke(n) anordning(er) i ett tilfelle selektivt kan frigjøres fra pumpen og kabelen); rør; og/eller nedtruingsrør (snubbing pipe). Tetningsanordning som beskrevet her, kan benyttes for å stenge et borehull, foringsrør i et hoved- eller sideborehull, og/eller et forlengningsrør i et hoved- eller sideborehull - og en slik tetningsanordning kan selektivt klappes sammen og/eller hentes ut og, i ett tilfelle, brukes sammen med ankeranordning og/eller temperaturkompenseringsanordning som beskrevet i dette skrift. Systemer som beskrevet i dette skrift, kan settes i perforert foringsrør. Systemer som beskrevet i dette skrift, kan benyttes ved fresing av et vindu i perforert foringsrør. I ett tilfelle er et system som beskrevet i dette skrift, hvilket innbefatter et anker, en tetningsanordning, slik som en oppblåsbar tettende pakning eller tetningsplugg, samt ledekileanordning, ikke mer enn omtrent 10 meter langt.

Foretrukne utførelser tilveiebringer således en fluiddrevet og/eller selektivt aktivert borehullsankeranordning med et temperaturkompenseringssystem som holder fluidtemperatur inne i ankerapparatet på et ønsket nivå eller innenfor et ønsket område, slik at temperaturendringer som påføres ankeranordningen, ikke påvirker dens virkemåte negativt eller resulte-rer i deaktivering av den eller uønsket bevegelse av den. Det skal forstås at hvilken som helst ankeranordning beskrevet i dette skrift kan benyttes til forankring i et borehull eller inne i et rør i et borehull.

Det er derfor et formål med i det minste visse foretrukne ut-førelser av den herværende oppfinnelse å tilveiebringe en fluidaktivert og/eller -drevet borehullanordning (eller anordninger) med en temperaturkompensator; en slik anordning som er en pakning eller et anker; og en slik anordning som innbefatter en pakning, et anker, og i ett tilfelle en ledekile eller avleder.

Det er også et formål med i det minste visse foretrukne utfø-relser av den herværende oppfinnelse å tilveiebringe en oppblåsbar pakning sammen med en borehullsankerinnretning eller

-anordning.

Noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet, bare som eksempel, under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk sideriss av et system ifølge eldre teknikk; Fig. 2 er et tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 3 er et tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 4 er et tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 5 er et tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 6 er et tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 7A og 7B er tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 8A-8C er tverrsnittsideriss av temperaturkompenseringssystemer; Fig. 8D er en forstørrelse av en del av systemet på fig. 8B; Fig. 9 er et tverrsnittsideriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 10A-10D er tverrsnittsideriss av systemer ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 11 er et skjematisk oppriss av et system ifølge eldre teknikk for selektiv gjentatt inngang i et flersi-dig borehull; Fig. 12A-12C er skjematiske sideriss av systemer ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 13A er et sideriss i tverrsnitt av en fresstyring som er forankret i et borehulls foringsrør; Fig. 13B er et tverrsnittriss av øvre ende av fresstyringen og foringsrøret på fig. 13A; Fig. 13C er et tverrsnittsideriss av en operasjon med fresstyringen på fig. 13A; Fig. 13D er et sideriss, delvis i tverrsnitt, av et fresstyringssystem; Fig. 13E er et sideriss i tverrsnitt av en fresstyring; Fig. 13F er et sideriss i tverrsnitt av et fressystem med en fresstyring; Fig. 14 er et skjematisk sideriss av et fressystem for borehull ; Fig. 15A er et sideriss i tverrsnitt av en ledekile; Fig. 15B og 15C er delriss av ledekilen på fig. 15A; Fig. 15D er et tverrsnittriss langs linje 15D-15D på fig. 15A; Fig. 16A og 16B er sideriss i tverrsnitt av et system for uthenting av en ledekile; Fig. 17A er et sideriss i tverrsnitt av et fressystem; Fig. 17B er en forstørrelse av en del av systemet på fig.

17A; og

Fig. 18 er et tverrsnittsideriss av et fressystem.

Fig. 2 viser et system 10 i et foringsrør 12 inne i et borehull (ikke vist) i jorden, hvilket strekker seg opp til jordoverflaten (ikke vist). En oppblåsbar pakning 14 er forbundet med en rørstreng 16 som strekker seg opp til jordoverflaten. En temperaturkompensator 18 er koplet til den oppblåsbare pakning 14 på nedsiden av denne. Den oppblåsbare pakning 14 kan være hvilken som helst kjent, egnet oppblåsbar borehulls-pakning eller oppblåsbar plugg. Fig. 3 viser et system 20 med en fluidbetjent ankeranordning 22 forbundet med en rørstreng 26 som strekker seg oppover

inne i foringsrøret 24 til jordens overflate (ikke vist). Ankeranordningen 22 fester systemet 20 på plass i foringsrøret 24. I ett tilfelle kan ankeranordningen 22 være selektivt aktiverbar og selektivt kunne koples fra foringsrøret. En temperaturkompensator 28 er tilkoplet ankeranordningen 22 på

dennes nedside. (Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse for hvilken som helst temperaturkompensator beskrevet i dette skrift å befinne seg ovenfor eller i tilstøting til hvilken som helst anordning.) Ankeranordningen 22 kan være hvilken som helst kjent fluidbetjent borehullsankeranordning, innbefattet, men ikke begrenset til ankerinnretninger med utstrekkbare kiler som skal gå i inngrep med et foringsrørs

innside, eller med utstrekkbare stempler for å gjøre dette. I visse tilfeller foretrekkes det at ankeranordningen er anbrakt i det vesentlige symmetrisk i foringsrøret sett ovenfra. Som vist, er selektivt utstrekkbare elementer 22a blitt strekt ut og fester systemet i foringsrøret 24. Fig. 4 viser et system 3 0 med en ankeranordning 32 (lik ankeranordningen 22) forbundet med og ovenfor en oppblåsbar pakning 34 (lik pakningen 14). Ankeranordningen 32 (ennå ikke aktivert, som vist på fig. 4) er forbundet med en rørstreng 37 som strekker seg opp til jordoverflaten (ikke vist) inne i et foringsrør 36 i et borehull 38 som strekker seg opp til jordoverflaten. Strengen 37 (slik som også andre strenger beskrevet i dette skrift) kan være en hul rørstreng, kveil-rør, eller en kabel. Fig. 5 viser et system 40 med en ankeranordning 42 som ennå ikke er selektivt aktivert (lik ankeranordningene 22, 32), forbundet med en rørstreng 47 som strekker seg opp til jordoverflaten (ikke vist) i et foringsrør 46 inne i et borehull (ikke vist, likt borehullet 38). En oppblåsbar pakning 40 (lik pakningen 14) er forbundet med og nedenfor ankeranordningen 42, og en termisk kompensator 48 er forbundet med og nedenfor den oppblåsbare pakning 40. Med hvilket som helst system i dette skrift kan komponentdeler (f.eks. ankere, pakninger, kompensatorer) koples sammen med egnede koplinger, overganger eller forbindelsesstykker og/eller med hverandre. Fig. 6 viser et system 60 med en oppblåsbar pakning 64 (lik

pakningen 14) forbundet med og nedenfor en ankeranordning 62 (lik ankeranordningen 22) som er forankret inne i et forings-rør 68 i et borehull (ikke vist) i jorden, hvor foringsrøret strekker seg opp til jordoverflaten. En ledekile 67 er forbundet med ankeranordningen 62 og kan være hvilken som helst kjent, egnet ledekile eller avleder som brukes ved borehulls-

operasjoner, innbefattet, men ikke begrenset til, en uthentbar eller ikke-uthentbar, massiv, med fylt hulrom, eller hul ledekile og/eller en gjennom-produksjonsrør-ledekile (slik hvilken som helst ledekile i dette skrift kan være).

Pakningene vist på fig. 2 og 4-6 er vist uoppblåst. Hver pakning kan selektivt blåses opp, slik det er velkjent for en fagmann på området. Systemene på fig. 3-6 tilveiebringer en primærbarriere med sine respektive foringsrør, hvilken er fastgjort på plass og effektivt avtetter foringsrørets indre mot fluidgjennomstrømning. Temperaturkompensatorene på fig. 2, 3 og 5 hindrer temperaturendringer inne i foringsrøret fra å resultere i sprengning eller sammenklapping av pakningene i hvert system.

Fig. 7A og 7B viser et system 70 med en temperaturkompensator 78 forbundet med og nedenfor en oppblåsbar pakning 74 (lik pakningen 14) som er forbundet med og nedenfor en ankeranordning 72 (lik ankeranordningen 22). En ledekile 77 (lik ledekilen 67) er bevegelig (f.eks. skråstillbart) forbundet med og ovenfor ankeranordningen 72.

Som vist på fig. 7B, er ankeranordningen 72 selektivt blitt aktivert fra overflaten og beveget av utstrekkbare elementer 72a som rager ut fra en side av ankerapparatet til én side av foringsrøret 75, og en topp av ledekilen 77 er blitt skråstilt mot en motsatt side av foringsrøret 75. Foringsrøret 75 strekker seg oppover inne i et borehull (ikke vist) til jordens overflate. Som vist på fig. 7B, er pakningen 74 selektivt blitt blåst opp for å avstenge gjennomstrømning i fo-ringsrøret 75. I ett spesielt tilfelle har ankeranordningen som utstrekkbare elementer et hovedstempel som rager ut fra ankeranordningen for å gå i kontakt med foringsrøret og bevege bunnen av ledekilen mot én side av foringsrøret, hvorved det tilveiebringes betydelig forankringskraft. To andre utragende stempler, som hvert er plassert i omtrent 90° avstand fra hovedstemplet og i kontakt med foringsrøret, tilveiebringer stabilitet og noe forankringskraft. En slik ankeranordning vil fungere ordentlig i ovalt eller usementert foringsrør.

Fig. 8A-8D viser temperaturkompenseringssystemer som innbefatter én eller flere pakninger eller borehullstetninger av

typen oppblåsbar ballong, utformet for i bruk på tettende vis å ligge an med sin ytre omkretsflate på for eksempel den indre mantelflate i et rør eller produksjonsstigerør. For å for-hindre at trykket inne i den oppblåste tetning på grunn av

temperaturvariasjoner blir så høyt at pakningstetningen bris-ter, eller så lavt at tetningen løsner og mister eller redu-serer sin virkning, er tetningen tilkoplet en kompensator som er innrettet til å regulere det innvendige trykk i den oppblåste tetning i forhold til trykket i omgivelsene på nedsiden av/nedstrøms tetningen, hvilket derved vil utgjøre et sant referansetrykk for det innvendige tykk i tetningen og kompensere for temperaturdifferensialer som påtreffes i borehullet, og som ville kunne virke negativt på pluggen, pakningen eller tetningen. Ved økende tykk inne i den oppblåste tetning tillater omgivelsestrykket en lekkasje av tetningens væskeformige/gassformige oppblåsningsmedium for å opprettholde et stort sett konstant innvendig trykk i tetningen, mens ved et fallende trykk inne i tetningen, påvirker omgivelsestrykket dette til å stige ved å tilføre ytterligere oppblåsningsmedium fra et reservoar for å opprettholde et ønsket trykk for tetningen, pluggen eller pakningen.

Fig. 8A viser et system 110 som innbefatter en borehullsanordning 111 som kan være hvilket som helst fluidaktivert og/eller fluiddrevet borehullsverktøy, innretning eller anordning. Som vist, er borehullsanordningen 111 en oppblåsbar pakning til bruk i en brønn 112 i forbindelse med olje-/ gassproduksjon. Anordningen 111 er innrettet til å arbeide ved brønntrykk og er utformet for å kunne settes og holdes på plass idet den på tettende vis ligger an mot den tilstøtende rørmantelflate, f.eks. den innvendige flate av et foringsrør eller produksjonsstigerør 113, ved hjelp av trykkrefter som er utsatt for variasjoner som blir kompensert for ved hjelp av en kompensator 116. Kompensatoren 116 er forbundet med og står i fluidforbindelse med anordningen 111 og har en sylinder 120, i hvilken et forskyvbart anbrakt stempel 122 som kan gli frem og tilbake, og som bringes til å bevege seg når det oppstår kompenserbare temperaturvariasjoner. Anordningen 111 som i dette tilfellet er en oppblåsbar pakning, står i fluidforbindelse med sylinderen 120, og et stempel 122 har en første stempelflate 134 som påvirkes av trykket inne i pakningen 111, og en andre stempelflate 13 0 som vender i motsatt retning, og som påvirkes av trykket i brønnen. De to stempelflater har innbyrdes forskjellige arealer, og trykkompensato-ren 116 er innrettet til på grunnlag av denne forskjell i

stempelflateareal å regulere det innvendige trykk i den oppblåste pakning 111 i forhold til et omgiveIsestrykk (brønn-trykk) som råder nedstrøms pakningen 111 og således utgjør et referansetrykk for det innvendige trykk i pakningen 111. Et slikt system er beskrevet detaljert i PCT-publikasjon nr. WO 98/36152 som innbefattes i sin helhet i dette skrift for alle formål.

Selv om de ikke er likeverdige, er det i stedet for de spesielle termiske kompensatorer beskrevet i de spesifikke utfø-relser beskrevet i dette skrift mulig å benytte en fjærbelas-tet termisk kompensator eller gassladet termisk kompensator.

Det vises nå til en utførelse 160 ifølge fig. 8A og 8B som er forskjellig fra den beskrevne utførelse ifølge fig. 8A i (a) utformingen av stempelinnretningen, (b) en sentral gjennomgående passasje for transport av ønsket fluid (olje) fra en un-derliggende formasjonssone gjennom en overliggende formasjonssone som produserer uønsket fluid (vann), og (c) bruken av to motsatte brønntetninger (bare én av disse identiske tetninger er vist) plassert med innbyrdes avstand aksialt. I denne utførelse på fig. 8B og 8C er en sentral, rørformet stempelstang 134a utformet med et ringformet stempel 136 som har en første stempelflate 136' (se fig. 8D) som vender mot en oppblåst tetning eller pakning 161, og som har et betydelig mindre overflateareal enn en andre stempelflate 136" som vender mot en fri ende 127' av en kompensator 16. Overflate-arealforholdet kan for eksempel være (men er ikke begrenset til) 1:6, slik som i utførelsen på fig. 8A.

Ifølge fig. 8B og 8C er et øvre endeparti av den sentrale, rørformede stempelstang 134a i aksialt, forskyvbart inngrep med et nedre røravsnitt 138' av et konsentrisk indre rør 138 i et første stempel i et øvre sylinderhus 120, hvor nevnte indre rør 138 er forbundet ende mot ende med et koaksialt rør 140 som har en boring 140' som strekker seg gjennom den oppblåste tetning 161. Nevnte røravsnitt 138', som har en forholdsvis stor diameter og på tettende måte griper rundt stempelstangen 134a, er som resten av dette rør 138 omgitt av langsgående kanaler 124, 124' (alternativt av et konsentrisk ringrom) som ifølge fig. 8B er videreført av en sylindrisk boring 142 som strekker seg nedover, idet den sylindriske boring 142 fortsetter med samme radius som radien til en koak-sial sylinderboring 144 i det nedre, sylindriske stempelhus 127. Fig. 8C viser en grenseposisjon for stempelstangen/ stemplet 134a/136 i nevnte øvre, sylindriske hus.

I denne utførelse hvor det, i ett tilfelle, benyttes to med forholdsvis stor innbyrdes avstand, symmetrisk plasserte, oppblåste borehullspakninger eller tetninger 161, er det viste nedre, sylindriske stempelhus 127 på et egnet punkt i sin aksiale lengde forsynt med hovedsakelig radialtrettede porter 146, 146', og sylinderboringen 144 er umiddelbart nedenfor portene 146, 146' forsynt med en radialt innoverragen-de ringflens med en tetning 148 som tetter rundt den rørfor-mede stempelstang 134a. Den frie ende 127' har en boring 132. Fig. 9 viser et system 90 med en termisk kompensator 98 forbundet med og nedenfor en oppblåsbar pakning 94 (lik pakningen 14) som er forbundet med og nedenfor en ankeranordning 92. Ankeranordningen 92 er en hydraulisk fastholdingsankeranord-ning som beskrevet i verserende amerikansk søknad med serie-nr. 09/183,943 inngitt 31.10.98. Ankeranordningen 92 er symmetrisk sentrert inne i foringsrør 95 som strekker seg oppover i et borehull (ikke vist) i jorden til jordoverflaten og er forbundet med en rørstreng 96 som strekker seg opp til jordoverflaten inne i foringsrøret 95. Fig. 10A viser et system 20 som på fig. 3 med en orienteringsanordning som skal orientere ankeranordningen 22. I ett tilfelle er orienteringsanordningen et måling-under-boring-apparat MWD. Et slikt MWD-apparat kan være plassert hvor som helst i systemet egnet for ordinær drift. Det er vist skjematisk koplet til ankeranordningen 22, men kan etter ønske være plassert i avstand fra denne eller nedenfor denne, eller nedenfor temperaturkompensatoren. Hvilket som helst system beskrevet i dette skrift (fig. 2-18) kan benytte en orienteringsanordning som, i ett tilfelle, kan være et MWD-apparat plassert hvor som helst som omtalt ovenfor. Fig. 10B viser et system 60 som på fig. 6 med et MWD-apparat ovenfor dets anker 62. Fig. 10C illustrerer at systemer som har en fluidaktivert innretning, kan kjøres ned i borehullet på en kabel med en selektivt aktiverbar pumpe som, i ett tilfelle, er frigjør-bart forbundet med den fluidaktiverte innretning. Som eksempel viser fig. 10C et system 20 som på fig. 3, hvilket er frigjørbart forbundet med en pumpe WP på en kabel WL som strekker seg i foringsrør 24 til jordens overflate. Selektiv aktivering av pumpen tvinger borehullsfluid og/eller en fluidladning som er frigjørbart lagret inne i pumpen, til ankeranordningen 22 for å strekke ut de utragende elementer 22a for å forankre systemet i foringsrøret 24. Fig. 10D viser et system 40 som på fig. 5 på en kabel WL med en pumpe WP like kabelen og pumpen på fig. 10C.

Fig. 11 viser et system RS ifølge eldre teknikk for selektiv gjentatt inngang i flersidige borehull, hvilket system RS har en uthentbar ledekile forankret i foringsrør med et borehull sanker sys tem ifølge eldre teknikk og en mekanisk satt pakning med stor innvendig diameter for avtetting av forings-røret. Et hovedutgangsborehull har tre sideborehull (eller "sideboringer") som grener ut fra det. Systemet RS gjør det mulig med tallrike sideboringer fra utgangsborehullet, mens

det tilveiebringer muligheten for å frese sidevinduer i umid-delbar nærhet av hverandre. Hvilket som helst spesifikt sideborehull kan entres igjen på hvilket som helst tidspunkt med samtidig tilgang til utgangsborehullet.

Fig. 12A viser et hovedborehull 170 med sideborehuller 171, 172 og 173 som strekker seg ut fra førstnevnte. Hovedborehullet er foret med foringsrør 174, og-sideborehullene 171, 172 og 173 har forlengningsrør 175, 176 og 177. Et system 30a (likt systemet 30) er blitt forankret i forlengningsrøret 175 for å stenge av sideborehullet 171. Et system 30b (likt systemet 30) er blitt forankret i forlengningsrøret 176 for å stenge av sideborehullet 172. Et system 40a (likt systemet 40) er blitt forankret i forlengningsrøret 177 for å stenge av sideborehullet 173. Tetningspakningen i systemet i hvert forlengningsrør er blitt aktivert for å tette det respektive

forlengningsrør mot fluidgjennomstrømning. I ett tilfelle kan ny tilgang til hvert system (to av dem, eller alle systemene) selektivt opprettes for å deaktivere ankeret og klappe sammen pakningen for å gjenopprette forbindelse mellom et sideborehull og hovedborehullet. Hovedborehullet kan valgfritt steng-es av (f.eks. med et system som på fig. 2, 4, 5, 6, 7A, 8A, 8B, 9, 10B eller 10D) og/eller ett av sideborehullene kan åpnes og/eller et nytt sideborehull kan bli boret (etter fresing av et vindu for det nye sideborehull, f.eks. med et ledekilesystem og/eller fressystem som beskrevet i dette skrift).

Fig. 12B viser et system 70a som er likt systemet 70, fig. 7A. Systemet 70a er et "gjennom-produksjonsrør"-system som er blitt ført inn gjennom produksjonsrør 181 som strekker seg fra jordoverflaten eller fra en henger fra en annen streng i et borehull 182 i jorden. En rørstreng 183 med større diameter enn produksjonsrøret 181 strekker seg ned forbi den nedre ende av produksjonsrøret 181. Tre sideborehull 184, 185, 186 foret med forlengningsrør, grener seg ut fra hovedborehullet 182. Systemer 30e, 30f (begge like systemet 30, fig. 4) og 40c (likt systemet 40, fig. 5) stenger av sideborehullene. Systemet 70a er selektivt blitt forankret med sin ledekile 70b orientert slik at den kan avlede en fres eller et fresbor for å opprette et vindu gjennom foringsrøret og/eller påbe-gynne et nytt sideborehull på et ønsket sted. Hvilken som helst komponent, eller alle komponentene, i systemet 70a kan være uthentbare.

Ankeret, pakningen og den termiske kompensatoren i systemet 70a kan installeres i en første tur inn i hovedborehullet 182, mens ledekilen orienteres og installeres på ankeret ved en andre tur. Fresen eller fresboret (ikke vist) kan valgfritt være frigjørbart festet til ledekilen i systemet 70a, slik at en ytterligere tur for å føre inn fresen eller fresboret ikke er nødvendig. Fig. 12C illustrerer skjematisk en borehullskombinasjon som på fig. 12A, men med et foringsrør CS i et hovedborehul1 (ikke vist, likt hovedborehullet 170, fig. 12A) avtettet nedenfor forlengningsrøret LR i et sideborehull (ikke vist, likt sideborehullet 173, fig. 12A) med et system 40b (likt systemet 40). Strengen som ble brukt for å installere systemet 40b (lik strengen 47 eller kveilrør, kabel osv.), er blitt frigjort fra systemet 4 0b og fjernet fra hovedborehullet. Systemer 30c og 3Od stenger av forlengningsrøret LN hen-holdsvis LS (like forlengningsrørene 175, 176, fig. 12A) i sideborehuller (ikke vist, like borehullene 171, 172, fig. 12A) . Fig. 13A og 13B viser en fresstyring 270 med et hult, sylindrisk legeme 279 som har en gjennomgående boring 278, en åpen øvre ende 277 og en åpen nedre ende 276. Fresstyringen 270 er anbrakt i et stykke foringsrør 275 som er en del av en for-ingsrørstreng (ikke vist) i et borehull i jorden. Et anker 274 (eller ankere) holder fresstyringen 270 på plass på et ønsket sted i foringsrøret med en åpning 273 i fresstyringens nedre ende 276 anbrakt og orientert slik at en fres som pas-serer gjennom fresstyringen 270, vil frese et ønsket område av foringsrøret og opprette et ønsket hull, spalte, åpning eller vindu. Den nedre ende 276 av fresstyringen 270 er utformet eller tilskåret til å ha en ønsket fasong 272. Denne fasong 272 kan være laget for å motsvare et krumt parti 271 i foringsrøret 275.

Som vist på fig. 13C, er en fres 281 på en streng av borerør 282 blitt ført gjennom foringsrøret 275 og fresstyringen 270 for å gå i kontakt med foringsrøret 275 og begynne å frese et hull gjennom dette. Et legeme 283 av fresen 281 har en slik lengde at i det minste omtrent en fjerdedel av den ønskede åpning blir frest (og i andre tilfeller i det vesentlige hele den ønskede åpning) mens freslegemet 283 blir værende i kontakt med en side 280 i den nedre ende 276 av fresstyringen 270, hvorved det tilveiebringes en vedvarende reaksjonsstøtte under en del av eller i det vesentlige under hele fresingen. Siden 280 kan være av samme tykkelse som en side 298 som er kortere enn siden 280; eller siden 280 kan være tykkere enn siden 298. På innsiden av siden 280 kan det finnes ett eller flere materiallag i tillegg. Slikt materiale kan også hindre fresen fra å frese siden 280. Dette tilleggsmateriale kan være av hvilken som helst ønsket praktisk tykkelse og kan være hvilket som helst egnet materiale, innbefattet, men ikke begrenset til, stål, karbidstål, rustfritt stål, kjente legeringer, og hardbelegningsmateriale. Et slikt lag eller slike lag kan tilføyes ved hvilken som helst kjent fremgangsmåte (f.eks. sveising eller hardmetallpålegging) eller kan være utformet i ett med siden 280.

Fig. 13D viser en fresstyring 285 med et hult legeme 286, en øvre åpen ende 296, et nedre endepunkt 288, en sideåpning 289 og et skrånende sideelement 291. En ledekile 290 plassert i et foringsrør 292 i et borehull 293 har en konkav flate 294 som motsvarer fasongen på det skrånende sideelement 291. Fresstyringen 285 er laget av et sterkt metall, f.eks. stål, slik at det skrånende sideelement 291 beskytter den konkave flate 294 fra virkningene av en fres 295 på et fleksibelt rør 299. Ledekilen 290 og sideåpningen 289 er plassert slik at et vindu 287 blir skåret på et ønsket sted i foringsrøret 282. Som vist på fig. 13D, er vinduet 287 bare delvis blitt frest og vil bli fullført ettersom fresen 295 beveger seg nedover det skrånende sideelement 291. Fresstyringen 285 og ledekilen

290 kan være forbundet med hverandre eller utformet i ett som ett element, eller fresstyringen 2 85 kan være frigjørbart forbundet med ledekilen (f.eks., men ikke begrenset til, via én eller flere skjærepinner eller skjæretapper). Alternativt kan fresstyringen og ledekilen installeres separat. Fresene på fig. 13A-14 kan være hvilken som helst fres beskrevet i amerikansk patent nr. 6024,168, i hvilken som helst av dennes grunnsøknader; eller hvilken som helst egnet borehullsfres eller fresesystemer.

Fig. 13E beskriver et fresstyringssystem 250 med en fresstyring 251 (lik fresstyringen på fig. 13A) med et fluidaktivert anker (eller ankere) 252 (lik ankeret eller ankrene 274) og en termisk kompensator 253 som skal opprettholde et ønsket fluidtrykk i ankeret 252. Fig. 13F beskriver et system likt det på fig. 13E, og like henvisningstall angir like deler. En fres 254 er frigjørbart festet til fresstyringen 251 via f.eks. en skjærepinne 255. Fresen 254 representerer innenfor rammen av denne oppfinnelse hvilken som helst kjent, egnet fres, freser eller fresesystem. Fresen 254 er forbundet med en roterbar borehullsstreng 258 som kan strekke seg fra jordoverflaten til et sted i et borehull. Alternativt kan en brønnmotor, som med hvilken som helst fres eller fresbor i dette skrift, benyttes for å rote-re fresen eller fresboret. Fig. 14 beskriver et system 60a likt systemet 60, fig. 6 (og henvisningstall angir samme deler) med en fres 60b (lik fresen 254 eller dennes alternativer) forbundet med en roterbar streng 60c (lik strengen 258 eller dennes alternativer). Fresen 60b er selektivt frigjørbart festet til ledekilen 67. En skjærepinne 60d fester fresen 60b frigjørbart til ledekilen 67. Fig. 15A-15D viser en ledekile 570 som har en øvre, massiv del 571 som er frigjørbart forbundet med en hul nedre del 576. Den øvre, massive del 571 har en styretapp 572, et hull 573 for uthentingskrok, en konkav skrånende flate 575 og en skinne 579. Den nedre, hule del 576 har en indre boring 577 som er vist fylt med borbart fyllmateriale eller sement 578. Sementen befinner seg i verktøyet når dette føres inn i foringsrøret. Den nedre, hule del 576 har en konkav skrånende flate 580 som befinner seg på linje med den konkave skrånende flate 575 på den øvre, massive del 571. Skjæreskruer 581 strekker seg gjennom huller 583 i den nedre, hule del 576 og huller 582 i den øvre, massive del 571 for frigjørbart å holde de to deler sammen. Skinnen 579 opptas i et motsvarende spor 574 i den nedre, hule del 576 for å sikre korrekt sam-menstilling av de to deler. Lengden på den øvre, massive del er fortrinnsvis minst 50 % av lengden på det skrånende parti av konkaviteten. En ledekile 570 kan benyttes i hvilket som helst system beskrevet i dette skrift. Ved fullføring av en operasjon blir den øvre, massive del frigjort ved at skjære-skruene skjæres med et oppadrettet trekk i ledekilen, hvilket muliggjør uthenting og gjenbruk av den øvre, massive del. Den nedre, hule del behøver aldri forlate borehullet. Fig. 16A og 16B illustrerer en ledekile 600 i et foringsrør C i et borehull. Ledekilen 600 har et ytre, hult rørelement 602 som har en spiss-ende 603, en nedre ende 604 og en sentral boring 605; og et indre, massivt element 606 med en øvre ende 607, en nedre ende 608, et konkavt element 609 med en konkav skrånende flate 610 og en spalte 611 for uthentingskrok i det konkave element 609. Det hule, rørformede element 602 er festet til foringsrøret, og i bruk er det indre, massive element 606 frigjørbart festet til det ytre, hule rørformede element 602, f.eks. via skjærepinner 612 som strekker seg fra det indre, massive element 606 og inn i det ytre, hule rørformede

element 602. Som vist på fig. 16B, blir uthentingsverktøyet T, ved skjæring av pinnene 612 med et oppoverrettet trekk med uthentingsverktøyet T, brukt til å fjerne det indre, massive element 606 for gjenbruk.

Fig. 17A viser et system 1010 som har et ledekilelegeme 1012, et offerelement 1020 med to styreflater festet til ledekilelegemet 1012 med bolter 1026, fyllmateriale 1028 i en utspa-ring 1030 i legemet 1012 samt et pluggelement 1040 i en bunn 1034 i ledekilelegemet 1012.

En topp 1014 av ledekilelegemet 1012 strekker seg ovenfor offerelementet 1020 (fortrinnsvis laget av lett fresbart materiale, f.eks. messing, bronse, komposittmateriale, jern, støpejern, typisk relativt myke lagermaterialer, bløte stål-typer, glassfiber, aluminium, sink, andre egnede metaller eller legeringer eller kombinasjoner av disse) og har en skrånende oppfartsflate 1038. Enveistenner 1016 er utformet i toppen 1014, slik at et element (ikke vist) med motsvarende tenner kan skyve nedover på ledekilelegemet 1012, slik at den utøvde kraft blir overført fra de motsvarende tenner på elementet til ledekilelegemet 1012, og slik at tennene 1016 og de motsvarende tenner på elementet glir fra hverandre når elementet trekkes oppover med tilstrekkelig kraft. Et hull 1018 tilveiebringer en åpning for å ta imot et koplingsstykke for å forbinde elementet med ledekilelegemet 1012.

Den første flate 1022 av offerelementet 1020 er skrånet, slik at en fres med et egnet motsvarende skråflateparti går i kontakt med den første flate 1022 og blir ledet bort fra ledekilelegemet 1012 (i en vinkel på mellom 5° og 25° og i ett tilfelle omtrent 15° fra legemets langsgående midtakse) f.eks. for å begynne å frese et rør (ikke vist), f.eks. for-ingsrør eller produksjonsrør, som systemet 1010 er forankret i. Hvilken som helst egnet ankerinnretning kan benyttes. En andre flate 1024 er utformet, dimensjonert og plassert for videre dirigering av fresen bort fra ledekilelegemet 1012 etter som den freser røret.

I ett tilfelle freser en fres, idet den beveger seg ned mot offerelementet 1020, snarere et parti av offerelementet 1020 enn å frese ledekilelegemet 1012. En tredje flate 1032 innbefatter sider eller "skinner" av ledekilelegemet 1012 som er tilstrekkelig brede og sterke til å styre en fres som beveger seg nedover i tilstøting til ledekilen. En fjerde flate 1033 strekker seg nedenfor den tredje flate 1032. I ett tilfelle er den fjerde flate 1033 rett og den tredje flate 1032 er en korde av en sirkel. Første, andre, tredje og fjerde flate kan hver være rett eller krum (f.eks. en korde av en sirkel) etter ønske og enten skråstilt i hvilken som helst ønsket vinkel i en rett linje bort fra en lengdeakse i legemet eller krummet som en korde i hvilken som helst ønsket sirkel.

Pluggelementet 1040 er festet i bunnen 1034 av ledekilelegemet 1012. Pluggelementet 1040 holder fyllmaterialet 1028 inne i utsparingen 1032. Via en kanal 1041 gjennom et rør 1042 (f.eks. laget av lett fresbart materiale), en kanal 1055 gjennom et ventillegeme 1056 (f.eks. laget av lett fresbart materiale), en kanal 1072 gjennom et legeme 1062 samt en hylse 1074 i et legeme 1064, er fluidstrømning gjennom pluggelementet 1040 mulig når et ventilelement 1058 dreier oppover om et dreiepunkt 1060. Som vist på fig. 17B, stenger ventilelementet 1058 av fluidstrømning fra ovenfor pluggelementet 1040 til nedenfor dette, enten på grunn av at det er liten eller ingen fluidstrømning og tyngdekraften holder ventilelementet 1058 nede, eller kraften av fluidstrømning nedenfra og inn i kanalen 1072 er utilstrekkelig til å overvinne vekten av fluid oppå ventilelementet 1058. Epoksy eller et annet egnet klebemiddel kan benyttes til å holde legemet 1062, legemet 1064 og hylsen 1074 sammen.

I én spesiell utførelse er offerelementet 1020 omtrent 76 cm langt (ikke medregnet den utragende øvre del med tenner) og bladsett i en fres 1200 er plassert med innbyrdes avstand på omtrent 60 cm, og en nese 1240 er omtrent 45,5 cm fra sin nedre ende til det første sett blader 1231. Med en slik fres er et ferdig innledende vindu omtrent 152,5 cm langt. Det er innenfor rammen av visse foretrukne utførelser av denne oppfinnelse at det innledende vindu gjennom foringsrøret er 0,6, 0,9, 1,2, 1,5, 1,8, 2,1 eller flere meter langt.

Fig. 18 viser et fressystem med en vindusfres 1250 til bruk for å forstørre vinduet laget av en fres. Vindusfresen 1250 har et legeme med en fluidgjennomstrømningskanal fra øverst

til nederst og stråleporter for å bidra til fjerning av kaks og brokker. En flerhet av blader oppviser en glatt overflate som beveger seg langs det som er igjen av offerelementet 1020

(f.eks., 2,5, 5,1, 7,6 og opp til omtrent 30,5 til 35,6 cm)

og deretter på fyllmaterialet 1028 og kantene av ledekilelegemet som avgrenser utsparingen 1030 med lite eller ingen fresing av fyllmaterialet 1028 og av kantene på ledekilelegemet 1012 som avgrenser utsparingen 1030. De nedre ender av bladene og et nedre parti av legemet er forsynt med frese-materiale 1260 (f.eks., men ikke begrenset til, kjent frese-matriksmateriale og/eller kjente frese-/skjæreinnsatser på-satt på hvilken som helst kjent måte, i hvilken som helst kjent kombinasjon og i hvilket som helst kjent mønster eller rekke).

I ett tilfelle smalner den nedre ende av fresens legeme av innover med en vinkel for å hemme eller hindre vindusfresens nedre ende i å gå i kontakt med og frese fyllmaterialet 1028 og ledekilelegemet 1012.

Ved én fremgangsmåte freser en fres (slik som vindusfresen 1250) nedover ledekilen idet den freser et vindu. Etter at det ønskede vindu i foringsrøret er fullført og vindusfresen er fjernet, kan det utføres en rekke sideboringsoperasjoner gjennom det resulterende vindu (og i noen tilfeller i og gjennom den delsideboring som ble frest ut av fresen idet denne fortsatte ut fra foringsrøret). Ved en slik fremgangsmåte blir det gjenstående parti av ledekilen værende igjen på plass og kan, om ønskelig, freses ut, slik at det opprinneli-ge hovedborehull åpnes igjen. I ett tilfelle blir fyllmaterialet 1028 og pluggelementet 1040 frest ut for å tilveiebringe en åpen passasje gjennom ledekilen.

I et annet tilfelle blir ledekilen, i tilfelle det oppstår et problem i freseoperasjonen før vinduet er fullført, fjernet.

Som vist på fig. 18, er fresen 1250 blitt kjørt inn i et borehull, ikke vist, og det er påbegynt et vindu i foringsrøret G. (F.eks. befinner fresen seg på en rørstreng N av f.eks. en borestreng av borerør som skal roteres ovenfra, eller som skal roteres med en brønnmotor som beskrevet ovenfor.) Det innad avsmalnede parti 1260 av fresens 1250 legeme freser fortrinnsvis ikke toppen av ledekilelegemet 1012 eller freser dette minimalt. Fresen 1250 fortsetter ned langs resten av offerelementet 1020 idet fresflaten 1258 holder den fresende ende borte fra offerelementet og styrer fresen 1250 bort fra legemet 1012 mot foringsrøret G. Det innover avsmalnende parti av fresen 1250 treffer en hylle L opprettet av den første fres, og på grunn av det innover avsmalnende parti beveger fresen seg utover med hensyn til hyllen L, begynner å frese foringsrøret G og begynner også å frese resten av offerelementet 1020. Overflaten 1250 vil fortsette å samvirke med den resulterende freste flate på offerelementet 1020 til flaten 1258 ikke lenger er i kontakt med offerelementet 1020 ettersom fresen 1250 freser nedover foringsrøret G. Vinduet (i det øyeblikk fresen 1250 ikke lenger har kontakt med offerelementet 1020) som innbefatter det innledende vindu utformet av fresen 1200 og tilleggspartiet frest av fresen 1250, blir således opprettet uten at fresene går i kontakt med ledekilelegemet 1012 eller fyllmaterialet 1028.

Hvilken som helst ledekile vist i hvilket som helst system beskrevet i dette skrift, f.eks. de på fig. 6, 7A, 10B og 12B, kan være hule med fyllmateriale (f.eks., men ikke begrenset til, som på fig. 17A eller 15A) og/eller uthentbare (f.eks., men ikke begrenset til, som på fig. 16B).

Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å tilveiebringe de større komponenter i systemene på fig. 2-10 og 12 som utskiftbare moduler og for hver anordning, f.eks. en pakning, slik at den selv har en rekke utskiftbare moduler (f.eks. ulike pakninger) avhengig av en spesiell jobb.

Claims

1. Borehullsanordning (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) som omfatter en ankeranordning (22, 32, 42, 62, 72, 92) til forankring av borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) i en boring (38), hvor ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) aktiveres av tilført fluid under trykk, karakterisert ved at borehullsanordningen videre omfatter en selektivt oppblåsbar tetningsanordning (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161), hvor tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) er innrettet til å kunne stenge av boringen (38) mot fluidgjennomstrømning.

2. Borehullsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) er forbundet med og står i fluidforbindelse med en rørstreng (16, 26, 37, 47, 96) som skal føre ned borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) i boringen, og fluidet under trykk for aktivering av ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) og tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) blir til-ført gjennom rørstrengen (16, 26, 37, 47, 96).

3. Borehullsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en pumpe (WP) som står i fluidforbindelse med og er sammenkoplet med ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) for å pumpe fluid under trykk til ankeranordningen for å aktivere ankeranordningen og til tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) for å blåse opp tetningsanordningen.

4. Borehullsanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at den videre omfatter en borehulls-kabel (WL) forbundet med pumpen (WP) for nedføring av borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) i boringen.

5. Borehullsanordning som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at pumpen (WP) er selektivt frigjørbart forbundet med ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) .

6. Borehullsanordning som angitt i krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at pumpen (WP) bærer en fluidladning som skal pumpes under trykk for å levere fluidet under trykk.

7. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at fluidet under trykk er hydraulisk fluid.

8. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) er frigjørbart forbundet med tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161).

9. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) har en flerhet av selektivt utstrekkbare elementer (22a, 72a) som kan beveges som reaksjon på fluidet under trykk for å forankre ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) i boringen.

10. Borehullsanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at flerheten av selektivt utstrekkbare elementer (22a, 72a) er bevegelig for konsentrisk å forankre ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) sentrert inne i boringen.

11. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at boringen er et brønnhull.

12. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 10, karakterisert ved at boringen er en boring inne i et rør i et brønnhull.

13. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den videre omfatter en orienteringsanordning som skal orientere ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) til en ønsket orientering inne i en boring.

14. Borehullsanordning som angitt krav 13, karakterisert ved at orienteringsanordningen innbefatter en innretning for måling under boring (MWD).

15. Borehullsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) er forbundet med kveilrør for nedføring av borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) i boringen.

16. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) er en oppblåsbar, tettende pakning.

17. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den videre omfatter en ledekileanordning (67, 77, 290, 570, 600, 1012) forbundet med ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) .

18. Borehullsanordning som angitt i krav 17, karakterisert ved at ledekileanordningen (67, 77, 290, 570, 600, 1012) kan hentes ut innenfra boringen.

19. Borehullsanordning som angitt i krav 17 eller 18, karakterisert ved at ledekileanordningen (67, 77, 290, 570, 600, 1012) er hul og fylt med borbart eller fresbart fyllmateriale (578, 1028).

20. Borehullsanordning som angitt i krav 17, 18 eller 19, karakterisert ved at ledekilen (67, 77, 290, 570, 600, 1012), ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) og tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) er utformet og dimensjonert for borehullsoperasjoner gjennom produksjonsrør.

21. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den videre omfatter en temperaturkompenseringsanordning (18, 28, 48, 78, 98, 116, 253) som skal opprettholde et ønsket fluidtrykk i ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) .

22. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den videre omfatter en temperaturkompenseringsanordning (18, 28, 48, 78, 98, 116, 253) som skal opprettholde ønsket fluidtrykk i tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161).

23. Borehullsanordning som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at temperaturkompenserings-anordningen (18, 28, 48, 78, 98, 116, 253) omfatter en sylinder (120) hvor det er forskyvbart plassert et stempel (122, 136) som kan gli frem og tilbake, som er bevegelig som reaksjon på fluidtrykkvariasjoner, og som har et hulrom som står i fluidforbindelse med et hulrom i nevnte sylinder (120), og stemplet (122, 136) har en første stempelflate (134, 136') som påvirkes av fluid-trykket inne i tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161), og en andre stempelflate (130, 136") som vender i en retning motsatt av den første stempelflate, hvilken andre stempelflate påvirkes av fluidtrykk i boringen, og de to stempelflater (134, 136', 130, 136") har innbyrdes ulike arealer, og temperaturkompensatoren (18, 28, 48, 78, 98, 116, 253) er innrettet til på grunnlag av nevnte forskjell i stempeloverflateareal å regulere innvendig fluidtrykk i tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) i forhold til omgivelses-trykk som råder nedstrøms tetningsanordningen og således utgjør et referansetrykk for det innvendige trykk i tetningsanordningen .

24. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst av kravene 17 til 20, karakterisert ved at den videre omfatter en borehullsfreseanordning (254, 281, 295, 1250) som er selektivt frigjørbart forbundet med ledekileanordningen (67, 77, 290, 570, 600, 1012).

25. Borehullsanordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at borehullsfreseanordningen (254, 281, 295, 1250), ledekileanordningen (67, 77, 290, 570, 600, 1012), ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) og tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) er utformet og dimensjonert for borehullsoperasjoner gjennom produksjonsrør.

26. Borehullsanordning som angitt i krav 24 eller 25, karakterisert ved at borehullsfreseanordningen (254, 281, 295, 1250) er fra gruppen bestå-ende av: en startfres; en vindusfres; en kombinasjon av en flerhet av i det minste to freser; i det minste én elliptisk fres; og en fresboringsanordning.

27. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst av kravene 17 til 26, karakterisert ved at ledekileanordningen (67, 77, 290, 570, 600, 1012) har en gjennomgående kanal (1041, 1055, 1072, 1074) og ventil-anordning (1058) for å regulere fluidstrømning gjennom kanalen.

28. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) virker til å forankre borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010), og tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) virker til å tette boringen for å opprette en primærbarriere i boringen.

29. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at ankeranordningen (22, 32, 42, 62, 72, 92) og tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) selektivt kan deaktiveres for å bli hentet ut fra boringen.

30. Borehullsanordning som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at borehullsanordningen inngår i et system med flere boringer hvor systemet omfatter et hovedborehull (170) som er foret med foringsrør (174), i det minste ett sideborehull (171, 172, 173, 184, 185, 186) foret med forleng-ningsrør (175, 176, 177), hvilket strekker seg fra og står i fluidforbindelse med hovedborehullet, hvor i det minste ett av foringsrørene (174) i hovedborehullet (170) og det i det minste ene forlengningsrørforede sideborehull (171, 172, 173, 184, 185, 186) er avstengt med en primærbarriere som omfatter borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010).

31. Fremgangsmåte for å avstenge en boring i en brønn, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter installering av borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 29 i boringen (38), idet borehullsanordningen (10, 20, 30, 40, 60, 70, 90, 1010) etter forankring i boringen og oppblåsingen av tetningsanordningen (14, 34, 44, 64, 74, 94, 111, 161) utgjør en primærbarriere i boringen (38).