NO328497B1 - Hydrostatisk verktoy med elektrisk styrt settemekanisme - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt brønnverktøy for bruk i olje- eller gassbrønner, og nærmere bestemt verktøy som reagerer på ringromtrykk i borehull og som aktiveres ved hjelp av en elektrisk styrt anordning.

US 4 311 195 A omhandler en løsning for frigjøring av brønnpakning med et setteelement som drives av trykkforskjeller mellom hydrostatisk trykk og trykk i atmosfærisk kammer.

US 5 257 663 A omhandler et brønnverktøy med anordning for regulering av strømning mellom et høytrykks- og et lavtrykkskammer, til bruk for setting av brønnpakninger.

En rekke brønnanordninger (verktøy) anvendes i borehull for å lette produk-sjon av hydrokarboner fra undergrunnsformasjoner. For eksempel anvendes vanligvis pakninger for tetning av et ringrom mellom pakningen og en rørdel (typisk et borehull-foringsrør) som er anbrakt i borehullet. Produserende borehull inneholder vanligvis formasjonsfluider, så som hydrokarboner (olje og/eller gass) og eller vann. Under boreoperasjoner, inneholder borehull typisk borefluider (vanligvis betegnet som "boreslammet" eller "slammet") som pumpes inn i borehullet fra et sted på overflaten. Trykket ved en gitt dybde i borehullet avhenger av vekten av fluidsøylen over dybdepunktet. Et slikt trykk betegnes som det hydrostatiske trykk eller simpelthen hydrostatet, og det kan variere mellom noen få hundre psi til flere tusen psi (1 psi=ca.7 kPa).

Mange brønnverktøy anvender det hydrostatiske trykk for å foreta en nyttig funksjon. De fleste slike verktøy anvender enten en mekanisk kraft eller en eksplo-siv ladning for å aktivere en anordning, som i sin tur setter det hydrostatiske trykk i stand til å virke på sekundære anordninger for å utføre en operasjon nede i brøn-nen. I den senere tid er elektrisk drevne anordninger blitt brukt i kommersielle verktøy for selektivt å tillate anvendelsen av det hydrostatiske trykk til å utføre en spesiell funksjon.

For eksempel viser US 5 251 703 et system der en magnetventil i normalt lukket stilling plasseres mellom brønn-ringrommet og et kammer. Kammeret har to seksjoner som er atskilt av et kraftstempel. En seksjon kommuniserer med borehullet via magnetventilen og den andre seksjon fylles med en arbeidsvæske og komprimert nitrogen for å gi mottrykk til den første seksjon. Når magnetventilen åpnes, påføres hydrostattrykket til den første seksjon, hvilket bringer stemplet til å bevege seg, hvorved den tilkoplede anordning opereres. US 5 251 703 viser tre kamre og et antall elektrisk manøvrerte ventiler for skriving av det hydrostatiske trykk til et stempel i et av kamrene for å bringe anordningen i virksomhet.

US 5 240 077 viser et hydraulisk setteverktøy som aktiveres ved hjelp av en elektrisk motor som driver en pumpe. Anordningen bruker et lukket hydraulisk system for å opprettholde en minimums-trykkhøyde for et hydraulisk fluid ved pumpeinntaket for å minske eller eliminere kavitasjon, for derved å gjøre verktøyet mer egnet i brønner med høy temperatur.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et forholdsvis enkelt og pålitelig oljefelt-verktøy for bruk i et borehull med fluid i ved forholdsvis høyt hydrostatisk trykk, omfattende minst to setteanordninger som hver er manøvrerbar ved at den påføres en mekanisk kraft, minst to setteelementer som hvert er innrettet til å manøvrere hver sin tilhørende av de minst to setteanordninger ved påføringen av det høye hydrostatiske trykk på slikt setteelement, idet hvert slikt setteelement er løsbart fastholdt før påføringen av det høye trykk på elementet for å sette dets tilhørende setteelement, og minst to kamre i verktøyet, som hvert er ved et forholdsvis lavt trykk, idet et av de minst to kamre er innrettet til å fylles med borehullfluidet ved det forholdsvis høye hydrostatiske trykk etter at verktøyet er blitt ført inn i borehullet, idet de minst to kamre samvirker med hverandre når et av kamrene fylles med borehullfluid for å frigjøre de minst to setteelementer fra deres respektive fastholdte stillinger, idet de minst to setteelementer utsettes for det forholdsvis høye hydrostatiske trykk og derved bringer hvert av de minst to setteelementer til å manøvrere sin tilhørende setteanordning, og videre kjennetegnet ved en strømningsreguleringsanordning mellom borehullfluidet og kammeret innrettet til å fylles med borehullfluid for regulering av borehullfluidstrømmen i slikt kammer.

Foretrukne utførelser av verktøyet er videre utdypet i kravene 2 til og med 7.

Det er omtalt et verktøy for bruk i borehull. Verktøyet manøvreres ved hjelp av det hydrostatiske borehulltrykk. Verktøyet innbefatter en eller flere anordninger som arbeider når en mekanisk kraft påføres slike anordninger. Verktøyet innbefatter minst ett atmosfærisk kammer. Et setteelement som er anordnet i verktøyet, benyttes til å skape den mekaniske kraft som reaksjon på påføring av det hydrauliske trykk på verktøyet. Forut for aktivering av verktøyet, låses eller fastholdes setteverktøyet i en uvirksom stilling. For å manøvrere anordningen, plasseres verktøyet ved et passende sted i borehullet. Atmosfærekammeret fylles med borehullfluidet, som frigjør setteelementet fra dets fastholdte eller låste stilling, hvorved setteelementet utsettes for det hydrostatiske borehullstrykk for derved å fremskaffe den mekaniske kraft for manøvrering av minst en av anordningene. Et andre atmosfærisk kammer kan være anordnet, som forblir ved det atmosfæriske trykk, men samvirker med det første kammer når det lades med borehullfluidet for å manøvrere et andre setteelement som manøvrerer en andre anordning. En føler som er tilknyttet verktøyet detekterer signaler som overføres til verktøyet fra et fjerntliggende sted. En styrekrets i verktøyet mottar de detekterte signaler fra føler-en og manøvrerer, som reaksjon på dette, en elektrisk manøvrert strømstyrean-ordning, for derved å fylle kammeret med borehullfluidet.

Eksempler på de viktigste trekk ved oppfinnelsen er ovenfor temmelig bredt sammenfattet for at den nærmere beskrivelse av oppfinnelsen som følger skal bli bedre forstått, og for at bidragene til teknikken skal erkjennes. Det er selvsagt ytterligere trekk ved oppfinnelsen som vil bli beskrevet i det følgende og som vil utgjøre gjenstanden for de etterfølgende krav.

For en nærmere forståelse av foreliggende oppfinnelse henvises til den føl-gende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utføringsform, sett i sammenheng med de medfølgende tegninger, hvor like elementer er gitt like henvisningstall, og hvor: Fig. 1A-1C viser et delvis lengdesnitt gjennom et brønnverktøy ifølge foreliggende oppfinnelse, i normalt lukket stilling,

fig. 2A-2C viser et delvis lengdesnitt gjennom brønnverktøyet vist i fig. 1A-1C, etter at verktøyet er blitt satt ved påføring av det hydrostatiske trykk etter aktivering av den elektrisk drevne anordning,

fig. 3A-3C viser et delvis lengdesnitt gjennom brønnverktøyet vist i fig. 1A-1C, etter at verktøyet er blitt satt ved påføring av det hydrostatiske trykk etter aktivering av en andre mekanisk innretning,

fig. 4 viser skjematisk et foret borehull, med verktøyet ifølge fig. 1A-1C satt i borehullet og tilknyttet styreenheter for kommunisering av styresignaler til verk-tøyet etter at det er blitt ført til det sted hvor verktøyet skal settes.

Lengdesnittet på fig. 1A-1C viser en utføringsform av et hydrostatisk brønn-verktøy 100 i normalt lukket stilling, dvs. før verktøyet settes i et borehull i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig.2A-2C viser i delvis lengdesnitt verktøyet vist i fig.

1A-1C etter at det er blitt satt ved aktivering av en elektrisk manøvrert anordning.

Fig. 3A-3C viser i delvis lengdesnitt verktøyet vist i fig. 1A-1C etter at det er blitt satt ved aktivering av en andre mekanisk innretning. I disse figurer er verktøyet 100 vist å inneholde et pakningselementsystem 102 med et antall enkelt-pakningselementer 102a-c og en forankring eller kile 104 som eksempler på den type anordninger som kan settes i et borehull ved hjelp av det hydrostatiske borehulltrykk ifølge foreliggende oppfinnelse. Anvendelsen av foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til slike anordninger. Hvilken som helst annen egnet anordning kan settes ved å anvende konseptet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som vist i fig. 1A-1C og fig. 2A-2C, er verktøyet 100 hovedsakelig rørfor-met, med en innvendig overflate 106 som danner en innvendig aksial boring gjennom verktøyet eller en gjennomgående kanal 108 for å slippe fluider eller andre anordninger gjennom verktøyet 100. Verktøyet 100 har, ved den øvre ende 111, en passende profil 110 som gjør det mulig å feste eller kople verktøyet til en annen anordning eller et element, så som en rørstreng. Verktøyet 100 avsluttes med en nedre profil 112 ved en nedre ende 113, for befestigelse til et ønsket element. Pakningselement-systemet 102 er anordnet mellom et fast element 114 og en bevegelig setteinnretning (i det følgende også betegnet som settestykket eller setteelementet) 116. Pakningselementsystemet 102 inneholder en eller flere enkelt-pakningselementer som elementene 102a-c. Pakningselementene ekspanderer radielt utad når settestykket 116 tvinges mot pakningselementsystemet 102, hvilket bringer pakningselementene 102a-c til å tette mot innsiden av et borehull, typisk et foringsrør (ikke vist).

Verktøyet 100 er vist å inneholde tre atmosfæriske kamre. Det første atmosfærekammer 120 er anordnet i verktøy-hoveddelen 101 nær settestykket 116 langs verktøyets nedre eller nedihull-side mellom verktøyets indre 106 og et forskyvbart ytterhus 170 hvis funksjoner og virkemåte skal beskrives nedenfor. Det første atmosfærekammer 120 kan være selektivt plassert i fluidforbindelse med fluidet som omgir verktøyet (borehull-fluid når verktøyet 100 er plassert i borehullet) ved hjelp av en elektrisk manøvrert anordning 130. Anordningen 130 er fortrinnsvis anordnet i settestykket 116 for å regulere strømmen av borehullfluid til det første kammer 120 fra et fluidinnløp eller -port 132 til en fluidkanal 134. Anordningen 130 virker som en fluidreguleringsventil. I en foretrukket utføringsform, inneholder anordningen 130 et stempel 138 som holdes i lukket stilling som hindrer strømming av fluid fra porten 132 til kanalen 134, og følgelig det første atmosfærekammer 120. Anordningen 130 er fortrinnsvis en anordning av solenoidtype, som forskyver stemplet 138 til høyre eller den åpne stilling, når elektrisk energi tilføres anordningen 130, hvorved borehullfluid tillates å fylle det første atmosfærekammer 120. Fluidreguleringsanordningen 130 forblir lukket til enhver annen tid. Alternativt kan fluidreguleringsanordningen 130 drives ved hjelp av en motor (ikke vist) eller hvilken som helst annen egnet elektrisk innretning.

En elektronisk styrekrets 137, som fortrinnsvis er anbrakt i det første atmosfærekammer 120, styrer driften av anordningen 130. En føler 139 som er tilknyttet verktøyet 10 detekterer signaler som overføres fra et fjerntliggende sted, så som overflaten, og overfører de detekterte signaler til styrekretsen 137.1 en utførings-form kan føleren være en strekklapp som er fast festet til hoveddelen 107 og signalene som overføres fra overflaten kan være i form av pulser som er indusert i borehullfluidet med en ønsket frekvens. Føleren 139 sender de detekterte signaler til den elektroniske styrekrets 137. Verktøyet 100 er fortrinnsvis gitt en adresse som er lagret i et nedihull-minne tilknyttet verktøyet 100. Den elektroniske styrekrets 137 avkoder signalene som mottas fra føleren 139, og dersom signalene passer med den spesielle verktøyadresse, virker den til å overføre den elektriske energi fra en kraftpakke 141 til en elektrisk manøvrert anordning 135, så som en solenoid eller en motor 135. Når anordningen 120 aktiveres av anordningen 135, beveges stemplet 138 til høyre, og åpner derved fluidforbindelse mellom borehullfluidet og det første atmosfærekammer 120 som nærmere beskrevet nedenfor.

Et andre atmosfærisk kammer 122 er utformet mellom en fastholdingshylse 140 og verktøyets indre 106. En bevegelig låsehylse 142 er anordnet mellom det første og andre atmosfærekammer for å hindre fluidforbindelse mellom disse kamre. En tetning 143 som er utformet i elementet 140 og hoveddelen 101, danner en fluidtetning mellom de to kamre. Låsehylsen har et sete 142a som holder et låse-element 144 på plass. I denne stilling fastholder låseelementet 144 ytterhuset fra å bevege seg på grunn av nærværet av det hydrostatiske trykk som påføres ytterhuset. Låseelementet 142 har en redusert dimensjon 142b mellom setet 142a og tetningen 143. Dersom låseelementet 142 beveges mot høyre (nedad) beveges setet fra under låseelementet 144, hvorved låseelementet og derved ytterhuset, frigjøres fra sin opprinnelige fastholdte stilling, og den reduserte dimensjon 142b beveges innenfor tetningen 143 og tillater derved fluidet å strømme fra det første kammer 120 til det andre kammer 122. Dersom låseelementet 142 beveges en tilstrekkelig strekning mot venstre (oppad), beveges låsehylsen ut av tetningen 143, og lar derved fluid strømme fra det første kammer 120 til det andre kammer 122. Disse to kamre, samt låsehylsen 142, samvirker således for å hindre enhver fluidforbindelse mellom det første atmosfærekammer 120 og det andre atmosfærekammer 122, så lenge strømningsreguleringsventilen 130 forblir i lukket stilling, som vist i fig. 1A. Et settestempel 150 er anordnet mellom atmosfærekammeret 122 og et tredje atmosfærekammer 155 som alltid forblir ved et forholdsvis lavt trykk under drift av verktøyet 100.

En kilering 180 er anordnet rundt verktøyet 100 mellom huset 170 og forankringen 104 som setter forankringen når kileringen 180 utsettes for det hydrostatiske borehulltrykk. Ytterhuset 170 er spesielt profilert rundt settestykket 116, fastholdingshylsen 140, de forskjellige atmosfærekamre og kileringen 180. En øvre ende 170a av ytterhuset 170 ligger an mot en kant 116a som dannes av en redusert ytterdimensjon på settestykket 116. En ende 170b som dannes av en redusert dimensjon hos huset 170, ligger an mot en øvre ende 180a hos kileringen 180. Ytterhusets 170 nedre ende 170c fastholder et fastholdingselement eller knast 182 mellom kilen 180 og settestemplet 150.

Verktøyets 100 virkemåte skal nå beskrives, under henvisning til fig. 1A-1C og fig. 2A-2C. For å sette verktøyet 100 i et borehull, føres det inn i et borehull og anbringes på ønsket plass. Verktøyet 100 kan fremføres vedhjelp av hvilken som helst egnet metode, så som ved hjelp av en rørstreng eller en kabel. Verktøyet 100 i borehullet er omgitt av borehullfluidet, som er ved et forholdsvis høyt trykk (her betegnet som det "hydrostatiske trykk"). Når verktøyet 100 er i borehullet, er de områder av verktøyet 100 som er betegnet med HP i fig. 1A-1C ved det hydrostatiske trykk, idet slike områder står i fluidforbindelse med borehullfluidet. Hvert at atmosfærekamrene 120,122 og 155 forblir imidlertid ved sine respektive opprinnelige trykk (atmosfæretrykk), bortsett fra mindre endringer som følge av endringer i temperaturen fra overflaten til borehulldybden der verktøyet er plassert.

Verktøyet 100 er på dette trinn uvirksomt. I denne uvirksomme fase forblir låsehylsen 142 stasjonær når trykket i både det første kammer 120 og det andre kammer 122 er det samme. Tetningen 143 hindrer enhver bevegelse av låsehylsen 142 inn i det andre kammer 122. Låseelementet 144 holdes på plass ved hjelp av låsehylsen 142, hvilket hindrer at ytterhuset 170 beveges mot settestykket 116, selv om ytterhuset står under hydrostatiske trykk. Kileringen 180 hindrer ytterhuset 170 fra å bevege seg mot høyre, dvs. mot kilen 104. Kileringen 180 forblir stasjonær, da fastholdingselementet 182 hindrer enhver bevegelse av kileringen 180 mot høyre. Settestemplet 155 forblir i sin opprinnelige stilling mellom det andre kammer 122 og det tredje kammer 155, da fastholdingselementet 182 forblir låst i sin stilling mellom ytterhuset 170 og pinnen 164. Tetningen 156a og 156b rundt settestemplet 155 danner hydrauliske tetninger som hindrer strømning av fluid inn i det tredje kammer 155 som, som tidligere nevnt, forblir ved det lave trykk. I den uvirksomme fase forblir således anordningene, så som pakningselementsystemet 102 og forankringen 104, i sine respektive tilbaketrukne stillinger som vist i fig. 1A-1C.

Etter at verktøyet 100 er blitt plassert på ønsket sted i borehullet, er det klart til å settes i borehullet. Så snart styrekretsen 139 mottar styre- eller aktiver-ingssignalet fra overflaten, virker den til å sende kraft fra nedihull-kraftpakken 141 til anordningen 135, som aktiverer strømningsreguleringsanordningen 130, hvorved borehull-fluidet bringes til å fylle det første kammer 120. Fyllingen av det første kammer 120 bringer trykket i det første kammer 120 til plutselig å stige til det hydrostatiske trykk, hvorved det dannes en trykkforskjell mellom det første kammer 120 og det andre kammer 122 som fremdeles er ved det opprinnelige, lave trykk. Denne trykkforskjell virker over O-ringene 143 rundt låsehylsen 142, hvorved låsehylsen 142 omstilles mot høyre (nedover i hullet). Omstilling av låsehylsen 142 frigjør låseelementet 144 hvorved ytterhuset frigjøres fra den opprinnelige låste stilling og fluid kan strømme fra det første kammer 120 for å fylle det andre kammer 122.

Frigjøring av låseelementet 144 virker til å frigjøre ytterhuset 170 fra dets låste utgangsstilling. Det hydrostatiske trykk som virker på ytterhuset 170 beveger den mot venstre (oppad), hvorved den øvre ende 170a tvinges mot settestykkets 116 reduserte ende 116a som i sin tur tvinger setteelementsystemet 102 slik at setteelementene 102a-c ekspanderer radielt utad som vist ved tallet 103 og derved setter elementsystemet i borehullet. Så snart ytterhuset 170 har beveget seg en tilstrekkelig strekning oppad, avdekker det fastholdingselementet (fastholdings-knasten) 164, slik at settestemplet 150 fritt kan bevege seg oppad. Det hydrostatiske trykk i det andre kammer 122 virker på settestemplet 150 slik at dette beveges mot høyre (nedad) og derved lukker det tredje kammer 155 nedenfra. Det tredje kammer forblir imidlertid ved et forholdsvis lavt trykk, ettersom det forblir isolert fra det hydrostatiske trykk. Når settestemplet 155 beveger seg mot høyre (nedad), tvinger det kileringen 180 mot forankringen 104, hvilket bringer forank-ringer til å ekspandere radialt utad, for derved å sette forankringstennene 105 i borehull-foringsrøret.

I utføringsformen av oppfinnelsen vist i fig. 1A-1C og ovenfor beskrevet, er alle kamrene (kamre 120,122 og 155) innledningsvist ved et forholdsvis lavt trykk (typisk atmosfæretrykk). Kamrene samvirker med hverandre for å frigjøre setteelementene fra deres opprinnelig fastholdte eller låste stillinger, idet det hydrostatiske trykk tillates å bevege disse setteelementer til deres respektive andre stillinger. Hvert av setteelementene gir den ønskede mekaniske kraft til sin tilhørende anordning i den andre stilling, og manøvrerer derved sine tilhørende anordninger.

Den ovenfor beskrevne, elektrisk drevne settemekanisme, er den primære eller foretrukne settemekanisme. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en sek-undær mekanisk metode for drift av anordningene 102 og 104, dersom primær-mekanismen skulle svikte etter at verktøyet er blitt satt i stilling i borehullet. Sekundærmekanismens virkemåte skal nå beskrives under henvisning til fig. 3A-3C. I hoveddelen 101 er det utformet et stansehull 190 som kan stanses fra verk-tøyets 100 indre 108. Stansehullet 190 er slik plassert at når hullet stanses vil det sette borehullfluidet fra det indre 108 i stand til å fylle det andre atmosfærekammer 122. Fyllingen av det andre kammer vil bringe det hydrostatiske trykk til å virke på låsehylsens 142 O-ringer 143, hvorved låsehylsen 142 omstilles mot venstre (oppad) for derved å frigjøre låseelementet 141. Virkemåten forøvrig for de forskjellige elementer for setting av elementene 102 og 104, er den samme som ovenfor beskrevet i forbindelse med fig. 1A-1C og fig. 2A-2C.

Fig. 4 viser et skjematisk oppriss av et system for setting av verktøyet 100 i borehullet 210. Borehullet 210 er vist foret med et foringsrør 214. Verktøyet 100 innføres i borehullet 210 gjennom et brønnhode-utstyr 220 ved hjelp av en passende innretning, så som en rørstreng 222. En styreenhet 240 ved overflaten

bringer en pulsinnretning 245 til å indusere trykkpulser med en forutbestemt frekvens som svarer til adressen som er lagret i verktøyet 100. Pulsene overføres nedover i borehullet via borehullfluidet 250. Som tidligere beskrevet, detekterer føler-en 139 pulsene, og overfører tilsvarende signaler til styrekretsen 137 i verktøyet 100. Styrekretsen 137 bringer så anordningen 130 (se fig. 1A) til å virke som

ovenfor beskrevet, for derved å manøvrere anordningene 102 og 104. Det skal bemerkes at hvilken som helst egnet anordning og fremgangsmåte kan brukes til å manøvrere verktøyet.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å bruke en eller flere av anordningene og fremgangsmåtene for generering og mottaking av signalene beskrevet i US-patenter 5 226 494 og 5 343 963, som det herved henvises til. Foreliggende oppfinnelse kan imidlertid anvende hvilke som helst andre egnede innretninger for overføring av styresignaler til styrekretsen 137 i verktøyet 100. For eksempel kan styresignalene overføres fra et fjerntliggende sted ved hjelp av en magnetisk anordning, direkte overføring av signaler over en datakjede eller hvilke som helst andre egnede innretninger. Passende følere som svarer til disse anordninger vil så bli plassert i verktøyet for å detektere de overførte signaler. I de fleste anven-delser for anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, er det tilstrekkelig med en enveis-forbindelse fra overflaten til nedihull-styrekretsen 137. Systemet 200 vist i fig. 4 kan benytte en toveis-telemetri. I dette tilfelle er nedihull-styrekretsen kon-struert til å inneholde elektroniske kretser som er innrettet for toveis-forbindelse.

Seiv om ovenstående beskrivelse er rettet mot de foretrukne utførings-former av oppfinnelsen, vil forskjellige modifiseringer være innlysende for fagmenn på områder. Det er meningen at alle variasjoner innenfor rammen og tanken bak de medfølgende krav skal innbefattes av ovenstående beskrivelse.

Claims (7)

1. Oljefelt-verktøy (100) for bruk i et borehull med fluid i ved forholdsvis høyt hydrostatisk trykk, omfattende: (a) minst to setteanordninger (102,104) som hver er manøvrerbar ved at den påføres en mekanisk kraft, (b) minst to setteelementer (102a, 102b, 102c) som hvert er innrettet til å manøvrere hver sin tilhørende av de minst to setteanordninger (102,104) ved påføringen av det høye hydrostatiske trykk på slikt setteelement, idet hvert slikt setteelement (102a, 102b, 102c) er løsbart fastholdt før påføringen av det høye trykk på elementet for å sette dets tilhørende setteelement, og (c) minst to kamre (120,122,155) i verktøyet, som hvert er ved et forholdsvis lavt trykk, idet et av de minst to kamre (120,122) er innrettet til å fylles med borehullfluidet ved det forholdsvis høye hydrostatiske trykk etter at verktøyet (100) er blitt ført inn i borehullet, idet de minst to kamre (120, 122) samvirker med hverandre når et av kamrene fylles med borehullfluid for å frigjøre de minst to setteelementer fra deres respektive fastholdte stillinger, idet de minst to setteelementer utsettes for det forholdsvis høye hydrostatiske trykk og derved bringer hvert av de minst to setteelementer til å manøvrere sin tilhørende setteanordning, og videre karakterisert ved(d) en strømningsreguleringsanordning (130) mellom borehullfluidet og kammeret innrettet til å fylles med borehullfluid for regulering av borehullfluidstrømmen i slikt kammer.

2. Verktøy (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at en av de minst to setteanordninger (102,104) er en pakning.

3. Verktøy (100) ifølge krav 2, karakterisert ved at en av de minst to setteanordninger (102, 104) er en forankring for befestigelse av verktøyet (100) i borehullet.

4. Verktøy (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at et av de minst to kamre (120,122) forblir ved det forholdsvis lave trykk.

5. Verktøy (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av setteelementene (102a, 102b, 102c) er innrettet til å bevege seg fra en første uvirksom fastholdt stilling til en andre stilling når elementet utsettes for det forholdsvis høye hydrostatiske trykk.

6. Verktøy (100) ifølge krav 5, karakterisert ved at hvert av setteelementene (102a, 102b, 102c) i dets respektive andre stilling tvinger sin tilhørende setteanordning til å sette slik setteanordning i borehullet.

7. Verktøy (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: (i) en føler (139) som er tilknyttet verktøyet (100) og som detekterer signaler som overføres fra et fjerntliggende sted til føleren (139), og (ii) en i verktøyet (100) anordnet styrekrets (137) innrettet til å oppta de detekterte signaler fra føleren (139) og som reaksjon på disse å manøvrere strømningsreguleringsanordningen (130).