NO314115B1

NO314115B1 - Hårdt, krystallinsk belegg, oppnådd ved hårddragering, dets fremstilling samt det oppnådde produkt

Info

Publication number: NO314115B1
Application number: NO19964585A
Authority: NO
Inventors: Guillaume Ribadeau-Dumas; Michel Serpelloni
Original assignee: Roquette Freres
Priority date: 1995-10-30
Filing date: 1996-10-29
Publication date: 2003-02-03
Also published as: NO964585L; EP0774210A1; ATE216190T1; MX9605214A; CN1071547C; EP0774210B1; DK0774210T3; DE69620712T3; AR004242A1; CA2189094A1; ES2175049T3; IL124212A; US5900261A; DE69620712D1; TR199800761T2; KR19990067222A; RU2176885C2; PT774210E; FR2740300B1; KR100463899B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et nytt, krystallinsk belegg på basis av en spesiell blanding av polyoler.

Oppfinnelsen angår likeledes en fremgangsmåte for fremstilling av dette belegg ved hårddragering.

Oppfinnelsen angår også et dragert produkt omfattende det ovenfor nevnte hårde, krystallinske belegg.

Hårddragering er en enhetsoperasJon som benyttes på et stort antall områder blant hvilke skal nevnes farmasien og konfektindustrien. Den kan likeledes finne anvendelse i additivindustrlen i forbindelse med aromastoffer, smaksstoffer, vitaminer, enzymer, syrer og produkter på basis av planter. Denne operasjon består 1 å tlldanne et hårdt, krystallinsk belegg på overflaten av faste eller pulverformige produkter for å beskytte dem mot forskjellige belastninger eller for å-gjøre dem visuelt eller smaksmessig attraktive. Meget generelt realiseres denne operasjon ved å bringe slike produkter 1 form av en kjerne som skal belegges, i en drageringsturbln.

Hårddragering tar sikte på å oppnå et sukret, skorpellgnende sjikt, særlig eftertraktet i forbindelse med konfekt eller tyggegummier. Det nødvendiggjør alltid anvendelsen av en sirup og/eller en suspensjon Inneholdende de krystalliserbare stoffer. Det hårde og krystallinske belegg oppnås så ved påføring av sirupen eller suspensjonen på kjernene med efterfølgende fordamping av tilstedeværende vann ved hjelp av tørking med varm og tørr luft, noe som provoserer krystalli-ser ingen. Denne cyklus kan så gjentas et stort antall ganger helt opptil 10 til 80 ganger, for å oppnå den ønskede vekstgrad. Man benytter hyppig uttrykket "vekstgrad" for vektøkningen i produktet, målt ved slutten av operasjonen, sett 1 forhold til vekten ved begynnelsen, beregnet på sluttvekten av produktet.

Hårddragering kan foregås eller følges av andre omhyllings-teknikker. Det skal særlig nevnes de følgende teknikker som hyppig realiseres, også under anvendelse av en drageringsturbin: Gummiering som er en teknikk der man benytter siruper av ikke-krystalliserbare materialer og generelt ikke hygro-skopiske slike som gummi-arabikum, stivelser eller modifiserte celluloser, maltodekstrlner. Denne teknikk tillater, efter en eller to påføringer av gummisirup på produktet som skal dekkes, å danne en vitrøs film som utgjør en barriere mot migrering av oksygen, vann eller fettstoffer. I denne prosess kan det likeledes, sammen med de ikke-krystalliserbare siruper, benyttes pulvere av forskjellig type for å fiksere det vann som inneholdes 1 sirupene. I andre tilfeller benytter man sukkere eller polyoler som er smeltet eller gjort flytende med oppløsningsmidler. Det vitrøse, hårde og sprø belegg oppnås så ved avkjøling eller fordamping av oppløsnlngsmidlene.

Mykdragerlng som består i å tildanne et meget mykt og skjørt belegg på overflaten av produktene. Dette belegg oppnås ved gjentatte påføringer, på den ene side av en ikke-krystalliserbar sirup som generelt stlvelseshydrolysater og på den annen side av et pulver, generelt krystallisert sakkarose. Belegget er vanligvis tykt. Vekstgraden for denne teknikk er med fordel 1 størrelsesorden 10 til 80%. Man skal merke seg at materialet som utgjør sirupen vanligvis er forskjellig fra det som utgjør pulveret.

Brillantering som består i anvendelse av fettstoffer eller vokser, generelt påført i krystallisert form eller i alkoholiske oppløsninger, for å dekke produktene med en meget fin fetthud for å redusere overføring- av vann fra eller til de omhyllede produkter, men også for å forbedre overflaten. Uttrykket "hårddragering" slik det her benyttes, omfatter likeledes de nærliggende teknikker som glatting (llssage) og tetningsbelegning (givrage).

Glattingen består i en eller to påføringer eller charger av en krystalliserbar sirup som er fortynnet i forhold til den som benyttes for hårddragering. Formålet er hyppig å perfeksjonere overflateutseende for de dragerte produkter.

Tetningsbelegning har også til hensikt å forbedre produktets utseende, men i tillegg å isolere produktet fra atmosfærens fuktighet. Denne teknikk minner om en hårddragering idet det benyttes en krystalliserbar sirup. Hovedforskjellen ligger i det faktum at antallet gjennomførte cykler ikke er mer enn 1, 2 eller 3.

Innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse interesserer man seg for den egentlige -hårdbelegning, glatting, tetningsbelegning samt disse teknikker 1 kombinasjon. En hårdbelegning er således hyppig fulgt av en glatting.

Tallrike av disse omhyllingsprosesser har vært gjennomført ved bruk av polyoler.

Med polyoler menes vanligvis, som i foreliggende oppfinnelse, de sukkeralkoholer som oppnås ved reduksjon av sukkere. Innenfor rammen av oppfinnelsen interesserer man seg mer spesielt for mannltol.

Av Interesse er imidlertid også særlig de følgende polyoler, nemlig xylitol, maltitol og lactitol.

Til slutt interesserer man seg for glukose-l-6-mannitol (eller a-D-glucopyranosyl-l-6-mannitol) og blandinger av polyoler som Inneholder dette molekyl, for eksempel isomalt. Med en sukkersmak som generelt ligger under den som skyldes sakkarose og som den skal erstatte 1 humannæring og likeledes 1 farmasøytiske og dletlske formuleringer, oppviser polyolene fordelen av Ikke å være karlogene og å ha en kalorlmengde som

1 Europa er satt til to tredjedeler av den til sukker.

Blant polyolene er til 1 dag kun sorbltol kommersialisert 1 form av siruper med høy renhet og direkte anvendelige for hårddragering, særlig i henhold til den fremgangsmåte som er gjenstand for EP 037 407.

Hva angår xylitol, maltltol og lactitol, forbindelser av særlig interesse innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse, er det.vanlig, for å gjennomføre en hårddragering, på forhånd å oppløse forbindelsene i varme i vann for således å fremstille krystalliserbare oppløsninger. Det har alltid vært ansett som uomgjengelig, 1 analogi med det som er tilfellet for sakkarose, å anvende- pulvere med meget høy renhet for å tillate, en hurtig og lett krystallisering av polyol som holdes tilbake fra oppløsningen eller den benyttede suspensjon ved hårddragering. Dette bekreftes for eksempel i en artikkel av F. Boutin, "Sugarless panning procedures and techniques", "The Manufacturing Confectioner", 1992, 77-82. Det sies at krystalliseringshastigheten direkte avhenger av renheten for den benyttede polyolsirup. Forfatteren henviser til sakkarose for hvilken man har fastslått at denne hastighet reduseres til halvparten når renheten kun er 9596, i forhold til de absolutte rene oppløsninger.

Når det gjelder hårddragering med xylitol, ikke nevnt i artikkelen, er nødvendigheten av å benytte xylitol med høy renhet direkte eller indirekte nevnt 1 de følgende dokumenter : FR 2 342 668 i navnet Ferrero, der det også sier at det er uomgjengelig å benytte xylitol som omfatter høyst 5% andre polyoler som sorbltol og/eller maltitol,

US 4 127 677 1 navnet Life Savers der det tas sikte på å benytte en oppløsning som på tørrstoffbasis inneholder 95 til 99,5% xylitol, oppnådd ved kold oppløsning av krystallinsk xylitol med efterfølgende oppvarming av blandingen,

Dokumentet "Food Technological Evaluation of Xylitol" av F. Voitrol, Advances in Food Research, 1982, vol. 28, 373-403, der det ganske enkelt sies at det er fordelaktig å fremstille en overmettet oppløsning på 85% tørrstoff av xylitol,

EP 273 000 i navnet Warner-Lambert Company, der det beskrives et spiselig produkt dekket med en omhylling bestående av 40 til 70% xylitol hvor resten til 100% utgjøres av minst et filmdannende middel, minst et bindemiddel og minst et naturlig mineralsk fyllstoff og eventuelt minst en mykner. Patentet krever også en drageringsprosess som omfatter suksessiv anvendelse av tre drageringssiruper som alle, beregnet på sitt tørrstoffinnhold, inneholder mindre enn 35% av et sukker eller en polyol som særlig xylitol, og

US 4 581 766 og 4 786 511, også 1 navnet Warner-Lambert Company, der det beskrives en hårddrageringsoppløsning og et drager ingsbelegg som begge Inneholder 30 til 80% av et søtningsmlddel, fortrinnsvis xylitol, 1 til 15% gummlarablkum og 0,05 til 10% av et kalsiumsalt.

Flere dokumenter tar likeledes sikte på å realisere en hårddragering under anvendelse av maltitol forutsatt at renheten for denne polyol er meget høy. Dette er særlig tilfelle: i EP 201 412 i foreliggende søkers navn, der det beskrives både en fremgangsmåte for dragerlng under anvendelse av en maltltolslrup med en renhet utover 92% samt et produkt med et hårdt, krystallinsk belegg inneholdende minst 90% maltltol og JP-søknad 61 263915 1 navnet Hayashlbara som angår hårddragering med en sirup inneholdende maltltol med en renhet utover 90% samt et kohesjonsmiddel.

Hva angår dragerlng med isomalt, kjenner man også US 4 792 453 og 5 248 508 i navnet Vrlgley der isomalt som polyol oppløses i vann for å fremstille dragerings-oppløsningene.

Hårddragering med lactitol er likeledes kjent. I dette tilfellet synes det som om det til i dag ikke har vært tatt sikte på å benytte forbindelsen annet enn som eneste, rene polyol.

Når det gjelder mannitol, og selv om det 1 EP 308 317 i navnet Société Sanofi er antydet muligheten av å gjennomføre en hårddragering med mannitol, men uten i det hele tatt konkret å ha gitt betingelser for en slik operasjon, synes det meget vanskelig å gjøre. Dette bekreftes av et dokument av F. Devos, "Coating with sorbltol, a comparasion of properties of sorbitol-mannitol, others polyols and sucrose" i "The Manufacturing Confectioner", 1980, vol. 60, s. 26, der forfatteren forklarer at oppløseligheten for mannitol er for liten til å kunne tillate gode hårddrageringsbetingelser og at for mye vann må fordampes. Dette forklarer hvorfor det a priori ikke på markedet har eksistert noe produkt som er dragert med mannitol.

Som konklusjon eksisterer det et postulat i henhold til hvilket, for hurtig og på tilfredsstillende måte å oppnå en hårddragering med polyoler, det kun bør benyttes en ren polyol.

Dette er ikke i motsetning til, snarere tvert Imot, prin-sipper på basis av de to nyeste kjente teknikker for hårddragering som beskrevet nedenfor.

Den første av disse to nye teknikker, særlig beskrevet i US 5 270 061; WO 93/18663, WO 95/07621 og WO 95/07622 1 navnet Wrigley, består i en "dual" eller "dobbel" dragerlng. Det dreier seg om å begynne drageringen med en sirup inneholdende en ren polyol som xylitol, maltltol eller lactitol og derefter å fortsette og å avslutte under anvendelse av en annen polyolsirup, likeledes ren, men av annen type enn den første polyol, som isomalt. Denne teknikk med dobbeltdragering tar i det vesentlige sikte på å redusere omkostningene ved drageringen ved partielt å erstatte en polyol med en annen og å redusere hygroskoplsiteten for dragesjiktet. Denne synes ikke desto mindre meget kostbar med henblikk på tid og vanskelig å gjennomføre industrielt.

Den andre nyere teknikk er beskrevet i EP 625 311 1 foreliggende søkeres navn. Der kreves det suksessivt å påføre en polyolsirup med høy renhet og et pulver inneholdende den samme polyol i ren tilstand og ikke som vanlig å fortsette med en tvungen tørking med tørr og varm luft i drageringsturbinen. Denne prosess tillater meget sterkt å redusere drageringstiden og å oppnå relativt sprø belegg efter lagring noen timer.

Med henblikk på å finne frem til midler som muliggjør å redusere omkostningene ved hårddragering med polyoler og særlig å redusere drageringstiden, har man hyppig søkt oppløsninger som tar sikte på å øke sprøheten for dragerte belegg av polyol. Disse faktorer som også smaken, innvirker direkte på produktets aksept og i sin tur på forbrukerens kjøp.

G. Rlbadeau Dumas sier i sin artikkel "Actual manufacturlng posslbillties for sugarless hard and soft coating: technlques

- problems - solutlons" ved Supwaren - Dragee - Tagung, mai 1994 i Solingen, Zentralfachshule der Deutschen SUPwarenwirtschaft e.C, at sprøheten er en subjektiv og kompleks organoleptlsk størrelse som ikke desto mindre kan

erkjennes ved mekaniske hårdshetsmålinger og sprøhetsmålinger ved hjelp av Instron-apparatur. Dette har gjort det mulig for ham på objektiv måte å vise at sprøheten varierer med egenskapene hos kjernen som skal drageres og med det dragerte sjikt. Arten av polyol som benyttes for å fremstille de dragerte sjikt, mengden vann i de dragerte sjikt ved slutten av drageringen samt aktiviteten for vannet, er beskrevet som faktorer som direkte virker inn på sprøhetskarakteren.

Å erstatte en polyol med en annen for å oppnå en forbedret sprøhet er imidlertid uheldigvis ikke uten konsekvens på de andre vesentlige organoleptlske karakteristika hos det dragerte sjikt som sukkersmak, hvlthet eller bunnfrlskhet, dithen at dette generelt er inkompatibelt med forbrukerens ønske. Videre og som forfatteren ovenfor erkjenner, når skorpen er utilstrekkelig, benytter man en renere polyol heller enn å erstatte en polyol med en annen.

Når det gjelder justering av egenskapene 1 kjernen som skal drageres, eksisterer det visse forbedringsmuligheter, men disse er generelt meget begrenset.

En alltid mulig måte er å redusere mengden restvann 1 de dragerte sjikt for å øke sprøheten, men dette ledsages selvfølgelig av en økning av fremstillingstlden og energi-forbruket, noe som er særlig ugunstig.

Andre løsninger synes å ha vært foreslått, likeledes særlig for å forbedre sprøheten for hårddragerte sjikt uten sukker på basis av polyoler.

Det har hyppig vært antydet i drageringssirupene å innarbeide andre stoffer enn polyoler. Dette er for eksempel tilfelle i EP 229 594 1 navnet Warner-Lambert, der det er foreslått med den benyttede polyol å forbinde polyvlnylpyrrolidon.

Andre forfattere har, i tillegg til gelatin og gummiarabikum hvis anvendelse ved dragerlng er meget gammel, foreslått å benytte bindemidler som modifiserte celluloser, glucose-siruper, pullulan eller diverse gummier, i relativt lave mengder og generelt under 5% tørrstoff. Det har vært fastslått at disse stoffer forbedrer adhesjonen for det dragerte sjikt til kjernen samt kohesjonen for det dragerte sjikt. De innvirker også i en viss grad på sprøheten. Ikke desto mindre synes det som om tilsetningen av slike viskøse stoffer på betydelig måte forstyrrer krystalliseringen av den benyttede polyol slik at det dragerte sjikt oppviser en lavere krystallitet. Dette forklarer hvorfor det i tillegg har en tendens til å bli klebrige. Videre tillater disse stoffer slett ikke, snarere tvert Imot, å redusere drage-ringstldene.

Foreliggende søkere har på overraskende og uventet måte fastslått at tilsetning av mannitol i drageringssiruper eller suspensjoner på basis av xylitol, maltltol eller lactitol, i en mengde på 20 til 50% på tørrstoffbasis i forhold til de tørre, tilstedeværende polyoler, tillater både å redusere drageringstiden og å øke sprøheten i de således oppnådde belegg. Mot alt som skulle ventes, har foreliggende søkere vist at mannitol som frivillig Innført urenhet, så langt fra å forsinke krystalliseringen av xylitol, maltltol eller lactitol, tvert Imot har en prokrystalliseringsvirkning I visse godt definerte konsentrasjoner, det vil sl at den akselererer krystalliseringen av disse polyoler fra et mettet eller overmettet vandig medium som hårddrageringssiruper. Når den videre innarbeides i tilstrekkelig mengde, det vil si i mengder over 20%, fastslås det en meget merkbar virkning når det gjelder sprøheten og fastheten i det dragerte sjikt. Utover 50% har man fastslått at mannitol mister sin fordelaktige rolle på sprøhet og at i tillegg tidene som er nødvendig for dragerlng har en tendens til på ny å øke.

I den fortsatte forskning har foreliggende søkere fastslått at den pro-krystalllserende og sprøhetsforbedrende rolle som er funnet for mannitol, også kan oppfylles av glucose-1-6-mannltol. I dette tilfellet benytter man en tllsetnlngsmengde i tørrstoff på basis av polyoltørrstoffet 1 dragerlngs-slrupen, på 5 til 50%.

Det er likeledes fastslått at det er mulig å benytte en blanding av polyoler Inneholdende mannitol og/eller glucose-1-6-mannitol, Idet man justerer bruksmengden, noe som Ikke byr på særlige problemer.

Det hyppig stilte postulat i henhold til hvilke man ikke kan oppnå dragerte sjikt med utmerket sprøhet på hurtig måte uten å benytte en polyol med meget høy renhet har, globalt sett gyldighet selv om det ikke verifiseres når man som urenhet innarbeider mannitol eller glucose-l-6-mannltol i en meget spesifisert mengde.

Foreliggende oppfinnelse tar således i første rekke sikte på et nytt, hårdt, krystallinsk belegg og som karakteriseres ved at det inneholder minst 90% av en blanding av polyoler som på tørrstoffbasls består av ca. 20 til 50% mannitol eller ca. 5 til 50% glucose-l-6-mannitol, og resten til 100% tørrstoff av blandingen 1 det vesentlige bestående av en polyol valgt blant xylitol, maltltol eller lactitol.

Det krystallinske belegget ifølge oppfinnelsen kan Inneholde rene krystaller av mannitol, eller glucose-l-6-mannitol, grundig blandet med rene krystaller av xylitol, maltltol eller lactitol. Et slikt belegg kan oppnås for eksempel ved på overflaten av en kjerne å krystallisere en sirup som i oppløst tilstand Inneholder xylitol, maltltol eller lactitol og i krystallisert tilstand mannitol, glucose-l-6-mannitol eller et hvilket som helst stoff som inneholder den ene eller andre av disse to polyoler.

Det krystallinske belegg Ifølge oppfinnelsen kan likeledes bestå av ko-krystaller bestående på den ene side av mannitol eller glucose-l-6-mannitol og på den annen side av xylitol, maltltol eller lactitol. Med ko-krystaller menes krystaller som er oppnådd ved samtidig og fra en overmettet oppløsning å krystallisere maltltol, xylitol eller lactitol og på den annen side mannitol eller glucose-l-6-mannitol.

På fordelaktig måte inneholder polyolblandingen mer enn 95% av belegget Ifølge oppfinnelsen og aller helst mer enn 98% av dette. Belegget kan som en konsekvens også omfatte andre stoffer. Man kan, uten å gl noen uttømmende liste, nevne stoffer som aromastoffer, intense smaksstoffer, farvestoffer, hvithetssstoffer som talkum eller titandioksyd, mineralske fyllstoffer, blndemldler som gelatin eller gummiarabikum, fettstoffer, vokser eller lakker, men også vann. Generelt er mengden vann under 1,5%, helst under 1,0% og aller helst under 0,5%.

Belegget kan realiseres ved som kjerne som skal drageres, å benytte meget forskjellige produkter. Det kan dreie seg om næringsprodukter som for eksempel konfekt av typen tyggegummi, tabletter, sugetabletter, geleer, egglikørtyper, forskjellige typer masse, hårde sukkertøy, sjokolade-produkter, men også farmasøytiske eller veterinærmedisinske produkter som piller, tabletter, produkter for dyr, dietiske produkter, plantegranuler, andre produkter som frø, tørre frukter, korn, agglomererte gjødselpulvere eller også additiver på basis av enzymer eller mikroorganismer, særlig ment for fremstilling av næringsmidler som brød eller industrielle produkter som lessiver eller andre vaske- eller detergentspulvere, pulverformige additiver bestående av vitaminer, aromastoffer, parfymer, syrer, søtnlngsmldler eller diverse aktive bestanddeler.

I henhold til en første realiseringsmåte omfatter det krystallinske belegget Ifølge oppfinnelsen mannitol og en annen polyol valgt blant xylitol, maltltol og lactitol. Fortrinnsvis og efter behov er kun en av de tre polyoler forbundet med mannitol. Fortrinnsvis utgjør denne sistnevnte på tørrbasis 20 til 40% av tørrstoffet i blandingen som utgjør belegget, aller helst 22 til 35%. Det har således vært fastslått at resultatene uttrykt ved sprøhet og dragerings-hastighet er de beste for disse verdier. Man foretrekker også å benytte mannitol i en renhet på over 95% og aller helst over 98%.

I henhold til en andre utførelsesform omfatter det krystallinske belegget ifølge oppfinnelsen glucose-l-6-mannitol og en annen polyol valgt blant xylitol, maltltol og lactitol. Fortrinnsvis er glucose-l-6-mannitolen forbundet med kun en av de tre polyoler. Fortrinnsvis og i henhold til en spesiell utførelsesform utgjør glucose-l-6-mannitol på tørrbasis 10 til 40% og fortrinnsvis 15 til 35% av tørrstoffet i blandingen av polyolene som utgjør belegget. Disse verdier egner seg særlig når den benytte glucose-l-6-mannitol oppviser en høy renhet, det vil si en renhet over 75% og fortrinnsvis over 90%. Når denne renhet synker og ligger på ikke høyere enn 50%, slik tilfellet er ved anvendelse av det produkt som kalles isomalt, er de foretrukne mengder langt lavere og ligger mellom 5 og 20% og aller helst mellom 5 og 15%. Ut fra disse betraktninger er enkle rutineforsøk tilstrekkelig til å bestemme den mengde av glucose-l-6-mannitol som bør benyttes som funksjon av forbindelsens renhetsgrad for å oppnå de beste resultater uttrykt ved sprøhet og dragerlngshastlghet.

Det krystallinske belegg ifølge oppfinnelsen kan på grunn av sin høye sprøhet utgjøre et indre, mellomliggende eller ytre belegg 1 komplekse belegg som de som fremstilles ved dobbeltdragering eller de som består av flere dragerte sjikt av varierende natur og tekstur.

Foreliggende oppfinnelse angår videre en fremgangsmåte for ved hårddragering å oppnå et hårdt, krystallinsk belegg som oppviser de ovenfor definerte egenskaper og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter de følgende trinn: å sette kjernene eller sentrene som skal belegges i roterende bevegelse i en belegningspanne;

på overflaten av kjernene å tilveiebringe et semlkrystallinsk belegg som på tørrstoffbasis inneholder minst 90% av en blanding av polyoler, tilveiebragt ved repetert påføring av minst en krystalliserbar, flytende forbindelse eller også minst en krystalliserbar, flytende forbindelse og minst en krystallisert forbindelse, idet blandingen av polyoler på tørrstoffbasis består av ca. 20 til 50% mannitol eller ca. 5 til 50% glucose-l-6-mannitol og resten til 100% tørrstoff som i det vesentlige består av en polyol, valgt blant xylitol, maltltol eller lactitol; og

fortrinnsvis tørking av belegget i eller utenfor drageringsturbinen for å tillate en så komplett som mulig krystalli-ser ing av mannitol eller glucose-l-6-mannitol og den minst ene av de ytterligere polyoler.

Hva angår det første trinnet i denne fremgangsmåte, blir kjernene som skal belegges underkastet en turbinering, det vil si en roterende bevegelse i en drageringsturbin. Denne kan ha vanlig form, det vil si tullpanform med en skrådd omdreinlngsakse, eller også sylindrisk form med horisontal akse. Kjernene, fortrinnsvis avstøvet før eller efter deres innføring i turbinen, oppviser fortrinnsvis sfærisk, sylindrisk eller oval form for å lette omhylllngsoperasjonen, men kan også meget godt ha form av en pute.

Det andre trinn består 1, på overflaten av kjernene, å tilveiebringe et semlkrystallinsk belegg bestående av en blanding av de spesielle polyoler.

I henhold til en første utførelsesform påfører man på overflaten av kjernen kun de krystalliserbare, flytende forbindelser. Det kan særlig dreie seg om følgende blandinger: en oppløsning som i oppløst tilstand både Inneholder mannitol eller glucose-l-6-mannitol og minst en andre polyol valgt blant xylitol, maltitol eller lactitol. Fortrinnsvis har oppløsningene et metningsnivå av xylitol, maltitol eller lactitol på mellom 0,8 og 1,2, eller

en suspensjon som i oppløst tilstand og i krystallisert tilstand samtidig Inneholder mannitol og glucose-l-6-mannitol og minst en andre polyol valgt blant xylitol, maltitol og lactitol.

Disse blandinger er nødvendigvis krystalliserbare, det vil si ved fordampning av vann 1 stand til å gi krystallisering av mannitol eller glucose-l-6-mannitol og minst en av de komplementære polyoler. I henhold til denne utførelsesform pulveriserer man på overflaten av kjernene en egnet mengde av den krystalliserbare, flytende blanding og lar denne fordeles for på overflaten av kjernen å oppnå en fin hud av krystalliserbar, flytende blanding hvorefter man fortrinnsvis ved blåsing 1 turbinen med varm og tørr luft tørker partiklene for å tillate krystallisering. Denne cyklus kan, på samme måte som ved klassisk dragerlng, gjentas et stort antall ganger for å oppnå den ønskede vekstgrad.

I henhold til en andre utførelsesform av oppfinnelsen bringer man på kjernenes overflate minst en av de krystalliserbare, flytende blandinger som definert ovenfor, men også minst en krystallisert blanding.

Med krystallisert blanding menes en hvilken som helst pulverformig blanding som i krystallisert tilstand inneholder minst en av polyolene valgt blant mannitol, glucose-1-6-mannltol, xylitol, maltitol og lactitol.

I henhold til denne andre utførelsesform påfører man på overflaten av kjernene som skal dekkes på den ene side en krystalliserbar, flytende blanding og på den annen side, efter fordeling av den førstnevnte, en krystallisert blanding. Polyolene som utgjør de to typer velges slik at belegget inneholder minst 90% av en blanding av polyoler som på tørrbasis består av ca. 20 til 50% mannitol eller ca. 5 til 50% glucose-l-6-mannitol, idet resten til 100% av dette tørrstoff i det vesentlige er en polyol, valgt blant xylitol, maltitol og lactitol.

Dette sistnevnte trinn, fakultativt men ønskelig, i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, omfatter en tørking. Tørkingen kan gjennomføres i det andre av drageringsturbinen ved blåsing av en varm og tørr luftstrøm eller utenfor denne, for eksempel ved å anbringe kjernene som belagt med den semikrytalllinske blanding i et kammer i en ovn. Dette trinn tar sikte på å tillate en mer fullstendig krystalllsering på den ene side av mannItolen eller glucose-l-6-mannitol og på den annen side den komplementære polyol valgt blant xylitol, maltltol og lactitol. I stedet for å gjennomføre dette trinn, er det også mulig å la det semikrystalllnske belegg utvikle seg naturlig mot krystallinsk tilstand.

Foreliggende oppfinnere har fastslått at sprøheten som oppnås avhenger både av nivået av krystallinitet i belegget og dettes vanninnhold.

Ved organoleptiske prøver, men også ved måling av hårdhet og oppsmuldrlngsegenskaper ved hjelp av en apparatur av typen Instron, modell 4502, har man kunnet fastslå at sprøheten 1 belegget inneholdende krystaller av mannitol eller glucose-1-6-mannltol og krystaller av minst en komplementær polyol valgt blant xylitol, maltitol og lactitol, er vesentlig høyere enn sprøheten for sammenlignlngsbelegget ifølge den kjente teknikk, kun bestående av den samme, komplementære polyol.

Ved sammenlignende, termodynamiske målinger mellom beleggene ifølge oppfinnelsen og belegg ifølge den kjente teknikk, fastslår man videre at, 1 motsetning til det man skulle tro ut fra de resultater som er oppnådd ved organoleptiske og reologiske studier, smelteentalpien for beleggene ifølge oppfinnelsen er lavere enn de for sammenlignlngsbelegget ifølge den kjente teknikk. Således er disse verdier vanligvis under 5 til 25%. Som eksempel og alle faktorer like, er smelteentalpien for et belegg ifølge oppfinnelsen bestående av xylitol og mannitol i respektive tørrandeler på 78% og 22%, beregnet på totaliteten av tilstedeværende polyoler, ikke mer enn 170 J/g, mens entalpien for et belegg ifølge den kjente teknikk, kun bestående av xylitol, ligger nær 215 J/g. Smeltepunktet for belegget er vanligvis likeledes senket. I det ovenfor angitte eksempel er smeltepunktet for belegget ifølge den kjente teknikk nær 93"C, mens det ikke er mer enn ca. 87"C for belegget ifølge oppfinnelsen.

Hva angår vannmengden, foretrekker man, takket være den endelige tørking, at dette senkes til en verdi under 1,5%, fortrinnsvis under 1,0% og helst under 0,5%.

Foreliggende søkere har fastslått at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater på hurtigere måte å oppnå den ønskede vekstgrad, dette i forhold til fremgangsmåter ifølge den kjente teknikk og av samme type, men som eneste polyol benytter xylitol, maltitol eller lactitol. Man har likeledes fastslått en mindre dannelse av støv 1 dragerlngsturblnen og i dragerlngshallen når det kun benyttes krystalliserbare, flytende blandinger, noe som er spesielt fordelaktig sammenlignet med den kjente teknikk.

Foreliggende oppfinnelse angår således også en fremgangsmåte som forbedrer drageringshurtlgheten og beleggssprøheten som oppnås ved hårddragering ved hjelp av en polyol, valgt blant xylitol, maltitol, lactitol og blandinger derav og som karakteriseres ved at man erstatter: 20 til 50%, fortrinnsvis 20 til 40% og helst 22 til 35% av den valgte polyol med mannitol, eller 5 til 50%, fortrinnsvis 10 til 40% og helst 15 til 35% av den valgte polyol med glucose-l-6-mannitol.

Ved anvendelsen av mannitol eller glucose-l-6-mannitol for dette formål og i mengder som angitt ovenfor oppnås gevinster som, uttrykt ved drageringshastlghet og sprøhet i forhold til den kjente teknikk, vanligvis er 1 størrelsesorden minst 10%.

Midlene som anvendes ved denne prosess samt de fordelaktige karakteristika for de nye belegg Ifølge oppfinnelsen vil fremgå i lys av de følgende illustrerende eksempler.

EKSEMPEL I;

Preliminære forsøk

Disse forsøk gjennomføres for å påvise de spesifikke roller for maltitol og glucose-l-6-mannitol på krystalliseringen av xylitol, mannitol og lactitol sammenlignet med andre polyoler.

Man fremstiller for dette formål oppløsninger på 75% tørrstoff og inneholdende:

kun xylitol

blandinger xylitol/ytterligere polyol i respektive forhold (på tørrbasis) på 95%/5%, 90%/10% hénholdsvis 78%/22%.

Som andre polyol benytter man produkter med høy renhet som følger:

sorbltol,

arabltol,

mannitol,

maltltol,

ren glucose-l-6-mannitol, oppnådd ved fraksjonert krystalllserlng av Isomalt.

Oppløsningene fremstilles 1 henhold til en standard arbeids-måte som følger:

oppløsellggjørlng ved 60<*>C,

Justering av tørrstoffInnholdet,

holding 1 lukket beholder i et vannbad ved 100°C 1 1 time.

Man anbringer derefter alle oppløsningene (tllsammen 16) ved 20'C i 13 timer.

Man fastslår at i dette tidsrom har kun 4 preparater utviklet seg mot en krystalllserlng av xylitol. Det dreier seg om oppløsningene som på tørrbasis Inneholder:

90% xylitol og 10% mannitol,

90% xylitol og 10% glucose-l-6-mannitol,

78% xylitol og 22% mannitol,

78% xylitol og 22% glucose-l-6-mannitol.

Oppløsningene inneholdende 22% glucose-l-6-mannitol eller 22% mannitol var krystallisert efter kun 2 dager, de to andre oppløsninger utviklet seg på samme måte, men efter 5 dager med mannitol og efter 7 dager med glucose-l-6-mannitol.

Alle preparatene som var uendret efter 13 dager ved 20"C (tllsammen 12) underkastes flere termiske cykler omfattende en fase på 12 timer ved 4°C og en fase på 12 timer ved 20<*>C.

Man fastslår at oppløsningen av ren xylitol krystallisert efter kun en cyklus. Tatt 1 betraktning oppløseligheten i vann for xylitol som er 62,7% ved 20°C, kan man merke seg at Initialoppløsningen forble uendret i overmettet tilstand i 13 dager og at kun en enkelt reduksjon av temperaturen til 4<*>C var tilstrekkelig for å fremtvinge krystalllserlng av xylitol.

Efter 4 cykler med 12 timer ved 4'C og 12 timer ved 20<*>C, ser man opptredende krystaller av xylitol 1 oppløsningen som på tørrbasis inneholdt 95% xylitol og 5% glucose-l-6-mannitol.

Resten av de andre oppløsninger (tllsammen 10) forble uendret i forhold til initialtilstanden, selv efter 7 termiske cykler.

Man kan fra disse prøver slutte at på overraskende måte akselererer mannitol og glucose-l-6-mannitol krystalliseringen av xylitol fra en overmettet oppløsning, men under den betingelse at den anvendes i tilstrekkelig konsentrasjon (over 10%). Således har de samme to polyoler en invers virkning ved lav konsentrasjon. Den pro-krystalliserende virkning av mannitol og glucose-l-6-mannitol ved visse konsentrasjoner kan benyttes for å akselerere tørrdragerings-hastigheten når det gjelder xylitol.

Man merker seg de andre polyoler som benyttes (sorbltol, maltitol og arabitol) ikke gjør annet enn å forsinke krystalliseringen av xylitol og er således sanne anti-krystallisater for xylitol.

Den pro-krystalliserende virkning av mannitol og glucose-1-6-mannltol ved visse konsentrasjoner, eksisterer også når det gjelder maltltol og når det gjelder lactitol slik foreliggende søkere har påvist ved andre prøver av samme type.

Som eksempel har man observert den pro-krystalliserende virkning av mannitol på maltitol for et preparat med 70% tørrstoff inneholdende respektivt 70% maltitol og 30% mannitol.

EKSEMPEL II

Fremstilling av belegg ifølge oppfinnelsen og Ifølge den kjente teknikk

2.1. Fremstilling:

Man dragerer kjerner av tyggegummi i puteform ved å anvende blandinger av polyoler som alle oppviser et tørrstoffinnhold på 75% og som alle på tørrbasis inneholder 98,7% polyoler og 1,3% gummiarabikum.

For dette formål benytter man fire forskjellige blandinger: sirup A: denne Inneholder som polyol kun xylitol, det dreier seg om en sirup ifølge den kjente teknikk,

sirup B som som polyol inneholder 90% xylitol og 10% mannitol,

sirup Ij som som polyol inneholder 79% xylitol og 21% mannitol, og

sirup I2 som som polyol inneholder 75% xylitol og 25% mannitol.

For å unngå eventuell krystalllserlng holdes de fire siruper ved en temperatur nær 70<*>C.

Man gjennomfører fire hårddrageringsprøver under anvendelse av hver av de fire siruper under hele dragerlngsperloden. For dette formål anbringes 1 kg kjerner i en drageringsturbln med tulipanform.

Man forstøver hver av blandingene i en mengde av 10 ml mot de roterende kjerner. Efter fordeling av denne mengde tørkes kjernene ved ventilering med tørr og varm luft.

Efter avsluttet cyklus arbeider man videre på Identisk måte, men øker progressivt de påførte mengder inntil man oppnår en vekstgrad på 20<*>C. Halvdelen av de dragerte produkter blir så tatt ut fra turbinen. For den andre halvdel fortsetter man drageringen Inntil det er oppnådd en vekstgrad på 30%.

Man fastslår at for å oppnå den samme vekstgrad, blir drageringstiden mindre med siruper inneholdende mannitol og dette desto mer jo mer mengden av mannitol økes. En mindre dannelse av støv kan også fastslås med sirupene 1^ og lg sammenlignet med sirupene A og B.

2.2. Organoleptisk kvalitet for de oppnådde belegg Man underkaster de oppnådde, fire beleggstyper en ekspertjurybedømmelse for å fastslå sprøheten (0: meget liten sprøhet og 5: meget god sprøhet).

De høyeste bedømmelser ved samme vekstgrad oppnås for de krystalline, hårde belegg som fremstilles ved å benytte sirupene 1^ og l£.

2.3. Sammenlignende måling av hårdhet og oppsmuldring av beleggene ifølge oppfinnelsen og ifølge den kjente

teknikk

Ved hjelp av en apparatur av typen Instron, modell 4502, studeres hårdheten og oppsmuldrlngen for et belegg ifølge oppfinnelsen (sirup I^) og et belegg ifølge den kjente teknikk (sirup A) som oppnådd ovenfor, med en vekstgrad på 20% og på 30%. Beleggene Inneholdt 0,7% vann.

Den således målte hårdhet tilsvarer den kraft som er nødvendig for å oppnå en første sprekk i belegget, målt ved penetrerlngsavstanden for den benyttede spiss. Oppsmuldrlngen tilsvarer antallet sprekker som oppnås i belegget for en penetrering gjennomført med den benyttede spiss.

Disse to verdier tillater å beregne en Instron-sprøhetsverdi som er direkte korrelerbar med sprøhetsresultåtene som oppnås av en ekspertjury.

Man fastslår at beleggene Ifølge oppfinnelsen, selv om de er betydelig mindre hårde, er vesentlig mer oppsmuldrende og sprøere.

2.4. Termodynamisk studium

Beleggene ifølge oppfinnelsen som oppnådd under anvendelse av sirupene I± og I2 oppviser smeltepunkt som ligger mellom 82 og 89°C, mens smeltepunktet for belegget ifølge den kjente teknikk er ca. 93°C.

Det er verdt å påpeke at det ikke påvises mer enn smeltetopp for beleggene ifølge oppfinnelsen slik de oppnås ovenfor, selv om de samtidig inneholder både xylitol og mannitol.

Den målte entalpi for beleggene ifølge oppfinnelsen ligger mellom 160 og 180 J/g, mens den er ca. 215 J/g for belegget Ifølge den kjente teknikk.

2.5. Observasjoner under elektronmikroskop

Man fastslår at minst visse soner av belegget Ifølge oppfinnelsen inneholder to krystallpopulasjoner. Visse blant disse 1 et ikke veldig stort antall har en langstrakt og parallellepidetisk form som minner bm ordinære mannitol-krystaller, de andre har en mer kompakt og mindre langstrakt form som minner om vanlige xylitolkrystaller.

EKSEMPEL III

Fremstilling av belegg Ifølge oppfinnelsen og Ifølge den kjente teknikk

3.1. Fremstilling:

Man dragerer tyggegummikjerner i form av puter under anvendelse av polyolblandinger som alle oppviser et tørr-stof f innhold på 75% og alle på tørrbasis inneholder 98,7% polyoler og 1,3% gummiarabikum.

For dette formål benyttes to forskjellige blandinger:

sirup A: denne inneholder som polyol ikke annet enn xylitol, det dreier seg her om en sirup Ifølge den kjente teknikk,

sirup I3 som som polyoler inneholder 75% xylitol og 25% mannitol.

For å unngå eventuell krystalllserlng holdes de to siruper ved en temperatur på 70°C.

Man gjennomfører to hårddragerlngsprøver ved å bruke hver av de to siruper under hele drageringens varighet. For dette formål anbringes 3 kg kjerner i en drageringsturbin med tullpanform.

Man forstøver hver av blandingene i en mengde av 30 ml mot de roterte kjerner. Efter fordeling av denne mengde tørkes kjernen ved ventilasjon med varm og tørr luft.

Efter avsluttet cyklus gjentas det hele på identisk måte, men under progressiv økning av de påførte mengder Inntil det oppnås en vekstgrad på 20%.

3.2. Kvalitet av de oppnådde tyggegummier og fordeler ved

frem<g>angsmåten:

Den tid som er nødvendig for å dragere kjernene av tyggegummiene er langt kortere når man benytter sirup I3, sirupen ifølge oppfinnelsen, sammenlignet med sirup A ifølge den kjente teknikk.

Tyggegummiene som oppnås ifølge oppfinnelsen har fått en utmerket sprøhetsnote under prøving av en ekspertjury.

Videre har en termodynamisk analyse av det krystallinske belegg Ifølge oppfinnelsen vist det har et smeltepunkt på 84,5<*>C og en smelteentalpl på 145 J/g.

EKSEMPEL IV

Fremstilling av belegg ifølge oppfinnelsen og ifølge den kjente teknikk

4.1. Fremstilling:

Man dragerer tyggegummikjerner i pute under anvendelse av polyolblandlnger som alle har et tørrstoff innhold på 75% og som alle inneholder 98,7% polyoler og 1,3% gummiarabikum.

For dette formål benyttes to forskjellige blandinger:

sirup A: denne inneholder som polyol kun xylitol, det dreier seg her om en sirup ifølge den kjente teknikk,

sirup I4 som som polyoler inneholder 78% xylitol og 22% glucose-l-6-mannitol.

For å unngå enhver eventuell krystalllserlng blir sirupen ifølge den kjente teknikk holdt ved en temperatur på 70<*>C, mens sirup 14 ifølge oppfinnelsen kun holdes ved en temperatur på 50•C.

Man gjennomfører to hårddrageringsforsøk under anvendelse av hver av de to siruper under hele dragerlngens varighet. For dette formål anbringes 3 kg kjerner i en drageringsturbin med tulipanform.

Man forstøver hver av blandingen I en mengde av 30 ml mot de roterte kjerner. Efter fordeling av mengden tørkes kjernene ved ventilasjon med tørr og varm luft.

Efter avsluttet cyklus gjentas det hele på Identisk måte, idet man progressivt øker de påførte mengder inntil man oppnår en vekstgrad på 20%.

4.2. Kvalitet for de oppnådde tyggegummier og fordeler ved

prosessen:

Den tid som er nødvendig for å dragere kjernene av tyggegummiene er langt kortere når man benytter sirupen I4 Ifølge oppfinnelsen, sammenlignet med sirup A Ifølge den kjente teknikk.

Videre er det tilstrekkelig å holde sirup I4 ifølge oppfinnelsen ved 50<*>C for å unngå krystalllserlng. Dette utgjør en ikke-negllsjerbar økonomisk fordel, noe fagmannen klart vil erkjenne.

Tyggegummiene som oppnås ifølge oppfinnelsen har en utmerket sprøhetsnote ved prøving av en ekspertjury.

Videre har en termodynamisk analyse av det krystallinske belegg ifølge oppfinnelsen vist det har en smelteentalpi på 170 J/g.

EKSEMPEL V

Fremstilling av belegg ifølge oppfinnelsen og ifølge den kjente teknikk

5.1. Fremstill ing:

Man dragerer tyggegummikjerner i form av puter under anvendelse av polyolblandinger som alle har et faststoff-innhold på 75% og som alle på tørrbasis inneholder 98,7% polyoler og 1,3% gummiarabikum.

For dette formål benyttes det to forskjellige blandinger: sirup A: denne inneholder som polyol kun maltltol, det dreier seg om en sirup ifølge den kjente teknikk,

sirup I5 som som polyoler inneholder 50% maltitol og 50% glucose-l-6-mannitol.

For å unngå eventuell krystalllserlng blir sirupen ifølge den kjente teknikk holdt ved en temperatur av 70<*>C, mens sirup I5 ifølge oppfinnelsen kun holdes ved 50'C.

Man gjennomfører to hårddrageringsprøver ved å benytte hver av de to siruper under hele drageringen. For dette formål anbringes 3 kg kjerner i en drageringsturbin med tullpanform.

5.2. Kvalitet for de oppnådde tyggegummier og fordeler ved

f remgangsmåten:

Den tid som er nødvendig for å dragere tyggegummlkjernene er langt kortere når man benytter sirup lg ifølge oppfinnelsen, sammenlignet med sirup A ifølge den kjente teknikk.

Videre er det tilstrekkelig å holde sirup I4 ifølge oppfinnelsen ved 50<*>C for å unngå krystalllserlng. Dette utgjør en ikke-neglisjerbar økonomisk fordel, noe fagmannen klart vil erkjenne.

Videre har en termodynamisk analyse det krystallinske belegg ifølge oppfinnelsen vist det har et smeltepunkt på 92<e>C.

Claims

1. Hårdt, krystallinsk belegg, karakterisert ved at det inneholder minst 90% av en blanding av polyoler som på tørrbasis inneholder ca. 20 til 50% mannitol eller ca. 5 til 50% glucose-l-6-mannitol, idet resten til 100% på tørrstoffbasis av blandingen i det vesentlige består av en polyol valgt blant xylitol, maltitol eller lactitol.

2. Hårdt, krystallinsk belegg ifølge krav 1,. karakterisert ved at blandingen av polyoler utgjør mer enn 95% og fortrinnsvis mer enn 98% av belegget.

3. Hårdt, krystallinsk belegg ifølge krav 1 inneholdende mannitol, karakteTisert ved. at mann I tol en på tørrstoffbasis utgjør 20 til 40% og fortrinnsvis 22 til 35% av polyolblandingen.

4. Hårdt, krystallinsk belegg ifølge krav 1 inneholdende glucose-l-6-mannitol, karakterisert ved at glucose-l-6-mannltolen på tørrstoffbasis utgjør 10 til 40% og fortrinnsvis 15 til 35% av polyolblandingen.

5. Hårdt, krystallinsk belegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder rene krystaller av mannitol eller glucose-l-6-mannitol, grundig blandet med rene krystaller av xylitol, maltitol eller lactitol.

6. Hårdt, krystallinsk belegg ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det inneholder ko-krystaller, bestående på den ene side av mannitol eller glucose-l-6-mannitol og på den annen side av xylitol, maltitol og lactitol.

7. Hårdt, krystallinsk belegg Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, 5 og 6, karakterisert ved at det inneholder minst 90 % av en polyolblanding som på tørrbasis består av rundt 20 til 50 % mannitol og i resten til 100 % av tørrstoffet i blandingen i det vesentlige består av xylitol der belegget har et smeltepunkt mellom 75 og 89 "C og fortrinnsvis mellom 82 og 89 'C.

8. Hårdt, krystallinsk belegg ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 og 4 til 6, karakterisert ved at det inneholder minst 90 % av en polyolblanding som på tørrbasis består av rundt 5 til 50 % glucose-l-6-mannitol idet resten til 100 % av tørrstoffInnholdet i blandingen i det vesentlige består av xylitol, hvori belegget har et smeltepunkt mellom 60 og 80 "C og fortrinnsvis mellom 62 og 78 'C.

9. Hårdt, krystallinsk belegg Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at resten til 100 % av tørrstof f innholdet i blandingen i det vesentlige består av xylitol der belegget har en smelteentalpi mellom 130 og 180 J/g og fortrinnsvis mellom 140 og 175 <J>/<g.>

10. Fremgangsmåte for å oppnå et hårdt, krystallinsk belegg ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den omfatter trinnene: å sette kjernene eller sentrene som skal belegges i roterende bevegelse 1 en belegningspanne; på overflaten av kjernene å tilveiebringe et semlkrystallinsk belegg som på tørrstoffbasis Inneholder minst 90% av en blanding av polyoler, tilveiebragt ved repetert påføring av minst en krystalliserbar, flytende forbindelse eller også minst en krystalliserbar, flytende forbindelse og minst en krystallisert forbindelse, idet blandingen av polyoler på tørrstoffbasis består av ca. 20 til 50% mannitol eller ca. 5 til 50% glucose-l-6-mannitol og resten til 100% tørrstoff som i det vesentlige består av en polyol, valgt blant xylitol, maltitol eller lactitol; og fortrinnsvis tørking av belegget i eller utenfor drageringsturbinen for å tillate en så komplett som mulig krystalllserlng av mannitol eller glucose-l-6-mannitol og den minst ene av de ytterligere polyoler.

11. Fremgangsmåte for å forbedre drageringshastigheten og sprøheten for belegg oppnådd ved hårddragering ved hjelp av en polyol valgt blant xylitol, maltitol, lactitol og blandinger derav, karakterisert ved at den omfatter å erstatte:

20 til 50 %, fortrinnsvis 20 til 40 % og helst 22 til 35 % av den valgte polyol med mannitol, eller

5 til 50 %, fortrinnsvis 10 til 40 % og helst 15 til 35 % av den valgte polyol med glucose-l-6-mannitol.

12. Dragert produkt, karakterisert ved at det omfatter et hårdt, krystallinsk belegg i henhold til et av kravene 1 til 9 eller er oppnådd i henhold til krav 10.

13. Dragert produkt ifølge krav 12, karakterisert ved at det er en tyggegummi.