NO313941B1 - Veimarkeringstape for tilfeldige trafikkmarkeringer, og fremgangsmåte for bruk av en slik tape for veimarkering - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en veimarkeringstape for tilfeldige trafikkmarkeringer, for eksempel ved midlertidige trafikkomlegginger. Tapen er av en type med et basissjikt av uvulkanisert eller uherdet mykt elastisk materiale samt et armeringsmateriale som er lagt inn i dette sjikt. Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for bruken av en slik tape for å gjennomføre tilfeldige trafikkmarkeringer.

Foliemateriale for veimarkering og basert på et basissjikt av polymer-materiale, så som harpiks eller termoplast, termoelastisk materiale eller gummi og utrustet med et sjikt som gir god lysrefleksjon og inneholder pigment og/eller glasskuler som kan være lagt inn enten i basissjiktet eller i et tilgrensende øvre sjikt eller i begge disse sjikt er allerede kjent. Slike materialer er for eksempel beskrevet i patentskriftene US-A 2 440 584, US-A 3 764 455, US-A 3 915 771, US-A 4117 192, US-A 4 248 932, US-A 4 282 281 og US-A 4 299 874 samt i EP-A 614503 og SE-B 458215. Et gjennomgående fellestrekk for disse kjente materialer som er beskrevet i disse publikasjoner er at de er ment for permanent bruk og således konstruert og tilpasset slik bruk. De viktigste egenskaper for slike veimarkeirngsfolier er god bestandighet, det vil si slitestyrke, stor motstandsdyktighet mot avsliping av reflekterende sjikt, lang levetid osv., og av denne grunn er deres basissjikt blitt dimensjonert slik at det er dette som hovedsakelig bestemmer disse egenskaper. Resultatet er at slike veimarkeirngsfolier blir relativt stive og selv om i og for seg myke polymermaterialer er tatt i bruk kommer foliene til å fremvise ulemper når det gjelder kompatibilitet og smidighet for å følge veibanen og evnen til i tilstrekkelig grad å smyge seg inn til denne for å gi god tetning og heftevne. Slike folier må derfor i de fleste tilfeller, i det minste ved normale utendørstemperaturer i tempererte klimaer ha et krav til at et såkalt primersjikt som består av en gummiblanding eller liknende blir pålagt før folien legges på veibanen. Slike veimarkeringsmaterialer er av forskjellige årsaker uegnet for anvendelser hvor bare det trengs en midlertidig markering, for eksempel under en periode på opp til 10-12 måneder. Slike materialer er vanskelige å fjerne uten at det avsettes spor, nettopp på grunn av primeren som er tatt i bruk, idet denne er helt nødvendig for å oppnå tilstrekkelig god heftevne siden materialet av de grunner som er angitt ovenfor er relativt tykt og derfor altfor stivt til å kunne følge veibanens ujevnheter i tilstrekkelig grad. Materialene er også altfor kostbare til å bli avfallsmateriale etter fullført bruk og dessuten for kompliserte til å kunne tas vare på innenfor miljømessig aksepterbare rutiner.

Det er således et ønskemål å kunne anvende veimarkeringsmaterialer av folietype, her og i fortsettelsen kalt veimarkeirngstape, selv for tilfeldig bruk i stedet for å behøve å bruke mindre effektive og mindre trafikksikre markeringer med løse eller fastmonterte koniske markører eller andre tilsvarende "mekaniske" løsninger, eller å utføre maling direkte på veibanen, idet slik maling kan være vanskelig å fjerne når dette er ønsket. Det har visselig dukket opp forskjellige typer tilfeldig anvendbare veimarkeringsmaterialer på markedet, basert på metallfolier, for eksempel aluminium, men disse materialer er forholdsvis kostbare og har en utilstrekkelig holdbarhet og motstandsdyktighet mot slitasje og kan heller ikke fjernes fra veibanen uten vesentlige problemer når de vel er påført ved hjelp av et adhesiv for ønskelig holdbar heftevne.

En veimarkeirngstape ifølge den første del av avsnitt 2 ovenfor er altså først og fremst tenkt brukt for tilfeldige trafikkomlegginger og finnes altså i dag på markedet. Tapen er beskrevet i EP-A-0304405 og inneholder en meget myk og formbar ikke-herdende elastomer som er basert på akrylnitril-butadien og danner et basissjikt med tykkelse omkring 0,5 mm, idet dette er betydelig mindre enn for tilsvarende sjikt i tidligere brukte permanente tapetyper og som derfor angis å ha egenskaper som gjør det mulig å legge tapen direkte på veibanen og med god heftevne og konturfølgeevne til/i forhold til denne. Likevel har man i sin foretrukne utførelsesform og antakelig også alltid i praksis lagt inn et adhesivsjikt i bunnen for heftevnen. Basissjiktet inneholder dessuten både pigment og glasskuler for å få tilstrekkelig gode optisk reflekterende egenskaper. For å muliggjøre dels praktisk håndtering og gi tapen nødvendige styrkeegenskaper for utleggingen, så som strekkfasthet og hensiktsmessig bruddstyrke for fjerningen ved "avriving", har basissjiktet et armeringssjikt som i det minste delvis er lagt inn i det elastomere basissjikt. Armeringssjiktet er beskrevet som et nett av plast, metall eller tekstilvev, helst med kvadratiske eller rektangulære masker. Ifølge patentskriftets hovedkrav er det nødvendig at det i det minste delvis er lagt inn i basissjiktet. Selv om armeringssjiktet løser problemet når det gjelder holdefastheten, først og fremst ved tapens fjerning som finner sted manuelt ved at den trekkes opp bit for bit inntil hele lengden av den pålagte tape er revet bort, skaper dette armeringssjikt andre problemer som har forbindelse med basissjiktets egenskaper å formes til veibanens ujevne struktur og derved mulighetene å oppnå tilstrekkelig tetning mot veibanen og således en holdbar heftevne til denne. Armeringssjiktet eller armeringen har således, uten at dette er tilsiktet, en mekanisk avstivende innvirkning på basissjiktet og gir altså dette en viss redusert formbarhet som antas å innvirke på den ønskede ekstremt gode heftevne som trengs og som samtidig gir god tetning mot veibanen, for dette kjente produkt. Armeringen bidrar også til at tapen blir vanskeligere å håndtere etter fjerningen og vanskeliggjør videre borttransporteringen for at den skal tas vare på som avfallsmateriale og likeledes dens bearbeiding for gjenbruk eller i det hele tatt dens mulighet for fortsatt bruk. I praksis innebærer den reduserte formbarhet på grunn av ar-meringsnettet i den kjente veimarkeringstape for tilfeldige markeringer at man oftest velger å bruke et primerbelegg for å lette tilheftingen, men dette medfører som nevnt ovenfor andre ulemper, så som ekstra kostnader for materialet, løsningsmiddel, tilvirk-ning og utlegging, ekstra arbeid så vel ved utleggingen som fjerningen av tapen, og økte miljøproblemer på grunn av behovet for løsningsmiddel.

Oppfinnelsen har som ønskemål å skaffe til veie en veimarkeringstape for tilfeldige markeringer og basert på et basissjikt av ikke-herdende eller uvulkanisert mykt elastomermateriale og et armeringsmateriale som gir dette basissjikt og dermed hele tapen tilstrekkelig styrke og strekkfasthet for dens håndtering, og oppfinnelsen gjelder videre å angi en fremgangsmåte for utleggingen og fjerningen av slik tape uten de ulemper som er antydet ovenfor. Således kjennetegnes oppfinnelsens veimarkeringstape av de trekk og fremgangsmåten for å utføre markeringen av de trinn som fremgår av de tilhørende patentkrav.

Veimarkeringstapen ifølge oppfinnelsen har således et basissjikt av mykt uvulkanisert eller ikke-herdende elastomermateriale, og det armeringsmateriale som er lagt inn i dette elastomermateriale består av korte fibre av ikke-metallisk materiale og fordelt i alt vesentlig jevnt i basissjiktet. De korte fibre forefinnes i en mengde som tilsvarer 5-50 % av basissjiktets vekt. Med "korte" fibre menes i denne sammenheng i første rekke en kontrast til "lange" fibre, og de har passende en lengde i samme størrelsesorden som basissjiktets tykkelse eller under dette. Når det gjelder mengden av forekommende fibre er den nedre grense 5 %, og under denne grense vil basissjiktet og således hele tapen ikke få tilstrekkelig strekkfasthet og/eller alt for stor bruddelastisitet, hvorved den kommer til å oppføre seg som et uttrekkbart seigt materiale av typen tyggegummi og bli besværlig og nesten umulig å håndtere ved utleggingen. Den øvre grense 50 % for fiberinnholdet gir et basissjikt som i og for seg kan håndteres på passende måte og er akseptabelt når det gjelder formbarhet, i det minste ved så høye utetemperaturer som man har i tropiske områder, men fiberinnhold over denne grense vil redusere tapens formbarhet så drastisk at den ikke lenger er brukbar som veimarkeringstape.

Armeringsmaterialet består fortrinnsvis av fibre hvis lengde hovedsakelig ligger mellom 0,5 og 5 mm, helst mellom 1 og 3 mm, hvilket har vist seg å gi et optimalt kompromiss mellom tapens ønskede egenskaper, og materialet er fortrinnsvis tekstilfibre, plast eller karbon. I de fleste tilfeller foretrekkes imidlertid tekstilfibre. Optimale fasthetsegenskaper hos tapen ved anvendelse ved normale utendørstempera-turer i tempererte klimaer oppnås når fibrene forefinnes i en mengde som tilsvarer 10-20 % av basissjiktets vekt.

Det elastiske materiale er passende en uvulkanisert syntetisk gummi av typen akrylnitril-butadien.

I henhold til fremgangsmåten for veimarkering av tilfeldig natur ved hjelp

av tape ifølge oppfinnelsen legges denne tape på som en langstrakt bane fra rull og ved hjelp av passende maskinell utleggingsapparatur. Tapen fjernes når trafikkomleggingen ikke skal gjelde lenger ved at man fryser den ned til sprø tilstand og deretter desinte-grerer den mekanisk for så å samle den opp som et pulverformet materiale. Både frysemomentet og desintegrerings- og oppsamlingsmomentet besørges passende

maskinelt og utføres derved vesentlig samtidig i ett trinn, hvorved desintegreringen finner sted ved børsting ved hjelp av en roterende stålbørste eller liknende, mens oppsamlingen skjer ved oppsuging.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere:

Veimarkeirngstapen har et basissjikt av mykt elastomermateriale, for eksempel uvulkanisert gummi av typen akrylnitril-butadien og fremstilt ved kaland-rering. Basissjiktets tykkelse er i størrelsesorden 0,5-0,7 mm og har armeringsmateriale i form av korte fibre fordelt over hele sjiktet og orientert hovedsakelig i tapens lengderetning, idet denne orientering fremkommer ved tilvirkningsprosessen under kalandreringen. Ved tilstedeværelsen av de således orientert korte armeringsfibre får man overraskende en strekkfasthet og en bruddelastisitet i samme størrelsesorden som en tape med armeringsmateriale i form av ett sammenhengende sjikt av nett eller liknende.

Tapen har i tillegg til basissjiktets beskrevet ovenfor også et sjikt som inneholder et lysreflekterende materiale, for eksempel glassmikrosfærer og/eller hvite eller gule pigmentpartikler. Dette reflekterende sjikt kan innenfor oppfinnelsens ramme utføres på passende måte i henhold til tidligere kjent teknikk, enten ved å legge glassmikrosfærene helt eller delvis inn i sjiktet eller dekke dem til av et gjennomsiktig og fargeløst yttersjikt med tilsvarende fysikalske egenskaper som det reflekterende sjikt, men det er også mulig å integrere reflekterende sjikt i basissjiktet, slik det er beskrevet i patentskriftet EP-A-0304405 og således inkorporere både pigment og glassmikrosfærer i dette sjikt. Det har imidlertid vist seg fordelaktig med oppfinnelsens tape å ha et tynt yttersjikt av polyuretan med pigment og med glassfærer for å danne de lysreflekterende legemer så vel helt som delvis innlagte i dette polyuretansjikt.

For å lette heftingen til underlaget ved utleggingen har tapen et passende adhesivsjikt, for eksempel av typen butyl-polyisobutenoppløsning, og dens totaltykkelse innebefattet basissjiktet, det reflekterende sjikt, et yttersjikt og et adhesivsjikt vil være mellom 1 og 1,5 mm, normalt ca. 1,2 mm.

Tapen ifølge oppfinnelsen krever normalt ingen primer for å kunne hefte tilstrekkelig godt til en veibane, men en slik primer kan likevel være anordnet, særlig i kaldere strøk. Siden tapen er basert på et elastomermateriale med ekstremt god naturlig formbarhet til underlaget, hvilket ikke settes vesentlig tilbake av den mengde som er lagt inn av korte ikke-metalliske fibre, vil tapen fremvise en meget god formbarhet i forhold til den underliggende veibane og vil derfor tette optimalt mot denne og klebe seg effektivt til den. Siden behovet av primer er begrenset får man miljøfordeler ved at man ikke behøver bruke løsningsmidler i det hele tatt eller i mindre utstrekning. Tapen ifølge oppfinnelsen kan i forhold til hittil kjente taper med fordel tas opp og samles inn maskinelt når den tilfeldige veimarkering skal opphøre. Dette kan skje på meget effektiv måte, og dessuten på en meget sikker måte når det gjelder arbeidsmiljø, heller enn manuelle alternativer som naturligvis alltid er risikofylte når det gjelder trafikken. Oppsamlingen av brukt tapemateriale går dessuten fortere og med mindre arbeids-innsats enn ved manuelt arbeid.

Det oppsamlede finfordelte materiale kan på enkel måte transporteres til gjenvinning og/eller videre behandling for ny bruk.

Claims (9)

1. Veimarkeirngstape for tilfeldige trafikkmarkeringer og av den type som omfatter et basissjikt av ikke-vulkanisert eller uherdet mykt elastomermateriale samt et armeringsmateriale innlagt i basissjiktet,karakterisert vedat armeringsmateriale består av korte fibre, vesentlig mellom 0,5 og 5 mm lange og av ikke-metallisk materiale, idet disse fibre i alt vesentlig er jevnt fordelte i basissjiktet og forekommer i en mengde som tilsvarer 5-50 % av basissjiktets vekt.

2. Veimarkeringstape ifølge krav 1,karakterisert vedat armeringsmaterialet består av fibre med lengde mellom 1 og 3 mm.

3. Veimarkeirngstape ifølge krav 1 og 2,karakterisert vedat armeringsmaterialet består av fibre av tekstil, plast eller karbon.

4. Veimarkeirngstape ifølge kravene 1-3,karakterisert vedat fibrene er i en mengde som tilsvarer 10-20 % av basissjiktets vekt.

5. Veimarkeirngstape ifølge kravene 1-4,karakterisert vedat elastomermaterialet er en ikke-vulkanisert gummi av typen akrylnitril-butadien.

6. Fremgangsmåte for veimarkering ved en trafikkomlegging og ved bruk av en veimarkeirngstape ifølge kravene 1-5,karakterisert vedat tapen legges på i form av en langstrakt bane fra rull og ved hjelp av passende maskinell utleggingsapparatur, hvoretter den etter avsluttet trafikkomlegging fryses ned til sprø tilstand, desintegreres mekanisk til et pulverformet materiale og fjernes ved oppsamling.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat både frysemomentet så vel som desintegrerings- og oppsamlingsmomentet besørges maskinelt i ett trinn.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 og 7,karakterisert vedat desintegreringen gjøres ved børsting med en roterende stålbørste eller liknende.

9. Fremgangsmåte ifølge kravene 6-8,karakterisert vedat oppsamlingen utføres ved oppsuging.