NO313197B1 - Heterosyklus-substituerte propensyrederivater som NMDA- antagonister - Google Patents

Abstract

hvori G er et radikal valgt fra gruppen (a), (b) eller (c).Disse 3-(heterocylisk)-propensyrederivater er anvendbare som NMDA-antagonister.

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en ny klasse av eksitatoriske aminosyreantagonister. Disse nye antagonister, heterocyklus-substituerte propensyrederivater, er anvendbare som NMDA (N-methyl-D-aspartat)-antagonister. De binder preferensielt til det stryknin-insensitive glycinbindingssete på NMDA-reseptorkomplekset assosiert med behandling av et utall sykdomstilstander. Et annet aspekt ved oppfinnelsen er rettet mot deres anvendelse ved fremstilling av et medikament for behandling av et utall sykdommer, så vel som farmasøytiske preparater inneholdende disse eksitatoriske aminosyreantagonister.

Det er kjent forbindelser for anvendelse som medisiner for å antagonisere eksitatoriske aminosyrers virkning på NMDA reseptorkomplekset. Det er for eksempel blitt beskrevet visse indolkarboksylater i GB 2 266091 A. Forbindelsene ifølge den foreliggende søknad er overveiende rettet på heterosyklus-substituerte propensyrederivater for slik anvendelse.

Oppfinnelsen angår således forbindelser som er kjennetegnet ved formelen

hvori

Z er hydrogen eller -CH3 ;

X betegner -0H;

Y betegner -OH;

R<1> betegner fra 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra

gruppene: hydrogen eller halogen;

G er et radikal valgt fra gruppen

og farmasøytisk akseptable addisjonssalter derav.

Betegnelsen »wvwv» refererer til en binding for hvilken stereokjemien ikke er angitt.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable addisjonssalter" refererer til enten et syreaddisjonssalt eller et basisk addisjonssalt.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjons-salter" er beregnet på å gjelde ethvert ikke-toksisk organisk eller uorganisk syreaddisjonssalt av baseforbindelsene representert ved formel (I) eller ethvert av dets mellomprodukter.

Illustrative uorganiske syrer som danner egnede salter innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre og sure metallsalter slik som natriummonohydrogen-orthofosfat og kaliumhydrogensulfat. Illustrative organiske syrer som danner egnede salter innbefatter mono-, di- og tricarboxylsyrene. Eksempler på slike syrer eir for eksempel eddiksyre, glykolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malonsyre, rav-syre, glutarsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroxymaleinsyre, benzosyre, hydroxybenzosyre, fenyleddiksyre, kanelsyre, salicylsyre, 2-fenoxybenzosyre, og sulfonsyrer slik som p-toluensulfonsyre, methansulfonsyre og 2-hydroxyethansulfonsyre. Slike salter kan eksistere i enten en hydratisert eller hovedsakelig vann-fri form. Generelt er syreaddisjonssaltene av disse forbindelser løselige i vann og forskjellige hydrofile organiske løsningsmidler, og som sammenlignet med deres fri baseformer generelt utviser høyere smeltepunkter.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable basiske addisjonssalter" er beregnet på å gjelde ethvert ikke-toksisk organisk eller uorganisk basisk addisjonssalt av forbindelsene representert ved formel (I) eller ethvert av dets mellomprodukter. Illustrative baser som danner egnede salter innbefatter alkalimetaller eller jordalkalimetallhydroxyder slik som natrium, kalium, calsium, magnesium eller barium-hydroxyder; ammoniakk og alifatiske, cykliske eller aroma-tiske organiske aminer slik som methylamin, dimethylamin, trimethylamin og picolin.

Forbindelsene av formel (I) eksisterer som geo-metriske isomerer. Enhver henvisning i den foreliggende beskrivelse til en av forbindelsene av formel (I) er ment å omfatte enten en spesifikk geometrisk isomer eller en blanding av isomerer. De spesifikke isomerer kan separeres og gjenvinnes ved teknikker kjent innen faget slik som kromatografi og selektiv krystallisering.

Foretrukne forbindelser omfattet av den foreliggende oppfinnelse innbefatter: (E) eller (Z)-2-(thien-3-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre; (E) eller (Z)-2-(thien-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre; (E) eller (Z)-2-(fur-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre; (E) eller (Z)-2-(fur-3-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre.

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles som beskrevet i Reaksjonsskjema 1. Alle substituenter er som tidligere definert med mindre annet er angitt. Reagensene og utgangsmaterialene er lett tilgjengelige for fagmannen.

Som angitt i Reaksjonsskjema I kan forbindelsene

av formel (I) fremstilles ved å underkaste en egnet indol (1)

en Wittig-type reaksjon for å gi en 2-brom-3-(indol-3-yl)-propensyreester av struktur (2) , en Suzuki-koplingsreaksjon med en egnet arylborsyre, G-BtOH^f for å gi forbindelse (3),

og avbeskyttelse og funksjonalisering for å gi en forbindelse av formel (I). Ved fremstilling av forbindelser av formel (I) hvori G er thienyl eller furyl er metoden beskrevet i Reaksjonsskjema 1 foretrukket.

I Reaksjonsskjema 1, trinn 1, bringes en egnet

indol av struktur (1) i kontakt med et egnet organofosforylid i en Wittig-type reaksjon for å gi en 2-brom-3-(indol-3-yl)-propensyreester av struktur (2).

En egnet indolforbindelse av struktur (1) er en hvori R^ og Z er som ønsket i sluttproduktet av formel (I),

Pg^ er X som ønsket i sluttproduktet av formel (I) eller som etter avbeskyttelse og funksjonalisering gir opphav til X som ønsket i sluttproduktet av formel (I), og Pg^ er en beskyttende gruppe som lett fjernes for å gi et sluttprodukt av formel (I) eller som muliggjør selektiv avbeskyttelse og funksjonalisering som nødvendig for å inkorporere X og Y som ønskes i sluttproduktet av formel (I). Egnede indoler av struktur (1) fremstilles lett ved metoder vel kjent innen faget, slik som Fischer-indolsyntesen, innføring av en carbonylsubstituent i 3-stilling og beskyttelse av indolnitrogenet.

Et egnet organofosforylid er ett som omdanner carbonyl i 3-stillingen av en indol av struktur (1) til en 2-brompropensyreester av struktur (2) hvori Pg2 er Y som ønsket i sluttproduktet av formel (I), eller som etter avbeskyttelse og funksjonalisering gir opphav til Y som ønsket i sluttproduktet av formel (I). Et egnet organofosforylid dannes ved å bringe et egnet organofosforreagens slik som t-butyldiethylfosfonobromacetat eller ethyldiethylfosfono-bromacetat i kontakt med en egnet base, slik som lithiumdiisopropylamid, natriumhydrid, lithiumbis(trimethylsilyl)-amid eller kalium-t-butoxyd. Egnede organofosforreagenser og anvendelse av egnede organofosforreagenser er vel kjent innen faget.

Eksempelvis bringes et egnet organofosforreagens

i kontakt med en egnet base slik som lithiumdiisopropylamid, natriumhydrid, lithiumbis(trimethylsilyl) amid eller kalium-t-butoxyd. Yliddannelsen utføres i et egnet . løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, benzen eller diethylether. Yliddannelsen utføres generelt ved en temperatur på fra -7 8° C til omgivende temperatur. Et egnet organofosforylid bringes i kontakt med en egnet indol av struktur (1). Reaksjonen utføres i et egnet løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, benzen eller diethylether. Generelt utføres.reaksjonen i det samme løsningsmiddel som anvendes for å danne det egnede organofosforylid. Reaksjonen utføres ved en temperatur på fra -78° C til tilbakeløpstemperaturen for løsningsmidlet. Reaksjonen krever generelt fra 1 time til 48 timer. Produktet kan isoleres ved teknikker vel kjent innen faget slik som ekstraksjon og fordampning. Produktet kan deretter renses ved teknikker vel kjent innen faget slik som destillasjon, kromatografi eller omkrystallisering.

I Reaksjonsskjema 1, trinn 2, bringes en egnet 2-brom-3-(indol-3-yl)propensyreester av struktur (2) i kontakt med en egnet arylborsyre i en Suzuki-kopling for å gi en forbindelse av struktur (3). N. Miyaura et al., J. Org. Chem., 51, 5467-5471 (1986); Y. Hoshino et al., Bull. Chem. Soc. Japan, 61, 3008-3010 (1988); N. Miyaura et al., J. Am. Chem. Soc, 111, 314-321 (1989); W. J. Thompson et al., J. Org. Chem., 53, 2052-2055 (1988); og T.I. Wallow og B.M. Novak,

J. Org. Chem., 59, 5034-5037 (1994).

En egnet arylborsyre, G-BfOH^/ er en hvori G er som ønsket i sluttproduktet av formel (I). Fremstillingen og anvendelse av arylborsyrer er vel kjent innen faget.

W.J. Thompson og J. Gaudino, J. Org. Chem., 49, 5237-5243

(1984). Arylborsyrer er hyppig forurenset med deres tilsvarende anhydrider som ikke virker godt i Suzuki-koplingen. Materiale forurenset av skadelige mengder av anhydrid kan omdannes til den tilsvarende syre ved hydrolyse. Hydrolysen utføres om ønsket ved kort kokning i vann og arylborsyren gjenvinnes ved filtrering.

Eksempelvis bringes en egnet 2-brom-3-(indol-3-yl)propensyreester a<y> struktur (2) i kontakt med en egnet arylborsyre. Suzuki-koplingsreaksjonen utføres i et egnet løsningsmiddel slik som toluen eller tetrahydrofuran. Reaksjonen utføres under anvendelse av fra ca. 1,1 til ca. 3 molar-ekvivalenter av en egnet arylborsyre. Reaksjonen utføres i nærvær av fra ca. 1 til ca. 3 molar-ekvivalenter av en egnet base slik som kaliumcarbonat, natriumcarbonat. Koplingen utføres under anvendelse av en egnet palladiumkatalysator slik som tetrakis(trifenylfosfin)palladium (0), bis(aceto-nitril)palladium (II)-klorid, palladium (II)-klorid, palladium (II)-acetoacetat og tris(dibenzylidenaceton)-dipalladium (0) . " Den egnede valgte palladiumkatalysator kan modifiseres ved anvendelse av ligander slik som tri(fur-2-yl)-fosfin og tri(o-toluen)fosfin. V. Farina og B. Krishnan, J. Am. Chem. Soc, 113, 9586-9595 " (1991) . Koplingen utføres ved en temperatur varierende fra 0° C til løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur. Koplingsreaksjonene vist i Reaksjonsskjema 1 krever generelt fra 6 timer til 14 dager. Produktet (3) av koplingsreaksjonen kan isoleres og renses under anvendelse av teknikker vel kjent innen faget. Disse teknikker innbefatter ekstraksjon, fordampning, kromatografi og omkrystallisering.

I Reaksjonsskjema 1, trinn 3, avbeskyttes og funksjonaliseres forbindelsene av struktur (3) erholdt fra koplingsreaksjonen under anvendelse av teknikker vel kjent innen faget for å gi forbindelser av formel (I). Disse teknikker innbefatter hydrolyse av estere, selektiv hydro lyse av estere, omestring, fjerning av indolbeskyttende grupper, amidering av aktiverte esterforlatende grupper, og forestring av aktiverte esterforlatende grupper. Som vel er kjent av fagmannen vil antallet og rekkefølgen av avbe-skyttelses-, funksjonaliserings- og beskyttelsestrinn som utføres i Reaksjonsskjema ly avhenge av forbindelsen av formel (I) som ønskes som produktet i Reaksjonsskjema 1. Valget, anvendelse og fjerning av beskyttende grupper under anvendel se av egnede beskyttende grupper slik som de som er beskrevet i Protecting Groups in Organic Synthesis av T. Greene,

Wiley-Interscience (1981) er vel kjent innen faget.

Som angitt i Reaksjonsskjema 1, trinn 3, kan forbindelsene av formel (I) fremstilles ved å underkaste en forbindelse (3) en egnet funksjonaliseringsreaksjon som inn-fører den egnede funksjonalitet ved 2-stillingen av indolkjer-nen og/eller ved 1-stillingen av propensyren, og derved gi en av de ønskede forbindelser av formel (I). I struktur (3) er Z, R^ og G som definert i formel (I), Pg^ er representert ved

en indolnitrogenbeskyttende gruppe og Pg^ og Pg2 er hver uavhengig representert ved grupper slik som C^-C^-alkyl eller andre aktive esterforlatende grupper kjent innen faget, fysiologisk akseptabel ester, eller fysiologisk akseptabelt amid.

Funksjonaliseringsreaksjonene kan utføres under anvendelse av teknikker vel kjent innen faget. Eksempelvis kan esterfunksjonaliteter adderes til 2-stillingen av indol-kjernen og/eller ved 1-stillingen av propensyren under anvendelse av et utall forestringsteknikker. En egnet for-estringsteknikk omfatter å bringe den egnede forbindelse av struktur (3) hvori Pg^ og Pg2 er C^-C^-alkylfunksjoner, i kontakt med et overskudd av en egnet alkohol. En egnet alkohol er en som gir opphav til grupper X og Y som ønsket i sluttproduktet av formel (I). Reaksjonen utføres typisk i nærvær av et overskudd av en base slik som kaliumcarbonat. Reaksjonen utføres typisk ved en temperatur varierende fra romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen i et tidsrom varierende fra 1 time til 24 timer. Etter at reaksjonen er fullført kan det ønskede produkt av formel (I) gjenvinnes ved organisk ekstraksjon og fordampning. Det kan deretter renses ved flashkromatografi og omkrystalliseres som kjent innen faget.

Amider kan også lett fremstilles ved å bringe en forbindelse av struktur (3) hvori Pg^ og Pg2 er C^-C^-alkyler i kontakt med et overskudd av ammoniakk eller et mono- eller dialkylamin svarende til X og Y som ønskes i sluttproduktet av formel (I). Reaksjonen utføres ved en temperatur på fra 0 - 100° C i et tidsrom varierende fra 1 - 48 timer under anvendelse av aminet som løsningsmiddel, eller i et inert sningsmiddel slik som tetrahydrofuran. De resulterende ddderivater av formel (I) kan deretter isoleres og renses id teknikker kjent innen faget.

Som det lett vil fremgå for fagmannen, hvis X og Y kke begge er representert som funksjon i sluttproduktet, vil let være nødvendig å utføre avbeskyttelse og funksjonalise-ringsreaks joner på en sekvensvis måte under anvendelse av egnede beskyttende grupper slik som de som er beskrevet i Protecting Groups in Organic Synthesis, T. Greene. Dette kan

.gjøres under anvendelse av teknikker kjent for fagmannen; D. B. Bryan et al, J. Am. Chem. Soc, 99, 2353 (1977);

E. Wuensch, Methoden der Organischen Chemie (Houben-Weyl), E. Mueller, utg. , George Thie.me Verlag, Stuttgart, 1974, vol. 15; M.G. Saulnierand og G.W. Gribble, J, Org. Chem., 47, 2810 (1982); Y. Egawa et al, Chem. Pharm Bull. 7, 896 (1963); R. Adams og L.H. Ulich J. Am. Chem. Soc, 42, 599 (1920); og J. Szmuszkoviocz, J. Org. Chem. 29, 834 (1964).

Dannelse og anvendelse av aktive esterforlatende grupper anvendt i funksjonaliseringsreaksjoner er vel kjent innen faget. Aktive esterforlatende grupper innbefatter, men er ikke begrenset til, anhydrider, blandede anhydrider, syre-klorider, syrebromider, 1-hydroxybenzotriazolestere, 1-hydroxysuccinimidestere, eller de aktiverte mellomprodukter dannet i nærvær av koplingsreagenser slik som dicyklohexyl-carbodiimid, 1-(3-dimethylaminopropyl)-3-ethylcarbodiimid og 2-ethoxy-l-ethoxycarbonyl-l,2-dihydrokinolon. Aktive esterforlatende grupper kan fremstilles og isoleres før deres anvendelse, eller kan fremstilles og anvendes uten isolering for å danne fysiologisk akseptable estere eller fysiologisk akseptable amider.

Forbindelsene av formel (I) hvori X og Y er -OH kan fremstilles fra en forbindelse av struktur (3) hvori Pg^ og Pg2 er C^_4~alkoxy, eller en aktivert esterforlatende gruppe ved avbeskyttelse under anvendelse av et molart overskudd av et egnet reagens slik som lithiumhydroxyd, natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd, natriumbicarbonat, natriumcarbonat eller kaliumcarbonat, hvor lithiumhydroxyd, natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd er foretrukne, og lithiumhydroxyd er mest foretrukket. Disse avbeskyttelser utføres i et egnet løsningsmiddel slik som blandinger av tetrahydrofuran og vann, eller vann. Reaksjonen utføres typisk ved en temperatur varierende fra romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen i et tidsrom varierende fra 1 time til 24 timer. Etter at reaksjonen er fullført kan det ønskede produkt av formel (I) gjenvinnes ved teknikker vel kjent innen faget slik som fordampning, utfelling ved justering av pH på løsningen med en egnet syre slik som saltsyre, natriumbisulfat, kalium-bisulfat, eddiksyre etc, ekstraksjon og omkrystallisering.

Alternativt kan enkelte av forbindelser av formel

(I) fremstilles som beskrevet i Reaksjonsskjema 2. Alle substituenter er som tidligere definert med mindre annet er angitt. Reagensene og utgangsmaterialene er lett tilgjengelige for fagmannen.

Som angitt i Reaksjonsskjema 2 kan forbindelsene av formel (I) fremstilles ved å underkaste en egnet indol (1)

en kondensasjonsreaksjon for å gi et 2-aryl-3-(indol-3-yl)-propenonitril av struktur (4), hydrolyse for å gi forbindelse (5) og avbeskyttelse og/eller funksjonalisering for å gi en forbindelse av formel (I) .

I Reaksjonsskjema 2, trinn 1, bringes en egnet indol av struktur (1) i kontakt med et egnet arylacetonitril i en kondensasjonsreaksjon for å gi et 2-aryl-3-(indol-3-yl)-propenonitril av struktur (4).

En egnet indolforbindelse av struktur (1) er en hvori R1 og Z er som ønsket i sluttproduktet av formel (I), Pg^ er X som ønsket i sluttproduktet av formel (I) eller som etter avbeskyttelse og funksjonalisering gir opphav til X som ønsket i sluttproduktet av formel (I), og Pg^ er hydrogen eller en beskyttende gruppe som lett fjernes for å gi et sluttprodukt av formel (I) eller som tillater selektiv avbeskyttelse og funksjonalisering som nødvendig for å inkorporere X og Y som ønsket i sluttproduktet av formel (I). Egnede indoler av struktur (1) fremstilles lett ved metoder vel kjent innen faget slik som Fischer-indolsyntesen, inn-føring av en carbonylsubstituent i 3-stilling, og om nødven-dig beskyttelse av indolnitrogenet.

Et egnet arylacetonitril, G-CH2-CN, er ett hvori

G er som ønsket i sluttproduktet av formel (I).

Eksempelvis bringes en egnet indol av struktur (1) i kontakt med et egnet arylacetonitril. Reaksjonen utføres i et egnet løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, ethanol eller methanol. Reaksjonen utføres under anvendelse av en egnet base slik som piperidin, triethylamin, natriumhydrid eller natriumcarbonat. Reaksjonen utføres generelt ved tem-peraturer på fra omgivende temperatur til tilbakeløpstempera-turen for løsningsmidlet. Reaksjonen krever generelt fra 1 time til 12 0 timer. Produktet kan isoleres ved teknikker vel kjent innen faget slik som ekstraksjon og fordampning. Produktet kan deretter renses ved teknikker vel kjent innen faget slik som destillasjon, kromatografi eller omkrystallisering.

I Reaksjonsskjema 2, trinn 2, hydrolyseres et egnet 2- aryl-3-(indol-3-yl)propenonitril av struktur (4) for å gi en forbindelse av struktur (5) hvori Y^ er -0H eller -NH2.

Det skaj forstås at slike hydrolyser kan utføres i et utall trinn via mellomprodukter slik som imider.

I Reaksjonsskjema 2, trinn 3, kan forbindelsen av struktur (5) erholdt fra hydrolysereaksjonen eventuelt beskyt-tes, avbeskyttes og funksjonaliseres under anvendelse av teknikker vel kjent innen faget og beskrevet i Reaksjonsskjema 1, trinn 3, for å gi forbindelser av formel (I). Disse teknikker innbefatter dannelse av estere for å gi en forbindelse av struktur (3), hydrolyse av estere, selektiv hydrolyse av estere, omestring, fjerning av indolbeskyttende grupper, amidering av aktiverte esterforlatende grupper og forestring av aktiverte esterforlatende grupper.

De etterfølgende fremstillinger representerer typiske prosedyrer for fremstilling av utgangsmaterialer anvendt i eksemplene. De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser som beskrevet i Reaksjonsskjema 1 og Reaksjonsskjema 2. Disse fremstillinger og eksempler skal forståes bare å være illustrative og er ikke beregnet på å begrense oppfinnel-sens ramme på noen måte. Som anvendt i de etterfølgende fremstillinger og eksempler har de etterfølgende uttrykk de angitte betydninger: "kg" angir kilogram, "g" angir gram, "mg" angir milligram, "mol" angir mol, "mmol" angir milli-mol, "1" angir liter, "ml" angir milliliter, "°C" angir grader Celsius, "M" angir molar, "sm.p." angir smeltepunkt, "dek" angir dekomponering.

Fremstilling 1, 1

3- formyl- l- p- toluensulfonyl- 2- carboethoxy- 4, 6- diklorindol

Kombiner 300 g 3,5-diklorfenylhydrazin og 2 liter ethanol. Tilsett 153,6 ml ethylpyruvat og 25 ml svovelsyre. Fordamp i vakuum etter 3 timer under dannelse av et residuum. Dekk residuet med ethylacetat og vann. Tilsett fast natriumbicarbonat inntil det vandige lag er nøytralisert. Separer lagene og ekstraher det vandige lag med ethylacetat. Kombiner de organiske lag, tørk over MgSO^, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av ethyl-pyruvat-3,5-diklorfenylhydrazon.

Kombiner 100 g ethyl-pyruvat-3,5-diklorfenylhydrazon og 2 kg polyfosforsyre. Oppvarm på et dampbad. Stopp opp-varmingen etter 5 timer og tilsett langsomt 100 g is for å fortynne løsningen. Hell reaksjonsblandingen over i is under dannelse av en vandig suspensjon. Ekstraher den vandige suspensjon tre ganger med ethylacetat. Kombiner de organiske lag, tørk over MgSO^, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et fast materiale. Triturer det faste materiale med diethylether, filtrer og tørk under dannelse av 2-carboethoxy-4,6-diklorindol.

Kombiner 2-carboethoxy-4,6-diklorindol (20,0 g,

0,077 mol) og dimethylformamid (9,0 ml, 0,117 mol) i 100 ml diklorethan. Tilsett fosforylklorid (18,0 g, 0,117 mmol). Oppvarm til tilbakeløpskoking. Avkjøl reaksjonsblandingen

etter 3,5 timer til omgivende temperatur under dannelse av et fast materiale. Oppsaml det faste materiale ved filtrering, skyll med vann. Kombiner det faste materiale med vandig IM natriumacetatløsning og omrør. Filtrer etter 1 time, skyll med vann og tørk under dannelse av 3-formyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol.

Kombiner 3-formyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol

(46,3 g, 162 mmol) og vannfritt kaliumcarbonat (44,9 g, 325 mmol) i 600 ml dimethylformamid. Tilsett p-toluensulfonylklorid (42,9 g, 225 mmol). Hell reaksjonsblandingen etter 18 timer over i 3 liter vann og omrør under dannelse av et fast materiale. Filtrer, skyll med vann og diethylether og omkrystalliser fra acetonitril/diklorethan under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 1, 2

3- formyl- l- p- toluensulfonyl- 2- carboethoxy- 4, 6- diklorindol

Kombiner 2-carboethoxy-4,6-diklorindol (10,0 g,

0,039 mol) og dimethylformamid (4,5 ml, 0,057 mol) i 20 ml diklorethan. Tilsett fosforylklorid (8,9 g, 0,058 mmol). Oppvarm til 80° C. Avkjøl reaksjonsblandingen etter 18

timer til omgivende temperatur og kombiner med vandig IM natriumacetatløsning og omrør. Filtrer etter 18 timer,

skyll med vann og tørk under dannelse av 3-formyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol.

Omsett 3-formyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol med p-toluensulfonylklorid som beskrevet i Fremstilling 1,1

under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 2

3- acetyl- l- p- toluensulfonyl- 2- carboethoxyindol

Fremstill ved metoden ifølge Fremstilling 1,1

under anvendelse av 3-acetyl-2-carboethoxyindol, Y. Murakami et al., Heterocycles 22, 241-244 (1984) og Y. Murakami et al., Heterocycles 14, 1939-1941 (1980) og p-toluensulfonylklorid under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 3

Furan- 2- borsyre

Kombiner i henhold til metoden ifølge M.J. Arco et al., J. Org. Chem., 41, 2075-2083 (1976), furan (10 g, 147

mmol) og 50 ml tetrahydrofuran. Avkjøl til -30° C. Tilsett en løsning av n-butyllithium (59 ml, 2,5 M i hexan, 147 mmol). Oppvarm reaksjonsblandingen til -15° C etter at tilsetningen

er fullført. Tilsett triisopropylborat (56,4 g, 300 mmol)

etter 4 timer og oppvarm til omgivende temperatur. Fordel reaksjonsblandingen etter 24 timer mellom 0,5 M vandig saltsyreløsning og diethylether. Separer det organiske lag, tørk over MgSO^, filtrer og tørk i vakuum under dannelse av et residuum. Omkrystalliser residuet fra vann, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 4

Furan- 3- borsyre

Avkjøl en løsning av n-butyllithium (25,4 ml, 2,5

M i hexan, 63,6 mmol) til -78° C. Tilsett en løsning av 3-bromfuran (7,8 g, 53 mmol) i 20 ml tetrahydrofuran.. Tilsett triisopropylborat (20 g, 106 mmol) etter 10 minutter og oppvarm til omgivende temperatur. Fordel reaksjonsblandingen etter 24 timer mellom 0,5 M vandig saltsyreløsning og diethylether. Separer det organiske lag, tørk over MgS04, filtrer og tørk i vakuum under dannelse av et residuum. Omkrystalliser residuet fra vann, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 5

t- butyl- diethylfosfonobromacetat

Kombiner natriumhydroxyd (65 g, 1,6 mol) og 195 ml vann. Avkjøl til -10° C. Tilsett dråpevis. 42 ml brom (0,81 mol) i en slik grad at temperaturen på reaksjonen ikke overstiger ca. 0° C. Tilsett t-butyldiethylfosfonoacetat (46,5 g, 184 mmol) i en slik grad at temperaturen på reaksjonen ikke overstiger ca. 0° C. Ekstraher reaksjonsblandingen tre ganger med kloroform etter'90 minutter. Kombiner de organiske lag og ekstraher med vann, tørk over MgSO^, filtrer og fordamp i . vakuum under dannelse av t-butyldiethylfosfonodibromacetat.

Kombiner t-butyl-diethylfosfonodibromacetat (75,6

g, 184 mmol) og 190 ml isopropanol. Avkjøl til 0° C. Tilsett en løsning av <:> tinn(II)-klorid (33,2 g, 175 mmol) i 190 ml vann. Oppvarm til omgivende temperatur etter at tilsetningen er fullført. Ekstraher reaksjonsblandingen etter 1 time tre ganger med kloroform. Kombiner de organiske lag og ekstraher med vann, tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 6

( E) og ( Z)- 2- brom- 3-( l- p- toluensulfonyl- 2- carboethoxy-4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- t- butylester

Kombiner t-butyl-diethylfosfonobromacetat (45,4 g, 137 mmol) og 550 ml tetrahydrofuran. Avkjøl til -78° C. Tilsett dråpevis en løsning av lithiumbis(trimethylsilyl)-amid (137 ml, 1,0 M i tetrahydrofuran, 137 mmol). Tilsett porsjonsvis i løpet av 30 minutter 3-formyl-l-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol (38,4 g, 87,2 mmol). Oppvarm"til omgivende temperatur etter at tilsetningen er fullført. Tilsett vann etter 18 timer og fordamp i vakuum for å fjerne tetrahydrofuranet. Ekstraher med diklormethan.

Tørk det organiske lag over MgSO^, filtrer og fordamp i

vakuum under dannelse av et residuum. Omkrystalliser

pulveret fra ethylacetat/cyklohexan, filtrer og tørk under , dannelse av (Z)-isomer: sm.p. 131-132° C.

<X>H NMR (CDC13) 6 8,21 (s, 1H), 7,95 (m, 3H), 7,30 (m, 3H),

4,42 (q, 2H, J=7,2 Hz), 2,41 (s, 3H), 1,56 (s, 9H), 1,36 (t,

3H, J=7,15 Hz).

Elementær analyse: beregnet for C^I^^BrC^NOgS:

C 48,64 H 3,92 N 2,26

Funnet: C 48,44 H 3,90 N 2,22

Kromatografer en blanding av (E) og (Z)-isomerene

på silicagel. Fordamp de tidlig eluerende fraksjoner under dannelse av et residuum anriket i (E)-isomeren. Omkrystalliser residuet fra diethylether/pentan og avkjøl til -20° C

under dannelse av (E)-isomeren.

<1>H NMR (CDC13) <5 7,99 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,96 (d, 2H,

J=8,7 Hz), 7,50 (s, 1H), 7,33 (d, 2H, J=8,7 Hz), 7,27

(d, 1H, J=l,7 Hz), 4,42 (q, 2H, J=7,2 Hz), 2,42 (s, 3H),

1,39 (t, 3H, J=7,2 Hz), 1,00 (s, 9H).

Fremstilling 7

( Z)-2-brom-3-methyl-3-( 1- p- toluensulfonyl- 2- carboethoxyindol-3- yl) propensyre- t- butylester

Fremstill ved metoden ifølge Fremstilling 6 under anvendelse av 3-acetyl-l-p-toluensulfonyl-2-carboethoxyindol under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av ( E)- 2-( thien- 3- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl-2- carboxylsyre) propensyre

1, 1 . Syntese av ( E)- 2-( thien- 3- yl)- 3-( 1- p- toluensulfonyl- 2-carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- t- butylester

Kombiner tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0)

(204 mg, 0,223 mmol) og tri-(fur-2-yl) fosfin (413 mg, 1,78 mmol) i 60 ml tetrahydrofuran. Tilsett etter 5 minutter (Z)-2-brom-3-(1-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-t-butylester (1,85 g, 3,0 mmol), thiofen-3-borsyre (1,16 g, 9,1 mmol) og pulverformet kaliumcarbonat (1,27 g, 9,2 mmol). Oppvarm til 60° C. Tilsett etter 6 dager thiofen-3-borsyre (744 mg, 5,8 mmol), tri-(fur-2-yl)-fosfin (206 mg, 0,887 mmol), tris(dibenzylidenaceton)-dipalladium(0) (102 mg, 0,111 mmol) og pulverformet kaliumcarbonat (800 mg, 5,80 mmol). Fortynn reaksjonsblandingen etter ytterligere 3 dager med 6 0 ml cyklohexan og kromatografer på silicagel og eluer med 3/1 cyklohexan/ether under dannelse av tittelforbindelsen.

<X>H NMR (CDC13) 6 7,94 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,74 (d, 2H, J=8,4 Hz), 7,72 (s, 1H), 7,26 (d, 2H, J=8,0Hz), 7,24 (d, 1H,

J=l,7 Hz), 7,03 (d, 1H, J=4,4 Hz), 7,02 (d, 1H, J=l,5 Hz), 6,77 (dd, 1H, J=4,7, 1,6 Hz), 4,20 (q, 2H, J=7,15 Hz), 2,40 (s, 3H), 1,55 (s, 9H), 1,28 (t, 3H, J=7,15 Hz).

1, 2 Syntese av ( E)- 2-( thien- 3- yl)- 3-( 1- p- toluensulfonyl-2- carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre

Kombiner (E)-2-(thien-3-yl)-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-t-butylester og 10 ml trifluoreddiksyre. Fordamp i vakuum etter 45 minutter under dannelse av et residuum. Oppløs residuet i ethylacetat og ekstraher med vann. Fordamp det organiske lag i vakuum under dannelse av et residuum. Triturer med pentan inneholdende en liten mengde ether under dannelse av et fast materiale. Omkrystalliser det faste materiale fra cyklohexan/ ethylacetat, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen; sm.p. 197 - 200° C (dekomponering).

1H NMR (CDC13) 8 8,00 (s, 1H), 7,95 (d, 1H, J=l,7

Hz), 7,74 (d, 2H, J=8,5 Hz), 7,27 (d, 2H, J=8,5 Hz), 7,25

(d, 1H, J=l,7 Hz), 7,08 (d, 1H, J=2,8 Hz), 7,08 (d, 1H, J=3,6 Hz), 6,81 (dd, 1H, J=3,6, 2,8 Hz), 4*22 (q, 2H, J=7,2 Hz), 2,40 (s, 3H), 1,28 (t, 3H, J=7,2 Hz); 1H NMR (DMSO-d6) 8 13,4)7 (br s, 1H) , 7,88 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7»74 (d, 2H, J=8,4 Hz), 7,66 (s, 1H), 7,57 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,44 (d,

2H, J=8,4 Hz), 7,27 (dd, 1H, J=5,0, 2,9 Hz), 7,09 (dd, 1H, J=2,9, 1..2 Hz), 6,63 (dd, 1H, J=5,0, 1;2 Hz), 4,11 (q, 2H, J=7,l Hz), 2,36 ( s, 3H), 1,14 (t, 3H, J=7,l Hz).

Elementær-

analyseT5eregnet for C25HlgCl2NOgS2:

C 53,20 H 3,39 N 2,48 Funnet: C 52,80 H 3,19 N 2,29i 1, 3 Syntese av ( E)- 2-( thien- 3- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Kombiner (E)-2-(thien-3-yl)-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre (1,15 g, 2,03 mmol) og lithiumhydroxydhydrat (288 mg, 6,86 mmol) i 22 ml 1/1 tetrahydrofuran/vann. Oppvarm til tilbakeløpskoking. Avkjøl til omgivende temperatur etter 4 timer, fordamp i vakuum for å fjerne mesteparten av tetrahydrofuranet, fortynn med vann og surgjør under anvendelse av en vandig natrium-bisulfatløsning. Ekstraher med ethylacetat. Tørk det organiske lag over MgSO^, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et fast materiale. Omkrystalliser det faste materiale fra cyklohexan/ethylacetat/aceton, filtrer og tørk i vakuum under oppvarming under dannelse av tittelforbindelsen; sm.p. 228 - 232° C (dekomponering).

<1>H NMR (DMSO-d6) 8 13,3 (br s, 1H), 12,8 (br s, 1H), 12,24

(s, 1H), 8,01 (s, 1H), 7,37 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,20 (dd,

1H, J=5,0, 3,0 Hz), 7,12 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,03 (dd, 1H, J=3.0, 1,2 Hz), 6,66 (dd, 1H, J=5,0, 1,2 Hz).

Elementæranalyse beregnet for C^gHgC^NO^S:

C 50,28 H 2,37 N 3,66

Funnet: C 50,01 H 2,56 N 3,57

Eksempel 2

Fremstilling av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

2, 1 Syntese av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3-( l- p- toluensulfonyl- 2-carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- t- butylester

Kombiner tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (412 mg, 0,450 mmol) og tri-(fur-2-yl)fosfin (837 mg, 3,60 mmol) i 60 ml tetrahydrofuran. Tilsett etter 5 minutter (Z)-2-brom-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-t-butylester (1,85 g, 3,0 mmol), thiofen-2-borsyre (1,12 g, 9,20 mmol) og pulverformet kaliumcarbonat (1,27 g, 9,2 mmol). Oppvarm til 60° C. Fortynn reaksjonsblandingen etter 8 dager med 120 ml cyklohexan og kromatografer på silicagel og eluer med 3/1 cyklohexan/ether under dannelse av tittelforbindelsen. 1H NMR (CDC13) 8 7,97 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,80 (d, 2H, J=8,5 Hz), 7,64 (s, 1H), 7,27 (d, 2H, J=8,5 Hz), 7,23 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,16 (dd, 1H, J=5,l, 1,2 Hz), 6,83 (dd, 1H, J=3,7, 1,2 Hz), 6,75 (dd, 1H, J=5,l, 3,7 Hz), 4,24 (q, 2H, J=7,l Hz), 2,39 (s, 3H), 1,57 (s, 9H), 1,26 (t, 3H, J=7,l Hz). 2, 2 Syntese av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3-( 1- p- toluensulfonyl-2- carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre

Kombiner (E)-2-(thien-2-yl)-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-t-butylester

og 20 ml 96 % maursyre. Fordamp i vakuum etter 2 timer under dannelse av et residuum. Triturer med pentan inneholdende en liten mengde diethylether under dannelse av et fast materiale. Omkrystalliser det faste materiale fra cyklohexan/ethylacetat/ aceton, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p. 184 - 187° C (dekomponering).

1H NMR (DMSO-d6) 8 13,2 (br

s, 1H), 7,92 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,80 (d, 2H, J=8,4Hz),

7,60 (s, 1H), 7,57 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,44 (d, 2H, J=8,4

Hz), 7,40 (dd, 1H, J=4,7, 1,5 Hz), 6,84-6,8 (m, 2H), 4,14

(q, 2H, J=7,l Hz), 2,37 (s, 3H), 1,13 (t, 3H, J=7,l Hz). Elementæranalyse beregnet for C2^H^gCl2NOgS2: C 53,20 H 3,39 N 2,48

Funnet: C 53,30 H 3,40 N 2,41 2, 3 Syntese av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol-3- yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Kombiner (E)-2-(thien-2-yl)-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre (1,24 g, 2,20 mmol) og lithiumhydroxydhydrat (313 mg, 7,46 mmol) i 24 ml 1/1 tetrahydrofuran/vann. Oppvarm til tilbakeløpskoking. Avkjøl til omgivende temperatur etter 4 timer, fordamp i vakuum for å fjerne mesteparten av tetrahydrofuranet, fortynn med vann og surgjør under anvendelse av vandig natriumbisulfat-løsning. Ekstraher med ethylacetat. Tørk det organiske lag over MgSO^, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et fast materiale. Omkrystalliser det faste materiale fra cyklohexan/ethylacetat/aceton, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p. 239-244° C (dekomponering).

<1>H NMR (DMSO-dg) 6 7,92 (s, 1H) , 7,38 (d, 1H, J=l,7 Hz),

7,28 (dd, 1H, J=5,l, 1,2 Hz), 7,12 (d, 1H, J=l,7 Hz), 6,87

(dd, 1H, J=3,7, 1,2 Hz), 6,77 (dd, 1H, J=5,l, 3,7 Hz). Elementæranalyse beregnet for C^gH^C^NO^S: C 50,28 H 2,37 N 3,66

Funnet: C 50,31 H 2,58 N 3,51

Eksempel 3

Fremstilling av ( E)- 2-( fur- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl-2- carboxylsyre) propensyre

3, 1 Syntese av ( E)- 2-( fur- 2- yl)- 3-( 1- p- toluensulfonyl- 2-carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- t- butyJLester

Kombiner (Z)-2-brom-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl) propensyre-t-butylester (1,00 g, 1,6 mmol), furan-2-borsyre (0,27 q, 2,4 mmol) og cesiumcarbonat (1,00 g, 3,2 mmol) i 15 ml toluen. Spyl med nitrogen i 15 minutter. Tilsett 50 mg tetrakis(trifenyl-fosf in) palladium(O) . Oppvarm til 90° C. Fordel reaksjonsblandingen etter 3 dager mellom ethylacetat og vann. Separer lagene. Tørk det organiske lag over MgSO^, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Kromatografer residuet på silicagel og eluer med 15 % diethylether/hexan under dannelse av tittelforbindelsen .

3, 2 Syntese av ( E)- 2-( fur- 2- yl)- 3-( 1- p- toluensulfony1- 2-carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre

Kombiner (E)-2-(fur-2-yl)-3-(l-p-toluensulfonyl^2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-t-butylester (112 mg, 0,19 mmol) og 2 ml trifluoreddiksyre i 5 ml diklormethan. Fordamp i vakuum etter 2 timer, tilsett diklormethan og fordamp i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

3, 3 Syntese av ( E)- 2-( fur- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Kombiner (E)-2-(fur-2-yl)-3-(l-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl) propensyre (0,1 g, 0,18 mmol) og en vandig løsning av lithiumhydroxyd (2 ml, IM i vann, 2 mmol) i 2 ml tetrahydrofuran. Oppvarm til tilbakeløpskoking. Avkjøl til omgivende temperatur etter 24 timer, fortynn med vann og surgjør under anvendelse av en vandig saltsyreløsning under dannelse av fast materiale. Filtrer og tørk i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p. 237 - 239° C

(dekomponering).

<1>H NMR (DMSO-dg) 6 13,3 (bs, 1H), 12,95 (bs, 1H), 12,32 (s,

1H), 7,90 (s, 1H), 7,40 (d, 1H, J=l,8 Hz), 7,29 (dd, 1H,

J=l,7, 0,6 Hz), 7,12 (d, 1H, J=l,8 Hz), 6,43 (dm, 1H,

J = 3,4 Hz), 6,31 (dd, 1H, J=3,4, 1,8 Hz).

Eksempel 4

Fremstilling av ( E)- 2-( fur- 3- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl-2- carboxylsyre) propensyre

4, 1 Syntese av ( E)- 2-( fur- 3- yl)- 3-( 1- p- toluensulfonyl- 2-carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- t- butylester

Fremstill ved en metode lik den i eksempel 3,1 under anvendelse av furan-3-borsyre under dannelse av tittelforbindelsen.

4, 2 Syntese av ( E)- 2-( fur- 3- yl)- 3-( 1- p- toluensulfonyl- 2-carboethoxy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre

Fremstill ved en metode lik den i eksempel 3,2 under anvendelse av (E)-2-(fur-3-yl)-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-t-butylester under dannelse av tittelforbindelsen.

4, 3 Syntese av ( E)- 2-( fur- 3- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Fremstill ved en metode lik den i eksempel 3,3 under anvendelse av (E)-2-(fur-3-yl)-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p. 223 - 225° C (dekomponering). ^H NMR (DMSO-d6) 6 13,0 (bs, 2H), 12,35 (s, 1H), 7,94 (s, 1H), 7,48 (m, 1H), 7,42 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,34 (m, 1H), 7,15 (d, 1H, J=l,7 Hz), 5,77 (m, 1H).

Eksempel 5

Fremstilling av ( E)- 2-( pyrid- 3- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

5, 1 Syntese av ( Z)- 2-( pyrid- 3- yl)- 3-( 2- carboethoxy- 4, 6-diklorindol- 3- yl) propenonitril

Kombiner 2-carboethoxy-4,6-diklorindol (1,43 g, 5,0 mmol), pyrid-3-ylacetonitril (0,59 g, 5,0 mmol), 0,2 ml piperidin og 30 ml ethanol. Oppvarm til tilbakeløpskoking. Avkjøl til omgivende temperatur etter 16 timer. Tilsett diethylether under dannelse av et fast materiale. Filtrer, skyll med diethylether, tørk, omkrystalliser fra aceton/vann, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen:

sm.p. 233 - 234° C (dekomponering).

<1>H NMR (DMSO-d6) <5 12,41 (br s, 1H), 8,86 (s, 1H), 8,57

(d, 1H, J=l Hz), 8,16 (s, 1H), 7,94 (d, 1H, J=6,l Hz), 7,41-7,36 (m, 1H), 7,41 (s, 1H), 7,06 (m, 1H), 4,30

(q, 2H, J=7,05 Hz), 1,23 (t, 3H, J=7,05 Hz).

5, 2 Syntese av ( Z)- 2-( pyrid- 3- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol-3- yl- 2- carboxylsyre) propensyreimid

Kombiner (Z)-2-(pyrid-3-yl)-3-(2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propenonitril (0,5 g, 1,3 mmol), 6 ml svovelsyre, 6 ml eddiksyre og 0,3 ml vann. Oppvarm til ca. 80° C. Hell reaksjonsblandingen etter 16 timer over i vann under dannelse av et fast materiale. Filtrer det faste materiale og kombiner med lithiumhydroxyd (91,0 mg, 2,6 mmol) i 10 ml tetrahydrofuran/vann (1/1) og oppvarm til 60° C. Filtrer det faste materiale etter 16 timer og omkrystalliser fra aceton/ vann under dannelse av tittelforbindelsen.

"^H NMR (BOO MHz, DMS0-dg) 6 13,25 (s, 1H, NH) , 11,92 (s, 1H, NH) , 8,66 (m, 1H) , 8,57 (m, 1H), 8,43 (s, 1H) , 7,91 (m, 1H) , 7,57 (s, 1H), 7,45 (s overlapping m, 2H).

5, 3 Syntese av ( E)- 2-( pyrid- 3- yl)-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Kombiner (Z)-2-(pyrid-3-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyreimid (152 mg, 0,43 mmol), 6 ml vandig 6M natriumhydroxydløsning og 2 ml tetrahydrofuran. Oppvarm til 60° C. Avkjøl reaksjonsblandingen til omgivende temperatur etter 4 8 timer og fordamp i vakuum for å fjerne tetrahydrofuranet. Fortynn reaksjonsblandingen med 20 ml vann og sur-gjør til pH 2 med vandig 12M saltsyreløsning under dannelse av et fast materiale. Filtrer, skyll med vann og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p. 285-286° C (dekomponering).

<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 6 13,18 (br m, 2H) , 12,28 (s, 1H) , 8,26 (m, 1H) , 8,22 (s, 1H) , 8,09 (m, 1H) , 7,39 (d, 1H,

J=l,8 Hz), 7,35 (s, 1H), 7,19 (s overlapping m, 2H).

Eksempel 6

Fremstilling av ( E)- 2-( pyrid- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

6, 1 Syntese av ( Z)- 2-( pyrid- 2- yl)- 3-( 2- carboethoxy- 4, 6-diklorindol- 3- yl) propenonitril

Kombiner 2-carboethoxy-4,6-diklorindol (1,43 g,

5,0 mmol), pyrid-2-ylacetonitril (0,59 g, 5,0 mmol), 0,2 ml piperidin og 30 ml ethanol. Oppvarm til tilbakeløpskoking. Avkjøl til omgivende temperatur etter 16 timer. Tilsett diethylether under dannelse av et fast materiale. Filtrer, skyll med diethylether, tørk, omkrystalliser fra aceton/vann,

filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p.

250 - 254° C (dekomponering).

<1>H NMR (DMSO-dr) 6 12,9 (br s, 1H), 8,86 (s, 1H), 8,70 (d, 1H, J=l Hz), 8,00 (m, 1H), 7,82 (d, 1H, J=7,2 Hz), 7,55

(s, 1H), 7,48 (m, 1H), 7,48 (m, 1H), 7,34 (s, 1H), 4,35

(q, 2H, J=7,l Hz), 1,25 (t, 3H, J=7,l Hz).

6, 2 Syntese av ( Z)- 2-( pyrid- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-y1- 2- carboxylsyre) propensyreimid

Kombiner (Z)-2-(pyrid-2-yl)-3-(2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propenonitril (1,0 g, 2,6 mmol), 15 ml svovelsyre, 15 ml eddiksyre og 0,3 ml vann. Oppvarm til ca. 80° C. Avkjøl til omgivende temperatur etter 16 timer og hell reaksjonsblandingen over i 50 ml vann under dannelse av et fast materiale. Filtrer det faste materiale, skyll med vann. Omkrystalliser fra aceton/vann, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen som svovelsyresaltet: sm.p.

>300° C.

<1>H NMR (DMSO-d6) 6 13,47 (br s, 1H), 12,14 (m, 1H), 8,90 - 8,83 (m, 1H), 8,83 (s, 1H), 8,02 (d, 1H, J=7,7 Hz), 7,81

(m, 1H) , 7,60 (s, 1H), 7,43 (s, 1H), 7,48 (m, 1H) , 7,34

(s, 1H).

Kombiner (Z)-2-(pyrid-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyreimidsvovelsyresalt (285 mg, 0,65 mmol), lithiumhydroxyd (67 mg, 1,6 mmol) og 10 ml tetrahydrofuran/vann (1/1). Oppvarm til 60° C. Filtrer etter 16 timer, skyll med vann og tørk under dannelse av

tittelforbindelsen.

6, 3 Syntese av ( E)- 2-( pyrid- 2- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Fremstill ved en metode lik den i Eksempel 5,3 under anvendelse av (Z)-2-(pyrid-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyreimid (0,5 g, 1,3 mmol) under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 7

Fremstilling av ( E)- 2- ( pyrid- 4- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

7, 1 Syntese av ( Z)- 2-( pyrid- 4- yl)- 3-( 2- carboethoxy- 4, 6-diklorindol- 3- yl) propenonitril

Fremstill ved en metode lik den i Eksempel 5,1 under anvendelse av pyrid-4-ylacetonitrilhydrokloridsalt og triethylamin under dannelse av tittelforbindelsen: sm.p.

265° C (dekomponering).

<X>H NMR (DMSO-dg) 6 11,97 (br s, 1H), 8,74 (m, 3H), 7,76

(d, 2H), J=4,7 Hz), 7,56 (s, 1H), 7,39 (m, 1H), 4,35 (q, 2H, J=6,8 Hz), 1,24 (t, 3H, J=6,8 Hz).

7, 2 Syntese av ( Z)- 2-( pyrid- 4- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyreimid

Fremstill ved en metode lik den i Eksempel 5,2 under anvendelse av (Z)-2-(pyrid-4-yl)-2-carboethoxy-4,6-diklorindol-3-yl)propenonitril under dannelse av tittelforbindelsen.

7, 3 Syntese av ( E)- 2-( pyrid- 4- yl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3-yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Fremstill ved en metode lik den i Eksempel 5,3 under anvendelse av (Z)-2-(pyrid-4-yl)-3-(4 , 6-dik-lorindol-3-yl-2-carboxyisyre)propensyreimid under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 8

Fremstilling av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3- methyl- 3-( indol- 3- yl- 2-carboxylsyre) propensyre (

8, 1 Syntese av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3- methyl- 3-( 1- p- toluen-sulf ony1- 2- carboethoxy- indol- 3- yl) propensyre- t- butylester

Fremstill ved metoden ifølge Eksempel 2,1 under anvendelse av (Z)-2-brom-3-methyl-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-indol-3-yl)propensyre-t-butylester under dannelse av tittelforbindelsen.

8, 2 Syntese av ( E)- 2-( thien- 2- yl)- 3- methyl- 3-( 1- p- toluen-sulf ony 1- 2 - carboethoxy- indol- 3 - yl) propensyre

Fremstill ved metoden ifølge Eksempel 2,2 under anvendelse av (E)-2-(thien-2-yl)-3-methyl-3-(1-p-toluensulfonyl-2-carboethoxy-indol-3-yl)propensyre-t-butylester under dannelse av tittelforbindelsen.

8, 3 Syntese e^ v ( E) og ( Z)- 2-( thien- 2- yl) - 3- methyl- 3- ( indol-3- yl- 2- carboxylsyre) propensyre

Fremstill ved metoden ifølge Eksempel 2,3 under anvendelse av (E) og (Z)-2-(thien-2-yl)-3-methyl-3-(1-p-toluensulf onyl-2-carboethoxy-indol-3-yl)propensyre under dannelse av tittelforbindelsen.

Forbindelsene av formel (I) er eksitatoriske aminosyreantagonister. De antagoniserer effektene som eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekset. De binder preferensielt til det stryknin-insensitive glycinbindingssete på NMDA-reseptorkomplekset assosiert med behandling av et utall av sykdomstilstander. Se Palfreyman, M.G. og

i B.M. Baron, Excitatory Amino Acid Antagonists, B.S. Meldrum ed., Blackwell Scientific, 101-129 (1991) og Kemp, J.A, og P.D. Leeson, Trends in Pharmacological Sciences, 14, 20-25

(1993) .

Affinitet for hjernestryknin-insensitivt glycinbindingssete på NMDA-reseptorkomplekset kan bestemmes på følgende måte. Ca. 50 til 60 unge Sprague-Dawley-hannrotter (C-D-stamme) ble avlivet ved halshugging og deres cerebrale bark og hippocami ble fjernet. De to hjerneregioner ble kombinert og homogenisert i 15 volumer iskald 0,32 M sucrose under anvendelse av en teflon-glasshomogenisator (10 passerin-ger ved 400 omdr. pr. min.). Homogenatene ble sentrifugert ved 1000 x g i 10 minutter og supernatantene ble overført og resentrifugert ved 44 000 x g i 20 minutter. Den øvre hvite del av pelletene ble resuspendert med en pipette i iskaldt vann og homogenisert med en polytron (innstilling 6 i 10 sekunder) og ble sentrifugert ved 44 000 x g i 15 minutter. Pelletene ble deretter resuspendert i 6 volumer av vann og ble anbragt i et tørris/methanolbad inntil de var fryst, etterfulgt av tining ved 37° C i et riste-vannbad. Fryse/ tineprosessen ble gjentatt og sluttvolumer av suspensjonene ble justert til 15 volumer med vann og ble sentrifugert ved 44 000 x g i 15 minutter. De resulterende pellets ble resuspendert i 15 volumer 10 mM HEPES-KOH (N-2-hydroxyethyl-piperazin-N<1->2-ethansulfonsyre - kaliumhydroxyd) ved pH 7,4 inneholdende 0,04 % 'Triton X-100 (v/v), ble inkubert ved 37° C i 15 minutter og sentrifugert ved 44 000 x g i 15 minutter. Pelletene ble deretter resirkulert i 15 volumer 10 mM HEPES-KOH ved pH 7,4 med en polytron (innstilling 6

i 10 sekunder) og ble sentrifugert ved 44 000 x g i 15 minutter. Denne resuspenderings/sentrifugeringsprosess gjentas ytterligere to ganger. Membranene resuspenderes deretter i 3 volumer 10 mM HEPES og lagres fryst ved -80° C.

Når forsøket skulle utføres ble membranene tinet ved omgivende temperatur og ble fortynnet med 9 volumer 10 mM

HEPES-KOH, pH 7,4, og ble inkubert ved 25° C i 15 minutter. Dette ble etterfulgt av sentrifugering ved 44 000 x g i 15 minutter og deretter resuspendering med 10 mM HEPES-KOH ved pH 7,4 under anvendelse av en polytron. Inkubering/resuspendering/sentrifugeringsprosessen ble gjentatt ytterligere 2 ganger og den sluttelige pellet ble resuspendert i 6 volumer 50 mM HEPES-KOH ved pH 7,4. Inkuberingsampuller in triplo mottok 50 yl 200 nM E H]-glycin, 50 yl 1000 nM stryknin,

50 yl av forskjellige konsentrasjoner av testforbindelsene fortynnet med 50 mM HEPES-KOH ved pH 7,4, og 200 yl membran-suspensjon (400 yg protein/aliquot) i et sluttvolum på 0,5 ml. Inkuberinger ble utført ved 4° C i 30 minutter og ble avslut-tet ved sentrifugering ved 46 000 x g i 10 minutter. Supernatantene ble dekantert og pelletene ble skyllet hurtig med 2 ml iskald 50 mM HEPES-KOH ved pH 7,4 og ble deretter opp-

løst i 4 ml Ready-protein (Beckman Instruments) og ble tellet ved væskescintillasjonsspektrometri.

Spesifikk binding av E H]-glycin ble målt som den totale bundne radioaktivitet minus den som er bundet til reseptorene i nærvær av 0,1 mM M D-serin. Total membran-

bundet radioaktivitet er mindre enn 2 % av den som var til-

satt til ampullene. Da disse betingelser begrenser den totale binding til mindre enn 10 % av radioaktiviteten vil konsentrasjonen av fri ligand ikke forandres merkbart under forsøket. Resultatene av dette forsøk er uttrykt som en IC^Q-verdi, dvs. den molare konsentrasjon av en forbindelse

som forårsaker 50 % inhibering av ligandbinding.

Forbindelse nr. 1 er forbindelsen ifølge Eksempel 1, (E) og (Z)-2-(thien-3-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propen-syre ;

Forbindelse nr. 2 er forbindelsen ifølge Eksempel 2, (E) og (Z)-2-(thien-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propen-syre ;

Forbindelse nr. 3 er forbindelsen ifølge Eksempel 3, (E) cg (Z)-2-tfur-2- yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre; Forbindelse nr. 3 er forbindelsen ifølge Eksempel 3, (E) cg (Z)-2-Cfur-3- yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre.

Forbindelsene utviser antikonvulsive egenskaper og

er anvendbare ved behandling av grand mal anfall, petit mal anfall, psykomotoriske anfall,autonome anfall etc. En metode for å demonstrere deres antiepileptiske egenskaper er ved deres evne til å inhibere de anfall som forårsakes ved administrering av kinolinsyre. Denne test kan utføres på føl-

gende måte.

En gruppe inneholdende ti mus ble administrert

0,01 - 100 mikrogram av testforbindelsen intracerebroventrikulært i et volum på 5 mikroliter saltvann. En andre kontroll-gruppe inneholdende et likt antall mus ble administrert et likt volum av saltvann som kontroll. Ca. 5 minutter senere ble begge grupper administrert 7,7 mikrogram kinolinsyre intracerebroventrikulært i et volum på 5 mikroliter saltvann. Dyrene ble observert i 15 minutter deretter med hensyn til

tegn på toniske anfall. Kontrollgruppen vil ha en statistisk høyere grad av toniske anfall enn testgruppen.

En annen metode for å demonstrere de antiepilep-

tiske egenskaper av disse forbindelser er deres evne til å inhibere audiogene konvulsjoner i DBA/2J mus. Denne test kan utføres på følgende måte. Typisk administreres en gruppe på fra 6-8 DBA/2J audiogere hannmus fra ca. 0,01 mikrogram til ca. 10 mikrogram av testforbindelsen i den laterale ventrikkel av hjernen, eller fra ca. 0,1 milligram til ca.

300 milligram intraperitonealt. En andre gruppe av mus administreres et likt volum av en saltvannskontroll ved samme rute. Fem minutter til 4 timer senere plasseres musene individuelt i glasskrukker og utsettes for en lyd på

110 decibel i 30 sekunder. Hver mus observeres under lyd-eksponeringen med hensyn på tegn til anfallsaktivitet. Kontrollgruppen vil ha en statistisk høyere forekomst av anfall enn gruppen som mottar testforbindelsen.

Forbindelsene av formel (I) er anvendbare for å forhindre eller minimere den skade som nervevev inneholdt innen CNS lider ved eksponering overfor enten ischemiske, traumatiske eller hypoglycemiske tilstander innbefattende slag eller cerebrovaskulære ulykker, cardiovaskulær kirurgi, hjernerystelse, hyperinsulinemi, hjertestans, drukninger, kvelninger og neonatal anoksisk trauma. Forbindelsene skal administreres til pasienten innen 24 timer etter starten av den hypoksiske, ischemiske, traumatiske eller hypoglycemiske tilstand for å minimere CNS-skaden som pasienten vil oppleve.

Forbindelsene av formel (I) minimerer eller forhind-rer CNS-skade etter ischemi. Disse anti-ischemiegenskaper kan vises ved forbindelsene av formel (I)'s evne til å redusere infarktvolum i rotter underkastet middels cerebral arterie-okklusjon som følger. Sprague-Dawley-hannrotter underkastes okklusjon av den midtre cerebrale arterie ved en tilpasning av metoden ifølge H. Memezawa et al., Ischemia Penumbra in a Model of Reversible Middle Cerebral Artery Occlusion in the Rat, Experimental Brain Research, 89, 67-78

(1992). Rotten bedøves med halothan i en blanding av 02 og NO (1:2-forhold) og et midtlinjesnitt foretas i den ventrale halsregion. Et iboende venøst kateter anbringes i halsvenen. Under et disseksjonsmikroskop identifiseres venstre felles halsarterie ved dets gaffeldeling inn i den ytre halsarterie og indre halsarterie. To bånd anbringes på den ytre halsarterie. Den indre halsarterie blottlegges distalt til punktet for dets gaffeldeling inn i den intrakraniale indre halsarterie og pterygopalatin-halsarterie. Et lite kutt foretas i det distale segment av den ytre halsarterie og et 3-0 nylon monofilament innføres i hulrommet av den ytre halsarterie. De to tidligere anbragte bånd tettes rundt monofilamentet. Den ytre halsarterie kuttes og føres tilbake nedover slik at monofilamentet kan føres fremover inn i den indre halsarterie, forbi den distale indre halsarterie/pterygopalatin-arterie-gaffeldeling og fortsette inn i det intrakraniale segment av den indre halsarterie til en distanse på 20 mm, ved hvilket punkt utspringet av den midtre cerebrale arterie er okkludert. Båndene tettes deretter og såret lukkes. Forbindelsen eller bærer alene administreres intravenøst ved et på forhånd bestemt tidspunkt etter ischemi og doseringen kan være enkel, multippel eller ved kontinuerlig infusjon.

Dyrene gies mat og vann og tillates å overleve i

24 timer. Før avlivning veies rotten og gies et sett av fire neurologiske tester for å måle muskelstyrke, selvpleie-evne, posturale reflekser og sensorisk-motorisk integrasjon som beskrevet av C.G. Markgraf et al., Sensorimotor and Cog-nitive Consequences of Middle Cerebral Artery Occlusion in Rats, Brain Research, 575, 238-246 (1992). Dyret halshugges deretter, hjernen fjernes, skjæres i seks seksjoner og inkuberes i 2 % 2,3,5-trifenyltetrazoliumklorid i 30 minutter som beskrevet av K. Isayama et al., Evaluation of 2,3,5-Triphenyltetrazolium Chloride Stains to Delineate Rat Brain Infarcts, Stroke 22, 1394-1398 (1991). Innfarktområdet er klart synlig. Infarktområdet bestemmes ved datamaskin-assistert bildeanalyse for hver av de seks seksjoner og integreres over anterior-posterior-omfanget av hjernen for å gi infarktvolum. Gruppe middelverdier + SE bestemmes for infarktvolum og for de fire adferdstester og sammenlignes for gruppene under anvendelse av ANOVA med ortogonale kontraster.

En annen metode for å demonstrere forbindelsene- av formel (I)'s evne til å minimere eller forhindre CNS-skade etter ischemi er som følger: En voksen hannrotte som veier 200 - 300 g bedøves med halothan i en blanding av O~ og NO (1:2-forhold) og et midtlinjesnitt foretas i den ventrale halsregion. Et iboende venekateter anbringes i halsvenen. Den felles halsarterie blottlegges og dissekeres fri fra vagus og cervikale sympatetiske nerver. En 4-0 silkesuturligatur knyttes fast. Dyret anbringes i en klemmeanordning slik at høyre side av hodet vender opp.

Området gnies med betadien hvoretter innsnitt gjennom huden og temporalismuskelen foretas for å blottlegge skallen. Forsiktighet må utvises for ikke å kutte den store venen som er synlig gjennom muskelen. Så snart skallen er blottlagt er den midtre halsarterie synlig gjennom skallen. Under anven-deise av en Foredom-mikrodrill med en 4 mm bor gjøres et lite (ca. 8 mm) hull i skallen direkte over den midtre halsarterie. Etter boring gjennom skallen er det vanligvis et tynt lag av skalle tilbake som forsiktig fjernes med fine pinsetter. Dura fjernes om nødvendig bort fra området direkte over den midtre halsarterie. Den høyre midtre cerebrale arterieokklusjon utføres deretter ved elektrokoagulering uten skade på hjernen. Den midtre cerebrale arterie etses umiddel-bart distalt for den nedre cortikale vene. En liten bit av skumgel anbringes deretter i arealet og muskelen og huden syes med 3-0 silke. Forbindelse eller bærer alene administreres intravenøst ved et på forhånd bestemt tidspunkt etter-ischemi og doseringen kan være enkel, multipppel eller ved kontinuerlig infusjon.

Dyrene gis mat og vann og tillates å overleve i 24 timer. Dyret halshugges deretter, hjernen fjernes, skjæres i seks seksjoner og inkuberes i 2 % 2,3,5-trifenyltetrazoliumklorid i 30 minutter som beskrevet av K. Isayama et al., Evaluation of 2,3,5-Triphenyltetrazolium Chloride Stains to Delineate Rat Brain Infarcts, Stroke 22, 1394 - 1398 (1991). Infarktområdet er klart synlig. Infarktområdet bestemmes ved datamaskin-assistert bildeanalyse for hvert av de seks snitt og integrert over anterior-posterioromfanget av hjernen for å gi infarktvolumet. Gruppe middelverdier + SE bestemmes for infarktvolum og for de fire adferdstester og sammenlignes for gruppene under anvendelse av ANOVA med ortogonale kontraster.

Forbindelsene er også anvendbare ved behandling av neurodegenerative sykdommer som Huntingtons sykdom, Alzheimers sykdom, senil demens, glutarsyreemi type I, multi-infarkt demens, amyotrofisk lateral sklerose og neuronal skade assosiert med ukontrollerte anfall. Administreringen av disse forbindelser til en pasient som opplever en slik tilstand vil tjene til å forhindre pasienten fra å oppleve ytterligere neurodegenerering eller vil redusere den grad ved hvilken neurodegenereringen oppstår.

Som det vil fremgå for fagmannen vil forbindelsene ikke korrigere enhver CNS-skade som allerede er oppstått som resultat av enten sykdom, fysikalsk skade, eller mangel på oksygen eller sukker. Som anvendt i foreliggende beskrivelse angir uttrykket "behandle" forbindelsenes evne til å forhindre ytterligere skade eller forsinke den grad ved hvilken enhver ytterligere skade oppstår.

Forbindelsene utviser an anxiolytisk effekt og er således anvendbare ved behandling av angst. Disse anxiolytiske egenskaper kan demonstreres ved deres.evne til å blok-kere nødsvokaliseringer i rotteunger. Denne test er basert på det fenomen at når en rotteunge fjernes fra dets kull,

vil den utstøte en ultrasonisk vokalisering. Det ble funnet at anxiolytiske midler blokkerer disse vokaliseringer. Testmetodene er blitt beskrevet av Gardner, C.R., Distress Vocalization in Rat Pups: A Simple Screening Method For Anxiolytic Drugs, J. Pharmacol. Methods, 14, 181-187 (1986)

og Insel et al., Rat Pup Isolation Calls: Possible Mediation by the Benzodiazepine Receptor Complex, Pharmacol. Biochem. Behav., 24, 1263-1267 (1986).

Forbindelsene utviser også en analgetisk effekt og er anvendbare ved regulering av smerte. Forbindelsene er også effektive ved behandling av migrene.

For å utvise disse terapeutiske egenskaper må forbindelsene administreres i en mengde som er tilstrekkelig til å inhibere den effekt som de eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekset. Det doseområde ved hvilket disse forbindelser utviser denne antagonistiske effekt, varie-rer vidt avhengig av den bestemte sykdom som skal behandles, strengheten av pasientens sykdom, pasienten, den bestemte forbindelse som administreres, administreringsrute og nærvær av andre underliggende sykdomstilstander hos pasienten etc. Typisk vil en effektiv dose av forbindelsene variere fra ca. 0,1 mg/kg/dag til ca. 50 mg/kg/dag for enhver av de sykdommer eller tilstander som er angitt ovenfor. Gjentatt daglig administrering kan være ønskelig og vil variere i henhold til de ovenfor angitte tilstander.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres ved et utall ruter. De er effektive hvis de administreres oralt. Forbindelsene kan også administreres parenteralt (dvs. subkutant, intravenøst, intramuskulært, intraperitonealt eller intratekalt).

Farmasøytiske preparater kan fremstilles under anvendelse av teknikker kjent innen faget. Typisk blandes en terapeutisk mengde av forbindelsen med en farmasøytisk akseptabel bærer.

For oral administrering kan forbindelsene formuleres i faste eller væskeformige preparater slik som kapsler, pil-ler, tabletter, pastiller, smelter, pulvere, suspensjoner eller emulsjoner. Faste enhetsdoseringsformer kan være kapsler av vanlig gelatintype inneholdende for eksempel overflateaktive midler, smøremidler og inerte fyllstoffer slik som laktose, sukrose og maisstivelse, eller de kan være preparater med forlenget frigivelse.

I en annen utførelsesform kan forbindelsene av formel (I) tabletteres med konvensjonelle tablettbaser slik som laktose, sukrose og maisstivelse, i kombinasjon med midler, slik som acacia, maisstivelse eller gelatin, oppbry-tende midler slik som potetstivelse eller alginsyre, og et smøremiddel slik som stearinsyre eller magnesiumstearat. Væskeformige preparater fremstilles ved oppløsning av den aktive bestanddel i et vandig eller ikke-vandig farmasøytisk akseptabelt løsningsmiddel som også kan inneholde suspen-deringsmidler, søtningsmidler, smaksgivende midler og konserveringsmidler som er kjent innen faget.

For parenteral administrering kan forbindelsene oppløses i en fysiologisk akseptabel farmasøytisk bærer og administreres som enten en løsning eller en suspensjon. Eksempler på egnede farmasøytiske bærere er vann, saltvann, dekstroseløsninger, fruktoseløsninger, ethanol eller oljer av animalsk, vegetabilsk eller syntetisk opprinnelse. Den farmasøytiske bærer kan også inneholde konserveringsmidler, buffere etc. som kjent innen faget. Når forbindelsene skal administreres intratekalt, kan de også oppløses i cerebro-spinal væske som kjent innen faget.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også administreres topisk. Dette kan utføres ved enkel fremstilling av en løsning av den forbindelse som skal administreres, fortrinnsvis under anvendelse av et løsningsmiddel som er kjent for å aktivere, transdermal absorpsjon slik som ethanol eller dimethylsulfoxyd (DMSO), med eller uten andre eksipienser. Fortrinnsvis vil topisk administrering bli utført under anvendelse av et plaster enten av reservoar- og porøs membrantype eller av en fast matriksvariant.

Enkelte egnede transdermale anordninger er beskrevet i U.S. patentskrifter nr. 3 742 951, 3 797 494, 3 996 934 og 4 031 894. Disse anordninger inneholder generelt et bakstykke som avgrenser en av dets overflater, et klebe lag som er permeabelt overfor det aktive middel som avgrenser den andre overflate, og minst ett reservoar inneholdende det aktive middel anbragt mellom overflatene. Alternativt kan det aktive middel være inneholdt i et fler-tall av mikrokapsler fordelt gjennom det permeable adhesive lag. I hvert tilfelle avgis det aktive middel kontinuerlig fra reservoaret eller mikrokapslene gjennom en membran inn i klebemidlet som er permeabelt overfor det aktive middel og som er i kontakt med huden eller slimhinnen hos resipienten. Hvis det aktive middel absorberes gjennom huden, administreres en regulert og på forhånd bestemt strømning av det aktive middel til resipienten. Når det gjelder mikrokapsler kan det innkapslende middel også fungere som membranen.

I en annen anordning for transdermal administrering av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er den farmasøytisk aktive forbindelse inneholdt i en matriks fra hvilken den avgis i den ønskede gradvise, konstante og regulerte grad. Matriksen er permeabel overfor frigivelse av forbindelsen via diffusjon eller mikroporøs strømning. Frigivelsen er hastighetsregulerende. Et slikt system som ikke krever noen membran er beskrevet i US patentskrift nr. 3 921 636. Minst to typer av frigivelse er mulig i disse systemer. Frigivelse ved diffusjon finner sted når matriksen er ikke-porøs. Den farmasøytisk effektive forbindelse oppløses i og diffunderer gjennom matriksen i seg selv. Frigivelse ved mikroporøs strømning finner sted når den farmasøytisk effektive forbindelse transporteres gjennom en væskefase i porene av matriksen.

Selv om oppfinnelsen er blitt feeskrevet i forbindelse med spesifikke utførelsesformer derav, skal det for-

ståes at ytterligere modifikasjoner er mulig, og foreliggende søknad er beregnet på å dekke enhver variasjon, anvendelse eller tilpasning av forbindelsen ved generelt å følge prin-sippene ved oppfinnelsen, og innbefattende slike avvik fra foreliggende beskrivelse som hører inn under kjent eller vanlig praksis innen faget.

Som anvendt i foreliggende beskrivelse betegner:

aa) "pasient" varmblodige dyr slik som for eksempel marsvin, mus, rotter, katter, kaniner, hunder, aper, sjimpan-ser og mennesker;

bb) uttrykket "behandle" angir forbindelsenes evne til enten å lindre eller nedsette progresjonen av pasientens sykdom;

(cc) uttrykket "neurodegenerering" refererer til

en progressiv død og forsvinning av en populasjon av nerve-celler som oppstår på en måte som er karakteristisk for en bestemt sykdomstilstand og som fører til hjerneskade.

Forbindelsene av formel (I) kan også blandes med enhver inert bærer og anvendes i laboratorisbestemmelser for å bestemme konsentrasjonen av forbindelsen innen serum,

urin, etc. hos pasienten, som kjent innen faget.

Neurodegenerative sykdommer er typisk assosiert

med et tap av NMDA-reseptorer. Forbindelsene med formel (I)

kan således anvendes i diagnostiske prosedyrer for å hjelpe legen med diagnosen av neurodegenerative sykdommer. Forbindelsene kan merkes med avbildingsmidler kjent innen faget slik som isotope ioner og administreres til en pasient for å bestemme hvorvidt pasienten utviser et redusert antall av NMDA-reseptorer og graden ved hvilken dette tap finner sted.

Claims (14)

1. Forbindelse av formelen: hvori Z er hydrogen eller -CH3; X betegner -OH; Y betegner -OH; R<1> betegner fra 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra gruppene: hydrogen eller halogen; G er et radikal valgt fra gruppen og farmasøytisk akseptable addisjonssalter derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Z er hydrogen.

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvori R\ er 4,6-diklor.

4. Forbindelse ifølge krav 3, hvori X og Y er -OH.

5. Forbindelse ifølge krav 1, hvori forbindelsen er (E) eller (Z)-2-(thien-3-yl)-3-(4,6-dikloirndol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre og blandinger derav.

6. Forbindelse ifølge krav 1, hvori forbindelsen er (E) eller (Z)-2-(thien-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre og blandinger derav.

7. Forbindelse ifølge krav 1, hvori forbindelsen er (E) eller (Z)-2-(fur-2-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre og blandinger derav.

8. Forbindelse ifølge krav 1, hvori forbindelsen er (E) eller (Z)-2-(fur-3-yl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-carboxylsyre)propensyre og blandinger derav.

9. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 ved fremstilling av et medikament for antagonisering av effekten av eksitatoriske aminosyrer på NMDA-reseptorkomplekset.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 ved fremstilling av et medikament for behandling av neurodegenerative sykdommer.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 ved fremstilling av et medikament for forhindring av iskemisk/hypoksisk/hypoglycemisk skade på cerebralt vev.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 ved fremstilling av et medikament for behandling av angst.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 ved fremstilling av et medikament for fremkallelse av en analgetisk effekt.

14. Farmasøytisk preparat omfattende et medikament av en forbindelse ifølge krav 1 i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer.