NO312695B1 - Sikkerhetskobling for ledninger for trykkmedier - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en stikkbar sikkerhetskobling for ledninger for trykkmedier, som i prinsipp består av et koblingshus med et i dette svingbart opplagret sperreorgan, hvilket koblingshus er utformet som ei koblingshylse, og en til denne koblingshylsa tilhørende koblingsstikker, idet det som trykkmedier kan være aktuelt med så vel komprimerbare som ikke-komprimerbare rennbare medier.

Bakgrunn

Kjente koblinger for trykkledninger består generelt av en koblingsstikker og ei koblingshylse, samt en mekanisme for å låse koblingen i ledningsstilling, hvormed hylsa og koblingsstikkeren, nedenfor kalt stikkeren, blir holdt sammen, og dessuten en sperreanordning som hindrer utrenningen, henholdsvis, utstrømmingen av mediet under trykk ved åpnet kobling. Ved innstikking av stikkeren i hylsa blir sperrefunksjonen til koblingen løst og mediet kan strømme gjennom koblingen. Blir koblingen åpnet, blir gjennomstrømningen igjen brutt.

Patentskriftet WO 93/24781 oppviser en kobling for trykkledninger, omfattende en hunnkjønnet koblingsdel og en hanhkjønnet koblingsdel. Den hunnkjønnete koblingsdelen har to aksielle hull med ulik diameter som følger hverandre. Et ringformet spor er uttatt koaksialt med hullene, rundt det lille hullet fra det store hullets side. Når koblingselementene stikkes inn i hverandre, stikkes den hannkjønnete koblingsdelen inn i hullet til den hunnkjønnete koblingsdelen. I prosessen skyves den hannkjønnete koblingsdelen over nippelen dannet av den ringformete fordypningen og det lille hullet. Et tettingselement plassert i den hannkjønnete koblingsdelen tetter den utvendige, glatte overflata til nippelen. Den er festet ved hjelp av formen til den hunnkjønnete koblingsdelen og den tilhørende, hannkjønnete tilkoblingsdelen, og ved et definert gjennomstrømnings-tverrsnitt kan tilkobling og frakobling skje med en mindre kraftanstrengelse enn ved konvensjonelle koblinger.

En annen pluggbar sikkerhetskobling for trykkledninger er vist i patentskriftet WO/89/07222. Denne koblingen omfatter en plugg og en koblingsboks. Huset omfatter en del dannet av ett stykke, som kan skrus inn på nippelen eller boksen til en endedel av et rør eller ei ledning, og hvor et blokkeringselement med et hull er tett innkapslet. Blokkeringselementet er i stand til å bli dreid fra en en stengende posisjon til en åpen posisjon eller omvendt, og den indre åpningen av hullet i blokkeringselementet er sperret av med tanke på huset ved hjelp av tettingselementet. Blokkeringselementet er sylindrisk eller konisk, og hullet er rett eller buet. Et tettingselement omsluttes av minst to lukkete ringer og stikkes inn i en ringfordypning enten i blokkeringselementet eller i kapslingen. Blokkeringselementet er festet i kapslingen ved hjelp av en strammering.

Det britiske patentskriftet 1.503.647 viser en gjennomstrømningskobling omfattende et hus med et ball-legeme som har et diametrisk hull, hvor det stikker ut et halestykke. Kapslingen har et hull. For å realisere oppfinnelsen omfatter koblingen to innfatningsorganer som skrus sammen for å huse ballen.

Ved den spesielle, aktuelle art koblinger for trykkledninger, tjener et svingbart sperreorgan som koblingshylse, som er dreiet i utkoblet tilstand for koblingen og i denne stillingen stenger for gjennomstrømming. Koblingsstikkeren kan dermed stikkes trykkløst i en skjev vinkel til trykkledningen inn i et sperreorgan som er svingbart opplagret i et koblingshus. Ved svingningen av koblingsstikkeren og dermed av sperreorganet i koblingshuset, blir koblingen ført i en lineær og ledende stilling. Straks stikkeren har nådd den lineære stillingen, blir den låst i denne stillingen, idet den på grunn av trykket som hersker i trykkledningen blir trykket noe ut av hylsa i en utsparing i koblingshuset, slik at det blir oppnådd en låsing, og dermed hindres at stikkeren kan svinges mer. Ved åpning av en slik kobling med svingbart sperreorgan må koblingsstikkeren trykkes mot ledningstrykket ut av utsparingen i koblingshuset, i retning mot koblingshylsa og deretter svinges, slik at gjennomstrømningen igjen blir sperret. I svingestillingen blir det over en avlastingsåpning i koblingshuset oppnådd en trykkutjevning mellom koblingsstikkeren som skal løses og omgivelsene. Til slutt kan stikkeren trekkes trykkløst ut av hylsa, fordi overtrykket i det indre av stikkeren, henholdsvis hylsa, allerede er redusert i forhold til omgivelsene. Sammenlignet med de mange kjente koblingene, hvor stikkeren ved løsning kan kastes ut av hylsa under det trykk som fremdeles hersker i stikkeren, er slike koblinger prinsipielt sikre i bruk og hindrer dermed at det oppstår skade.

Et vesentlig problem, som hindrer ytterligere utbredelse av slike koblinger med svingbart sperreorgan og innskrenker deres bruksområdet, er det forhold, at ved løsning av stikkeren så må denne for frigjøring først trykkes mot ledningstrykket noe inn i koblingshylsa før den kan svinges. Denne trykkingen av stikkeren mot ledningstrykket krever ved koblinger med store dimensjoner, såvel som ved koblinger for høyere ledningstrykk, en betydelig kraft, som gjør bruken av koblingen vanskelig eller umulig for visse personer.

En annen grunn for at slike koblinger tross sine sikkerhetsfordeler ikke er blitt utnyttet i større omfang, ligger i det forhold, at det finnes ei rekke normstikkere for koblinger til trykkledninger, som er forskjellige i geometrisk oppbygning og som er sterkt utbredt hos brukeren. Derfor kan en bestemt stikker i hvert tilfelle bare brukes med ei tilsvarende, passende koblingshylse. Da sperreorganet ved disse koblingene med svingbart sperreorgan selv danner koblingshylsa, trenger en ved slike koblinger for hver stikkertype et sperreorgan som er tilpasset stikkeren. Disse sperreorganene blir nemlig tilvirket ved hjelp av dreie- og freseautomater og bør kunne tilvirkes i størst mulig like serier, for å kunne holde prisen lav.

Formål

Oppfinnelsens hovedformål er derfor å skape ei stikkbar kobling med svingbart sperreorgan, som på en side kan løsnes bekvemt og trykkløst uten stort kraftforbruk, og hvor på den annen side det finnes et sperreorgan, som enkelt og rimelig kan tilpasses til vilkårlige byggeformer for en koblingsstikker og dermed kan brukes sammen med det store antall forskjellige norm-stikkere som allerede er i bruk.

Oppfinnelsen

Denne oppgava løser en stikkbar sikkerhetskobling som er utformet som angitt i patentkrav 1. Forskjellige utførelsesformer av sikkerhetskoblingen i samsvar med oppfinnelsen, med svingbart sperreorgan og med spesiell låsemekanisme og en adapter eller overgangsdel, vil gå fram av de forskjellige uselvstendige patentkravene og er beskrevet nærmere ved henvisning til de etterfølgende tegningene.

Eksempel

Sperremekanismen med den eller de forskyvbare knastene eller boltene kan utformes på forskjellige måter, idet det her er vist en særlig fordelaktig variant. For sperreorganet såvel som for overgangsdelen hvori sperreorganet er innsatt, kan det foretas forskjellige modifikasjoner. Sperreorganet kan f.eks. være sylinderformet, kuleformet eller konisk. Likeens kan de ytre, geometriske formene til overgangsdelen være forskjellige, f.eks. sylindrisk, kubisk eller de kan ha et elliptisk tverrsnitt. I tegningene er det vist foretrukne utførelsesformer av sperreorganet og overgangsdelen, idet: fig. 1 viser et koblingshus med svingbart sperreorgan, overgangsdel og tilhørende stikker, samt med en låsemekanisme som består av en aksialt forskyvbar ring med kantknaster, som griper inn i sperreorganet,

fig. 2 viser koblingselementene i koblingshuset med selve huset og det innebygde sperreorganet og pakningen på en side, en overgangsdel og dens festeskrue og en stikker på den andre, vist perspektivisk etter hverandre,

fig. 3 viser et sperreorgan og et overgangsdel vist i snitt,

fig. 4 viser en overgangsdel med en føring for koblingsstikkeren,

fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform av en sperreorgan med overgangsdel,

fig. 6 viser en overgangsdel for en spesiell utforming av stikker og hylse,

fig. 7 viser en overgangsdel for en kort stikker, mens

fig. 8 viser en overgangsdel med ei spenntang for en direkte slangetilkobling.

Fig. 1 viser en særlig enkel utførelsesform av oppfinnelsen, idet de enkelte elementene av denne koblingen er vist i delvis adskilt tilstand. Denne varianten av en kobling består av et koblingshus 1, hvori det er anordnet et svingbart sperreorgan 3. Dette sperreorganet 3, som her er sylindrisk, har en boring som forløper vinkelrett på sperreorganets svingeakse og som går tvers gjennom sperreorganet. Boringen er i det området som her er vist boret opp til en større diameter, slik at det dannes en utsparing for opptak av en overgangsdel 4. Overgangsdelen 4 danner med sin indre form ei stikkhylse, som er tilpasset til en helt bestemt stikkertype. Den tilhørende stikkeren 2 er vist over overgangsdelen 4. Overgangsdelen 4 er gjort tett i sperreorganet i forhold til utsparingen, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor. For andre stikkertyper kan tilsvarende tilpassete andre overgangsdeler settes inn i sperreorganet, slik at koblingen med sperreorganet 3, med unntak av nettopp overgangsdelen 4, kan brukes universelt for forskjellige stikkertyper.

Som neste blir sperremekanismen beskrevet mer detaljert. Denne sperremekanismen har en helt sentral betydning. Den må sikre at koblingen i sammenkoblet tilstand, altså når stikkeren er innsatt i koblingsboksen og er svinget over i ledningsstillingen, ikke under noen omstendighet kan løsnes ukontrollert fra koblingshuset. Mens det for dette formål ved kjente koblinger med svingbare sperreorgan er forutsatt at stikkeren i ledningsstilling blir presset litt ut av koblingshuset av det herskende ledningstrykket, og på denne måten blir skjøvet inn i en nøyaktig passende utsparing i det indre av koblingshuset, slik at den ikke kan svinges lenger, forblir stikkeren ved den her viste utførelsesformen uten forskyvning i koblingshuset i ledningsstillingen. Svingningen av sperreorganet blir nemlig i samsvar med oppfinnelsen forhindret, ved at sperreorganet i det minste i ledningsstillingen blir sikret ved hjelp av minst en bolt eller knast mot dreining. Denne bolten eller knasten er herunder ført forskyvbar på koblingshuset og griper i sperrestilling inn i en boring eller utsparing i sperreorganet. I det her viste eksemplet blir dette realisert med en ring 60, som sitter bak koblingshuset 1 aksialt forskyvbart på nippelen 61, hvilken på en viss måte danner en hals på koblingshuset 1 og hvormed koblingshuset blir skruet på trykkledningen 63. Nippelen 61 kan ved sin ende bære ei muffe 64, slik at koblingen kan skrues på yttergj engene til en trykkledning 63. Den kan imidlertid også skrues omvendt direkte med sine yttergjenger i ei endemuffe på en trykkledning. Ringen 60 har her to områder 65,66 med forskjellig diameter. Området 66 med størst diameter har en riflet eller oppruet overflate, for at den skal kunne gripes glidningssikkert. Området 65 med minst diameter har ved sin kant 62 mot koblingshuset 1 to knaster 67 som rager utefor kanten 62. Ringen 60 er aksialt forskyvbar på nippelen 61, idet den blir trykt mot koblingshuset 1 med fjørbelastning. På innsida av ringen 60, samt på utsida av nippelen 61, er det anordnet en skulder på hvert sted. Mellom disse skuldrene er det innlagt ei trykkfjør, hvis vindinger er ført rundt nippelen 61. Denne trykkfjøra danner den krafta som skyver ringen 60 kontinuerlig i retning mot koblingshuset 1. Den kan imidlertid lett skyves bakover for hand mot fjørkrafta. I koblingshuset 1 finnes det i forhold til knastene 67 på ringkanten 62 utsparinger som knastene 67 kan gripe inn i. Samtidig har sperreorganet 3, som i dette området er sylindrisk, radiale boringer 68, 69, 70 som er fordelt over et område på dets omkrets og hvori knastene 67, avhengig av sperreorganets 3 dreiestilling, kan gripe inn og på denne måten låse det i den aktuelle stillingen. I den stillingen som er vist i fig. 1 er koblingen vist i stikkstilling, altså i den tilstanden hvor stikkeren kan stikkes inn, henholdsvis trekkes ut av, sperreorganet 3.

For å koble inn stikkeren 2, blir denne stukket inn i koblingshuset 1. Deretter blir ringen 60 skjøvet tilbake, idet knasten 67 blir trukket ut av boringene 67 på begge sider av sperreorganet 3, hvoretter sperreorganet 3 kan svinges i koblingshuset 1. Nå blir stikkeren 2 svinget over i ledningsstillingen og deretter blir ringen 60 sluppet fri. Under påvirkning av fjørkrafta blir den skjøvet i retning mot koblingshuset 1 og knastene 67 raster inn i boringene 70. Dermed er koblingen sikkert låst. Løsningen av koblingen skjer ved at ringen 60 først blir skjøvet tilbake mot fjørkrafta, slik at knastene 67 blir trukket ut av boringene 70 og sperreorganet 3 frigjort for vridning. Deretter kan stikkeren 2 svinges ut av ledningsstillingen og føres herunder langs en avlastningsboring som går igjennom koblingshuset 1. Når den gjennomgående boringen i sperreorganet 3 ligger overfor denne avlastningsboringen, raster knastene 67, når ringen 60 blir sluppet fri, inn i boringene 69 i sperreorganet. Det indre av stikkeren blir i denne stillingen fullstendig avlastet for trykk. Deretter kan ringen 60 på nytt skyves tilbake og stikkeren 2 kan svinges komplett tilbake i stikkstillingen, i hvilken knastene 67 nok en gang raster inn i boringene 68 og holder sperreorganet 3 fast i denne stillingen. Stikkeren 2 kan da trekkes ut trykkløst. Sperreorganet 3 er ved ikke-bruk av koblingshuset 1 dessuten sikret en uønsket dreining.

Denne låsemekanismen kan modifiseres på forskjellige måter. F.eks. kan knastene 67 være utformet skjult, idet de forløper på innsida av ringen 60 langs nippelen 61 og blir dekket av ei kappe. Istedet for slike knaster 67 kan en eller flere bolter fylle samme oppgave. En slik bolt kan være opplagret slik at den føres aksialt i samme retning som nippelen under fjørbelastning og griper inn i ei tilsvarende boring i koblingshuset.

Fig. 2 viser ytterligere trekk ved en kobling med overgangsdelstykker for det enhetlige sperreorganet 3. Dette er i huset 1 opplagret tettende i forhold til trykkledninga ved hjelp av et tetningselement. For å kunne tilpasse koblingshuset universelt til vilkårlige stikkertyper, blir det brukt en overgangsdel 4. Overgangsdelen 4 er satt tettende inn i en tilsvarende utsparing i sperreorganet 3 og ved hjelp av et gjengenippel 5 med innvendig sekskant festet i dette. Overgangsdelens innvendige form danner den aktuelle hylsa som passer til en bestemt form-stikker. Således kan det settes inn en egnet overgangsdel, avhengig av stikkertypen, slik at koblingshuset kan brukes universelt. Formen og funksjonen til overgangsdelen 4 vil bli beskrevet nærmere med henvisning til fig. 3. En stift 7, som er innsatt fjørende i ei utsparing i sperreorganet

3, forhindrer i denne utførelsesformen istedet for ringen 60 med knastene 67 eller en eller flere bolter, en dreining av sperreorganet 3 uten innsatt koblingsstikker 2. Ved hjelp av ei trykkfjør blir stiften 7 trykt med sitt hodet oppover ei utsparing 10 i huset 1. Forsøker noen å dreie sperreorganet 1, så vil stiften 7 ligge an mot husets kant 11. Ved innskyving av koblingsstikkeren 2 i koblingshylsa, som blir dannet av det indre av overgangsdelen, blir stiften 7 skjøvet så langt under kanten 11 til koblingshuset 1, at sperreorganet 3 kan svinges uhindret.

Ved innstikkingen av koblingsstikkeren 2 i overgangsdelen 4 og ved dreining av sperreorganet 3, kan koblingen føres fra en sperrende stilling over i en ledende stilling. Straks stikkeren 2 har nådd den lineære stillingen, blir den av trykket som hersker i trykkledningen presset inn i en utsparing 12 i koblingshuset 1 og raster inn i denne posisjonen. Koblingsstikkeren 2 kan dermed ikke dreies lenger og koblingen er dermed sperret. For å løsne sperren, må stikkeren 2 trykkes inn i overgangsdelen 4. Ved etterfølgende dreining av koblingsstikkeren 2 blir sperreorganet 3 igjen ført over i sperrende stilling. Herunder føres sperreorganet 3 over en avlastningsåpning 13, gjennom hvilket det oppstår en trykkutligning mellom omgivelsene og det indre av overgangsdelen 4, altså koblingshylsa. Deretter kan koblingsstikkeren 2 trekkes trykkløst ut av overgangsdelen 4. Fig. 3 viser et snitt gjennom en overgangsdel 4 og gjennom et sperreorgan 3, hvor overgangsdelen 4 kan settes inn. Sperreorganet 3, som her er sylindrisk, har to sentriske, etter hverandre liggende boringer, som er anordnet vinkelrett på dets dreieakse. Den største boringen har en åpningsdiameter som tilsvarer ytterdiameteren til overgangsdelen 4. Den påfølgende, konsentriske mindre boringen går igjennom sylinderen. Denne boringen er forsynt med et gjenge 14, som har til oppgave å oppta en gjengenippel 5, for dermed å kunne feste overgangsdelen 4 i sperreorganet 3.1 den sirkelformete avsatsen 15, som dannes ved overgangen mellom den store boringen og den mindre, sentriske boringen, er det her innsatt et ringspor 17 med en ytterdiameter som tilsvarer den store boringen. I dette ringsporet 17 er det innlagt et tetningselement 16. Den innsatte overgangsdelen 4 er, med sin nedre avslutningsflate 18, i tettende anlegg mot avsatsen 15 og tetningselementet 16. Åpningen i overgangsdelen 4 ved den nedre avslutningsflata 18 er litt mindre enn den øvre overgangsdelåpningen. På grunn av de forskjellige åpningsradiene, dannes ei skulder 19 som gjengenippelen 5 ligger an mot. Den indre åpninga av gjengenippelen 5 er valgt slik, at den tilsvarer den innvendige diameteren til stikkeren som skal settes inn. Dermed blir det sikret, at det på koblingsstedet ikke dannes en innsnevring i gjennomløpstverrsnittet. I det indre av overgangsdelen 4 befinner det seg umiddelbart under den øvre åpningen et tetningselement 20. Dette tetningselementet 20 omslutter tettende koblingsstikkerene som blir satt inn i overgangsdelen 4. Stiften 7, som er fjørende innsatt i sperreorganet 3 i utsparingen 8, griper inn i et hakk 21 i overgangsdelen 4 og blir presset oppover av fjøra 9. Fig. 4 viser en annen utførelse av en overgangsdel 22. Herunder er den delen av overgangsdelen 22 som sitter i låseorganet 3 lik den overgangsdelen 4 som er beskrevet i fig. 2 og 3. Den her viste overgangsdelen 22 skiller seg imidlertid ved at det er utfreset to vindu i den øvre delen. Herunder oppstår langs overgangsdelen 22 to steg 23, 24, som dannes av de gjenstående kappesegmenter. Overgangsdelens 22 øvre kant danner en torørsformet ring 25, som sitter på stegene 23, 24. Lengden på stegene 23, 24 avhenger av den stikkertypen som brukes, som overgangsdelen 22 skal brukes til. Gjennom forlengelsen av overgangsdelen 22 med de to stegene 23, 24 og den tilsluttete ringen 25, får koblingsstikkeren en bedre føring og større stabilitet, noe som er særlig fordelaktig ved større koblingsutforminger ved dreining.

En ytterligere variant av et sperreorgan med overgangsdel er vist i fig. 5 i en snittegning. Det sylinderformete sperreorganet 3 oppviser vinkelrett på dreieaksen ei boring, som tilsvarer ytterdiameteren til overgangsdelen 26 som skal brukes. Denne boringen er i den nedre delen innsnevret over et trinn. Innsida av den trangere delen av boringen tjener som tetningsflate for overgangsdelen 26 som skal settes inn. I overgangsdelen 26, med sin ytterside som er avtrappet tilsvarende boringen, er det på yttersida tatt ut et sirkelspor 27 med mindre diameter. I dette sirkelsporet sitter en tetningsring 28 for tetning av overgangsdelen 26 i sperreorganet. Samtidig blir overgangsdelen 26 med tetningsringen 28 klemt fast i sperreorganet. Det indre av overgangsdelen 26 er utformet som koblingshylse. I den øvre delen er det derfor utformet et ringspor 29, for innlegging av en tetningsring 30 for å tette koblingsstikkeren.

Sikkerhetskoblingen i samsvar med oppfinnelsen, med sin overgangsdel, egner seg også for en særlig form for koblinger, hvor det ved utforming av koblingshylsa og den tilhørende stikkeren blir oppnådd en reduksjon av kraftbehovet som kreves for å trykke sammen koblingsstikkeren og koblingshylsa for å løsne koblingen. Herunder blir tverrsnittsflata, som det indre trykket virker på ved løsningen av koblinga, redusert, uten at det samtidig skjer en reduksjon av gjennomstrømningsarealet. En utførelsesvariant for ei slik kobling med et sperreorgan med overgangsdel er vist i fig. 6. Overgangsdelen 31 har to sammenstøtende aksiale boringer med forskjellige diametre. Fra sida til den største boringen er det koaksialt med boringen tatt ut et ringspor 32 rundt den trangere boringen, hvis ytre diameter tilsvarer den store boringen. Bredden og dybden på ringsporet 32 er valgt slik, at en tilsvarende koblingsstikker kan stikkes inn i ringsporet 32 med trang pasning. Den nippelen 34 som dannes av ringsporet 32 og den trangere boringen, bør være så tynnvegget som mulig, fordi ytterdiameteren til nippelen 34 bestemmer den aktive tverrsnittsflata, som på sin side sammen med overtrykket i det indre av koblingen bestemmer krafta som er nødvendig for å trykke stikkeren 33 inn i overgangsdelen 31 mot det indre trykket. Den indre glatte overflata 35 og stikkeren 33 danner ei tetningsflate. Ved sammenstikkingen av koblingselementene blir stikkeren 33 ført så langt inn i overgangsdelens 31 ringspor 32, at et tetningselement 37 som ligger i et sirkelspor 36 på nippelen 34, trykker tettende mot stikkerens innside 35. Yttersida på overgangsdelen 31 og sperreorganet 3 er ens utformet, på samme måte som koblingsdelene i fig. 5.

Ved de beskrevne utførelsesvariantene til en overgangsdel, befinner tetningselementet for avtetning av stikkeren i forhold til overgangsdelen seg i overgangsdelen og et avsnitt av stikkeren danner ei tetningsflate. Det er naturligvis uten videre mulig, at innsida av overgangsdelen danner ei hylse med ei tetningsflate, og at stikkeren har et spor med en tetningsring som tetningselement.

De beskrevne variantene av koblinger viser en stikker med en form som tillater, at stikkeren etter dreiningen over i ledende stilling, på grunn av det indre trykket i ledende stilling blir trykket inn i en utsparing i stikkerhuset, raster inn der og fikserer dermed stikkeren. Fig. 7 viser en utførelsesvariant av en overgangsdel, som er særlig egnet for korte stikkere, som ikke kan raste inn i koblingshuset. I det sylinderformete sperreorganet 40, som oppviser ei boring vinkelrett på dreieaksen, befinner det seg ei hylse 39. Hylsa 39 blir trykt utover av ei bølgefjør 37, som ligger an mot en skulder 38 i sperreorganet 40. Herunder rager den ytre kanten 50 av hylsa 39 ut av sperreorganet 40 og inn i koblingshusets stikkerutsparing. Sperreorganet 40 kan dermed ikke svinges. Straks sperreorganet 40 befinner seg i den ledende stillingen, blir stikkeren 33 og hylsa 39 på grunn av medietrykket og bølgefjøra 47 presset utover. Hylsa 39 vil da raste inn i en utsparing i koblingshuset og låser dermed sperreorganet 40. Først gjennom inntrykkingen av stikkeren 33 mot medietrykket i sperreorganet 40, blir hylsa 39 trykket så langt inn i sperreorganet 40, at sperreorganet kan føres over i sperrende stilling uavhengig av den ledende stillingen. En fjørbelastet bøyle, som ikke er vist i tegningen, er lagt inn i ei utsparing i sperreorganet 40. Befinner sperreorganet 40 seg i sperrende posisjon, så vil denne bøylen bli trykt utover mot koblingshusets innside av ei fjør, og stikkeren 33 kan stikkes uhindret inn. Ved dreining av sperrorgan 40 fra den sperrende stillingen til den ledende stillingen, blir denne bøylen gjennom den tilsvarende formen på huset trykket inn i utsparingen i sperreorganet 40 og bøylens bein griper da inn i utsparingen 38. Dermed blir stikkeren 33 fiksert i sperreorganet 40. Stikkeren 33 blir tettet i sperreorganet 40 ved hjelp av en tetningsring, som er innlagt i ei not 46 i sperreorganet 40.1 en modifisert form av overgangsdelen som er vist i fig. 7, blir bølgefjøra 47 erstattet av en tetningsring. Denne tetningsringen har da for det første funksjonen til den nevnte bølgefjøra 47, nemlig å presse hylsa 39 utover, og dessuten omslutter denne tetningsringen en innsatt stikker 33 tett. I denne utformingen kreves intet ytterligere tetningselement.

I fig. 8 er det vist en utførelsesvariant av overgangsdelen, hvor slangeenden til en plast- eller gummislange 44 direkte overtar funksjonen til stikkeren i den nye sikkerhetskoblingen. Overgangsdelen danner ei spenntang 41. Denne spenntanga 41 består av ei sylinderformet kappe med langsslisser 45. Ved den øvre enden 39 er spenntanga 41 utformet konisk. Den nedre avslutningsflata 51 til spenntanga 41 danner ei tetningsflate og ligger ved hjelp av tetningsringen 42 tettende an mot ei skulder 48 på sperreorganet. Fordi tetningsringen 42 samtidig virker som fjør, blir dermed spenntanga 41 presset utover. Spenntanga 41 sin koniske ende griper herunder inn i koblingshuset. Ved dreining av sperreorganet 40 med innstukket slange 44 blir gjennom en tilsvarende utformet utsparing i koblingshuset den koniske avslutningen av spenntanga 41 trykket inn i sperreorganet 40. Samtidig blir på grunn av den koniske formen spenntanga 41 trykket radialt sammen og omslutter dermed slangen fast. Forsøker man å trekke i slangen, henholdsvis blir slangen på grunn av medietrykk presset utover, så blir den koniske enden 49 på spenntanga 41 presset videre inn i husutsparingen og dermed blir slangen 44 holdt tettere og fastere av spenntanga 41. Dersom sperreorganet blir ført fra den ledende over i den sperrende posisjonen, så blir spenntanga, på grunn av fjørvirkningen fra tetningsringen 42, presset utover i en utsparing i koblingshuset. Dermed frigir spenntanga 41 slangen 44 igjen og slangen 44 kan trekkes ut av spenntanga 41. Mange typer slanger er for myke eller for ustabile for en montasje på denne måten. De blir deformert av tetningselementet 42 eller av spenntanga 41 og gir dermed for dårlig tetning. Slike slanger kan forsterkes med ei hylse 43. Denne hylsa 43 har en ytterdiameter, som tilsvarer innerdiameteren til slangen. Denne hylsa 43 blir skjøvet inn i slangen og dermed får slangeenden tilstrekkelig stivhet, for å kunne holde slangen tett mot tetningselementet 42 og med spenntanga i sperreorganet 40.

Claims (12)

1. Stikkbar sikkerhetskobling for trykkledninger, med et koblingshus med et i dette dreibart opplagret sperreorgan (3) som har en diametralt gjennomgående boring og en stikker (2) som kan stikkes inn i boringen, for trykkløs kobling og utkobling, karakterisert ved at sperreorganet (3) i det minste i ledningsstillingen kan sikres mot dreining ved hjelp av minst en forskyvbar bolt eller knast (67), hvilken bolt eller knast (67) i sperrestillingen griper inn i ei boring (68, 69, 70) eller utsparing i sperreorganet (3), og at sperreorganet dessuten oppviser en utsparing som forløper vinkelrett på dens dreieakse og er anordnet rundt den gjennomgående boringen, hvori det kan innsettes en overgangsdel (4) med gjennomgående boring, idet det indre av overgangsdelen er utformet som innstikkhylse for stikkeren (2) som skal føres inn.

2. Kobling i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at knastene (67) sitter på en ring (60) som er anordnet fjørbelastet, aksialt forskyvbart mot koblingshuset (1), plassert opp til dette, idet ringens kant som vender mot koblingshuset (1) har to knaster (67) som rager utenfor denne kanten, og at disse knastene (67) er beregnet på å gripe inn i tilsvarende utsparinger i koblingshuset (1) gjennom radial boringer (68,69,70) som er fordelt anordnet i et område av sperreorganets omkrets, slik at knastene (67) avhengig av sperreorganets svingestilling låser dette i de respektive stillinger.

3. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1 eller 2, karakterisert ved at utsparingen i sperreorganet (3) er ei blindboring, hvis bunn har en boring med fingjenger (14) og hvor det er innlagt en tetningsring (16) som forløper langs kanten av boringa, samt at den nedre ytre kanten av overgangsdelen (4) er avfaset og dermed danner ei tetningsflate overfor denne tetningsringen (16), og at det i den gjennomgående boringa i overgangsdelen (4) sitter en gjengenippel (5) med en innvendig sekskantåpning, hvormed overgangsdelen (4) er skruet fast til sperreorganet (3).

4. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1-2, karakterisert ved at utsparingen i sperreorganet (3) er ei avtrappet blindboring om den gjennomgående boringa, hvori en overgangsdel (26) med tilsvarende avtrappet ytterside er innsatt, idet det i den delen av overgangsdelens (26) ytterside med minst tverrmål er utformet et sirkelspor (27), med en tetningsring (28) for tetning og fastklemming av overgangsdelen (26) i sperreorganet (3).

5. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakterisert ved at overgangsdelen (22) rager ut av sperreorganet (3), idet den utragende delen av overgangsdelen består av to steg (23, 24) som består av i sperreorganets dreieretning innbyrdes motstående kappesegment av overgangsdelen (22) og som øverst bærer en torus-formet ring (25) som er utkraget i forhold til overgangsdelens ytterside og som virker som føring for stikkeren (2) som skal føres inn.

6. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert ved at det i sperreorganet (3) sitter en fjørbelastet stift (7) i ei boring (8), hvilken forleøper ved siden av og langs overgangsdelen (4;22) og hvis avskrådde hode i utkoblet tilstand av koblingen rager litt inn i det indre av den innstikkhylsa som dannes av overgangsdelen og aksialt inn i en utsparing (10) i huset (1) til koblingshuset, slik at denne stiften (7) låser sperreorganet (3) i denne tilstanden, idet låsingen kan løses ved innstikkingen av stikkeren, idet denne samtidig tar med seg stiften (7) og trykker den jevnt med overflata på sperreorganet i boring (8).

7. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at overgangsdelen er utformet som innstikkhylse, hvilken har to sammenliggende aksiale boringer med forskjellige diametre, idet den største boringen danner et ringspor (32) rundt boringen med minst diameter, hvori det kan føres inn en stikker (33) som er gjort tett med et tetningselement (37).

8. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at overgangsdelen danner ei hylse, idet den har et ringspor (37; 29), hvori det er innlagt en tetningsring (20;30;37) og hvor den tilhørende stikkeren (2;33) har ei tilsvarende tetningsflate.

9. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1-8, karakterisert ved at overgangsdelen danner ei hylse, at denne har ei tetningsflate og at den tilhørende stikkeren utvendig oppviser et ringspor, med en innlagt tetningsring.

10. Kobling i samsvar med patentkrav 5, karakterisert ved at steget (23) som ligger på overgangsdelen og som ligger i dreieretningen for innkoblingen, danner et smalere kappesegment enn det motstående steget (24), idet dette smalere steget (23) i innkoblet tilstand er svinget inn i en tilsvarende dimensjonert utsparing (13) på huset (1) til koblingshuset og på denne måten stabiliserer den delen av overgangsdelen (22) som rager ut av sperreorganet (3).

11. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1 eller 2, karakterisert ved at utsparingen i sperreorganet (40) er ei avtrappet blindboring om den gjennomgående boringa, hvori det er innsatt ei hylse (39) som ligger an fjørbelastet mot den skuldra (48) som dannes i blindboringa i sperreorganet, og at det i den delen av sperreorganet (40) med minst diameter er utformet et sirkelspor (46) med en tetningsring (42) for tetning av sperreorganet (40) i forhold til stikkeren (30).

12. Kobling i samsvar med et av patentkravene 1 eller 2, karakterisert ved at slangeenden til en slange (44) danner koblingens stikke og at overgangsdelen er ei spenntang (41), idet denne spenntanga ved hjelp av en tetningsring (42) ligger an tettende og fjørende mot ei skulder (48) i sperreorganet (40), idet koblingshuset er slik utformet innvendig, at spenntanga (41) ved dreining av sperreorganet over i ledningsstilling blir presset lengre inn i sperreorganet, slik at tetningsringen (42) omslutter slangen (44) tettende.