NO311989B1 - Anordning ved strekkorgan - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved langstrakt, innhult strekkorgan, som ved motsatte ender er utstyrt med festeorganer for innspenning av strekkorganet mellom to motsatte festepunkter og ved den ene ende er utstyrt med en trykkmedium-tilførselsledning, som er tilkoblbar til en trykkmediumkilde via en trykkreguleringsanordning, og ved den samme eller ved den motsatte ende eventuelt er utstyrt med en tømmekanal, idet strekkorganet, ved påvirkning av trykkreguleringsanordningen, er innrettet til å utøve en regulerbar strekkraft mellom festepunktene.

Fra norsk patentsøknad 875339 er det kjent et trykkmedium drevet kraftorgan. Det er deri generelt vist et prinsipp til å oppnå lengdeveis sammentrekking av kraftorganet ved sideveis utvidelse av kraftorganet ved oppblåsing eller utspiling ved hjelp av et tilført trykkmedium. Det er særlig vist et organ som kan inngå i og tjene som gripe- og holdeorgan, ved å bøyes om en akse som løper på tvers av organets lengderetning. Kraftorganet, som er innhult, er utstyrt med en rekke lommedannelser som er avgrenset på rekke mellom to over hverandre anbrakte duksjikt av fleksibelt, uelastisk materiale. Ved oppblåsing av lommedannelsene oppnår man en lokal sideveis utvidelse av kraftorganet samtidig som dette trekkes sammen lengdeveis.

Ved den kjente løsning vil den nevnte sideveis utvidelse av og derav følgende lengdeveis sammentrekking av kraftorganet, i tillegg medføre at dukmaterialet breddeveis utenfor lommedanneIsene utsettes for en motsvarende sammenstuking. I visse bruksforhold, eksempelvis i forbindelse med et kraftorgan i form av et gripe- og holdeorgan, har den opptredende sammenstuking av visse områder av kraftorganet ikke vesentlig betydning. Denne sammenstuking har imidlertid en tendens til å motvirke, dvs. redusere effekten av kraftorganets sammen-

trekking i lengderetningen, og dette kan være uønsket i øvrige bruksforhold.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på anvendelse av samme prinsipp som nevnt ovenfor i et strekkorgan. Man tar spesielt sikte på en løsning hvor man unngår eller sterkt reduserer slik uønsket sammenstuking av deler av strekkorganet under belastning av dette med trykkmedium.

I DE off.skrift 21 06 516 er det vist et enkelt-kammers strekkorgan, hvor selve strekkorganet er fremstilt av elastisk ettergivende materiale. I et slikt tilfelle må man benytte en relativ høy trykkraft, dels for å oppnå en elastisk utvidelse av veggmaterialet og dels for å foreta utspiling av det elastiske veggmateriale.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å anvende hele trykkraften til utspiling av et relativt uelastisk veggmateriale.

I DE off.skrift 30 32 638 er det vist et trykkorgan (ikke strekkorgan) hvor det benyttes et støttestativ for et trykkløfteorgan med tilhørende stempelstang. For å kunne løfte stempelstangen i forhold til støttestativet må den belgformede løftesylinder utstrekkes aksialt fra radialt utvidet til radialt sammentrukket tilstand - dvs. det motsatte av det som tilsiktes ifølge foreliggende oppfinnelse. Ifølge den kjente løsning må det benyttes betydelig trykkraft for å kunne foreta løftebevegelsen. Dette skyldes blant annet at det må overvinnes betydelig motstand i veggmaterialet i belgen for å deformere belgen fra radialt utspilt til aksialt utstrukket tilstand. Ifølge foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å benytte et motsatt prinsipp hvor hele trykkraften kan benyttes til løftekraft.

Løsningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at strekkorganet er fremstilt med en rekke av innbyrdes avgrensete tverrsnittsmessig vide hulrom dannende hylstere som kommuniserer innbyrdes via overgangspartier, at strekkorganet er fremstilt av fleksibelt, relativt uelastisk veggmateriale, og at hylstrene har relativt stort volum og relativt liten veggtykkelse, mens mellomliggende, innbyrdes adskilte, hylseformete, tverrsnittsmessig innsnevrete overgangspartier, som danner kommunikasjon mellom hvert sitt par hulrom dannende hylstere, er fremstilt av relativt formstabilt og stivt veggmateriale og som har relativt stor veggtykkelse.

Ifølge oppfinnelsen har man følgelig kunnet begrense strekkorganets veggmateriale til et hylster, som omslutter hulromseksjonene, og innsnevrete overgangspartier, som forbinder hylstrene med hverandre. Med andre ord har man fremstilt strekkorganet av en rekke innbyrdes avgrensete og innbyrdes kommuniserende hylstere, som er parvis avgrenset ved hjelp av de mellomliggende, innsnevrete overgangspartier. Herved har man mulighet for å foreta sideveis utvidelse av og lengdeveis sammentrekking av strekkorganet utelukkende via hylstrene og uavhengig av overgangspartiene. Med andre ord har man mulighet for å utøve en sammentrekking i strekkorganet på kontrollert måte utelukkende i de områder hvori hylstrene er loka-lisert, mens de relativt formstabile overgangspartier utelukkende danner forbindelse mellom hylstrene og overfører strekkreftene mellom disse.

Strekkorganet ifølge oppfinnelsen har anvendelse på en rekke forskjellige områder både i forbindelse med trekking og utslakking av en gjenstand og i forbindelse med løfting og senking av en gjenstand. I tillegg eller alternativt kan strekkorganet anvendes som fjærorgan for å tillate at bevegelsen som gjenstanden underkastes, skjer med fjærende virkning, idet dette sistnevnte kan skje ved regulering av fjærkarakteristikken ved regulering av trykket i strekkorganets trykkmedium. En spesiell anvendelse av strekkorganet er som kraftorgan som kan er-statte funksjonene til vanlige vinsjer. En helt spesiell anvendelse er som såkalt "mooring"-organ, som kan sikre konstant strekk i tilsluttet wire eller kjetting, stort sett uavhengig av den trekkraft som hersker i wiren eller kjettingen. Det vil være mulig å anvende strekkorganet som et separat kraftorgan, men det vil også være mulig å anvende to eller flere strekkorganer i forskjellige kombina-sjoner for å sikre motsatte bevegelser i et i fellesskap angrepet legeme eller for å sikre en forsterket, eller på annen måte ekstra påvirket bevegelse.

Ovennevnte løsning har betydning både for strekkorganer som skal overføre relativt moderate strekkrefter, på eksempelvis opptil et par hundre kilo, men har desto større betydning jo større strekkrefter man skal overføre. Ved overføring av store strekkrefter, eksempelvis i en størrelsesorden av 100 tonn eller høyere, er det av av-gjørende betydning at de krefter som opptrer i strekkorganet kan overføres på kontrollert måte gjennom strekkorganet .

Ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av noen relevante utførelseseksempler under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser skjematisk et system til regulering av strekkraften i et strekkorgan ifølge oppfinnelsen ved hjelp av trykkluft. Fig. 2-4 viser i tverrsnitt, i tre forskjellige posisjoner, et strekkorgan ifølge et første utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 og 6 viser i større målestokk et utsnitt av den øvre ende av fig. 3 og 4. Fig. 7 og 8 viser i sideriss, i to forskjellige posisjoner, et strekkorgan ifølge et andre utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 og 10 viser i sideriss, i to forskjellige posisjoner, et strekkorgan ifølge et tredje utførelses-eksempel ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser i tverrsnitt et strekkorgan ifølge et fjerde utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen. Fig. 12 viser i tverrsnitt et strekkorgan ifølge et femte utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 viser i tverrsnitt og i uttrukket tilstand forskjellige komponenter som inngår i strekkorganet ifølge fig. 12. Fig. 14 viser i sideriss en spesiell anvendelse av et strekkorgan ifølge oppfinnelsen, vist i et vinkelforløp mellom dets festepunkter. Fig. 15 viser i sideriss en andre spesiell anvendelse av et strekkorgan ifølge oppfinnelsen, vist i forbindelse med en "mooring"-operasjon ombord i et fartøy.

I fig. 1 er det vist et innhult, oppblåsbart strekkorgan 20, som ved den ene ende er forbundet via en ledning 21a, 21b med en trykklufttank 22. Trykklufttanken 22 til-føres trykkluft fra en kompressor 23a via en trykkventil 23b. I ledningen 21a,21b er det mellom strekkorganet 20 og trykklufttanken 22 innskutt en treveis trykkreguleringsventil 24. Det er vist en trykkreguleringsventil 24 med en første kanal 24a, som kommuniserer via ledningen 21a med trykklufttanken 22, og en andre kanal 24c, som kommuniserer via ledningen 21b med strekkorganet 20, samt en tredje kanal 24b som kommuniserer direkte med friluft, som vist ved 25. I en første stilling kan reguleringsventilen 24 sørge for tilførsel av trykkluft fra trykklufttanken 22 til strekkorganet 20, under samtidig regulering av trykket i trykkluften i strekkorganet. I en andre stilling kan reguleringsventilen tømme trykkluft fra strekkorganet 20 til friluft 25, under samtidig regulering av trykket i trykkluften i strekkorganet 20.

I fig. 1 er det vist et utførelseseksempel hvor det som drivmedium benyttes trykkluft. I denne anledning er det bare vist en ledningsforbindelse til strekkorganets 20 ene, øvre ende. I et tilfelle hvor det som drivmedium benyttes trykkvæske, eksempelvis trykkvann, kan den viste ledning ved strekkorganets ene, øvre ende benyttes som tilførselsledning for trykkvæske, mens det ved motsatt ende (eller eventuelt ved samme ende) kan anordnes en ledningsforbindelse med tilhørende ventil, for avtapping av væske fra strekkorganet til et egnet avløpssted. Tilsvarende kan man ved å benytte lavtrykks- eller høytrykks trykkolje som drivmedium ha en tilførselsledning tilkoblet til en første ende av strekkorganet og en returledning tilkoblet til en andre ende av strekkorganet eller alternativt kan det benyttes en og samme ledning til og fra strekkorganet også når det gjelder trykkvæskedrift.

I fig. 1 er spennorganet 20 vist innspent mellom et øvre feste A via en første bøyle 26 ved spennorganets 20 øvre ende og et nedre feste B via en andre bøyle 27 ved spennorganets nedre ende.

Det er tatt sikte på bruk av forskjellige typer strekkorganer for forskjellige bruksformål, hvor det kreves forskjellig store strekkrefter. Eksempelvis kan det benyttes en første type (lettvekts) strekkorgan for strekkrefter i området 0-200 kg, en andre type (middel-vekts) strekkorgan for strekkrefter i området 0-2000 kg og en tredje type (tungvekts) strekkorgan for strekkrefter i området 0-100 tonn eller mere. De forskjellige typer strekkorganer kan være fremstilt av forskjellige materialer og med forskjellig konstruksjonsmessig opp-bygning. I det etterfølgende skal det beskrives forskjellige typer foretrukne strekkorganer under henvisning til forskjellige tegningsfigurer.

I fig. 2-6 er det vist et strekkorgan 20' av en første type, som kan finne anvendelse eksempelvis som løfteorgan i verksted eller fabrikk for løfting av en gjenstand fra et underlag til et passende nivå over underlaget. Som en spesielt aktuell anvendelse kan nevnes løfteorgan til bruk i personheis for et sengeleie til bruk i sykehus, i institusjon eller i hjemmet. For å oppnå et mest mulig "mykt" og elastisk fjærende løfteorgan, som kan tillate en "myk" bevegelse av den løftete person, såvel i vertikal retning som i sideretningen etterat personen er løftet oppad fra underlaget, foretrekkes det pneumatisk drift. Som en annen aktuell anvendelse kan det nevnes et løfteorgan i personheis til bruk i sykehus, i institusjon eller i hjemmet for transport av en person fra et sengeleie til et leie i et badekar, og tilbake. For å oppnå en best mulig kontroll av transportbevegelsene, foretrekker man en uelastisk løftebevegelse, noe som med fordel kan foretas ved bruk av trykkvæske som drivmedium.

Strekkorganet 20' er oppbygget av ringskiver 30' av mykt, uelastisk, strekkfast dukmateriale. Dukmaterialet kan eksempelvis bestå av PVC-belagt, polyetylenfiber armert dukmateriale. Ringskivene 30' er i fig. 2 vist anbragt lagvis over hverandre og er parvis forbundet med hverandre med en første, indre ringformet sveiseskjøt 30a' ved ringskivenes inneromkrets og med en andre, ytre ringformet sveiseskjøt 30b' ved ringskivenes ytteromkrets. Der det måtte foretrekkes (ikke nærmere vist heri) kan man i tillegg til selve sveiseskjøten benytte en eller flere sømlinjer i eller ved sveiseskjøten. I tillegg kan man også benytte ekstra avstivningsorgan innlagt i sveise-skjøten eller overlappende sveiseskjøten på motsatte sider av denne og eventuelt også overlappende ringskivenes innerkanter. Ved hjelp av ringskivene dannes det et "trekk-spill" liknende, belgformet, innhult strekkorgan 20' . Det er vist en ringskive 30' med en innerdiameter Di på eksempelvis 10 mm og en ytterdiameter Dy på eksempelvis 200 mm. Innvendig i strekkorganet 20' dannes det en rekke av innbyrdes kommuniserende, parvis sammenstøtende hulrom dannende hylstere 36' (se fig. 3 og 4), som hver er avgrenset mellom hvert sitt par innbyrdes sammenstøtende ringskiver 30'. Hylstrene ved strekkorganets to motstående ender er dannet av en indre ringskive 30' og en ytre sirkelskive (rondell) 31' som avtetter rekken av hylstere 36' .

Ved motstående ender er strekkorganet 20' via den tilhørende sirkelskive 31' utstyrt med en festebøyle 32'. Festebøylens 32' festeplate 33' er innfestet mellom sirkelskiven 31' og en innvendig i strekkorganet 20' anordnet forsterkningsplate 33a' av dukmateriale. Innerst i hylsteret er festeplaten 33' og forsterkningsplaten 33a' tildekket av en dekkskive 34'. Det er ført en nippel 35' gjennom sirkelskiven 31' og platen 34' for tilkobling av trykkmediumledningen 21b (se fig. 1) til strekkorganets 20' indre hulrom.

Innvendig i strekkorganet dannes det et antall rekkeveis påfølgende hulrom dannende hylstere 36' . I lengdeveis utstrukket tilstand (fig. 3) er hver av hylstrene 36' utstrukket til en lengde Lu =7Cr (halve sirkelbuen). I oppblåst tilstand (fig.4) inntar hvert hylster tilnærmet kuleform med en aksial lengde Ls=2r. Med andre ord kan man ved oppblåsing eller ved annen utspiling av det enkelte hylster 36' trekke dette sammen en aksial lengde AL=Lu-Ls, dvs. en aksial lengde AL= 7tr-2r= l,14r. Den kraft som utøves under strekkbevegelsen kan reguleres ved hjelp av trykket i trykkluften som tilføres til strekkorganet 20'. Jo større hylstere 36' man benytter desto større strekkraft kan man utøve i strekkorganet med ett og samme tilført trykk.

Strekkorganet 20' er fremstilt slik at det lett kan omstilles fra sammenfoldet tilstand (fig. 2), med minimal lengde og med lite plassbehov, til lengdeveis optimalt utstrukket tilstand (fig. 3), klargjort for bruk. Deretter tilføres trykkluft til strekkorganet under oppblåsing av dette til redusert lengde, idet man derved oppnår en sammentrekking av strekkorganet avhengig av trykket i trykkmediet og vekten som skal løftes eller strekket som skal utøves i strekkorganet. Strekkvirkningen er basert på at man oppnår en positiv sammentrekking av strekkorganet lengdeveis, samtidig som det utøves en regulerbar strekkraft i strekkorganet ved tilførsel av trykkregulert trykkmedium til selve strekkorganet. Man kan med et forholdsvis moderat mediumtrykk i det tilførte trykkmedium oppnå et forholdsvis stort strekk i strekkorganet. Man kan benytte et vilkårlig antall hylstere 36' etter behov. I det viste utførelseseksempel er det vist 10 hylstere 36' på rekke.

I fig. 2 er strekkorganet 20' vist i lagringstil-stand på lite plasskrevende måte, med ringskivene klappet sammen over hverandre og med luften tømt tilnærmet maksi-malt ut av strekkorganet.

I fig. 3 er strekkorganet 20' vist i så å si maksi-malt utstrukket tilstand under utøvelse av et moderat (manuelt) strekk i strekkorganet mellom festebøylene 32', for innstilling av strekkorganet i en utstrukket utgangsstilling før det foretas strekkoperasjon (løfting) ved hjelp av strekkorganet. Strekkorganet er som vist i fig. 2 og 3 oppspent mellom to festepunkter A og B, hvorav eksempelvis det ene, øvre festepunkt A er vist stasjonært forankret.

I fig. 4 er strekkorganet 20' vist i trykkluftbe-lastet (men ikke nødvendigvis vektbelastet) tilstand, hvor festepunktene A og B er trukket sammen mot hverandre ved hjelp av strekkorganet 20' og den strekkraft som utøves i dette ved hjelp av tilført trykkluft.

I fig. 5 og 6 er det vist detaljer ved strekkorganets ene, øvre ende. På tegningen er det vist en nippel 35' bare ved strekkorganets ene, øvre ende, men alternativt kan det benyttes tilsvarende nippel (tømme-nippel) også ved strekkorganets andre, nedre ende.

I fig. 7 og 8 er det vist et strekkorgan 20" ifølge en andre type og ifølge en andre utførelse, hvor hvert hylster 36" er avgrenset i strekkorganet i hver sin kuleformete seksjon 20a" av dette. Mellom hvert par av seksjoner 20a" er det anbragt et radialt innsnevret over-gangsparti 20b". I fig. 7 er strekkorganet 20" vist i en stilling (tilsvarende utgangsstilling), hvor hver seksjon 20a" er vist kuleformet, mens strekkorganet i fig. 8 er vist i (manuelt) utstrukket tilstand, hvor de kuleformete seksjoner 20" ved hjelp av et moderat manuelt strekk i strekkorganet er deformert til langstrakt pølseform mellom overgangspartiene 20b". Strekkorganet 20" er i dets ut-strukkete tilstand, som vist i fig. 8, festet mellom et stasjonært, øvre festepunkt A og et nedre festepunkt B på en gjenstand som skal løftes. Ved etterfølgende trykkbe-1-astning (oppblåsing) av strekkorganet 20" bringes strekkorganets seksjoner 20a" tilbake i opprinnelig kuleformet tilstand, som vist i fig. 7, samtidig som strekkorganets 20" aksiale lengde reduseres og den dertil festete gjenstand løftes en tilsvarende høyde.

I fig. 9 og 10 er det vist et strekkorgan 20"' av den andre eller tredje type i form av et tredje ut-førelseseksempel. Istedenfor kuleformete seksjoner, som vist i fig. 7 og 8, er det benyttet tilnærmet sylinderformete seksjoner 20a"', dvs. seksjoner som i trykkbe-lastet tilstand (fig. 9) har sylinderform, men som i ubelastet tilstand (fig. 10) har tilnærmet plant forløp. Alternativt kan strekkorganet utformes med sylinderform i ubelastet tilstand og med plant forløp i strekkbelastet tilstand. Seksjonene 20a<1>" er utformet med sylinderflatene støtende innbyrdes sammen via et mellomliggende overgangs-parti 20b<1>"med rektangelformet tverrsnitt. Ved endene er strekkorganet utstyrt med holderorganer 32"' med til-hørende festehull 32a"'. Sylinderformens sylindervegg 40"' kan være fremstilt av et relativt formstabilt, aksialt avstivet, men i omkretsretningen lett bøyelig, forholdsvis tykkvegget, armert plastmateriale eller vulkanisert gummimateriale. Sylinderformens endevegger 41"' kan være fremstilt av mykt, lett bøyelig, men uelastisk dukmateriale, som langs omkretsen kan være sveiset til eller på annen egnet måte fastgjort til sylinderveggen 40"' og til over-gangspartiet 20b"' henholdsvis til et holderorgan 32"' . Alternativt kan sylinderveggene og overgangspartiene samt holderorganene være fremstilt i ett stykke med gjennomgående armeringsorganer. Overgangspartiene 20b"' og holderorganene 32"' kan tilsvarende som sylinderveggen

40'" være fremstilt av tykkvegget, armert og relativt formstabilt materiale, eksempelvis polyetylenfiber armert PVC-plast eller armert, vulkanisert gummimateriale.

I fig. 11 er det vist et strekkorgan 20"" av den andre type av en fjerde utførelse. Istedenfor å fremstille strekkorganet av separate seksjoner er det vist et strekkorgan fremstilt i ett stykke. Dette strekkorgan 20"" kan være spesielt fremstilt til bruk som fjærende strekkorgan, dvs. et strekkorgan som kan gis forskjellig fjærkarakteristikk ved å regulere trykket i strekkorganet. Strekkorganet kan fremstilles ved å vikle et flettverk av armeringsfibrer på en oppblåst kjerne som er belagt med et tynt plastsjikt og deretter å bygge veggtykkelsen sjiktvis opp med plastsjikt og armeringssjikt anbragt det ene uten-på det andre.

I fig. 12 er det vist en tredje type strekkorgan 50 ifølge en femte utførelse. Strekkorganet 50 er oppbygget av en rekke i utgangspunktet kuleformete hulromseksjoner 51 (se også fig. 13).

Hvert par av hulromseksjoner 51 er som vist i fig. 12 innbyrdes forbundet med hverandre ved hjelp av et todelt kragedannende forbindelsesstykke 52, mens de to hul-romseks joner som er plassert ved strekkorganets motstående ender er utstyrt med et todelt hylseformet holderorgan 53 henholdsvis 54.

I det ene, øvre holderorgan 53 er det i en inner-boring 55 innsatt i fast forbindelse med holdeorganet et langstrakt, stivt rørstykke 56, som med den ene ende 56a rager vesentlig utenfor (ovenfor) holderorganet 53. Rørstykkets 56 andre, korte ende 56b rager innad i (nedad i) en motsvarende boring 57 i seksjonens 51 tilstøtende ende, hvor rørstykket er motsvarende fast forbundet med seksjonen 51.

I det andre, nedre holderorgan 54 er det utformet en tapp 54a som rager innad i og utfyller en tilstøtende boring 57 i den tilstøtende seksjon 51.

Slik det fremgår tydeligst av fig. 13 er hver seksjon 51 ved motstående ender utstyrt med gjennomgående boring 57 i et aksialt utadrettet halsparti 58 som ytterst er avsluttet med et radialt utadrettet krageparti 59. I halspartiet 58 og kragepartiet 59 er det innleiret ekstra, ringformete forsterknings- og avstivningsorganer 60. Holderorganene 53 og 54, som hver er utstyrt med et klaveparti 53a henholdsvis 54a, samt de kragedannende for-bindelsesstykker 52 er utstyrt med motsvarende radialt innadrettet gripeflens 61, som (se fig. 12) griper om seksjonens 51 halsparti 58, mens kragepartiet 59 opptas i en motsvarende, aksialt indre utsparing 62. I hver skjøt mellom hvert par av seksjoner 51 er det innvendig anordnet en kort rørstump 63 i seksjonenes 51 innbyrdes tilstøtende hylsepartier.

Seksjonene 51 er i det viste utførelseseksempel fremstilt av vulkanisert gummi eller liknende strekkfast materiale.

I de ovenfor beskrevne utførelseseksempler er det hovedsakelig tale om aksialt rettlinjet bevegelige strekkorganer, dvs. strekkorganer som er bevegelig frem og tilbake i en mere eller mindre rettlinjet bevegelse mellom to festepunkter. Det er imidlertid innlysende at det flek-sible strekkorgan som vist i de forskjellige utførelses-eksempler ovenfor også kan beveges sideveis i forhold til lengdeaksen.

I en spesiell anvendelse, som vist i fig. 14, er det vist en løsning hvor et strekkorgan 70 har et vinkelforløp mellom dets to motsatte ender 71 og 72 for å kunne utøve en strekkoperasjon forbi et hjørneformet hinder. Det er vist et mothold 73 anordnet mellom endene 71,72, slik at strekkorganet gis et knekket eller buet forløp ved midt-partiet og derved et avvinklet forløp mellom endene. Ved utøvelse av et strekk i strekkorganet 70 mellom endene 71,72 kan man motsvarende utøve en relativt liten trykkraft mot motholdet 73. Alternativt kan man ved å ut-øve et betydelig sideveis rettet trykk mot strekkorganet fra dettes utgangsstilling, hvor det kan ha stort sett rettlinjet forløp, motsvarende deformere strekkorganet med en pilhøydekraft og derved utøve et betydelig øket strekk mellom endene 71,72. Slik pilhøydekraft kan eksempelvis utøves ved hjelp av et andre strekkorgan ifølge oppfinnelsen som løper på tvers av aksialretningen for et første strekkorgan ifølge oppfinnelsen.

I forbindelse med en bøyning av strekkorganet, slik som vist i fig. 14, foregår selve bøyningen i strekkorganets hulrom dannende hylstere 74 i området like ved de relativt stive, korte overgangspartier 75 ved lokal, intermittent deformering av selve hylsterveggen. Ved å benytte mere langstrakte overgangspartier (ikke nærmere vist) kan man eventuelt overføre bøyningen i selve over-gangspartiet.

Ifølge oppfinnelsen er det mulig å kombinere strekkorganer på en rekke forskjellige måter i en rekke forskjellige konfigurasjoner for å frembringe forskjellige resultantkrefter ved utøvelse av trykkbelastninger henholdsvis strekkbelastninger i det enkelte strekkorgan. Det er også mulig å regulere trykket i strekkorganet til forskjellige trykknivåer etter behov, slik at man oppnår forskjellige strekkeffekter i det enkelte strekkorgan. Eksempelvis kan man utnytte strekkorganets aksiale bevegelses-mulighet på gunstig måte i kombinasjon med dets strekk-egenskaper. I denne anledning kan strekkorganet i stor ut-strekning anvendes som et fjærende strekkorgan, hvor fjærkarakteristikken kan reguleres ved trykkregulering.

Ved innkobling av et trykkregulerbart strekkorgan ifølge oppfinnelsen mellom eksempelvis to wire-parter eller to kjettingparter eller to andre langstrakte legemer, har man mulighet for å øke og minske strekket i den tilhørende wire eller kjetting eller annet legeme mere eller mindre uavhengig av wirens eller kjettingens eller annet legemes posisjon. Dette arrangement kan benyttes under forskjellige bruksforhold istedenfor heisevinsj eller trekkevinsj.

I fig. 15 er det vist et arrangement 80 som kan benyttes i forbindelse med en kjetting 81 til forankring av eksempelvis en boreplattform 82 til sjøbunnen (ikke nærmere vist) med et konstant strekk (såkalt "mooring"-operasjon). Det er vist et strekkorgan 83 ifølge oppfinnelsen, som er innskutt i kjettingen på en "kortsluttende" måte, idet et område 81a av kjettingen 81 løper slakt mellom strekkorganets 83 ender 83a,83b, som er direkte innfestet mellom hver sin kjettingpart 81b,81c. Dersom strekkorganet skulle svikte (eksempelvis brytes istykker) kan kjettingparten i området 81a overta strekkbelastningen i kjettingen 81 utenom strekkorganet.

Det er vist en enkelt trykkmediumledning, i form av en hydraulisk trykkslange 84, fra en trykktank 85 til strekkorganets 83 viste øvre ende. Trykktanken tilføres trykkolje fra en pumpe 86 med tilhørende oljereservoar 87 og tilfører trykkolje under et regulerbart, men fast inn-stilt trykk til strekkor-ganet 83 for utøvelse av et bestemt strekk i strekkorganet. Overskytende trykkolje leveres fra trykkslangen 84 i et kortslutningsløp 84a tilbake til oljereservoaret 87 via en tilbakeslagsventil 88, som fastsetter oljetrykket i trykkslangen 84. Ved økende strekk i kjettingen 81 vil tilbakeslagsventilen 88 slippe overskytende trykkolje tilbake til oljereservoaret for å opprettholde det bestemte strekk i kjettingen og ved minkende strekk i kjettingen 81 vil trykktanken 85 og tilhørende pumpe 86 stabilisere trykket i strekkorganet på det bestemte trykk.

I forbindelse med opptredende strekkvariasjoner i kjettingen vil strekkorganet også kunne tillate en betydelig fjærende effekt i selve strekkorganet for derved å kunne oppta tilsvarende bevegelser i kjettingen under opptredende økende henholdsvis minkende strekk i kjettingen. Dette innebærer at man kan unngå bevegelser i kjettingen innenfor fartøyet, ved å anordne strekkorganet i kjettingen utenfor fartøyet.

Vanligvis benytter man ved posisjonering av bore-plattformer m.m., en såkalt "constant tension" vinsj, hvor vinsjen innstilles med en konstant trekkraft og haler inn kjetting når strekket i kjettingen synker og slakker ut kjetting når strekket i kjettingen stiger over fastsatt kjettingstrekk og dette foretas samtidig som kjettingen underkastes aksial bevegelse innad på henholdsvis utad fra vinsjens trommel.

Ved bruk av strekkorganet 83 ifølge oppfinnelsen innskutt i selve kjettingen, slik som vist i fig. 15, kan man ved vanlig posisjonering gjøre seg uavhengig av vinsjen, og bare bruke denne i forbindelse med utsetting og innhaling av kjetting henholdsvis utføre "mooring"-operasjon i en situasjon hvor strekkorganet er satt ut av funksjon. Videre kan man ved å innkobles som vist i kjettingen unngå den ellers vanlige, slitasje frem-bringende bevegelse av kjettingen innad i og utad fra vinsjen og fartøyet forøvrig.

Ifølge oppfinnelsen kan man generelt, i forskjellige heise- og trekkeoperasjoner, gjøre seg helt uavhengig av vanlig vinsj og la strekkorganet tjene som "vinsj" ved intermittente inntrekkings- eller utsettingsoperasjoner. Ved slike anvendelser kan man i tillegg benytte spesielle kjettinggripeorganer (ikke nærmere vist), som samvirker med strekkorganet i forbindelse med hver inntrekkings-eller utsettingsoperasjon.

Claims (9)

1. Anordning ved langstrakt innhult strekkorgan (20,20', 20",20"',20"",50,70,83), som ved motsatte ender (71,72) er utstyrt med festeorganer (26,27/32';32"';53,54) for innspenning av strekkorganet mellom to motsatte festepunkter (A,B) og ved den ene ende er utstyrt med en trykkmedium tilførselsledning (21b), som er tilkoblbar til en trykkmediumkilde (22,23) via en trykkreguleringsanordning (24), og ved den samme eller ved den motsatte ende eventuelt er utstyrt med en tømmekanal, idet strekkorganet, ved påvirkning av trykkreguleringsanordningen, er innrettet til å utøve en regulerbar strekkraft mellom festepunkt ene, karakterisert ved at strekkorganet (20, 20',20",20"',20"",50, 70, 83) er fremstilt med en rekke av innbyrdes avgrensete tverrsnittsmessig vide hulrom dannende hylstere (36', 20a"', 51) som kommuniserer innbyrdes via overgangspartier (20b/52,58, 59) , at strekkorganet (20,20',20",20"',20"",50,70,83) er fremstilt av fleksibelt, relativt uelastisk veggmateriale, og at hylstrene (36', 20a" ', 51) har relativt stort volum og relativt liten veggtykkelse, mens mellomliggende, innbyrdes adskilte, hylseformete, tverrsnittsmessig innsnevrete overgangspartier (30a'/ 20b"/ 20b"'/52,58,59), som danner kommunikasjon mellom hvert sitt par hulrom dannende hylstere, er fremstilt av relativt formstabilt og stivt veggmateriale og som har relativt stor veggtykkelse.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at strekkorganet (20') er fremstilt av fleksibelt, uelastisk dukmateriale til dannelse av et belgformet hullegeme, som i sammenfoldet tilstand er lite plasskrevende, og at det belgforraete hullegeme dannes hovedsakelig av ringformete henholdsvis plateformete, lagvis over hverandre anordnete skiver (30',31'), som er sammensveiset med tilstøtende naboskiver vekselvis ved ringskivenes inneromkrets og ved ringskivenes henholdsvis plateskivenes ytteromkrets, idet ringskivenes (30') inneromkrets har minimal ut-strekning i forhold til ringskivenes ytteromkrets.

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at strekkorganet (20"') i ubelastet utgangsstilling er stort sett plantløpende eller sammenfoldet til lite plasskrevende tilstand og i belastet stilling er utformet med til stort sett sylinderformede hulrom utspilete hylstere (20a"'), idet sylinderformens lengdeakse løper på tvers av strekkorganets lengderetning, at hylsterets sylinderformete omkretsflate (40"') er fremstilt av forholdsvis stivt veggmateriale, idet den er formstabilt avstivet i lengderetningen, men er bøyelig om akser parallelt med sylinderformens lengderetning, og at hylsterets sylinderendeflater (41"') er fremstilt av forholdsvis mykt, uelastisk materiale.

4. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at strekkorganet (20", 20"", 50, 70) i ubelastet utgangsstilling er utstyrt med hylstere (20a", 51), som er fremstilt av uelastisk, relativt fleksibelt, armert veggmateriale og som danner stort sett kuleformede hulrom.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at strekkorganet (20"") er fremstilt i ett stykke, og at overgangspartiene (20b''') inngår i direkte forbindelse med hylstrene (20a""), idet veggmaterialets armering er ført fortløpende gjennom hylstrene og mellomliggende overgangspartier (20b"") .

6. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at strekkorganet (50, 70) er fremstilt av i utgangs-stillingen stort sett kuleformete hulromseksjoner (51), som er utstyrt med kragebærende forbindelseshylser (58), som er anordnet ved motsatte ender av hulromseksjonene (51) , idet hulromseksjonene er innbyrdes forbundet med hverandre via de kragebærende forbindelseshylser (58) ved hjelp av utvendige klaveorganer (52), mens hulromseksjonene ved strekkorganets ender er forbundet med et todelt hylseformet holdeorgan (53,54) via en tilstøtende kragebærende forbindelseshylse (58) ved hjelp av klavepartier (62) i det tilhørende holdeorgan (53 eller 54).

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at hylstrenes (51) kragebærende forbindelseshylser (58), som utvendig er avstøttet i et tilhørende klaveorgan (52) eller klaveparti (62) i et holderorgan (53,54), er innvendig avstøttet i et stivt rørstykke (56,63) eller liknende avstivningsorgan (54a), og som fortrinnsvis er stivt forbundet med det tilhørende holdeorgan (53,54) ved strekkorganets respektive ender og et tilstøtende hylsters (51) forbindelseshylse (58).

8. Anvendelse av strekkorganet ifølge et av kravene 1-7, som fjærende strekkorgan, der fjærkarakteristikk reguleres ved regulering av trykket i trykkmediet som tilføres til strekkorganet.

9. Anvendelse av strekkorganet ifølge et av kravene 1-7, i et "mooring"-arrangement, der strekkorganet (83) er innskutt mellom to parter (81b,81c) i en kjetting (81), wire eller liknende, i et strekkopptakende kortslutnings-løp mellom de to parter (81b,81c), og der strekkorganet (83) kommuniserer direkte via en første ledningsforbindelse (84) med tilhørende trykktank (85), som tilføres trykkmedium fra mediumreservoar (87) via en trykkmedium-pumpe (8 6) og kommuniserer direkte med mediumreservoaret (87) via en andre ledningsforbindelse (84a) med til-hørende, trykkregulerbar tilbakeslagsventil (88) for innstilling av strekkorganet (83) med et bestemt trykk-mediumtrykk.