NO310437B1 - Forbindelsesenhet - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en forbindelsesenhet for sammenbinding av profillister, som minst i forbindelsesområdet har en føringsåpning som strekker seg i lengderetningen, hvorved forbindelsesenheten har en forbindelsesplate med tilsvarende åpninger og skrue-mutter-elementer som kan stikkes inn i åpningene og føringsåpningene for å feste forbindelsesplaten til profillistene.

EP-A-1 362 264 beskriver skjelettet av en hjulkasse. To profiler med hovedsakelig H-form er forbundet til hverandre hvorved en side av hver profil er lik et profil med hovedsakelig C-form. Et vinkelformet forbindelseselement har to armer som hvert er forsynt med enhetlige nøkkelelementer. Disse elementer strekker seg inn i åpninger i profilene. De motsatte overflater av armene er forsynt med spor hvori hodet av en skruebolt er stukket inn og som strekker seg gjennom en åpning i forbindelseselementet.

DE-C-1 276 315 viser i figuren 7 og 8 og i de respektive deler av beskrivelsen et vinklet f orbindelseselement for forbinding av et profil med hovedsakelig C-form. Forbindelseselementet er forsynt med langstrakte slisser som har en åpen ende ved kanten av elementet og en lukket ende.

Felles for de to ovennevnte publikasjoner er at forbind-elseselementene er forholdsvis kompliserte å montere og krever ofte at denne montasjen utføres av flere personer.

I teknikkens stand anvendes profillister med en førings-åpning som strekker seg over lengden for de forskjelligste anvendelsesformålene. Ofte anvendes C-profilskinner som profillister, som f.eks. også kan anvendes for oppføring av en stendervegg for lette bygg. Da profillistene ble oppdelt tilsvarende deres anvendelsestilfelle og en anordning av profillistene til hverandre foregår i de forskjelligste vinkler, må det skaffes forbindelsesmuligheter i knutepunktene for at stenderveggen for det lette bygget får en tilsvarende stabili-tet. Slike profillister kan f.eks. finne anvendelse for å slå bro over tomrom ved sanitærinstallasjon under anvendelse av forveggelementer. Som forbindelsesmiddel for profillistene er generelt knuteblikk kjent, som samtidig binder flere profillister til hverandre, i hvis føringsåpninger det befinner seg festeelementer som står i inngrep med tilsvarende åpninger i knuteblikkene. Det har imidlertid vist seg, ved installasjon på stedet, at forbindelsen mellom profillistene har artet seg relativt kostbar, da jo fler profillister som blir forbundet med hverandre ved hjelp av knuteblikket, jo større blir ut-giftene til oppføring av de enkelte skinnene til hverandre. Dette fører ved sammenbinding av flere profillister til hverandre, til og med så langt, at minst to installatører måtte gjennomføre disse arbeidene.

Det er nå en oppgave for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbindelsesenhet av denne typen, ved hjelp av hvilken det blir mulig å gjennomføre en enkel forbindelse av profillister.

Denne oppgave løses ved at det i det minste omkring et område av åpningene er anordnet en forhøyning som er tilpasset til føringsåpningenes indre diameter og kan stikkes inn i denne, hvorved åpningene i forbindelsesplaten er rettet ut i forhold til hverandre tilsvarende de ønskede forbindelses-vinklene til profillistene.

Forhøyningen på forbindelsesplaten tjener tilsynelatende som føring for profillistene, da de i det vesentlige nøyaktig tilpasset er innstukket i deres føringsåpninger. Det er åpen-bart at allerede ved anvendelsen av to forhøyninger for en profillist, kan deres stilling bare forandres i en romakse-retning. Ved rettvinklet avskårne profillister er det til og med slik, at det for det meste er tilstrekkelig når en profillist utføres ved hjelp av en enkel forhøyning og ved anlegg av profillistens fremside mot en annen profillists sideflate. Derved sikres det også at bestemte profillisters sideflater automatisk kan danne anslagsflater for andre profillister, slik at deres posisjon også fastlegges entydig med hverandre. Herved minskes montasjekostnadene betraktelig, da installa-tøren bare må forbinde profillistene ved påføring av førings åpningene på forhøyningene og tiltrekking av festemidlet. En påfølgende utretting kan i stor grad bortfalle.

På foretrukket måte kan forhøyningene ha en høyde som er mindre enn føringsåpningens høyde. Herved sikres det at det også kan anvendes de enkleste normalskruer, da så vel skruens hode som også mutteren kan ligge plant på de aktuelle elementene også ved fastgjøringsprosessen, uten at f.eks. tilsvarende forholdsregler må foretas på mutteren for opptak av forhøyningen.

Videre kan åpningene utformes som åpne langhull mot kanten av forbindelsesplaten, hvorved den forhøyning som er anordnet på forbindelsesplatens underside er tilforordnet fordypninger på platens overside for opptak av et område av mutteren. Fortrinnsvis kan alle langhullenés åpne ender på en forbindelsesplate vise vekk fra hverandre. De ensidig åpne langhullene begunstiger innskyvning av en skrue som befinner seg i profillisten, slik at denne ikke først må innstikkes omstendelig gjennom en lukket åpning i forbindelsesplaten, og så i profillistens føringsåpning. De fordypninger som ligger overfor forhøyningene på forbindelsesplaten har den enorme fordel, at ved lett tiltrekking av mutterne på skruene, posi-sjoneres forhøyningene allerede på best måte i profillistenes føringsåpninger, men at det likevel er mulig med en forskyvning av profillistene, uten at skrue-mutter-elementene foran-drer sin stilling i forhold til forbindelselsplaten. Dette medfører en enorm forenkling av håndteringen av forbindelsesenheten, da skrue-mutter-elementene ikke ved en forsømmelse kan forskyve seg i langhullet under en justeringsprosess. Installatøren behøver derfor heller ikke være oppmerksom på dette.

I en ytterligere variant foretrekkes det at forhøyningene og/eller fordypningene er utformet i det vesentlige ringformet, ved åpningenes lukkede ende. En ringformet utforming medfører at profillistene kan påstikkes forhøyningene i forskjellige vinkler. Fordypningenes runde form hindrer derimot at mutteren forskyves i langhullet, men sikrer i tillegg at mutteren kan tiltrekkes ytterligere.

Fortrinnsvis kan skruene være halvrunde skruer med firkantansats, hvis firkant kan stikkes inn udreibart i åpningene i forbindelsesplaten. Denne utformingen har den fordel at når de halvrunde skruene først er innstukket i profillistens før-ingsåpning, holdes denne dreiningssikkert i føringsåpningen, slik at installatøren ikke behøver noe tilleggsverktøy for å sikre skruehodet mot dreining.

For at mutteren skal være plassert i det vesentlige med nøyaktig tilpasning i fordypningen, kan denne oppvise en syl-indrisk føringsansats som tilsvarende kan innsettes i det vesentlige nøyaktig tilpasset i fordypningen.

For spesielt ved forbindelser av tynnveggede profillister og tynnveggede forbindelsesplater å kunne anvende normale halvrunde skruer, kan mutteren ha en boringsutvidelse spesielt for opptak av den halvrunde skruens firkant. Herved sikres det at, uavhengig av forbindelsesplatens og profil-listens tykkelse, er tilgjengelig en tilsvarende normal halvrund skrue for tilveiebringelse av dreiningsstans for skruen i profillistens føringsåpning.

Som regel kan profillistene fortrinnsvis være C-profil-skinner, som spennes mot forbindelselsplaten ved hjelp av den halvrunde skruens forstørrede hode. C-profilskinner finner vidtgående anvendelse, hvorfor de kan oppnås relativt pris-gunstig. Utover dette oppnås handelsvanlige mål på slike C-profilskinner.

Da profillistene vanligvis forløper loddrett på hverandre for oppføring av en stendervegg i et lett bygg, er det i en ytterligere utførelsesform gunstig at åpningene, innbefattet fordypningen og forhøyningen, er anordnet i to eller tre rekker som er anordnet loddrett på hverandre. Ved hjelp av den på tilsvarende måte utformende forbindelsesenheten, kan det således meget raskt utføres loddrette forbindelser i ett plan, eller tredimensjonalt.

For også å kunne forbinde flere C-profilskinner med hverandre parallelt rettet, er det i en ytterligere utførelsesform fordelaktig at den parallelle avstanden for midten av fordypningen og forhøyningen tilsvarende til hverandre i en rekke av åpningene, i det vesentlige tilsvarer summen av den halve bredden av de C-profilskinner som skal forbindes. Ved hjelp av denne forholdsregelen sikres det også at C-profil-skinner med forskjellige bredder kan forbindes med hverandre. Forhøyningene og fordypningene i forbindelsesplatene er da anordnet tilsvarende.

En enkel fremgangsmåte for fremstilling av forhøyningen og fordypningen i forbindelsesplaten består i en ytterligere variant ved at forbindelsesplaten er fremstilt av et metallblikk, og forhøyningen og fordypningen sammen er dannet ved en pregning i blikket. Ved hjelp av en pregeprosess kan således forhøyningene og fordypningene samtidig fremstilles på et sted i forbindelsesplaten.

En ytterligere variant består i å tilveiebringe en forbindelsesvinkel som kan forbindes med forbindelsesplaten, som likeledes har forhøyninger som er anordnet med tilsvarende avstand om åpningene, fra hvilke minst to er anordnet på et vinkelben og kan innstikkes nøyaktig tilpasset i forbindelses-platenes fordypninger. Herved kan det på enkel måte dannes en romlig anordning av f.eks. C-profilskinner, hvorved utret-ningen av C-profilskinnene i forhold til hverandre foregår automatisk på grunn av den av vinkelen på forhånd gitte forbindelsesvinkel og av tilforordningen av forhøyningene til vinkelbena og fordypningene i forbindelsesplaten.

I det følgende forklares utførelseseksemplet av foreliggende oppfinnelse ved hjelp av en tegning.

Fig. 1 viser en første utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse i en perspektivisk, delvis eksplodert fremstilling,

fig. 2 viser en anordningsvariant av forveggelementer ifølge den foreliggende oppfinnelse,

fig. 3 viser utførelsesformen fra fig. 1 sett for-

fra,

fig. 4 viser utførelsesformen fra fig. 3 sett fra

siden,

fig. 5 viser en andre utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse, sett forfra,

fig. 6 viser utførelsen fra fig. 5 sett fra siden, fig. 7 viser en hjørnestikk-forbindelsesanordning i en perspektivisk eksplosjonsfremstilling,

fig. 7a viser en hjørnestikk-forbindelse med skrue sett forfra,

fig. 7b viser hjørnestikk-forbindelsen fra fig. 7a

skåret langs linjen VII-VII,

fig. 8 viser en skjematisk fremstilling av innstil-lingsmuligheter med lask og hjørnestikk-forbindelse,

fig. 9 viser en tverrstøtte med anordnede hjørne-stikkforbindelser og lasker sett forfra,

fig. 10 viser tverrstøtten fra fig. 9 sett ovenfra med påskrudde opplagsvinkler,

fig. 11 viser en klemmutter med tilhørende førings-skinne og vertikalstøtter i en perspektivisk eksplosjonsfremstilling,

fig. 12 viser en klemmutter i en føringsskinne og vertikalstøtter sett nedenfra,

fig. 13 viser et forbindelsessted mellom en verti-kalstøtte og en travers i perspektivisk eksplosjonsfremstilling,

fig. 14 viser en vertikalstøtte sett ovenfra,

fig. 15 viser et utsnitt XV fra fig. 14 i forstørret

fremstilling,

fig. 16 viser en skyllekasse-adapter sett forfra, fig. 17 viser skyllekasse-adapteren fra fig. 16

skåret langs linjen XVII-XVII,

fig. 18 viser en skyllekasse-adapter fra fig. 17

skåret langs linjen XVIII-XVIII,

fig. 19 viser området IXX fra fig. 17 i forstørret fremstilling,

fig. 20 viser et forbindelsessted mellom en verti-kalstøtte og en skyllekasse ved hjelp av skyllekasse-adapter i skjematisk fremstilling,

fig. 21 viser en festeplate for forbindelse av C-profiler i en perspektivisk fremstilling,

fig. 22 viser en forbindelsesenhet med en forbindelsesplate ifølge fig. 21 sett fra siden i delvis snitt,

fig. 23 viser en første variant av forbindelses-stedet for C-profiler med forbindelsesenheten fra fig. 22,

fig. 24 viser en andre variant av forbindelses-stedet for C-profiler med forbindelsesenheten fra fig. 22,

fig. 25 viser en tredje variant av forbindelses-stedet for C-profiler med forbindelsesenheten fra fig. 22,

fig. 26 viser et forbindelsessted for C-profiler med en forbindelses-platevariant,

fig. 27 viser et forbindelsessted for C-profiler med en delvis oppskåret forbindelsesvinkel i perspektivisk eksplo-sjonsf r ems ti Iling,

fig. 28 viser en forbindelsesvinkel sett ovenfra, fig. 29 viser forbindelsesvinkelen fra fig. 28 sett fra siden og fra venstre,

fig. 30 viser forbindelsesvinkelen fra fig. 28 sett

fra siden og fra høyre,

fig. 31 viser en travers med en tilslutningsplate i perspektivisk fremstilling,

fig. 32 viser tilslutningsplaten fra fig. 31 i perspektivisk fremstilling,

fig. 33 viser traversen og tilslutningsplaten fra fig. 31 anordnet på en føringsholme sett i oppskåret tverrsnitt,

fig. 34 viser en traversvariant med lydavkopling

sett forfra,

fig. 35 viser traversvarianten fra fig. 34 sett ovenfra.

Det forveggelement 1 som anvendes for sanitær installasjon kan være modifisert utformet for de forskjellige anvendelsesformålene, således viser f.eks. fig. 1, 3 og 4 et forveggelement for WC-installasjon og fig. 5 og 6 et tilsvarende forveggelement for anbringelse av et vaskebekken og armaturer. Nedenfor vil de enkelte utformingene behandles grundigere. Helt andre konsepsjoner av forveggelementer er imidlertid tenkbare, spesielt når det gjelder tilbygg som er anpasset til de forskjellige anvendelsesformålene, som f.eks. dusj, bade-kar, urinal, bademøbler osv.

Forveggelementet 1 har en ramme 2, som består av to vertikalstøtter 3 som er dannet av to hulprofiler og en tverr-støtte 4 som er dannet av en åpen hulprofil, foretrukket en C-profil, som holder vertikalstøttene 3 i avstand fra hverandre. Som det kan erkjennes spesielt fra fig. 7, består vertikal-støttens 3 hulprofil av en valseformet kasseprofil, fortrinnsvis med rettvinklet tverrsnitt, med et ensidig derpå anordnet lengdesteg 5, i midten av en kortere tverrside av dette. Lengdesteget 5 har tre ganger materialtykkelsen av den øvrige hulprofilen, da det ble fremstilt ved ombøyning av den ene blikkenden over den andre blikkenden. Fortrinnsvis anvendes forsinket stålblikk som materiale, som før profileringen lakkeres eller påføres sjikt av en farget folie.

Tverrstøttens 4 C-profil og vertikalstøttenes 3 kasseprofil har i dette utførelseseksempel fortrinnsvis det samme åpningstverrsnitt i det indre. De aktuelle endeåpningene 6 og 7 i vertikalstøtten 3 og tverrstøtten 4 tjener som stikk-opptak for en hjørnestikkforbindelse 8, som med sine stikksett 9 og 10 i det vesentlige passende nøye griper inn i tilsvarende endeåpninger 6 og 7. Som det kan erkjennes fra figurene, er de to stikksettene 9, 10 anordnet 90° forflyttet i forhold til hverandre, slik at hjørnestikkforbindelsen 8 oppnår en L-form, og stikksettene 9, 10 fremstiller L-benet. Hjørnestikkforbind-elsen 8 danner minst rammens to øvre hjørner. Midtområdet 11 av hjørnestikkforbindelsen 8 danner derved det synlige hjørne. For å oppnå dette er dette midtområde 11 foretrukket tilpasset den ytre konturen av vertikalstøttene 3 og tverrstøtten 4, eller står overfor disse. Ved denne utformingen dannes det anslagsflater 12, på hvilke vertikalstøttene 3 og tverrstøtten 4 som er tilskåret loddrett på deres lengdeakse, kan slå mot. Ved sammenstikning av støttene 3, 4 ved hjelp av hjørnestikk-forbindelsen 8 oppnås således automatisk en høy ålnøyaktighet.

Videre har hver stikkinnsats 9, 10 en skrueboring 13, 14 som strekker seg på tvers av den aktuelle stikkeretningen, i hvilken de egnede skruer for feste til støttene 3, 4 kan skrus inn. Når det gjelder tverrstøtten 4 kan dertil den førings-åpning 15 som er anordnet parallelt med dens lengdeutstrekning anvendes. Vertikalstøtten 3 kan hertil oppvise en tilsvarende åpning 16. Festet for eksempel til vertikalstøtten 3, kan også foregå slik at en senkeskrue innsenkes i skrueboringen 13, som ikke står ut over stikkinnsatsens 9 øvre overflate, og åpningen 16 har en diameter som er mindre enn hodet på den skrue som anvendes, men er stor nok til å gi tilgang med et verktøy på skruehodet. Skruehodet kan så forspennes mot vertikal-støttens 3 indre vegg med innstukket hjørnestikkforbinder 8. Med denne utførelsesformen kan festet av hjørnestikkfor-binderen 8 til støttene 3 også foregå fra rammens 2 forside, da festemidler ikke står over.

Fra fig. 8 og 9 kan det erkjennes at hjørnestikkforbind-eren 8 kan være utført med sine stikkinnsatser 9, 10 også som f.eks. aluminium-trykkgodsdel eller plast-sprøytegodsdel, og av denne grunn kan ha tilsvarende avstivningsribber og hulrom 17 for å unngå materialopphopninger.

I midtområdet 11 har hjørnestikkforbinderen 8 et fast-gjøringssted 18 i form av en gjennomgangsboring, gjennom hvilken det kan stikkes en skrue 19, på hvis skaft det er på-klemt en sprengring 19a for å fiksere skruen 19 dreibar i gjennomgangsboringen og hvis skruegang på baksiden av hjørne-stikkforbinderen 8 står frem over et stort område, f.eks. 10 cm. Skruen 19 utgjør en svingakse for en fastgjøringslask 20, som tilsvarende for opptak av skruen 19 har en derpå anordnet skruegangshylse 21. Fastgjøringslasken 20 tjener til veggfast-gjøring av forveggelementet 1 og har tilsvarende for dette et langhull 22, gjennom hvilket veggfastgjøringsskruen kan stikkes gjennom. Ved dreining av skruen 19 kan avstanden mellom fastgjøringslasken 20 og rammen 2 innstilles, slik at de tilsvarende forveggelementer 1 kan innsettes for et relativt stort veggavstandsområde. I fig. 8 er det vist forskjellige innskruingstilstander.

Ifølge en annen variant i fig. 7a og 7b er en sprengring tilsatt i gjennomgangsboringen i hjørnestikkforbinderen 8 på en slik måte at denne sikrer hodet på skruen 19 aksialt i gjennomgangsboringen. Skruen 19 holdes så dreibar i hjørne-stikkf orbinderen 8. Hovedavstøtningskraften overføres fra mutteren 19c, som er skrudd på skruens 19 skruegang, og under-lagsskiven 19d som avstives mot vertikalstøtten 3.

Videre kan det erkjennes fra fig. 8 at fastgjørings-lasken 20 likeledes kan være utført som f.eks. aluminium-trykkgodselement eller plastelement. Fra fig. 8 kan det likeledes erkjennes at det på fastgjøringslaskens 20 baksiden er anordnet et hakeelement 23 som er tilbakeforflyttet fra den øvrige anleggsflate fra fastgjøringslasken 20. Hakeelementet 23 er i stand til å innhenges i en tilsvarende føringsåpning i en C-profilskinne som er festet på en montasjevegg. Derved kan montasjen av forveggelementet 1 forenkles meget sterkt. Even-tuelt kan det ved hjelp av en boring 24 foretas en fastgjøring til en C-profilskinne. Fra fig. 9 kan det videre erkjennes at fastgjøringslasken 20 også kan ha flere lange hull 22, for å forhøye antallet av de forskjelligste fastgjøringsmulighetene. Da fastgjøringslasken 20 er svingbar om svingeaksen ved midtområdet 11 av hjørnestikkforbinderen 8, kan den anbringes i de forskjelligste stillinger på montasjeveggen.

Ved endeområdet 25 på fastgjøringslasken 20 som er anordnet rundt skrueganghylsen 21, har en konsentrisk avrunding til svingeaksen med en radius som i det vesentlige tilsvarer den korteste avstanden A for svingeaksen ved hjørnestikkforbind-eren 8 til dennes ytterkant, henholdsvis til tverrstøttens 4 øvre kant. Derved oppnås det at endeområdets 25 øvre kant og

■ hjørnestikkforbinderens 8 overside sammen ligger i loddrett plan til rammens 2 forside. Dette er spesielt en fordel når

forveggelementets 1 overside skal anvendes som avstivning for en derpå anordnet opplagsflate. Disse elementer som danner opplagsflaten, f.eks. en gipsfibersement- eller gipskartong-plate, ligger da også i veggområdet på endeområdets 25 avstiv-ningsområder, og er automatisk brettet i den tilsvarende vinkel til forveggelementets 1 forside.

Den ovennevnte stikk-konstruksjon av rammen 2 byr videre på den fordel at støttene 3, 4 ikke må sammensveises i en etterfølgende prosess. Ved den enkle sammenstikking av disse byggdelene er så vel en stabil som også en ytterst nøyaktig utforming av rammen 2 mulig, slik at en opprading etter hverandre av flere forveggelementer 1 på grunn av den høye mål-stikkerheten er langt mindre beheftet med problemer enn i teknikkens stand. Utover dette forenkles anbringelsen av forveggelementene ved de svingbare fastgjøringslaskene 20 som er festet til hjørnestikkforbinderne 8 meget sterkt. For fullstendighetsskyld skal det nevnes at anbringelsen av slike fastgjøringslasker 20 gjennomgående også kan anvendes på andre steder på forveggelementet 1 for tilsvarende avstivning av et tilbygg.

I fig. 5, 6, 11 og 12 er det vist en utforming av forveggelementet 1, ved hvilken de nedre endeåpningene 6 i verti-kalstøttene 3 tjener til opptak av i det vesentlige nøyaktig passende føringsskinner 26, som holdes teleskoperbart i verti-kalstøttene 3. Føringsskinnene 26 er loddrett anordnet til lengdeutstrekningen av en nedre tverrstøtte eller gulvlist 27 og festet til denne. I det utførelseseksemplet som er vist i figurene, anvendes 26 C-profilskinner som føringsskinner. Gulvlisten 27 oppviser ikke fastgjøringsåpninger for anbringelse på oppstillingsgulvet eller en C-profilskinne som er festet til denne. Ved det nedre endeområde av vertikalstøtten 3 befinner det seg likeledes en åpning 16, gjennom hvilken en skrue 28 kan stikkes inn. I det indre av vertikalstøtten er det innført en spesielt utformet klemmemutter, i hvilken det befinner seg en skrueboring for innskruing av skruen 28. Klemmemutteren 29 holdes således i det indre av vertikalstøt-tens 3 nedre endeområde. Kleramemutteren 29 ser omtrent V-formet ut i tverrsnitt, slik at det i det vesentlige dannes to klemmeben 31. Ved en ende av klemmemutteren 29 befinner det seg en tapp 32 på hvilken en bøylefjær 33 er påpresset med sitt midtområde. Bøylefjæren 33 har to fjærarmer 34, hvis endefjæring foregår på tvers av føringsskinnens 26 innskyv-ningsretning.

Klemmemutteren 29 er nå utformet slik at ved tilsvarende løst skrue 28, kan denne opptas fra det indre av føringsskin-nen 26, mens denne videre er forbundet med vertikalstøtten 3 ved hjelp av skruen 28. Skruen 28 griper derved inn i førings-skinnens 26 føringsåpning 15. Denne anordningen kan spesielt sees i fig. 12 (skruen 28 er ikke vist). Ved tiltrekking av skruen 28 trykker så klemmebenet 31 på føringsskinnen 26 og sammenklemmer disse like over vertikalstøtten 3. Bøylefjæren 33 har nå den hensikt at fjærarmene 34 allerede i løst til-stand av klemmemutteren 29 utøver en fjærkraft på sideområdet til føringsskinnene 26. Denne fjærkraften velges fortrinnsvis slik at det totale forveggelementet 1 ikke automatisk forflyt-tes ved løsning av skruene 28, men holdes i sin stilling. En forskyvning av føringsskinnene 26 i vertikalstøtten 3 kan bare foregå etter påføring av en særlig forskyvningskraft, noe som spesielt skaffer installatøren enorme fordeler ved montasje av forveggelementet 1, da han ikke må holde dette fast i en bestemt teleskopert stilling. Ved tiltrekking av skruene 28 fikseres så stilling henholdsvis forveggelementets 1 nøyaktige høyde. Ved hjelp av det således oppnådde innstillingsområde kan fleksibiliteten hos et forveggelement 1 utvides meget sterkt når det gjelder anbringelse på forskjellige høyder. Installatøren er derved ikke bundet til forskjellige forvegg-høyder og kan tilsvarende innstille disse etter kundens ønske. På dette sted skal det utfyllende nevnes at klemmemutteren 29 likeledes kan være en f.eks. aluminium-trykkgodsdel eller plast-sprøytegodsdel med en tilsvarende bøyet bladfjær, og herved kan klemmemutteren 29 ha tilsvarende ribber og hulrom for unngåelse av materialopphopninger.

Den ovenfor beskrevne utforming med de teleskoperbare føringsskinnene 26 har videre den fordel at ved vegghøye utbygninger kan to eller flere forveggelementer oppstilles således på hverandre at de endene av vertikalstøtten 3 som er utstyrt med føringsskinner 26 viser vekk fra hverandre, slik at ved det ene forveggelementet nå befinner gulvristen 27 seg oppe og kan forbindes med rommets tak (se i denne forbindelse også fig. 2, høyre side). Ved denne utformingen kan avvik-ninger i romhøyder uten videre gjennomføres ved hjelp av den tilsvarende forskyvning av føringsskinnen 26 i vertikalstøtten 3.

Ved hjelp av fig. 1, 3, 5 og 15 kan det erkjennes at forveggelementet 1 har flere traverser 35 som strekker seg i det vesentlige parallelt med tverrstøtten 4, hvilke er fast forbundet med vertikalstøttene 3 og i det vesentlige anvendes for å holde og anordne tilbygg. Som nevnt ovenfor har vertikal-støttene 3 et lengdesteg 5 som forløper i deres lengdeutstrekning og som har tre ganger så stor veggstyrke som den øvrige profilen (se for dette også fig. 14 og fig. 15). Lengdestegets 5 tre ganger så store veggstyrke gir dette en særlig høy fast-het og vertikalstøtten 3 tilstrekkelig stivhet. Videre har lengdesteget 5 en hullrasterrekke med firkantede rastehull 36 som forløper langs med lengdeutstrekningen av vertikalstøtten 3. Rastehullene 36 i to vertikalstøtter 3 som danner en felles ramme 2, ligger på samme høyde. Midtavstanden mellom to rastehull 36 velges fortrinnsvis meget liten for å tilveiebringe så mange opptak som mulig på lengdesteget 5. I en utførelsesform er midtavstanden omtrent 1 cm.

Traversen 35 består i det vesentlige av et U-formet, bøyet blikk, som i endene er utformet tilsvarende med rasteneser 37 som griper inn i rastehullene 36. Hertil er i traversens 35 endeområder U-steget løst fra U-bena 39 og forflyttet parallelt innover ved et trinn 38, slik at det oppstår en ca. H-formet profil i endeområdene. U-benet 39 er utstyrt med inn-stansinger, slik at rastenesene 37 og utsparingene 40 oppstår. Dimensjonen på utsparingen 40 velges slik at deres dybde er mindre enn tykkelsen på lengdesteget 5, men allikevel på grunn av bredden kan oppta lengdestegets 5 fremre område ved innstukket rastenese 37. Traversens 35 endeområde er en stoppe-plate 41 som er tilordnet en skrue 42. Stoppeplaten 41 støtter seg ved hjelp av rasteneser 37 som er innstukket i rastehullene 36. På U-benets 39 påleggsflate 43 som trinnvis er forflyttet bakover, mens skruen 42 er innskrudd i skrueboringen 44 på traversens 35 endeområde. Herved trekkes rastenesene 37 fast inn i rastehullene 36, mens grunnen på utsparingene 40 støtter seg på lengdesteget 5. På denne måten kan traversene anordnes i avhengighet av hullrasterekken på tilfeldige høyder av kammen 2, som kan foregå ved enkel innstikking av rastenesene 37 i rastehullene 36, og tiltrekking av skruen 42 med stoppeplaten 41. I denne sammenheng skal det også nevnes at for forenkling av installasjonen kan det være anordnet tilsvarende markeringslister, henholdsvis påklebere på vertikalstøttene, som angir den aktuelle stillingen for påbygging av en bestemt travers, f.eks. WC- eller dusj-travers.

Videre er det på forhånd allerede nevnt at en slik utformet travers 35 ved hjelp av små modifikasjoner kan anvendes for tallrike tilbygningsformål. Dertil har traversen 35 i sitt midtområde tilsvarende oppdragsboringer, henholdsvis skrue-boringer. På et annet sted skal det gåes nærmere inn på dette.

Det skal dog utfyllende nevnes at det i figurene ikke er vist at mellom lengdesteget 5 og traversen 35 kan være anordnet minst ett lydutkoplingselement for avdempning av sving-ninger som stammer fra de tilbygningselementer som er anbragt på traversen og deres funksjonsmåte.

I henhold til fig. 1, 3, 4 og 16-19 kan det erkjennes at for anbringelse av en skyllekasse 45 som er anordnet mellom de to vertikalstøttene 3, anordnes på begge sider en tilsvarende utformet skyllekasse-adapter 46. Skyllekasse-adapteren har den fordel at den muliggjør binding av de forskjellige skyllekassene 45 til lengdestegets 5 hullrasterekke. Skyllekasse-adapteren 46 består foretrukket som skyllekassene 45 av plast, og kan derfor enkelt utføres i én del ved anvendelse av sprøytegodsteknikken. Skyllekasse-adapteren 4 6 har en grunn-plate 47 for anbringelse av en tilsvarende flenslist 48 på skyllekassen 45. Grunnplaten 47 er utstyrt med i det vesentlige T-formede hakeelementer 49 som griper inn i de tilsvarende åpningene 50 på flenslisten 48 for å kunne ettergripe flenslisten 48. For at en utilsiktet utrasting av hakeelementene 49 ikke skal skje, er det innført U-formede uttak 51 ved siden av hakeelementene, slik at det dannes fjærende påtrykksneser 52, som tilsvarende inngriper funksjonelt på flenslisten 48. To vinkelben 53, 54 som er rettet i rett vinkel til hverandre slutter seg i rekke til grunnflatens 47 ene langside. Vinkelbena 53, 54 har sammen, slik det spesielt fremgår av fig. 16, likeledes et i det vesentlige U-formet uttak 55, hvorved det mot det loddrette vinkelbenet 53 er anordnet to bladfjærformede elementer 56 som er loddrett på grunnplaten. På den siden av fjærelementet 56 som vender fra grunnplaten 47, befinner det seg tre tekantformede rastele-menter 57. På en grunnflate 58 til vinkelbenet 54 som forløper parallelt med grunnplaten 57, er det anordnet pyramidestump-formede rastetapper 59 hvis størrelse og avstand fra hverandre er valgt slik at de kan stikkes inn i rasthullene 36 på lengdesteget 5. For at rastelementene 57 på lengdesteget 5 kan forraste like overfor vinkelbenets 54 grunnflate 58 > er den parallelle avstand B mellom grunnflaten 58, fra hvilken rasttappene 59 står frem, og rastelementets 57 i det vesentlige nøyaktig så stor som lengdestegets 5 tykkelse. Dette fremgår spesielt tydelig i fig. 20. Ved hjelp av skylle-kasseadapteren 46 kan nå handelsvanlige skyllekasser på enkel måte uten videre festes på vertikalstøtter 3 på forveggelementer 1 som har en hullrasting. Å løse skyllekasse-adapteren 6 fra lengdesteget 5 foregår likeledes meget enkelt, da rastelementene 57 så vel for avtak som for innstikking har tilsvarende tilløps-skråkanter. En ytterligere fordel med

i skyllekasse-adapteren 46 som består av plast, består deri at denne samtidig tjener som lydutkoplingselement.

Ved hjelp av fig. 2 og 21-26 skal nå i det følgende forbindelsesvarianter av åpne hulprofiler, spesielt C-profil-skinner, beskrives nærmere.

Fra fig. 2 kan det erkjennes at ved montasje av forveggelementer 1 mellom de enkelte, ønskede tilbygg langs en montasjevegg også er tomrom som det må dannes bro over, men som likevel er dekket av de gipsfibersement- eller gipskartong-platene som er anordnet på forveggelementene, som deretter foretrukket påføres fliser. For å gi disse elementene en tilstrekkelig avstivning, anordnes det mellom de enkelte forveggelementene 1 forbindelsesstøtter 60, foretrukket i form av C-profilskinner. For å gjøre det lettere for installatøren å anbringe disse forbindelsesstøttene 60, tilveiebringes en egnet forbindelsesenhet som i det vesentlige består av en forbindelsesplate 61, som har åpninger i form av åpne lange hull henimot kanten av forbindelsesplaten 61, og tilsvarende skruer 63 som kan innstilles i åpningen 62, foretrukket halvrunde skruer med firkantansats med tilhørende muttere 64. Åpningene 62 har ved deres lukkede ende en tilnærmet ringformet innpregning, slik at det på den ene siden av forbindelsesplaten 61 dannes forhøyninger 66 og på den andre siden en tilsvarende tilordnet fordypning 67. Forhøyelsens 66 diameter D har et slikt mål at den i det vesentlige tilsvarer bredden på føringsåpningen 15 til en C-profilskinne som skal forbindes. Høyden på forhøyningen E har et slikt mål at denne er lik eller mindre enn veggtykkelsen på forbindelsesstøtten 60. Foretrukket er høyden E bare litt mindre. Den halvrundskrue 63

som anvendes for dette formål har et linseformet hode 68, hvis diameter er større enn bredden på føringsåpningen 15 i forbindelsesstøtten 16. Derfor kan de frie endeområdene som begrenser føringsåpningen 15 på forbindelsesstøtten 60, ved løst skrue 63 seg innskyve mellom undersiden av hodet 68 og forbindelsesplaten 61. Derved føres forbindelsesstøtten 60 gjennom forhøyningen 66 i det vesentlige nøyaktig tilpasset. Den halvrunde skruen 63 har et firkantavsnitt under sitt hode 68 som kan innføres glidende i åpningen 62 i forbindelses-

platen 61, men kan ikke dreie seg i denne. Sekskantmutteren 64 har en føringsansats 70 på den ende som vender seg mot forbindelsesplaten 61, som kan innsettes i det vesentlige nøyaktig passende i fordypningen 67. Fra denne utformingen oppnås det nå at forbindingen mellom forbindelsesplaten 61 og en forbind-elsesstøtte 60 er mulig meget enkelt, og under omstendigheter med sågar bare én hånd.

Dersom det anvendes en handelsvanlig halvrund skrue 63, kan mutteren 63, som i det utførelseseksempel som er vist i fig. 2, ha en boringsutvidelse 71 for opptak av firkantavsnit-tets 69 område. For at likeartede forbindelsesstøtter 60 kan forbindes tilsvarende med hverandre, tilsvarer den parallelle avstanden C fra midten av fordypningen 67 og forhøyningen 66 tilsvarende med hverandre i det vesentlige bredden G på for-bindelsesstøtten 6. Videre er åpningene 62 innbefattet fordypningene 67 og forhøyningene 66 anordnet i to rekker som er anordnet loddrett til hverandre. I det viste eksempel befinner det seg tre åpninger 62 i den ene rekken, og i den andre rekken to åpninger 62. Forbindelsesplaten 61 er av denne grunn utformet omtrent trehjørneformet, da rekken med de to åpningene 62 står på midten av rekken med de tre åpningene 63, slik at deres midlere åpning 62 samtidig også hører til den andre rekken. De åpne sidene til åpningene 62 viser ifølge dette alle vekk fra hverandre. Forbindelsesenheten kan også anvendes for forbinding av forskjellige profillister, hvorved de an-gjeldende målene må endres tilsvarende.

I fig. 23-25 vises nå noen forbindelsesvarianter.

I fig. 23 er det vist et forbindelsessted, i hvilket det på en gjennomgående forbindelsesstøtte 60 anbringes to forbin-delsesstøtter 60 som støter loddrett på denne. Ved at forhøy-ningene 66 føres tilsvarende anordnet inn i de tilhørende føringsåpningene 15, er begge åpningsrekker automatisk parallelle og anordnet loddrett på den gjennomgående forbindelses-støtten 60. En forskyvning av forbindelsesplaten 61 langs med føringsåpningen 17 er meget enkelt mulig ved løst skrue 23 og mutter 64. Da forbindelsesstøttene 60 som regel er tilskåret nøyaktig loddrett på sin lengdeutstrekning, kan begges fasader med den gjennomgående forbindelsesstøtten 60 til forbindende forbindelsesstøtte 60 avstive denne, hvorved de i tillegg føres gjennom en forhøyning 66 på forbindelsesplaten 61. Dette faktum gjør forbindelsesstøttenes utrettelsesarbeide overfor hverandre ekstremt enkelt.

I fig. 24 er det vist et forbindelsessted, i hvilket to forbindelsesstøtter 60 som støter loddrett på hverandre, forbindes med hverandre. På tegningen er det lett å erkjenne at forbindelsesplaten 61 har en trekantformet form med to like lange ben, som inneslutter en vinkel på 90°. Derfor forløper det tredje benet til de to første under 4 5°. De fordypninger og forhøyninger 66 som er tilordnet spissen på trekantformen, er sett i rekkefølge anordnet parallelt med bena, slik at det automatisk oppnås en rettvinklet fastgjøring, slik det vises i fig. 24. Videre er fordypningens 67 diameter valgt slik at den korteste avstanden K mellom fordypningens 67 omfang og midt-linjen til en rekke, til hvilken denne fordypning 67 ikke hører, tilsvarer den halve bredde av forbindelsesstøtten 60. Derved kan forhøyelsen, som ligger utenfor forbindelsesstøtten 60, tiltrekkes for føringsformål. Videre viser denne fastgjør-ingsmåten at bare to skruer 63 og muttere 64 er nødvendige, for å sikre stabil fastgjøring.

Fig. 25 viser en forbindelsesvariant i hvilken to rammer

2 av forveggelementer 1 forbindes med hverandre. For å oppnå dette tiltrekkes fastgjøringsstedene 18, så vel som skruebor-ingene 13, 14 og åpningen 16 i vertikalstøtten 3 for binding av forbindelsesplaten 61. Avstandene for boringene 13, 14 og 18 ved hjørnestikkforbinderen 8, velges tilsvarende. Fig. 26 viser en utførelsesform i hvilken forbindelses-platen 61 er lett modifisert. For at en forbindelse av forbin-delsesstøtten 60 også kan foregå i to plan som forløper på tvers av hverandre, er et område 72 av forbindelsesplaten 61 ombøyet med 90° fra grunnplanet av den gjenværende forbindelsesplaten 61, slik at den derved oppnådde utsparing 73 i det vesentlige tilsvarer de ytre målene på en forbindelsesstøtte 60 som skal forbindes. Området 72 har likeledes en åpning 62 med tilsvarende forhøyning 66 og fordypning 67, som videre er utrettet i linje til minst én åpning 62 i grunnplanet for forbindelsesplaten 61, også bare forflyttet oppover med 90°. Herved kan f.eks. en loddrett gjennomgående forbindelsesstøtte 60 forbindes med hverandre med to forbindelsesstøtter 60 som ender på disse, uten at det behøves en stor utrettelsesutgift, da de to tilgrensende forbindelsesstøttene automatisk anbringes gjennom forbindelsesplaten 61 i ett plan på den gjennomgående forbindelsesstøtten 60.

I varianten ifølge fig. 26a og 26b er det anordnet en forbindelsesvinkel 161 som kan forbindes med forbindelses-platen 61, som tilsvarende som forbindelsesplaten 61 har inn-pregninger 65 for klargjøring av forhøyninger 66 og fordypninger 67 i dens vinkelben. Vinkelen mellom vinkelbena er fortrinnsvis 90°, slik at det kan finne sted en egnet romlig anordning av C-profilskinner 60. For at det kan foretas en nøyaktig posisjonering automatisk, har to tilordnede forhøy-ninger 66 på forbindelsesvinkelen 161 en størrelse og en avstand slik i forhold til hverandre at de kan innsettes i tilsvarende fordypninger 67 i forbindelsesplaten 61 nøyaktig tilpasset. Avstanden for det utstående vinkelbenet, som ved de innstukne forhøyningene 66 på det andre vinkelbenet er nøyak-tig fastlagt i sin romlige utretning til forbindelsesplaten, fra den parallelle randkanten til forbindelsesplaten 61, tilsvarer i det vesentlige det loddrette målet til C-profilbredden G for den anvendte C-profilskinnen 60. Anvendelsen av en separat forbindelsesvinkel 161 sammen med forbindelses-platen 161 tillater tallrike kombinasjonsmuligheter for deres anordning, slik at det er gitt en tilsvarende utvidelse av funksjonaliteten til et forveggelement.

Fortrinnsvis fremstilles forbindelsesplaten 61 av blikk, og forhøyningen 66 og fordypningen 67 fremstilles tilsvarende ved innpregning 65. Det er imidlertid også fullt mulig å frem-stille forbindelsesplaten 61 av andre materialer og med andre fremstillingsmetoder.

Med hensyn til fig. 1, 10 og 27-30 beskrives oppbygning og funksjonsmåten for en pålegningsvinkel, som samtidig også kan anvendes som f orbindelseselement. Pålegningsvinkelen 74 har en i det vesentlige jevn pålegningsflate 75 og en fast-gjøringsflate 76 som er anordnet i rett vinkel på denne, og en avstivingsflate 77. Fastgjørings- og avstivningsflåtene 76, 77 er tilsvarende anordnet rettvinklet i forhold til hverandre. Fastgjørings- og avstivningsflåtene 76, 77 har to fastgjør-ingsåpninger 78 i form av ensidig åpne langhull. Den åpne siden på fastgjøringsåpningen 78 er rettet vekk fra pålegningsf laten 75. Midtavstanden L for begge fastgjøringsåpninger 78 i fastgjørings- og avstivningsflåtene 76, 77 tilsvarer bredden G på en C-profil som skal forbindes med pålegningsvinkelen 74, som kan være en forbindelsesstøtte 60 eller en tverrstøtte 4, henført til f orveggelementet 1. Videre tilsvarer den loddrette avstand M fra pålegningsflaten 75 til aksen til de skruer 79 som senere er innført i fastgjørings-åpningene 78 i det vesentlige den halve C-profilbredden G/2. Dermed oppnås ved tilskruing f.eks. til en tverrstøtte 4, at pålegningsflaten 75 ligger i et plan med oversiden av tverr-støtten 4 henholdsvis fastgjøringslaskens 20 endeområde 25. I fig. 27 vises det videre hvordan to C-profiler kan være forbundet med hverandre med en slik pålegningsvinkel. Pålegningsvinkelen 74 muliggjør således forbindelse mellom C-profiler i to plan, hvorved det gis en rekke påbindingsmuligheter ved tilsvarende anordning av pålegningsvinkelen. Videre kan pålegningsvinkelen 74 meget vel anvendes for avstivning og fast-gjøring av dekkelementer, f.eks. gipsfibersement- eller gips-kartongplater som skal anbringes på forveggelementet 1.

Utover dette er det i det vesentlige parallelt med pålegningsflaten 75 og fastgjørings- og avstivningsflåtene 76, 77

anordnet to rekker av "nopper" 80. "Noppene" har en parallell ytre avstand P som tilsvarer bredden på føringsåpningen 16 til en C-profilskinne 4, 60. Videre har begge rekkers symmetriakse en avstand M fra pålegningsf laten 75, som i det vesentlige tilsvarer halve C-profilbredden G/2. "Noppene" tjener til

føring og utretning av pålegningsvinkelen 74 i en C-profil-skinnes 4, 60 føringsåpning 15. Derved rettes pålegningsvinkelen 74 meget enkelt til en C-profilskinne 4, 60 og forbindes med C-profilskinnen 4, 60 under anvendelse av skruen 79 og mutteren 81.

Pålegningsflaten 75 har en tilgrepsåpning 82 med ca. L-form, hvis L-ben er anordnet parallelt tilsvarende fastgjør-ings- og avstivningsflåtene 76, 77. Tilgrepsåpningen 82 mulig-gjør tilgrep av et verktøy, spesielt en skrunøkkel, på det fastgjøringsmiddel 79, 81 som befinner seg i fastgjørings-åpningene 78. Videre tjener tilgrepsåpningen 82 som fastgjør-ingsåpning ved stendervegg- og overhode-montasje. For fullstendighetens skyld skal det nevnes at det i pålegningsflaten 75, som det kan sees i fig. 28, kan være anordnet fastgjør-ingsåpninger og "nopper" som imidlertid ikke nødvendigvis må følge fastgjøringsåpningenes 78 målforskrifter mot fastgjør-ings- og avstivningsflåtene 76, 77. Fastgjørings- og avstiv-ningsflatene 76, 77 har boringer 76a, 77a, som tjener til fastgjøring, spesielt ved hjelp av selvskjærende skruer på en lettbygg-stendervegg.

Pålegningsvinkelen 74 fremstilles fortrinnsvis som vist i figurene som stansebøyedel av blikk. Fra det ovenstående fremgår det at pålegningsvinkelen 74 som multifunksjonselement kan utføre flere oppgaver. For det første tjener den som pålegningsflate på et forveggelement 1 og for det andre kan den anvendes for tallrike forskjellige forbindelsesvarianter av C-profilskinner 4, 60.

I det følgende skal en travers-variant forklares nærmere ved hjelp av fig. 1-4 og 31-33, som er i stand til opptak av WC-tilbygg.

Traversen 35 består, som allerede beskrevet ovenfor, av en i det vesentlige i tverrsnitt U-formet bærer. Videre har traversen 35 uttak 83 i sine U-ben 39. På begge U-ben 39 ligger det på en tilslutningsplate 84 som er forbundet med denne ved hjelp av skruer. Tilslutningsplaten 84 står nedover utover traversen 35 og har en omtrentlig T-form. Den øvre tverrbjelken av T-formen dekker traversen 35 på dens bakside og forbedrer således dens torsjonsegenskaper.

Traversens 35 uttak 83 er i tilslutningsflaten 84 tilordnet fjærtunger 85, som er utformet i én del med tilslutningsplaten 84. Fjærtungene 85 har en fjærnese 86 på dets endeområde som vender seg fra den faste enden, som i retning av traversen 35 står over den gjenværende overflaten av tilslutningsplaten 84. Fjærnesen 86 befinner seg i uttakets 83 område eller, som i det viste utførelseseksempel, noe under dette. Uttakene 83 danner et føringsopptak som dekkes av tilslutningsplaten 84, for forskyvbart opptak av føringsholmer 87. Pr. forveggelement 1 er det anordnet to føringsholmer 87 på en gulvlist 27 og festet til denne. Føringsholmen 87 strekker seg parallelt med vertikalstøtten 3 oppover og har en bredde og tykkelse som fører til et i det vesentlige nøyaktig tilpasset opptak i uttakene 83, henholdsvis føringsopptakene. Som materiale for føringsholmen 87 anvendes fortrinnsvis et U-formet bøyet flatstål, for samtidig å oppnå en bøyestiv, men allikevel relativt lett oppbygning i belastningsretningen. På tilslutningsplaten 84 er det i forlengelse av føringsopptakene anordnet førende dekkelementer 88. Dette kan for det første, som vist i fig. 1, ved hjelp av en plate som er anbragt på traversen 35, henholdsvis tilslutningsplaten 84, eller, som vist i fig. 31, oppnås ved hjelp av to i det vesentlige U-formede blikk. Føringsholmene 87 som befinner seg i førings-opptakene, blir slått på av fjærnesene 8 6, som det fremgår av fig. 33, med en fjærkraft slik at forskyvningen av gulvlisten 27, henholdsvis føringsholmen 87 i forhold til traversen 35 og således med den totale rammen 2 av forveggelementet 1, bare

i kan skje ved overvinnelse av en på forhånd bestemt kraft. Fortrinnsvis velges denne kraft slik at det ikke foregår noen forskyvning på grunn av vektkreftene på forveggelementet 1.

En stans av traversen 35 med tilslutningsplaten 84 like overfor gulvlisten 27, foregår via en anslagsinnretning, som i i sin høyde innstillbart ser ut fra den nedre enden av vertikal-støtten 3. Anslagsinnretningen består i det vesentlige av en skruestang 90 i forlengelse av vertikalstøtten 3 som kan skrus inn og ut ved hjelp av en tilordnet innstillingsmutter 89. For å oppnå dette er det i vertikalstøttens 3 nedre ende fast anordnet en stopper 91, som muliggjør en gjennomføring av skruestangen 90, men allikevel utgjør en avstivning for inn-stillingsmutterne 89. Stopperen 91 kan støtte seg via et bånd på forsiden av vertikalstøtten 3 eller er forbundet med denne via andre fastgjøringsmidler. Den nedre enden av skruestangen 90 støtter seg på bunnlisten 27. Innstillingsmutteren 89 er utformet som kippmutter for rask flytting, slik at installa-tøren kan foreta en innstilling på raskest mulig måte. Skruestangen 90 i samarbeid med mutteren 8 9 tillater en meget nøy-aktig og fintfølende justering av traversens 35 og tilslut-ningsplatens 84 ønskede høyde.

For fastgjøring av tilsvarende påbygningsdeler er det enten på tilslutningsplaten 84 (fig. 32) eller på dekkelementene 88 (fig. 1) anordnet tilsvarende fastgjøringsskrue-boringer, på det utførelseseksempel som er vist i fig. 31-33 har i denne hensikt dekkelementene 88 tilsvarende gjennomstik-ningsåpninger 93 på forsiden. I denne sammenheng har også en slik fastgjøring en fordel av den indre, åpne utformingen av føringsholmen 87. For at trykket av tilbygningselementene kan tas over en stor flate, ligger forsiden av dekkelementene 88 i et plan med traversens 35 forside. For eksempel ved anbringelse av et hengende toalettbekken blir meget store bøye-momenter virksomme, støtter dekkelementene 88 seg på førings-hoImene 87, hvorved en gjennombøyning lett kan holdes på et tolererbart nivå.

Skulle det imidlertid være nødvendig at tunglast-grunner å begrense den tillatte omforming også ved høyere bøyemomenter til et bestemt nivå, kan det for ytterligere avstivning av traversen 35, henholdsvis tilslutningsplaten 84, være anordnet en tunglastfot 94 (fig. 1) som avstiver disse delene, som monteres på gulvoppstillingsflaten og festes på baksiden av de nevnte delene og avstiver denne. En avstivning av traversen 35 kan imidlertid også foregå via fastgjøringslasker 20, som anordnes tilsvarende på denne. Oppbyggingen og funksjonsmåten for fastgjøringslaskene 20 er kjent fra det ovenstående.

For å forbedre føringen av føringsholmen 87, kan en ytterligere travers 35 med tilsvarende uttak 83 være anordnet for opptak av føringsholmen 87 ved vertikalstøttens 3 nedre endeområde.

Fastgjøringen av traversen 35, under omstendigheter under anvendelse av lydutkoplingselementer, er likeledes beskrevet ovenfor.

Av fig. 33 fremgår at fastgjøringen av dekkelementet 88 til tilslutningsplaten 84 skjer over fastgjøringslapper 104, som kan ombøyes og innstikkes i tilsvarende opptakshull 103. For å oppnå dette kan også de åpninger som oppstår ved utar-beidelse av fjærtungen 85 anvendes. Spesielt er dette tilfelle når så vel tilslutningsplaten 84 som også dekkelementet 88 er fremstilt av blikk ved hjelp av en stanse-bøye-prosess. Fjærtungene 85 med sine fjærneser 86 anordnes så til tilslutningsplaten 84 ved enkel utstansing og tilbøyning.

Dekkelementet 88 (fig. 1) eller tilslutningsplaten 84 (fig. 32) har en holdeåpning 95 for holding og gjennomføring av et tilløpsrør 96 fra skyllekassen 45. For lydutkopling sitter det en ring, fortrinnsvis av gummi, i holdåpningen 95, for lydutkoplet holding av tilløpsrøret 96. Videre er det anordnet en holder 98, som fortrinnsvis består av plast, og kan smekkes i ved hjelp av en smekkbolt 99 på tilløpsrøret 96. På holderen 98 er det videre anordnet en løsbar og påstykkbar rastebøyle 100, ved hjelp av hvilken det kan festes et avløps-rør 101 lydutkoplet til holderen 98.

For fullstendighetens skyld skal det videre nevnes at fastgjøringsskrueboringene 96 i tilslutningsplaten 84 er anordnet i området av fjærende lapper 102, slik at de fjærende lappene 102 ved tiltrekking av skruene trekkes fast mot før-ingsholmen 87 og således i tillegg fører til en sikker posisjonering av tilbyggingselementene. De fjærende lappene 102 overtar også oppgaven til en toleranseutligning, for å bygge bro over fremstillingsavvik.

Utover dette er også en utførelsesform helt gjennomfør-bar, i hvilken en anordning av samtlige tilbyggingselementer til rammen 2, enten over traversene 35 eller andre elementer, f.eks. skyllekasse-adapter 46, foregår under anvendelse av lydutkoplingselementer. I tillegg kan disse elementene også samtidig selv utgjøre lydutkoplingselementene. Slike forholdsregler fører til en drastisk reduksjon av støyutvikling og sørger således for at den senere bruker befinner seg mer vel.

På fig. 34 og 35 er det vist en travers-variant i hvilken det på fordelaktig måte er virkeliggjort en lydutkopling. Traversen 35 har et travers-grunnlegeme 105 i hvilket kan anbringes tallrike fastgjøringmuligheter i form av åpninger 106, 107 og 108, for fastgjøring av byggdeler som kan gjennom-strømmes med en væske. Traversen 35 kan f.eks. som det fremgår av fig. 5 og 6, anvendes for anbringelse av armaturer. Travers-grunnlegemets 105 endeområde 109 som vender seg mot støtten 3, er festet med plastskruer på et forbindelsesstykke 111 med mellomlegg av et dempningselement 112. Forbindelses-stykket 111 har et trinnformet tverrsnitt med i det vesentlige parallelle endesteg 113 og 114. Det første endesteget 113 overlapper et område av travers-grunnlegemet 105 i avstand, slik at dempeelementet 112 kan legges mellom. Dempeelementet 112 har tilsvarende åpninger for skruene 110. På det andre endesteget 114 er det anordnet fastgjøringsåpninger 115, som er anpasset når det gjelder mål med rastermålet til den hullrasterrekke som er anordnet i lengdesteget 5 på vertikalstøt-ten 3. For å forbinde traversen 35 med vertikalstøtten 3, anvendes i tillegg en ikke vist stanseplate, som er anordnet lik stanseplaten 41, slik at lengdesteget 5 på vertikalstøtten 3 befinner seg mellom det andre endesteget 114 og stanseplaten. Den ikke viste stanseplaten har fortrinnsvis minst én rastenese, som inngriper tilsvarende i et rastehull 36. Den lydutkopling som er oppnådd med denne traversvarianten, opp-fyller høyeste krav til tillatt støyforminskningskrav. Utover dette er den adskilte utkoplingen for hver byggdel ikke abso-lutt nødvendig, men kan imidlertid utføres videre.

Spesielt ved hjelp av fig. 2 kan de mangfoldige montasje-mulighetene for forveggelementer 1 ved hjelp av de ovenfor beskrevne midlene erkjennes. De forskjelligste anordnings-mulighetene for sanitær installasjon i rom er gitt ved denne utforming.

Claims (10)

1. Forbindelsesenhet for forbindelse av profillister (60) som i det minste i forbindelsesområdet har en føringsåpning (15) som strekker seg i lengderetningen, hvorved forbindelsesenheten har en forbindelsesplate (61) med tilsvarende åpninger (62) og skrue-mutter-elementer (63, 64) som kan stikkes inn i åpningene (62) og føringsåpningene (15) for feste av forbindelses-platen (61) til profillistene (60), hvor det i det minste omkring et område av åpningene (62) er anordnet en for-høyning (66) som er tilpasset til føringsåpningenes (15) lys-åpning og som kan stikkes inn i disse, idet åpningene (62) i forbindelses-platen (61) er rettet i forhold til hverandre tilsvarende profillistenes (60) ønskede forbindelsesvinkler, åpningene (62) er utformet som langhull (62) som er åpne mot forbindelselsplatens (61) kant, karakterisert ved at de forhøyninger (66) som er anordnet på forbindelseplatens (61) underside er tilordnet fordypninger (67) på platens (61) overside for opptak av et område av muttere (64), at forbindelsesplaten (61) er fremstilt av et metallblikk, og at forhøyningene (66) og tilsvarende fordypningene (67) er dannet sammen ved en innpreging (65) i blikket.

2. Forbindelsesenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at forhøyningene (66) har en høyde (E) som er mindre enn føringsåpningens (15) høyde.

3. Forbindelsesenhet ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forhøyningene (66) og/eller fordypningene (67) er utformet i det vesentlige ringformet i den lukkede enden av åpningene (62).

4. Forbindelsesenhet ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at skruene (63) er låse-skruer, hvis firkant (69) kan innstikkes udreibart i forbindelsesplatens (61) åpning (62).

5. Forbindelselsenhet ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at mutteren (64) har en føringsansats, som i det vesentlige kan innsettes nøyaktig tilpasset i fordypningen.

6. Forbindelsesenhet ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at mutteren (64) har en boringsutvidelse (71) spesielt for opptak av låseskruens (63) firkant (69) .

7. Forbindelsesenhet ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at profillistene (60) er C-profilskinner, som er spent mot forbindelsesplaten (61) ved hjelp av låseskruens (63) forstørrede hode (68).

8. Forbindelsesenhet ifølge krav 7, karakterisert ved at åpningene (62) inklusive fordypningene (67), og forhøyningene (66) er anordnet i to eller tre rekker som er anordnet loddrett på hverandre.

9. Forbindelsesenhet ifølge krav 8, karakterisert ved at den parallelle avstand C fra midten av fordypningene (67) og forhøyningene (66) som tilsvarer hverandre i en rekke av åpningene (62) i det vesentlige tilsvarer summen av de halve bredder (G/2) av de C-profilskinner (60) som skal forbindes.

10. Forbindelsesenhet ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det er anordnet en forbindelsesvinkel (161) som kan forbindes med forbindelses-platen (61), som har forhøyninger (66) som likeledes er tilsvarende anordnet i avstand omkring åpningene (162), hvorav minst to er anordnet på et vinkelben og kan innstikkes nøyak-tig tilpasset i forbindelsesplatens (61) fordypninger (67).