NO309390B1 - Fluidblanding for anvendelse ved kompresjonsavkjöling samt anvendelse av en smörekomponent i fluidblandingen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fluidblandinger for kompre-sjonskjølesystemer, særlig for smørende varmepumper, kjølende kompressorer og luftkondisjoneringskompressorer.

Foreliggende oppfinnelse angår også anvendelsen av en smørekomponent sammen med et ammoniakk-kjølemiddel i slike fluid-blandinger.

Det er blitt mer og mer tydelig at man må finne erstatninger for klorfluorkarbon(CFC)kjølemidler da disse er funnet å være en hovedbidragsyter til ødeleggelse av ozonlaget. Kommersiell utvikling har ført til fremskritt innenfor fremstilling og anvendelse av kjølemidler som ikke inneholder CFC. I mange kjøleanvendelser er det langvarige og vidt anvendte kjøle-midlet freon eller R-12 erstattet med ikke-klorert, fluorert kjølemiddel HFC-134a (1,1,1,2-tetrafluoretan). Ammoniakk har i lang tid tjent som et kjølemiddel og fortsetter å være et viktig kjølemiddel. Ammoniakk er funnet ikke å ha noen effekt på ødeleggelse av ozonlaget, og like viktig, ammoniakk bidrar ikke til drivhuseffekten. Drivhuseffekten er en gradvis oppvarming av jordens atmosfære på grunn av oppbygging i atmosfæren av visse drivhusgasser som CO2 og NO2. Fordi ammoniakk har et meget kort atmosfærisk liv, bidrar den ikke til oppbygging av drivhusgasser.

I tillegg har ammoniakk mange attraktive fordeler blant annet at den er et meget effektivt kjølemiddel forbundet med en relativ lav pris. Hovedulempene ved anvendelse av ammoniakk som et kjølemiddel er på den annen side dens toksisitet, og til en viss grad, dens flammeevne. Disse ulempene har imidlertid ført til forbedrede kompressor- og system-konstruksjon som gir tettere barrierer for å hindre utlekking av ammoniakk-kjølemiddel fra systemet. På grunn av den distinktive og lett påvisbare lukt kan ammoniakklekkasje bli lettere påvist enn visse andre kjølemidler og dermed raskt bli eliminert.

Anvendelse av ammoniakk som kjølemiddel har i en viss grad vært begrenset på grunn av fysikalske og kjemiske interak-sjoner av ammoniakk med tradisjonelle kjølekompressorsmøre-midler.

Disse begrensningene er generelt et resultat av mangel på blandbarhet (flytende ammoniakk med smøremiddel) og oppløse-lighet (gassformig ammoniakk med smøremiddel) av ammoniakk med konvensjonelle smøremidler som interfererer med effektiv overføring av varme, og i noen tilfeller begrenser effektiv anvendelse av ammoniakk med visse typer av varmevekslere.

Det er velkjent innenfor teknikken at tradisjonelle avkjø-lingssmøremidler som mineralolje og syntetiske hydrokarbonfluider/oljer blir mindre oppløselige med ammoniakk når temperaturen avtar, og således kan smøremidlet separere eller falle ut i systemet i lavtliggende punkter som mellom-kjølere, sugeakkumulatorer og fordampere 1. Når oljen vandrer til de lavtliggende stedene i systemet er det nødvendig å sette mer olje til kompressoren noe som forsterker problemet. Arbeidskrevende innretninger som normalt krever at smøremidlet blir drenert manuelt fra systemet, for eksempel oljedestillering og dreneringstilknytninger ved bunnen av inndampere, resirkulatorer, mellomkjølere, etc., har vært brukt for å fjerne oljen.

I fordamperen der ammoniakk er til stede i flytende form, er mineraloljer og syntetiske hydrokarbonoljer er ikke-blandbare med flytende ammoniakk og oljen har tendens til å "skitne til" eller belegge varmeveksleroverflåtene og forårsake tap av varmeoverføringseffekt. I fordampere der ammoniakk-kjølemidlet er til stede i gassform blir mineraloljer viskøse på grunn av mangel på oppløselighet og har en tendens til å bygge opp i en tykk film på varmeoverføringsoverflater. Denne økede viskositet ikke bare forårsaker et tap av varmeover-føringsef fekt, men begrenser strøm av kjølemiddel og forårsaker øket trykk i systemet, og dette bidrar til ytterligere tap når det gjelder effekt i systemet.

Funksjonen til et kompressorsmøremiddel er å tilveiebringe tilstrekkelig smøring til kompressordelene. For best å ivareta denne funksjonen, må smøremidlet forbli i kompressoren istedenfor at det sirkulerer gjennom hele systemet. Oljer med lave flyktighetskarakteristika vil ikke gå over til damp ved kompressoruttømmingstemperaturer, og kan således fjernes med oljeseparatorer. Det er imidlertid uunngåelig at oljen naturlig vil komme i kontakt med smøremidlet i kompressoren der den blir omsluttet av smørekomponenten i form av små partikler. Uttømmingssideoljeseparatorer er generelt ikke 100 % effektive ved separering av olje fra kjølemidlet, således vil en viss oljemengde passere til kondensatoren og væskemottageren der den vil bli båret med det flytende kjølemidlet til fordamperen.

Nærværet av olje som sirkulerer gjennom systemet påvirker negativt effekt og kapasitet for hele systemet. Hovedårsaken til dette er tendensen til oljen å feste hos og danne en film på overflaten av kondensatoren og fordamperrørene (eller overflater) og derved redusere varmeoverføringskapasiteten for kondensatoren og fordamperrørene. Effekten av en oljefilm i fordamperne har vist seg å senke effektiviteten for systemet, og dette kan fort gå opp i 20 % i en luftkjøler 2, til 40 % eller mer, med økende oljefilmtykkelse, i saltvanns-kjølere 1. Det er åpenbart at det er ønskelig å opprettholde både kompressorsmøring og systemeffektivitet. Dette kan best gjennomføres med et smøremiddel med en lav flyktighet som enkelt kan returneres fra systemet til et oljereservoar der det kan utføre sin tilsiktede smørefunksjon.

Mobil Oil Corporation publikasjon "Refrigeration Compressor Lubrication with Synthetic Fluids", diskuterer systemer av den type som foreliggende oppfinnelse finner anvendelse for. Fordampere kan klassifiseres i henhold til den relative mengden av flytende og dampformlg kjølemiddel som strømmer gjennom fordamperen. Den såkalte tørrekspansjonsfordamperen blir matet ved hjelp av en strømkontrollinnretning med akkurat nok kjølemiddel slik at hovedsakelig alt kjølemiddel fordamper før det forlater fordamperen. I en overflømmet fordamper blir varmeveksleroverflaten helt eller delvis fuktet av et flytende kjølemiddel.

En direkteekspansjons(DX)coil er et eksempel på en fordamper hvori et flytende kjølemiddel og en viss mengde flash-gass er til stede når kjølemidlet kommer inn i fordamperen. Flash-gassen er gassen som fremkommer når et kjølemiddel som en mettet væske passerer gjennom en ekspansjonsventil og gjennomgår et trykkfall og umiddelbart danner noe gass, det vil si flash-gass. Når kjølemidlet beveger seg nedstrøms gjennom systemet, øker andelen av damp inntil hovedsakelig alt kjølemiddel er i dampform før det går ut i fordamperen.

Skall- og rør- og flømmede coil-fordampere er typiske eksempler på oversvømte fordampere. I oversvømte fordampere blir alle varmeoverføringsoverflater fuktet av det flytende kjølemidlet.

I en ammoniakkflømmet fordamper er konvensjonelle mineraloljer og syntetiske hydrokarbonoljer hovedsakelig ikke-blandbare med ammoniakk. En hvilken som helst mengde av oljen som kommer inn i systemet har tendens til å tilsmusse varmeoverføringsoverflåtene og resulterer i tap av systemeffektivitet. Fordi oljene typisk er tyngre enn flytende ammoniakk, må det tas forholdsregler for å fjerne olje fra lavereliggende områder av inndamperen, så vel som andre lavtliggende områder i systemet. I tillegg er en olje-separator nesten alltid nødvendig.

I direkte ekspansjonsfordampere som anvender oppløselige halokarbonkjølemidler må kjølemiddelhastigheten opprettholdes ved en tilstrekkelig høy hastighet ved varmevekslerutløpet for effektivt å returnere smøremidlet til kompressoren. En studie med R-12 i mineralolje 3 indikerer at en olje som er blandbar og har et oljeinnhold på mindre enn 10 <f> vil ha lite eller ingen effekt på varmeoverføringskoeffisienten. Det er imidlertid ønskelig å holde oljekonsentrasjonen lav på grunn av effekten på trykk forårsaket av oljen. Når olje/kjø-lemiddelblanding passerer gjennom varmevekslerrørene, øker den sin viskositet på grunn av både reduksjon i temperatur og øket oljekonsentrasjon. Den økede oljekonsentrasjonen resulterer i en trykkøkning. Dette antyder at en olje/kjøle-middelblanding med en lavere operasjonell viskositet, særlig med noe oppløst kjølemiddel, vil redusere effekten på trykkresistensen.

I det tilfelle med ammoniakk har normale nafteniske eller parafiniske smøremidler og syntetiske hydrokarbonfluider/oljer lav oppløselighet og blandbarhet i ammoniakk. Disse oljene er tyngre enn ammoniakk og har tendens til å danne en oljefilm på varmeoverføringsoverflater, eller "tilskitne", og minske systemkapasitet og effektivitet.

Den lave oppløseligheten for disse oljene resulterer også i mindre fortynning med ammoniakk og større økning i kjøle-middel i direkte ekspansjonssystemer. Oljefilmen kan dermed bli for tykk for effektiv varmeoverføring og dermed bidra til omfattende trykkøkning i fordamper og til begrenset oljeretur til kompressoren.

I det siste er sveiset plate og hybridkrysstrømplateinn-dampere foreslått, og disse vil gi betydelige reduksjoner i det nødvendige kjølemiddelvolumet for ammoniakksysterner. Reduksjon i nødvendige kjølemiddelvolumer tillater at man oppnår effektiv varmeoverføring mens man også reduserer potensialet for ammoniakk-kjølemiddellekkasje 4. Reduksjon i kjølemiddelladningsvolumer muliggjør også at ammoniakk sikkert kan anvendes i en mye videre anvendelse i tillegg til de vanlige industrielle anvendelser. Ytterligere fordeler ved denne type systemdesign inkluderer lavere systemkostnader, redusert systemstørrelse og vekt. For å trekke full fordel av denne type fordampingssystem, er det imidlertid ønskelig å anvende smøremidler som har både en minimal effekt på varmeoverføringseffektiviteten og et minimum av trykk-begrensning i fordamperen.

De fleste smøremidler som anvendes for avkjølingskompressorer med ammoniakk som kjølemiddel blir smurt med en olje med en ISO viskositetskvalitet (VG) på 32-68, der ISO VG representerer den tilnærmede viskositet for oljen ved 40°C. I noen tilfeller, som ved noen rotasjonsskruekompressorer, kan ISO VG være så høy som 220. Fordi vanlige fordampere arbeider ved en temperatur nær -40°C, er det ønskelig å ha et smøremiddel som er et fluid ved -40°C. I noen tilfeller anvendes syntetiske oljer for fordampertemperaturer under -40°C, da konvensjonelle oljer vanligvis er faste stoffer ved disse temperaturer. Forbedring av oljetemperaturfluiditeten ved valg av en olje som har en lavere viskositet ved fordampings-temperaturer hjelper til med å forbedre oljereturen. Forbedring av lavtemperatur-oljereturen representerer en delvis løsning på problemet med tilsmussing av varmeover-før ingsoverf låtene .

Ved bruk av ikke-blandbare oljer resulterer generelt en reduksjon i oljekonsentrasjonen i en reduksjon av terminale oljefilm-tykkelse og øker også den tid som går med for at oljen skal nå denne tykkelsen 2. Konstant fjerning av olje fra systemet, som blir understøttet ved forbedret fluiditet, er en fremgangsmåte for å redusere oljekonsentrasjon.

En annen metode som er nyttig for å redusere oljekonsen-tras j onen er å redusere mengden av olje som kommer inn i systemet. 01jeseparatorer er utformet for å fjerne nesten all den flytende oljen fra kompressoruttømmingsdampen. Uheldigvis kan disse separatorene ikke fjerne olje som er i dampform. Oljedampen passerer gjennom disse separatorene og kondenserer i kondensatoren sammen med ammoniakkdamp og strømmer eventuelt til fordamperen. Effektiviteten av disse olje-separatorene er slik at oljekonsentrasjonen kan være så liten som 0,2 deler pr. million (ppm) i masse i ammoniakkjøle-middelet ved mettingstemperaturer fra 25°C til over 70 ppm i masse ved 100°C når konvensjonelle oljer anvendes.

Blandbarheten av mineraloljer og syntetiske hydrokarbonoljer i ammoniakk er generelt begrenset til mindre enn 1 ppm pr. million i masse 2. 01jeutvaskere er foreslått for å hindre at olje kommer inn i systemet 2. 01 jeutvaskere kan være egnet for store systemer, men er ofte ansett som uønskede i mindre systemer, særlig de med direkte ekspansjonsinndampere der det er ønskelig å redusere mengden av ammoniakk i systemet og å begrense vekten ved eliminering av unødvendige rør og tillegg.

Forsøk har vært gjort på å overvinne problemer som er forbundet med anvendelse av ammoniakk-kjølemiddel med direkte ekspansjonsfordampere. Et eksempel på dette er DE 4.202.913 Al som beskriver anvendelse av konvensjonell mineralolje som sirkulerer gjennom en såkalt tørrfordamper (direkte ekspansjon). Sirkulasjon gjennom tørrfordamperen er imidlertid begrenset på grunn av både dårlig oppløselighet av ammoniakk-kjølemiddel i mineraloljesmøremidlet og på grunn av dårlig lavtemperaturviskositet i mineraloljesmøremidlet. Den resulterende begrensningen til fordamping av ammoniakk forårsaket av olje forhindrer effektiv varmeoverføring.

Anvendelse av tørrfordampere (direkte ekspansjon) med ammoniakk-kjølemiddel er ønskelig, særlig i installasjoner med realtivt liten og middels kapasitet, da kjølemiddelkapa-siteten og dermed faren for utlekking av ammmoniakk blir redusert. DE 4202913 Al beskriver også anvendelse av lavmolekylvektsaminer som mono-, di- og trimetylamin som blir satt til ammoniakk-kjølemidlet for å bedre oppløselighet av den konvensjonelle oljen (mineralolje) i ammoniakk-kjøle-midlet. Anvendelse av aminer kan imidlertid resultere i ytterligere problemer når det gjelder sikkerhet. Flamme-punktet for disse aminene er i området fra -10°C eller monometylamin til -12,2°C eller trimetylamin. Et ytterligere sikkerhetstrrekk involverer eksplosjonsgrensene i luft for disse to aminene. Monometylamin har en eksplosjonsgrense i luft på 5-21 % ; trimetylamin har en eksplosjonsgrense i luft på 2-11,6 %. Begge disse aminene er klassifisert som å være brannfarlige. Selv om ammoniakk er kjent for brennbar, er flammeområdet begrenset til konsentrasjoner i luft mellom 16-35 %. Tilsetning av aminkomponenten for å øke oppløse-lighet av ammoniakk-kjølemidlet i konvensjonelt mineralolje-smøremiddel forsterker den farlige naturen av kombinasjonene og begrenser dermed dens mulige anvendelser.

JP 5-9483 i navnet Kaimi et al. beskriver et smøremiddel for ammoniakk-kjølemidler som er en endedekket polyeterfor-bindelse som inneholder organiske oksider. Denne referansen anvender R-grupper (R, R^-R10) som er alkylgrupper som har mindre enn ti karboner i lengde, for å kappetildekke endene av det smørende molekylet. Kaimi et al. beskriver det totale antall karbonatomer (unntatt de organiske oksidgruppene) som er egnet for polyetersmøremidler til 8 eller lavere med alkylgrupper på 1-4 karboner som foretrukket. Polyetersmøre-middelf orbindelsene som er mer enn åtte karboner ble forkastet av Kaimi et al. på grunn av inkompatibilitet med ammoniakk.

Matlock og Clinton beskriver i kapitlet med tittel "Polyalkylene Glycols" i "Synthetic Lubricants and High Performance Functional Fluids", klassen av syntetiske smøremidler kalt polyalkylenglykoler. Polyalkylenglykolene, også kjent som polyglykoler, er en av hovedklassene av syntetiske smøremidler og har funnet en lang rekke spesielle anvendelser som smøremidler, særlig i anvendelser der petroleumsmøremidler mislykkes. Fordi ammoniakk er mer oppløselig i polyglykoler enn syntetiske hydrokarbonfluider eller mineraloljer, ble det antatt at polyglykoler ikke ville innebære noen effektive fordeler i ammoniakk-kjølesystemer 6.

Polyalkylenglykol er det vanlige navn på homopolymerer av etylenoksid, propylenoksid eller kopolymerer av etylenoksid og propylenoksid. Polyalkylenglykoler har lenge vært kjent å være oppløselige med ammoniakk og har blitt forhandlet for bruk i ammoniakk-kjøleanvendelser.

U.S. 4.851.144 beskriver en smøremiddelsammensetning som innbefatter en blanding av en polyalkylenglykol og estere. McGraw beskriver i '144 konvensjonelle polyglykolsmøremidler for hydrofluorkarbonkjølemidler som har en C-^g-hydrokarbonkjede. For å øke blandbarheten av smøremidlene, beskriver McGraw tilsetning av estere. Anvendelse av estere med ammoniakksmøremidler er motstridende på grunn av den umiddelbare dannelsen av slam og faste stoffer som skitner til varmeoverføringsoverflater og reduserer samlet systemeffektivitet.

Fordi polyalkylenglykoler er polare av natur, og dermed vannoppløselige, er de ikke mye oppløselige i ikke-polare medier slik som et hydrokarbon. Uoppløseligheten av polyalkylenglykoler i ikke-polare medier gjør dem til ypperlige kompressorsmøremidler for ikke-polare gasser slik som etylen, naturgass, landfyllingsgass, helium eller nitrogen (Matlock og Clinton på side 119). På grunn av denne polare natur har polyalkylenglykoler potensial for ytterligere å bli meget velegnede smøremidler for anvendelse i ammoniakksmøremidler. Den samme polare naturen som tillater polyalkylenglykoler å bli oppløselige i ammoniakk er samme egenskap som tillater at polyalkylenglykoler blir oppløselige i vann. Oppløseligheten med vann har vært en langvarig bekymring i ammoniakkavkjø-lingsanvendelser. Tilstedeværelse av mye vann kan resultere i korrosjon i avkjølingssystemet. Bulletin nr. 108 fra International Institute of Ammonia Refrigeration med tittel "Water Contamination in Ammonia Refrigeration Systems" 7, som her er innbefattet med referanse, diskuterer de fremtredende bekymringene som er forbundet med vannkontaminering av ammoniakk-kjølesystemer. Det høye spesifikke volumet for vann i form av damp resulterer i behov for stort utstyr, eller sagt på en annen måte, dersom vann får anledning til å akkumulere i omfattende mengder, vil utstyr som er beregnet for ammoniakk-avkjøling eventuelt bli for lite på grunn av fortrengning av kjølemiddel ved overskudd av vannvolum.

Det er ikke uvanlig, særlig i større ammoniakkavkjølings-systemer, at fuktighet kommer inn i systemet. Når deg gjelder ammoniakkavkjølingssystemer som anvender mineraloljesmøre-midler kan vann lett separeres fra oljen før den returneres fra systemet til kompressoren. Eliminering av vann kan i dette tilfelle kan gjennomføres ved manuell "utblåsing" eller frigjøring av vann rett før det kommer inn i fordamperen. Fordi oppløseligheten av vann i konvensjonelle polyalkylenglykoler er i området fra noen få prosent til fullstendig oppløselighet, blir fjerning av vann en vanskeli-gere oppgave.

En annen ulempe ved anvendelse av konvensjonelle typer polyalkylenglykoler, særlig de som inneholder etoksylater, som smøremidler med ammoniakk-kjølemidler er at de kan være for blandbare til å kunne anvendes med flømmede fordampere som er utformet for mineraloljer. Denne typen fordampere anvender mangel på blandbarhet for mineralolje med ammoniakk for å gjennomføre fjerning av mineralolje fra fordamperen og derefter returnere oljen til kompressoren. På grunn av den høyere spesifikke tyngde, kan mineraloljen derefter bli drenert av fra bunnen av systemet og returnert til kompressoren .

Meget høye nivåer av blandbarhet og oppløselighet med ammoniakk kan også resultere i tap av smøreevne. Når det gjelder hydrodynamisk smøring er viskositeten for olje/smøre-middelblandingen viktig under operasjonsbetingelser, det vil si temperatur og trykk i kompressoren. Det kan være nødvendig å anvende en høyere viskositetskvalitet av polyalkylenglykol for å skaffe til veie den ønskede operasjonsviskositet under fortynningsbetingelser for tilstrekkelig fluidstrøm. Når det gjelder tørrutvekslingsfordampere kan anvendelse av et smøremiddel med en høy viskositet resultere i omfattende fortynnet viskositet i fordamperen og sørge for akkumulering av smøremidlet og således begrense strømmen. Denne begrensede strømmen kan redusere varmeutvekslingseffektiviteten for systemet. Selv om denne situasjonen blir kompensert noe med høyviskositetsindekskaraktertrekkene fra polyalkylenglykolene og den nær komplette blandbarheten og høye oppløselighet i den ledsagende fortynningen av smøremidlet, kan grensesmøring i kompressoren lide på grunn av disse høyt blandbare polyalkylenglykoler.

Det er velkjent innenfor fagområdet at mineraloljer har en tendens til å eldes i ammoniakk-kjølesystemer. Denne eldingen resulterer i oljenedbryting og dannelse av lettere fraksjoner så vel som at det dannes slamlignende materialer som samles i systemet og som er vanskelig å fjerne. De lettere fraksjonene bidrar til problemer som er forbundet med tilveiebringelse av en effektiv metode for å separere olje fra kjølemidlet fordi lettere fraksjoner av olje blir damp og derved forhindrer olje å komme inn i kjølesystemet.

De slamlignende materialene, som hovedsakelig er uløselige i mineralolje, faller ut av oppløsningen og danner avsetninger som bidrar til "tilsmussing" av varmeutvekslingsoverflåtene i hele systemet og kan videre interferere med operasjon av ventiler og andre mekaniske innretninger. Det er derfor viktig å skaffe til veie en mekanisme som forhindrer oppbygging av slamlignende materialer. En slik metode vil være å skaffe til veie et smøremiddel som motstår elding. En annen metode vil være å skaffe til veie en mekanisme for fjerning av slamoppbygging. Den enkleste metoden vil være å tilsette frisk olje til systemet for å skylle ut eller oppløse det slamlignende materialet. Mineraloljer og syntetiske oljer har liten eller ingen kapasitet til å oppløse de slamlignende materialene som dannes i ammoniakk-kjølesystemet.

På grunn av de gode oppløsningskarakteristika hos poly-alkylenglykolet kan disse smøremidlene være en meget pålitelig alternativ smøremiddelkilde for omdanning eller retro-tilpasning av de tidligere systemene ved å anvende smøremidler slik som mineralolje. Det vil si at ved å skifte over til polyalkylenglykolsmøremidler kan oppbygging av slamlignende materialer fjernes ved overgangen.

Til nå har den kjente teknikken innenfor fagområdet med polyalkylenglykol-baserte smøremidler manglet et smøremiddel som omfatter de nødvendige egenskapene til kjølekompressor-smøremidler for ammoniakkkjølemidler. Nøkkelegenskapene omfatter blandbarhet, oppløselighet, kompatibilitet med mineraloljer og syntetiske hydrokarbonoljer/fluider, lav flyktighet, vann-uoppløselighet, smøreevne og reologi (viskositetstemperaturkaraktertrekk).

Således angår foreliggende oppfinnelse en fluidblanding for anvenelse ved kompresjonsavkjøling og oppfinnelsen karakteri-seres ved at fluidblandingen omfatter:

ammoniakkjølemiddel; og

en smørekomponent som omfatter:

en polyalkylenglykol med formel

Z-( (CHa-CHUi j-COn-ÉCHg-CHRi )-0-)m)p-H

der

Z er en rest av en alkohol som har 1-8 aktive hydrogener og et minimum antall karbonatomer på seks (6) karboner der Z er en arylgruppe og et minimum antall karbonatomer på ti (10) der Z er en alkylgruppe,

Ri er hydrogen, metyl, etyl eller en blanding derav, N er 0 eller et positivt tall,

M er et positivt tall, og

P er et helt tall som har en verdi som er lik antall aktiv hydrogen av Z.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også anvendelse av en polyalkylenglykol med formelen

Z-( (CH2-CHU! )-0)n-(CH2-CHR1 )-0- )m)p-H

oppnådd ved omsetning av en alkohol med et organisk oksyd, der

Z er en rest av en alkohol som har 1-8 aktive hydrogener og et minimum antall karbonatomer på seks (6) karboner der Z er en arylgruppe og et minimum antall karbonatomer på ti (10) der Z er en alkylgruppe,

R-L er hydrogen, metyl, etyl eller en blanding derav, N er 0 eller et positivt tall,

M er et positivt tall, og

P er et helt tall som har en verdi som er lik antall

aktiv hydrogen av Z,

som smørekomponent i et kompresjonsavkjølingssystem hvor ammoniakk er kjølemiddel.

Andre fordeler ved foreliggende oppfinnelse skal forklares nærmere med referanse til den følgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med de vedlagte tegningene, der: Figur 1 viser blandbarhet av en representativ smørekomponent ifølge foreliggende oppfinnelse med hydrofluorkarbonsmøre-midlet HFC-134a; Figur 2 viser blandbarhet av en representativ smørekomponent ifølge foreliggende oppfinnelse med hydroklorfluorkarbon-smøremidlet HCFC-22; og Figur 3 viser blandbarhet av en annen representativ smøre-komponent ifølge foreliggende oppfinnelse med hydroklor-fluorkarbonsmøremidlet HCFC-22.

Fluidblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter som nevnt en polyalkylenglykol med generell formel:

der

Z er en rest av en alkohol som har 1-8 aktive hydrogener og et minimum antall karbonatomer på seks (6) karboner der Z er en arylgruppe og et minimum antall karbonatomer på ti (10) der Z er en alkylgruppe,

R-L er hydrogen, metyl, etyl eller en blanding derav, N er 0 eller et positivt tall,

M er et positivt tall, og

P er et helt tall som har en verdi lik antall aktiv hydrogen av Z,

og videre et organisk oksid og en alkohol for initiering av dannelse av polyalkylenglykol. Alkohol/initiator er kjennetegnet ved en kjemisk struktur som inneholder et stort antall karbonatomer i forhold til antall aktive hydrogenatomer. Smøremiddelblandingen er videre kjennetegnet ved at den har et forhold mellom molekylvekt av alkohol til molekylvekt av sammensetningen på mellom ca. 8-55 %. Alkoholen skaffer til veie en hydrokarbonkjede som virker som en mulighet for å kontrollere både oppløselighet og blandbarhet av smøremidlet i ammoniakk mens det samtidig reduserer oppløseligheten av smøremidlene i vann. I tillegg forenkler hydrokarbonkjeden kompatibiliteten hos smøremidlene med mineraloljer. Siden

hydrokarbonkjeden er hydrofob og ikke-polar, er den uoppløse-lig i ammoniakk. Denne uoppløseligheten gir mulighet til å justere og å kontrollere både oppløselighet og blandbarhet i ammoniakk. I tillegg, dess større lengde på hydrokarbonkjeden dess bedre smørende egenskaper for smøremidlet.

Hydrokarbonkjeden kalles også initiatoren. Begrepet initiator betegner at en alkohol initierer eller starter dannelse av den polymere strukturen som blir polyalkylenglykolen. I motsetning til en katalysator, blir en del av initiatoren (Z) til en del av den polyalkylenglykolen som fremstilles. Det vil si, initiatoren blir ikke regenerert som en virkelig katalysator, men forenkler dannelse av polyalkylenglykolen.

Initiatoren som anvendes kan være en hvilken som helst alkohol, men fortrinnsvis er initiatoren en alkohol blant de følgende:

Initiatoren som anvendes ved dannelse av smøremiddel-blandingen er fortrinnsvis en alkohol som har et totalt karbontall som er større enn ti (>C^q) for alkylhydrokarboner og et totalt karbontall som er større enn seks (>C^,) for arylhydrokarboner.

Andre alkohol/initiator-forbindelser som kan benyttes er fenol, metylfenol, etylfenol, propylfenol og andre lignende derivater av fenol.

De organiske oksidene som er brukbar i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er et hvilket som helst organisk oksid, men mest foretrukket er etylenoksid, propylenoksid, butylenoksid eller blandinger av disse.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har man funnet at alko-holer /initiatorer med en kjemisk struktur som inneholder større mengder karbonatomer i forhold til antall aktive hydrogenatomer gir ypperlige egenskaper både når det gjelder blandbarhet og oppløselighet. For eksempel benyttes typiske initiatorer fra den kjente teknikk for vanlige polyglykoler eller polyalkylenglykoler, for eksempel vann (ingen karboner) aminer (ingen karboner), kortkjedealkoholer som metanol, etanol, butanol eller kortkjedepolyoler som glycerol eller etylenglykoler, nyttige ved dannelse av polyalkylenglykolene. Forholdet mellom molekylvekten av disse alkoholer/initiatorer fra kjent teknikk og totalvekten av alkoholene/initiatorene fra polyalkylenglykolmolekylet som dannes er tilnærmet 1-7 1o. I motsetning til dette er det funnet at ved å anvende alkoholer/initiatorer som inneholder større mengder karbonatomer i forhold til antall aktive hydrogenatomer, ligger forholdet mellom molekylvekt av alkohol/initiator og totalvekten av polyalkylenglykolmolekyl som dannes, i området 8-55 %.

Det er ifølge foreliggende oppfinnelse funnet at polymerer av organiske oksider som etylenoksid, propylenoksid, butylenoksid eller blandinger derav, videre bidrar til de ypperlige egenskapene hos smøremidlene i ammoniakk. I tillegg til å bidra til blandbarhetskaraktertrekk av smøremiddelblandingen i ammoniakk kan det organiske oksid, som etylenoksid, anvendes for å modifisere oppløselighetskaraktertrekkene til smøremidlet i ammoniakk. Polyalkylenglykolene er homo- eller ko-polymerer av forskjellige organiske oksider. Ved blanding av forskjellige blandinger av organiske oksider er det funnet at andre karaktertrekk som blandbarhet/oppløselighet, hellepunktstemperatur og vannoppløselighet kan modifiseres. Ved å modifisere de relative mengder av organiske oksider kan oppløselighet og blandbarhet av smøremidlene i ammoniakk varieres. Fordi affiniteten til organiske oksider for ammoniakk minsker med økende karbontall, etylenoksid > propylenoksid > butylenoksid, kan ammoniakkblandbarhet og oppløselighetskaraktertrekk bli skreddersydd ved å kombinere de organiske oksidene for å danne et smøremiddel som har det ønskede nivå av blandbarhet og oppløselighet.

Vannoppløseligheten hos smøremidlet kan for eksempel modifiseres (minskes) ved å danne polymerer av propylenoksid. Denne polymer er generelt mindre polar på grunn av at det ekstra karbon på propylenoksidet blokkerer eller hindrer oksygenatomet, og derfor er smøremidlet som dannes for å anvende dette organiske oksidet mindre oppløselig i vann. Ved å ha en større mengde karbonatomer i smøremidlet blir vannoppløseligheten redusert, imidlertid kan vannoppløselig-heten hvis ønskelig økes ved å tilsette et mer hydrofilt organisk oksid som etylenoksid. Andre kombinasjoner av oksider kan anvendes for å justere eller skreddersy egenskapene hos smøremidlet for å tilfredsstille spesielle behov eller anvendelser.

Det er fortrinnsvis en tilstrekkelig mengde smøremiddel i kompressoren for å skaffe til veie smøring og tetting. I behandling av kompressoren tenkes det smørende fluidet som en oppløsning av kjølemiddel oppløst i smøremidlet. En slik blanding omfatter generelt en hoveddel av smøremiddel. Avhengig av kompressorforhold og systemutforming, kan forholdet mellom kjølemiddel og smøremiddel naturligvis være en meget høy konsentrasjon. I andre deler av kjølesystemet som fordamperen, tenker man seg at smøremidlet er oppløst i kjølemidlet. Kjølemidler klassifiseres som fullstendig blandbare, delvis blandbare eller ikke blandbare med smøremidlene avhengig av deres grad av gjensidig oppløselig-het. Delvis blandbare blandinger av kjølemiddel og smøre-middel er gjensidig oppløselige ved visse temperaturer og smøremiddel-i-kjølemiddel konsentrasjoner, og skiller seg i to eller flere flytende faser under andre betingelser. Foreliggende søkere har funnet at for å fremstille en ideell polyalkylenglykol-smørekomponent for anvendelse med ammoniakk, må smørekomponenten være oppløselig i gassformig ammoniakk uten at den blir for oppløselig i gassformig ammoniakk og blandbar i flytende ammoniakk uten at den blir for blandbar i flytende ammoniakk. Med "ideelt" menes at grad av oppløselighet og blandbarhet blir justert til å tilfredsstille behovene i et spesielt system. Typisk kommer blandbarhet med øket oppløselighet. For visse systemer vil det ideelle smøremidlet være oppløselig, og dermed redusere viskositeten, uten at det er blandbart. Et smøremiddel som er for oppløselig i gassformig ammoniakk vil forårsake skum-dannelse eller fortynning på grunn av overskuddsmengden ammoniakk som er inneholdt i smøremidlet. Et for blandbart smøremiddel kan defineres ved at det har en kritisk separa-sjonstemperatur under den til fordampingsbetingelsene. Et ideelt smøremiddel vil skille seg fra flytende kjølemiddel og tillate effektiv samling og retur til kompressoren. En meget oppløselig konvensjonelt polyalkylenglykol-smørekomponent har også tendens til å være meget blandbar med ammoniakk. Det vil si at smørekomponenten vil forbli blandbar i en enkel klar fase med ammoniakk selv ved meget lave temperaturer. Denne blandbarheten forhindrer effektiv separasjon av smørekomponenten fra flytende ammoniakk og resulterer i efterfølgende retur av overskuddsmengder ammoniakk til kompressoren. Et annet problem med høyt oppløselige smøre-midler fremkommer fra skumming forårsaket av cykluser med økende trykk i et kjølesystem (for å oppløse gassformig ammoniakk) og derefter reduksjon av trykket i systemet. Gassformig ammoniakk blir frigjort under redusert trykk og sørger for skumming av smøremidlet i systemet.

Ved å variere oksidene som anvendes ved dannelsen av polyalkylenglykol-smørekomponenten ifølge foreliggende oppfinnelse, kan oppløselighet og blandbarhetskaraktertrekk bli optimalisert for en gitt anvendelse eller system. Smørekomponenten ifølge foreliggende oppfinnelse er en polyalkylenglykol med en molekylvekt i området fra 200 til 4000. Det foretrukkede molekylvektsområde som er egnet for anvendelse med ammoniakk-kjølemidler er i området fra 400 til 2000.

Viskositeten av smørekomponenten @ 40° C kan justeres til mellom 10 til 500 cSt avhengig av den spesielle viskositeten som er nødvendig for en gitt anvendelse eller system. Den foretrukkede viskositeten av smørekomponenten @ 40°C er mellom 25 og 150 cSt.

Fluidblandingen kan videre omfatte polyalkylenglykoler ifølge foreliggende oppfinnelse blandet med eller formulert til å inkludere andre mer vanlige smøremidler som vanlige polyglykoler, mineraloljer og alkylbenzen-baserte fluider. Disse mer vanlige smøremidlene kan blandes med polyalkylenglykoler ifølge foreliggende oppfinnelse i prosentdeler som er i området fra 10 til 25 % uten fullstendig å kompromitere de forbedrede egenskapene i fluidene i foreliggende oppfinnelse. Disse fluidblandingene eller -formuleringene kan anvendes for systemer eller anvendelser som krever at smøremidlet er kompatibelt med for-eksisterende smøremiddel-krav som tilbake-tilpassede systemer, det vil si systemer omdannet fra mineralolje-smøring til polyalkylenglykol-smøring, systemer omdannet fra CFC-baserte kjølemidler til ammoniakk-baserte kjølemidler, eller som naturlig fore-kommende biprodukter av tilbake-tilpassede systemer, det vil si blanding av smørekomponenter ifølge foreliggende oppfinnelse med resterende eller eksisterende smøremidler i et system. Med andre ord kan evnen hos smørekomponentene ifølge foreliggende oppfinnelse til å fungere i disse blandingene, være nødvendig for å oppnå kompatibilitet med allerede eksisterende avkjølingssystemer eller smøremidler. Fluidblandingen innbefatter for det meste fortrinnsvis 20 til 25 % vanlig polyglykol, mineralolje, eller alkylbenzen. Blandingen som inkluderer additiver eller blandinger med opp til 25 % vanlig polyglykol, mineralolje eller alkylbenzen med fluidblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse er funnet å forbedre visse karaktertrekk hos blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, for eksempel kompatibilitet med systemer som tidligere utnytter noen av de vanlige poly-glykolsmøremidlene, mineralolje-smøremidler eller alkylbenzen-smøremidler■ Blandingen av vanlige polyglykoler, mineralolje eller alkylbenzen kan gjennomføres uten å forringe de forbedrede egenskapene og karaktertrekkene ved smøremidlene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fluidblandingen skal også forstås å omfatte vanlige til-setninger som anti-oksidanter, korrosjonshemmere, hydrolyse-hemmere, og så videre som de som er nevnt i U.S. 4.851.144. Prosentdelen som anvendes i dettes beskrivelse og krav er å anses som blandinger som er definert før tilsetning av slike additiver.

For å være velegnede smøremidler for både ammoniakk avkjø-lingssystemer og klorfluorkarbon(CFC)-, hydrofluorkarbon (HFC)- eller hydroklorfluorkarbon(HCFC)-avkjølingssystemer (tilbake-tilpassede eller omdanningsavkjølingssystemer), må polyalkylenglykol-smørekomponentene ifølge foreliggende oppfinnelse ha evnen til å kunne formuleres for å være kompa-tible med disse kjølemidlene. Med begrepet å være kompatibel menes det at smørekomponenten har egenskaper som blandbarhet, oppløselighet, viskositet, flyktighet, smøreevne, termisk-/kjemisk stabilitet, metallkompatibilitet og fnokkepunkt (for CFC- og HCFC-anvendelse) slik at smørekomponenten fungerer riktig i det valgte kjølemiljøet. I tillegg omfatter også kompatibilitet oppløselighet i mineralolje. Det vil si at polyalkylenglykolene ifølge foreliggende oppfinnelse er oppløselige i konvensjonelle mineralolje-smøremidler. Denne oppløseligheten i mineralolje gir en indikasjon på kompatibiliteten, og den mulige utskiftbarheten av smørekomponentene i foreliggende oppfinnelse med konvensjonelle mineralolje-smøremidler. Denne utskiftbarheten er en særlig viktig egenskap i systemer med tilbake-tilpassing med nye smøre-midler eller i systemomdanninger fra ikke-ammoniakk-smøre-midler til ammoniakk- smøremidler. I lys av det ovenfornevnte tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fluidblanding som inkluderer smørekomponenten som beskrevet over og et smøremiddel som ammoniakk, klorfluorkarboner, hydroklorfluorkarboner og hydrof luorkarboner. Det vil si den aktuelle smørekomponent kan blandes med eller tilsettes ammoniakk så vel som ikke-ammoniakk-kjølemidler for å skaffe til veie en fluidblandingen som er egnet for kompresjonsavkjølingsutstyr. Mengden av tilsatt smørekomponent til fluidblandingen avhenger av type system som anvendes og kravene i systemet slik det er velkjent for fagmannen på området kompresjons-avkjøling.

I lys av det ovenfornevnte muliggjør foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for smøring av kompresjonsavkjølingsutstyr ved anvendelse av en fluidblanding som omfatter en alkohol/- initiator og et organisk oksid der den kjemiske strukturen til hydrokarbonkjeden i smørekomponenten, tilveiebragt av alkoholen, inneholder en større mengde karbonatomer i forhold til mengden av aktive hydrogenatomer og der forholdet mellom molekylvekten av hydrokarbonkjeden og molekylvekten av sammensetningen er mellom tilnærmet 8 til 55 %. Det vil si at den aktuelle fluidblanding kan blandes med kjølemidler som ammoniakk, CFC, HCFC (som HCFC-22 (R-22)) og HFC (som HFC-134a (R-134a)) for å gi smøring i kompresjonssmørende utstyr.

I lys av det ovenstående muliggjør foreliggende oppfinnelse et smøremiddel for kompresjonsavkjøling, oppnådd ved å kombinere en polyalkylenglykol som omfatter en alkohol/- initiator for å initiere dannelse av polyalkylenglykolen fra et organisk oksid. Hydrokarbonkjeden som anvendes til å lage smørekomponenten er kjennetegnet ved en kjemisk struktur som inneholder en større mengde karbonatomer enn aktive hydrogenatomer og der sammensetningen har et forhold mellom molekylvekten for hydrokarbonkjeden eller initiator og molekylvekten for sammensetningen på ca. 8 til 55 %. Det vil si, det aktuelle smøremidlet kan lages ved å kombinere smørekompo-nenten med kjølemidler som ammoniakk, CFC, HCFC og HFC for å tilveiebringe et smøremiddel som er egnet for kompresjons-smøreutstyr.

Tabell 1 viser den fysikalske sammensetningen for forskjellige smørende blandinger. Fluidene betegnet med "A", A-I

- A-10 er smørende fluider fremstilt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Fluidene betegnet med "B", B-l - B-6 er eksempler på fluidblandinger av konvensjonelle polyglykoler. Fluidblandinger betegnet med "C", C-l - C-3 representerer eksempler av mineraloljer og alkylbenzen smøreblandinger. Mer spesifikt angir Tabell 1 alkohol/initiator og organiske oksid-blandinger av flere smørende blandinger formulert i overensstemmelse med foreliggende oppf innelse. Tabell 2 viser fysikalske egenskaper for blandingene slik de er beskrevet i Tabell 1. Tabell 2 viser også effekten av tilsetning av etylenoksid på mineraloljeoppløselighet av smøreblandingen ved 21,1°C. Tabell 2 viser også andre fysikalske egenskaper slik som flammepunkt, brannpunkt, hellepunkt i "Celsius (°C), vannoppløselighet ved 20°C og viskositet ved 40°C. Tabell 2 viser også at forbindelsene A-I - A-10 har viskositeter ved 40°C som er egnet for de fleste avkjølingsanvendelser.

Tabell 3 viser blandbarhet av smørekomponentene fra foreliggende oppfinnelse sammenlignet med konvensjonelle polyglykoler, mineralolje og alkylbenzen. Slik man kan se fra Tabell 3, kan etylenoksid anvendes til å kontrollere blandbarhetskaraktertrekk hos smøremidlene mens man opprett-holder noe av mineraloljeoppløseligheten slik det er vist i Tabell 2.

Det er videre gjennomført Falex-tester på valgte forbindelser. Falex-tester, som blir beskrevet i det følgende, ble kjørt med en stålnål og V-blokk i et ammoniakkmiljø. Ladningsinnretningen produserte en belastning på 113,4 kg i ett minutt og 158,8 kg i en time. Slitasje på stålnålen ble målt på bakgrunn av vekttap. Resultatene er vist i Tabell 4. Resultatene viste som et hele at smøremidlene fra foreliggende oppfinnelse gir bedre smøring og derfor mindre slitasje på metalloverflaten enn det konvensjonelle polyglykolsmøre-midler eller mineraloljesmøremidler gjør.

Tabell 5 viser oppløseligheten av smøremiddelblandinger i ammoniakk. Slik man kan se fra tabellen, er fluidene ifølge foreliggende oppfinnelse oppløselige i ammoniakk ved 21,1°C.

Tabell 6 illustrerer stabilitet av smørekomponentene ifølge foreliggende oppfinnelse i høytemperatur-ammoniakkmiljø.

Tabellen viser samlet at smøremiddelblandingene Al til A10 utviste like god eller bedre høytemperaturstabilitet enn konvensjonelle polyglykolsmøremidler, mineraloljesmøremidler og alkylbenzensmøremiddel. Resultatene indikerer at smøre-komponentene fra foreliggende oppfinnelse er stabile i dette miljø. 56,7 g prøver av smørekomponentene ble kombinert med en polert stålkatalysator og ble undersøkt @ 620,6 kPa og 140,6 °C i en periode på en måned.

Det ble videre gjennomført Falex-tester på valgte forbindelser. Falex innkjøringstester (ASTM D-3233), beskrevet som følger, ble kjørt med en stålnål og V-blokk i et ikke-ammoniakkmiljø (luft). Ladningsinnretningen ble igangsatt for å produsere en belastning på 136,1 kg i fem minutter ved en oljetemperatur på 52°C. Efter fem minutter ble ladningsinnretningen igangsatt igjen og ladningen ble øket inntil det forekom svikt. Resultatene vist i Tabell 7 representerer belastningsmengde (kg) ved svikttidspunktet i et ikke-ammoniakkmiljø. Resultatene viste at når karbontallet av smørekomponenten økte, så økte også belastningen som var nødvendig til å forårsake svikt. Kappebehandlede polyetere ble vist å tilveiebringe mindre smøreevne enn smøre-komponenter fra foreliggende oppfinnelse.

Tabell 8 illustrerer resultatene av Falex innkjøringstesting (ASTM-3233). Testbetingelsene var de samme som ble skrevet for Tabell 7 med unntagelse av at testene ble gjennomført i et ammoniakkmiljø. Resultatene som er vist i Tabell 8 illustrerer at i et ammoniakkmiljø vil de foreliggende smøre-midler gi ypperlig smøreevne i forhold til de kappebehandlede polyetersmørekomponenter som ble undersøkt.

Tabell 9 viser den skumreduserende evne hos smørekomponentene fra foreliggende oppfinnelse. Testene ble gjennomført ved 90°C, 100 ml smørekomponent ble anbragt i en gradert sylinder og ammoniakk (strømhastighet 5,2 l/t) ble suget gjennom smøremidlet. Mengden skum ble målt på bakgrunn av volum-endring. Smørekomponentene fra foreliggende oppfinnelse skummet mindre enn et konvensjonelt polyglykolsmøremiddel. Figur 1 viser blandbarhetsgrenser av smørekomponent A3 med kjølemiddel HFC-134a. A3 er et reaksjonsprodukt av nonylfenol og propylenoksid. Blandbarhetsområdet over et bredt temperaturområde er vist med et bredt vektprosentdel-oljeområde opp til grensen for testing. Figur 2 viser blandbarhetsgrenser av smørekomponent A3 med smøremiddel HCFC-22. Slik man kan observere fra Figur 2, er A3 fullstendig blandbar med HCFC-22. A3 er et reaksjonsprodukt av nonylfenol og propylenoksid. Blandbarhetsområdet over et bredt temperaturområde er vist som et bredt vektprosentdel-ol j eområde opp til grensen for testing. Figur 3 viser blandbarhetsgrenser av smørekomponent A6 med smøremiddel HCFC-22. Slik man kan observere fra Figur 3, er A6 fullstendig blandbar i HCFC-22. A6 er et reaksjonsprodukt av en C11-alkohol og propylenoksid. Blandbarhetsområdet over et bredt temperaturområde er vist som et bredt vektprosentdel oljeområde opp til grensen for testing.

I lys av de ovenforstående data kan man konkludere at foreliggende oppfinnelse har vist seg å kunne bidra til forbedrede oppløselighets- og blandbarhetskarakteristika med ammoniakk- og -hydrokarbon-kjølemidler, hydrolytisk stabilitet, smøreevne, viskositetsindeks, kompatibilitet med mineralolje, vannuoppløselighet (lav vannoppløselighet) og flyktighet.

REFERANSER

1. Briley, "Lubricant (Oil) Separation", HAR Annual Meeting (februar 1984), pp. 107-F - 131-F. 2. Romijn, "An Oilfree Refrigeration Plant", Grenco Support Center V.V. 's-Hertogenbosch (Nederland). 3. Green, "The Effeet of Oil on Evaporator Performance, ASHRAE meeting, januar, 1971, pp. 23-27.

4. Palmer.

5. Matlock and Clinton (1993) "Polyalkylene Glycols" in Synthetic Lubricants and High Performance Functional Fluids (Marcel Dekker, Inc.) pp. 101-123. 6. Mobil Oil Corp., "Refrigeration Compressor Lubrication with Synthetic Fluids". 7. Bulletin No. 108, International Institute of Ammonia Ref rigeration (HAR) "Water Contamination in Ammonia Refrigeration Systems". 8. Short, "Hydrotreated Oils for Ammonia Refrigeration", HAR Annual Meeting (mars 1985).

Claims (7)

1. Fluidblanding for anvendelse ved kompresjonsavkjøling, karakterisert ved at den omfatter: ammoniakkjølemiddel; og en smørekomponent som omfatter: en polyalkylenglykol med formel Z-( ( CHa-CHUi )-0 )n-( CH2-CHR-L )-0- )m )p-H der Z er en rest av en alkohol som har 1-8 aktive hydrogener og et minimum antall karbonatomer på seks (6) karboner der Z er en arylgruppe og et minimum antall karbonatomer på ti (10) der Z er en alkylgruppe, Ri er hydrogen, metyl, etyl eller en blanding derav, N er 0 eller et positivt tall, M er et positivt tall, og P er et helt tall som har en verdi som er lik antall aktiv hydrogen av Z.

2. Fluidblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at alkoholen har en kjemisk struktur som inneholder en større mengde karbonatomer i forhold til aktive hydrogenatomer og der blandingen har et forhold mellom molekylvekt av nevnte alkohol til molekylvekt av nevnte blanding på 8 til 55%.

3. Fluidblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at smørekomponenten inkluderer additiver valgt fra gruppen bestående av polyglykoler, mineraloljer og alkylbenzen .

4. Fluidblanding ifølge krav 3, karakterisert ved at konsentrasjonen av additivene er i området fra 10 til 25 lo.

5 . Anvendelse av en polyalkylenglykol med formelen Z-((CH2-CH(R1)-0)n-(CH2-CHR1)-0-)m)p-H oppnådd ved omsetning av en alkohol med et organisk oksyd, der Z er en rest av en alkohol som har 1-8 aktive hydrogener og et minimum antall karbonatomer på seks (6) karboner der Z er en arylgruppe og et minimum antall karbonatomer på ti (10) der Z er en alkylgruppe, R-L er hydrogen, metyl, etyl eller en blanding derav, N er 0 eller et positivt tall, M er et positivt tall, og P er et helt tall som har en verdi som er lik antall aktiv hydrogen av Z, som smørekomponent i et kompresjonsavkjølingssystem hvor ammoniakk er kjølemiddel.

6. Anvendelse ifølge krav 5 hvor polyalkylenglykolen har en viskositet § 40°C mellom 25 og 150 ets.

7. Anvendelse ifølge krav 5 hvor polyalkylenglykol både er blandbar og oppløselig i ammoniakk-kjølemiddel.